Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig ( ) De gamle regimene Adel og geistlighet Den store tredjestanden...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden..."

Transkript

1 Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie? Hva er globalhistorie? Hvordan så verden ut i 1750? Hva er nytt? Tematisk eller regional fordypning? Eller begge deler? Historie eller historier? Kapittel 2: På vei mot industrisamfunnet Revolusjon eller prosess? Det daglige brød Der fartøy flyte kan: Storbritannia som verdensmakt Det atlantiske systemet Konsumerisme og «den industriøse revolusjonen» Et demokratisk og markedsliberalt samfunn? Inn i maskinalderen Opp med dampen På bred front Kullalder og nye transportmidler Markeder og råvarer Institusjoner, kapital og organisering Hvor kom de gode ideene fra? Arbeid og levekår Sosiale forskjeller og et nytt klassesamfunn Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig ( ) De gamle regimene Adel og geistlighet Den store tredjestanden

2 6 Et sammenfall av kriser På vei mot revolusjon Stendersamfunnet foran undergangen Grunnlov og folkesuverenitet Frihet, likhet og brorskap? Jakobinere og sanskulotter Krig, republikk og misnøye Den store terroren Robespierres fall Reaksjonsperioden under Direktoriet Et regime i oppløsning Nye kriger og nye grenser Lovverk, statsadministrasjon og kirkeforlik Gamle og nye konflikter Omorganiseringen av Europa Krigen på den iberiske halvøya Det katastrofale felttoget Napoleon-epokens sluttspill Kapittel 4: Europa fra reaksjon til folkevår ( ) Wienerkongressen og det europeiske stormaktsspillet Restaurasjonen og «den hellige alliansen» Den russiske kjempen Julirevolusjonen i Paris Nasjonale opprør Kampen mot slaveriet Politiske dragkamper i Storbritannia «The hungry forties» : den europeiske revolusjonsvåren Konstitusjonelle reformer Det nasjonale spørsmålet Det store tilbakeslaget Kapittel 5: Europa: Mennesker, nasjoner og samfunn ( ) Befolkning, produksjon og miljø Kosthold og jordbruk

3 Den andre industrielle revolusjonen Jern, stål og transport Teknologi og vitenskap Fra kull til olje og elektrisitet Urbanisering og miljø Vitenskap om mennesker og samfunn Nasjonalisme og konflikter Krimkrigen Nasjonalisme som kitt: Italia Nasjonalisme gjennom jern og blod: Tyskland Nasjonalisme som dynamitt: det russiske og det habsburgske riket Storbritannia: partier, bevegelser og kvinnekamp Arbeiderklasse og fagforeninger En offentlig og en privat sfære? Utdanning, kvinnebevegelser og feminisme «Det irske spørsmålet» Tyskland: industriell stormakt med autoritært styre Langt fram til demokrati Arbeiderbevegelse med sosialistisk ideologi Den internasjonale arbeiderbevegelsen Høyrenasjonalisme, antisemittisme og militarisme Frankrike: fra keiserdømme til republikk Russland: reformer, reaksjon og industrialisering De store reformene Befolkningsvekst og industrialisering Undertrykking og opposisjon Kapittel 6: Den nye imperialismen Handel over landegrensene Kapital og investeringer Kommunikasjoner kloden rundt Jorda rundt på 80 dager Skyggearealer og grenseløs mat Demografisk imperialisme Et globalt arbeidsmarked Felles oppgang og nedgang

4 «Det britiske verdenssystemet» En egen «anglo-verden»? En britisk verden? Den franske utfordringen Kappløp og rivalisering Råvarer, markeder og investeringer Tre klassiske imperialismeteorier Dampskip, våpen og medisiner Forestillingen om europeisk overlegenhet Rasisme og europeisk identitet Sosialimperialisme som ideologi Tidslinje kap Kapittel 7: USA: Den nye stormakten Kolonisering, urfolk og slaver Kolonistyre og politisk misnøye Skatt og protester Uavhengighetserklæring og frigjøringskrig Hva slags stat og grunnlov? Økonomisk konsolidering og ny krig Ekspansjon i alle retninger Krigen mot Mexico Både bomull og industri Den amerikanske borgerkrigen Afroamerikanere: Hva slags frihet? Veien mot vest En industriell stormakt Mektige storselskaper Masseinnvandring og urbanisering Hvorfor ikke sosialisme? Hvem skal eie og bruke naturen? Kamp for stemmerett og reformer Imperialisme i nærområdene På vei mot Asia Hvor eksepsjonell er «American exceptionalism»?

5 Kapittel 8: Latin-Amerika: Kolonialisme, frigjøringskamp og selvstendighet Erobring og kolonisering Brasil under portugisisk styre Slaver, sukker og sykdommer i Karibia Hvordan så kolonisamfunnene ut? På vei mot selvstendighet Slaveopprør og uavhengighet på Haiti Mexico blir selvstendig Uavhengighetskampen sprer seg Nye nasjoner Selvstendighet og monarki i Brasil Revolusjon eller konstitusjon? Politisk uro og økonomiske problemer Vekst uten utvikling «Den andre erobringen» Befolkningsvekst, innvandring og urbanisering Kamp om samfunnsmakten i Mexico Brasil: slaver, gummi og kaffe Den mektige naboen i nord Den atlantiske revolusjonen Tidslinje kap Kapittel 9: Afrika: Fra slavehandel til kolonisering Forskjellige former for slavehandel Den atlantiske slavehandelen Elfenbein og slaver i det østlige Afrika Sterkere stater og mer ulikhet Slavehandelens demografiske virkninger Slaveri og rasisme Fra slavehandel til kolonisering Islamsk vekkelse og nye riker Kolonisering og raseskille i sør Zuluekspansjon og nye stater Det nye kappløpet Kolonisering fra nord Hvit makt i det sørlige Afrika

6 10 Gull, krig og en ny stat Fra kysten til innlandet Afrikansk motstand og tilpasning Okkupasjon og miljøkrise Statsbygging under fremmedstyre Tre kolonimodeller Menn og kvinner Kapittel 10: Det osmanske imperiet: Kampen om å overleve Religiøst og språklig mangfold Europeisk motoffensiv og svekket nasjonalstat I utkanten av verdensøkonomien Reformforsøk under Selim 3 og Mahmud Muhammad Ali og utfordringen fra Egypt Et eget arabisk rike? Den greske frigjøringskampen Tanzimat-perioden En ny rolle for staten Økonomiske avtaler og tapt suverenitet Kriser og autoritær motreaksjon Ut av Balkan Sultan eller kalif? Strategier for å overleve Kapittel 11: India: Fra moguldynasti til imperiets kronjuvel Det mektige mogulimperiet På vei mot oppløsning Fra handelsselskap til territorialmakt Hva slags styre? Jord og makt : Mytteri eller nasjonal frigjøringskamp? Imperiets kronjuvel Eksportrettet jordbruk og avskoging Krise i tekstilnæringen India i verdensøkonomien Fattig og rik i samme land Slik ble India en del av «den tredje verden»

7 Nasjonale, religiøse og sosiale bevegelser Kapittel 12: Kina: Det siste keiserdømmet Fremmedstyre med kinesisk ansikt Jordbruk og befolkningsvekst Likheter og forskjeller Gullalderen mot slutten? Utenrikshandel i kontrollerte former Opiumssalg og opiumskriger Nye ydmykelser Den store Taiping-revolusjonen Maktbalansen blir forrykket Reformforsøk og nye kriser Reformforsøket som ble slått tilbake Den store hungersnøden «Bokseropprøret» og ny krig Keiserdømmets fall Kapittel 13: Japan: Politisk omveltning og økonomisk utvikling 424 Tokugawa-perioden Bønder og samuraier Handel, kjøpmenn og banker Åpning under press Et regime foran undergangen Fra restaurasjon til revolusjon Oligarki eller demokrati? «Gjør landet rikt og hæren sterk!» Høye skatter og gode valutainntekter Utdanning og nasjonalisme En ny imperialistmakt Kapittel 14: Inn i et nytt århundre En verden på utstilling En lys framtid? Det moderne og det primitive Hegemoni og rivalisering Mennesket i naturen

8 Befolkningsvekst og urbanisering Mat og makt Demokrati og sosiale bevegelser Globaliseringens vinnere og tapere Ulike forklaringer på ulikhet Ingen enkle svar Grenser for makt Tidslinje kap Figurer og tabeller Litteraturliste Personregister Karter 1. Atlantisk økonomi Den industrielle revolusjonen i Europa Europa under napoleonskrigene, Europa etter Wienerkongressen, Europa Russland i Global migrasjon Imperialistisk ekspansjon i Asia USA: erobring og ekspansjon Latin-Amerikas nye stater Afrika i Osmansrikets nedgang Britisk erobring i India Qing-riket i Kina Japan

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Imperialismen. 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet

Imperialismen. 1870-1914:Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Imperialismen 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Definisjon politisk, økonomisk og militært herredømme utover egne grenser Områder tilhørende Europa/USA 1900 Africa 90.4% Polynesia

Detaljer

Imperialismens tidsalder. Det sterke Europa: Kolonisering Folkevandring Industrialisering Nasjonalisme og ideologisk/politisk sprengkraft

Imperialismens tidsalder. Det sterke Europa: Kolonisering Folkevandring Industrialisering Nasjonalisme og ideologisk/politisk sprengkraft Imperialismens tidsalder Det sterke Europa: Kolonisering Folkevandring Industrialisering Nasjonalisme og ideologisk/politisk sprengkraft Imperialismen Gammel-imperialisme 1500-1800: Private handelsforbindelser

Detaljer

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164 Innhold Forord.................................................. 5 Kapittel I. Overblikk mennesker og teknologi............... 13 Global eller etnosentrisk historieskrivning?.............. 14 Modernisering......................................

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Sammenligning av Amerika og India som kolonier

Sammenligning av Amerika og India som kolonier Sammenligning av Amerika og India som kolonier Skrevet av: Arne A. Andreassen 7. desember 2009 fag: Nyere Historie Bodin VGS, Arne A. Andreassen, Historie 2, arnealex@me.com, tlf: 91744012 Innhold Innledning

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Norge regnes som en nasjon etter 1814.

Norge regnes som en nasjon etter 1814. Nasjonalismen En nasjonal identitet innebærer en egen grunnlov og nasjonalforsamling og et felles sett nasjonale verdier. Folket som utgjør nasjonen erkjenner felles flagg, nasjonalsang, språk, historie,

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare

Detaljer

7. Afrika på 1800-tallet. Sør og nord... Den store urotiden i det sørlige Afrika. Zuluerobringene... Boerne i Kappkolonien...

7. Afrika på 1800-tallet. Sør og nord... Den store urotiden i det sørlige Afrika. Zuluerobringene... Boerne i Kappkolonien... Innhold Innledning........................................... 1. Et kontinent blir bosatt.............................. Menneskets forhistorie. Utvikling av redskaper og språk... Fangst- og fiskersamfunn...

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging I ettertid Forslag til årsplan: historie påbygging Til slutt i årsplanen for Vg2 og Vg3 er det gitt eksempler og råd knyttet til fagartikkel, presentasjon av historisk person og miniprøver. I disse planene

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13 Innhald Føreord................................................. 11 Innleiing................................................ 13 Kapittel 1: Det førstatlege sambandet (400 950): Oppløysinga av Vest-Romarriket............................

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2015-16 SAMFUNNSFAG Uke 35-39 Menneskerettigheter Gjør greie for hovedprinsippene i FNpakten, FNs menneskerettighetserklæring og sentrale FNkonvensjoner, blant annet

Detaljer

Sveip over verden før moderniteten

Sveip over verden før moderniteten HIS 120. VERDENSHISTORIE, vår 2008 Forelesning tirsdag 11.01.08 ved Judith Stangebye: Del 1: Introduksjon revolusjon, første del. Del 2: Den amerikanske revolusjon og den franske Introduksjon Sveip over

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.

Detaljer

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Norges forskningsråds konferanse Globalisering en ny verdensorden? Holmen Fjordhotell 3.- 4.6.2009 Helge Hveem, Fire spirer i 1970-årene (og nå) Ny

Detaljer

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og Periode Hovedområde (K-06) - uke 34-39 Landskapene våre. De livsviktige naturressursene Kompetansemål (K-06) Elevene skal kunne beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. premisser

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Finanskrisen i Russland

Finanskrisen i Russland Finanskrisen i Russland Jakub M. Godzimirski 22.06.2009 NUPI Seminar 1 Outline Finanskrisen i Russland En kort historisk innføring Russisk økonomisk krise 2008 i en bredere kontekst Viktigste trekk ved

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

IBER 1501. 1. forelesning

IBER 1501. 1. forelesning IBER 1501 1. forelesning Den spanskspråklige verden Morsmål til ca. 400 millioner mennesker: Mexico (ca. 105 mill.) Colombia (ca. 45 mill) Spania (ca. 43 mill.) Argentina (ca 40 mill.) U.S.A. (ca. 30 mill.?)

Detaljer

Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid

Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Fagkode HIS1002 Fagnavn Historie Utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram, Vg3. Fellesfag. 169 årstimer Privatistordning: Privatistene må opp til muntlig eksamen. Eksamen er 30 minutter med

Detaljer

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5 Periode Hovedområde (K-06) - uke 34-37 Politiske institusjoner i Norge og andre land. Stortingsvalget 2017 38-39 Norge fra union til selvstendig nasjon Kompetansemål (K-06) Gjere greie for korleis ulike

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Et#praktisk#eksempel#på#lærende#nettverk#i#SKU##

Et#praktisk#eksempel#på#lærende#nettverk#i#SKU## Et#praktisk#eksempel#på#lærende#nettverk#i#SKU## Hovedmål#fra#læreplanen:# Norsk:# #Skrive#ulike#typer#tekster#etter#mønster#fra#eksisterende#tekster# og#andre#kilder# Planlegge,#utforme#og#bearbeide#egne#tekster#manuelt#og#

Detaljer

Grimnes I 0hren I Eriksen I Wiig I Ertresvaag I Eliassen I Skovholt. Tidslinjer 2. Bokmal

Grimnes I 0hren I Eriksen I Wiig I Ertresvaag I Eliassen I Skovholt. Tidslinjer 2. Bokmal Grimnes I 0hren I Eriksen I Wiig I Ertresvaag I Eliassen I Skovholt Tidslinjer 2 Verden og Norge Historie Vg3 Bokmal Innhold 5 Innhold Dei 1: Ca. 1750-1850 9 Kapittel1: Den forste revolusjonen 10 Nffirbilde

Detaljer

ÅRSPLAN 2011 2012 SAMFUNNSFAG Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN 2011 2012 SAMFUNNSFAG Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN 2011 2012 SAMFUNNSFAG Lycée français René Cassin d Oslo 8.-10.trinn - (5ème-3ème) Lærerne ved LFRC er alle bevisste det faktum at eleven kommer fra mange forskjellige land og kulturer. De er også

Detaljer

Imperialismens tidsalder. The imperial march. imperialismens tidsalder

Imperialismens tidsalder. The imperial march. imperialismens tidsalder Imperialismens tidsalder The imperial march imperialismens tidsalder 1 Ved inngangen til 1900-tallet nådde Europa høyden av sin makt. De europeiske statene utvidet sin politiske og økonomiske innflytelse

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Demokrati og nasjon. Demokrati. Demokrati og nasjon

Demokrati og nasjon. Demokrati. Demokrati og nasjon Demokrati og nasjon Demokrati Demokrati og nasjon 1 Det løper to store temaer gjennom 1800-tallets historie og videre frem til 1914. Det ene er det demokratiske temaet med den gradvise utviklingen av folkestyret.

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Samfunnsfag 10.kl / 2017

Samfunnsfag 10.kl / 2017 Samfunnsfag 10.kl. 016 / 017 34 36 Verda s. 10 7 * Prøve med hovudvekt på kart og nokre omgrep geografiske verdsdelane og verdshav utvalde fjellkjeder, øyer / øygrupper, innsjøar og elver kort repetisjon

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering

Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget 2016-2017 veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering 33-36 Historie Den første verdenskrigen og følgene av den. s.11-38 -presentere viktige strekk

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

UTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT

UTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT UTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT UTVID HORISONTENE DINE JOBB MED TILLITT Trinn 1 0 7,62 m Trinn 3 Trinn 5 OVERGÅ DITT POTENSIAL * Den metriske motverdien av arbeidshøyde legger til 2 m plattformhøyde.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Europa 1850-1914. -Øk./tekn. overtak på resten av verden -Dominerende posisjon

Europa 1850-1914. -Øk./tekn. overtak på resten av verden -Dominerende posisjon Europa 1850-1914 -Øk./tekn. overtak på resten av verden -Dominerende posisjon Områder tilhørende Europa/USA 1900 Africa 90.4% Polynesia 98.9% Asia 56.5% Australia 100.0% Amerika 27.2% Vest-Europa: Nye

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Årsplan i ----Samfunnsfag Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i ----Samfunnsfag Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i ----Samfunnsfag----------- Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

Arbeidshefte: eldre historie

Arbeidshefte: eldre historie Arbeidshefte: eldre historie Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse er at historieeksamen fokuserer på faktainformasjon.

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Valg av representanter til elevråd. Bli kjent med skolens ordensreglement. Samtale om regler for god møteskikk. Stortinget.no Minstemme.

Valg av representanter til elevråd. Bli kjent med skolens ordensreglement. Samtale om regler for god møteskikk. Stortinget.no Minstemme. Lokal læreplan i samfunnsfag, Huseby skole 8. trinn Det gode Samfunn Skolesamfunnet Identitet og kultur Elevdemokrati Identitet og påvirkning Sosialisering Reklame Rus Valg av representanter til elevråd.

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 steinar@attac.no Disposisjon Bakteppe Økte sosiale motsetninger i vestlige land Finanskrisen i Øst-Asia 1997 WTO-toppmøtet i

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer