Planid Hommelvik Sjøside, Sandfjæra - Detaljregulering for N1, N2 og endring av B2-3, -4, -5 og -6. Første gangs behandling.

Transkript

1 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 47/ Planid Hommelvik Sjøside, Sandfjæra - Detaljregulering for N1, N2 og endring av B2-3, -4, -5 og -6. Første gangs behandling. Vedleggsliste: Vedlegg 1: Planbeskrivelse. Datert 30. november sider Vedlegg 2: Forslag til reguleringsbestemmelser. Sist datert 17. oktober sider. Vedlegg 3: Plankart. Sist datert 5. oktober Vedlegg 4: Oversiktskart Hommelvik øst. Datert 4. oktober Vedlegg 5: Illustrasjonsplan. Sist revidert 30. november Vedlegg 6: Sol/skyggestudier. Datert 1. oktober sider. Vedlegg 7: Fotomontasje. Planområdet sett fra Karlslystvegen og Korntrøvegen. Datert 1. oktober sider. Vedlegg 8: Oversiktsplan VA-anlegg. 2 tegninger. Begge sist revidert Vedlegg 9: COWI: Støyutredning. Sist datert 11. september sider inkl. 4 kart. Vedlegg 10: NGI: Byggetrinn 2. Geoteknisk rapport. Datert 23. mai sider. Vedlegg 11: Rambøll: Geotekniske vurderinger som grunnlag for bebyggelsesplan. Datert 9. oktober sider. Vedlegg 12: Brev med supplerende opplysninger om parkeringsplassene. Datert 18. oktober sider. Saksdokumenter nettet Dokumenter i saken kan sees i kommunens karttjeneste Planinnsynet, søkeord: Kunngjøringsbrev og annonse om oppstart planarbeid, samt uttalelser fra fylkesmannen, fylkeskommunen og NVE ligger på planinnsynet. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommuneplanens arealdel , vedtatt i kommunestyret 20.juni 2011 Reguleringsplan for Moan og Sandfjæra (PlanID 32B), vedtatt i Detaljregulering Moan og Sandfjæra A1 og B2 (PlanID 32C), vedtatt i 2010.

2 Saksopplysninger Sak: Første gangs behandling for næringsarealet og endring av detaljregulering for en del av boligområdet på Sandfjæra. Formålet: Legge til rette for endring av boligtilbudet, gjennom å bytte ut noen av blokkene med rekkehus og øke høyden på noen av blokkene med én etasje. Videre skal planen legge til rette for å kunne starte utbyggingen av næringsarealene. Grunneier: Hommelvik Sjøside Bolig AS Lokalisering: Øst for utløpet av Homla Planstatus: De to hoveddelene av planforslaget er regulert til henholdsvis bolig- og næringsformål. Næringsdelen er regulert gjennom Reguleringsplan for Moan og Sandfjæra fra 2008, 32B. Boligdelen har i tillegg vært behandlet gjennom en bebyggelsesplan (detaljregulering etter dagens lovgiving) vedtatt i september 2010, 32C. Forslagsstillerne: Planlegger: Plan arkitekter AS i samarbeid med Svein Skibnes Arkitektkontor AS Tiltakshaver: Hommelvik Sjøside Bolig AS Planstatus og overordnede føringer Planforslaget er i hovedsak i tråd med gjeldende reguleringsplaner, men det er foreslått noen endringer. Samråd og medvirkningsprosess Det har blitt avholdt 3 møter i forbindelse med oppstarten høsten 2011 og våren Forslagsstiller varslet oppstart av planarbeidet i Adresseavisen 24. mai Naboer og høringsparter er varslet i eget skriv datert 24. mai Frist for å komme med innspill var 22. juni I samme tidsrom lå melding om oppstart på kommunens hjemmeside. Sammendrag av innkomne innspill: Innspill Sør-Trøndelag fylkeskommune Minner om generell aktsomhetsplikt etter kulturminneloven. Norges vassdrags- og energidirektorat Ved offentlig høring av planforslaget, må det være dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred, flom og stormflo for området og naboområder. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forutsetter at byggegrenser mot sjø og vassdrag opprettholdes som tidligere vedtatt. Videre at reguleringsbestemmelser knyttet til forurensing i grunnen og støyskjerming følges opp i detaljplanarbeidet. Kommunens kommentar Ingen Ingen Ingen

3 Planforslaget Bilde: Digital tredimensjonal illustrasjon av Sandfjæra (Utarbeidet av Bennett Next Reklamebyrå AS) Figur 1: Illustrasjonsplan for den aktuelle reguleringsplan for deler av Sandfjæra (utarbeidet av PLAN arkitekter AS)

4 Boligfeltene Det framlagte planforslaget viser endret boligform for B2-4, som endres fra leilighetsbygg i 3 og 4 etasjer, til rekkehus i 3 etasjer. Utvikling og salg av prosjektet har vist at det er stor etterspørsel etter rekkehus i området, da spesielt fra småbarnsfamilier. For å få en mest mulig variert befolkningssammensetning i området, har det vært et viktig moment for utbygger å forsøke å tilrettelegge for nettopp barnefamilier. Samtidig åpnes mellomrommene mellom bebyggelsen mot Veg 1, slik at kontakten og sikten mot fjorden blir bedre fra vegen og fra bakenforliggende bebyggelse. Se utsnittet fra illustrasjonsplanen ovenfor, som viser at første byggetrinn B2-1(til venstre) er mer lukket mot Veg 1 enn den planlagte bebyggelsen i felt B2-3 og B2-5. For å opprettholde antall boliger i området så foreslås det å øke antall etasjer fra 4 til 5 i området langs veg 1, både i feltet B2-3 og B2-5. I de samme områdene foreslås at deler av byggene som er regulert til 3 etasjer blir økt til 4 etasjer. Den samlede utnyttelsen i antall leiligheter i området skal ikke øke. Endringene skal derfor føre til større og bedre uterom og prosenten bebygd areal (%-BYA) er derfor redusert litt. Parkeringsbehovet knyttet opp til boligene har det vært en del diskusjon om, ut fra at det er sagt noe om at langsgående gateparkering på vestsiden av Veg 1 skal inngå for å dekke 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet. Kommunen har nå bestemt at de likevel ikke vil godkjenne disse plassene i gata som en del av boligenes parkeringskrav, alle parkeringsplasser i.h.t. parkeringskravet må dekkes på egen tomt. (Sitat fra side 7 i planbeskrivelsen.) Med bakgrunn i at parkeringsplassene langs nord/vestsida av Veg 1 i utgangspunktet er tiltenkt brukt som gjesteparkering for området, kan kravet til parkering på egen tomt settes til 1,4 plasser pr. bolig for boliger over 50 m 2. Planforslaget viser at behovet for disse fire boligfeltene er 252 biloppstillingsplasser. (27 leiligheter under 50 m 2 skal hver ha 1 plass og 156 leiligheter på over 50 m 2 skal hver ha 1,4 biloppstillingsplasser.) 54 av disse plassene (iberegnet 5 plasser for forflytningshemmede) bygges som bakkeparkering og de resterende 198 dekkes i kjeller. Langs Veg 1 ligger det 21 p-plasser på nord/vestsida. Antall parkeringsplasser blir da totalt 273 eller 1,53 plasser pr. boenhet over 50 m 2. I tillegg viser planen 22 plasser som er tiltenkt byggetrinn 1. Sykkelparkering vil bli lagt inn ved hvert bygg med to plasser pr. boenhet, som vist på illustrasjonsplanen. I forbindelse med at det er lagt inn rekkehus i området, ble det også nødvendig å flytte parkeringsplass P6 lenger vekk fra hovedgangvegen, for å få plassen nærmere rekkehusene som skal disponere disse plassene. De som etterspør rekkehus er, som nevnt ovenfor, barnefamilier, og de har en forventning om nærhet til parkering. Det er derfor tilrettelagt for 1 parkeringsplass pr. rekkehus rett ved byggene. Parkeringsplassene bør ligge slik at gangavstanden blir kortest mulig og slik at parkeringen er til minst mulig sjenanse for de andre beboerne. Opprinnelig plan viser P-plassene utenfor leielighetsbyggene, det gir lengre gangavstand for rekkehusene og det gjør at beboerne i leilighetsbyggene, som ikke har parkeringsplass her, får en fremmed bil rett utenfor sin egen terrasse. I tillegg blir siktsonen som disse parkeringsplassene ligger i, utvidet mot sjøen, spesielt gjelder dette for P6. Det blir derfor litt bedre plass, slik at parkeringsplassene ikke kommer så kloss inn til bebyggelsen. Næringsområdene og Veg 1

5 I forslaget til reguleringsplan er formål, formålsgrense og byggegrenser justert i forhold til gjeldende reguleringsplan for næringsområdet (den overordnede reguleringsplanen for Moan Sandfjæra). Under arbeidet med å utvikle reguleringsplanen for den første boligdelen og barnehagen ble det lagt til rett for tosidig fortau og bilparkering. Dette var ikke vist i den opprinnelige reguleringsplanen. Med et litt større arealbehov, ble resultatet at i reguleringsplanen for boligdelen og vegen (regplan 32 C) ble vegarealet utvidet litt inn på næringsarealene N1 og N2. Dette blir det tatt hensyn til i det framlagte planforslaget, slik at formålsgrensa og byggegrensa på N1 og N2 mot Veg 1 blir trukket litt mot sør/øst. I gjeldende reguleringsplan for Moan Sandfjæra heter det i reguleringsbestemmelsene at det Inntil byggelinje mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan tillates detaljhandel av maritimt relaterte varer og tjenester. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. (Ordet byggelinje i den opprinnelige planen er endret til byggegrense i det framlagte forslaget.) I forsalgsstillers planforslag er paragrafen ovenfor justert til at det Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan detaljhandel tillates. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. Denne endringen er begrunnet i planbeskrivelsen med at Det er utfordrende og vanskelig å spå hva slags næringsvirksomhet som ønsker å etablere seg på Sjøsiden i fremtiden, og en må forsøke å unngå for spesifikke krav. Området rommer i dag ingen marina, på bakgrunn av det kan det virke litt søkt å kreve maritimt relaterte varer og tjenester her. Tiltakshaver ser for seg variert kontorvirksomhet som ideelt, også med tanke på områdets totale karakter gjennom døgnet. Trafikkintensiv virksomhet ønskes unngått, men et visst innslag av handel anses som positivt for området som helhet. Et visst tilbud av nærservice/nærhandel vil øke områdets attraktivitet som boligområde og næringsområde. Et servicetilbud med omkringliggende boliger og kontorarbeidsplasser som kjernekundegruppe vil medføre mindre og ikke mer trafikkbelastning. (Sitat fra planbeskrivelsen side 7 og 8.) I gjeldende reguleringsplan for Moan og Sandfjæra heter det også i bestemmelsene at Bygninger skal plasseres i byggelinje mot Havnevegen og byggelinje mot formålsgrense mellom N1 og N2. Det tillates byggehøyde inntil 9,0 meter over terreng. Bygninger som ligger mot formålsgrense mellom N1 og N2 skal ha henvendelse mot formålsgrensen. I planbeskrivelsen heter det at Det er en klar intensjon i planen at næringsbebyggelsen skal henvende seg til Veg 1 og ligge ut mot denne, også illustrasjonsplanen viser dette. Men en byggelinje gir et uhensiktsmessig krav til at fasadelivet hele vegen skal ligge akkurat der, i et moderne kontorbygg er det mange hensyn som skal ivaretas, og noe slingringsmonn må det være for at området skal være mulig å realisere. Det anbefales at regulert høyde økes fra 9 til 10 meter, slik at en lettere kan ivareta endrede krav i TEK 10 til isolasjonsverdier både for varme og lyd, samt nye krav til sprinkling og isolering av tekniske føringer internt i bygget, som i sum medfører krav til økt plass over himling, og dermed økte etasjehøyder. (Sitat fra planbeskrivelsen side 8.) I den foreslåtte planbestemmelsen 3.2 heter det blant annet: Bebyggelsen skal plassers innenfor vist byggegrense på plankartet. Ved organisering av bebyggelse skal siktsoner vist i illustrasjonsplan hensyntas. Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige de kotehøydene som er vist på plankartet. Nødvendige tekniske installasjoner, heisehus og overdekket trapperom kan tillates plassert over gesims når disse er utformet i harmoni med bebyggelsen for øvrig.

6 Rådmannens vurdering Boligfeltene Rådmannen er i utgangspunktet skeptisk til å gi så sentrumsnære boligarealer en dårligere utnytting enn det som ligger i de opprinnelige planene. I dette tilfelle velger utbygger å bygge ut leilighetsbygg med rekkehus, som gir en noe dårligere utnytting. Her klarer utbygger å kompensere for dette hvis de får tillatelse til å øke antall etasjer i andre bygg. Det å teste markedet på andre boligtyper i et slikt blokkområde er interessant, og bør etter rådmannens syn følges av et vedtak som gir utbygger muligheten for å opprettholde antall leiligheter. Økning av antall etasjer fra maksimum 4 til 5 etasjer, vil bety at maksimalhøyden for byggene vil øke fra kotehøyde 18,6 meter til 21,6 meter for 4 av de 6 blokkene som ligger ut mot Veg 1. Tilsvarende økes 2 av blokkene fra 3 til 4 etasjer, som vil bety at maksimalhøyden for disse byggene øker fra kotehøyde15,6 til 18,6 meter. Dette må nødvendigvis bety noe for utsikten fra områdene sør for fylkesvegen og jernbanelinja (Sannan/Korntrøberget), men samtidig er dette et sentrumsnært boligområde hvor utnyttelsen bør være høy. Kommunen ønsker at det skal bo så mange personer som mulig i kort avstand (helst gangavstand) fra handelssenteret i Hommelvik. Avstanden fra Sandfjæra til sentrum av Hommelvik er gjennomsnittlig ca. 1 km. (noe som for mange blir for langt til å være gangavstand, men bør være en svært gunstig sykkelavstand i tilnærmet flatt terreng). Her blir det derfor en avveiing av antall leiligheter på Sandfjæra mot eventuelt tap av utsikt mot sjøen fra nåværende og mulige framtidige utbyggingsområder og turområder bakenfor, på grunn av at takhøyden øker med 3 meter. I og ved et sentrumsområde til et tettsted som Hommelvik, må alle være forberedt på at utsikten fra boliger og friområder kan endres over tid. Rådmannen anbefaler derfor at det kan økes fra 4 til 5 etasjer i 4 av blokkene og fra 3 til 4 etasjer i 2 av blokkene. Rådmannen har også et par kommentarer til illustrasjonsplanen som følger reguleringsplanen og som skal være rettledende for det videre planarbeidet i området. I områdene mellom blokkene der hvor det ikke er satt av større parkeringsplasser, er det ytterst mot sjøen i fellesområdet/lekearealet tegnet inn en parkeringsplass med snuplass for forflytningshemmede. For å få minst mulig bilkjøring inn i disse områdene, burde disse parkeringsplassene plasseres lengst ut mot hovedgangvegen G1 gjennom feltet. I tillegg er det behov for å beskrive hvordan tillatt kjørerute skal være fra Veg 1 for å komme til disse plassene. I illustrasjonsplanen er det vist dekning for to sykkeloppstillingsplasser pr. leilighet. Etter rådmannens syn synes en for stor andel av disse å være plassert ut mot hovedvegen gjennom feltet. Dette virker ikke som den mest attraktive plassen å sette fra seg sykkelen for natta. Resultatet kan bli at sykler vil bli plassert nærmere den enkeltes inngang og utenfor sykkelstativene. Disse temaene knyttet til illustrasjonsplanen, bør drøftes i det videre planarbeidet, etter at reguleringsplanen er godkjent. Næringsarealene og Veg 1

7 Rådmannen har ingen kommentarer til at formålsgrense og byggegrense er justert med bakgrunn i de endringene som ble gjort med å utvide Veg 1 i forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplanen for boligfeltene B2-1 til -6. Når det gjelder spørsmålet om å kunne tillate detaljhandel generelt med fasade inn mot området mellom N1 og N2, mener rådmannen at dette ikke kan tillates, med bakgrunn i at det ikke bør komme handelstilbud på Sandfjæra som kan oppfattes å komme i konkurranse med de tilbudene vi primært ønsker å finne i sentrum av Hommelvik. Som et gammelt bygdesentrum er Hommelvik sentrum relativt unikt, ved at handels og servicesenteret er et svært kompakt tettsted i forhold til de vanlige spredtstedene vi kan finne mange steder. Det er derfor et viktig mål i arbeidet med å styrke og utvikle Hommelvik som sentrum i kommunen, å opprettholde det kompakte tettstedet. Det må derfor ikke utvikles tilbud (for eksempel dagligvarer) i nærheten av sentrum som kan oppfattes som direkte konkurrenter til hva vi ønsker å kunne få etablert i Hommelvik sentrum og som eventuelt kan være med på å gjøre Hommelvik til et spredtsted. Tanken med å ta inn i bestemmelsene at det kan være maritime tilbud på Sandfjæra, var at det ble vurdert som mulig å utvikle noen form for forretningstilbud i området, som kunne knyttes til sjøen og et eventuelt bryggeanlegg. Et slikt tilbud ville sannsynligvis aldri bli en konkurrent til aktuelle etableringer i Hommelvik sentrum. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at planbestemmelsene ikke endres slik at det åpnes for generell detaljhandel på Sandfjæraområdet. Alternativet kan være å opprettholde den gjeldende bestemmelsen med en justering hvor det henges på eller lignende eller ta ut den første setningen og endre den siste til å lyde: I området tillates ikke detaljhandel, slik at det blir et generelt forbud mot detaljhandel i næringsområdene N1 og N2. Gjeldende bestemmelse har følgende ordlyd: Stor, arealkrevende lagervirksomhet og støyintensive virksomheter tillates ikke etablert. Virksomheter med særlig miljø- eller trafikkulemper tillates ikke etablert. Inntil byggelinje mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan tillates detaljhandel av maritimt relaterte varer og tjenster. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. Forretningsvirksomhet som forhandler plasskrevende varegrupper (feks motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast, hagesentre) kan tillates innenfor område N1 og N2. Forslagsstillers forslag til bestemmelse har følgende ordlyd: Område N1 og N2 kan nyttes til mindre industrivirksomhet, kontor og lager. Stor arealkrevende lagervirksomhet og støyintensive virksomheter tillates ikke etablert. Virksomheter med særlig miljø- eller trafikkulemper tillates ikke etablert. Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan detaljhandel tillates. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. Forretningsvirksomhet som forhandler plasskrevende varegrupper (feks motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast, hagesentre) kan tillates innenfor område N1 og N2. (Setning 4 er understreket av rådmannen for å markere den setningen som det er aktuelt å endre.) Alternativene blir da i tilfelle: Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Å beholde gjeldende setning: Inntil byggelinje mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan tillates detaljhandel av maritimt relaterte varer og tjenester. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. I området tillates ikke detaljhandel. Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan tillates detaljhandel av maritimt relaterte eller lignende varer og tjenester. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. (Tillegget understreket av rådmannen for å vise endringen.)

8 Alternativ 4 Forslagsstillers alternativ: Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan detaljhandel tillates. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. Rådmannen anbefaler at alternativ 3 tas inn i bestemmelsene. Tanken er å markere at det ikke kan etableres store dagligvare butikker eller lignende i området, men at det skal være mulig å etablere spesialbutikker som kan gå under betegnelsen detaljhandel. Utbygger ønsker å endre bestemmelsen fra å hete at næringsbebyggelsen skal plasseres i byggelinje mot Havnevegen til Bebyggelsen skal plasseres innenfor vist byggegrense på plankartet. Intensjonen med planene for Sandfjæraområdet er å skape en mest mulig bymessig struktur, og da blir det viktig å legge bebyggelsen nær vegkantene. Med dette som utgangspunkt må planbestemmelsen stille et noe strengere krav til plasseringa av næringsbebyggelsen, enn det utbygger foreslår, selv om både utbygger og kommunen har samme intensjon om en best mulig utnytting av arealene. Rådmannen foreslår derfor at bestemmelsen endres til: Bebyggelsen skal i hovedsak plasseres i vist byggegrense mot Havnevegen. Når det gjelder forslaget om å øke byggehøyden for næringsbyggene fra 9 til 10 meter, aksepterer rådmannen at TEK 10 kan føre til behov for noe høyere bygninger. I tillegg vil toppen på næringsbyggene uansett komme til å ligge lavere enn både 5 og 4 etasjes boligblokker. Høyden på de ulike byggene er viktige temaer i forbindelse med godkjenningen av denne reguleringsplanen. Med dette som utgangspunkt ønsker rådmannen å markere at høyden på de ulike konstruksjonene som vil komme over takene ikke vil bli spesielt høye og sjenerende for omgivelsene. Utbygger har akseptert at ingen konstruksjoner skal stikke mer enn 1 meter over ferdig tak. Derfor forslår rådmannen at følgende bestemmelse tas inn under overskrifta Plassering og høyde både for bolig- og næringsbebyggelsen, at konstruksjoner kan ikke stikke mer en 1 meter over topp takhøyde. Generelt til planen: Kotehøydene på plankartet viser maksimal høyde på taket. Disse høydene er beregnet ut fra en fastsatt høyde på gulvet i første etasje (vist på illustrasjonsplanen), kjente etasjehøyder og hvor mye de ulike gulvene/takene bygger i etasjene oppover. I punkt 6.1 i planbeskrivelsen er endringene i planen og utformingen av ny bebyggelse beskrevet som positivt for fjernvirkningen i forhold til den gamle planen. Rådmannen stiller seg tvilende til dette. Riktignok blir boligbebyggelsen mer åpen mot Veg 1, men samtidig vil næringsbyggene lukke igjen disse åpningene, sett fra områdene utenfor planområdet. Etter rådmannens syn vil fjernvirkningen først og fremst bli påvirket av at det på fire av de seks byggene langs Veg 1, vil komme en 5. etasje i stedet for 4 slik gjeldende plan viser og at de to andre byggene øker fra 3 til 4 etasjer. Dette anses ikke som positivt for fjernvirkningen, selv om det er positivt for å opprettholde antall leiligheter i området. Når det gjelder utsagnet om at det å legge på en etasje ikke har påviselig effekt på naboblokkene når det gjelder solforholdene (planbeskrivelsens punkt 6.2), er det vel ikke annet å si enn at høyere hus kaster lengre skygger. Malvik kommune er opptatt av at alle hus i kommunen skal ha best mulig solforhold, da dette har betydning for beboernes trivsel og helse. Skal vi bygge annet enn eneboliger på store tomter, så vil høye hus (5 etasjer er et høyt hus i Malvik) få betydning for nærliggende naboer. Det gjelder også i dette tilfellet. Det at det er åpnet opp mellom de ulike byggene ut mot Veg 1, i forhold til slik første byggetrinn er utformet, vil delvis kunne betraktes som en kompensasjon for at antall etasjer er økt.

9 Rådmannens konklusjon når det gjelder solforholdene, er at én etasje høyere bygning gir mer skygge, men at dette er akseptabelt i en bymessig bebyggelse, som det vi er i ferd med å få på Sandfjæra. Figur 2: Illustrasjonsplan for den aktuelle reguleringsplan for deler av Sandfjæra (utarbeidet av PLAN arkitekter AS) Rådmannens innstilling Med hjemmel i Plan- og bygningsloven og skal Detaljregulering for N1 og N2 og endring av B2-3, -4, -5 og -6 Hommelvik Sjøside sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn på følgende vilkår: Følgende endringer skal innarbeides i plandokumentene: Under bestemmelsen for Næringsbebyggelse N1 og N2, punkt 3.2, under overskrifta Plassering og høyder endres teksten til: Bebyggelsen skal i hovedsak plasseres i vist byggegrense mot Havnevegen. Byggehøyden for næringsbyggene kan øke fra 9 til 10 meter, noe som vil bety at kotehøyde ferdig tak kan økes med 1 meter i forhold til gjeldende plan. Følgende punkt i planbestemmelse 3.1 Boligbebyggelse og 3.2 Næringsbebyggelse endres til: Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige de kotehøydene som er vist på plankartet. Nødvendige tekniske installasjoner, heisehus og overdekket trapperom kan tillates plassert over gesims når disse er utformet i harmoni med bebyggelsen for øvrig og ikke stikker mer enn 1 meter over topp takhøyde. (Understreket av rådmannen for å vise tillegget.) Deler av paragraf 3.2 endres til alternativ 3 i rådmannens saksframlegg for å markere at noe detaljhandel kan tillates: Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan tillates detaljhandel av maritimt relaterte eller lignende varer og tjenester. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. (Understreket av rådmannen for å vise tillegget til den gjeldende planbestemmelsen.) Godkjent reguleringsplankart, digitalt (SOSI og PDF), skal leveres kommunen før forslaget kan sluttbehandles. Ber om at utskrift av gjennomført sosi-kontroll legges ved oversendelsen.

10 Behandling i Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Rådmannen la fram følgende endrede innstilling: Forslag til nye punkter i innstillingen under overskriften Følgende endringer skal innarbeides i plandokumentene : Under 3.1 i forslaget til planbestemmelser skal følgende punkter tas inn: Under overskriften Plassering og høyder : Her byttes forslaget: Utvendige trapper og boder tillates plassert utenfor omriss for planlagt bebyggelse. med følgende tekst: Utvendige trapper tillates plassert utenfor omriss for planlagt bebyggelse. Boder tillates plassert utenfor omriss for planlagt rekkehusbebyggelse innenfor B2-4 som vist i illustrasjonsplan. Under overskriften Uteareal tas inn som ny tekst: Det skal samlet opparbeides minimum 15 m 2 lekeplassareal pr. bolig innenfor byggeområdet og U1 i reguleringsplan 32C. Under overskriften Rekkefølgebestemmelser, pkt. 6.3 Støysikring tas inn som ny tekst: Boligene må enten støyskjermes eller bygges slik at soverom ligger på stille side. Alle støyskjermingstiltak må være gjennomført før brukstillatelse kan gis. Under overskriften Rekkefølgebestemmelser, nytt pkt. Felles uteoppholdsareal: Felles uteoppholdsareal i reguleringsplan 32C (U1) skal være ferdigstilt iht. godkjent utomhusplan før brukstillatelse for boligbebyggelsen (B2-3, -4, -5 og -6) kan gis etappevis. Under overskriften Rekkefølgebestemmelser, nytt pkt. Bølgebryter/sjeté: Innenfor reguleringsplan 32C sitt planområde langs med F1, skal nødvendig bølgebryter/sjeté være ferdig opparbeidet før brukstillatelse for byggetiltak kan gis. I tillegg foreslår rådmannen at følgende forslag til planbestemmelse under 3.2 Næringsbebyggelse N1 og N2 sendes ut på høring med to alternativer: Alt. 1: Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan tillates detaljhandel av maritimt relaterte eller lignende varer og tjenester. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. Alt. 2: Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan detaljhandel tillates. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel.

11 Jahn Harry Kristiansen AP fremmet følgende endringsforslag: Det tillates ikke å øke antall etasjer for område B2-3 og B2-5 (18,6 m) Bernt-Ole Ravlum AP, Arve Ørsjødal FRP, Maja Berg H og Eugen Sørmo H fremmet følgende endringsforslag: Næringsbebyggelse N1 og N2 bare ett alternativ. Dette gjelder ikke dagligvarehandel går inn som setning nr. 2 i alternativ 2. Jahn Harry Kristiansen AP fremmet følgende tilleggsforslag: Det tas med i høringen at parkering langs hovedvegen skiltes med gjesteparkering evt tidsbegrensing. Disse plassene skal ikke medregnes i kravet om antall p-plasser for boligene, som skal være 1,5 pr bolig over 50 m². Votering: Kristiansens endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Ravlums, Ørsjødals, Bergs og Sørmos endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Kristiansens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med de vedtatte endringer/tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Med hjemmel i Plan- og bygningsloven og skal Detaljregulering for N1 og N2 og endring av B2-3, -4, -5 og -6 Hommelvik Sjøside sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn på følgende vilkår: Følgende endringer skal innarbeides i plandokumentene: Under 3.1 i forslaget til planbestemmelser skal følgende punkter tas inn: Under overskriften Plassering og høyder : Her byttes forslaget: Utvendige trapper og boder tillates plassert utenfor omriss for planlagt bebyggelse. med følgende tekst: Utvendige trapper tillates plassert utenfor omriss for planlagt bebyggelse. Boder tillates plassert utenfor omriss for planlagt rekkehusbebyggelse innenfor B2-4 som vist i illustrasjonsplan. Under overskriften Uteareal tas inn som ny tekst: Det skal samlet opparbeides minimum 15 m 2 lekeplassareal pr. bolig innenfor byggeområdet og U1 i reguleringsplan 32C. Under overskriften Rekkefølgebestemmelser, pkt. 6.3 Støysikring tas inn som ny tekst: Boligene må enten støyskjermes eller bygges slik at soverom ligger på stille side. Alle støyskjermingstiltak må være gjennomført før brukstillatelse kan gis. Under overskriften Rekkefølgebestemmelser, nytt pkt. Felles uteoppholdsareal: Felles uteoppholdsareal i reguleringsplan 32C (U1) skal være ferdigstilt iht. godkjent utomhusplan før brukstillatelse for boligbebyggelsen (B2-3, -4, -5 og -6) kan gis etappevis. Under overskriften Rekkefølgebestemmelser, nytt pkt. Bølgebryter/sjeté:

12 Innenfor reguleringsplan 32C sitt planområde langs med F1, skal nødvendig bølgebryter/sjeté være ferdig opparbeidet før brukstillatelse for byggetiltak kan gis. Planbestemmelse under 3.2 Næringsbebyggelse N1 og N2: Inntil byggegrense mot formålsgrensen mellom N1 og N2 kan detaljhandel tillates. Dette gjelder ikke dagligvarehandel. I området for øvrig tillates ikke detaljhandel. Andre endringer: Det tillates ikke å øke antall etasjer for område B2-3 og B2-5 (18,6m). Parkering langs hovedvegen skiltes med gjesteparkering evt. Tidsbegrensing. Disse plassene skal ikke medregnes i kravet om antall p-plasser for boligene, som skal være 1,5 per bolig over 50 m².