Nesodden kommune. Ugyldig skolefravær. - En veileder for håndtering av skolenekting

Transkript

1 Nesodden kommune Ugyldig skolefravær - En veileder for håndtering av skolenekting Skole, barnehage og oppvekst, Nesodden kommune 2014

2 Innhold 1. Introduksjon Problemforståelse... 3 Ugyldig skolefravær også kalt skolenekting... 3 Hvordan viser skolenekting seg?... 4 Tidlige faresignaler... 5 Skolenektingens fire funksjoner... 6 Sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og atferd... 7 Beskyttelses- og risikofaktorer forbundet med skolenekting Felles problem - felles løsning Eleven skal på skolen! Eierforhold til vanskene og ansvarsforskyvning Vegring smitter Tillit Eleven skal høres Hjemmeundervisning Skolens handlingsplan for ugyldig fravær: Fraværsrutiner Samarbeid mellom skole og hjem Overgang: barnehage - barneskole - ungdomsskole Elevens psykososiale og faglige læringsmiljø Oppfølgning ved bekymringsfullt fravær Kontakt med hjemmet...16 Kartlegging Problemet er her hva nå? Når er det snakk om bekymringsmelding til barnevernstjenesten? Når skal man kontakte politiet? Videre kartlegging... 18

3 Enkeltvedtak Tiltak og samarbeid Tabell 1 Mal for kartleggingssamtale ved bekymring for fravær: Tabell 2 Samarbeidsavtale mellom elev, foreldre, skole og andre involverte Tabell 3 Evaluering av samarbeidsavtale Evaluering og henvisning videre til andre instanser Veien videre Tabell 4: Kartlegging og tiltak Relevante lovverk og ulike ansvarsområder Tabell 5: Relevante lovverk og ulike instanser Referanseliste...34 Forslag til litteratur: Vedlegg Eksempel på bruk av samarbeidsavtale mellom elev, skole, foresatte og eventuelt andre involverte: Evaluering av samarbeidsavtale: Vurderingsskjema for skolenekting, foreldreversjon (SRAS-R-F) fra Holden & Sållman, Vurderingsskjema for skolenekting, barneversjon (SRAS-R-B) fra Holden & Sållman, Vurderingsskjema for skolenekting, lærerversjon (SRAS-R-L) fra Holden & Sållman,

4 1. Introduksjon Skolen er en nødvendig og avgjørende arena som i høy grad bidrar til å sikre at barn utvikler seg både faglig, sosialt og følelsesmessig. Fullført skolegang gir elevene de beste forutsetninger både med tanke på hverdagslivet her og nå og med tanke på framtiden. Derfor påvirker høyt skolefravær ikke bare den enkelte eleven, men også familien, skolen, hjelpeapparatet, kommunen og samfunnet som helhet. Denne veilederen gir konkrete retningslinjer for både forebygging av og tiltak ved alvorlig skolefraværsproblematikk. Veilederen vil først og fremst være et redskap for skolene i kommunen, men har fokus på viktigheten av at hele systemet rundt eleven jobber for å få han/henne tilbake på skolen. Veilederen tar utgangspunkt i sentral teori og forskning på alvorlig skolefraværsproblematikk, samt aktuelle lover og forskrifter (forvaltningsloven). I tillegg bygger veilederen på erfaringer fra andre kommuner 1 samt erfaringer som PPT og skolehelsetjenesten har med denne problematikken i Nesodden kommune. Denne erfaringen utspringer fra samarbeid med elever, foresatte, skolene, spesialisthelsetjenesten, barnevernstjenesten og fastleger. Veilederens hovedfokus går ut på forebygging av ugyldig skolefravær og å få eleven tilbake på skolen når problemet har oppstått. Sagt på en annen måte: For å løse dette problemet er det viktig å normalisere hverdagen. Parallelt med dette kreves forskjellige tiltak avhengig av situasjonen. Veilederen gir forslag til mulige tiltak. Ugyldig skolefravær kan i ytterste konsekvens føre til drop out i videregående skole, hvilket betyr at det kan bli vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Heldigvis skjer det ikke så ofte, men en periode med fravær kan allikevel ha flere negative følger som isolasjon, mangelfull undervisning og faglige hull samt familiære problemer som påvirker elevers trivsel og utvikling. Disse konsekvensene er mere vanlige og understreker viktigheten av at alle som har innflytelse på elevenes trivsel, tar ansvar for å forebygge og forhindre skolefravær. Samarbeid mellom de berørte instansene er avgjørende for å oppnå suksess - dette er et felles problem som krever at alle bidrar til en løsning. Veilederen vil gi klare retningslinjer og råd til hvordan et slikt samarbeid kan og bør foregå. Veilederen består av fire deler: PROBLEMFORSTÅELSE gir en bred introduksjon til alvorlig skolefraværsproblematikk. Alvorlig skolefravær kan ha mange ansikter og det er viktig å være bevisst om at problemet kan ha ulike grunner og dermed også ulike løsninger. I denne delen ser vi på begrepsavklaringer, faresignaler, årsaker, risiko- og beskyttelsesfaktorer samt holdninger. Det er viktig å huske på at det er årsaker til all atferd og det er vår oppgave å finne frem til dem. Dette ser vi nærmere på i kapittel 1 og 2. FOREBYGGENDE OG OPPFØLGENDE TILTAK handler om hvordan alvorlig skolefravær kan forebygges. Skolens rutiner for fraværsføring og oppfølging av fravær er ofte en viktig årsak til at fravær ikke utvikler seg i negativ retning. I denne delen er det også fokus på viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og hjem. Dette ser vi nærmere på i kapittel 3 og 4. 1 Her skal det rettes en stor takk til Nittedal kommune for tilgang til deres veileder som har vært en stor inspirasjon i dette arbeidet. Det viser seg sterk i kapittel 3 og i kapittel 7 som omhandler lovverk. Modellene som blir brukt er hentet fra Nittedals veileder men er omformet av Nesodden kommune. 1

5 HVA GJØR VI? beskriver hvordan skolen bør handle når fravær er bekymringsfullt. Det presenteres en trappetrinnsmodell som illustrerer de tiltakene som steg for steg er viktige å iverksette når en elev har alvorlig skolefravær. Dette er en praktisk del som inneholder konkret materiale som kan brukes i en skolefraværsproblematikk. Denne delen finner vi i kapittel 5 og 6 LOVVERK OG ANSVARSOMRÅDER er en juridisk del som ser på relevante lover og regler. Her er det samlet lover som sier noe om ansvar og lovpålagte oppgaver for de ulike partene involvert i problematikken. Erfaring sier at et godt samarbeid er av den største betydning for å oppnå suksess når det gjelder skolefraværsproblematikk. Derfor bør denne delen bare ses som en støtte for skolene, slik at de vet hvilke lover de skal forholde seg til. Dette behandles i kapittel 7. 2

6 2. Problemforståelse I denne delen av veilederen går vi igjennom hva ugyldig skolefravær er, og hvorfor vi har valgt å bruke betegnelsen skolenekting. Vi vil også si litt om den atferd som barn og ungdom kan utvise i forbindelse med problematikken og hvordan denne atferden kan påvirkes. Vi kommer inn på at ugyldig skolefravær både kan være en primær vanske men også inngå som en del av andre vansker og dermed være sekundær. Til slutt går vi igjennom både konkrete og mere bakenforliggende årsaker til skolenekting samt hvilke faktorer vi vet øker risikoen for å utvikle ugyldig skolefravær og hvilke faktorer som er med på å beskytte og dermed forhindre at ugyldig skolefravær oppstår og utvikler seg. Ugyldig skolefravær også kalt skolenekting I boken Skolenekting (2010) skriver Holden og Sållman følgende: Skolenekting kan defineres som elevmotivert skolefravær som omfatter både elever som alltid er borte fra skolen og dem som sjelden er borte, men som må presses til å være der. Skolenekting kan skyldes alt fra at eleven er redd for å gå på skolen til at eleven foretrekker å holde på med andre ting. Å finne årsaken til skolenektingen er viktig for å kunne behandle den på en god måte. (s. 16). Det legges med betegnelsen skolenekting opp til at her er et generelt begrep som omfatter alle former for ugyldig skolefravær uavhengig av årsaken. Ordet er en direkte oversettelse av det engelske ordet School refusal som Kearney og Silverman lanserte i 1990 (Holden & Sållman, 2010). Vi velger videre i denne veilederen å bruke skolenekting og ugyldig fravær likestilt med hverandre. Ugyldig skolefravær omhandler elever i opplæringspliktig alder (6-16 år). Det er snakk om flere former for fravær fra skolen eller undervisningen. Felles for disse er at fraværet er uten gyldig grunn som for eksempel sykdom, innvilget permisjon eller fravær grunnet forhold du ikke rår over. I noen tilfeller er eleven på skolen men deltar ikke i undervisningen, og i andre tilfeller gjør eleven noe annet enn å gå på skolen. Ugyldig skolefravær kan forekomme hos alle elever, dvs. også hos elever med lærevansker og med diagnoser som psykisk utviklingshemming og/eller autisme. Dersom ugyldig fravær avdekkes tidlig, kan man hindre at fraværet øker og situasjonen blir fastlåst. Derfor er det også viktig å være oppmerksom på gjentatt forsentkomming da dette kan være et tidlig tegn. Vi vet at ugyldig skolefravær er et sammensatt fenomen, dvs. det er som regel ikke er en enkelt årsak til at fraværet oppstår, men mange sammensatte årsaker som påvirker hverandre gjensidig. Ugyldig skolefravær kan være et primært eller et sekundært problem. Sosiale problemer, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser kan være mere alvorlige enn ugyldig fravær og kan være årsak hertil. I noen saker vil det være behov for både behandling fra andre instanser og pedagogiske tiltak. Dersom det er snakk om depresjon og/eller angst, betyr det at skolen skal legge til rette for pedagogiske tiltak samtidig som eleven er i behandling. Det blir viktig å hjelpe, støtte og lede barnet gjennom det ubehagelige for å avhjelpe unngåelsesatferd. Dersom dette ikke skjer, vil problemet kunne opprettholdes. I saker hvor eksempelvis BUP (Barne- og ungdomspsykiatri) er involvert, er det viktig med et tett samarbeid. Angst i seg selv er aldri skadelig eller farlig, men angst og begrunnelser for angst kan bli en ond sirkel som kan forårsake mye lidelse. Mange foreldre opplever noen ganger å måtte presse eleven til å gå på skolen fordi denne ber om å få slippe. Noen elever viser gjentatt problematferd om morgenen for å slippe å gå på skolen, hvilket er et av de første tegnene man bør være oppmerksom på. Når eleven viser gjentatt forsentkomming om morgenen etterfulgt av frammøte, er det første faresignal til skolen om at det kan være snakk om en skolefraværsproblematikk. Hvis dette utvikler seg til at eleven har periodevis fravær og er borte fra enkelttimer eller viser gjentatt fravær eller 3

7 uteblivelse fra enkelttimer blandet med frammøte, er det en problematikk som er fremskredet og ganske alvorlig. De alvorligste skolefraværsproblemer, dvs. de som krever ganske omfattende inngripen, er de hvor eleven er helt borte fra skolen i en lengre periode eller er helt borte fra skolen (Kearney, 2008). Hvordan viser skolenekting seg? Hvis vi skal se på atferd forbundet med ugyldig skolefravær, kan vi helt overordnet sett skjelne mellom de som er borte fra skolen for å oppnå noe positivt utenfor skolen og de som unngår å gå på skolen for å unngå ubehag. Det er imidlertid sjelden kun enten den ene eller den andre årsaken som ligger til grunn, idet de kan forsterke og/eller opprettholde hverandre. Skolefraværsproblematikk kan være svært ulik fra person til person; noen reagerer «innad» mens andre reagerer «utad». De mest vanlige innadvendte problemene forbundet med skolenekting er generell angst, sosial angst og tilbaketrekning, depresjon, frykt, trøtthet og klager over somatiske plager (særlig vondt i magen, hodepine, kvalme, skjelving). Det kan også være angst for andre situasjoner eller hendelser som gjør at barn og unge uteblir fra skolen. For eksempel kan yngre barn som opplever separasjonsangst fra foresatte, utvikle ugyldig skolefraværsproblematikk som en konsekvens av dette. Både frykt, redsel og angst er normale reaksjoner hos barn og unge, men hvis redselen utvikler seg slik at dette skaper problemer for barnets eller ungdommens hverdag, er det alvorlig. De mest vanlige utadvendte problemene er sinneutbrudd, gråt, skriking og motorisk uro, trusler og utskjelling, fysiske angrep, søken etter forsikringer, klenging, protester mot å forflytte seg, ulydighet og å stikke av fra hjem eller skole (Holden & Sållman, 2010). Det er viktig å være oppmerksom på tidlige faresignaler forbundet med ugyldig skolefravær for å kunne gripe inn og forhindre at atferden utvikler seg til å bli alvorlig. På neste side ses en oversikt over hva det er lurt å holde øye med for å hindre at skolenekting utvikler seg. 4

8 Tidlige faresignaler Begynnende fravær hos eleven forsentkomming sporadisk fravær fra enkelttimer eller dager Tegn på mistrivsel hos eleven er ekstremt innadvendt eller sjenert er svært utrygg ved skolestart/etter skolebytte, og ordinære tiltak for å trygge eleven hjelper ikke snakker ikke med voksne/medelever eller kun med utvalgte viser motstand mot å være ute i friminutt eller er avhengig av at en bestemt voksen/medelev er tilstede har ofte fysiske plager (f.eks. vondt i magen eller hodet) gir nonverbalt eller verbalt uttrykk for nedstemthet eller redsel generelt eller knyttet til situasjoner på skolen trekker seg tilbake fra sosial interaksjon og/eller skolerelaterte aktiviteter viser utagerende atferd i kravsituasjoner viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen ringer ofte hjem eller ønsker å gå hjem i løpet av dagen Bekymring fra foreldrene tar kontakt med skolen fordi eleven gir uttrykk for ikke å ville gå på skolen blir værende lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover de ordinære rutinene ringer eleven i skoletiden gjentatte ganger for å sjekke at eleven har det bra/er på skolen 5

9 Årsaker til ugyldig skolefraværsproblematikk Som allerede nevnt kan det være flere årsaker til at enkelte elever utvikler ugyldig skolefraværsproblematikk, og problematikken er som regel sammensatt (Ingul, 2005). Vi vet at årsakene til ugyldig skolefraværsproblematikk er både individuelle og relasjonelle, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. I det følgende prøver vi å forstå alvorlig skolefravær ved å se på problemet som et samspill mellom ulike faktorer hos eleven, på skolen, i familien/vennekretsen og i de ulike hjelpeinstansene (Pedagogisk psykologisk tjeneste, Barne- og ungdomspsykiatrien, Barnevernstjenesten, fastlegen og skolehelsetjenesten). Ofte inngår de ulike årsakene til ugyldig skolefraværsproblematikk i et komplekst samspill hvor de også påvirker hverandre. Individuelle og relasjonelle årsaker til ugyldig skolefraværsproblematikk kan slik sett ikke skilles fra hverandre, men må ses på som en helhet. Ut i fra modellen viser problemet seg som komplekst. Det vil si at det er sjeldent en enkelt årsak til at problemet består eller en enkelt løsning på problematikken. Rundt eleven med fravær viser samarbeidet og samspillet mellom de ulike faktorene seg som meget essensielle for hvordan man oppfatter og løser problematikken. Skolenekting er som regel et symptom på en eller flere underliggende årsaker. Uansett årsak skal det alltid iverksettes pedagogiske tiltak på skolen. Skolenektingens fire funksjoner Et helhetlig perspektiv fremhever at det kan være medvirkende årsaker til problematikken også i elevens nettverk. For å kunne nyttiggjøre seg denne forståelsen er det viktig å se på hva slags funksjon fraværet kan ha for den enkelte elev. Det vil si: Hva er det som bidrar til å opprettholde vansken eller motiverer eleven til å fortsette å være fraværende fra skolen over tid? Kearney (2008) har delt opp funksjonen til ugyldig skolefraværsproblematikk i fire undergrupper basert på barn og unges motivasjon for å unngå negative opplevelser og oppnå positive opplevelser: 6

10 Unngå negative opplevelser 1. Unngå steder/situasjoner som vekker negative tanker, følelser og kropp Oppnå positive opplevelser 3. Oppnå kontakt med foresatte eller andre omsorgspersoner 2. Unngå sosiale- og/eller evalueringssituasjoner 4. Oppnå goder utenfor skolen (å utføre attraktive aktiviter) Ved årsak 1 vil opplevelsen av ikke å ville gå på skolen ofte være knyttet til generelt ubehag i skolesituasjonen. Dersom eleven unngår skolen (og dermed også unngår den negative opplevelsen), opprettholdes og forsterkes atferden. I noen tilfeller kan ubehaget være knyttet til bestemte situasjoner som eleven vil forsøke å unngå, f.eks. skolegården, en bestemt voksen, gymsalen, o.l. Ved årsak 2 vil eleven vegre seg for å gå på skolen for å unngå situasjoner der han/hun må eksponere seg sosialt, eller bli evaluert. Dette omtales ofte som prestasjonsangst. Dette kan gjelde f.eks. å snakke høyt i klassen, snakke med andre medelever, ha prøver. Ved årsak 3 blir eleven hjemme fra skolen for å oppnå oppmerksomhet fra foresatte. Den positive konsekvensen eleven opplever når han/hun blir hjemme, vil opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. Ved årsak 4 blir eleven hjemme for å oppnå noe positivt. Det kan dreie seg om belønninger, som for eksempel å se på TV, spille dataspill, være med venner, shopping, rus o.l. Den positive konsekvensen av å bli hjemme vil også her opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. Det er viktig å understreke at det kan være snakk om flere årsaker på samme tid, eller at problematikken starter med en årsak mens en annen årsak etter hvert blir hovedårsaken til problemet (Holden & Sållman, 2010). Sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og atferd Tanker, følelser, atferd og fysiske reaksjoner henger alltid sammen. Dette kalles for «den kognitive diamanten» fordi de tankene vi danner, har betydning for de følelsene vi har, hvordan våre kropper reagerer og hvilken atferd vi utviser. Hos elever med skolenekting oppstår vanskene i situasjoner der det er krav om oppmøte eller deltakelse på skolen. En elev kan ha negative tanker knyttet til situasjoner på skolen, det å forlate hjemmet eller mere generelt å være på skolen. Hva som er innholdet i disse tankene, er svært ulikt fra elev til elev. Ofte vil yngre elever ha negative tanker knyttet til det å være adskilt fra foreldrene, mens eldre elever oftere har negative tanker/opplevelser knyttet til sosiale situasjoner og egen mestring. Negative tanker fører til negative følelser som skaper ubehag hos eleven. Noen barn gir uttrykk for fysiske plager. Disse kan både være reelle og et middel for å slippe å gå på skolen. For eksempel er fysiske symptomer så som svetting, kvalme, svimmelhet, vondt i magen og kortpustethet vanlig ved angstreaksjoner. Eleven vil forsøke å unngå ubehagelige tanker, følelser og fysiske symptomer og vegrer seg for det som skaper ubehaget, nemlig skolen. Dette er unngåelsesatferd. 7

11 Den kognitive diamant sammenhengen mellom tanker, følelser, fysiske plager og atferd: Denne unngåelsesatferden forsterker de negative tankene, følelsene og fysiske plagene, og dermed kommer eleven inn i en vond spiral som opprettholder og forsterker skolenektingen (Kearney og Silverman, 1996). En viktig opprettholdende faktor er fraværet i seg selv. Det å være borte fra skolen over tid gjør at eleven blir sosialt isolert og mister tilhørighet til jevnaldrende. Eleven blir ofte hengende etter med skolearbeidet og får ikke avkreftet eventuelle negative tanker om det å være på skolen. Over tid vil elever med angst og/eller depresjon oppleve økt angst og/eller depresjonsfølelse. Disse konsekvensene av ugyldig skolefraværsproblematikk gjør at det blir stadig vanskeligere å komme tilbake på skolen. Den vonde spiralen når fravær utarter seg: 8

12 Figuren ovenfor viser samspillet mellom utløsende og opprettholdende faktorer og hvordan dette skaper en ond sirkel. Illustrasjonen av den onde sirkelen tydeliggjør viktigheten av å få eleven tilbake på skolen (etter inspirasjon fra Nittedals veileder). Beskyttelses- og risikofaktorer forbundet med skolenekting På bakgrunn av ovenstående problemforståelse blir det tydelig at ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer medvirker til utvikling av skolefraværsproblematikk (Nittedal, ). Ugyldig skolefravær kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig. Lysnes (1996) undersøkte skolefobi i Norge og fant at fenomenet hadde størst hyppighet blant 11- til 13-åringer. Ugyldig skolefraværsproblematikk kan imidlertid oppstå i hele skoleforløpet, men har økt risiko ved skolestart og i overgangen til ungdomsskolen, ved flytting og skolebytte, eller etter lengre ferier og sykefravær. Barns psykologiske utvikling skjer i stor grad gjennom gjensidig påvirkning og samspill mellom barnet og omgivelsene. Det er faktorer ved både barnet og omgivelsene som kan bidra til - eller beskytte mot utvikling av ugyldig skolefraværsproblematikk. Varierende og sammensatte årsaker til at elever utvikler ugyldig skolefravær gjør det vanskelig å finne enkeltstående risikofaktorer. Ugyldig skolefravær oppstår uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn og rase. Barn og ungdom som opplever skolenekting, er også jevnt fordelt over hele det evnemessige spekteret. Lærevansker utløser ikke nødvendigvis ugyldig skolefravær, men barn som er mye borte fra skolen, får oftest store faglige hull og vansker med å følge den faglige progresjonen (Ibid). Her følger en oversikt over beskyttelses- og risikofaktorer forbundet med skolenekting: 9

13 Risiko og beskyttelsesfaktorer (Ingul,2005) E L E V Eleven har et positivt selvbilde Eleven har gode sosiale relasjoner på skolen. Minst én god venn Skolefaglig mestring Diagnoser og vansker forbundet med å unngå ubehag Diagnoser og vansker forbundet med å oppnå noe attraktivt Eleven har lærevansker Eleven har lav sosial kompetanse H J E M God psykisk helse hos foresatte Godt samarbeid mellom foresatte og skole Familiens støtte i sosialenettverk Tydelig grensesetting Manglende grensesetting (overbeskyttende og/eller ettergivende foreldrestil) Psykiske lidelser hos foresatte Samspillsvansker i familien ( konflikter, fiendtlighet og vold ) Foresatte med egne negative erfaringer knyttet til skolen S K O L E Gode fraværsrutiner God klasseledelse Gode lærer-elev relasjoner Godt samarbeid med foresatte Velfungerende tilpasset opplæring God informasjon ved overganger Gode rutiner for handlingsplaner Uklare og inkonsekvente regler på skolen og i timene Lite til ingen oppfølging av elevens fravær Dårlig klasse- læringsmiljø (Uro i timene, lite disiplin, konflikter og uhensiktsmessig lærer-elev relasjon Dårlig elev-elev-relasjoner/mobbing 10

14 3. Felles problem - felles løsning For å lykkes i å forebygge skolenekting og snu utviklingen av problemet, er en felles problemforståelse helt avgjørende. Derfor er det av stor betydning at både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet har felles holdninger til problemet. En løsningsorientert tilgang preget av troen på at det er best for eleven å være på skolen, er her viktig. Nedenfor beskrives de viktigste holdningene som må til for å lykkes med å få eleven tilbake på skolen. Eleven skal på skolen! Begrepet å ta tilbake hverdagen er beskrivende for viktigheten av at alle involverte parter er enige i at det viktigste for eleven er å komme på skolen. Denne holdningen er avgjørende uansett årsaken til at skolenektingen er oppstått, dvs. denne holdningen gjelder også selv om barnet/ungdommen opplever angst forbundet til det å gå på skolen. Da er det viktig at det er samspill mellom pedagogiske tiltak og eventuell behandling i samarbeid med andre instanser, som for eksempel BUP. For både elev, foresatte, kontaktlærer, skoleledelse og andre involverte kan det ofte være en stor utfordring å holde på holdningen om at det beste for barnet er raskest mulig å komme seg tilbake på skolen. Det er viktig å bevare troen på at dette er det beste for eleven for å unngå å bidra til å opprettholde problemet. Eierforhold til vanskene og ansvarsforskyvning En felles forståelse om at problemet eies av både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet er avgjørende. Alle parter må ta ansvar og bidra til at eleven kommer seg tilbake på skolen. En løsningsorientert tilgang betyr at alle involverte parter får oppgaver å jobbe med, slik at ansvarsforskyvning ikke oppstår. Ansvarsforskyvning beskriver hvordan hver part går ut fra at andre involverte tar ansvaret, og dermed tar ingen ansvar. Det at ingen tar ansvar kan føre til at problematikken fastlåses ytterligere. Ved at alle involverte parter inntar en holdning om at ugyldig skolefravær er et felles problem som alle tar ansvar for å løse, kan vi forhindre ansvarsforskyvning. Vegring smitter Vegring smitter, og det er naturlig at de involverte kjenner på følelsen av maktesløshet og unngåelse. Dette er det viktig å være klar over i samarbeidet. Ved å sette ord på dette, blir det lettere å ta tak i Samarbeidet med å få eleven på skolen. Tillit Tillit mellom de involverte partene er et viktig signal til eleven om at alle ønsker å hjelpe. Dette skjer i samarbeid mellom eleven, skolen, foresatte og hjelpeapparatet. Som foresatte til et barn med ugyldig skolefraværsproblematikk kan det i enkelte situasjoner være vanskelig å ha tillit til skolen når eleven viser så stor motvilje mot å dra dit. Da er det viktig å ha åpen dialog med skolen om dette, slik at det ikke blir til hinder for elevens tilbakeføring til skolen. Skolen må vise seg tilliten verdig, ved å gjennomføre de avtaler om oppfølging som gjøres. Eleven skal høres Alle involverte parter må bidra til å løse problemet når en elev strever med skolenekting. Selv om det virker rart, er det ikke helt uvanlig at de voksne kan glemme å involvere barnet i sin iver etter å løse problemene. Vi er alle eksperter på vårt eget liv, og de forslag og innspill barnet selv kommer med, kan ofte bidra til å løse problemene. Barn har faktisk rett til å bli hørt når deres skolesituasjon skal diskuteres, og det er viktig at man forsikrer seg om at elevens stemme er hørt. Den generelle holdningen til eleven må være at vi voksne er nysgjerrige på elevens 11

15 virkelighetsoppfattelse og at vi ønsker å forstå hvorfor eleven gjør som han eller hun gjør. Her kommer også elevens rettighet frem gjennom FNs barnekonvensjons punkt 12 om: Å si sin mening og bli hørt. Det er en meningsfull grunn til all atferd også den som er uhensiktsmessig. Det er derfor svært viktig at elevens tanker og følelser blir tatt på alvor. Samtidig er det viktig å understreke at det er de voksnes ansvar å sørge for at tiltakene er for barnets beste. Hjemmeundervisning Hjemmeundervisning er sjelden løsningen for elever som strever med høyt fravær på skolen. Hjemmeundervisning vil kunne være en opprettholdende faktor for elevens fraværsproblematikk. Hjemmeundervisning vil kun være aktuelt i særlige tilfeller og i en avgrenset periode. Det bør være et fokus på relasjon med eleven for å trygge eleven til en gradvis tilbakeføring til skolehverdagen. Skolens handlingsplan for ugyldig fravær: Ugyldig skolefravær kan forhindres ved at gode tiltak blir iverksatt på riktig tidspunkt. Det er essensielt at skolens rutiner er godt kjent blant alle lærere som har ansvar for elevers fraværsregistrering. Kontakten mellom skole og hjem vil være av betydning for samarbeidet rundt elever som står i fare for å utvikle ugyldig skolefravær. I denne delen av veilederen ser vi nærmere på konkrete tiltak før og når problemet har oppstått. Fraværsrutiner Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er nødvendig med gode fraværsrutiner for den enkelte lærer og for skolen som system. Følgende punkter er gjeldende for skolene i Nesodden kommune: Det er rektors ansvar å sørge for at skolen til alle tider har et oppdatert fraværssystem hvor elevenes tilstedeværelse kommer tydelig frem. Skolen følger veilederens rutiner for hvordan fravær følges opp. Alle lærere gis årlig opplæring i føring og oppfølging av fravær. Skolens rutiner er kjent og lett tilgjengelig for skolens lærere, elever og foresatte. Veilederens brosjyre (kort versjon) skal deles ut til alle foresatte ved oppstart i 1.klasse på barneskolen og 8. klasse på ungdomsskolen. Veilederen legges ut på kommunens og skolenes nettsider, slik at den er lett tilgjengelig for ansatte og foresatte. 12

16 Skolens rutiner for fraværsføring: 1. Føring av fravær 1. Alt fravær registreres i den enkelte skoles egne gjeldende fraværssystem. 2. Kontaktlærer er ansvarlig for at elevens fravær registreres daglig. 3. Faglærere må daglig registrere fravær i skolens fraværssystem. 2. Kontakt mellom skole og hjem ved fravær 1. Foresatte skal gi beskjed til skolen på elevens første fraværsdag. 2. Så snart som mulig etter endt fravær skriver foresatte melding eller mail ved alt fravær. 3. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer ta kontakt med foresatte ved elevens første fraværsdag for å avklare fraværet. Ved bekymring for fraværet informeres ledelsen. 4. Kontaktlærer skal informere foresatte umiddelbart ved alt ugyldig fravær, dvs. fravær uten melding eller på ugyldig grunnlag. Ledelsen informeres. 5. Kontaktlærer skal ha direktekontakt med foresatte vedrørende fravær. All kontakt med foresatte og/eller elev vedrørende fravær skal loggføres. 3. Rutiner for oppfølging av fravær 1. Kontaktlærer har en grundig gjennomgang av fraværsregistrering for klassen sin ved hvert månedsskifte. 2. Ved 3 enkeltdager med fravær på en måned, eller 10 enkeltdager med fravær på et halvt år, følges veilederens retningslinjer for oppfølging av ugyldig fravær. 4. Drøfting av fravær på skolen på systemnivå 1. Ledelsen går gjennom fraværsføringen og skolens samlede elevfravær en gang i halvåret. 2. Ved bekymring rundt enkeltelevers fravær skapes det jevnlige møtepunkter mellom kontaktlærer og ledelse hvor fraværet og tiltak diskuteres. Det er avgjørende at tiltak igangsettes etter kort tid. 3. Ledelsen er ansvarlig for å drøfte elever med bekymringsfullt fravær, anonymt ved første ressursteam, husmøte eller rådgruppe og lignende. Saksgang for permisjon og skolefri utenom skoleferier og fridager er nærmere beskrevet i Ordensreglementet for grunnskolen i Nesodden kommune. I tillegg til disse fraværsrutinene skal alt fravær på ungdomsskolen føres på vitnemålet til den enkelte elev. Det er egne prosedyrer for føring av fravær på vitnemålet. Samarbeid mellom skole og hjem Et godt samarbeid mellom skole og hjem virker forebyggende mot skolefravær, og skolen har en lovfestet plikt til å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Foreldresamarbeid må ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Dette er viktig for elevens motivasjon og trivsel. Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å oppnå gode læringsresultater og utvikle et læringsmiljø. Et godt samarbeid innebærer at foresatte opplever skolen som tilgjengelig og at det er en åpen og tett dialog mellom foresatte og kontaktlærer/ledelse. Videre kan skolen jobbe aktivt med å fremme samarbeidet mellom skole og hjem ved å involvere foresatte i temaer som handler om det psykososiale miljøet, fravær, mobbing, etc. Dette kan skje på ulike arenaer og nivåer, f.eks. i utviklingssamtaler, på foreldremøter eller i FAU. Foresatte har mye kompetanse og tanker rundt hva som er det beste for deres barn. 13

17 Et viktig ledd i samarbeidet, særlig med tanke på å forebygge alvorlig skolefravær, er å dele informasjon med foresatte. Kontaktlærer skal på første foreldremøte om høsten informere om skolens handlingsplan for fravær og retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær. Foresatte vil i tillegg bli gjort kjent med hva gyldig og ugyldig fravær er. Denne informasjonen vil også gjøres tilgjengelig på skolens hjemmeside og i veilederens brosjyre som sendes alle foreldre ved oppstart på barneskole og ungdomsskole. Overgang: barnehage - barneskole - ungdomsskole Kommunen har utarbeidet egne prosedyrer for overgangen mellom barnehage og barneskolen. Disse prosedyrene skal sikre overføring som kan være med på å forebygge alvorlig fravær. Ved overgang fra barneskole til ungdomsskole er det viktig at informasjon vedrørende elevens fravær videreføres til ny skole. Dersom foresatte samtykker til at informasjon om eleven videreføres til ny skole, bør fravær være et eget punkt i overføringsmøter mellom barne- og ungdomsskole. Etter samtykke bør informasjon om tiltak som har vært prøvd ut, og evalueringen av disse, følge til ny skole. For å sikre en god overgang for barn som viser tidlige tegn på skolefraværsproblematikk, og for elever med alvorlig fravær, kan tiltak som f.eks. besøk på ny skole og møte med ny kontaktlærer før skolestart være til hjelp. Elever som har stort fravær i grunnskolen, er i en risikogruppe for å falle ut av videregående opplæring. Ved overgang til videregående skole må man derfor ta opp med elev og foresatte å gi nødvendig informasjon om eleven til den aktuelle videregående skole som eleven søker til. Elevens psykososiale og faglige læringsmiljø Elever som trives og er motivert for å gå på skolen, vil også være mindre utsatt for å utvikle alvorlig skolefravær. Elever med alvorlig skolefravær gir selv utrykk for at det å bli sett og anerkjent av lærere er en viktig motivasjon for å være til stede på skolen. Den enkelte elev har rett til tilpasset undervisning og et godt psykososialt læringsmiljø. Skolens mandat er lovfestet i opplæringsloven, og innebærer blant annet at skolen til enhver tid arbeider aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Opplæringsloven 9a 2 siste ledd pålegger skolen å ta stilling til henstillinger fra elever og foreldre om å rette på forhold ved det fysiske skolemiljøet. En tilsvarende plikt gir 9a 3 siste ledd for det psykososiale miljøet. I situasjoner der en elev har utviklet ugyldig skolefravær, skal rektor fatte enkeltvedtak jf. opplæringsloven 9a-3. Den enkelte skoles handlingsplan mot mobbing og systemarbeid med det psykososiale miljøet er viktige arenaer for forebygging av alvorlig skolefravær. God tilpasset undervisning vil virke forebyggende mot alvorlig skolefravær. Enkelte elever som er lite motivert for skolearbeid, vil kunne være tilstede på skolen uten at de engasjerer seg i det faglige arbeidet. I slike tilfeller er det viktig å stille krav til eleven, til tross for at eleven tydelig viser at han/hun ikke vil arbeide. Elevens arbeid må imidlertid tilpasses slik at eleven opplever mestring i det han eller hun gjør. Det er viktig at skolen følger opp med kartlegging og samarbeid med foreldre og elev for å vurdere aktuelle tiltak for at eleven skal engasjere seg og gjøre større faglig innsats i skolen. Oppfølgning ved bekymringsfullt fravær I tillegg til en handlingsplan for hvordan skolen til en hver tid følger opp fravær skal det foreligge retningslinjer for hvordan skolen følger opp ugyldig fravær. Gode rutiner virker i seg selv forebyggende. I retningslinjene er det understreket at kontaktlærer skal kontakte foresatte ved ugyldig fravær for å vurdere hvorvidt fraværet er bekymringsverdig og tiltak må settes inn. Retningslinjene har som mål å ta tak i fravær tidlig, slik at det ikke utvikler seg til alvorlig skolefraværsproblematikk. Samarbeid er et nøkkelord både ved forebygging og ved oppfølging av alvorlig skolefravær. 14

18 Retningslinjer for oppfølging av ugyldig skolefravær: 1. KONTAKT Ugyldig fravær fra 1 enkelttime: Skolen tar kontakt med foresatte. Ved gjentatt ugyldig fravær fra enkelttimer innkaller skolen til møte med elev og foresatte. Kontakten loggføres. Ved bekymring for fraværet informeres ledelsen, ev. sosiallærer og/eller helsesøster (etter samtykke fra elev/foresatte). 3 enkeltdager med fravær i løpet av en måned: Skolen tar kontakt med foresatte. Årsaken til fraværet undersøkes. Ved bekymring for fraværet informeres ledelsen, ev. sosiallærer og/eller helsesøster (etter samtykke fra elev/foresatte), og kontaktlærer innkaller til møte med elev og foresatte. Kontakten loggføres. Høyt fravær med mer enn 10 enkeltdager i halvåret: Skolen tar kontakt med foresatte. Årsaken til fravær undersøkes. Ved bekymring for fraværet informeres ledelsen, ev. sosiallærer og/eller helsesøster (etter samtykke fra elev/foresatte), og kontaktlærer innkaller til møte med elev, foresatte, og andre samarbeidspartnere. Kontakten loggføres. 3 ganger forsentkomming på en måned: Skolen tar kontakt med foresatte. Ved ytterligere forsentkomming informeres ledelsen og ev. sosiallærer og/eller helsesøster (etter samtykke fra elev/foresatte), og kontaktlærer innkaller til møte med elev og foresatte. Kontakten loggføres. Eleven møter opp på skolen, men forlater den igjen: Skolen tar kontakt med foresatte. Årsaken til fraværet undersøkes. Ved bekymring for fraværet informeres ledelsen, ev. sosiallærer og/eller helsesøster (etter samtykke fra elev/foresatte), og kontaktlærer innkaller til møte med elev og foresatte. Kontakten loggføres. Skolen må sammen med foresatte og elev fortløpende vurdere behov for samarbeid med skolehelsetjenesten ved helsesøster, skolelege, fysio- og ergoterapeut, PPT, PHBU, fastlege, BUP, barnevern, og andre samarbeidspartnere. 2. KARTLEGGING Ved bekymring for fraværet skal skolen kartlegge elevens skolesituasjon og innhente informasjon fra elev og foresatte. Møtereferat og rapport fra kartlegging legges i elevens mappe. Dersom det av kartleggingen fremkommer forhold som gir grunn for tiltak etter opplæringslovens 9a-3, skal rektor fatte enkeltvedtak (elevens psykososiale miljø). 3. TILTAK Skolen skal igangsette tiltak ut ifra kartleggingen/konklusjoner i møter. Tiltak bør avtalefestes i en samarbeidsavtale og i henhold til enkeltvedtak ved behov. Samarbeidsavtale og eventuelt enkeltvedtak legges i elevmappen. 4. EVALUERING OG VIDEREHENVISNING Tiltak skal evalueres med foresatte og elev innen tre uker på et evalueringsmøte. Om tiltak ikke har ønsket effekt, vurderes videre henvisning til aktuelle instanser. Det er avgjørende at barnets stemme blir hørt, og derfor skal eleven som hovedregel være til stede ved samtalen. Dersom eleven ikke er til stede, skal skolen påse at eleven er hørt på annen måte. 15

19 Kontakt med hjemmet Ved ugyldig fravær eller stort gyldig skolefravær skal kontaktlærer ta kontakt med foresatte. Hensikten med å ta kontakt med foresatte er å informere om fraværet og å undersøke hvorvidt det foreligger konkrete årsaker til at eleven er/har vært borte fra skolen. Det kan være flere grunner til at fraværet gir grunn til bekymring. Kanskje har eleven skulket noen timer? Kanskje opplever foresatte det som vanskelig å få eleven på skolen om morgenen? Kanskje det er situasjoner på skolen som eleven gruer seg for? Kanskje er det andre måneden eleven har alvorlig fravær? Dersom elevens fravær er bekymringsfullt, skal skolen avtale et møte med foresatte og elev for å kartlegge mulige årsaker og tiltak. Dersom eleven har høyt fravær som i kontakt med foresatte viser seg å skyldes sykdom, kan det være aktuelt å ta opp med foresatte behovet for at eleven blir undersøkt av fastlege. I noen tilfeller kan det være nødvendig å invitere fastlegen på et samarbeidsmøte. Helsesøster på skolen kan fungere som et viktig bindeledd mellom skolen og fastlegen. Dersom foresatte og/eller kontaktlærer vurderer fraværet som bekymringsfullt, skal skolens ledelse informeres. Kartlegging Når det er bekymring omkring fraværet, må situasjonen kartlegges. Kartlegging av ugyldig skolefravær gjøres på følgende måte: Kartleggingssamtale ved bekymring for fravær. Kontaktlærer inviterer foresatte og elev til en samtale hvor målet er å kartlegge det bekymringsfulle skolefraværet. Det er avgjørende at barnets stemme blir hørt, og derfor skal eleven som hovedregel være til stede ved samtalen. Dersom eleven ikke er til stede, må skolen påse at eleven er hørt på annen måte. En grundig kartlegging kan gi informasjon om hvilke faktorer som utløste og som etter hvert virker som opprettholdende på skolefraværet. På denne måten vil skolen få viktig informasjon om hvor tiltak bør settes inn og ev. hvilke andre instanser det kan være aktuelt å samarbeide med. Den viktigste kartleggingen i saker med alvorlig skolefravær vil som regel være samtale med elev og foresatte. 16

20 4. Problemet er her hva nå? Tidlig innsats vil alltid være ønskelig slik at det ugyldige skolefraværet ikke utarter seg til å bli til alvorlig skolenekting eller skolevegring. Derfor er det i retningslinjene fokus på at det på skolene er gode rutiner for føringen av fravær. Dette for tidlig å kunne fange opp elever som er i risikosonen for å utvikle alvorlig skolefravær. På den måten kan prosedyren for oppfølging påbegynnes tidlig og forhindre at problemet vokser seg større. En forutsetning for dette er at kontaktlærer til en hver tid har en oppdatert oversikt over elevens fravær. Trappetrinnsmodellen nedenfor går ut på at kontaktlærer følger opp elevens fravær steg for steg: Kontaktlærer skal kontakte foresatte og elev og undersøke fraværsgrunnen når en elev har begynnende fravær. Dersom fraværet er bekymringsfullt, dvs. at det f.eks. er ugyldig fravær eller høyt gyldig fravær, skal kontaktlærer kartlegge fraværet gjennom en kartleggingssamtale. Basert på kartleggingen skal tiltak iverksettes og beskrives i en samarbeidsavtale. Tiltak skal evalueres og andre samarbeidspartnere så som PPT, BUP eller barneverntjenesten skal vurderes etter tre uker. Oppfølging av elevens fravær steg for steg: 1. Kontakt foresatte for å undersøke fraværet. 2. Informer ledelsen om bekymringen. Innkall til møte med foresatte og elev. Loggfør. 3. Iverksett tiltak basert på kartlegging. Bruk samarbeidsavtale. 4. Evaluer tiltak etter tre uker. Vurder andre samarbeidspartnere ut fra effekt av tiltak. Det er viktig at det tidlig er en dialog med foreldrene både for å informere om fraværet og for å undersøke om det er konkrete årsaker til at eleven er borte fra skolen. Kontaktlærer skal derfor ta initiativ til en samtale med både foreldre og elev, da det kan være flere grunner til at fraværet er oppstått. Det er her viktig å få både foreldrenes og barnets perspektiv for å få et helhetlig bilde. Hvis de rette tiltak skal kunne settes i verk, er det viktig å ha kjennskap til årsak(ene) til fraværet. Vi vet at somatiske plager ofte er en del av bildet når barn har alvorlig skolefravær. Disse plagene kan i mange tilfeller være en del av skolenektings- eller skolevegringsbildet, men kan selvfølgelig også rett og slett skyldes fysisk sykdom. Hvis det er tilfellet, er det snakk om høyt gyldig fravær, og det er da aktuelt å be om en legeattest. I noen tilfeller kan det være nødvendig å invitere fastlegen på et samarbeidsmøte. Helsesøster på 17

21 skolen kan fungere som et viktig bindeledd mellom skolen og fastlegen. Husk at foreldrene må samtykke til at det samarbeides med fastlegen. Loggfør all kontakt. Når er det snakk om bekymringsmelding til barnevernstjenesten? Hvis du som fagperson eller om du jobber med barn er bekymret for et barns utvikling eller omsorg, har du som ansatt plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Nærmeste leder skal da involveres. Det er her viktig å presisere at dersom leder ikke samtykker til henvisningen, har du som ansatt fortsatt plikt til å melde til barneverntjenesten. I arbeid med ugyldig skolefravær vil det fortløpende være viktig å vurdere behov for å samarbeide med barneverntjenesten. I Norge er det foresattes ansvar å få eleven på skolen og når de ikke klarer denne foreldreoppgaven, må barnevernet bistå foreldrene. Ved ugyldig skolefraværsproblematikk er det aktuelt å melde til barneverntjenesten, uavhengig av om det foreligger andre bekymringer. Hvis skolen velger å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten, må foreldrene informeres. Det er gjennomgående svært viktig å forsøke å skape et tillitsfullt samarbeid med foreldrene slik at det kan tas en åpen dialog rundt behovet for å involvere barneverntjenesten. Når skal man kontakte politiet? Det kan være aktuelt å kontakte politiet i tilfeller der foreldre ikke aktivt bidrar til å få eleven tilbake på skolen eller der det er tydelig at foreldrene holder eleven hjemme fra skolen. Det er også her svært viktig at det foreligger riktig dokumentasjon og at foresatte er skriftlig informert om lovhjemmel og mulig straffeansvar: I 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring står det: «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter( ) Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Når man vurderer politiet som samarbeidsinstans vil det ofte være naturlig at barnevernet allerede er koblet inn i saken. Videre kartlegging Situasjonen kartlegges på følgende tre måter så tidlig som mulig etter at det er oppstått bekymring for elevens fravær: 1. Kartleggingssamtale med foresatte og elev. Denne samtalen er ofte viktig da det her kan skapes en god kontakt til både eleven og foreldrene som er viktig for det videre arbeid med problemet. Samtalen skal helst foregå innen en uke etter at skolen har tatt kontakt med foreldrene om fraværet. I denne samtalen er målet å kartlegge elevens fravær både utfra foreldrenes og elevens perspektiv. Dersom eleven ikke er til stede, må rektor sørge for at eleven er hørt. Se mal for kartleggingssamtale. 2. Pedagogisk kartlegging. Skolen fyller ut de aktuelle områdene i «Pedagogisk kartleggingsmal» (en del av skolens generelle kartleggingsmateriale). 3. Utfylling av Skjema for vurdering av skolenekting, revidert (SRAS-R) (Holden og Sållmann, 2010). Skjemaet finnes i en barneversjon (SRAS-R-B), lærerversjon (SRAS-R-L) samt foreldreversjon (SRAS-R-F) og kartlegger årsaker til skolenekting i 24 spørsmål om de fire ulike funksjonene for skolenekting (se kapitel 1). De 24 utsagn rangeres på en skala fra 0 (aldri) til 6 (alltid), så legges svarene sammen. De fire årsaker til skolenekting rangeres da fra minst til mest viktig. Se vedlegg på side 44. Hvis det er to foreldre involvert, er det viktig at de fyller ut hver sin. 18

22 En grundig kartlegging er viktig fordi den kan gi informasjon om hva som har vært med på å utløse problemet, og hva som nå er med på å opprettholde det. Det er viktig å ha oversikt over begge deler for å kunne sette i verk de mest hensiktsmessige tiltakene i forhold til å avhjelpe problemet her bidrar kartleggingen til å se hvilke instanser og hvem man skal involvere i problematikken. Enkeltvedtak Rektor kan i noen tilfeller fatte enkeltvedtak i henhold til opplæringsloven 9a (se ansvarsområder og relevante lovverk). Der det viser seg at rektor har grunnlag for å fatte vedtak basert på 9a, skal samarbeidsavtalen brukes som tiltak. 19

23 5. Tiltak og samarbeid Når kartleggingen er gjennomført, er det av betydning for at tiltakene skal gi effekt at samarbeid blir vektlagt. For å optimere samarbeidet er bruken av samarbeidsavtale for hvem som gjør hva og til hvilken tid viktig. Samarbeidsavtalen skal fungere som bindeledd mellom alle involverte parter. Mal for samarbeidsavtale følger veilederen. For å se eksempel på samarbeidsavtale i bruk vises det til vedlegg 2. Samarbeidsavtalen har et langsiktig mål. Det vil derfor bli aktuelt med bruk av delmål som er avgjørende for å kunne nå det langsiktige målet. Enighet fra alle parter er nødvendig for at målene skal kunne gjennomføres, også fra eleven. Det skal være en tydelig presisering av hvor lenge delmålet skal vare. Det skal ikke være rom for misforståelse rundt hvem som skal gjør hvilke oppgaver. Det er med andre ord viktig å være tydelig og konkret når man formulerer delmålene og målene. Delmålene skal være realistiske og gjennomførbare. Det er ikke alltid de planlagte tiltakene er gjennomførbare. Det er derfor gitt rom for en plan B. Se eksempel på samarbeidsavtale. Forslag til tiltak Etter kartlegging gjelder det å finne aktuelle tiltak. Tabell fra Nittedal med aktuelle tiltak er lagt ved i veilederen. Høy intensitet på tiltakene og tidlig intervensjon vil kunne redusere det ugyldige fraværet. Når tiltakene gjennomføres, vil det være et behov for eleven at skolehverdagen bli tilrettelagt slik at han eller hun mestrer å møte på skolen. Ønsket er at eleven skal få en normalisering av hverdagen. Tabell 1 Mal for kartleggingssamtale ved bekymring for fravær: Rammer for en god samtale Samtalens start Kartleggingssamtale ved bekymring for fravær Sørg for gode fysiske rammer for samtalen. Velg et møterom der dere ikke blir forstyrret og avtal på forhånd hvor lang samtalen skal være. I forkant av samtalen må det avklares hvorvidt eleven skal være med. Hvis eleven ikke deltar, er det er viktig at eleven opplever å få god informasjon om hva som blir sagt og gjort, og hvorfor. Forbered deg godt. Forhør deg i forkant av møtet med andre lærere eleven forholder seg til, ansatte på SFO, etc. som kan bidra med viktig informasjon. Ta høyde for følelsesmessige reaksjoner hos foresatte og elev. Bekreft og anerkjenn følelsene uten å gå i forsvar. Start med å informere om at formålet med samtalen er å dele skolens bekymring for elevens skolefravær. Gi en konkret tilbakemelding på omfanget av fraværet. Informer om at skolen har rutiner for oppfølging av alvorlig skolefravær og at dette innebærer at det gis informasjon til skolens ledelse, samt at det gjennomføres en samtale med målsetting om å komme frem til tiltak som vil redusere elevens skolefravær. Informer om at skolen har ansvaret for at eleven har en god og trygg skolehverdag og at foresatte har ansvar for at eleven kommer til skolen. Eleven har opplæringsplikt, og foresatte har ansvar for at skolen får gitt den opplæringen. Det kan være nyttig å vise foresatte veilederen for ugyldig skolefravær og eventuelt gi dem et utkast. 20

24 Forslag til spørsmål: Eleven Forslag til spørsmål: Foresatte Samtalens avslutning Etter samtalen Hvordan trives du på skolen og i fritiden? Har du venner på skolen? Hva liker du å gjøre i fritiden? Er det noe du opplever som vanskelig eller ubehagelig på skolen? Er det spesielle fag du liker/ikke liker? Er det noen lærere eller andre voksne på skolen som du har et godt/ikke godt forhold til? Blir du plaget eller mobbet på skolen, i friminutt, på skoleveien eller i fritiden? Hva gjør du når du ikke er på skolen? Hvordan kunne du ønske at skoledagen din var? Hvordan opplever du/dere at ditt/deres barn trives på skolen/i fritiden? Opplever du/dere at det er spesielle årsaker til at ditt/deres barn ikke er på skolen? Kan det være forhold på skolen som gjør at ditt barn har fravær? Kan det være forhold utenfor skolen som gjør at ditt/deres barn har fravær? Er det helsemessige årsaker til at barnet ditt/deres er borte fra skolen? Hva gjør eleven når han/hun er hjemme fra skolen? Hvordan er elevens morgenrutiner? Kveldsrutiner? Kartlegg foresattes behov for støtte: Er det noe du/dere som foresatte har behov for hjelp til? Hvem kan hjelpe? Hva tenker du/dere at skolen kan gjøre for at ditt/deres barn skal komme på skolen? Gi en kort oppsummering av samtalen. Avtal veien videre. Avklar tydelige rammer for videre kontakt: Avklar hyppighet for kontakt, bli enige om bruk av mail/sms/telefontid. Dersom årsakene til fraværet har kommet tydelig frem, kan samarbeidsavtalen allerede nå brukes til å utarbeide og avtale konkrete tiltak. Dersom samarbeidsavtalen fylles ut og tiltak iverksettes, skal et evalueringsmøte avholdes innen tre uker. Dersom det er behov for ytterligere kartlegging eller det ikke er tydelig hvilke tiltak som bør iverksettes, avtales et nytt møte innen en uke der ledelsen skal være representert. Har du gjort deg noen tanker om hvilke faktorer som kan være utløsende og opprettholdende for problematikken? Er det behov for å drøfte saken anonymt med PPT og/eller barnevern (avtale Åpen tid )? Gjør en vurdering om det er nødvendig med bekymringsmelding til barneverntjenesten. Er du er i tvil, kan du ringe barneverntjenesten og drøfte saken anonymt. Skriv referat og send kopi til foresatte. 21