TAB ANLEGG AS Utkast til planprogram for massemottak på Røiseng

Transkript

1 Utkast til planprogram for massemottak på Røiseng Utgave: 1 Dato: 2. desember 2015

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utkast til planprogram Utgave/dato: 1/ Oppdrag: Oppfylling - Røiseng Gård Oppdragsleder: Jostein Thorvaldsen Skrevet av: Harald Kvifte Kvalitetskontroll: Hjalmar Tenold

3 2 FORORD TAB Anlegg AS har i samarbeid med grunneier startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for mottak av rene grave-masser på Røiseng. Planforslaget vil legge til rette for mottak av rene masser innenfor planområdet, og at planområdet tilbakeføres til dyrka mark etter av oppfyllingen er ferdig. Ringerike kommune har bedt om at det utarbeides planprogram selv om reguleringsplanen ikke er formelt konsekvensutredningspliktig. Planprogrammet legger grunnlaget for den videre planprosessen fram til vedtatt reguleringsplan, og sikrer medvirkning fra berørte parter og at konsekvenser av reguleringsforslaget belyses tilstrekkelig. Planprogrammet er utarbeidet av på vegne av TAB Anlegg AS. Utredningsbehovene knyttet til reguleringsplanen gjelder særlig naturmiljø, vannmiljø, trafikk og trafikksikkerhet, samt forurensning (støy, støv, avrenning m.m.) Sandvika, Jostein Thorvaldsen Oppdragsleder Hjalmar Tenold Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PLANARBEIDET Dagens situasjon Hensikten med planen Krav om konsekvensutredning PLANOMRÅDET OG TILTAKET Innhold og avgrensning Eiendomsforhold Tiltaket PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner HØRING Varsel om oppstart av planarbeider Sammendrag av uttalelser med kommentarer OVERORDNENDE LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER Lover Forskrifter Retningslinjer UTREDNINGSBEHOV/FORHOLD SOM BELYSES I PLANBESKRIVELSEN Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Forurensning (Støy og støv) Friluftsliv, nærmiljø, barn og unge, folkehelse Avrenning/Vannmiljø Trafikk ROS-analyse PLANPROSESS Fremdrift Informasjon og medvirkning...22

5 4

6 5 1 PLAN ARBEIDET 1.1 Dagens situasjon Hønefoss Planområdet Planområdet er i dag i all hovedsak utmark bestående av ravinedaler som er delvis tilgrodd (ikke skog). Arealet benyttes ikke til beiteareal. Området fremstår i dag som bratt og kupert, og har liten bruksverdi for grunneier. Området har tidligere hatt godkjenning til å motta gravemasser og er benyttet til det formålet. Det anslås at det er tatt imot ca m3 over en periode fra august 2010 til og med desember Det mottas ikke masser i dag. Grunneier ønsker å utvide arealet av dyrka mark ved å utvide massemottaket. Området egner seg godt til mottak av rene masser på grunn av blant annet den godt skjermede lokaliseringen, den relative nærheten til hovedveier og få berørte naboer. I tillegg er det et økende behov for slike arealer i kommunene, med stor etterspørsel fra bygg- og anleggssektoren. 1.2 Hensikten med planen Hovedintensjonen med reguleringsplanarbeidet er at grunneier skal få øke arealet på dyrka mark slik at mer effektiv drift kan oppnås og at matproduksjonen økes. Dette gjøres gjennom at planen legger til rette for mottak av rene masser.

7 6 Det vurderes et volum på mottaket på ca m3 på de tre eiendommene planene gjelder for. Det samlede arealet anslås til 107 dekar. Anslag på 10 tippbiler per dag (200 m3 per dag i gjennomsnitt). Det understrekes at dette er et gjennomsnitt, og at det til tider vil være stor variasjon i trafikken til og fra området. Åpningstiden ønskes normalt å være fra 07-19, men det kan være behov for mottatte masser utenfor disse tidene i enkelte tilfeller. Det er grunneiers intensjon at tiltaket skal utføres på en måte som harmonerer godt med det omkringliggende jordbrukslandskapet. Det er en målsetting av reguleringsplanen skal være detaljert nok til at det ikke er påkrevet med ytterligere søknader til kommunen (byggesaksbehandling). 1.3 Krav om konsekvensutredning Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Reguleringsplanen er av Ringerike kommune ikke vurdert å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn og faller derfor ikke inn under tiltak som må konsekvensutredes, jf. Ringerike kommunes varsel om oppstart av planarbeid datert Det vil imidlertid likevel bli utarbeidet et planprogram for tidlig å avklare omfanget av nødvendige utredninger.

8 7 2 PLAN OMRÅDET OG TILTA KET 2.1 Innhold og avgrensning 75/1 75/2 76/41 Figur 1 Figuren viser planområdet med grønn stiplet linje

9 8 2.2 Eiendomsforhold Arealet er del av Røiseng gård, gårdsnr 75, bruksnr 1. Grunneier er Jens Aabel, Sandakerveien 286, 3519 HØNEFOSS. Det er inngått intensjonsavtale med grunneier. Et vesentlig mindre areal tilhørende gårdsnr 75, bnruksnr 2, inkluderes i massemottaket. Grunneier er Astri Ham, Sandakerveien 282, 3519 Hønefoss. Det er inngått dialog med grunneier, men det er ikke inngått avtale (intensjonsavtale). Areal for tiltenkt adkomst på gårdsnr 76, bnruksnr 41, tilhørende Jonathan Francis Ham Sandakerveien 282, 3519 Hønefoss. Det er inngått dialog med grunneier men det er ikke inngått avtale (intensjonsavtale). 2.3 Tiltaket Planen skal legge til rette for mottaket av m3 rene masser. Området skal benyttes som jordbruksareal når oppfyllingen er gjennomført. Det forslås at området reguleres til bebyggelse og anlegg andre typer anlegg mottak av masser. Etter endt drift tilbakeføres arealet til LNF-området slik det er i dag. Det dyrkbare arealet vil øke med ca. 70 dekar. Figur 2 Foreløpig tiltaksgrense med rød strek, plangrense er ikke lagt inn.

10 9 Figur 3 Perspektiv fra modell som viser tiltaket Figur 4 Perspektiv fra modell som viser tiltaket.

11 10 3 PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel Planområdet er avsatt som nåværende LNF-område i gjeldende kommuneplan. Figur 5 Utsnitt fra Ringerike kommunes karttjeneste 3.2 Reguleringsplaner Planområdet er per i dag uregulert. Planområdet er stiplet med blått i kartutsnittet nedenfor.

12 11 Figur 6 Utsnitt fra Ringerike kommunes karttjeneste

13 12 4 HØRING Dette kapittelet oppdateres etter høring og revisjon av planprogrammet. Ringerike kommune har imidlertid allerede varslet oppstart av planarbeider, slik at det allerede foreligger uttalelser til planarbeidet. 4.1 Varsel om oppstart av planarbeider Ringerike kommune varslet om oppstart av planarbeider per brev , med frist for å komme med innspill. Det kom 8 uttalelser. 4.2 Sammendrag av uttalelser med kommentarer Uttalelser Forslagsstillers vurdering Nr. 1 Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen er skeptisk til bruk av ravinedaler til deponier pga. biologisk mangfold. Det må gjøres en kartlegging, og det vises til naturmangfoldlovens 7. Landskapsmessige konsekvenser må begrenses. Det pekes videre på vassdragsinteressene i området, herunder Sogna som er et vernet vassdrag. Elva inneholder elvemuslinger (rødlistet art). Det må avsettes tilstrekkelig grøntbelte med naturlig vegetasjon mot elva og bekkene som har utløp til Sogna. Det frarådes at bekker legges i rør. Det forutsettes at det blir gjort nærmere vurderinger av utslippsforholdene knyttet til et massedeponi (Støy, støv og utslipp). Det må gjøres en støyutredning og gjeldende støyretningslinjer må følges. Det må gjøres nærmere vurderinger av trafikksituasjonen, herunder trafikksikkerhet for gående og syklende, særlig med tanke på barn og unge. Det bes om at driftstiden vurderes som en del av planarbeidet. Fylkesmannen anbefaler kommunen å innarbeide en bestemmelse som begrenser driftstiden. Til sist pekes det på at det må utarbeides en Risikoog sårbarhetsanalyse for tiltakene i planen. Det vil bli gjort en kartlegging iht. nml 7 som en del av utredningsarbeidet ifm planforslaget. Det vil bli gjort studier av nær- og fjernvirkning/landskapstilpasning. Vassdrag skal ivaretas. Det vil bli gjort nærmere vurderinger av utslipps- og støyforhold, jf. kap. 6. Det vil bli gjort en trafikkanalyse som inkluderer vurderinger av trafikksikkerhet, jf. kap 6. Tas til orientering. ROS-analyse utarbeides, jf. kap. 6. Nr. 2 NVE Region sør NVE Region sør vil ikke behandle detaljreguleringsplaner med mindre det går tydelig frem av oversendelsesbrevet eller annen direkte Tas til orientering.

14 13 henvendelse at det er en konkret problemstilling det ønskes bistand. I denne saken kan de ikke se at det er bedt om slik bistand. NVE Region sør har derfor ikke sett på saken. Nr. 3 Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen har ikke opplysninger i sine arkiver om automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Det vises til Lov om kulturminner 8 og 9 angående undersøkelsesplikt. Fylkeskommunen har videre satt opp et budsjett for den arkeologiske registreringen som må bekostes av tiltakshaver. Utviklingsavdelingen ber om tilbakemelding og skriftlig aksept på budsjettet dersom befaring ønskes med det samme. Det er dialog mellom forslagsstiller og fylkeskommunen. Arkeologisk registrering er bestilt. Fylkeskommunen har ingen merknader når det gjelder nyere tids kulturminner. Nr. 4 Statens vegvesen Understreker viktigheten av at områder for ny utbygging vurderes i en større sammenheng med hensyn til samordnet areal og transportplanlegging. Massedeponier bør avklares ved rullering av kommuneplan. Vegvesenet ønsker tilstrekkelig skjermbelte mellom massedeponier og vegen, fortrinnsvis utenfor byggegrensen. Trafikkmessige virkninger av planen må dokumenteres, særlig trafikksikkerhet for myke trafikanter og forholdet til kollektivtrafikk. For massedeponier er det viktig å sørge for tilfredsstillende rengjøring av biler og utstyr før innkjøring på riks- eller fylkesveg. Den aktuelle fylkesvegen, Fv.173 Sandakerveien, har for dårlig bæreevne og må trolig forutsettes utbedret til tilfredsstillende standard før eventuelt massedeponi kan tas i bruk. Det vil bli utarbeidet en trafikkanalyse som inkluderer vurderinger av trafikksikkerhet. Reguleringsbestemmelsene kan sikre rengjøring av biler og utstyr. Det forutsettes nærmere dialog med SVV angående Fv Nr. 5 Jernbaneverket Avstanden til eksisterende jernbane, herunder kommende Ringeriksbane, er så stor at Jernbaneverket ikke har merknader ril oppstart av planarbeidet. Tas til orientering. Nr. 6 Ringerike kommune, kommuneoverlegen Oppfylling av ravinelandskapet på Røiseng må gjennomføres på en slik måte at det ikke medfører Tas til orientering.

15 14 masseutglidning til fare for folk eller forurensning til luft, jord eller vann. Nr. 7 Marte L. Kopstad og Bernt Gran / Anne B. Lerberg og Petter E. Kopstad Et massedeponi i den størrelsen som foreslås vil få betydelige negative konsekvenser for ovennevntes hverdag. Fv. 173 får gjennom gårdstunet deres. Trafikken massedeponiet medfører er en stor plage for dem. I tillegg til støy og støvplager medfører den også trafikksikkerhetsmessige ulemper. Har forståelse for samfunnsverdien ved massedeponier, men mener lokaliseringen er feil og at kommunen bør utrede alternative lokaliseringer, for eksempel i eksisterende masseuttak i kommunen. Vurderingene og avklaringer bør gjøres som en del av kommuneplanens arealdel. Forslagsstiller mener foreslått utredningsprogram dekker innspillene, for øvrig tas kommentarene til orientering. Området er per i dag regulert LNF og må gjennom en reguleringsprosess. Massemottak er i strid med gjeldende regulering. Stiller seg uforstående til at kommunen ikke krever en konsekvensutredning. En konsekvensutredning vil kunne gi svar på mange av bekymringene og konkretisere fareaspekter ved forslaget. Peker på en rekke forhold som gjør at de mener forslaget er konsekvensutredningspliktig ihht. pbl og forskrift om konsekvensutredning. Ønsker en grundigere redegjørelse for hvorfor det ikke er krevd konsekvensutredning. Til slutt stiller innsenderne seg tvilende til om tiltaket lar seg gjennomføre og at det vil bli tilbakeført til LNF etter endt massemottak. Nr. 8 Beate H. og Knut Hundhammer / Leif Heieren Primært bes det om at Ringerike kommune avviser en etablering av massemottak. Sekundært bes det om at etableringen av massedeponi konsekvensutredes. Har forståelse for at massedeponier er nødvendig, men mener Røiseng er feil lokalisering, særlig med tanke på nærmiljø, trafikk- og naturforhold. Forslagsstiller mener foreslått utredningsprogram dekker innspillene, for øvrig tas kommentarene til orientering. Mener fv. 173 ikke tåler tungtrafikken tiltaket medfører og at beboere langs veien vil få vesentlig forverrede støy, støv og trafikksikkerhetsforhold. Stranden skole skal etableres som skole/oppvekstsenter. Inkonsekvent av kommunen å være positiv til deponi i samme område som vil

16 15 medføre et dårligere oppvekstmiljø og en farligere skolevei for barn og unge. Mener det er flere forhold som tilsier at planen burde konsekvensutredes. Ber for øvrig om at naboer og berørte parter inkluderes i planprosessen.

17 16 5 OVERORDNENDE LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER I planarbeidet skal det gjøres rede for forholdet til nasjonale miljømål, retningslinjer og bestemmelser og hvordan planforslaget har tatt hensyn til disse. 5.1 Lover Plan- og bygningsloven ivaretar hensynet til miljø og samfunn. Forurensningsloven ivaretar utslipp til luft, jord og vann. Lov om kulturminner (kulturminneloven) skal ivareta hensynet til kulturminner jf. undersøkelsesplikten 9. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) skal sikre en helhetlig og samlet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene ( 8-12). Lov om skogbruk kan være relevant når det gjelder krav til skjøtsel av randsonen rundt massemottaket. Vannsressursloven ivaretar vassdrag. 5.2 Forskrifter Forskrift om byggeak (byggesaksforskriften) Forurensningsforskriften, kapittel 30, sikrer miljøoppfølgning 5.3 Retningslinjer T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen

18 17 6 UTREDNINGSBEHOV/FORHOLD SOM BELYSES I PLANBESKRIVELSEN 6.1 Naturmiljø Generelt Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de ulike naturtypene. Kartleggingen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Metode Kartleggingen gjennomføres basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold (DN-håndbok , , ); se Eventuelle viktige områder for biologisk mangfold og fauna beskrives, verdivurderes og vurderes opp mot foreslått arealbruk. Gjennomgang med kvalitetssikring av eksisterende dokumentasjon og nye registreringer i felt gjennomføres. Utredningsbehov Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av de deler av planområdet som fortsatt kan ha potensiale for funn av naturmangfold samt en sikringssone utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer vilt. Konsekvenser for naturmiljø av dagens situasjon og planforslaget utredes. 6.2 Kulturminner og kulturmiljø Generelt Det skal foretas arkeologisk registrering i henhold til kulturminnelovens 9. Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Metode Vestfold fylkeskommune, som er kulturminnemyndighet, skal gjennomføre den arkeologiske registreringen av planområdet. Utredningsbehov Kulturminnemyndigheten besørger kartlegging i henhold til kulturminneloven og eventuelle funn/hensyn ivaretas i detaljreguleringen. 6.3 Landskap Generelt Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene (nær- og fjernvirkning).

19 18 Metode Arbeidet blir utført med bakgrunn i befaring, registreringer, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Landskapet verdivurderes. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapet i de berørte områdene. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjerning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Konsekvenser for landskapet vil være fordeler og ulemper tiltaket vil medføre sammenlignet med dagens situasjon ut fra å sammenholde verdi- og omfangsvurderingene. Utredningsbehov Konsekvenser for landskapsbildet i nær- og fjernvirkning av dagens situasjon og planforslaget utredes. Det utarbeides en 3D-modell som viser nær- og fjernvirkning både i dagens og fremtidig situasjon. Modellen skal også vise hvordan området kan istandsettes etter endt bruk. 6.4 Forurensning (Støy og støv) Generelt Utredningstemaet skal belyse planforslagets virkning på omgivelsene med hensyn til støy og støv. Både støy og støv er i hovedsak forbundet til transporten til og fra anlegget. Metode Støyberegninger for drift av tiltaket (massemottaket) gjennomføres ihht Nordisk beregningsmetode for industristøy og beskrivelse av støybelastninger fra trafikken til og fra masseuttaket beregnes etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Resultatene vurderes opp mot retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Støvproblematikken redegjøres det for som en del av planbeskrivelsen. Utredningsbehov Det skal gjennomføres støyutredning av dagens situasjon og planforslaget gjennomføres. Konsekvenser for boligbebyggelse i nærmiljøet vurderes særskilt. Utredningene utføres i henhold til T-1442/2012. Vurdering av støvplager som følge av planforslaget vurderes i legger opp til for bebyggelse/beboere i nærmiljøet. 6.5 Friluftsliv, nærmiljø, barn og unge, folkehelse Generelt Analysen skal belyse tiltakets virkning for beboerne i, og brukerne av, det berørte området. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Metode Relevante forhold knyttet til friluftsliv og nærmiljøet skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, organisasjoner, ressurspersoner, grunneiere og naboer. Influensområdet for henholdsvis friluftsliv og nærmiljø skal identifiseres. Utredningsbehov

20 19 Dagens bruk av nærmiljøet beskrives. Konsekvenser for nærmiljøet, dvs beboere og fritidsbrukere av dagens situasjon og av planforslaget utredes. 6.6 Avrenning/Vannmiljø Generelt Det er vassdragsinteresser i området, herunder Sogna som er et vernet vassdrag. Metode Forurensningsforskriftens kapittel 30 legges til grunn for krav til utslipp til vann, luft og jord. Utredningsbehov Utrede omfanget av overflatevann, håndtering av overflatevann og avrenning som følge av tiltaket planforslaget legger til rette for. Beskrivelse av konsekvenser for vassdragsinteressene i området. 6.7 Trafikk Generelt Planområdet er planlagt med atkomst fra Sandakerveien, fv Sandakerveien er relativt lavt trafikkert i dag, med en ÅDT på 350 ifølge NVDB (Nasjonal Vegdatabank). Metode Trafikkmengder beskrives for dagens situasjon og beregnes/vurderes for fremtidig situasjon. Aktivitetene innenfor planområdet ses i sammenheng med det generelle trafikkbildet på fylkesvegen. Det gjøres vurderinger av trafikksikkerhet langs vegen, særlig med tanke på barn og unge. Utredningsbehov Omfanget av den samlede trafikkgenerering for dagens og fremtidig virksomhet skal beskrives og vurderes opp mot Sandakerveiens standard. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 6.8 ROS-analyse Generelt Konsekvensutredningen, sammen med eksisterende kilder, gir grunnlag for å vurdere risikoog sårbarhetsforhold i tilknytning til planen. Metode I ROS-analysen identifiseres uønskede hendelser. Disse karakteriseres mht sannsynlighet for og konsekvensen av hendelsen. Aktuelle forebyggende tiltak mht (tekniske) krav til gjennomføring, utforming samt organisering for å forebygge og håndtere uønskete hendelser beskrives. Utredningsbehov

21 20 Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) med utgangspunkt i foreliggende opplysninger om området og tiltaket. Det vil også bli vurdert aktuelle tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet.

22 21 7 PLANPROSESS 7.1 Fremdrift Tabellen viser forslag til fremdriftsplan for planprogrammet og reguleringsplanen.

23 Informasjon og medvirkning Plan- og bygningsloven ( 4-1 og 5-1) setter krav til medvirkning i planprosessen. Grunneiere og naboer i nærområdet til mottaket antas å være de sterkest berørte gruppene. Det skal avholdes et åpent møte under høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Planarbeidet legges til rette for elektronisk presentasjon.