STRANDSONEPLAN FOR ORKDAL

Transkript

1 STRANDSONEPLAN FOR ORKDAL Friluftsområde i strandsonen ved Åstnebben (foto: Christian Bonvik) Kommunedelplan, Orkdal kommune

2 Innledning Kommunene er gjennom plan- og bygningslovens 11-1 pliktige til å utarbeide en kommuneplan. Kommuneplanen for Orkdal består av en samfunnsdel (tekstdelen) og en arealdel (plankart med bestemmelser og retningslinjer). Strandsoneplanen er en del av arealdelen, og har et tidsperspektiv på 12 år, dvs fra Utarbeiding av delplanen er en revisjon av kommuneplanens arealdel for området, og delplanen opphever arealbruk angitt på oversiktskartet og tidligere delplaner i området. Forslag til kommunedelplan består av: Tekstdel med beskrivelse av planforslaget og juridisk bindende bestemmelser Plankart som er juridisk bindende og viser hva ulike arealer kan brukes til Kommuneplanens arealdel en overordnet plan som viser hva arealene kan benyttes til. Arealdelen har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen. Formålet med kommuneplanens arealdel er blant annet å sørge for at planlegging og gjennomføring av enkelttiltak skjer innenfor en helhetlig ramme. Det er likevel ikke meningen at kommuneplanens arealdel skal brukes til detaljplanlegging i områder med komplekse og detaljerte problemstillinger. Der må det utarbeides detaljplan. I forkant av planarbeidet ble det fastsatt et planprogram for arbeidet med strandsoneplanen i formannskapet den LA-21 utvalget er delegert myndighet til å fungere som styringsgruppe for prosjektet. LA-21 utvalget har blitt omorganisert til Miljøutvalget, leder har vært Emir Kaniza. Plankontoret har bistått Orkdal kommune med gjennomføringen av planprosess, utarbeiding og framstilling av planen frem til førstegangs behandling. Vitenskapsmuseet har kartlagt biologisk mangfold i området. 2

3 Innhold 1. Arealforvaltning - målsettinger Behov og mål Lovgrunnlag og rettsvirkning Planområdet Prosess og medvirkning Oppstart Medvirkning Plankart beskrivelse Avklaring av konflikter Plankart og arealbruksbestemmelser Arealbruk i planen Konsekvenser Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Fritids- og turistformål (campingplass) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkeringsplasser Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Turveger Høyspentledninger Grønnstruktur Bruk og vern av sjø, med tilhørende strandsone Småbåthavn Kulturminner Bestemmelser til strandsoneplanen retningslinjer til strandsoneplanen Kodeliste - plankart

4 1. AREALFORVALTNING - MÅLSETTINGER 1.1 Behov og mål Nærheten til fjorden har hatt stor betydning for Orkdals utvikling. Orkdal har mål om å være industristed nummer en i Trøndelag og havneområdet står her i fokus. Fylkesveien følger sjølinjen og legger beslag på arealer samtidig som den danner en effektiv sperre for ferdsel ned mot sjøen. Planlegging og forvaltning i sjøen er forskjellig fra landarealene. Fraværet av privat eiendomsrett har gjort sjøen til et flerbruksområde styrt av statlige sektormyndigheter med flere ulike sektorlovverk. Hvilken status kommunale strandsoneplaner etter PBL har i forhold til ulike disse er på flere punkter lite utprøvd og den forvaltningsmessige praksis har pr. i dag trolig ikke funnet sin endelige form. Orkdal kommune skal være en foregangskommune for miljø, og ønsker med strandsoneplanen å: Bedre kommunens kompetanse og beslutningsgrunnlag i saker som berører strandsonen ved å se et større areal i kommunens strandsone under ett. Legge til rette for raskere saksbehandling og bedre informasjon. På en balansert måte sikre særlig viktige kultur- og naturverdier og en god samfunns- og næringsutvikling. 1.2 Lovgrunnlag og rettsvirkning Strandsoneplan følger ny plandel i PBL (gjeldende fra ) der kommunen har anledning til å planlegge arealbruken i sjø til èn nautisk mil utenfor grunnlinjene. Etter nye statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (høringsutkast , under behandling), er Orkdal kommune oppført blant områder der presset på arealene er, eller er forventet å bli spesielt stort. For Orkdal er derfor retningslinjene for forvaltning av strandsonen ytterligere innskjerpet, og skal følge prinsippene i de rikspolitiske retningslinjene for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. Planen viser disponeringen av sjøarealene i kommunen i henhold til den ønskede utvikling i de kommende år og skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Ny strandsoneplan går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt til den nye planen eller statlig eller regional bestemmelse (PBL 1-5). Etter at kommunestyret har vedtatt strandsoneplanen, vil plankart med bestemmelser være bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Det innebærer at tiltak som innebefatter nye bygge- og anleggstiltak, fradeling og andre tiltak og endring i arealbruk, ikke må være i strid med plankart og bestemmelser (PBL 11-6). Behovet for rullering av planen skal vurderes minst en gang hver valgperiode gjennom behandling av planstrategi (PBL 10-1). Dette skal besørge at kommuneplanen (og 4

5 strandsoneplanen) ikke «låser» fast dagens arealdisponering for all framtid, men blir dynamisk i forhold til framtidige og endrede arealbehov. Kommunen har adgang til gi dispensasjon fra planen (PBL 19-2). Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. 1.3 Planområdet Strandsoneplanen er en kommunedelplan for kommunens sjø- og kystområder og omfatter i første rekke 100 metersbeltet langs strandlinjen samt sjøarealene 50 m ut i fjorden fra Råbygdfjæra til Agdenes. I tillegg er det tatt med areal omfattet av gjeldende kommunedelplaner for Ofstad og Kjøra Geita. Der naturregistreringer av verdifulle områder strekker seg ut over 100-metersbeltet, er disse arealene tatt med i sin helhet. 2. PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Oppstart Ved behandling av en reguleringsplan for et hytteområde ved Klomstein, forelå det innsigelse til planforslaget fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det ble i kommunestyret (den ) gjort et vedtak om å utsette saken i påvente av en helhetlig plan for strandsonen i Orkdal. Med utgangspunkt i dette ble rådmannen bedt om å igangsette arbeidet med egen strandsoneplan. Den vedtok formannskapet igangsetting av arbeidet med strandsoneplanen. Planprogram for arbeidet ble fastsatt i formannskapet Det ble bestemt å foreta en grundig kartlegging av de biologiske verdiene i planområdet, med feltarbeid sommeren/høsten Resultatene av denne kartleggingen legger viktige premisser for den endelige utformingen av strandsoneplanen. 2.2 Medvirkning Annonsering planarbeidet ble gjort sammen med varsel om oppstart av planprogrammet for strandsoneplanen. Brev om annonsering av oppstart med oppfordring til å komme med innspill til planarbeidet ble sendt til avisa Sør-Trøndelag og Adresseavisa Frist for å komme med innspill ble satt til Det har vært lagt ut løpende informasjon om arbeidet med planen på kommunens nettsider. Det har også blitt kontaktet ulike faggrupper for å få eventuelle andre innspill og løpende registreringer (eks. marine kartlegginger) under utarbeiding av planutkastet. Det har blitt orientert om planen ved folkemøte på Gjølme i anledning Orkdal 2040, og på Kjørmoen grendehus Etter førstegangsbehandling i Formannskapet den ble planen lagt ut til høring. Frist til å komme med innspill ble da satt til den Det ble også gjennomført folkemøte på Kjørmoen grendehus den Det har videre vært gjennomført noen befaringer etter ønske fra grunneiere og andre berørte. 5

6 3. PLANKART BESKRIVELSE 3.1 Avklaring av konflikter Tilgjengeligheten til strandsonen i Orkdal kommune er begrenset, både terrengmessig og på grunn av tidligere utbygginger og arealdisponeringer. Planområdet er generelt lite konfliktfylt sammenlignet med hva en kan oppleve i andre deler av landet, der presset i strandsonen oppleves som mye større. Like fullt er det viktig å avklare de ulike interessene som eksisterer innen planområdet for å komme eventuelle framtidige konflikter i møte. Det drives ikke med sjønæring/akvakultur av større omfang innen planområdet, og det er heller ikke kjent om det foreligger planer om slik næring. Det er registrert flere gode fiskeplasser for ulike arter matfisk langs land i fjorden utover fra Orkanger til Agdenes. Landskapet er relativt brattlendt ned mot sjøen flere steder, der det er godt egnet til å fiske fra bergene. I tillegg har mange fastboende tilgang til båt liggende på draghale ut i sjøen, eller i naust. Det er i dag ingen småbåthavner innen planområdet, men det er fremmet forslag om det gjennom reguleringsplan for Klomstein. Selve foranledningen til arbeidet med strandsoneplanen var behandling av reguleringsplan for et hytteområde ved Klomstein. Området ligger innen 100-metersbeltet og det ble fremmet innsigelse til hele planen fra både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen. Den videre behandlingen av planen er utsatt i påvente av arbeidet med egen strandsoneplan. Planprosessen med strandsoneplanen skal avklare eventuelle områder egnet for fritidsboliger/boliger der hensynet til natur- og kulturverdier samt allmennhetens interesser skal vektlegges størst. Det er en stor utfordring i strandsoneplanen å kombinere et strengt vern med utbyggingsønsker. Fylkesvei 710 setter sitt preg på planområdet, og ligger langs strandsonen fra Gjølme og helt fram til Halsen. Fylkesveien utgjør en effektiv barriere for adkomsten til sjøen. Trafikksikkerheten som ivaretas av Statens vegvesen må avklares i forhold til mulighetene for gode avkjørsler/parkeringsplasser og eventuelt mulighet for anlegging av gang- og sykkelvei langs deler av fylkesveien. 3.1 Plankart og arealbruksbestemmelser Strandsoneplanen utarbeides som kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Kommunedelplanen består av retningslinjer, juridisk bindende bestemmelser og med tilhørende plankart. Planen skal erstatte eksisterende arealdel/delplaner i kommuneplanen, sist revidert Planområdet omfatter 100 metersbeltet langs strandlinjen samt sjøarealene 50 meter ut i fjorden fra Råbygdfjæra til Agdenes. Planområdet omfatter også det som til nå har vært byggeområdene i delplan Ofstad i kommuneplanens arealdel. I tillegg går planen ut over 100-metersbeltet og omfatter delplanen i kommuneplanens arealdel for Geita/Kjøra nord i området, der fylkesveien svinger bort fra sjøen. Det ble foretatt registrering av biologisk mangfold sommeren/høsten Alle naturtyperegistreringene som overlapper 100-metersbeltet er også tatt inn i planområdet i sin helhet. Arealbruken på plankartet er i henhold til gjeldende standarder og veileder. Det skilles mellom eksisterende og planlagt bruk av områdene. 6

7 Plankartet med bestemmelser er juridisk bindende for arealbruken innen planområdet. Dette innebærer at varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlige terrenginngrep og anlegg av veg eller parkeringsplass ikke skal være i strid med arealbruk og bestemmelser fastsatt i planen (arbeid i henhold til PBL 30-4 og 20-1) uansett om tiltaket utføres på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder. Kommunedelplanen legges til grunn ved behandling av enkeltsaker og plansaker i planområdet. Planutvalget har anledning til å gi dispensasjon etter PBL 19-2 når fordelene med tiltaket etter samlet vurdering er større enn ulempene. Følgende tema er utredet og lagt til grunn for differensieringen, jfr planprogrammet: Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner/kulturmiljø Forurensing Friluftsliv og rekreasjon Landbruk og kulturlandskap Annet næringsliv Boliger, fritidsboliger og naust Andre bygninger og anlegg Infrastruktur Det er ingen reindrift i området, følgelig er dette temaet utelatt i utredningene. Det er utarbeidet en egen kodeliste for teksting av de ulike formålene i plankartet. Kodelisten er vis i kap Arealbruk i planen Planforslaget inneholder følgende arealbruk, etter PBL 11-7: 1. Bebyggelse og anlegg: Herunder boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Herunder areal for veg, bane, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasè for nærmet angitt teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur: Herunder arealer for naturområder, turdrag, friområder og parker 4. Landbruks, natur og friluftsformål: Herunder areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag samt areal for spredt bolig-, fritidseller næringsbebyggelse 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone: Herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, natur- og friluftsområder 7

8 3.3. Konsekvenser I henhold til forskrift om konsekvensutredninger 8, skal de delene av kommuneplanens arealdel som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan utredes. Utredningen skal skje på oversiktsnivå og være basert på gjeldende kunnskap. Hvert enkelt område er omtalt med beskrivelse av konsekvenser i kapitlene nedenfor. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er i dette tilfelle gjennomført som en del av konsekvensutredningen med vekt på samfunnsikkerhet, trafikksikkerhet og vurdering av forhold av betydning for folkehelse og barn og unges oppvekstvilkår. 3.4 Bebyggelse og anlegg Innen planområdet er det lagt opp til endring i eksisterende kommuneplan innen formålene boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål. Eksisterende areal til øvrig bebyggelse og anlegg synes å være tilstrekkelig også for neste planperiode Boligbebyggelse Orkdal er et vekstområde, og forventer fortsatt vekst framover. Nærheten til sjøen og til Orkanger sentrum gjør at en kan forvente et større press på planområdet etter hvert. Samtidig skal strandsonen komme under et strengere vern enn tidligere, der hensyn til allmennhetens behov for ferdsel og tilgang til sjøen skal tillegges sterkere vekt. Planforlaget legger i store trekk opp til å skjerme 100-metersbeltet i strandsonen for utbygging. Ved Kjøra/Geita er arealbruken i eksisterende kommuneplan LNF-område, der spredt boligbygging kan tillates helt ned til sjøen. Dette er nå foreslått endret. Hele området foreslås til LNF-område der det kun er tillatt nødvendige tiltak for landbruket og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Foreslått utvidelse av boligområdet på Kjøra, nytt boligområde i Vikalia og boligområdet på Middagshaugen, samt nytt område for fritidsbebyggelse på Middagshaugen og Kjøra vil kunne dekke behovet for ny bolig- og fritidsbebyggelse i dette området. På denne måten får en mer forutsigbarhet og styring med arealbruken i dette verdifulle kulturlandskapsområdet. Det er også lagt inn en hensynssone med bestemmelser for hele Kjøra/Geita for ytterligere å understreke viktigheten av å ivareta det verdifulle kulturlandskapet. Det er i gjeldende kommuneplan lagt opp til tre nye boligområde langs strekningen Råbygdfjæra til Agdenes. Disse ligger på Kjøra og Geita. På Middagshaugen er det nå godkjent reguleringsplan for 8 frittliggende eneboliger med uthus og garasje. Sentralt i planen er et område for bevaring av kulturminner med steinalderfunn. Boligområdet ligger ca 200 meter fra sjøen på et høydedrag. Et sammenhengende stisystem passerer boligområdet. Stien og tilrettelegging av kulturminnet skaper behov for mulighet til å parkere for allmennheten. På Ofstad er det avsatt et område til boligformål, som ikke er realisert fullt ut ennå. Dette videreføres i strandsoneplanen. Et mindre område gjøres om fra veiareal i gjeldende kommuneplan til boligområde. Dette ligger midt i gjeldende boligområde på Ofstad og vil ikke medføre vesentlig negative konsekvenser, og blir derfor ikke beskrevet ytterligere. Det er foreslått to nye område avsatt til boligformål på Kjøra. Boligfeltet etter gjeldende kommuneplan er i ferd med å fylles, og det var behov for nye boligtomter i området i tilknytning til eksisterende. 8

9 Boligområde Kjøra B1 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Forurensing Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området består av til sammen ca 16 daa og ligger i direkte tilknytning til eksisterende boligområde på Kjøra. Den største utvidelsen av feltet ligger vest for eksisterende boligområde, og omfatter også eksisterende boliger ved veien. Området kan gi attraktive tomter med utsikt mot sjøen. Området ligger i sin helhet ovenfor 100-metersbeltet. Skogsområde og noen eksisterende boliger. Kommuneplan: LNF-område der spredt boligbygging er tillatt. Kan utnytte eksisterende vann- og avløp. Området er lett tilgjengelig via eksisterende veger fra flere kanter av boligfeltet. Ligger også i umiddelbar nærhet til planlagt småbåthavn. Området ligger utenom dyrkamarka. Noe skog vil gå med. En utbygging av området vil ikke virke framtredende, eller forringe kulturlandskapet. Ingen kjente registreringer. Vil tilknyttes det kommunale avløpsnettet. For utslipp til sjø bør rensekrav settes til sone 1. Området vil utgjøre en naturlig fortetting av eksisterende boligfelt på Kjøra, som vil være positivt med tanke på sosiale forhold. Det er verken skole eller barnehage på Kjøra. Det er god kapasitet på Gjølme skole og god barnehagedekning i Orkdal kommune. Det er rolige trafikkforhold til området, som ligger i en blindveisone. Området ligger delvis inn mot bekk i nord, men terrengmessige forhold tilsier ingen fare for flom/skred. Området utgjør en forlengelse vestover opp for bekken der det ligger boliger i dag. Ingen kjente registreringer. God tilgjengelighet til etablerte og planlagte turveier og rekreasjonsområder. Planlagt småbåthavn er tenkt plassert rett nedenfor. Utsikt og nærhet til sjø. Området er ikke utsatt for støy. Området er ikke viktig for friluftsinteresser. Boligområde Vikalia B2 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Området består av til sammen ca 22 daa og ligger ca 400 meter nord for eksisterende boligområde på Kjøra. Området kan gi attraktive tomter med utsikt mot sjøen. Området ligger i sin helhet ovenfor 100-metersbeltet. Skogsområde og noen eksisterende boliger. Kommuneplan: Fritidsbebyggelse og LNF-område der 9

10 Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Forurensing Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv spredt boligbygging er tillatt. Det stilles krav til å utarbeide reguleringsplan før utbygging skjer. Området er lett tilgjengelig via eksisterende veger som går helt ned til gårdsbebyggelse ved strandlinjen. Ligger også i nærhet til planlagt fritidsbebyggelse, friluftsområde og småbåthavn. Området ligger ca 750 meter fra ordninær bussholdeplass og ca 500 meter fra holdeplass for skolebuss. Skogsområde med noe gammelt, gjengrodd beitemark En utbygging av området vil ikke virke framtredende, eller forringe kulturlandskapet. Ingen kjente registreringer. Mulighet for felles avløpsløsning med planlagt fritidsbebyggelse. For utslipp til sjø bør rensekrav settes til sone 1. Området ligger i nærheten av eksisterende og planlagt boligfelt på Kjøra, som vil være positivt med tanke på sosiale forhold. Det er verken skole eller barnehage på Kjøra. Det er god kapasitet på Gjølme skole og full barnehagedekning i Orkdal kommune. Det er rolige trafikkforhold til området og ingen gjennomgangstrafikk. Området inngår ikke i aktsomhetskart for skred. Fylkeskommunen har befart deler av området. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. God tilgjengelighet til etablerte og planlagte turveier og rekreasjonsområder. Planlagt småbåthavn er tenkt plassert i nærheten. Utsikt og nærhet til sjø. Det er avsatt et større område for friluftsliv ned mot strandlinjen. Området er ikke utsatt for støy. Det er regulert inn en fremtidig turvei gjennom området. Stien må opparbeides ved en eventuell utbygging. Utover dette er det ingen kjente friluftsinteresser Fritidsbebyggelse Planforslaget viser tre områder til fritidsbebyggelse. Området på Kjøra er delvis avsatt i eksisterende kommuneplan. Dette foreslås noe utvidet og endret, delvis basert på innspill til reguleringsplan for eiendommen gnr. 289, bnr. 8. Det ligger i sin helhet ovenfor 100-metersbeltet. Området på Sandgrava er ikke avsatt i til fritidsbebyggelse i eksisterende kommuneplan. Det er funnet rom for et mindre område for fritidsbebyggelse i planforlaget etter innspill fra grunneier. Det er behov for tilstrekkelig areal for hytter i dette området som kompensasjon for at areal for spredt bolig og fritidsbebyggelse går ut, jfr. eksisterende kommuneplan. 10

11 Området på Klomstein er det eneste området for utbygging det er funnet rom til innenfor 100- metersbeltet i planområdet. Her legges det vekt på å bedre tilgjengeligheten ved å opparbeide parkeringsareal, stisystemer og båtplasser som allmennheten kan benytte seg av. Området ligger i en naturlig forlengelse av Geita/Kjøra - området, og er planlagt knyttet sammen med en tursti langs sjøen. Det var fra utbyggers side foreslått to områder for fritidsbebyggelse. Det sørligste av disse er ikke tatt med i planforslaget. Terrenget i dette området er vurdert som for bratt og uegna for utbygging, der det ville medført store inngrep og fjerning av vegetasjon ved å realisere dette. Hyttene ville framstått dominerende i terrenget og virket skjemmende, spesielt sett fra sjøsiden. På de følgende sidene følger en enkel beskrivelse av områdene, hvilke interesser som er knyttet til arealene og konsekvensene av at områdene blir omdisponert. Fritidsbebyggelse på Middagshaugen F1 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Forurensing Biologisk mangfold Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området er ca 13 daa og ligger rett nord for område avsatt til boligformål på Middagshaugen. Kan gi attraktive tomter med utsikt mot sjøen. Ligger i sin helhet utenfor 100-metersbeltet. Skogsområde. Ligger i nærheten av gårdsbebyggelsen på Sandgrava, noen fritidsboliger i nord og ned mot sjøen. LNF-område der spredt boligbygging er tillatt. Det stilles krav til å utarbeide reguleringsplan før utbygging skjer. Godt utbygd vei inn til planområde går gjennom gårdsbebyggelsen i nord. Ingen konsekvenser. Området ligger i lett skrånende terreng. En utbygging kan foretas uten å dominere i landskapet. Det ligger flere hytter innen området, også innen 100-metersbeltet fra før. Ikke vurdert negative konsekvenser. Ingen registreringer i området. Ingen negative konsekvenser Kan bli konflikt med gårdsdrift, da veien går gjennom gårdsbebyggelsen på Sandgrava. Ikke registrert fare for flom eller skred. Ligger i nærheten av kulturminner på Middagshaugen. Ellers er det ingen kjente registreringer. God tilgjengelighet til etablerte rekreasjonsområder. Ligger skjermet for støy og med nær tilgang til sjøen. Eksisterende og planlagt utbedrede turstier i området vil gjøre området attraktivt. Området ligger i nærheten av framtidig tursti, som ikke blir berørt av en eventuell utbygging. 11

12 Fritidsbebyggelse på Kjøra F2 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Forurensing Biologisk mangfold Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området er ca 79 daa og ligger rett nord for eksisterende boligbebyggelsen på Kjøra. Området kan gi attraktive tomter med utsikt mot sjøen. Ligger i sin helhet utenfor 100-metersbeltet. Skogsområde og noe gammelt, gjengrodd beitemark. Eksisterende fritidsbebyggelse i den sørlige delen av området. Kommuneplan: Avsatt til fritidsbebyggelse og noe LNFområde der spredt boligbygging er tillatt. Det stilles krav til å utarbeide reguleringsplan før utbygging skjer. Godt utbygd vei inn til planområdet. Kan utnytte eksisterende vanntilførsel. Ligger også i umiddelbar nærhet til planlagt småbåthavn. Ingen negative konsekvenser. Området ligger tilbaketrukket fra sjøen i lett skrånende terreng. En utbygging vil kunne foretas uten å dominere i landskapet, da det ikke ligger eksponert til. Det ligger flere hytter innen området, også innen 100-metersbeltet fra før. Bør tilknyttes eksisterende avløpsnett, og rensekrav tilsvarende sone 1. Ingen registreringer i området. Ingen negative konsekvenser. Det er rolige trafikkforhold til området, som ligger i en blindveisone. Ikke registrert fare for flom eller skred. Høgspentlinje som fører 22 kv nett ligger sør og vest for området og begrenser områdets størrelse. Fylkeskommunen har befart deler av området. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. God tilgjengelighet til etablerte rekreasjonsområder. Ligger skjermet for støy og med nær tilgang til sjøen og planlagt småbåtanlegg. Eksisterende og planlagt utbedrede turstier i området vil gjøre området attraktivt. Området ligger ned mot viktig tursti, som ikke blir berørt av en eventuell utbygging. Lengst i sør går tursti gjennom området langs vei som leder opp til fritidsboliger. Stien må ivaretas ved en eventuell utbygging. Fritidsbebyggelse Skjeret F3 Beskrivelse Områdene er til sammen ca 11 daa. Eksisterende 12

13 Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Forurensing Biologisk mangfold Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv fritidsbebyggelse i området. Området gir attraktive tomter med utsikt mot sjøen. Ligger i sin helhet innenfor 100-metersbeltet. Foreslåtte arealformål er i samsvar med godkjent bebyggelsesplan for området. Skogsområde med noe gammelt, gjengrodd beitemark i nord. Eksisterende fritidsbebyggelse i den sørlige delen av området. Kommuneplan: LNF-område. Godkjent bebyggelsesplan med areal avsatt til fritidsbebyggelse, friluftsområde og felles trafikkområde. Godt utbygd vei inn til planområdet. Kan utnytte eksisterende vann- og avløp. Ingen negative konsekvenser. Lett skrånende terreng ned mot sjøen. En utbygging vil kunne foretas uten å dominere i landskapet, da det ikke ligger eksponert til. Det ligger hytter i området fra før. Bør tilknyttes eksisterende avløpsnett, og rensekrav tilsvarende sone 1. Ingen registreringer i området. Ingen negative konsekvenser. Det er rolige trafikkforhold til området, som ligger i en blindveisone. Ikke registrert fare for flom eller skred. Ingen kjente registreringer. Ligger skjermet for støy og med nærhet til sjøen og til eksisterende tursti gjør området attraktivt. Gammelveien mellom Klomstein og Kjørmoen går gjennom området, og vil ikke bli berørt av utbygging. Fritidsbebyggelse på Klomstein F4 Beskrivelse Arealbruk i dag Området er ca 10 daa og ligger innen 100-metersbeltet mellom Fv 710 og sjøen, ca 700 m sør for Klomstein gård. Området kan gi attraktive, sjønære tomter med utsikt som er skjermet for trafikkstøy fra riksvegen. Det er sterkt skrånende terreng fra veien ned til sjøen. Skogsområde med eksisterende fritidsboliger. Noe beitemark er avsatt til byggeområde og til friluftsområde. Planstatus Kommuneplan: LNF-område. Konsekvenser Infrastruktur Ikke utbygd vann og avløp. Avkjørsel fra Fv 710 forutsettes opparbeid etter gjeldende veistandarder. Det forutsettes også at det opparbeides nok p-plasser for allmennheten ved detaljplan for området. Landbruk Bygger ikke ned dyrkajord. Noe beitemark går med. Planlagt bebyggelse vil ikke virke fremtredende i 13

14 landskapet sett fra riksvegen. Tomtene er tenkt anlagt på hyllen ovenfor den bratte skrenten rett opp fra sjøen, og vil framstå diskret sett fra sjøsiden. Kulturlandskap/ landskapsbilde Området ligger helt i sørenden av et område som er registrert som verdifullt kulturlandskap. Området tar derfor ikke hull på et sammenhengende kulturlandskap. Det er eksisterende fritidsbebyggelse i området. Biologisk mangfold Mellom sjøen og området som er planlagt til fritidsbebyggelse, ligger et område avsatt til friområde. Dette henger sammen med et skogsområde lenger nord som er gjennom miljøregistreringer i skog i 2005 avmerket som eldre lauvsuksesjon av høy naturverdi. Området er imidlertid ikke vurdert som verdifullt etter nyeste kartlegging av biologisk mangfold sommeren Forurensing Krav til utslipp bør følge rensekrav tilsvarene sone 1. Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Ingen negative konsekvenser. Avkjørsel til planlagt område for fritidsbebyggelse må anlegges etter normene til Statens vegvesen. Statens vegvesen har akseptert en byggegrense på 25 meter fra veien (FV710) Ikke registrert fare for flom eller skred. Ingen kjente registreringer. God tilgjengelighet til rekreasjonsområder, både til sjøen og til Kjøra/Geita-området. Det må vurderes støy fra Fv 710 ved reguleringsplan. Området er ikke viktig for friluftsinteresser, og framstår som lite tilgjengelig i dag. En realisering av planene vil kunne øke tilgjengeligheten for allmennheten Fritids- og turistformål (campingplass) Den eksisterende campingplassen på Geita er ikke regulert, men er vist som LNF-område hvor spredt boligbygging er tillatt i eksisterende kommuneplan. På de følgende sidene følger en enkel beskrivelse av området, hvilke interesser som er knyttet til det og konsekvensene av at området blir omdisponert. Vika camping FTF1 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Et ca 35 daa stort område ved Storvika, nord i planområdet. Eksisterende campingplass. Består av spredte utleiehytter og areal for telting ned mot sjøen. Kommuneplan: LNF-område der spredt boligbygging er tillatt. Området er ikke regulert. Det er utarbeidet bestemmelser om oppføring av spikertelt på campingplasser i Orkdal kommune, vedtatt Disse bestemmelsene er ikke fulgt opp ift. Vika camping. 14

15 Konsekvenser Infrastruktur Ligger ved enden av veien til Geita. Landbruk Berører ikke landbruksarealer. Kulturlandskap/ landskapsbilde Området ligger skjermet i enden av veien. Opparbeidet P-plass som utgangspunkt for turområde mot Geita og Tømmeråsen. Biologisk mangfold I Storvika er registrert et tangvoll-samfunn med kortliva (efemer), meldevoll (dels med balderbrå), lågurtvoll med gåsemure. Synes for mye påvirka av aktiviteten ved campingplassen til å ha større verdi. Bør tas hensyn til i forhold til vurdering av aktivitet/telting osv. Forurensing Krav til utslipp bør følge rensekrav tilsvarene sone 1. Barn og unge Ingen negative konsekvenser Trafikksikkerhet Det er rolige trafikkforhold til området, som ligger i en blindveisone. Samfunnsikkerhet Ikke registrert fare for flom eller skred. Kulturminner Ligger i nærheten av fornminner, gravhauger. Folkehelse God tilgang til rekreasjonsområder. Nærheten til sjøen og beliggenhet skjermet for støy og forurensing gjør området attraktivt som utgangspunkt for friluftsliv. Friluftsliv Tilgjengelighet til sjøen må ivaretas. Sees i sammenheng med forslag til småbåthavn i området, som vil være positivt for muligheten til å drive sjøbasert friluftsliv. 3.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det er vurdert behov og mulighet for etablering av gang- og sykkelvei langs Fv710, der strekningen fra Råbygda til Ofstad er mest aktuell. Statens vegvesen har gitt tilbakemelding om at strekningen er for perifer til å bli et prioritert tiltak fra statlig hold. De terrengmessige forholdene tilsier også at det vil bli svært store kostnader ved prosjektet. Ved lengre strekninger ligger veien helt ut mot sjøen, kun avgrenset av en bratt skrent. Ved å anlegge gang- og sykkelvei, vil en måtte bruke av dette arealet, og dermed innskrenke ytterligere tilgjengeligheten til sjøen, som er en av hovedintensjonene med planen. Det er derfor ikke vurdert ytterligere gang- og sykkelvei i dette planarbeidet, men heller sett nærmere på enkeltpunkt der en bør bedre tilgjengeligheten Parkeringsplasser Det er behov for opparbeiding/opprusting av flere P-plasser for å sikre bedre tilgang til sjøen, til fiskeplasser og turområder: Ved Hylla P1. Mye brukt rekreasjonsområde et par km fra Gjølme. Her bør arealet utvides noe for å sikre god nok mulighet til parkering og snuplass. Det bør også skiltes om parkering og friområde. Ved Smedberget P2. I dag skjer parkering ved steinbruddet før man krysser vegen for å komme til sjøen der det er gode fiskemuligheter. Dette arealet blir også blir benyttet som lunningsplass for tømmer, men dette vil kunne kombineres med parkeringsplass. En bør utvide og markere parkeringsarealet ved steinbruddet for å sikre god nok mulighet til parkering og snuplass. Det er oversiktlig og greit å krysse vegen ved dette punktet, ingen rekkverk som sperrer. Det bør skiltes om parkering og fiskeplass. 15

16 Ved Åstnebben P3. Et mye brukt rekreasjonsområde, og parkering er en begrensende faktor for bruken. Det foreslås å flytte og opparbeide p-plass lenger mot Fv 710 for å skjerme fornminnet og det unike landskapet. Det bør skiltes om parkering og friområde. Ved Klomstein P4. Det er behov for skilting og opparbeiding av parkeringsareal for allmennheten i forbindelse med etablering av fritidsbebyggelse, småbåtanlegg og friområde. Det er også behov for skilting og opparbeiding av parkeringsareal rett nord for låven, ved starten av turstien etter gammelveien mellom Klomstein og Kjørmoen. Det har til nå vært problemer med å finne egnete parkeringsplasser rundt gården. Ved Kjørmoen P5. Her er det behov for skilting av parkering ved Kjørmoen forsamlingshus. Start/endepunkt for turvei langs gammelveien til Klomstein. Er også et godt utgangspunkt for turer i nærområdet på Geita. Ved Middagshaugen P6. På grunn av etablering av turløype, samt tilrettelegging rundt fornminnet på Middagshaugen, vil det være behov for tilgang til parkeringsplasser ved avkjørselen til boligfeltet. Ved Vika camping P7. Behov for utvidelse av parkeringsplassen nord for campingen, som er et viktig utgangspunkt for turer nordover til Geitaneset til fornminneområdet og rekreasjonsområdet rundt Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Ved krysset Fv 710 og Norgjerdsvegen og gamle Geitastrandvei, er det behov for utbedring av kryss. Her går det flere turveger som krysser fylkesvegen, mot Rokollen og mot gapahuk ved sjøen, nyetablert av Gjølme skole og barnehage som skal bruke gapahuken i undervisningssammenheng. Det er også behov for etablere gang- og sykkelveg langs ca 60 m av Fv 710 for å sikre trygg atkomst til gapahuken. Det er vist areal på plankartet avsatt til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Arealet er for utbedring av krysset med bedre avkjøring ned mot Råbygdfjæra, men også for sikring av turveien mot gapahuken og gamle Geitastrandvei. Det er også avsatt et 360 meter langt areal langs Fv 710 c sør for planlagt småbåthavn ved Rove. Her er arealet mellom vei og sjøen temmelig smalt, og det er tenkt å sikre muligheten for en eventuell framtidig gang- og sykkelvei fram mot småbåthavna i sammenheng med turveinettet via gapahuken. Løsningen kan realiseres innenfor forslaget til kommunedelplan. Statens Vegvesens (SVV) eiendom lang veien er i hovedsak avsatt til vegformål. Unntaket er i områder der SVV eiendom kommer i konflikt med andre interesser. Noen private veier er også lagt inn som vegformål. Dette gjelder i hovedsak områder avsatt til bolig, fritidsbebyggelse og småbåthavn Turveger På grunn av bratt terreng og plassering av fylkesvegen, er det er ikke så mange muligheter innen planområdet for sammenhengende turveger langs sjøen. Det er derfor viktig å sikre de turvegene som finnes, og se på muligheten for å knytte disse ytterligere sammen. De turvegene som er avmerket på plankartet er beskrevet nedenfor: Ved Råbygdfjæra TVG 1. Er utgangspunkt for tur til Rokollen, beskrevet i bok 40 turer i Orkdal, og for ferdsel i selve Råbygdfjæra. Turveg går også til Gapahuk, og er planlagt helt fram til Rove. Mer om utfordringene ved disse turvegene står beskrevet i kapitlet ovenfor. Ved Klomstein TVG 2 Her er det planlagt etablert et område for fritidsbebyggelse og småbåtanlegg. I tilknytning til dette er det avsatt areal til friområde. Det er tenkt etablert en tursti ned mot sjøen fra 16

17 parkeringsplass, langs strandkanten og gjennom beiteareal fram mot gammelveien mellom Klomstein og Kjørmoen ca 1 km lenger nord. Gammelvegen mellom Klomstein og Kjørmoen TVG3. Er beskrevet i boka 40 turer i Orkdal, og mye brukt. Rundtur ved Kjøra-Geita over Middagshaugen og om Langvika TVG4. Dette er en rundtur som delvis følger eksisterende stisystem og skogsveger, dels er det behov for ytterligere rydding og merking. Går gjennom flott kulturlandskap og krysser gammel, flersjikta granskog i Rovika. Det er også mulig å ta seg fram nordover langs sjøen til campingplassen på Geita, uten at dette følger fast, merka sti. Geitaneset TVG5: parkeringsplassen nord for campingplassen er utgangspunkt for turer. Meget spesielt og verdifullt rekreasjonsområde. Rundt stien er det derfor også satt av friluftslivsområde for å sikre at området holdes ubebygd, at vegetasjonen og sammenhengen med viktige kultur- og naturområder opprettholdes. Måneskinnsvika TVG 6: her går en merka tursti fra Bjørnbeth Østre, beskrevet i boka 40 turer i Orkdal Høyspentledninger TrønderEnergi Nett eier høyspent og lavspentnettet i planområdet. Byggegrense mot høyspentledning er vis i planen som fareområdet og er i plankartet påtegnet med hensynssonenavn H370_ Grønnstruktur Registrering av biologisk mangfold sommeren 2009 er utgangspunkt for flere områder som er avmerket på plankartet som naturområder eller hensynssoner naturmiljø, avhengig av registrert naturverdi og bruk. Det ble også foretatt en marin kartlegging av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) av tareskog og ålegras innen planområdet sommeren Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag sommeren 2006 er lagt til grunn for vurdering av ulike landskapshensyn i planen. Det er foreslått tatt inn friområder ned mot sjøen i tilknytning til etablering av fritidsbebyggelse ved Kjøra og Klomstein. Det er også foreslått etablering av friområder ved de mye brukte rekreasjonsområdene ved Hylla og Åstnebben. Her følger en nærmere beskrivelse av de ulike områdene, samt foreslått arealformål: Område Reitan- Råbygda Foreslått arealformål Hensynssone naturområde (øvre del) og hensynssone landskap H550_3 Beskrivelse Området er en del av registrert verdifullt kulturlandskap i Sør-Trøndelag, er tettstedsnært og ved viktige turveier og rekreasjonsområder. Lokaliteten omfatter de bratteste (øvre) deler av et stort område med beitemark som strekker seg fra riksvegen og opp til skogkanten. Området er godt nedbeita (storfe) og det er ingen tegn til gjengroing eller utstrakt gjødsling. Flere store, gamle rognetrær inngår. Relativt artsrik vegetasjon oppom traktorveg. Vanlige arter er ryllik, flekkmure, engkvein, tepperot, eng-/skogfiol og legeveronika. Av arter ellers forekommer bl.a.: gulaks, harestarr, engfrytle, finnskjegg, jonsokkoll, blåklokke, 17

18 Hylla-Furen, veikant og tørrberg Storhallaren- Nebba Almlia Åstnebben Hensynssone naturverdier H560_1 Hensynssone naturverdier H560_2 Naturområde NG 1 Friområde med hensynssone sumpmaure, aurikkelsvæve, raudknapp, smalkjempe, blåknapp, tveskjeggveronika. Funn av flere mosearter som er spesielt knytta til forstyrra leirjord og som finnes langs kanter av åker og beitemark, bl.a. rubust og leirnikke. Fortsatt drift med beiting og lite gjødsling er nødvendig for at lokaliteten skal beholde sin verdi, C Parti med relativt artsrik og lågurtprega vegkant langs rv 710. Det vokste en god del nattfiol i vegkanten, ellers forekom arter som: markjordbær, rundskolm, hengeaks, bleikstarr, blåtopp, blåklokke, øyentrøst, prikkperikum, tiriltunge, småengkall, blåknapp, etc. Det høge artsmangfoldet er avhengig av at vegkanten klippes jevnlig, helst hvert år. Bergflater under og nedom kraftgate består av spredte furutrær, noen hasselkratt i kanten mot nord. De mest vanlige artene er: bergfrue, stemorsblomst, bitter bergknapp, nattfiol og hengeaks. Verdi C. Hasselskog med mye gran. Mye hassel ned til steinbrudd og riksveg, og omtrent opp til kraftgate. Hasselen tynnes ut nordover. Til dels sparsomt feltsjikt, der markjordbær, firblad, kratthumleblom, myske, skogstorkenebb, lundrapp og gaukesyre var vanlige arter. Lokaliteten er sterkt påvirka av hogst, kraftlinjer og annen aktivitet. Verdi C. Dette er den eneste skogslia med velutvikla edellauvskog ved Orkdalsfjorden, men området er noe heterogent og til dels sterkt kulturpåvirka. Øvre deler, fra like nedom Kleiva og nedover mot kraftgate og kulturmarka på gården Almli er mer eller mindre rein hasselskog. Reine almebestand finnes i et område på begge sider av Styggdalsbekken opp til ca moh. Selje, gran og osp også vanlige i tresjiktet, samt mindre bestander med gråor. Et relativt tett tresjikt gjør at felt- og busksjiktet er sparsomt utvikla flere steder. Stedvis er det et betydelig innslag av bregner. Forekomster av flere varmekrevende arter, bl.a. skogvikke, og arter knyttet til mer eller mindre baserik grunn, bl.a. kransmynte og myske. Vanlige arter ellers er: liljekonvall, slirestarr, sølvbunke, lundrapp, engrapp, hengeaks, kranskonvall, kratthumleblom, etc. I Almlia forekommer det også flere mosearter som er regionalt sjeldne og som er knytta til varmekjære edellauvskogslier, f.eks. krypmoldmose, kystmoldmose, oremoldmose og kystlommemose. Sistnevnte er også kalkkrevende. For å bevare lokaliteten må det ikke foretas større inngrep som veg- og husbygging, hogst eller etablering av nye kraftgater. Dette gjelder spesielt i området oppom dagens kraftgate. Dette hindrer ikke at man kan fortsette med tradisjonelt friluftsliv, beiting i mindre skala eller mindre uttak av ved, men større, gamle tre, spesielt alm, bør spares. Verdi B. Mye brukt rekreasjonsområde, bading, fisking. Minnestøtte lokalisert på høyden fram på neset. 18

19 naturverdier innen strandlokaliteten. H560_3 Hensynssone landskap i området rundt H550_2 Strandlokaliteten bærer preg av friluftsliv med bl.a. en møblert sitteplass. Fra og med neset og nordover en tangvoll-lokalitet og i sør en lokalitet med mer strandeng. Den nordlige lokaliteten har flere tangvollsamfunn: kortliva (efemer) meldevoll (dels med balderbrå), lågurtvoll med gåsemure og flerårig grasvoll, mest med strandrug, men også med innslag av kveke og åkerdylle. Mot dyrkamarka er det kantkratt med nyperose og rogn i tre/busksjiktet og høge (ugras)urter og gras i feltsjiktet (åkertistel, ryllik, hundegras, åkersvineblom). I den sørlige delen er det et 2-4 m bredt belte med saltsiveng i nedre geolitoralen. Ytterkanten er delvis erodert med innslag forstrand med strandkryp og strandstjerne i øvre hydrolitoral. Kjørespor av traktor gjør at det er risiko for økt erosjon. Innover geolitoralt er det et grasbelte med brakkvasseng med mye krypkvein, og overgangstyper mot brakk grasvoll med kveke og strandrør. Mot dyrkamarka er det en overgangssone med ugrasprega urtevoll med bl.a. åkerdylle. Litt uvanlig er det også at det står et stort almetre helt i strandkanten. Verdi C. Rovika Geitaneset strandberg Geitaneset eng Geitaneset skog Hensynssone naturverdier H560_4 Hensynssone naturverdier H560_5 Hensynssone naturverdier H560_12 Hensynssone naturverdier H560_6 Det er viktig å ivareta kvalitetene i det særegne kulturlandskapet rundt Åstnebben, da dette bidrar til å gjøre området så verdifullt og populært som friluftsområde. Partier med storvokst og flersjikta granskog. For det meste blåbærskog og småbregneskog. En del liggende død ved, rik lavvekst på trea. Øvre (vestlige) deler har trolig vært hogd tildligere, og grenser mot hogstflate. Verdi C. Velutvikla (men ikke nødvendigvis kalkrik) strandbergvegetasjon mellom camping og fyrlykt. Tiriltunge, tepperot, svæver, gjeldkarve, blåklokke, legeveronika, stemorblomst, bitter bergknapp, engfiol, sisselrot, tyttebær, skrubbær, strandsmelle, strandkjeks, etc. Verdi C. Relativt artsrike og åpne, tilsynelatende ugjødsla enger i området ved fyrlykta. Noe tilrettelegging med bord og bålplass. Det er ingenting som tyder på at området har vært beita eller slått nylig. Enga er i moderat gjengroing, domineres over store pari av høge gras og urter (sølvbunke, timotei, kvitbladtistel). Busker av bjørk og osp etablerer seg fra kanten. Skjøtsel nødvendig for å holde enga åpen. Arter (utvalg): engkvein, gulaks, rødsvingel, harestarr, slåttestarr, ryllik, hundekjeks, gåsemure, karve, markjordbær, firkanteperikum, rødknapp, skjoldbærer, småengkall, blåknapp, tveskjeggveronika. Verdi B. Storvokst og moden barskog. Blanding av gran og furu. Blåbærskog i mosaikk med røsslyng-blokkebærfuruskog. Partier med velutvikla epifyttsamfunn og med mye liggende død i nordlige deler av området. Verdi C. Geitaneset Turdrag NG2 Svært verdifullt turområde, med store natur- og 19

20 Måneskinnsvika Hensynssone naturverdier H560_7 Kjøra - Geita Hensynsone landskapsverdier kulturverdier. Viktig å sikre turstien ved at området holdes ubebygd, at vegetasjonen og sammenhengen med viktige kultur- og naturområder opprettholdes. Viktig viltområde i kommunen. Karakterisert som gammel skog i MiS (miljøkartlegging i skog). En del funn av lavarter i Verdi C Området er registrert som oppfølging av særlig verdifullt kulturlandskap i Sør-Trøndelag. H550_1 Kjøra Friområde FO3 Lokalisert innen 100-metersbeltet i tilknytning til foreslått byggeområde fritidsbebyggelse. Mye brukt turområde, beskrevet rundtur ved Kjøra-Geita over Middagshaugen og om Langvika går gjennom området. Klomstein Friområde FO4 Lokalisert innen 100-metersbeltet dels på gammel beitemark, og mellom sjøen og foreslått byggeområde fritidsbebyggelse. Foreslått etablert tursti gjennom området langs sjøen. 3.7 Bruk og vern av sjø, med tilhørende strandsone Det er en stor og økende interesse for småbåter i Orkdal kommune. Planområdet ligger generelt utsatt til med få skjermende viker og bukter. Det er særlig vind fra nordøstlig retning som tar hardt. Det er få steder langs planområdet som ligger lunt nok til at det går an å anlegge småbåthavn uten større fysiske inngrep. Det er foreslått nye småbåtanlegg ved Storvika (campingplassen), Kjøra, Klomstein og ved Rove. Det er avsatt areal til friluftsområde i sjø ved planlagt byggeområde for fritidsbebyggelse ved Kjøra og ved Klomstein. Det er også planlagt friluftsområde i sjø ved de allerede godt etablerte rekreasjonsområdene ved Åstnebben og ved Hylla. Her vil det være behov for å skjerme fritidsaktiviteter som fiske og bading for motorisert ferdsel med mer. Registrering av biologisk mangfold sommeren 2009 er også utgangspunkt for flere områder som er avmerket på plankartet som naturområder eller hensynssoner naturmiljø i strandsonen, avhengig av registrert naturverdi og bruk. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de ulike områdene, samt foreslått arealformål: Langvika Storvika, sør for Geitaneset Råbygdfjæra Hensynssone naturverdier H560_11 Hensynssone naturverdier H560_5 Kombinert formål i sjø med tilhørende strandsone KSS1 Liknende tangvoll- og krattsamfunn som den nordre delen av Åstnebben, men dels litt andre arter, bl.a. hestehavre. Verdi C Er funnet et liknende tangvoll-samfunn som ved Åstnebben og Langvika, men det synes mye påvirka aktiviteten ved Vika og camping. Det er likevel av lokal verdi. Ved utarbeidelse av detaljplan for campingplassen, er det viktig å skjerme denne lokaliteten for aktivitet som kan bidra til å forringe verdien ytterligere. Området har store natur og friluftslivsverdier, og er den største og mest intakte resten av det store elveoskomplekset innerst i Orkdalsfjorden. Området er det viktigste raste- og overvintringsområdet for vann- og våtmarksfugl i kommunen. Det er registrert 138 arter i området, deriblant over 70 20

21 "vannfuglarter". Flere rødlistearter har tidvis opphold her. NIVA gjorde funn av noen enger med langt ålegress under tokt sommeren Disse engene var veldig nedslammet og i dårlig stand. Tiltak som kan gjøres for å bedre situasjonen for ålegresset kan være en reduksjon av avrenning fra land og prøve å unngå mudring og anlegging av båthavner tett i nærheten. Det meste av området er tatt ut av planen da området er tatt inn i kommunedelplan for Orkanger, Fannrem, Gjølme. Sør for Rovskaia Hensynssone naturverdier H560_9 Er funnet normalt saline vegetasjonstyper, uten tydelig brakkvasspåvirkning fra elva. Strandengbelte med geolitorale saltenger og dels hydrolitoral forstrand. På overgangen mot epilitoralen er det tangvollvegetasjon, mest grasdominert med strandrug. Liknende strandvegetasjon er vanlig flere steder langs nordsida av fjorden, men denne lokaliteten skiller seg positivt ut ved at sonene til dels er relativt breie og at den på landsida ikke grenser mot dyrkamark, men mot mer naturnær skog og tidligere beitemark. Kan betraktes som den nordvestligste utløperen av Skjenaldelvas elveoskompleks. Verdi C Småbåthavn Det er foreslått fire områder for småbåthavn langs Geitastranda. På de følgende sidene er en enkel beskrivelse av områdene, hvilke interesser som er knyttet til arealet og konsekvensene av at området blir omdisponert. Småbåthavn Storvika SBH1 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Forurensing Området ligger i rett nord for campingplassen, ved enden av Geitastrandveien. Nord for området er det eksisterende og planlagte naust. Området ligger utsatt til værmessig, og det vil bli nødvendig å bygge molo for skjerming av småbåthavna. Det er gjennomført grunnundersøkelser av NGU for å bestemme mektigheten av sedimenter over fjell i forbindelse med prosjektering av molo. Flere båter ligger på draghale i området. Har tradisjonelt vært et område som utgangspunkt for turer med båt. Flott tursti passerer vest for området. I gjeldende kommuneplan avsatt til LNF der spredt boligbygging er tillatt. Ingen arealrestriksjoner i sjøområdet. Utnytter eksisterende infrastruktur, vei går ned til området. Ingen negative konsekvenser. Ligger flere naust i vika fra før. Ingen registrerte naturverdier. Usikker på konsekvensene av bygging av molo for registrert tangvollsamfunn i Storvika. Kan medføre forurensning fra båter, mer støy. Viktig friluftsområde ligger 21

22 Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv like i nærheten. Men det følger også med en del støy fra aktivitet ved etablert campingplass i Storvika. En stor forverring vil det ikke bli, sett i forhold til om området var uberørt i utgangspunktet. Ingen negative konsekvenser Det er rolige trafikkforhold til området, som ligger i en blindveisone. Ikke registrert fare for flom eller skred. Ingen kjente registreringer. Vurderes positivt med økt tilgang til sjøen. Det forutsettes avsatt småbåtplasser for allmennheten Vil kunne bli brukt av beboere på hele Geita/Kjøra og vil bli en berikelse for brukere av campingplassen. Forutsettes også plasser avsatt til allmennheten. Flott utgangspunkt for turer, merka tursti til Geita går rett i nærheten. Småbåthavn Kjøra SBH2 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Forurensing Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området ligger ved utløpet av en elv, og er sentralt plassert i forhold til eksisterende bebyggelse og planlagt nytt boligfelt og byggeområde for fritidsbebyggelse i Kjøra. Det er begynt en fylling/bygging av en molo nord i bukta, uten at denne er sluttført. Flere båter ligger på draghale i området. Har tradisjonelt vært et område som utgangspunkt for turer med båt. Flott tursti passerer gjennom området. I gjeldende kommuneplan avsatt til LNF der spredt boligbygging er tillatt. Ingen arealrestriksjoner i sjøområdet. Utnytter eksisterende infrastruktur, vei går ned til området. Ingen negative konsekvenser. Ligger flere naust i vika, noen er i dårlig forfatning og har behov for istandsetting. Ingen registrerte naturverdier. Kan medføre forurensning fra båter, mer støy. Men området har tradisjonelt vært brukt som utgangspunkt for småbåter, det er derfor usikkert om en småbåthavn vil medføre ytterligere negative større konsekvenser. Positivt med småbåthavn i nærheten av boligområde på Kjøra. Det er rolige trafikkforhold til området, som ligger i en blindveisone. Ikke registrert fare for flom eller skred. Ingen kjente registreringer. Naust i området kan ha lokal verdi. Vurderes positivt med økt tilgang til sjøen. Det forutsettes avsatt småbåtplasser for allmennheten. Vil kunne bli brukt av beboere på hele Geita/Kjøra. Flott utgangspunkt for turer, merka tursti går gjennom området. Småbåthavn Klomstein SBH4 22

23 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Forurensing Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Småbåthavn Rove SBH 4 Beskrivelse Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Foreslått anlagt en mindre småbåthavn i tilknytning til planlagt område for fritidsbebyggelse ved Rønningsøra. Opprinnelig forslag fra utbyggeren var to småbåthavner, der den sørligste nå er foreslått tatt ut. Opplysninger fra lokalkjente på folkemøte t ved Kjørmoen grendehus, tilsier at den nordligste bukta, Rønningsøra, er mer gunstig i forhold til plassering av småbåthavn. Eksisterende hytter i området og noen naust. Beiteareal ned mot planlagt småbåthavn. I gjeldende kommuneplan avsatt til LNF område der spredt boligbygging ikke er tillatt. Ingen arealrestriksjoner i sjøområdet. Ligger i nær tilknytning til Fv 710. Utnytter eksisterende infrastruktur. Det skal ikke anlegges kjørevei helt ned til sjøen, da dette vil kunne begrense tilgjengeligheten for allmennheten i forhold til ferdsel langs sjøen. Ingen negative konsekvenser. Området ligger helt i sørenden av et område som er registrert som verdifullt kulturlandskap. Området tar derfor ikke hull på et sammenhengende kulturlandskap. Det er eksisterende fritidsbebyggelse i området. Inntil planlagt område for småbåthavn ligger et område avsatt til friområde. Dette henger sammen med et skogsområde lenger nord som er gjennom miljøregistreringer i skog i 2005 avmerket som eldre lauvsuksesjon av høy naturverdi. Området er imidlertid ikke vurdert som verdifullt etter nyeste kartlegging av biologisk mangfold sommeren Ingen registreringer i området. Kan medføre forurensning fra båter, mer støy. Igjen negative konsekvenser. Ingen negative konsekvenser. Ikke registrert fare for flom eller skred. Ingen kjente registreringer i området. Vurderes positivt med økt tilgang til sjøen. Det forutsettes avsatt småbåtplasser for allmennheten. Flott utgangspunkt for turer, merka tursti vil bli anlagt gjennom området. Foreslås anlagt en mindre småbåthavn her, i et område hvor det opprinnelig var et viktig kaianlegg. Historisk var dette et viktig havneområde, særlig i forbindelse med tømmer- og sagbruksaktivitet. Står en gammel brygge her. Eksisterende hytter i området og noen naust. Beiteareal ned mot planlagt småbåthavn. Kommuneplan: LNF område. Ingen arealrestriksjoner i sjøområdet. Ligger i nær tilknytning til Fv 710 og til tettstedet Gjølme. Utnytter eksisterende infrastruktur da det allerede er vei ned til brygge med oversiktlig avkjørsel fra Fv 710. Ingen negative konsekvenser. Har historisk sett vært kaianlegg her. Et småbåtanlegg vil derfor kunne bidra til å restaurere det historiske landskapsbildet på Rove. 23

24 Biologisk mangfold Forurensing Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Registrert område under kartlegginga av biologisk mangfold Lokal verdi. Detaljplan forutsetter hensyn til de botaniske verdiene i området. Kan medføre forurensning fra båter, mer støy. Igjen negative konsekvenser. Ingen negative konsekvenser. Areal avsatt til framtidig gang- og sykkelveg for sikring av tilgjengelighet til småbåthavn. Området er i følge skredkart utsatt for ras- og skredfare (Hensynssone H310_1). Det må gjennomføres nærmere undersøkelser før området kan bygges ut. Ingen kjente registreringer i området. Sannsynlig å finne rester av gammelt kaianlegg. Usikkert hvilken tilstand og verdi. Detaljplan forutsetter nærmere vurdering. Vurderes positivt med økt tilgang til sjøen. Det forutsettes avsatt småbåtplasser for allmennheten. Sammenhengende friluftsområde fra Gjølme og utover til Rove. Småbåthavn er etterspurt av lokalbefolkningen på Gjølme. 3.8 Kulturminner Det er flere kulturminner i planområdet som er automatisk fredet etter kulturminneloven og dermed vist som båndlagte områder på plankartet. De fleste fredete kulturminnene ligger på Geita. På Geitaneset finnes et større gravfelt fra jernalderen (H730_1). Det ligger også to gravminner datert bronsealder-jernalder nord og sør for dette gravfeltet (H730_2). Rett sør for campingplassen i Storvika ligger et røysfelt fra førreformatorisk tid (før 1537) på Trøa (H730_3). På Middagshaugen er det båndlagt et større område registrert som bosetnings- og aktivitetsområde fra steinalderen (H730_4. Utenom Geita er det et en arkeologisk lokalitet på Åstnebben (H570_1). Her finnes også en tradisjonslokalitet fra 1900-tallet, markert med en minnebauta. Åstnebben er et viktig friluftsområde, og kulturminnene kan være viktig for opplevelsen av området, selv om disse ikke er fredet. 24

25 Bildet viser gravrøys fra jernalderen på Geita. Foto: Christian Bonvik. 25