1815: Stormaktene sammen ved Pariserfreden og Wienerkongressen.

Transkript

1 HIS 120. VERDENSHISTORIE, VÅR 2008 Forelesning tirsdag ved Judith Stangebye Europa og politisk konsolidering Hovedtrekk ved det 18.århundre Napoleonskrigenes storm over det gamle Europa: Etter nederlaget i Russland startet en europeisk frigjøringskrig mot Napoleon. Napoleon forlot sine soldater i Russland og reiste hjem i løpet av 13 dager. Samlet ny hær, men Frankrike ble slått ved Leipzig høsten Avsatt og forvist til Elba i Flyktet derfra og samlet ny hær. Slått ved Waterloo i Napoleon forvist til St. Helena og døde der i Napoleons hundre dager lange comeback sveiset motstanderne nærmere sammen. 1815: Stormaktene sammen ved Pariserfreden og Wienerkongressen. Wienerkongressen: Nesten alle europeiske stater og fyrstehus deltok. Delegasjonsledere: fyrst Metternich for Østerrike, lord Castlreagh for Storbritannia, keiser Aleksander 1 og Karl Nesselrode for Russland, Karl August von Hardenberg og Wilhelm von Humboldt for Preussen og hertug Talleyrand for Frankrike. Kongressens viktigste mål: Maktbalanse, men de enkelte stater hadde også særinteresser å ivareta. Gjenetablert balanse mellom de fem stormaktene (Firemaktsforbundet og femmaktsforbundet. Frankrike med i 1818): Frankrike beholdt i det vesentlige sine grenser og besittelser fra Men fikk sterkere naboer. Storbritannia i personalunion med det nye kongedømmet Hannover og med nye besittelser: Malta, Ceylon,Kappkolonien og Helgoland. Ledende seierherre. Russland fikk inkludert Kongress-Polen (egen forfatning). Ble betydelig sterkere. Rykket med dette vestover i utstrekning. Østerrike mistet deler av de habsburgske områder: Habsburgske Nederlandene, og Fremre Østerrike (deler av dagens Tyskland og Frankrike). Måtte gi avkall på dette i bytte med territoriegevinster i Galicia, Øvre Italia og Dalmatia. Fikk tilsyn med et restaurert Italia. Preussen ga fra seg noe av Sachsen og fikk i bytte Rhinprovinsen og Westfalen. Betydelige områder langs Rhinen som før hadde vært regjert av en rekke svakere småstater. Strakte seg etter dette fra Russland til Frankrikets grense. (Og i oppgave å vokte Russland i Øst) Betingelser ble også styrt ut fra hvilken siden statene hadde hatt under napoleonskrigene. Eks: Fredrik VI av Danmark.

2 Kongressen forkastet revolusjonære ideer og dermed også folkesuverenitet. Og nyordningen kom i konflikt med nasjonalitetsideen. Kontrarevolusjonær reaksjon: Reaksjon mot opplysningstiden. Benektelse av mennekelig frihet ble et grunnleggende trekk i kontrarevolusjonær teori. Edmund Bruke, Friedrich von Gentz og Joseph de Maistre fra Svoia fremhevet hvordan mennesket var bundet av det historisk gitte. Abstrakte ideer og tankekonstruksjoner hadde vist seg å feile. Teokratisk ideologi fikk økt oppslutning; tro på at Gud styrer jorderiket ble koblet med tro på det historisk gitte. Opplysningstenkning ble sett på som synd mot Gud og revolusjonen var Guds straff. Politikk skulle følge Guds lover. Fyrst Metternich hevdet at Europa var ulykkelig fordi det hadde syndet. Jesuittordenen hadde blitt oppløst i 1760-årene og ble gjenopprettet i 1815 med tilslutning fra de samme statene som hadde presset paven til å oppløse den. Andre reaksjoner: Borgelig antidemokratisk liberalisme: fordømte 1793 og Napoleon men forsvarte revolusjonen av 1789 slik den egentlig skulle ha vært. (Spredte seg særlig videre innenfor det britiske borgerskapet utover 1800-tallet). Nye sans-culotte- og arbeiderbevegelser med støtte fra unge radikalere fra mellomklassene. Ideal i demokrati og republikk. (Og nasjonalisme og liberalisme var i utvikling.) Pax Britannica I forholdet mellom de europeiske kolonimaktene fra blir omtalt som den britiske fred i den forstand at europeerne førte kriger mot folk og herskere i alle verdensdeler, men kriget ikke mot hverandre i denne perioden. Dette forklares hovedsakelig med det britiske verdensrikets overlegne styrke. Handels- og kolonikrigenes tid var slutt med revolusjonene og den andre Hundreårskrigen (fra Ludvig XVI til Napoleon) mellom Frankrike og Storbritannia var avgjort med britenes seier og innflytelse ved Wienerkongressen. Militær styrke: krigsflåten som kunne operere fra besittelser jorden rundt. Avgjørende styrke: Forsprang i industrialisering. Storbrittania var verdens verksted. Men et varsel om en ny tid kom med Monroedoktrinen 1823: vi nekter innblanding i det amerikanske kontenent ( og rundt 1850 ble det fraktet mer varer på hjuldamperne på Mississippi enn med hele den britiske handelsflåten.) Revolusjonsbølgen i 1830 Voksende opposisjon etter Wienerkongressen.

3 Europa dominert av enevelder men også noen konstitusjonelle kongedommer dominert av overklassen. Adelen fremdeles stor makt. Folketallet vokste. Industrialismen gjorde seg gjeldende på kontinentet. Endringer i samfunnstrukturen. Industriarbeiderklasse i sterk vekst. Industriherrer og finansfolk krevde frihet og politisk makt. Liberalisme og nasjonalisme økte i styrke kraftig stimulans til nasjonalismen gjennom grekernes frihetskamp mot Tyrkia. Opposisjon mot de herskende regimene. Stormaktssamarbeidet hadde slått sprekker. Femmaktsforbundet oppløst i Paris, juli 1830: Paris-journalister ga klarsignal til revolusjon. Arbeiderne strømmet inn fra forstedene. Tre dagers kamp i gatene. Republikanere, studenter og arbeidere sto sammen på barrikadene støttet av liberalt borgerskap. Et tusentall mennesker drept. Årsaker: Misnøye mot begrenset innflytelse og næringsfrihet og økt høyredreining under Karl X. Godseierne dominerte i parlamentet. Kun omkring hadde stemmerett. Karl X ville innskrenke ytterligere. Nektet det folkevalgte kammeret å komme sammen. Skrev ut nyvalg og skjerpet sensuren. Republikanerne greide ikke å utnytte situasjonen. Borgerskapet gikk av med seieren og ønsket å beholde kongedømmet. Ludvig Philip av Orleans ble valgt til konge. Frankrike et borgerkongedømme. Gylne middelvei mellom adelsvelde og demokrati. Tallet på stemmeberettigede fordoblet, men fremdeles bare hver 35. mann. Adelens repr. I det folkevalgte kammeret omtrent halvert. Blomstringstid for borgerskapet. Industrialismen skyter fart. Julirevolusjonen førte til liten maktforskyvning i Frankrike. Spredning av revolusjonsbevegelsen: Opprør i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Nederlandene Fikk bare varig resultat i Nederlandene : Belgia løsrev seg. Russland og Østerrike intervenerte og slo ned opprørene i de andre land Forsmak på revolusjonen av 1848 Hovedtrekk ved Europa i perioden:

4 I vest: konstitusjonelle kongedømmer og industriutvikling I øst: enevelder med jordbruk som viktigste næringsvei Nye samfunnsklasser: særlig i vest vokste insdustrarbeidsklassen. Mellom dem og overklassen av godseiere og storborgere vokste en ny intelektuell middelklasse: lærere, ingeniører, teknikere, journalister, faglærte arbeidere, leger og offentlige og private funksjonærer. Videre strømninger. Politisk liberalisme: Frihetsideal fra den franske revolusjon ført videre: tale- og trykkefrihet, valgte nasjonalforsamlinger, innskrenket kongemakt og opphevelse av adelsprivilegier. Vant spesielt fram i de store byene. Trussel mot godseiere og storborgere fordi den truet stabilitet i det etablerte samfunnet. Vant ikke terreng blant bønder. Chartistbevegelsen: allmenn stemmerett for menn. Vokste fram i England i 1830 årene. Sosialistiske ideer begynte å vinne innpass i Vest-Europas industribyer men ennå ikke utformet i fast politisk ideologi. Revolusjonen i 1848 Frankrike brannfakkel på nytt. Oppdemt misnøye Kriseårene : Akutt europeisk krise i jordbruk og industri: tusenvis av arbeidsløse Februar 1848: fransk regjering hadde nektet stemmerettsmøte Arbeiderne bygget barrikader og nasjonalgarden nektet å skyte Ludvig Philip sa fra seg tronen og forlot landet Sysselsetting gjennom nasjonale verksteder Midlertidig regjering skrev ut nyvalg Alle menn over 29 år fikk stemmerett (antallet steg fra til 9 millioner) Men de moderate seiret, for bøndene stemte konservativt for å sikre eiendomsrett Sosialistene ut av regjeringen og nasjonale verksteder stengt Resultat Frankrike ble republikk: lovgivende makt til nasjonalforsamlingen og utøvende makt til presidenten (valg hvert 4.år) Ludvig Napoleon vant presidentvalget

5 Reversering: Ludvig Napoleon undergravde republikken. Gjorde kupp i 1851.Utropte seg til keiser i Revolusjonen ble slått tilbake i de fleste land bortsett fra et par tyske småstater og Sardinia, Danmark (eneveldet avskaffet) Ble inspirasjon for Thranebevegelsen i Norge Føringer og strømninger: 1848-revolusjonen spredte seg til store deler av Europa. Men få konkrete resultater. Mars 1948: uroligheter i Wien, Böhmen og Ungarn samt i flere italienske stater mot eneveldet Fyrster i Tyskland ble tvunget til å innføre frie forfatninger og velge riksforsamling som kunne utarbeide forfatning for samlet Tyskland ( Frankfürtherparlamentet) Revolusjonen peker mot samlingen av Tyskland og Italia. Marx og Engels gir ut Det kommunistiske manifest 1848 Arbeiderne utgjorde kjernetroppene i revolusjonen Liberalisme og nasjonalisme blir sterke nok til å true stabilitet og tradisjonell samfunnsorden. Sosialliberalisme: Industrialiseringen førte til at liberalismen fikk et nytt innhold: taperne i det harde kapitalistiske konkurransesamfunnet måtte hjelpes. Et sosialt sikkerhetsnett måtte etableres for å hindre folk fra å gå til grunne. Og staten måtte gripe inn med reguleringer slik at det ble balanse i markedet og hindre monopol til mektige industriselskaper. Darwinisme og sosialdarwinisme: Darwinismen fikk problematiske følger på lengre sikt. Nasjonalismen Ideologien som fikk størst gjennomslagskraft i Europa etter I årene før den franske revolusjon ble begrepet brukt om de som hadde myndighet og makt til å styre. Eks: Den som ble styrt av kongen var fransk. Etter revolusjonen: nasjonalforsamlingen skulle omfatte hele folket og da var alle franske i egenskap av å være innbygger/boende i landet. Dermed var den moderne nasjonalismen født. Alle som sluttet seg til nasjonens prinsipper kunne bli medlemmer av nasjonen uavhengig av språk, kultur eller hudfarge. Reaksjon på fransk dominans under Napoleon førte til en ny retning: Tysk form for nasjonalisme: den hevdet at folk med samme språk og kulturbakgrunn hadde rett til å kalle seg en nasjonalstat. Denne etniske form for nasjonalisme kom blant annet til uttrykk i romantikken. Folkesjel og historisk storhetstid ble legitimeringsgrunnlag. Innsamling av

6 eventyr og folkeviser utgjør noen utslag. Det styrket nasjonal bevissthet og definerte kulturarv. Nasjonalismen hadde appell til alle lag av folket. Antisemittismen som strømning. Jødene hadde blitt forfulgt fra tidlig middelalder. Inngikk i Europas stater på spesielle betingelser. Fikk større grad av frihet etter den franske revolusjon, men beholdt den ikke. Jødeproblemet spilte stor rolle videre. Nasjonalstatenes samling Tyskland og Italia: nasjonalismen virket som kitt Italiensk samling: Den italienske halvøya hadde ikke vært samlet siden romerriket. Frankrike og Østerrike motarbeidet en ny italiensk nasjonalstat fordi de begge hersket over italienerne. Paven og kirkestaten Vatikanet var også imot. Kongeriket Sardinia ble utgangspunkt for samling. Statsministeren Cavour spilte motstanderne ut mot hverandre. Allianse med radikale nasjonalister over hele Italia som ønsket demokratiske reformer og folkestyre. Leder: Guiseppe Garibaldi Victor Emanuel II av Sardinia utropt til Italias første konge. Krig mot Preussen i Italiensk seier. Italia samlet. Paven fange i Vatikanet. Tysk samling: Tyskerne hadde bodd i forskjellige stater i store deler av Sentral- og Øst-Europa. Tysk samling fikk størst betydning. Preussen tok ledelsen i tysk samling. Økonomiske interesser forent med romantiske forestillinger om å gjenreise stolt tysk fortid. Preussen sterk industristat. Kull og storgods. Mange små fyrstestater hindret effektiv utnyttelse av markeder og ressurser. Frankrike og Østerrike satte seg imot tysk samling. Samlingen fullført med kriger mot disse landene. Rikskansler Otto von bismarck ( ) ledet politikken: Idealisme og romantikk kunne ikke samle et stort Tyskland,- motstand måtte knuses med makt. Tysk samling fullført i årene Pariserkommunen 1871

7 Sosialistisk internasjonalisme: etter nederlaget mot Tyskland dette året ble forsøk på å danne en stat etter sosialistiske prinsipper forsøkt satt ut i livet. Radikale parisere tok makten og utropte byen til selvstendig kommune. Kommunardene/revolusjonsrådet fikk støtte av den første internasjonale arbeiderbevegelsen styrt av ønske om å spre den over Europa. Bismarck løslot franske krigsfanger for at det skulle bli mulig å knuse kommunen. Troppene gikk til stormangrep. Tyske tropper utenfor byen. Tilbakeslag for den europeiske venstresiden. Det sterke Europa Folkevandring Industrialisering Sosialisme Nasjonalisme Liberalisme/sosialliberalisme Imperialisme Nasjonalisme, opprustning, allianser og fredsbevegelse Nasjonalismen hadde ikke styrket stormaktene/nasjonalstatene nok til at de ville stå alene. Tyskland fryktet fransk revansje og fikk til trippelalliansen med Østerrike-Ungarn og Italia i Frankrike og Russland innledet samarbeid rettet mot trippelalliansen og inngikk avtale i Da måtte Tyskland føre krig på to fronter. Storbritannia søkte kontakt med Frankrike og Russland, men rivalisering i andre verdensdeler kompliserte dette. Etter at Frankrike og Storbritannia kom til forståelse om Afrika ble Russland og Storbritannia enig om innflytelesfærene i Asia. Allianse ble inngått mellom Storbritannia, Frankrike og russland og ble kalt trippelententen. Fredsbevegelser. Moderne olympiske leker 1896: fredelig kappestrid på idrettsbanen skulle erstatte krig mellom nasjonene. Den internasjonale arbeiderbevegelse: skulle motarbeide kolonialisme,imperialisme, nasjonalisme og militarisme. Borgelig side: østerrikske baronesse Bertha von Suttner ; Ned med våpnene. Fikk Alfred Nobel til å gi penger til en fredspris. Mot 1914 og verdenskrig Etter 1900 ble nasjonale motsetninger på Balkanhalvøya tydeligere etter hvert som tyrkernes styre ble svekket og andre stormakter søkte innflytelse.