Sveip over verden før moderniteten

Transkript

1 HIS 120. VERDENSHISTORIE, vår 2008 Forelesning tirsdag ved Judith Stangebye: Del 1: Introduksjon revolusjon, første del. Del 2: Den amerikanske revolusjon og den franske Introduksjon Sveip over verden før moderniteten Striden mellom pave og keiser Den føydale samfunnsorden Renessansen Stand og skjebne Reformasjon og motreformasjon Eneveldet Borgerskapet Opplysningstid; troen på at større grad av opplysning ville styrke fornuften slik at menneskene ville oppnå større grad av frihet og lykke. 1

2 Den amerikanske revolusjon Bakgrunn Kolonisering i Nord-Amerika De første britiske kolonistene på østkysten: fra slutten av 1500-tallet til midten av 1600-tallet : motivert av livsgrunnlag og frihet fra religiøs og politisk undertrykkelse. Hovedtyngden : arbeidsløse landarbeidere, puritanere, kvekere og katolikker Ved de store sjøene og i Canada: franske. Spanske i nordvest 1600-tallet: Virginia grunnlagt i 1607 ( 1610 hungersnød), Pilgrimsfedrene grunnlegger New England, Fransk kolonisering i Louisiana Skillet mellom sørlig og nordlige koloniområder oppsto allerede i denne tidlige fasen: plantasjedrift i sør og puritanere i nord Forholdet til urbefolkningen/indianerne: positivt i starten men knapphet på jord førte til forvisning og utryddelse utover 1700-tallet, særlig etter uavhengighetskrigen Konflikt mellom britiske og franske interesser Frankrike ønsket et sammenhengende område fra Canada til Louisiana og kom i konflikt med britisk ekspansjon vestover. Åpen krig fra 1756 til 1763 (tett sammenheng i sjuårskrigen i Europa). Storbritannia seiret som ledende kolonimakt i Nord-Amerika. Trusselen om fransk makt ble fjernet og koloniene ble styrket overfor Storbritannia. Storbritannias merkantilistiske kolonipolitikk Koloniene skulle produsere råvarer og fungere som avsetningsmarked for ferdigprodukter: alle varer skulle innføres fra Storbritannia. Kolonienes utenrikshandel skulle reguleres slik at overskuddet tilfalt moderlandet. Reaksjon: storstilt smugling Britisk sentraliseringspolitikk 2

3 De 13 britiske koloniene hadde sterke selvstyretradisjoner, men på 1700-tallet ble flere av dem lagt direkte under den britiske kronen. Stadige kriger i Europa økte britiske stats pengeforbruk og behovet for kontroll med koloniområdene økte. Økt skattlegging. Britisk skattlegging og amerikanske reaksjoner 1765: The Stamp Act : Stempelavgift på alle aviser,trykksaker o.l. (ind.besk.) Resultat: sterk protest og boikott av britiske varer. Kolonistene viste til Magna Carta av 1215 (kongen skal rådføre seg med rep. av folket) No taxation without representation! The Stamp Act opphevet i 1766, men toll ble innført på en rekke importvarer. Resultat: ny boikott og britiske tropper sendt til Nord-Amerika. Tollovene falt 1770 unntatt toll på te Boston tea-party : 8 tonn te på sjøen Strenge britiske straffetiltak. Boston havn stengt. Massachusetts frihetsbrev trukket tilbake. Revolusjon utløst. 13 kolonier sluttet seg sammen mot den britiske regjeringen. Den amerikanske revolusjon 1775 felles amerikansk reaksjon Mai 1775: amerikansk kongress opprettet felles hær for alle koloniene med George Washington som øv.kom. Kongressen foreløpig nasjonalforsamling Amerikanerne sloss i utgangspunktet for sine rettigheter som britiske borgere. Krig mot Storbritannia som krig for kolonistenes rettigheter Uavhengighetserklæringen 4.juli

4 Koloniene erklærte seg uavhengige. Thomas Jefferson, velstående plantasjeeier og jurist fra Virginia arkitekt for uavhengighetserklæringen basert på opplysningstidens ideer om folkesuverenitet Krigen utviklet seg til revolusjon med uavhengighetserklæringen. Det britiske styret ble med dette kastet. Frihetskrig, revolusjon, borgerkrig og verdenskrig Ikke alle innbyggere i koloniene støttet revolusjonen. Dette første til innbyrders konflikter (borgerkrig) Flere europeiske stater engasjerte seg. Frankrike støttet aktivt kolonistene ( revansje for nederlag i 1763) Spania og Nederland sluttet seg også til som Storbritannias fiender. Andre stater gikk i nøytralitetsforbund for å beskytte egen handel mot forsøk på engelsk blokade. Resultat Koloniene blir selvstendige Storbritannia mistet sine kolonier i Nord-Amerika og måtte ved freden i Paris 1783 anerkjenne De forente stater som uavhengige. Alle restriksjoner ble opphevet. Kolonienes ekspansjon vestover var sikret. Indre omveltninger Den amerikanske revolusjon var ikke en sosial revolusjon, men førte likevel til indre omveltninger: Jordeiendomsforhold endret: forbud mot og regulering av bosetting i vest ble opphevet. Jord som hadde tilhørt den britiske tronen ble stykket opp og solgt. Den aristokratiske godseierklassen ble svekket og småbøndene fikk tilgang til mer og rimeligere jord. Politisk demokratisering. Guvernørene i hver stat ble valgt av folket. Overhusene (lovgivende forsamling ble valgt ikke utpekt som før rev. 4

5 Stemmeretten utvidet i mange stater, men fortsatt knyttet til eiendom, formue og kjønn. Kvinner hadde deltatt aktivt i kampene, men fikk liten mulighet til å påvirke. Uavhengighetskamp eller revolusjon? Uavhengighetspolitikken ble drevet fram av aktive minoriteter. De amerikanske lojalistenes kamp var tapt for alltid. USA blir til. Den amerikanske konstitusjonen 1777 første forfatning utformet. Bygget på grunntanken i uavhengighetserklæringen om menneskenes naturgitte rettigheter og folkesuverenitet. USA ble gjort til et løst forbund av selvstendige stater med felles kongress. Hver stat en stemme. Alle vedtak måtte være enstemmige. Ingen felles utøvende makt. Enkeltstatene hadde selv ansvar for å iverksette tiltak. Forskjellig form på de enkelte staters forfatning. Etter hvert krav om sterkere union. Endelig forfatning underskrevet 17. September Massachusetts som modell. Prinsipper: a) Unionen skulle være forbundsstat med folkevalgt kongress og en felles regjering b) Kongressen måtte kunne gi lover som var bindende for alle stater c) Den lovgivende, utøvende og dømmende makt skulle være adskilt etter Montesquieus maktfordelingsprinsipp Den lovgivende makten: Kongressen Den utøvende makten: Presidenten Den dømmende makten: Høyesterett USA ble et mønsterland for mange radikale i Europa. Her ble de franske og engelske opplysningsfilosofenes tanker satt ut i livet. Demokratiske forsøk i Europa før og samtidig med den franske revolusjon 5

6 Initiativ fra mellomklassen. Siktet ikke mot å la allmuen få del i styret, men gikk i demokratisk retning. Alle ble vist tilbake. Den franske revolusjon Full av motsigelser Ludvig XVI tvunget til å innkalle riksinstitusjonen i mai 1789: Det kunne se ut som et nytt eksempel på politisk konflikt omkring enevelde og privilegier begrenset til samfunnets høyeste lag. Men det satte i gang en begivenhetsrekke som grep dypt ned i det franske samfunn. Hvorfor revolusjon? Finansproblemene: fransk deltagelse i den amerikanske revolusjonen ødela den franske økonomien. Amerikanske revolusjon inspirerte revolusjonære krefter/ borgerskapet. Adelsmenn, geistlige og tredjestandfolk sto sammen om å tvinge gjennom innkalling til stenderforsamling. Faser: Adelsrevolten 1789 Borgerskapets revolusjon Massenes revolusjon Reaksjon. Direktoriet