ALVORLIG SKOLEFRAVÆR. En veileder for forebygging og oppfølging. Frogn kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALVORLIG SKOLEFRAVÆR. En veileder for forebygging og oppfølging. Frogn kommune 2013-2016"

Transkript

1 ALVORLIG SKOLEFRAVÆR En veileder for forebygging og oppfølging Frogn kommune Vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur 11. juni

2 Innhold 1. ALVORLIG SKOLEFRAVÆR, TEORI Gyldig og ugyldig fravær Når er fravær alvorlig? Årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk Alvorlig skolefraværsproblematikk i et helhetlig perspektiv Skolefraværets funksjon Den onde sirkelen Risiko- og beskyttelsesfaktorer, hvem utvikler alvorlig skolefravær? Tidlige tegn på alvorlig skolefraværsproblematikk Holdninger Eleven skal på skolen! Felles problem, felles løsning Vegring smitter Tillit Eleven skal høres Skole-hjem-samarbeid Elevens læringsmiljø Elevens psykososiale læringsmiljø Elevens faglige læringsmiljø FOREBYGGING Fraværsrutiner Registrering av fravær SKOLENS HANDLINGSPLAN Oppfølging av alvorlig fravær Retningslinjer for elevpermisjon i Frogn-skolen Overgang: barnehage/barneskole og barneskole/ungdomsskole Tiltakstrappa Når skal bekymringsmelding sendes til barnevernet? Når skal man kontakte politiet? Enkeltvedtak VEDLEGG Mal for lærer som skal gjennomføre kartleggingssamtale IKO-modellen Mestringsavtale

3 1. ALVORLIG SKOLEFRAVÆR, TEORI Denne delen vil gi en bred bakgrunnsinformasjon om alvorlig skolefraværsproblematikk. Etter å ha definert ugyldig og gyldig fravær, vil begrepene alvorlig skolefravær og alvorlig skolefraværsproblematikk defineres. Deretter vil sentrale teoretiske perspektiv presenteres sammen med årsaker til skolefravær, samt risiko og beskyttelsesfaktorer. 1.1 Gyldig og ugyldig fravær Skolefravær kan skyldes flere ulike forhold; sykdom, skulk, foresatte som holder eleven borte fra skolen, ferier med eller uten søknad om permisjon, osv. En naturlig inndeling av skolefraværet vil således være fravær med eller uten gyldig grunn. Det er som regel kontaktlærer som bestemmer om eleven er berettiget til gyldig fravær. I hovedtrekk er gyldig fravær sykdom, innvilget permisjon eller fravær grunnet forhold som man ikke rår over. Ugyldig fravær er noe vanskeligere å definere. Den allmenne bruken av begrepet skulk, altså at eleven har fravær fra skolen uten foresattes viten og samtykke, faller under kategorien ugyldig fravær. Videre kan man si at ethvert fravær regnes som ugyldig inntil skolen har fått beskjed av foresatte om årsaken til fraværet og skolen har definert årsaken til fraværet som gyldig. Dersom ugyldig fravær avdekkes tidlig, kan man hindre at fraværet øker og situasjonen blir fastlåst. Det er vanlig at elever fra tid til annen er syke og derfor må være hjemme fra skolen. Det er imidlertid fravær utover det som tenkes å være normalt som skole og foresatte må være oppmerksomme på. I tilfeller hvor fraværet er usedvanlig høyt (f.eks. grunnet sykdom), kan dette ikke automatisk betegnes som gyldig/godtatt selv om elevens fravær er meldt av foresatte. Det er viktig å undersøke årsaken til høyt gyldig fravær for å avdekke hvorvidt det er rimelige årsaker til fraværet, f.eks. ved å undersøke om det foreligger legeattest. Denne type fravær bør avdekkes. 1.2 Når er fravær alvorlig? Elever med alvorlig skolefravær er ulike og har behov for å bli møtt på forskjellige måter. Uavhengig av årsaken til fraværet er det viktig å sette inn tiltak tidlig. Derfor har Frogn kommune en lav terskel for å omtale skolefravær som alvorlig: Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger for sent komming på en måned Møter opp på skolen, men forlater den igjen Ugyldig fravær: - Fravær uten foresattes viten og samtykke - Ethvert fravær fra skolen som skolen foreløpig ikke har godkjent. 2

4 Gyldig fravær: - Ethvert fravær som er kjent for skolen og foresatte, og som skolen har godkjent (for eksempel sykdom, innvilget permisjon, fravær grunnet forhold man ikke rår over). 1.3 Årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk og problematikken er som regel sammensatt (Ingul, 2005). Vi vet at årsakene til alvorlig skolefraværsproblematikk er både individuelle og relasjonelle, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. Nedenfor beskrives noen årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk. - Begrepet skolevegring brukes ofte for å beskrive alvorlig skolefraværsproblematikk som et resultat av barnets eller ungdommens angst for skolen eller noe forbundet med skolen. Både frykt, redsel og angst er normale reaksjoner hos barn og unge, men i noen tilfeller utvikler redselen seg slik at dette skaper problemer for barnets eller ungdommens hverdag. Det kan også være angst for andre situasjoner eller hendelser som gjør at barn og unge uteblir fra skolen. For eksempel kan yngre barn som opplever separasjonsangst fra foresatte utvikle alvorlig skolefraværsproblematikk som en konsekvens av dette. På samme måte vil barn og unge med sosial angst eller generalisert angst også kunne utvikle alvorlig skolefraværsproblematikk. - En annen årsak til at barn og unge kan oppleve det som vanskelig å være tilstede på skolen er depresjon eller spiseforstyrrelser. - Fagvansker kan være både en medvirkende årsak til, og et resultat av, alvorlig skolefraværsproblematikk. - Mer relasjonelle årsaker til at elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk kan være alvorlige atferdsproblemer, mobbing, samspillsvansker innad i familien og vanskelige familieforhold. Ofte inngår de ulike årsakene til alvorlig skolefraværsproblematikk i et komplekst samspill hvor de også påvirker hverandre. Individuelle og relasjonelle årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk kan ikke skilles fra hverandre, men må ses på som en helhet. 1.4 Alvorlig skolefraværsproblematikk i et helhetlig perspektiv Denne veilederen ser på alvorlig skolefraværsproblematikk fra et helhetlig perspektiv. Det vil si at alvorlig skolefraværsproblematikk ikke kan isoleres til et enkeltstående problem for den enkelte elev, men må ses i sammenheng med elevens relasjoner og omverden (se figur 1). Et slikt utgangspunkt gir følgende bilde på alvorlig skolefraværsproblematikk: 3

5 Fig. 1 Figur 1: Et helhetlig perspektiv på alvorlig skolefraværsproblematikk. Problemets kjerne, alvorlig skolefravær er plassert i midten av blomsten. I kronbladene rundt kjernen ligger løsningen, nemlig et samarbeid mellom eleven, foreldre, skole og hjelpeapparatet (Modell hentet fra: Marit Tørstad, 2010). Figur 1 illustrerer at alvorlig skolefravær er et resultat av at den enkelte elev kan ha individuelle vansker, samtidig som både hjemmesituasjon, nettverket, skolen, osv. vil kunne være med på å utløse og opprettholde problematikken. Figuren viser at det er viktig å anerkjenne de individuelle vanskene, og være oppmerksom på at partene rundt eleven både kan beskytte mot eller vedlikeholde problemet. Figuren viser viktigheten av at alle parter, elev, foreldre, skole og hjelpeapparatet, bidrar til en løsning ved å ta sin del av ansvaret. Figuren viser at det er ulike faktorer som kan utløse problematikken og dette innebærer også at skolefraværet som regel er et symptom på en eller flere underliggende årsaker. Samtidig som det settes inn tiltak knyttet til underliggende problematikk (f.eks. individualbehandling eller veiledning) er det avgjørende å ta tak i skolefraværet tidlig. Å hjelpe eleven tilbake på skolen vil virke behandlende i seg selv, og vil også kunne bidra til å avdekke underliggende problematikk Skolefraværets funksjon Et helhetlig perspektiv fremhever at det kan være medvirkende årsaker til problematikken også i elevens nettverk. For å kunne nyttiggjøre seg denne forståelsen er det viktig å se på hva slags funksjon fraværet kan ha for den enkelte elev. Det vil si: Hva det er som bidrar til å opprettholde vansken eller motiverer eleven til å fortsette å være fraværende fra skolen over tid? Kearney og Silverman (1996) har delt opp funksjonen til alvorlig skolefraværsproblematikk i fire undergrupper (se tabell 1) basert på barn og unges motivasjon for å unngå negative opplevelser og oppnå positive opplevelser. 4

6 Tabell 1: Funksjonen til alvorlig skolefraværsproblematikk, fire undergrupper Fire undergrupper Unngå negative opplevelser 1. Unngå stimuli som vekker generell negativ affekt eller emosjonelt ubehag. Her vil opplevelsen av å ikke ville gå på skolen ofte være knyttet til generelt ubehag i skolesituasjonen. Dersom eleven unngår skolen (og dermed også unngår den negative opplevelsen) opprettholdes og forsterkes atferden. I noen tilfeller kan ubehaget være knyttet til bestemte situasjoner som eleven vil forsøke å unngå, f.eks. skolegården, en bestemt voksen, gymsalen, o.l. 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner. Oppnå positive opplevelser Her vil eleven vegre seg for å gå på skolen for å unngå situasjoner der han/hun må eksponere seg sosialt, eller bli evaluert. Dette omtales ofte som prestasjonsangst. Dette kan gjelde f.eks. å snakke høyt i klassen, snakke med andre medelever, ha prøver, o.l. 3. Oppnå oppmerksomhet fra foresatte eller viktige andre. I dette tilfellet blir eleven hjemme fra skolen for å oppnå oppmerksomhet fra foresatte. Den positive konsekvensen eleven opplever når han/hun blir hjemme vil opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. 4. Oppnå goder utenfor skolen. Her blir eleven hjemme for å oppnå noe positivt. Det kan dreie seg om belønninger, som for eksempel å se på TV, spille dataspill, være med venner, shopping, rus o.l. Den positive konsekvensen av å bli hjemme vil også her opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. Tabell 1 viser at det kan være flere typer atferd som fører til at fraværet ikke minsker. Det er viktig også å påpeke at det til enhver tid kan være flere av undergruppene beskrevet i tabellen som bidrar til å opprettholde elevens fravær. Dette er med på å illustrere den helhetlige problemforståelsen av alvorlig skolefraværsproblematikk Den onde sirkelen Kearney og Silverman (1996) beskrivelse av skolefraværets funksjon (tabell 1) viser at det ofte er opprettholdende og forsterkende faktorer som bidrar til elevens skolefraværsproblematikk. I tillegg er en viktig opprettholdende faktor fraværet i seg selv. Det å være borte fra skolen over tid gjør at eleven blir sosialt isolert og mister tilhørighet til jevnaldrende. Eleven blir ofte hengende etter med skolearbeidet og får ikke avkreftet eventuelle negative tanker om det å være på skolen. Over tid vil elever med angst og/eller depresjon oppleve økt angst og/eller depresjonsfølelse. Disse konsekvensene av alvorlig skolefraværsproblematikk gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme tilbake på skolen, terskelen blir økende. 5

7 1.5 Risiko- og beskyttelsesfaktorer, hvem utvikler alvorlig skolefravær? På bakgrunn av ovenstående problemforståelse blir det tydelig at ulike risiko og beskyttelsesfaktorer medvirker til utvikling av skolefraværsproblematikk. Barns psykologiske utvikling skjer i stor grad gjennom gjensidig påvirkning og samspill mellom barnet og omgivelsene. Alvorlig skolefravær oppstår uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn og rase. Barn og ungdom med alvorlig skolefraværsproblematikk er jevnt fordelt over hele det evnemessige spekteret. Lærevansker utløser ikke nødvendigvis alvorlig skolefravær, men barn som er mye borte fra skolen får oftest store faglige hull og vansker med å følge den faglige progresjonen. Alvorlig skolefravær kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig. Lysnes (1996) undersøkte skolefobi i Norge og fant at fenomenet hadde størst hyppighet blant åringer. Alvorlig skolefraværsproblematikk kan imidlertid oppstå i hele skoleforløpet, men har økt risiko ved skolestart og i overgangen til ungdomsskolen, ved flytting og skolebytte, eller etter lengre ferier og sykefravær. Tabell 2: Risiko- og beskyttelsesfaktorer Risikofaktorer Elev Beskyttende faktorer Eleven har en psykisk sårbarhet Eleven er innadvendt Eleven har prestasjonsangst Eleven har bekymringer for andre ting enn skole Eleven har lærevansker Lav sosial kompetanse Risikofaktorer Eleven har et positivt selvbilde Eleven har gode sosiale relasjoner på skolen minst en god venn Skolefaglig mestring Familie Beskyttende faktorer Psykiske lidelser hos foresatte Samspillsvansker i familien Endrede familiesituasjoner Manglende grensesetting Foresatte med egne negative erfaringer knyttet til skolen Risikofaktorer Mangelfulle rutiner for registrering og håndtering av fravær Uhensiktsmessig håndtering og holdninger til fravær Dårlig klasse- og læringsmiljø Mobbing Lite kontinuitet i opplæringen høyt lærerfravær Lav kompetanse om psykiske vansker hos barn God psykisk helse hos foresatte Godt samarbeid mellom foresatte og skole Familiens støtte i sosiale nettverk Tydelig grensesetting Skole Beskyttende faktorer Gode fraværsrutiner God klasseledelse Velfungerende tilpasset opplæring God relasjon mellom lærer og elev Godt samarbeid mellom foresatte og skole God informasjonsflyt ved overganger Gode rutiner og handlingsplaner for intervensjon ved et høyt fravær Tidlig involvering av andre instanser 6

8 1.6 Tidlige tegn på alvorlig skolefraværsproblematikk For å kunne være oppmerksom på elever som står i fare for å utvikle alvorlig skolefraværsproblematikk, er det viktig å vite hva som kan være tidlige tegn. Kjennskap til mulige tidlige tegn, så vel som årsaker og risikofaktorer, gir et godt grunnlag for å møte og forstå alvorlig skolefraværsproblematikk. Tabell 3: Tidlige tegn på alvorlig skolefraværsproblematikk Alvorlig fravær: Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger for sent komming på en måned Eleven møter opp på skolen, men forlater den igjen Tegn hos eleven: Er ekstremt innadvendt eller sjenert Er svært utrygg ved skolestart/ etter skolebytte og ordinære tiltak for å trygge eleven hjelper ikke Snakker aldri høyt i klassen Snakker ikke med voksne/ medelever eller kun med utvalgte voksne/ medelever Er ofte alene i friminuttet Er avhengig av at en bestemt voksen/ medelev er til stede i friminuttet Har ofte fysiske plager, for eksempel vondt i magen eller hodet Gir nonverbalt eller verbalt utrykk for nedstemthet eller redsel generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner på skolen Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner og/ eller skolerelaterte aktiviteter Viser utagerende atferd, for eksempel sinne i situasjoner som stiller krav i skolehverdagen Viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen Ringer ofte hjem i skoletiden eller ønsker å gå hjem i løpet av skoledagen Bekymring fra foresatte: Tar kontakt med skolen fordi eleven gir utrykk for å ikke ville gå på skolen Blir værende lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover det som er ordinære rutiner Ringer eleven i skoletiden gjentatte ganger for å sjekke at eleven har det bra 7

9 1.7 Holdninger En felles problemforståelse er et nødvendig grunnlag for å lykkes i å forebygge og snu alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er også av stor betydning at både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet er bevisst sine holdninger til problematikken. Vi vet at felles holdninger er avgjørende for å lykkes. Nedenfor beskrives holdninger som må til for å lykkes med å få eleven tilbake på skolen. Foreldre er viktige rollemodeller for sine barn. Barn profiterer på å vokse opp med foresatte som viser at skole er viktig. Skolene i Frogn ønsker å bidra til at foresatte hjelper sine barn å forstå at det er viktig å være på skolen. Elever som ikke er på skolen, går glipp av læring. Det er kun 190 skoledager i året. Resten av året har elevene fri. De er med andre ord ikke en dag for mye på skolen, men trenger tiden til å lære Eleven skal på skolen! I arbeidet med å redusere fravær er det avgjørende at de involverte parter deler en felles forståelse av at det viktigste for eleven er å komme på skolen. Begrepet å ta tilbake hverdagen er beskrivende for dette. Det kan være utfordrende å holde på holdningen om at det beste for barnet er raskest mulig komme seg tilbake på skolen. Samtidig vet vi at dette er den viktigste faktoren for å løse alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er viktig å presisere at dette gjelder uavhengig av om det foreligger sterke individuelle faktorer, som f.eks. angst, som del av problematikken. For barn som er i en vanskelig sosial situasjon, som strever med å finne sin plass i elevgruppen eller som mangler venner, er skolefravær spesielt alvorlig. Disse barna vil ved stort fravær lett komme i en situasjon hvor de isolerer seg og blir enda mer ensomme. Skolen vet at fravær koster for den enkelte elev og at prisen elevene betaler er redusert læringsutbytte og sosiale utfordringer Felles problem, felles løsning En felles forståelse om at problemet eies av både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet er avgjørende. Alle parter må ta ansvar og bidra til at eleven kommer seg tilbake på skolen. Ved at alle involverte parter inntar en holdning om at alvorlig skolefravær er et felles problem som alle tar ansvar for å løse, kan vi forhindre ansvarsfraskrivelse. Ansvarsfraskrivelse beskriver hvordan hver part går ut fra at andre involverte tar ansvaret, og dermed tar ingen ansvar Vegring smitter Vegring smitter og det er naturlig at de involverte kjenner på følelsen av maktesløshet og unngåelse. Dette er det viktig å være klar over i samarbeidet. Ved å sette ord på dette, blir det lettere å ta tak i samarbeidet med å få eleven på skolen Tillit Tillit mellom de involverte partene er et viktig signal til eleven om at alle ønsker å hjelpe. Dette skjer i et samarbeid mellom eleven, skolen, foresatte og hjelpe-apparatet. Som foresatte til et barn med alvorlig skolefraværsproblematikk kan det i enkelte situasjoner være vanskelig 8

10 å ha tillit til skolen når eleven viser så stor motvilje mot å dra dit. Da er det viktig å ha åpen dialog med skolen om dette, slik at det ikke blir til hinder for elevens tilbakeføring til skolen. Skolen må vise seg tilliten verdig, ved å gjennomføre de avtaler om oppfølging som gjøres Eleven skal høres Når en elev har et alvorlig skolefravær, er det avgjørende at alle de berørte parter bidrar til å finne løsninger. Barn har ofte gode forslag og innspill til hvordan fastlåste situasjoner kan løses. Barn har en rett til å bli hørt når deres skolesituasjon skal diskuteres og det er viktig at man forsikrer seg om at elevens stemme er hørt Skole-hjem-samarbeid Et godt samarbeid mellom skole-hjem virker forebyggende mot alvorlig skolefraværsproblematikk, og skolen har en lovfestet plikt til å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Foreldresamarbeid må ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Et godt samarbeid innebærer at foresatte opplever skolen som tilgjengelig og at det er en åpen og tett dialog mellom foresatte og kontaktlærer/ledelse. Et viktig ledd i samarbeidet, særlig med tanke på å forebygge alvorlig skolefravær, er å dele informasjon med foresatte. Allerede ved skolestart må foresatte få informasjon om skolens handlingsplan for fravær og retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær. Foresatte må samtidig gjøres oppmerksom på hva som er gyldig og ugyldig fravær. Denne informasjonen kan med fordel gis både muntlig og skriftlig og bør ligge tilgjengelig på skolens nettside Elevens læringsmiljø Elever som trives og er motivert for å gå på skolen vil også være mindre utsatt for å utvikle alvorlig skolefravær Elevens psykososiale læringsmiljø Skolens mandat er lovfestet i Opplæringsloven, og innebærer blant annet at skolen til enhver tid arbeider aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. I situasjoner der en elev har utviklet alvorlig skolefravær som kan relateres til det psykososiale læringsmiljøet skal rektor fatte enkeltvedtak jf. Opplæringsloven 9a Elevens faglige læringsmiljø God tilpasset undervisning vil virke forebyggende mot alvorlig skolefravær. 9

11 2. FOREBYGGING Alvorlig skolefravær kan forebygges, og denne delen av veilederen vil ta for seg nettopp dette. Forebygging handler særlig om skolens rutiner knyttet til fraværs-føring, rutiner for oppfølging av fravær, samt skole-hjem-samarbeid. Både skolen som system og hver enkelt lærer, kan bidra til å forbygge at elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk. 2.1 Fraværsrutiner Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er nødvendig med gode fraværsrutiner for den enkelte lærer og for skolen som system. Følgende punkter er gjeldende for samtlige skoler i Frogn: Det er rektors ansvar å sørge for at skolen til alle tider har en oppdatert fraværsoversikt hvor elevenes tilstedeværelse kommer tydelig frem. Skolen følger veilederens rutiner for hvordan fravær følges opp. Alle lærere gis årlig opplæring i føring og oppfølging av fravær. Skolens rutiner er kjent og lett tilgjengelige for skolens lærere, elever og foresatte. Skolens handlingsplan for fravær og retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær legges ut på skolens hjemmeside Registrering av fravær Frogn kommune har valgt SKOLEARENA som skoleadministrativt system for føring av fravær, anmerkninger, underveisvurderinger, halvårsvurderinger og standpunktkarakterer. SkoleArena virker i samspill med skolens administrasjons-system, SATS. Her fører lærerne fravær for hver eneste time på sin PC som de medbringer til undervisningstimene. SkoleArena er utprøvd på ungdomstrinnet og innføres på barnetrinnet fra Elever og foresatte har fullt innsyn i systemet. 10

12 3. SKOLENS HANDLINGSPLAN 1. FØRING AV FRAVÆR 1. Alt elevfravær føres i SkoleArena 2. Kontaktlærer er ansvarlig for at elevens fravær er oppdatert hver dag. 3. Evt. timelærere må daglig føre fravær i SkoleArena. 2. KONTAKT MELLOM SKOLE OG HJEM VED FRAVÆR 1. Planlagt fravær som skyldes f.eks. legebesøk, tannlege o.l. meldes til kontaktlærer i ITL på forhånd, senest dagen før fraværet. 2. Foresatte sender melding i ITL evt ringer skolen ved skolestart første fraværsdag. 3. Når elever på barnetrinnet ikke møter til første time uten at skolen er informert, kontakter læreren straks kontoret som ringer foresatte. 4. Når elever på ungdomstrinnet ikke møter til første time uten at skolen er informert, melder kontaktlærer fra til foresatte i løpet av dagen. 5. Umiddelbart etter endt fravær skriver foresatte en melding som angir årsak og omfanget av fraværet. Meldingen skrives i meldingsboka eller på ITL. 6. Kontaktlærer informerer foresatte straks ved alt ugyldig fravær. Ledelsen informeres. 7. Skolen har direkte kontakt med foresatte vedrørende fravær. All kontakt med foresatte og/eller elev vedrørende fravær skal loggføres. 3. RUTINER FOR OPPFØLGING AV ALVORLIG FRAVÆR 1. Skolen følger veilederens retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær. 4. DRØFTING AV FRAVÆR PÅ SKOLEN 1. Ledelsen går gjennom fraværsføringen og skolens samlede elevfravær en gang i halvåret. 2. Ved bekymring rundt enkeltelevers fravær skapes det jevnlige møtepunkter mellom kontaktlærer og ledelsen hvor fraværet og tiltak diskuteres. Det er avgjørende at tiltak igangsettes etter kort tid. 3. Kontaktlærer tar opp bekymringsfullt fravær hos enkeltelever på første mulige møtet i TOteamet. I tillegg til disse fraværsrutinene er det slik at alt fravær på ungdomsskolen nå føres på vitnemålet til den enkelte elev. Det er egne prosedyrer for føring og strykning av fravær fra vitnemålet, og disse er tilgjengelig på nettsidene til de to ungdomsskolene i Frogn. 3.1 Oppfølging av alvorlig fravær I tillegg til en handlingsplan for hvordan skolen til en hver tid følger opp fravær skal det foreligge retningslinjer for hvordan skolen følger opp alvorlig fravær. Gode rutiner virker i seg selv forebyggende. I retningslinjene er det understreket at kontaktlærer skal kontakte foresatte ved alvorlig fravær for å vurdere hvorvidt fraværet er bekymringsverdig og tiltak må settes inn. 11

13 3.2. Retningslinjer for elevpermisjon i Frogn-skolen Følgende felles regler gjelder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven 2-11 første ledd: 1. Skolen tar stilling til om det er forsvarlig at eleven får permisjon. Det som er forsvarlig for én elev, kan være uforsvarlig for en annen. Relevante momenter er: - Om og i hvilken grad eleven får opplæring i permisjonstiden - Elevens faglige utvikling - Skolens undervisningsopplegg i permisjonstiden - Elevens permisjonshistorikk (et stort antall kan gjøre ny permisjon uforsvarlig) Som retningslinjer for Frogn kommune gjelder: a) Det skal ikke innvilges permisjon i perioder med forberedelser til og gjennomføring av: - Statlige kartleggingsprøver - Nasjonale prøver - Tentamener, muntlig og skriftlig - Eksamener, muntlig og skriftlig b) Det skal normalt ikke innvilges permisjon første skoleuke i forbindelse med skolestart. Dette gjelder på alle klassetrinn. c) Det kan innvilges permisjon til familiebegivenheter som krever overnatting for å delta på, og for eksempel ved dødsfall eller begravelse. Det kan også innvilges permisjon ved alvorlig sykdom i nærmeste familie Permisjon etter denne bestemmelsen kan gis også i perioder der det er forberedelse til og/eller gjennomføring av prøver som nevnt i bokstav a), eller ved skolestart som nevnt i bokstav b). d) Det kan innvilges permisjon når eleven er tatt ut til å delta ved idrettslig eller kulturell konkurranse/stevne på nasjonalt eller internasjonalt nivå, eksempelvis NM-, EM- eller VM. Det gis ikke permisjon til samlinger eller treninger, men kun til selve konkurransedagen/-dagene og nødvendig reise til/fra. 2. Dersom skolen kommer til at det ikke er forsvarlig å innvilge permisjon for den aktuelle eleven, skal søknaden avslås. Avgjørelsen om å innvilge / avslå søknad om permisjon er et enkeltvedtak som følger forvaltningslovens regler. 12

14 3.3 Overgang: barnehage/barneskole og barneskole/ungdomsskole Kommunen har utarbeidet egne prosedyrer for overgangen fra barnehagen til barneskolen. Disse prosedyrene skal sikre overføring av informasjon som kan være med på å forebygge alvorlig fravær. - Ved overgang fra barneskole til ungdomsskole er det viktig at informasjon vedrørende elevenes fravær videreformidles til ny skole. - Dersom foresatte samtykker til at informasjon om eleven videreføres til ny skole, skal fravær være et eget punkt i overføringsmøter mellom barne- og ungdomsskole. - Der det er eller har vært bekymring vedrørende fravær, bør loggføring av skolens kontakt med foresatte og evaluering av tiltak sendes direkte til ny skole. - Vi anbefaler i slike tilfeller å ha fravær som et eget punkt i den første utviklingssamtalen på ungdomsskolen. - For å sikre en god overgang for barn som viser tidlig tegn på skolefraværsproblematikk, eller elever med alvorlig fravær, kan tiltak som f.eks. besøk på ny skole og møte med ny kontaktlærer før skolestart være til hjelp. 3.4 Tiltakstrappa Trinn 6: Videre samarbeid * Ved behov for langvarige og sammensatte tjenester skal Individuell plan anbefales * Enighet om hvilken instans som skal koordinere videre samarbeid Trinn 5: henvisning * Dersom samarbeidsplanen ikke fører til ønsket endring vurderes henvisning / søknad / melding til følgende: * PPT * Søknadskontoret * Barneverntjenesten * BUP * Politi Trinn 4: oppfølging og evaluering * Prosess og tiltak på skolen. Dette kan for eksempel være spesiell yrkes- og studieveiledning, ekstra utprøving i utdanningsvalg, møte med videregående skole, osv. Det kan også være annen type oppfølging som er tilpasset den enkelte, for eks. intensive kurs, inn- og utplassering o.l. Fastlegen kan engasjeres. * Enighet om hvilken instans som skal koordinere videre samarbeid. Oppfølging i regelmessige møter over tid. Verktøy: *Mal mestringsavtale/evalueringsskjema/iko-modellen Trinn 3: samarbeidsplan * Samarbeidsmøte foresatte/barn/ungdom/ * Mestringsavtale med felles mål og tiltak, samt tydelig ansvarsfordeling * Avtale om oppfølgingsmøte Verktøy: Mal Mestringsavtale * Mal samarbeidsavtale 13

15 Trinn 2: Kartleggingssamtale * Informasjon som er vesentlig for videre oppfølging innhentes. * Innkall foresatte/barn/ungdom/til samtale legg fram din bekymring *Skolen foretar en pedagogisk kartlegging * Kartlegg kontakt med andre tjenester be om samtykke * Avtale om videre oppfølging, ev. avklaring av ansvar med andre instanser Verktøy: Guide til kartleggingssamtale * Mal avtale etter kartleggingssamtale *Mal innhenting av samtykke* Mal bekymringsmelding* Mal for henvisning til PPT Trinn 1: Konkretisering * Ved undring/bekymring for et barn - Konkretiser din bekymring og fokuser på observerbar atferd, endring og risikofaktorer *Innhenting av data. Elever plukkes ut på bakgrunn av blant annet fravær og oppnådde karakterer. * Informer leder og drøft din undring/bekymring Verktøy: * Oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer/handlingsplan mot alvorlig skolefravær. *Mal for dokumentasjon av intern og ekstern kontakt. Tiltakstrappa viser hvordan kontaktlærer skal gå frem når en elev har alvorlig fravær, det vil si: Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger for sent komming på en måned Møter opp på skolen, men forlater den igjen All kontakt internt og eksternt skal dokumenteres i elevens mappe. 3.5 Når skal bekymringsmelding sendes til barnevernet? Alle ansatte som bekymrer seg for et barns utvikling eller omsorg, har plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Nærmeste leder skal involveres i en slik melding. - Det er foresattes ansvar å få eleven på skolen og når de ikke klarer denne foreldreoppgaven, må barnevernet bistå foreldrene. - Ved alvorlig skolefraværsproblematikk er det dermed aktuelt å melde til barneverntjenesten, uavhengig av om det foreligger andre bekymringer. - Skolen skal innhente samtykke/ underrette foresatte om meldingen. 3.6 Når skal man kontakte politiet? - I tilfeller der foreldre holder eleven hjemme fra skolen, eller ikke aktivt bidrar til å få elever med ugyldig fravær tilbake på skolen, kan det være aktuelt å melde fra til politiet. - I disse tilfellene er viktig at det foreligger riktig dokumentasjon og at foresatte er skriftlig informert om lovhjemmel og mulig straffeansvar. 3.7 Enkeltvedtak Det vil i noen tilfeller være aktuelt for rektor å fatte enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven 9a. Kommunen har egen mal for enkeltvedtak jf. Opplæringslovens kapittel 9a. Der det viser seg at rektor har grunnlag for å fatte vedtak basert på 9a, skal samarbeidsavtalen brukes som tiltak. 14

16 4. VEDLEGG Hjelpedokumenter / Verktøy 4.1 Mal for lærer som skal gjennomføre kartleggingssamtale Rammer for en god samtale Kartleggingssamtale ved bekymring for fravær Sørg for gode fysiske rammer for samtalen. Velg et møterom der dere ikke blir forstyrret og avtal på forhånd hvor lang samtalen skal være. I forkant av samtalen må det avklares hvorvidt eleven skal være med. Hvis eleven ikke deltar er det er viktig at eleven opplever å få god informasjon om hva som blir sagt og gjort, og hvorfor. Forbered deg godt. Forhør deg i forkant av møtet med andre lærere eleven forholder seg til, ansatte på SFO, etc. som kan bidra med viktig informasjon. Ta høyde for følelsesmessige reaksjoner hos foresatte og elev. Bekreft og anerkjenn følelsene uten å gå i forsvar Samtalens start Start med å informere om at formålet med samtalen er å dele skolens bekymring for elevens skolefravær. Gi en konkret tilbakemelding på omfanget av fraværet. Informer om at skolen har rutiner for oppfølging av alvorlig skolefravær og at dette innebærer at det gis informasjon til skolens ledelse, samt at det gjennomføres en samtale med målsetting om å komme frem til tiltak som vil redusere elevens skolefravær. Informer om at skolen har ansvaret for at elever har en god og trygg skolehverdag og at foresatte har ansvar for at eleven kommer til skolen. Elever har opplæringsplikt, og foresatte har ansvar for at skolen får gitt den opplæringen. Det kan være nyttig å vise foresatte veilederen for alvorlig skolefravær og eventuelt gi dem et utkast. Forslag til spørsmål: Eleven Hvordan trives du på skolen og i fritiden? Har du venner på skolen? Hva liker du å gjøre i fritiden? Er det noe du opplever som vanskelig eller ubehagelig på skolen? Er det spesielle fag du liker/ikke liker? Er det noen lærere eller andre voksne på skolen som du har et godt/ikke godt forhold til? Blir du plaget eller mobbet på skolen, i friminutt, på skoleveien eller i fritiden? Hva gjør du når du ikke er på skolen? Hvordan kunne du ønske at skoledagen din var? 15

17 Forslag til spørsmål: Foresatte Samtalens avslutning Hvordan opplever du/dere at ditt barn trives på skolen/i fritiden? Opplever du/dere at det er spesielle årsaker til at ditt barn ikke er på skolen? Kan det være forhold på skolen som gjør at ditt barn har fravær? Kan det være forhold utenfor skolen som gjør at ditt barn har fravær? Er det helsemessige årsaker til at barnet ditt er borte fra skolen? Hva gjør eleven når han/hun er hjemme fra skolen? Hvordan er elevens morgenrutiner? Kveldsrutiner? Kartlegg foresattes behov for støtte: Er det noe du/dere som foresatte har behov for hjelp til? Hvem kan hjelpe? Hva tenker du at skolen kan gjøre for at ditt barn skal komme på skolen? Har du gjort deg noen tanker om hvilke faktorer som kan være utløsende og opprettholdende for problematikken? Er det behov for å drøfte saken anonymt med PPT og/eller barnevern (avtale Åpen tid )? Gjør en vurdering om det er nødvendig med bekymringsmelding til barneverntjenesten. Er du er i tvil kan du ringe barneverntjenesten og drøfte saken anonymt.. Skriv referat og send kopi til foresatte. 4.2 IKO-modellen IKO er en modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av elever som står i fare for å velge bort videregående opplæring. I modellen identifiserer man elever på bakgrunn av karakterer og fravær. Med fravær menes alt fravær, både dokumentert og ikke dokumentert. Alt fravær er bekymringsfullt. Funn i forskningen viser at det er viktig å komme tidlig inn på ungdoms-trinnet, og det er videre helt sentralt å følge opp eleven i videregående skole. Etter kartlegging foretar skolen en helhetsvurdering av elevens situasjon. Dataene må brukes som indikasjoner. Det er ikke slik at elever som defineres i risikogruppen automatisk velger bort videregående opplæring. Det er viktig å unngå stigmatisering av eleven, samtidig som man må sette inn tiltak for den som trenger det. Elever som skal ha systematisk oppfølging, vil ha ulike behov. For noen vil det være aktuelt å velge et alternativt løp i videregående opplæring (grunnkompetanse/lærekandidatløp). Kort beskrivelse av trinnene i IKO-modellen 1.) Identifisering Innhenting av data. Elever plukkes ut på bakgrunn av blant annet fravær og oppnådde karakterer. 16

18 2.) Kartlegging Informasjon som er vesentlig for videre oppfølging innhentes. I denne fasen må foresatte trekkes inn. 3.) Oppfølging Prosess og tiltak på skolen. Dette kan for eksempel være spesiell yrkes- og studieveiledning, ekstra utprøving i utdanningsvalg, møte med videregående skole, osv. Det kan også være annen type oppfølging som er tilpasset den enkelte, for eks. intensive kurs, inn- og utplassering o.l.. Mestringsavtalen bør brukes som verktøy. Elever på ungdomstrinnet som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: 1. Karaktersnitt lavere eller lik 2,5 2. Karakteren 1 i ett eller flere fag, samt manglende karaktergrunnlag (IV) 3. Karaktersnitt 2,5 3,5 og fravær høyere enn 10 % 4. Karaktersnitt 3,5 4,0 og fravær høyere enn 15 % 5. Høy fravær isolert 6. Mønster i fravær (samme dager/timer) eller andre tegn på mistrivsel Disse grenseverdiene må sees i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Skolens generelle bekymring for en elev er alltid viktigst, selv om vedkommende ikke faller inn under kriteriene i IKO-modellen. Frogn kommune har utarbeidet en egen IKO-modell for mellomtrinnet. 17

19 4.3 Mestringsavtale Mestringsavtale inngått mellom Elev X og Y ungdomsskole Skoleår: Dato: Avtale om å øke din opplevelse av mestring i skolehverdagen og / eller avtale om regelmessig oppmøte på skolen Avtalen er inngått mellom Telefon Signatur Elev: Foresatt 1: Foresatt 2: Rektor/sosiallærer/rådgiver: Kontaktlærer: Andre (spesifiser): Bakgrunn for avtalen: Andre instanser/samarbeidspartnere som har vært/er involvert, for eksempel PPT, BUP, helsesøster eller andre: 18

20 Beskrivelse av tiltak Tidsfrist Ansvar Kommentar Avtalen gjelder fra til Avtalen er gjort i samarbeid med deg og begge undertegner. Foresatte kan også signere avtalen Oppfølging Neste møte/kontakt Status Underskrift 19

21 Samarbeid om tiltak På bakgrunn av kartleggingen settes tiltak i gang. Den avgjørende faktoren for at tiltak skal lykkes er samarbeid mellom de involverte. En samarbeidsavtale som tydeliggjør hvem som skal gjøre hva og til hvilken tid, blir dermed viktig. Samarbeidsavtalen skal sikre at hver enkelt gjør sin del. Forslag til tiltak. Faser i tiltaksutviklingen Basert på kartleggingen avgjøres relevante tiltak. Tidlig intervensjon og høy intensitet på tiltakene vil være viktige prinsipper for å redusere fraværet. Dette innebærer at eleven i en periode får individuell tilrettelegging av skoledagen slik at eleven mestrer å møte på skolen. Målsettingen vil som regel være normalisering av hverdagen. Tiltak som hjemmeundervisning anbefales sjelden, da dette vil kunne være en opprettholdende faktor for elevens skolefraværsproblematikk. Hjemmeundervisning bør kun brukes i særlige tilfeller og i en avgrenset kort periode. Målsetting med hjemmeundervisningen bør i disse tilfellene være at skolen etablerer en relasjon til eleven som kan styrke en gradvis tilbakeføring til skolen. BESLUTNINGS- FASER TRINN 1: HVOR BEKYMRET ER DU? 1 A: Analyser bekymringen. 1 B: Diskuter bekymringen med leder. 1 C: Oppsummer / konkluder. TRINN 2: HVA GJØR ARBEIDSPLASSEN VIDERE? 2.1 A: Kartleggingssamtale med Foresatte / barnet. Alternativ 1: Vi klarer dette selv. 2.1 B: Det lages en mestringsavtale med barnet/foresatte. 2.2 A: Drøft saken anonymt i tverrfaglig team. Alternativ 2: Vi trenger hjelp til vurdering / hjelp fra andre instanser. 2.2 B: Innhent samtykke fra foresatte til videre samarbeid med andre instanser. Alternativ 3: Bekymring meldes direkte til barnevern / politi. 2.3 A: Med samtykke / i samarbeid med foresatte. 2.3 B: Uten samtykke. 20

22 Evaluering og videre henvisning Mestringsavtalen består som sagt av: Hovedmål, ett eller flere delmål, de konkrete tiltakene og til slutt en evalueringsdel. Evalueringsdelen skal tydeliggjøre hvorvidt målene er nådd og samtidig om tiltakene har vært effektive og riktige. Det er viktig at eleven ikke utsettes igjen og igjen for tiltak som ikke virker. Ut fra evalueringen skal skolen i samarbeid med foresatte vurdere hvorvidt det er behov for hjelp fra andre instanser. Saken drøftes med tverrfaglig team anonymt eller med samtykke fra foreldre. Dersom tiltakene ikke har ført til de endringene som ble satt som mål i mestringsavtalen, skal det vurderes henvisning/kontakt med andre tjenester som PPT (med foresattes samtykke), BUP, familievernkontoret og barneverntjenesten og/eller andre instanser som eks Utekontakt. Veien videre Der alvorlig skolefraværsproblematikk ikke bedres tilfredsstillende ved å følge retningslinjene i veilederen, er det viktig å trekke inn samarbeidspartnere. Vi ser at det ofte er behov for at en instans tar en koordinerende rolle, og sikrer at det blir etablert en ny samarbeidsavtale der alle tar ansvar for sine oppgaver. Klar ansvarsfordeling og retningslinjer for hvordan alvorlig fraværsproblematikk skal jobbes med også utover skolen er nødvendig. 21

23 22

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING. PPT Nittedal kommune

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING. PPT Nittedal kommune ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING PPT Nittedal kommune Veilederen er utarbeidet og skrevet skoleåret 2010/2011 av psykologene Andrea Kanavin Grythe og Marie Gran Aspunvik

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 :

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 : Orkdal kommune 1 Innhold Innledning... 3 Fravær i skolen... 3 Målgruppe... 3 Definisjoner... 4 Når fravær blir bekymringsfullt:... 6 Kontakt... 6 Kartlegging... 8 Risiko og beskyttelsesfaktorer:... 9 Samhandling

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Nesodden kommune. Ugyldig skolefravær. - En veileder for håndtering av skolenekting

Nesodden kommune. Ugyldig skolefravær. - En veileder for håndtering av skolenekting Nesodden kommune Ugyldig skolefravær - En veileder for håndtering av skolenekting Skole, barnehage og oppvekst, Nesodden kommune 2014 Innhold 1. Introduksjon...1 2. Problemforståelse... 3 Ugyldig skolefravær

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.03.2015

Godkjent av: Kommunalsjef 01.03.2015 Pr. 01.03.2015 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.03.2015 Tidspunkt for

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR [vår 2015] OPPVEKST OG KULTURETATEN HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR Storfjord kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Om skolevegring ulike grader... 2 3. Lovgrunnlag... 2 4. Handlingsplan over 2 nivå... 3 Nivå

Detaljer

Fraværsrutiner for skolene i Gjerdrum kommune Formål

Fraværsrutiner for skolene i Gjerdrum kommune Formål Fraværsrutiner for skolene i Gjerdrum kommune Formål Sikre elevenes rett og plikt til opplæring, jfr Opplæringsloven 2-1 Redusere og forebygge høyt elevfravær og forebygge skolevegring Sikre at elever

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Fravær - bekymringsfullt fravær

Fravær - bekymringsfullt fravær Fravær - bekymringsfullt fravær Hovedmål: Redusere fraværet hos elever i Nes-skolen. Omfatter ordinært fravær og bekymringsfullt fravær. Problemstilling: Hvordan forebygge fravær generelt og skolevegring

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Retningslinje for permisjon fra grunnskoleopplæring. Retningslinje for permisjon fra grunnskoleopplæring. Versjon 3 2014. Vedtatt av styret:

Retningslinje for permisjon fra grunnskoleopplæring. Retningslinje for permisjon fra grunnskoleopplæring. Versjon 3 2014. Vedtatt av styret: Retningslinje for permisjon fra grunnskoleopplæring Versjon 3 2014 Ansvarlig for utarbeidelsen:. JAB/RES Vedtatt av styret: 26.08.2014 Saksnummer: Retningslinje for permisjon fra grunnskoleopplæring INNHOLD

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Innledning. Ressursteam (R-team)

Innledning. Ressursteam (R-team) Gjelder fra 061014 Innledning I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage, grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for seinere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet.

Detaljer

RETNINGSLINJER for permisjon fra den pliktige opplæringa i grunnskolen i Kongsvinger kommune

RETNINGSLINJER for permisjon fra den pliktige opplæringa i grunnskolen i Kongsvinger kommune RETNINGSLINJER for permisjon fra den pliktige opplæringa i grunnskolen i Kongsvinger kommune Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletida. Skoleåret består av 190 dager, det

Detaljer

Standard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen. (mindre endringer 02.09.15 i tråd med Fylkesmannens uttalelse)

Standard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen. (mindre endringer 02.09.15 i tråd med Fylkesmannens uttalelse) Standard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen (mindre endringer 02.09.15 i tråd med Fylkesmannens uttalelse) 1 Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Hovedmål for arbeidet: Delmål for arbeidet : Bakgrunn for planen: Teorigrunnlag:

Hovedmål for arbeidet: Delmål for arbeidet : Bakgrunn for planen: Teorigrunnlag: Plan for arbeid med Fravær - Bekymringsfullt fravær April 2013 Hovedmål for arbeidet: Redusere fraværet hos elever i Nes-skolen. Omfatter ordinært fravær og bekymringsfullt fravær. Delmål for arbeidet:

Detaljer

Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen

Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen Oslo kommune Utdanningsetaten Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletiden. I grunnskolen i Oslo

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

FOREBYGGING AV SKOLEVEGRING

FOREBYGGING AV SKOLEVEGRING Ås kommune FOREBYGGING AV SKOLEVEGRING -En praktisk og faglig veileder - For grunnskolen i Ås og skolens samarbeidspartnere 1 Innholdsfortegnelse Forord:...3 Definisjon av tegn på skolevegring:...4 Skolens

Detaljer

FOREBYGGING AV SKOLEVEGRING

FOREBYGGING AV SKOLEVEGRING Ås kommune FOREBYGGING AV SKOLEVEGRING -En praktisk og faglig veileder - For grunnskolen i Ås og skolens samarbeidspartnere 1 Innholdsfortegnelse Forord:...3 Definisjon av tegn på skolevegring:...4 Skolens

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte Opplæringsloven 9a-3 andre ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller

Detaljer

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser

Detaljer

Elevpermisjonsreglement

Elevpermisjonsreglement Vennesla kommune Elevpermisjonsreglement For Grunnskolen i Vennesla kommune Vedtatt i Vennesla kommunestyre 19.6.14. Gjelder fra 01.08.14. 2014 Innhold 1. Målgruppe og innhold.... 2 2. Permisjonsbestemmelsen

Detaljer

P E R MI S J O N S R E G L E M E N T

P E R MI S J O N S R E G L E M E N T P E R MI S J O N S R E G L E M E N T for grunnskole eleve ne i Rissa kommune Permisjons reglementet er vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 4.6.2015. Permisjonsreglementet er forankret i opplæringsloven

Detaljer

Permisjon fra pliktig opplæring

Permisjon fra pliktig opplæring Permisjon fra pliktig opplæring En veiledning for Verranskolen Verran kommune 2015 I følge Verran kommunes delegasjonsreglement er det rektor som fatter enkeltvedtak om permisjon fra den pliktige opplæringen

Detaljer

Grong videregående skole

Grong videregående skole Skole/virksomhet: Dokumentnr.: 15 Aktivitet: Rutiner ved fravær Utarbeidet av: Gro Madla Godkjent av: Rektor og tillitsvalgt i møte 24.11.09 Gjelder fra: 25.10.2010 Mål: Flest mulig elever skal gjennomføre

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene FORORD Byrådsavdeling for kultur og utdanning opprettet i 2010 prosjekt Oslobarnehagen

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen

Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen Oslo kommune Utdanningsetaten Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletiden. Skoleåret består av

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende 8.9. 2014

Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende 8.9. 2014 Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende 8.9. 2014 Agenda Informasjon om skolen og VG3 trinnet Reglementsendringer Fraværsføring Myndig, hva nå? Eksamensinformasjon Studie- og yrkesveiledning «Tett

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge-

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Innlegg ved Kari Fasting og Guri Holgersen, Ambulante tjenester ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Veileder og rutiner for fraværshåndtering. Grunnskolen i Sandnes kommune

Veileder og rutiner for fraværshåndtering. Grunnskolen i Sandnes kommune Veileder og rutiner for fraværshåndtering Grunnskolen i Sandnes kommune 1 2 OM VEILEDEREN Denne veilederen skal være et verktøy for skoleledere og andre ansatte i grunnskolen i Sandnes, for å kvalitetssikre

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10 STEINKJER KOMMUNE H/S : Avd. Helse og rehabilitering, Avd, for skole og barnehage Fravær i grunnskolen Prosedyre nr: Godkjent av: Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand Godkjent Dato: 11.03.10 Sist Revidert:

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Definisjon av mobbing: Mobbing kan defineres på to måter: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Vedtatt 23.04.2014, jf. 2 11 i opplæringsloven. 1 Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen

Oslostandard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen Oslo kommune Utdanningsetaten Rundskriv 11/2014 Til: Alle grunnskoler Saksnr: 12/04809-49 Arkivkode: 400 Fra: Utdanningsadministrasjonen Utsendt dato: 26.05.2014 Saksbeh: Olav Befring Gjelder fra: 18.08.2014

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Fravær i barnehager og skoler i Rælingen kommune en praktisk og faglig veileder

Fravær i barnehager og skoler i Rælingen kommune en praktisk og faglig veileder Opprettet av ragnhild.ottestad@ralingen.kommune.no Fravær i barnehager og skoler i Rælingen kommune en praktisk og faglig veileder 02.11.2012 rsla til Prosedyre for fravær i barnehager og skoler i Rælingen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rundskriv nr. 1/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rundskriv nr. 1/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Rundskriv nr. 1/2015 Til: Alle grunnskoler Saksnr: 12/00872-1 Fra: Utdanningsetaten Saksbeh: Olav Befring Gjelder fra: 01.01.2015 Telefon: +47 23 46 71 36 Erstatter: Rundskriv

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING August 2014 Stockshots.no INNHOLD Innledning 3 Definisjon av mobbing Meld fra 4 Dersom du har mistanke om mobbing Ved tilfelle av mobbing Alle har et

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 ULLENSAKER kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer