Regnskap og årsrapport for TINE Råvare

Transkript

1 Regnskap og årsrapport for TINE Råvare 2010 Rapport fra TINE Råvare til Statens landbruksforvaltning Behandlet på møte i Konsernstyret i TINE SA 30. mai

2 Innholdsfortegnelse: 1. Oppsummering regnskap og årsrapport for TINE Råvare, en avdeling i TINE SA Bakgrunn og etablering av TINE Råvare Rapportering Etablerte avtaleverk i relasjon til TINE Råvare Godkjennelse av aktivitetene i TINE Råvare og kostnadene i Administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Råvare og TINE Industri Behandling av TINE Råvare i regnskapet for TINE Gruppa... 6 Organisasjonen TINE Råvare... 7 Revisjon av TINE Råvare... 8 Kontroll med Hovedavtalen TINE Staten v/slf Regnskap for TINE Råvare for Regnskap 2010 mot kostnadsrammen 2010 og regnskap for Hovedlinjer... 9 Noteringsprisen pr. uke gjennom Utbetalingspris til melkeprodusentene i Forklaring til postene i regnskapet i forhold til rammen for 2010 og regnskapet for Salg av ku- og geitemelk til aktørene i markedsordningen for melk Kostnader solgte varer (inkl. svinn, kvalitet og forskningsavgift) Bruttofortjeneste omsetning av rå melk i Kjøp av tjenester fra Regionene og TINE SA Kapitalkostnader/renteinntekter i Årsavgift i Husdyrkontrollen og GENO Samlede netto kostnader og resultat i TINE Råvare for TINE Råvare i Vedlegg. Revisors beretning Organisasjonsplan TINE Råvare i

3 1. Oppsummering regnskap og årsrapport for 2010 TINE Råvare ble etablert i 2004 som en avdeling i TINE for å holde råvarehåndteringen av melk administrativt og regnskapsmessig atskilt fra TINEs øvrige virksomhet i henhold til en egen avtale mellom Statens landbruksforvaltning (SLF) og TINE. TINE Råvare ivaretar råvareutbudet av melk på like vilkår til alle aktører. Kostnader og inntekter i TINE Råvare er relatert til mottak og omsetning av melk, og årets resultat gjøres opp mot melkeprodusentene. (beløp i 1000 kr) Salg av rå ku- og geitmelk Kostnad for rå ku- og geitmelk Bruttofortjeneste Produsentfunksjoner Koordinering mot bonde Gårdstanker Råmelkkontroll Oppsamling og inntransport (netto) Egne kostnader i TINE Råvare Administrasjon og infrastruktur Renter av arbeidskapital Årsavgift Husdyrkontrollen og GENO Totale kostnader Resultat før overføring av resultat fjorår Overført resultat fra forrige år Resultat til framføring Kjøp og salg av melk skjer ved at TINE Råvare ivaretar oppgjøret med melkeprodusentene ut fra levert volum og kvalitet på melken. Melken videreselges til TINE Industri og aktørene ut fra noteringsprisen for rå melk og som er gjort kjent på forhånd, og dette overvåkes av SLF. TINE Råvare har få egne ansatte slik at oppgavene ivaretas av TINE SA og regionene etter avtaler hvor tjenestene skal kostnadsdekkes fullt ut. Som følge av SA-dannelsen av TINE i 2010 er avtalene gjort om til tjenesteinstrukser. I tillegg ble TINE Råvare regnskapsmessig skilt fra de øvrige deler av TINE SA, for å bibeholde grensegangen mellom de to områdene. I 2010 viser regnskapet overskudd på kr 16,3 mill. Dette legges inn når basispris for 2011 fastsettes og blir derved avregnet mot melkeprodusentene. Overskuddet er et resultat av god kostnadsstyring på flere områder og av dem som ivaretar oppgavene for TINE Råvare. TINE Råvare mottok i alt ca mill. liter ku- og geitemelk fra TINEs produsenter samt et mindre volum som markedsregulator. I tillegg er det avregnet 1 mill. liter melk som av ulike årsaker ikke er hentet og 4 mill. liter som ikke er omsatt pga. kvalitet. Melken ble omsatt slik: Omsetning Mill. liter Andel Salg til TINE industri ,3 % Salg til andre aktører ,7 % TINE Råvare informerer SLF jevnlig om noteringspris samt aktørenes kjøp og oppgjør for rå melk. Regnskapet revideres av Deloitte AS sammen med det øvrige regnskapet til TINE SA. 3

4 2. TINE Råvare, en avdeling i TINE SA. Bakgrunn og etablering av TINE Råvare var 7. driftsåret i TINE Råvare. I tidligere rapporter er det orientert om bakgrunn for etableringen og ulike deler av Markedsordningen for melk. Avtalen som ble inngått i 2003 mellom Staten v/statens landbruksforvaltning (SLF) og daværende TINE BA påla TINE som markedsregulator å tilrettelegge for like konkurranseforhold for alle aktørene i markedsordningen for melk. TINE Råvare ble derfor etablert som egen avdeling og er administrativt og regnskapsmessig adskilt fra øvrige deler av TINE. Som følge av at TINE i 2010 ble organisert som et felles samvirkeforetak, har tidligere inngått avtalesett blitt endret. I løpet av disse 7 årene er rutinene innen TINE Råvare forbedret, effektivitet og samhandling økt og kostnader på de fleste områder redusert. Dette er videre oppnådd også som følge av SA-dannelsen ved fokusering på oppgavene som skal ivaretas på tvers av selskaper/ regioner og for å få til felles rutiner for TINE Råvares ansvarsområde. Det som er viktig for TINE Råvare er: Følge opp at det er tilskrekkelig med rå melk for å dekke opp alle aktørenes innmeldte behov i det kommende år. Kjøpe inn rå melk fra produsentene og gjøre opp for denne ut fra vedtatte satser. Samle opp, transportere og kontrollere melken mht. at den holder riktig kvalitet ved levering til aktørene. Fakturere melken til aktørene ut fra noteringsprisen og holde noteringsprisen opp mot vedtatt målpris. Ulike områder av TINE SA, omtalt som TINE Industri, bidrar til å ivareta dette. Rapportering. I tillegg til denne rapporten som sendes SLF, omtales markedsordningen og TINE Råvare på ulike steder i årsrapport 2010 for TINE GRUPPA, spesifikt på s , s. 62 samt note 5 og 33 om mellomværende med SLF når det gjelder TINE som markedsregulator samt note 34. Etablerte avtaleverk i relasjon til TINE Råvare. A. Avtalen mellom TINE SA og staten v/slf Avtalen bygger på forutsetningene og krav forut for etablering av TINE Råvare og er hjemlet i jordbruksavtalen. TINE Råvare skal ivareta håndteringen av melk fra gårdstank og frem til noteringspunktet, hvor melken faktureres aktøren som har bestilt og får levert melk fra TINE Råvare. TINE Råvare skal i prinsippet få dekket kostnader knyttet til aktiviteter og funksjoner som er definert før noteringspunktet, inkl. kapitalkostnader. Avtalen regulerer også forhold vedr. TINE Råvares regnskapsføring og rapporteringsplikt. Imidlertid var det i 2010 nødvendig å justere avtalen som følge av SA-dannelsen i TINE og siden meieriselskapene som er omtalt i avtalen, gikk inn som regioner i TINE SA. 4

5 B. Oppgaver som de ulike deler av TINE SA ivaretar for og på vegne av TINE Råvare. TINE Råvare har hatt avtaler med de øvrige deler av TINE på alle de områdene/oppgaver som blir utført for TINE Råvare. Som følge av SA-dannelsen og hvor meieriselskapene i likhet med TINE Råvare ble en del av TINE SA, var det nødvendig å finne andre løsninger på avtaleopplegget, siden det juridisk ikke blir riktig å ha avtaler internt i selskapet. Det var planlagt å gjennomgå avtalesettet fra 2003/04, noe SA-dannelsen også gjorde nødvendig. Etter etablering av TINE Råvare i 2003/04, hadde TINE innført et Kvalitetsstyringssystem som beskriver ulike rutiner og oppgaver mht. hvorfor og hvordan oppgavene skal løses. Det var naturlig å velge dette som grunnlag for dokumentasjon av de oppgavene som ivaretas for og på vegne av TINE Råvare av de ulike enheter i TINE SA. I løpet av 2010 ble det derfor arbeidet med å etablere en dokumentasjon hvor alle TINE Råvares tidligere avtaler kunne inngå i styringssystemet TINE SA hadde etablert. På denne måten ble det foretatt en detaljert gjennomgang av oppgavebeskrivelsene av det som utføres i tillegg til at det er en felles dokumentert løsning med fortløpende vedlikehold, enkelt og ut fra faktisk situasjon. Det nye opplegget omtales som Tjenesteinstrukser. Instruksene nå samlet på den funksjon som skal ivareta oppgaven, i motsetning til at avtalene var knyttet til det enkelte meieriselskap og hva det utførte. Dette kan illustreres ved: TINE SA har fra 2004 en hovedavtale med Staten v/slf, og innen TINE SA er tidligere avtalesett avløst av tjenesteinstrukser under området til de ulike berørte konserndirektørene. Tjenestene innen TINE Råvares ansvarsområde er omtalt under punkt 4 og er: - kostnader ved gårdstankene, oppsamling/inntransport og råvarestyring - faglig rådgivning overfor produsent, mht. husdyrkontroll, fôring og råvarekvalitet - administrasjon, IKT, økonomioppfølging og fakturering av rå melk samt IKT - planlegging av melkeanvendelse og markedsregulering. I tillegg kommer det som gjelder TINE Råvares egne kostnader, og som utføres av ansatte som er direkte tilknyttet avdelingen i administrasjon, produsentavregning og lagerlegging. 5

6 TINE Råvare benytter både kompetanse, informasjon og systemer i TINE for derved å holde kostnadene lavest mulig. Siden de fleste områder ivaretas av TINE Industri, mens kostnadene dekkes av TINE Råvare, skal det fremgå av tjenesteinstruksene for de ulike områdene. Ved innføring av Tjenesteinstruksene har det også kommet klarere frem TINE Råvares mulighet til å stille krav til kvalitet og utførelse samt avklare omfanget av oppgavene. Det er fortsatt de faktiske kostnadene ved avtalte tjenestene som belastes TINE Råvare. Grunnlaget er det som gjøres ut fra avtalene som lå til grunn for kostnadsrammen for Godkjennelse av aktivitetene i TINE Råvare og kostnadene i I eget vedlegg til avtalen mellom TINE SA og staten, fremgår kostnadsrammen for planlagte aktiviteter i det kommende år. For 2010 var netto kostnader opprinnelig budsjettert til: 383,2 mill. kr eller kr 0,26 pr. liter melk ut fra innmålt mill. liter ku- og geitemelk. Kostnadsbudsjettet ble senere redusert til kr 382,9 mill. pga. nye aktuarberegninger. Netto kostnader ble budsjettert til ca. 6 % av gjennomsnittlig målpris på kr 4,48 pr liter (ut fra avtalen 2009/10, og 2010/2011) og utgjør under 3 % av prisen på 1 liter TINE-melk i butikk. 3. Administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Råvare og TINE Industri. I tidligere rapporter er etableringen av administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Råvare og TINE Industri beskrevet, og hvordan regnskapet for TINE Råvare behandles i regnskapet for TINE Gruppa. I løpet av 2010 ble det som følge av SA-dannelsen, besluttet å legge TINE Råvares regnskap i egen divisjon i TINE, slik at grensegangen like sikkert kunne ivaretas fremover, samt at diverse oversikter/statistikker ble enklere å få kjørt. Endringen ble gjennomført og korrigert til å gjelde for hele Behandling av TINE Råvare i regnskapet for TINE Gruppa Regnskapet til TINE Råvare inngår likevel som en del av regnskapet for TINE Gruppa, og regnskapet er utarbeidet og presentert i henhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Revisors beretning til TINE Gruppas årsregnskap bekrefter at årsregnskapet er avlagt i overensstemmelse med overnevnte. Følgende hovedbestemmelser i lov og forskrifter er fulgt: Inntekter og kostnader i alle datterselskapene inkluderes i TINE Gruppa. Konserninterne transaksjoner elimineres når konsernregnskapet settes opp. Dette innebærer at TINE Råvare er en del av TINE SA som både selger ferdigvarer fra TINE i markedet samt selger rå melk fra TINE Råvare til de enkelte aktørene. I følge avtalen skal resultatet i TINE Råvare disponeres til melkepris, jevnfør punkt 2.1: Over- eller underskudd i TINE Råvare skal avregnes mot produsent Det innebærer at over- eller underskudd legges til grunn ved budsjett for kommende års basispris på melken. 6

7 Basisprisen fremkommer ut fra: Noteringsprisen (som normalt er lik målprisen i perioden) - TINE Råvares budsjetterte driftskostnader - Ulike tillegg/trekk (kvalitet/ksl/ etc.) - Korreksjon ut fra resultat tidligere år - Kvalitetskostnader/omklassifisering = Basisprisen Fra 2009 var det et underskudd på kr 26,4 mill. (pga. streiken 2008) som skulle dekkes i TINE Råvare omtales i årsmeldingen på side 49->52 og note 1, 32, 33 og i note 5 slik: Regnskapet til TINE SA ble 16. februar 2011 behandlet i Konsernstyret som innstilte overfor årsmøtet at regnskapet ble godkjent. Årsmøtet godkjente regnskapet på møtet 28. april Organisasjonen TINE Råvare TINE Råvare har liten administrasjon og baserer seg på systemer og rutiner i TINE SA. Leder av TINE Råvare, Knut-Frode Lid, rapporterte i 2010 til visekonsernsjef Stein Øiom. Organisasjonsplanen i TINEs kvalitet- og styringsdokumentsystem er vist i vedlegg 2. Markedsreguleringsfunksjonen som er en egen avdeling i TINE Råvare, ledes av Roald Nes. TINE SA skal som markedsregulator ha dekning for reguleringstiltakene som utføres på vegne av alle landets melkeprodusenter. Reguleringen skal gjøres slik at kostnadene blir lavest mulig, men også slik at anvendelse av melken gjør inntjeningen best for bonden. Tiltakene gjøres med sikte på at melken fra TINE Råvare kan omsettes med høyest mulig noteringspris opp mot målpris. Funksjonen omtales ikke i denne rapporten siden kostnader og dekning av kostnader knyttet til regulering, ikke påvirker TINE Råvares resultatregnskap. Marit Storhaug er stedfortreder for Lid, og leder TINE Produsentavregning som ivaretar oppgjør til melkeprodusentene. Oppgaven er å gi produsentene riktig oppgjør for 7

8 melkeleveransene og statlige tilskudd i henhold til de lover, forskrifter og regler som gjelder. Rutinene er standardisert og ens for hele landet. Avregningen er bondens faktura til TINE, og ansatte i Produsentavregningen er et viktig kontaktpunkt for bonden. Ken Lunn er leder for området Råvarehåndtering med ansvar for oppgaver som ivaretas fra gårdstank og til melken er omsatt til aktørene. Lunn deltar i ulike etablerte fora innen det som er TINE Råvares ansvarsområde og har i 2010 hatt spesielt ansvar for tjenesteinstruksene. Samhandling mellom ulike deler av TINE SA og gjennomgang av tjenestene som ivaretas for TINE Råvare på tvers av avdelinger og organisasjonen, har bidratt positivt på en rekke områder. Lagerlegging av melk er viktig for å holde oversikt over melkevolumene til enhver tid, og bidrar til å holde oversikt over inntransportruter og tankbillass, ca lass på årsbasis. Lagerlegging henger derfor tett sammen med avregningen, men også med nær kontakt med de som ivaretar inntransportopplegget. Tett kontakt og kommunikasjon gjør kontroll og samarbeid bedre. Ved at flere kjenner hverandres oppgaver, får kompetanse til å utføre arbeid knyttet opp til hverandre, oppnås fleksibilitet og fordel ved ferie og fravær. Knut Løkken er leder for Lagerleggerne. I 2010 var alle på dette området ansatt i TINE Råvare. De har kompetanse på tilgrensende områder og kan følgelig bistå ved f. eks. avregning og andre oppgaver innen TINE Råvare. Produsentavregning har hovedkontor i Brumunddal. I tillegg leier TINE Råvare kontorplass til de øvrige, inkl. lagerleggene, hos meieriselskapene på 4 andre steder. TINE Råvare er en stor bruker av IKT-tjenester, og oppgavene koordineres av Theis Grøtting i IKT-avdelingen. Vidar Heiberg er ansatt i TINE SA og er controller for TINE Råvare, mens Tove Grendstad bistår som kvalitets- og risikokoordinator. Alle er innleide til TINE Råvare. Samhandlingsprosjektet som er gjennomført i ulike områder i TINE, bidrar til at koordinering av oppgavene TINE Råvare får utført og dekker, skjer i større grad og på tvers av regionene. Revisjon av TINE Råvare Revisjonen av TINE SA sitt års- og konsernregnskap utføres i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. Denne revisjonen er ikke innrettet mot den informasjon som gis i TINE Råvare sitt eget regnskap som rapporteres til SLF, men rapporten er gjennomgått med Deloitte i forkant av styrebehandling i TINE SA. Deloitte AS gjennomfører revisjon av TINE Råvare ut fra punkt 3.6 i avtalen mellom TINE SA og SLF: TINE Råvares regnskap kan revideres av TINE SAs ordinære finansielle revisor. Revisor skal gi en særskilt bekreftelse på dette regnskapet. Revidert regnskap med resultatoppstilling skal oversendes Statens landbruksforvaltning (SLF) så snart dette er ferdigbehandlet av TINE SAs organer og senest innen 1. juni påfølgende år. Regelverk i TINE og TINEs styringsdokumenter danner grunnlag for revisjonen. I tillegg kommer opplysninger i denne rapporten sammen med annen informasjon og korrespondanse gitt til revisjonen i løpet av året. Revisor har tilgang på referater fra faggrupper som bistår TINE Råvare og møter i TINE Råvare. Revisors uttalelse er vedlagt denne rapporten.. 8

9 Kontroll med Hovedavtalen TINE Staten v/slf. Høsten 2010 ble det fra SLF varslet om kontroll av TINE-avtalen (Hovedavtalen mellom TINE og Staten), og kontrollens formål var å kontrollere at TINE overholdt de krav som fremkommer i avtalen. Kontrollen ble gjennomført i to runder, først ved TINEs hovedkontor med ledelsen av TINE Råvare og i neste omgang på Driftslaboratoriet på TINE Øst, Oslo. Selve kontrollen gikk meget greit både ved hovedkontoret og på laboratoriet mht. det som utføres og hvordan det ble gjort. Imidlertid ble det poengtert at leder av TINE Råvare hadde styreverv i selskap som var deleid av TINE SA. SLF v/daværende direktør var gjort kjent og forespurt om dette før leder påtok seg styrevervet. SLF har siden skriftlig konkludert med at Knut-Frode Lid kan påta seg verv som styremedlem i Opplysningskontoret or melk, melk.no. Spørsmål om hvilke verv og andre oppgaver som leder av TINE Råvare kan ha, bør vurderes i forbindelse med revisjonen av avtalen mellom TINE og SLF. Deloitte AS ble er gjort kjent med kontrollen og rapporten og senere brev fra SLF. 4. Regnskap for TINE Råvare for 2010 Regnskap 2010 mot kostnadsrammen 2010 og regnskap for 2009 Hovedlinjer Prinsipper som ligger til grunn ved avregning av kostnader for aktivitetene som utføres for og på vegne av TINE Råvare, har vært de samme siden oppstarten: Prinsipp 1: Økonomiske grunndata for ulike aktiviteter føres på egne arts- og stedskoder som kun brukes av TINE Råvare og godtgjøres ut fra faktiske kostnader. Prinsipp 2: Faktisk anvendt tid registreres på tidskoder knyttet til TINE Råvare og godtgjøres etter en fastsatt sats pr. time eller tilsvarende belastes kartlagte årsverk til TINE Råvare basert på en sats pr. årsverk. Prinsipp 3: Kostnader registreres på felles arts- og sted- og/eller timekoder for TINE og fordeles så på TINE Råvare og TINE Industri basert på fordelingsnøkler. Bruk av fordelingsnøkler skjer ut fra de opprinnelige avtalene og erfaring siden oppstart. TINE SA er forpliktet til å ha et økonomisystem hvor alle transaksjoner mellom TINE Råvare og øvrige deler av TINE SAs virksomhet blir registrert, dokumentert og etterprøvd. Dette gjøres i form av interne registreringer i økonomisystemet. Salg av melk til TINE SA og andre aktører dokumenteres med ukentlige registreringer som viser volum og noteringspris for omsatt melk. Kjøp av tjenester dokumenteres med minimum månedlige registreringer av volum og pris for kjøpte tjenester for hver enkelt tjenestekategori. Resultatet og derved utbetalingsprisen til produsent fremkommer på følgende måte: Salg av råmelk til aktørene ut fra gjeldende noteringspris (+ øko/rai-pris) + Inntekter fra PU-ordningen (stedsfrakt inntransport) + andre inntekter - Kostnader i TINE Råvare frem til noteringspunktet = Total mulig utbetalingspris fra TINE Råvare per liter rå melk 9

10 Noteringsprisen pr. uke gjennom Noteringsprisen kan differensieres pr. uke. I likhet med tidligere år har prisen i 2010 vært ut fra etterspørselen slik at melken er solgt til lav pris i perioder med lav etterspørsel (ferier, høytider, etc.) og når det samtidig er mye melk. Tilsvarende motsatt til høyere pris når melkeinngangen har vært lav i forhold til behovet, spesielt 3. kvartal. Gjennomsnittlig veid noteringspris kan ligge opp mot målprisen i avtaleperioden, og med unntak av 1. halvår 2009, har TINE Råvare tatt ut avtaleperiodens målpris. I brev til aktørene den ble de meddelt om at det ved jordbruksavtalen for perioden 2009/10 var enighet om å holde målprisen for melk uendret på kr 4,41, og det ble grunnlaget for prisløypen. Ved forhandlingene for avtaleåret 2010/11 ble målprisen fastsatt til kr 4,54, en økning på kr 0,13 pr. liter. Konsernstyret i TINE mente gjennomsnittlig veid (noterings-)pris skulle ligge opp mot det nivået i 2. halvår 2010, og aktørene ble orientert i brev av SLF og aktørene informeres fortløpende om noteringsprisen og endringer. Prisløypen for avtaleåret blir prognostisert når målprisen blir fastsatt, slik informasjonsplikten tilsier. Gjennomsnittlig veid pris for rå melk var 1. halvår kr 4,41 og i 2. halvår 2010 kr 4,545 pr liter. Gjennomsnittet kom litt over prognosen og målet (kr 4,54) pga. mer melk i 3. kvartal (når prisen er høy) og litt mindre melk i 4. kvartal (når prisen er lav) i forhold til anslag når prisløypen ble laget. At gjennomsnittet kom over målpris, tas hensyn til ved prisløypen for 1. halvår 2011, slik at gjennomsnittet for avtaleåret ( > ) bli på målprisnivå. Det blir levert mer melk i 1. enn i 2. halvår, og noteringsprisen varieres gjennom halvåret ut fra tilgang på melk og forventet etterspørsel. Redusert pris i påske og jul har ikke medført økt uttak av melk hos aktørene. Noen reduserer melkeuttaket og egen produksjon i høytidene, med den følge at det blir mer melk som må reguleres av TINE. Ved start av 2010 var noteringsprisen lav (fra jul-/nyttårspris 2009, kr 4,17), mens den ved utgangen av 1. halvår var 4,56. Prisen økte til sitt høyeste, kr 4,67, i perioden uke 32->39 etter at målprisen ble økt med kr 0,13 fra Veid gjennomsnittlig pris var i 2010 på kr 4,48 hvilket betyr at prisen har økt med kr. 0,77 på de 7 årene TINE Råvare har vært etablert. Melding om noteringsprisen blir fortløpende lagt på TINE Råvares hjemmeside, sammen med en oversikt over noteringsprisen siden oppstart ,70 4,60 4,50 Noteringspris 2010 Målpris 1.h.år 4,41 og 2.h.år 4,54 4,40 4,30 4,20 Not.pris Målpris Gj.snitt 4, uker 10

11 Utbetalingspris til melkeprodusentene i 2010 Utbetalingsprisen til melkeprodusentene kan deles inn i: Basisprisen for levert melk utbetalt fra TINE Råvare Ulike tillegg og trekk pga. kvalitet (fett, protein, Kvalitetssystem i Landbruket/KSL) Tilskudd til nye melkeprodusenter (det gis 12 øre/l i 12 måneder) Tilskudd for økologisk melk (kr 0,75) og Engfrisk (kr 0,12) sats pr. liter melk Erstatninger avhengig av årsak for de ulike forhold. I tillegg er det et eget sesongmessig opplegg med tilskudd/trekk som gis for å stimulere til jevnere melkeleveranse gjennom året. Opplegget er for både ku- og geitemelk, men ut fra ulike kriterier. Konsernstyret fastsetter basisprisen for budsjettåret ut fra målpris, forventet gjennomsnittlig noteringspris, TINE Råvares budsjetterte kostnader samt ulike tillegg og trekk for melken. Målpris, avsetningssituasjon eller uforutsette forhold kan nødvendiggjøre endringer. Satser for ulike tillegg og trekk blir også fastsatt av konsernstyret. Beregnet gjennomsnittlig utbetaling i kr pr. liter på all melk, vil variere ut fra volumet som avregnes med ulike tilskudd/trekk. For 1. halvår 2010 ble basisprisen på konsernstyremøtet i desember 2009 fastsatt ut fra at gjennomsnittlig (noterings-)pris ble på avtalt målpris (kr 4,41). Netto driftskostnadene i TINE Råvare var budsjettert til kr 0,26, mens svinn/omklassifisering var beregnet til kr 0,03 pr liter. Mulig samlet utbetaling ville derved bli kr 4,12 pr. liter fordelt på all melk. Samlet utbetaling for kvalitet/tørrstoff etc. ble anslått til kr 0,38 pr. liter, slik at basisprisen fra TINE Råvare ble først satt til kr 3,74 per liter. Det endelige resultat for 2009 ble et underskudd på kr 26,3 mill. (kr 0,017 pr. liter på all melk) som måtte hensyntas gjennom Det ble anslått at utbetaling for kvalitet og tørrstoff etc. ville øke til minst kr 0,40 pr. liter. Derfor ble basisprisen på konsernstyremøtet i januar 2011 justert ned med kr 0,03 til 3,71 pr. liter melk. Samlet oppgjør fra TINE Råvare ville derved kunne være kr 4,11 pr liter i 1. halvår Imidlertid viste kvalitetsutbetalingen å bli enda høyere, slik at basisprisen måtte justeres ytterligere ned. På møtet i konsernstyret i mai 2011 ble basisprisen justert til kr 3,69 ut fra at kvalitetsutbetalingen ville bli kr 0,42 pr. liter. Samlet utbetaling fra TINE Råvare var fortsatt kr 4,11 pr. liter fra 1. januar Til grunn for basisprisen for 2. halvår ble det foruten målprisen for 2. halvår 2010 (kr 4,54), og TINE Råvares forventede netto kostnader på kr 0,27 og kr 0,03 for svinn/kvalitet/ omklassifisering, tatt hensyn til gjennomsnittlig tillegg- og trekksatser for kvalitet samt KSL etc. på i alt kr 0,42 pr. liter. Basisprisen ble derfor fastsatt til kr 3,82 pr. liter fra 1. juli TINE har forsket frem en melketype med annen fettsyre-sammensetning enn ordinær rå melk, og den betegnes som Rai-rai-melk og benyttes i Engfrisk-produkter. TINE Råvare har avtale med produsentene av Engfrisk-melk som får et tillegg, kr 0,12 pr. liter for å kompensere for merkostnadene de har. Tillegget ble økt med kr 0,02 pr. liter fra TINE Industri ble i hele 2010 fakturert med kr 0,50 pr. liter utover noteringsprisen for bestilt og levert Rai-melk. Tilgangen på økologisk melk økte i 2010, mens behovet gikk ned. Konsernstyret besluttet i februar 2010 at det kun var under visse forutsetninger at det ble inngått nye avtaler om tillegg ved levering av økologisk melk etter 1. mars Tilskuddet var i hele 2010 kr 0,75 pr liter. 11

12 Erstatning for ikke levert melk Melkeprodusenten holdes økonomisk skadesløs dersom melk ikke hentes av årsaker som vedkommende ikke har kontroll på. Eksempelvis erstattes ikke hentet melk som følge av gårdstanksvikt, stengt vei som følge av ras, fergestans og lignende. Oppgjør skjer etter regler fastsatt av konsernstyret. I 2010 ble det utbetalt erstatning for i alt 1,1 mill. liter ku- og geitemelk og utbetalt i alt kr 5,1 mill. Kvalitetstillegg og trekk TINEs satser for utbetaling og trekk for kvalitet er fastsatt ut fra foregående års melkepris (eks. etterbetaling). Økningen i denne medfører tilsvarende prosentvis økning av satsene. Nye melkeprodusenter Nye brukere får etter konsernstyrevedtak utbetalt kr 0,12 pr liter melk i 12 måneder i forbindelse med oppstart. Totalt ble det utbetalt kr 3,2 mill. til disse i Totalt utbetalt til melkeprodusentene fra TINE Råvare: I gjennomsnitt ble det utbetalt i kr pr. liter beregnet fordelt på all mottatt melk: 1. halvår 2. halvår Oppgjør for melken (Basispris) 3,690 3,820 3,752 3,678 Ulike erstatninger utover basispris 0,003 0,004 0,004 0,004 Tillegg for økologisk melk/engfrisk 0,025 0,026 0,026 0,024 Tillegg til nye brukere 0,002 0,002 0,002 0,002 Tillegg for Elitemelk 0,252 0,245 0,249 0,230 Tillegg protein ku 0,117 0,136 0,126 0,127 Tillegg fett ku 0,046 0,040 0,044 0,034 Tillegg kjemisk innhold geit 0,015 0,009 0,012 0,009 Ulike trekk (kvalitet/antibiotika/ksl) -0,015-0,017-0,016-0,014 Trekk kostnad streik i ,025 Totalt kr/liter på all mottatt melk ,135 4,265 4,199 4,069 Ved årets slutt viste regnskapet for 2010 et overskudd på kr 16,3 mill, tilsvarende kr 0,01 pr liter på all melk. Dette blir utbetalt til melkeprodusentene gjennom

13 Regnskap for 2010 Regnskap 2010 og 2009 Regnskap Ramme *) Regnskap og ramme for 2010 for TINE Råvare i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr Salg av rå ku- og geitemelk til aktørene Fakturerte avgifter betalt av TINE Råvare Kostnad for rå ku- og geitemelk Betalte avgifter til Mattilsynet og SLF Svinn/vrak/omklassifisering Bruttofortjeneste Produsent- Administrasjon funksjoner Medlemsorganisasjon Husdyrkontroll Helse Fôring og økologi Melkekvalitet/melking Teknikk/melkeutstyr Avl/fruktbarhet Annen aktivitet Reisetid Diverse tid Sum Produsentfunksjoner Koordinering mot bonde Gårdstanker Leverandørmelk- Distriktslaboratorier kontroll Driftslaboratorier Sum Laboratoriefunksjoner Oppsamling Melkemottak og inntransport Logistikk/råvarestyring Inntransport Melkeinnmåling Stedsfraktsdekning Overføringstransport Dekning etter not.punkt Sum Oppsamling/inn- og overføringstransport (netto) Produsentavregning *) Egne kostnader i TINE Råvare *) Administrasjon og infrastruktur Renter av arbeidskapital Årsavgift Husdyrkontrollen og GENO Sum Netto kostnader Sum Årsresultat TINE Råvare Overført resultat fra forrige år Resultat TINE Råvare til framføring *) Rammen ble endret i løpet av 1. halvår 2010 som følge av nye aktuarberegninger. Regnskapet for driftsåret 2010 viser et overskudd på kr 42,7 mill. Pga. underskuddet fra 2009 på kr 26,4 mill, er overskuddet som legges til grunn i basisprisen for 2011 på kr 16,3 mill. 13

14 Forklaring til postene i regnskapet i forhold til rammen for 2010 og regnskapet for Når rammen for 2010 ble oversendt SLF, ble de ulike postene kommentert, slik at i rapporten omtales i første rekke områder hvor det er avvik mellom regnskap og budsjett, eller store endringer i forhold til regnskap Salg av ku- og geitemelk til aktørene i markedsordningen for melk. TINE Råvare solgte rå melk til alle aktører til den til enhver tid gjeldende noteringspris for til sammen kr mill. Følgende volumer ble solgt i 2010: Kvantum Beløp mill. kr *) Kr/liter Salg til TINE Industri mill. l mill. kr 4,47 kr/l Salg til ulike andre aktører 199 mill. l 894 mill. kr 4,49 kr/l Totalt mill. l mill. kr 4,48 kr/l *) Beløpet er korrigert for tillegg for økologisk melk på kr 1,25 og Engfrisk på kr 0,50 pr. liter. Aktører (utenom TINE Industri) kjøper omtrent like mye melk hver uke, basert på eget behov og kapasitet, unntatt ved stans på grunn av vedlikehold eller ferieavvikling. Gjennomsnittlig pris i kalenderåret som den enkelte aktør betalte, varierer noe mellom aktørene. Da aktørene ikke kjøper like mye i perioder med lav noteringspris (under høytider), kan de totalt i året betale i gjennomsnitt noe mer enn TINE som må kjøpe melken også i perioder med lavere pris. I gjennomsnitt er det betalt kr 4,48 pr. liter melk (eks. sats for transport og tillegg for økologisk og Engfrisk melk). TINE Råvare rapporterer til SLF hva aktørene har kjøpt og betalt pr. uke. I 2010 ble det besluttet av SLF at fra og med 1. juli skulle TINE Råvare også ta med inntekten av merpris ved omsetning av Engfrisk/Rai-melk ved beregning av gjennomsnittlig pris på rå melk og rapportering av noteringsprisen til SLF. TINE har gitt uttrykk for at verdien av slik videreutvikling bør komme som et tillegg og være et incitament for å utvikle nye produkter. Kostnader solgte varer (inkl. svinn, kvalitet og forskningsavgift). Kostnader solgte varer inneholder alt oppgjør av rå melk fra TINEs melkeprodusenter, samt for rå melk fra andre aktører. Følgende ble avregnet i 2010: Kumelk 1 435,5 mill. liter - Herav økologisk 46,5 mill. liter Geitemelk 20,0 mill. liter Ku- og geitemelk fra andre 0,1 mill. liter (til TINE som markedsregulator) (Kjøp av gårdssmør opphørte i løpet av 2009.) Kostnadene omfatter oppgjør for råvaren samt tillegg/trekk for fett/protein, KSL (Kvalitetssystem i Landbruket), tillegg for økologisk og Rai- melk og samt tillegg til nye produsenter. Rå melk TINE mottar fra melkeprodusenter via aktører, er betalt overfor aktørene ut fra noteringsprisen. I tillegg dekkes avgifter Q-meieriene har betalt inn til SLF og gjennomsnittlig transportkostnad for TINE Industri når melken transporteres av aktøren til et TINE-anlegg. Dette fordi TINE tar disse kostnadene igjen ved omsetning av sitt ferdige produkt i markedet. I 2010 har TINE også hatt innmeldt leveranser av geitemelk under mottaksplikten. Dette er avregnet fra TINE Råvare i henhold til forskriften og ut fra pris til TINEs egne leverandører. Siden disse ikke er medlemmer i TINE SA, er det kun utbetaling fra TINE Råvare. 14

15 Svinn, melk med kvalitetsfeil og omklassifisering av rå melk. Svinn ved inntransport samt unormal melk som mottas og avregnes, er TINE Råvares ansvar og kostnad. Det samme er økologisk melk som omklassifiseres til konvensjonell melk samt unormal melk som ikke kan anvendes til fôr og som derfor blir deponert. Målesvinnet er regnskapsført til kr 9,5 mill. Svinnkostnaden øker, og årsaken er bl.a. at flere TINE-anlegg nå måler melken inn. Innmålt volum er grunnlag for salget, mens det tidligere var et uregistert svinn ved TINE-anlegg da melken ikke ble målt inn. Målesvinnet blir derfor en økende belastning i TINE Råvare, og tilsvarende mindre i TINE Industri. Det arbeides med kontroll av alle typer svinn for å redusere kostnadene. Er svinnet over 0,4 %, skal årsaken følges opp av regionen. Det var budsjettert med 0,2 % svinn ved inntransporten i Tap ved unormal melk og periodevis overskudd som er deponert, utgjorde ca. kr 3,9 mill. Omklassifisering av økologisk melk til konvensjonell er en økende kostnad i TINE Råvare og ble på kr 33,5 mill. Totalt utgjorde svinn etc. kr 51,8 mill. Regnskapsføring og årsak til svinn følges fortløpende for å gi et faktisk bilde av utviklingen og vurdering av mulige tiltak. Matproduksjonsavgift og Forskningsavgift på melk. TINE Råvare betaler inn Matproduksjonsavgiften til Mattilsynet og Forskningsavgiften til SLF basert på melk kjøpt fra melkeprodusentene. Kostnadene som TINE Råvare herved har, blir fakturert på alle aktørene med samme sats pr. liter melk omsatt. TINE Råvare betaler derved også avgift på svinn ved innsamling. Avgiftssatsene har vært Forskningsavgift 1,54 øre/liter i 1 halvår, 1,59 øre/liter i 2. halvår 2010, Matproduksjonsavgift 6,34 øre/liter TINE Råvare betalte i 2010 i alt kr 115 mill. i Forskning- og Matproduksjonsavgift, mens aktørene ble belastet med kr 114,7 mill. Differansen skyldes at det betales avgift på all levert melk, mens TINE Råvare fakturerer kostnaden på melk som omsettes. Bruttofortjeneste omsetning av rå melk i 2010 Regnskap for 2010 viser en bruttofortjeneste på kr 396,6 mill. Dette er ca kr 7 mill. bedre enn forutsatt i rammen som var på kr 389,1 mill. Økt målpris og derved høyere noteringspris har ført til høyere omsetningsnivå. Tilsvarende økt basispris har sammen med økt utbetaling for kvalitet og omklassifisering av økologisk melk, medført at bruttofortjenesten ikke øker mer. Kjøp av tjenester fra Regionene og TINE SA. Produsentfunksjoner Produsentfunksjon omfatter informasjon og opplysningsarbeid samt registrerings- og rådgivingsarbeid utført av TINE Rådgiving og Medlem (TRM). Denne utgjør en vesentlig del av TINE Råvares kostnader. Innhold og kostnadsarter for tjenestene i TRM framgår detaljert av avtalene og er mer omtalt i tidligere rapporter oversendt til SLF. Regionenes kostnader faktureres på TINE Råvare sammen med kostnadene sentralt i TINE Rådgiving og Medlem. Refusjon skjer i forhold til faktisk registrerte timer for den enkelte oppgave og ut fra timepris som er ut fra regnskapsførte kostnader. For 2010 var timesatsen budsjettert til kr 378,13, mens ved regnskapsavslutning ble endelig timesats kr 359,64. 15

16 Kostnader knyttet til medlemsorganisasjonen er basert på faktisk anvendt tid registrert i det administrative verktøyet, mens koordinering mot bonde er ut fra de faktiske kostnadene. Andel timer viderebelastes TINE Råvare etter timesatsen. Oppgaver innen administrasjon, reisetid og annen aktivitet blir belastet TINE Råvare med sin relative andel av faktisk totaltid. Oppgaver knyttet til husdyrkontroll, helse, melkekvalitet og avl/fruktbarhet betales i sin helhet av TINE Råvare, og kostnadene er ført ut fra faktisk anvendt tid og blir jevnlig kontrollert. Ut fra tidligere vurdering og avtale er oppgaver i medlemsorganisasjon belastet TINE Råvare med 40 %, mens TINE Industri betaler de resterende 60 %. I avtalen om årsavgiften i Husdyrkontrollen som melkeprodusentene betaler, ligger det inne 2 besøk fra rådgiverne. Dersom de ønsker flere besøk, må produsentene dekke det selv. Tidspunkt for innbetaling av årsavgiften, ble endret i 2010 i forhold til tidligere år. Administrasjon omfatter ledelse sentralt og regionalt samt planlegging, opplæring, ivaretakelse av budsjett/regnskap samt oppfølging/faglig utvikling overfor de ansatte. Medlemsorganisasjon er informasjon til medlemmene om nærings- og landbrukspolitikk, markedsforhold og produsenttilpasning. Videre inngår saksbehandling og forberedelser knyttet til møter, informasjon, jordbruksavtalen, offentlige høringer og fagturer/fagopplæring. Husdyrkontroll omfatter registrering av husdyrdata i hver besetning og kuas helsekort, samt husdyrkontrolldata som grunnlag for avlsarbeid, forskning, styringsverktøy per besetning etc. Fôring gjelder oppdatering av både rådgivere og produsenter, utvikling og besøksopplegg samt kurs/opplæring for produsenter. Det er målrettet satsning på fôring, og opplegget er lagt om og nyutviklede rådgivingsverktøy benyttes. Helse gjelder tilbakemelding av prøveresultater og problemløsninger sammen med bonden, mens avl/fruktbarhet er hjelp i planlegging overfor produsenten, samt utvelgelse av dyr. Melkekvalitet/melking innebærer arbeid knyttet til oppfølging av kvalitetsresultater, nærmere undersøkelser i enkeltbesetninger og hos enkeltdyr samt melkemaskinkontroll/melkerutiner. Annen aktivitet er blant annet opprettholdelse av faglig nettverk, vurdering av henteforhold på gården og melkerom, samt KSL, vannprøver, renhold, vask av utstyr og kurs/opplæring. TINE ønsker at produsentene er medlemmer i KSL og følger opp gjeldende KSL krav. Styret har vedtatt trekk for produsenter som ikke er med i ordningen eller som har revisjonsavvik. Det var i 2009 en økning i rådgivningsaktivitetene i forhold til tidligere år, og det skyldes innføring av bruk av Nøkkelrådgivere som arbeidsmetode hvor disse tar utgangspunkt i den enkelte produsents mål for sin drift. Samlet viser regnskapet for Produsentfunksjoner i 2010 sammenlignet med 2009: Sum Produsentfunksjoner Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % 16

17 Kostnadene var budsjettert med kr 158,8 mill. Regnskapet viser en lavere kostnad som følge av samhandling og redusert bemanning innen rådgiving. Fordeling av budsjettet gjennom året må fortsatt følges opp, og det arbeides med en løsning som avspeiler virkeligheten bedre enn dagens modell. For øvrig vises til årsmelding for TINE SA for Koordinering mot bonde. Kostnadene gjelder en andel av TINEs totale kostnader til ansatte, tillitsvalgte, råds- og årsmøter, produsentlagsmøter, tillitsmannskurs etc. I tillegg inngår dekning av kostnader i arbeidet ved noen av organisasjonene bonden er knyttet til, samt informasjon og tidsskrifter. Regnskapet viser: Koordinering mot bonde Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % Kostnadene i 2010 var lavere enn i 2009 og også lavere enn budsjettert, da det var planlagt høyere økonomisk støtte til en del tiltak gjennom Ut fra tillitsvalgtordningens viktige funksjon og omfanget av antall tillitsvalgte, er det også i 2010 lagt til grunn at 40 % av alle kostnader knyttet til tillitsvalgtordningen blir belastet TINE Råvare. I 2010 var det mye fokus på SA-dannelsen i tillegg til de ordinære sakene som ble behandlet på årssamlingene, produsentlagsmøter/fagturer og andre aktiviteter/fjøsmøter. Oppsummering Produsentfunksjoner og Koordinering mot bonde. Totalt er det når det gjelder produsentfunksjoner og koordinering mot bonde, ble kostnadene kr 7,8 mill. lavere enn budsjettert og kr 8,0 mill. høyere enn i Gårdstanker Regionene skal ivareta utplassering, vedlikehold, bytting og henting av gårdstanker, og sikre at størrelsen på tankene er i samsvar med inntransportopplegget. Men det er samtidig viktig at melkeprodusentene ivaretar sitt ansvar i melkerom og daglig drift av tankene, slik at det er en forsvarlig oppbevaring av rå melk. Gårdstankforum (GTF) med representanter fra TINE Rådgivning og regionene vurdere gårdstankområdet som et felles ansvarsområde. Det lages egen årsmelding som legges frem for Ledergruppe Drift. Alle kostnader inkl. møtekostnadene i GTF er kostnader innen TINE Råvares ansvarsområde. Avtalen med Q meieriene om bytte av tanker når produsentene bytter tilknytning, er justert mht. beregning av verdi ut fra avskrivningstiden. Det er en fordel for alle at gårdstanken kan bli stående slik at ekstra monteringskostnader unngås. Av regnskapet fremkommer: Gårdstanker Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % 17

18 Regnskapet viser nedgang i kostnader på kr 5,2 mill. i forhold til 2009 og kr 6 mill. mindre enn budsjettert. Gjennom hele 2010 var det sterkt fokus på samlet kostnadsoppfølging, sterk koordinering og samhandling mellom regionene, utnyttelse av tanker mellom områder, samt vedlikehold for hverandre der det er mulig og mest økonomisk. Ved å se samlet på gårdstankområdet innenfor TINE Råvare, er det oppnådd mye positivt. Gårdstankforum (GTF) som består av bl.a. gårdstankkoordinatorene i regionen, samordner forslag til innkjøp av nye tanker og følger opp databaser knyttet til gårdstankene og vedlikehold av disse. Behov for stadig nye og større tanker pga. økte melkekvoter, vil med 15 års avskrivningstid medføre at avskrivninger som utgjør ca. 40 % av kostnadene fortsatt vil øke. En annen kostnadspost har vært knyttet opp til utskifting av kjølemedium til mer miljøvennlig løsning. GTF har over flere år under leder Jostein Wiggen, fulgt opp utviklingen. Det var først et mål å få utskiftet KFK/R-12 i alle tankene innen utgangen av 2007, men det måtte forskyves. GTF har fortløpende fulgt opp status, og koordinatorene lagt press på hverandre om å nå målet. Derfor var det meget godt fornøyde gårdstankkoordinatorer som høsten 2010 kunne konstatere at et meget langvarig miljøprosjekt omkring utfasing av R-12 var avsluttet. TINE har samarbeid med Landteknikk for å finne mer miljøvennlige kjølemedium i tankene, og utprøving skjer i samarbeid med SINTEF. Forutsatt forventet positivt resultat vil det kunne bidra til energigjenvinning fra gårdstanken og redusere energikostnadene for produsenten. Kostnadene er belastet TINE Råvare siden det kan komme melkeprodusenten til gode. Leverandørmelkkontrollen Leverandørmelkkontrollen skjer ved meierienes egne driftslaboratorier eller TINE SAs fire distriktslaboratorier (Harstad, Trondheim, Bergen og Brumunddal). Distriktslaboratoriene er meget godt koordinert med likt utstyr og opplegg for analyser, og det skjer jevnlig kalibrering av utstyret. Det er en trygghet for produsentene at det ikke skal ha betydning for resultat og derved økonomisk oppgjør hvor melkeprøvene analyseres. Rask tilbakemelding av analyseresultat og bruk av SMS i den forbindelse reduserer faren for leveranse av melk med kvalitetsfeil. Samlet viser regnskapet for disse to laboratorievirksomhetene: Laboratoriefunksjoner Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % Samlet kostnad for laboratorievirksomhetene har i 2010 gått ned med kr 1,7 mill. fra 2009, og er kr 3,9 mill. under budsjett. Kostnadene ved meieriselskapenes driftslaboratorier har i 2010 også gått ned, og fokus vil fortsatt være koordinering av disse. Oppsamling og inntransport av melk Oppsamling og inntransport av melk er totalt en stor kostnad innen TINE Råvare, selv om netto kostnader ikke utgjør så mye. Regnskapet for 2010 viser sammenlignet med 2009: Totale netto transportkost Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % 18

19 Det er netto stor kostnadsreduksjon hvorav kr 24 mill. som følge av økt inndekning fra stedsfraktordningen i Prisutjevningsordningen. Det skal tilnærmet dekke kostnadene frem til noteringspunktet. I tillegg har det vært økt inndekning også etter noteringspunktet ved økt belastning på TINE. Kostnadsutviklingen har vært diskutert i flere omganger både internt i ulike fora i TINE og med SLF. I tillegg til kostnadsutviklingen er fokus på å dokumentere best mulig fordelingen før og etter noteringspunktet. Kostnadsoppfølgingen, felles rutiner og forståelse av kostnadsføringene er meget viktig for å få til dette. Logistikk og råvarestyring TINE Forsyning styrer råvaretransporten samt planlegging av melkeanvendelsen, og TINE Råvare refunderer i henhold til avtalte og regnskapsførte kostnader, herunder lønnskostnader ut fra stillingsandeler for det som gjelder råvarehåndteringen. Regnskapet for 2010 viser sammenlignet med 2009: Logistikk/råvarestyring Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % Det er en reduksjon i kostnadene som følge av justering av stillingsbrøkandeler i 2010 Oppsamling, inntransport og melkemottak/innmåling av rå melk. Regionene ivaretar alle disse oppgavene for TINE Råvare samt transporterer råmelken til anleggene som har bestilt melken. TINE Råvare refunderer kostnader for avtalte tjenester. Tjenestene omfatter følgende arbeidsområder: Melkemottak Gjelder kostnader ved mottak og mellomlagring før melken sendes behovsanlegget, og som søkes redusert ved at inntransporten skjer direkte til anlegget som bestiller melken. Inntransport og overføringstransport Det er vanskelig å skille kostnadene mellom inntransport og overføringstransport/ direkte inntransport da mesteparten av melken sendes direkte fra bonden til behovsanlegget. Melkeinnmåling Kostnadene gjelder investering, drift og vedlikehold av måle- og rapporteringssystem på inntransportbilene (MTC/S12-utstyret) og i meierianleggene. Ved utskifting av utstyr skal alle inntransport/overføringsbiler ha utstyr for registrering for å forenkle kostnadsoppfølging. Hovedtyngden av kostnadene knyttet til inn- og overføringstransport samt melkeinnmåling og -mottak godtgjøres ut fra meieriselskapenes faktiske kostnader. Samlede kostnader vedr. oppsamling, inntransport samt melkemottak (før noteringspunkt): Oppsamling, inntransport, innmåling og melkemottak Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % 19

20 Frem til 2007 var TINE Råvares kostnadsutvikling på dette området lavere enn den generelle økningen innen tanktransport, (Kilde SSB). I årene 2008 og 2009 var TINEs kostnadsøkning høyere enn bransjenormen og gjennomsnittet i 2008 og I 2010 viser regnskapet sammenlignet med SSB-indeksen, at ulike kostnadsreduserende tiltak har gitt positive resultater. Stedsfraktdekning Stedsfraktdekningen fra PU-ordningen ble økt i 2008 samtidig med at antall noteringspunkt ble redusert til 40 TINE-anlegg, og antall noteringspunkter skal være uendret selv om TINE endrer sin struktur. TINEs strukturendring og endring i produksjonsopplegg/melkeanvendelse skal derfor kun medføre økte kostnader fra noteringspunktet. Regnskapet viser: Stedfraktsdekning Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % Det var budsjettert med kr 443 mill. i inndekning, så resultatet var overensstemmende med dette. Økning fra 2009 skyldes økte satser fra og samt høyere melkevolum. TINE foreslo i 2009 overfor SLF at fraktsatsen i PU-ordningen burde økes med utgangspunkt i SSB-utarbeidet oversikt over Totalkostnadsindeks for lastebiltransport. Dette ble også fulgt i 2010, hvilket gir en bedring i økonomien for TINE Råvare og Q-meieriene som har samme tilskudd i de samme kommunene. TINE mener at 3 % egenandel er riktig krav til egendekning ettersom satsene justeres på etterskudd, men forskriften opprettholder 5 %. Satsene økte mindre pr Dekningen i stedsfraktordningen er i utgangspunktet uavhengig av hvor stor dekning (eller kostnad) som er beregnet etter noteringspunktet, forutsatt at den dekningen sammen med dekning i stedsfrakt, samlet ikke gir TINE Råvare en overdekning i forhold til kostnadene. Transportkostnader og dekning etter noteringspunktet TINE Råvares kostnader er frem til noteringspunktet hvor melken omsettes, mens melken må transporteres til behovsmeieriet. Kostnadene fra noteringspunktet og til behovsmeieri skal dekkes ved en beregnet sats fastsatt pr. aktør og avtalt med disse. TINE Råvares regnskaper viste at det er underdekning i den samlede inn- og overføringstransporten, men problemet har vært å dokumentere hvor underdekningen er i relasjon til før eller etter noteringspunktet. TINE Råvare har mottatt følgende dekning fra TINE Industri og aktørene: Dekning etter noteringspunkt Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % Økningen i dekningen skyldes at satsen overfor TINE Industri er økt som følge av endring i struktur og produksjonsopplegg. Det har kun vært mindre endringer blant de andre aktørene. 20

21 TINE Produsentavregning Oppgjør til produsentene gjøres av TINE Råvare Produsentavregning. Arbeidsoppgavene er i første rekke overfor melkeprodusentene og deres melkeoppgjør, samt oppfølging og forbedring av avregningsopplegget som ble tatt i bruk i Foruten lønnskostnader er hovedtyngden av kostnadene knyttet til IKT-drift og vedlikehold av avregningen, program for tankbil- og leverandørdata og kvalitetskontroll av melken samt utsendelse av avregningene. I tillegg kommer husleie for TINE Råvare-ansatte som alle sitter plassert i regionene. Kostnader knyttet til selve driften av avregningssystemet går ned, og i større grad søker TINE IKT å ivareta utvikling og vedlikehold av systemet selv. I nært samarbeid til Produsentavregningen kommer lagerlegging av melk som er viktig for å holde oversikt over hvor melken til enhver tid befinner seg, da det bidrar til å holde oversikt over alle inntransportruter og tankbil-lass. TINE er delt i regioner/ melkehav. Melkevolumet som hentes hos den enkelte bonde, overføres elektronisk fra tankbilens datasystem og lagerlegges automatisk i det enkelte melkehav hvorfra det i neste omgang videreselges til aktørene i markedsordningen. Forenklet: Med mill liter fra 15 tusen melkeprodusenter fordelt på 150 tusen tankbillass, er det avgjørende å ha kontroll med at datasystemene fungerer. Administrasjon TINE Råvare TINE Råvares administrasjon er liten og med dagens kommunikasjonsmuligheter er det god kontakt selv om den er plassert spredt. TINE BA skal som markedsregulator ha dekning for reguleringstiltakene som utføres på vegne av alle landets melkeprodusenter. Reguleringen skal gjøres slik at kostnadene blir lavest mulig, men også slik at anvendelse av melken gjør inntjeningen best for bonden. Tiltakene gjøres for å legge opp til at melk kan omsettes fra TINE Råvare med høyest mulig noteringspris opp mot målpris. TINE Råvare og avdeling Markedsregulering bistår hverandre med administrative tjenester i tilknytning til markedsordningen for melk og refunderer gjensidig regnskapsførte kostnader ut fra avtalte rammer. Netto har TINE Råvare en kostnad på kr 0,2 mill. I 2010 er kostnader knyttet til arbeid med melkeprognoser som gjøres etter avtale med Totalmarked for kjøtt og egg kostnadsført korrigert, og belastet TINE med dekning fra Omsetningsmidlene. Regnskapsførte kostnader for Produsentavregning og administrasjon av TINE Råvare var: Produsentavregning og adm. TINE Råvare Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % % Det er en reell kostnadsreduksjon bla. pga. redusert bemanning. Kostnadsnedgangen fra 2009 til 2010 skyldes også at totalt kr 0,8 mill. vedr. prognosearbeid utført av Nortura for 2008 og 2009 var regnskapsført på TINE Råvare, mens det skulle vært belastet TINE som markedsregulator (og derved Omsetningsavgiften). Dette ble tilbakeført i