Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn. Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen
|
|
- Trine Benedikte Erlandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen
2 Disposisjon for forelesningen Noen særtrekk ved økonomi og samfunnsutvikling i Norge Den norske grunnloven fra 1814 Innføringen av parlamentarisme og flerpartisystem Demokratiseringen av den norske staten. Utviklingen av velferdsstaten Innvandrere og velferdsstaten
3 Norge «fiskerbøndenes» land
4 Nordhordalandshus
5 Fiskerbøndenes gårder
6 Nordlandsbåt
7 Fiskerbønder - Lofotfiske
8 Fiskerkoner
9 Fiskerkoner og arbeiderkvinner
10 Fiskerkonene langs kysten Fordi mennene var på fiske flere måneder i året, ble de hjemmeværende konene svært selvstendige: ansvar for husdyr og gårdsdrift ansvar for barneoppdragelse ansvar for dugnad og samarbeid mellom gårdene og i lokalsamfunnet
11 Ensidige industristeder før oljealderen
12 Vannkraft og industri
13 Norge i 1814 Fram til 1814 hadde Norge i mer enn 400 år vært en del av Danmark nærmest en dansk koloni i Europa. Alle sentrale embetsmenn var dansker. I dansketiden hadde Norge ingen selvstendige institusjoner: ikke noe eget universitet, ingen høyere skoler, ingen banker og alle lover ble vedtatt i København.
14 Norge i 1814 Økonomisk og sosialt var Norge et av de fattigste landa i Europa. Bare Hellas og Irland ble rangert lavere enn Norge (inntekt pr. innbygger, barnedødelighet etc.). Befolkningen utgjorde ca Gjennomsnittlig levealder var 43 år for menn og 47 år for kvinner. Norge var økonomisk sett et underutviklet land og eksporterte nesten bare råvarer til Europa (fisk og tømmer). Stor import av korn.
15 Tendenser til økonomisk oppgang fra slutten av 1790-årene Den såkalte Haugebevegelsen dannet av Hans Nielsen Hauge la grunnlaget for et nytt næringsliv. Haugianerne arbeidet innenfor tradisjonelle næringsveier, men etablerte også de første fabrikkene i Norge. Haugianerne ble den økonomiske og politiske ryggraden i det norske samfunnet gjennom store deler av 1800-tallet.
16 Hans Nielsen Hauge
17 Haugianere
18 Kort om Hauges liv Fra 1796 til 1804 reiste Hauge på kryss og tvers i hele Norge: kilometer det meste til fots. Om lag eksemplarer av Hauges skrifter ble publisert fram til ca I 1804 ble han arrestert og ble først løslatt i Hauge døde på Bredtvedt (i Oslo) 29. mars 1824.
19 Hvorfor ble haugianerne suksessrike næringsdrivende? Historisk sett har det vært en nær sammenheng mellom en haugiansk form for kristendom og økonomisk vekst: a) Asketisk livsholdning b) Husholdertanken c) Nettverksøkonomi d) «Brorskapsetikk» - solidaritet
20 Hvorfor ble haugianerne suksessrike gründere? d) Sosialt fellesskap arbeid og salmesang. e) Haugebevegelsen en mobil ungdomsbevegelse. f) Haugebevegelsen en nasjonal bevegelse.
21 Eiker papirmølle (1801)
22 Fredfoss fabrikk (grunnlagt 1801)
23 Haugianisme og religiøs kvinnefrigjøring Hauge inkluderte en rekke unge kvinner som forkynnere. De reiste rundt fra gård til gård, fra bygd til bygd som forkynnere. Mange nordmenn mente at tanken om at kvinner kunne tale i forsamlinger og lede religiøse møter var i strid med Paulus sine ord. Hauge var derimot kritisk til Paulus: Alle mennesker er feilbarlige Paulus er et menneske Paulus er feilbarlig. I sitt syn på kvinner tok Paulus feil.
24 Den norske grunnloven fra 1814 Etter Napoleonskrigene i Europa ble Norge løsrevet fra Danmark. Våren 1814 møttes valgte representanter på Eidsvoll for å vedta nasjonens nye grunnlov. De fleste representantene var embetsmenn, storborgere og velstående bønder.
25 Den norske grunnloven fra 1814 Grunnloven ble vedtatt 17. mai Allerede etter noen måneder bestemte seierherrene ute i Europa at Norge skulle overføres til Sverige. Dette varte fram til Grunnloven var inspirert av de nye liberale og demokratiske konstitusjonene fra den franske revolusjonen (1789). Fargene i det norske flagget er hentet fra den franske trikoloren: rødt, hvitt og blått.
26 Den norske grunnloven fra 1814 Grunnloven var basert på det såkalte folkesuverenitetsprinsippet og på maktfordelingsprinsippet : 1.Folket og dets representanter er den lovgivende makt (Stortinget). Folkesuverenitetsprinsippet. 2. Regjeringen og kongen er den utøvende makt. 3. Domstolene er den dømmende makt.
27 Den norske grunnloven fra 1814 Mangler og svakheter ved grunnloven fra 1814: a) Fram til 1884 var det bare ca. 7.5 % av befolkningen (bare menn) som hadde stemmerett. I praksis var det embetsmenn, storbønder og borgerskapet i byene. Vanlige folk hadde ikke stemmerett. De ble ikke betraktet som selvstendige.
28 Den norske grunnloven fra 1814 b) I 1898 fikk menn over 25 år stemmerett. Kvinner fikk stemmerett i 1910/1913. I Frankrike og Italia fikk kvinner først stemmerett i c) Folk som mottok sosialhjelp (fattigunderstøttelse) ble gjennom hele tallet fratatt stemmeretten. d) Grunnloven fra 1814 inneholdt ingenting om politiske partier. De første politiske partiene kom i 1884: Venstre og Høyre. Arbeiderpartiet ble dannet i 1887.
29 Den norske grunnloven fra 1814 e) Den såkalte Jødeparagrafen var en skam for grunnloven: Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder er fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Paragrafen ble opphevet i f) Grunnloven hadde ingen bestemmelse om religionsfrihet.
30 Innføring av det parlamentariske demokrati (1884) I 1884 fikk Johan Sverdrup og partiet Venstre kjempet gjennom en ny politisk ordning, det parlamentariske demokrati. a) All politisk makt er i siste instans i Stortinget. b) Regjeringen er avhengig av Stortingets støtte. c) Stortinget kan sette fram et mistillitsforslag mot regjeringen og tvinge den til å ga av. d) Kongen mister gradvis politisk makt og innflytelse. Han er ikke lenger en del av den utøvende makten.
31 Demokratiseringen av det norske samfunnet Kommunalt selvstyre i Demokratisering av yrkesvalg kvinner kan i prinsippet gå inn i alle yrker. Demokratisering av utdanningsinstitusjoner studenter og ansatte har stemmerett ved valg av rektor ved norske universiteter. Demokratisering på arbeidsplassene.
32 Den første kvinnelige prest: Ingrid Bjerkås 19. mars 1961
33 Velferdsstaten Det historiske klassekompromisset i 1935 mellom LO (Landsorganisasjonen) og NAF (Norsk Arbeidsgiverforening): Hovedavtalen. Kompromisset åpnet for et bedre klima mellom partier og interesseorganisasjoner. Arbeiderpartiet og Bondepartiet (Senterpartiet) viste i perioden at et sosialistisk og et borgerlig parti sammen kunne styre landet.
34 Velferdsstaten Noen hovedpunkter i utviklingen av velferdsstaten: Samarbeidsprogrammet fra Alle arbeidsføre skulle ha rett og plikt til arbeid. - Ny sosiallovgivning og trygdeordning skulle eliminere fattigvesenet. - Det skal bygges ut landsomfattende helsestasjoner.
35 Velferdsstaten - Det skulle etableres sosial boligbygning med offentlig støtte. - Alle skulle gis anledning til skikkelig utdanning uavhengig av økonomisk bakgrunn, geografi og lignende. - Velferdsordninger skulle i størst mulig grad være universelle.
36 Velferdsstaten Noen punkter i realiseringen av Samarbeidsprogrammet : - Universell barnetrygd (1946) - Universell syketrygd (1956) - Universell alderstrygd (1957) - Universell arbeidsledighetstrygd (1959) - Universell folketrygd (1966)
37 Velferdsstaten Utgifter til sosiale formål i prosent av bruttonasjonalproduktet: Sverige: 33 Norge: 35 Nederland: 33 Sverige: 30 Danmark: 30 Nederland: 29 Frankrike: 28 Danmark: 29 Norge: 26 Frankrike: 28 Portugal: 16 Hellas: 19
38 Velferd og skattenivå Nordiske høyskattland skårer høyere enn lavskattland på disse områdene: - Andelen fattige er betydelig lavere - De eldre har betydelig høyere pensjoner - Inntektsforskjellene er betydelig lavere - Den økonomiske tryggheten er betydelig bedre - Barnedødeligheten er betydelig lavere - Tilliten mellom menneskene er betydelig større - Folk har betydelig mer fritid - Høyskattland har høyere produktivitet, større yrkesdeltakelse og mer innovasjon og kreativitet
39 Velferdsstaten og innvandring - Mellom 1846 og 1929 utvandret ca nordmenn fra Norge. - I 1882 utvandret i en befolkning på 1.7 millioner. - I 1958 var det fremdeles flere som flyttet ut av Norge enn inn i Norge : I Norge var det ca innvandrere født i utlandet av foreldre uten norsk bakgrunn (med barn: ). Polakker er den største gruppen, svensker og pakistanere.
40 Velferdsstaten og innvandring - Innvandrere kan bosette seg fordi de skal arbeide. - Innvandrere kan bosette seg fordi de trenger beskyttelse mot forfølgelse, mishandling og lignende (ca i 2015). - Innvandrere kan bosette seg fordi skal leve i familie med en som allerede er bosatt i Norge (familiegjenforening). - Innvandrere kan bosette seg i Norge fordi de skal studere i landet.
41 Velferdsstaten og innvandring - Ca innvandrere er medlemmer i norske velferdsordninger uten å være statsborgere. De har sosiale rettigheter (helsehjelp, barnehageplass, barnetrygd, bostøtte, kontantstøtte, pensjon etc.), men ikke politiske rettigheter. - De fleste innvandrere som er i arbeid jobber i norsk helsetjeneste. 2013:
42 Velferdsstaten og innvandring - Innvandrere fra Sri Lanka får bare 1% av sin inntekt fra sosialhjelp. 82% er yrkesinntekt. - Bosniske menn og kvinner har like høy sysselsettingsgrad som etniske nordmenn. - Blant innvandrere i alderen år var ca. 60% i arbeid i 2015 litt lavere enn i den norske befolkningen. - Ca. 50% av afrikanske kvinner er uten arbeid.
43 Forskjeller mellom menn og kvinner Kvinner og husarbeid: 1970: 34 timer pr. uke 1990: 20 timer pr. uke 2010: 18 timer pr. uke Menn og husarbeid 1970: 4 timer pr. uke 1990: 5 timer pr. uke 2010: 7 timer pr. uke
44 Forskjeller mellom menn og kvinner Sysselsatte kvinner og menn: privat og offentlig sektor Privat sektor Menn: 80 % Kvinner: 52 % Offentlig sektor Menn: 20 % Kvinner: 48 %
45 Forskjeller mellom menn og kvinner Andel sysselsatte i prosent (16 74 år) Menn 1970: 77 % 2013: 72 % Kvinner 1970: 42 % 2013: 68 %
46 Forskjell mellom menn og kvinner Andel personer som er helt eller delvis enig i påstanden: «Menn bør ha hovedansvar for å forsørge familien» (i prosent etter landsgruppe). Pakistan: 73% Vietnam: 71% Iran: 34% Norge: 12%
47 Forskjell mellom menn og kvinner Andel personer som er helt eller delvis enig i påstanden: «Menn og kvinner er like godt skikket til å ta vare på barn (i prosent etter landsgruppe: Norge: 94% Iran: 93% Pakistan: 89% Vietnam: 83%
48 Forskjell mellom menn og kvinner Andel personer som er helt eller delvis enig i påstanden: «Kvinner kan arbeide heltid når familien har barn under tre år» (i prosent etter landsgruppe): Norge: 41% Vietnam: 28% Iran: 15% Pakistan: 5%
17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union
17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til
DetaljerNorge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814
Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:
DetaljerFlyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer
Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne
DetaljerDen amerikanske revolusjonen
Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
Detaljer6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000
6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid
DetaljerKonstitusjonen av 1789
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling
DetaljerDe partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.
Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet
DetaljerResultater Velferdsbarometeret 2017
Kåre Hagen Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf.: 952 17 508 E-post: kare.hagen@hioa.no Resultater Velferdsbarometeret 2017 Innledning Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som er tenkt gjennomført
DetaljerHI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
DetaljerInnvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv
1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerKort om Norges historie
Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble
DetaljerVedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon)
Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) 1. I det store og hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Meget bra Ganske bra Verken bra eller Ganske Meget 2. Hvor
DetaljerKunnskaper og ferdigheter
Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve
DetaljerManglende infrastruktur
Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE
Detaljer5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig
Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde
Detaljer5 Nederland Amsterdam
Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerDen faglige og politiske situasjonen
dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk
DetaljerNorges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå
Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde
Detaljer8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
DetaljerDEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter
DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial
DetaljerStatsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet?
Statsborgerskapstesten Quiz Results 01 Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? 56,924 98% 1,030 2% 0% 47.5% 95% COUNT PERCENT Man kan bo og arbeide i Norge så lenge man vil. 53,891 95% Man kan bo
DetaljerFamiliepraksis og likestilling i innvandrede familier
Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema
Detaljer6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede
6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget
DetaljerDette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn.
sv.no SV har levert SV har levert! Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. Skal vi stanse klimaendringene før det er for sent, må vi ta de riktige
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode
DetaljerTale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland
Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden
Detaljer1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...
1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 17 2.1. Befolkningsstruktur... 17 2.2. Demografiske endringer... 34 2.3. Flyktninger... 46 3. Utdanning... 55 4. Arbeid... 73 5. Inntekt... 89 6. Valgdeltakelse...
DetaljerEuropa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner
DetaljerDag Arne Kristensen, leder Politikk
Dag Arne Kristensen, leder Politikk Fagforeningen i et historisk perspektiv 14. februar 2019 AGENDA Den skandinaviske samfunnsmodellen Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Finansforbundets
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
Detaljerresultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår
1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerMedlemskap eller handelsavtale?
Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan
Detaljeroffentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret
Figurer kapittel 7 : Arbeid i helse- og sosialsektoren Figur side 161 Velferd handler om å få dekket grunnleggende behov for mat, økonomiske ytelser, et sted å bo, utdanning, arbeid og hjelp i vanskelige
DetaljerVedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren
Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn
DetaljerFOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014
FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon
DetaljerStortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET
Stortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET Innhold 2 Innhold 5 Stortinget og demokratiet 8 Regjeringen 10 Deltakelse 14 Valg 18 Partiene på Stortinget 20 Intervju med Erna Solberg og Hadia Tajik
DetaljerLokal læreplan i samfunnsfag 8
Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen
DetaljerRett til å stemme. Stemmerett for alle i 100 år
Rett til å stemme Stemmerett for alle i 100 år Samtidig med innføring av allmenn stemmerett for menn i 1898, ble det tatt inn en bestemmelse i Grunnloven som fratok fattigunderstøttede retten til å stemme.
DetaljerREGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet
DetaljerFærre barn med kontantstøtte
Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har
DetaljerMed en fot innenfor? - Arbeidstilknytning og inntekt blant innvandrere i ulike næringer i Oslo. Arne Kristian Aas
Med en fot innenfor? - Arbeidstilknytning og inntekt blant innvandrere i ulike næringer i Oslo Arne Kristian Aas - 2005 - Oversikt over prosjektet Masteroppgave i sosiologi, skrevet på prosjektet Educational
DetaljerUtdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning
3. Ved utgangen av 2000 var det i underkant av 9 000 minoritetsspråklige barn i barnehage. Tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Det har vært en nedgang i andelen som får morsmålstrening. 44 prosent
DetaljerVedlegg 2. Regresjoner
Vedlegg 2. Regresjoner Er innvandring bra eller dårlig? Resultater fra regresjonsanalyser. Avhengig variabel er sentrert til midtkategorien «verken-eller» (0), og går fra «Meget dårlig» (-2) til «Meget
DetaljerÅrets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018
Årets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018 17.4.2018 Kristin Clemet Friest, likest, rikest, tryggest og lykkeligst Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet:
DetaljerFrihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre
Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Visjonen Venstres visjon Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og
Detaljer1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen
1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om
Detaljer1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse
1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 19 2.1. Befolkningsstruktur... 19 2.2. Befolkningsendringer... 38 2.3. Personer med flyktningbakgrunn... 50 3. Utdanning... 59 4. Arbeid... 79 5. Inntekt...
DetaljerIntroduksjonssenteret
Utfordringer sett fra en fastleges ståsted Introduksjonssenteret Drammen kommune Drammen 30.okt 2016 Trygve Kongshavn Hva skal jeg snakke om? Litt om meg og Fjell Innvandrere/flyktninger i et historisk
DetaljerI SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?
Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til
DetaljerComte Analyse. <SPM1_1_1> I det store og det hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer?
I det store og det hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Sett ett kryss Meget bra... 1 Ganske bra... 2 Verken eller... 3 Ganske dårlig... 4 Meget
DetaljerStortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken
Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Hans Henrik Bull Ålesund 5. juni 2012 Disposisjon Noe om rammer for meldingsarbeidet og oppfølgingen av kompetansearbeidsplassutvalget Mye om endrede
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER
GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER Til bruk i arbeidet med innvandring og tilflytting fra utlandet. Seminar 6. + 7. oktober 216, Scandic Mayergården Hotell, Mo i Rana. Statstikken er sammensatt
DetaljerDet norske velferdssamfunnet
Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerDelmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Delmål/læringsmål
Detaljer1 Kva blei den fredsavtalen kalla som gjorde at Danmark måtte avstå Noreg til Sverige?
KVISS FRÅ ALLKUNNE Noreg etter 1814 25 spørsmål om Noreg etter 1814. 1 Kva blei den fredsavtalen kalla som gjorde at Danmark måtte avstå Noreg til Sverige? a Nordensfreden b Kielfreden c Versaillesfreden
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerPerspektivmeldingen 2017 KS kommentarer
Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Stortingets finanskomite, høring 12. mai 2017 Helge Eide, direktør for interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «En skulle kanskje tro at når
DetaljerEn flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008
En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990
DetaljerEn skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet.
En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet. Laget av elevene ved Haukeland skole, mai 2014 Grunnlovsjubileet ved Haukeland skole Det er 200 år siden Norge fikk
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER
GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER Til bruk i arbeidet med innvandring og tilflytting fra utlandet. Statstikken er sammensatt fra flere forskjellige kilder. Kildehenvisning følger med hver
DetaljerET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerSamarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter i Norge
Samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter i Norge Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Norge 342.000 km2 1.800 km fra nord til sør 5,2 million
DetaljerSUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN
SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN Av Victoria Jensen Sammendrag Ordningen med supplerende stønad ble opprettet i 2006 for å sikre at personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelige pensjonsrettigheter
DetaljerLEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE
LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og
DetaljerFOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014
FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet
DetaljerStaten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
Detaljer5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg
Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra
DetaljerSveip over verden før moderniteten
HIS 120. VERDENSHISTORIE, vår 2008 Forelesning tirsdag 11.01.08 ved Judith Stangebye: Del 1: Introduksjon revolusjon, første del. Del 2: Den amerikanske revolusjon og den franske Introduksjon Sveip over
DetaljerBlir korttidsinnvandrerne i Norge?
Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere
DetaljerFagforeningens historie og Finansforbundet i samtiden
Fagforeningens historie og Finansforbundet i samtiden Morten Halvorsen 15. februar 2018 Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Velferdsstaten utvikling og forutsetninger Den skandinaviske samfunnsmodellen
DetaljerDen norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
DetaljerLevekår blant innvandrere i bakgrunn 2016
Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016 Fafo Østforum 30.11.2017 Lars Østby Avdeling for personstatistikk Bakgrunn Ti år siden sist på tide med en ny undersøkelse av de brede levekår blant innvandrere!
DetaljerFamiliemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
Detaljer2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge
Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.
DetaljerHoldninger til innvandring og integrering
Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme
DetaljerLitt statistikk.
08.11.2016 Litt statistikk. % befolkningen Innvandrere i Norge (jan 2016) Det bor ca 5,214 millioner mennesker i Norge Ca 848.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (698.550) eller er
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
DetaljerNr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002
Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2005 BESLUTNING NR. 185 2005/EØS/58/35 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 av 7. oktober 1993 (blankett E 108) og beslutning
Detaljer7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk
7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret
DetaljerUtviklingen i importen av fottøy 1987-2013
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var
DetaljerDen nordiske modellen og bærekraftig utvikling
Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling Statssekretær Roger Schjerva NMR konferansen Bærekraftig utvikling i et nordisk perspektiv, København, 21. september 2006 1 Bærekraftig utvikling solidaritet
DetaljerUtenforskap og arbeidslivet. NAV Konferansen 2018
Utenforskap og arbeidslivet NAV Konferansen 2018 Ulf Andersen // 31.10.2018 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 12 år 14 år 16 år 18 år 20 år 22 år 24 år 26 år 28 år 30 år 32 år 34 år 36 år 38 år 40 år 42 år
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerStadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller
Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med
DetaljerKjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.
Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med
DetaljerUndersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo
Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................
Detaljer