Nyere tid og kritisk tenkning

Transkript

1

2 Nkapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning Hovedområdet nyere tid og kritisk tenkning handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn. Det dreier seg om ideologiske brytninger i perioden. Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet. Det handler også om hvorfor kritisk tenkning er viktig innenfor historievitenskap og filosofi. Filosofene har bare fortolket verden forskjellig, det kommer an på å forandre den. Filosofen Karl Marx ( ) Historien i støpeskjeen Opplysningstiden regnes gjerne som avsluttet omkring Målsettingen om frihet, fornuft og framskritt levde likevel videre. Det konstitusjonelle monarkiet og nasjonalstaten erstattet de eneveldige og dynastiske statene fra tidligere. Nye politiske ideologier ble formulert. Også vitenskap og kritisk tenkning fortsatte sin framgang. Ingenting var sant bare fordi det var tradisjonelt eller fordi noen autoriteter sa det. Vitenskapelige oppdagelser satte kristendommen under sterkt press. På 1800-tallet fikk også framskrittstanken sitt definitive gjennombrudd. Det som tidligere hadde vært sporadiske eksempler på tekniske forbedringer, ble nå virkelighet for de store folkemassene. Teknifiseringen av verden skjøt for alvor fart bokstavelig talt. Jernbanens svimlende hastighet satte samfunnet i bevegelse og gjorde verden både større og mindre på samme tid. Framskrittstanken skapte også et mer dynamisk syn på historien. Det var menneskene selv, ikke Gud eller skjebnen, som var ansvarlige for den historiske utviklingen. Hendelser både i fortid og nåtid hadde konkrete årsaker, og historikernes oppgave ble å forklare hvorfor samfunnet over tid hadde blitt som det var. Først på 1800-tallet går det an å snakke om historieforskning i den moderne betydningen av ordet.

3 Den industrielle revolusjonen Livet i jordbrukssamfunnet I 1. Mosebok, kapittel 3 kan vi lese dette: Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. 18 Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. 19 Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; Bibelens beretning om syndefallet er mer enn en forklaring på hvordan det onde kom inn i verden. Den gir også en beskrivelse av hvordan livet gjennom nesten hele menneskehetens historie har fortonet seg. I det gamle jeger- og fangstsamfunnet var flokker av mennesker på stadig jakt etter mat. Jordbruksrevolusjonen gjorde matproduksjonen noe mer forutsigbar, men kampen for å overleve var likevel et blodslit. Arbeidet med å dyrke jorda, skaffe vann og beskytte avlingene var et endeløst strev med og mot naturen. Slo noe feil, var konsekvensene katastrofale. Ett uår eller én naturkatastrofe var nok til å utslette store deler av en befolkning. Livet i jordbrukssamfunnet forandret seg lite gjennom århundrene. En bonde fra 1600-tallet ville kjent seg godt igjen om han hadde levd 1000 år tidligere. Redskaper, teknikk og produksjonsmåter var langt på vei de samme. Dagene og året fulgte naturens syklus. Det var hardt arbeid fra soloppgang til solnedgang. Matproduksjonen ga lite overskudd, og dødeligheten var høy, særlig for barn. Så sent som i 1750 var den gjennomsnittlige levealderen i Europa 33 år for menn og 37 år for kvinner. I 1850 var den steget med ti år for begge kjønn. Størstedelen av befolkningen holdt til på landsbygda (i 1750 ca. 90 % i Europa). Byene var fortsatt få, og det som fantes av pengeøkonomi, var i stor grad knyttet til dem. På bygdene var økonomien for det meste selvforsynt. Varer ble ikke kjøpt og solgt, men byttet. 4 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

4 Jordbrukssamfunnet var på mange måter holdt i lenker av naturen. Mulighetene til virkelig å gripe inn og utnytte den til menneskenes fordel var svært begrenset. Livet var, som Thomas Hobbes skrev, ensomt, fattig, ubehagelig, dyrisk og kort. Det fantes heller ingen spesiell grunn til å gjøre noe med det. Kristendommen så på livet her og nå som en mellomstasjon på veien til evigheten hos Gud. Den enkelte var født inn i verden på den plass Gud ønsket. Å ønske seg bort fra den var slett ingen kristen dyd. Sjansene for å kunne gjøre noe annet ut av livet sitt enn det foreldrene hadde gjort, var dessuten minimale. Folkevekst og hjemmeindustri På 1700-tallet kom det tradisjonelle livet i jordbrukssamfunnet til å endre seg dramatisk. De første forandringene kom i England. Her hadde jordeierne på 1600-tallet begynt å gjerde inn markene sine. Dermed var det lettere å beskytte avlingene mot inntrengere. Opplysningstidens interesse for nyttig kunnskap førte til nye dyrkingsmetoder og plantesorter som kålrot, kløver og etter hvert poteten. Resultatet var kraftig vekst i matproduksjonen og overskudd av matvarer som kunne selges for penger. Den økende tilgangen på næring ga livsgrunnlag for en enda større befolkning. En sterk folkevekst skapte ledige hender som sto klar til å gjøre andre oppgaver enn det tradisjonelle arbeidet med jorda. Den kraftige befolkningsveksten skapte også behov for andre varer enn mat. Ikke minst måtte folk ha klær. Tidligere hadde bøndene vevd 5

5 sine egne plagg, eller håndverkere i byene produserte tekstiler for salg. På 1700-tallet ble spinning og veving av ull og etter hvert bomull en viktig biinntekt for mange bondefamilier. Siden ikke alle medlemmene av husholdningen var nødvendige for å skaffe mat på bordet, kunne noen jobbe med tekstiler. Det såkalte forlagssystemet eller hjemmeindustrien gikk ut på at kjøpmenn i byene og jordeiere med penger kjøpte inn råvarer som så ble overlevert til småbønder for videre bearbeiding. Når produktene var ferdige, fikk bøndene betalt, mens oppdragsgiveren kunne selge varene videre og tjene enda mer. På den måten kom penger i økende grad i sirkulasjon. Forlagssystemet var lenge en viktig attåtnæring for bøndene. Stadig flere familier spesialiserte seg på hjemmeproduksjon av tekstiler som etter hvert ble viktigere for dem enn jordbruket. Nettverk av familiedrevne spinnerier og veverier vokste fram, og folk uten egen jord søkte jobb der. Men virksomheten var risikabel. Kvaliteten på produktene varierte sterkt, og utrente arbeidere kunne ødelegge partier av råvarer. Prisene på varene varierte derfor mye, og mange produsenter tapte penger. Når de i tillegg ikke lenger dyrket særlig mye egen jord, var faren for sult overhengende. Å starte hjemmeindustri var ganske enkelt. Det eneste man trengte, var et lite lokale, noen trådspindler, sakser og en vevstol. Ingen av delene var verken teknisk kompliserte eller dyre. Den største kostnaden var lønn til dem som arbeidet. På grunn av den sterke befolkningsveksten var tilgangen på arbeidskraft stor, og lønningene kunne derfor holdes 6 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

6 svært lave. Så lenge det var overskudd på ledige hender, var det heller ingen sterk motivasjon for å finne fram til bedre produksjonsmetoder og mer effektive teknikker. Innovasjon og energi Fra omkring 1770 gikk det lavteknologiske og desentraliserte forlagssystemet i Storbritannia mot slutten. Den industrielle revolusjonen fikk sitt store gjennombrudd, og i løpet av de neste 60 årene forandret den samfunnet på en helt grunnleggende måte. Storbritannia i 1830 var et helt annet land enn et halvt århundre tidligere. Det mest karakteristiske ved den industrielle revolusjonen var stadig nye bølger av teknisk innovasjon. Når en oppfinnelse først så dagens lys, kastet teknikere og ingeniører seg over den og lette etter forbedringsmuligheter. Små detaljer ble justert og tilpasset nye bruksområder. Helt siden starten og fram til i dag er det slik industriutviklingen har foregått. Produsentene konkurrerer om å levere nye og enda mer avanserte varer. Den industrielle revolusjonen løste et av menneskehetens største problemer: mangelen på energi. Helt fram til slutten av 1700-tallet var muskelkraft samfunnets viktigste energikilde. Nesten alt som skulle løftes eller transporteres, var avhengig av menneskers ellers dyrs fysiske kropper. Noen vann- eller vinddrevne møller og seil på skip var de eneste tekniske hjelpemidlene man hadde for å utnytte naturens egen energi. Med dampmaskinen ble alt dette forandret. Ved å koke opp vann kunne 7

7 man drive pumper, fabrikker, lokomotiver og skip. En dampmaskin kunne gjøre jobben til hundrevis av mennesker. Et lokomotiv kunne frakte store mengder gods eller mennesker i høy hastighet. Et dampskip var ikke avhengig av stabile vindforhold og kunne derfor nå fram til destinasjonen mye mer forutsigbart. Puritaner: (neste side) kalvinist med streng moral. Negativ til nytelser og underholdning. Hvorfor Storbritannia? Det var i Storbritannia at den industrielle revolusjonen først tok av. Hvorfor akkurat her? En del forhold gjorde at landet hadde spesielt gode forutsetninger for den nye utviklingen: Råvarer: kull, ull og jern de viktigste råvarene i industrirevolusjonens første fase Ledig arbeidskraft: befolkningsveksten ga rikelig tilgang på arbeidskraft Vannveier: verdens største marine og handelsflåte; farbare elver knyttet innland og kyst sammen Teknologi: dyktige teknikere og ingeniører med sans for det praktiske; dampmaskiner og spinnemaskiner Kapital: overskudd fra kolonihandelen; effektivt bankvesen Isolert sett hadde andre land på enkelte områder like gode muligheter som britene for å kunne lykkes. Det nåværende Belgia hadde også mye kull, Nederland overskudd av kapital, Frankrike minst like driftige in- 8 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

8 geniører, Øst-Europa like sterk befolkningsvekst, Sverige verdens beste jernmalm og India den mest avanserte tekstilproduksjonen. Det var kombinasjonen av disse faktorene som gjorde at Storbritannia ble den store pådriveren i den industrielle revolusjonens første fase. En annen viktig forklaring på at britene gikk foran, var tidlig gjennomslag for en kapitalistisk tenkemåte. Som vi tidligere var inne på (se side 000), hevdet Max Weber at den protestantiske arbeidsmoralen hadde skapt en ny holdning til det å tjene penger. Hardt arbeid var en kristen plikt. Profitt ble et tegn på Guds velsignelse. Mange av dem som sto bak den engelske revolusjonen og republikken i og 1650-årene, var puritanere* med en kalvinistisk tro. Og selv om den radikale protestantismen etter hvert ble slått tilbake, var viktige prinsipper kommet for å bli. The Glorious Revolution på slutten av 1600-tallet (se side 000) slo blant annet fast respekten for den private eiendomsretten. Hele systemet var skreddersydd for dem som ønsket å investere penger og skape noe nytt. Frukten av arbeidet og innsatsen skulle tilfalle dem som risikerte sine egne midler i nye prosjekter. Dermed hadde den protestantiske arbeidsmoralen og den kapitalistiske innstillingen fått et rettsvern. Oppgave Repetisjon 1 Gi en karakteristikk av livet i jordbrukssamfunnet før den industrielle revolusjonen. 2 Hva var forklaringen på den sterke befolkningsveksten på og 1700-tallet? 3 Hva fungerte det såkalte forlagssystemet eller hjemmeindustrien? 4 Hvilket grunnleggende problem for menneskeheten løste den industrielle revolusjonen? 5 Hvorfor var Storbritannia først ute? Refleksjon 1 Les utdraget fra 1. Mosebok, kapittel 3. Slitet med å skaffe seg mat blir framstilt som en straff. Hva synes du om en slik oppfatning av arbeid? 2 Thomas Hobbes skrev at menneskelivet er ensomt, fattig, ubehagelig, dyrisk og kort. I hvilken grad vil du si deg enig i utsagnet hans? Finn ut 1 Når kom den industrielle revolusjonen til Norge? 2 Hvordan har levealderen utviklet seg i Norge de siste 200 årene? Arbeid og fattigdom Hvis alle arbeider hardt så vil fattigdommen forsvinne. Tenkepause: Ta stilling til påstanden. Samtale: De som er enig i påstanden reiser seg. De som sitter stiller spørsmål til dem som står. 9

9 Fra hjemmeindustri til fabrikksystem Hjemmeindustrien ga arbeid til mange ansatte. Likevel greide den ikke å tilfredsstille den stigende etterspørselen etter varer som følge av befolkningsveksten. Den industrielle revolusjonen tok først av da noen fant løsninger som drastisk økte produksjonskapasiteten. Den britiske tekstilindustrien fikk på 1700-tallet en rekke nye oppfinnelser som forbedret både kvaliteten og volumet på produksjonen. Vevemaskinene og trådspindlene ble mer avanserte og langt mer effektive. Færre ansatte kunne gjøre den samme jobben. Britene lærte seg kunsten å spinne bomullstråder like godt som indiske produsenter, noe som gjorde dem konkurransedyktige på det internasjonale markedet. Det var også tekstilindustrien som først flyttet inn i fabrikker. For å få plass til digre maskiner bygde Richard Arkwright ( ) i 1769 et fire etasjer høyt lokale med plass til 800 arbeidere. Vevemaskiner var drevet av vannhjul, og fabrikken var plassert i et øde område for å skjule produksjonen fra innsyn. Arkwright var livredd for at noen skulle stjele hemmelighetene hans. Motoren og drivstoffet i den industrielle revolusjonen var dampmaskinen og kullet de to kan ikke tenkes uavhengig av hverandre. Det svarte gullet hadde lenge vært viktig til oppvarming av boliger og til smelting av jern. Men utvinningen av kull ble ofte hindret av store mengder vann som fylte gruvegangene, så en stor del av arbeidsstokken hadde som oppgave fjerne vannet. Det var et enormt framskritt da Thomas Newcomen i 1709 bygde sin første dampdrevne pumpe. Den kunne gjøre jobben for 2500 mann, og i tillegg gjorde den det mulig å få ut større mengder kull enn før. Dermed sikret man rikelig med energi til jernindustriens svære smelteovner. Det ble også nok til å drive dampmaskiner til en rekke andre formål, og særlig viktig her var tilpasningen til Storbritannias viktige tekstilindustri. Dampdrevne maskiner erstattet tusenvis av arbeidere og gjorde produksjonen enda mer lønnsom. Jernbanen Det kanskje beste eksemplet på hvordan kjent teknologi ble videreutviklet, var lokomotivet. Ingeniøren George Stephenson ( ) jobbet gjennom flere år med å bygge hjuldrevne dampmaskiner som kunne gå på skinner. I 1829 skapte han sensasjon med The Rocket, et lite lokomotiv som kom opp i den svimlende farten av ca. 45 km/t. Året etter ble den første 10 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

10 moderne jernbanestrekningen åpnet mellom Manchester og Liverpool. Jernbanens nytteverdi var soleklar fra første stund. De prustende jernhestene på vei gjennom landskapet er på mange måter høydepunktet i den første fasen av industrirevolusjonen. I mange år hadde fabrikkeierne etterlyst bedre transportmuligheter. En av industriproduksjonens flaskehalser var for liten og ustabil tilgang på råvarer, og det var komplisert å få de ferdige produktene ut til markedet. En voldsom utbygging av jernbanelinjer i første halvdel av 1800-tallet løste problemet med godstransport på land. En mindre tilsiktet effekt av jernbanen var persontrafikken, for på forhånd var det få som hadde tenkt seg at togene skulle frakte mennesker. Da linjen mellom Liverpool og Manchester åpnet, hadde den over passasjerer allerede det første året. Investorene skjønte straks at det var et stort marked for jernbane mellom de store byene og ikke bare mellom industriområder og havner. Det er vanskelig å overdrive hvilken betydning jernbanen fikk for 11

11 folks liv. For første gang i historien var det mulig å legge ut på en forutsigbar og komfortabel reise. Rutetabeller gjorde at man kunne planlegge turen på en helt annen måte enn før. Forestillingene om tid endret seg fullstendig. Selv om hastigheten etter vår standard var lav, var den sensasjonelt høy for datidens mennesker. En reise som tidligere tok mange dager, kunne nå gjøres på noen få timer. Jernbanesporene bandt sammen distrikter og land og bidro til å skape en følelse av nasjonal samhørighet. Organisering og finansiering Den industrielle revolusjonen handlet ikke bare om ny teknologi og naturressurser. Organisering og drift av virksomheten var like viktig. Store investeringer sto på spill, og fabrikkeierne måtte sørge for at arbeidet foregikk så effektivt som mulig. Det gjaldt å følge med på utviklingen av både produksjonsmetoder og teknologi. Siden varene skulle selges på et marked, var kunnskap om kjøpernes preferanser viktig. Markedsføring ble etter hvert helt avgjørende for om en produsent skulle greie å overleve i den harde konkurransen. Den kanskje vanskeligste oppgaven for en industrialist var opplæring og kontroll av egne arbeidere. De aller fleste fabrikkansatte var uten skolegang eller erfaring med maskiner. Produksjonen var som regel delt inn i små og spesialiserte operasjoner, og arbeiderne fikk trening i å utføre helt begrensede oppgaver. Et stort problem på mange arbeidsplasser var slapp innsats, fyll og småtyverier. Barn utgjorde en stor del av arbeidsstokken. De var billige i drift, men ofte vanskelig å holde skikk på. En del fabrikkeiere foretrakk å ansette familier framfor enslige, for da kunne foreldrene holde kustus på ungene og lære dem opp. 12 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

12 Den første fasen av industrialiseringen ble drevet fram av entreprenører som satset sine egne penger og var personlige eiere av selskapene. Noen prosjekter var likevel så store at flere måtte gå sammen for å skaffe tilstrekkelig investeringskapital. En vanlig finansieringsform var å selge aksjer. En aksje ga en viss eierandel i selskapet. Problemet var at man også påtok seg kollektivt ansvar for eventuell gjeld som virksomheten opparbeidet. Dersom selskapet ikke greide å gjøre opp for seg, gikk ikke bare investeringen tapt, men aksjeeierne risikerte også å miste alle sine private verdier. Etter hvert som industrialiseringen gikk inn i sin andre fase (ca ca. 1870), ble behovet for ny kapital enda større. Ikke minst jernbaneutbyggingen var så kostbar at mange måtte gå sammen om den. En bremsekloss på investeringslysten var den risikable finansieringsmåten, så for å stimulere kapitaleierne til å satse videre var det nødvendig med lover som reduserte det personlige ansvaret for virksomhetens gjeld. Løsningen var såkalte limited companies. En slik selskapsform holdt deleierne skadesløse dersom bedriften ikke greide å betale det den skyldte. Det eneste en investor risikerte, var å tape de pengene han satset. En annen effekt av limited companies, eller corporations, som de ble kalt i USA, var muligheten for upersonlig eierskap. De svære selskapene fikk et styre som var valgt av aksjeeierne. Styret i sin tur ansatte en direktør og en administrasjon som tok seg av den daglige driften. Tusenvis av aksjonærer kunne dermed sitte med sin lille eierandel, men uten å behøve å bry seg med hvordan selskapet opererte fra dag til dag. Denne formen for industrielt eierskap er den vanligste også i dag. Framskrittets pris Den industrielle revolusjonens første fase varte fram til ca og var til å begynne med særlig et britisk fenomen. Hele verdens øyne var rettet mot øyriket som framsto som modell for noe helt nytt. Ingen kunne unngå å legge merke til de enorme samfunnsmessige forandringene i Storbritannia. Industrialderen var et levende bevis på at verden gikk framover, og britisk teknologi og fabrikkprodukter skapte beundring i de fleste land. Sakte, men sikkert kom de andre etter. Men medaljen hadde også en bakside. De nye fabrikkene var som regel plassert på steder uten noen form for infrastruktur. Rundt industriområdene vokste det fram tettsteder og byer som ingen hadde ansvaret for. Svart røyk fra fabrikkpiper og en uhyggelig lukt av åpen kloakk og skitt forpestet miljøet. Arbeiderne ble stuet inn i elendige boliger uten 13

13 skikkelig oppvarming, vann- og sanitæranlegg, og ødelagte familieliv, skyhøy kriminalitet og stor sosial nød var resultatet. Forholdene inne på fabrikkene var ikke særlig mye bedre. Barnearbeid var svært utbredt og arbeidstiden lang. Daglige økter på timer var det normale, også for barn, og støyende og farlige maskiner gjorde arbeidsmiljøet til et helvete. Risikoen for alvorlige ulykker på jobb var meget stor, og alvorlige slitasjeskader på kroppen var noe alle måtte regne med. Lønningene var lave, og sykeforsikring og pensjonsordninger fantes knapt. De elendige livsvilkårene for arbeiderne sto i grell kontrast til utviklingen for andre grupper. Det pengesterke industriborgerskapet hadde lysende tider og var i ferd med å feste grepet om både politikken og samfunnsutviklingen. En middelklasse av kjøpmenn og funksjonærer fikk også sin del av velstandsveksten. De som derimot slet seg ut på fabrikkgulvet eller i gruvene, måtte nøye seg med smuler. 14 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

14 Oppgaver Repetisjon 1 Hva var det som til slutt tok knekken på hjemmeindustrien? 2 Hvilken betydning hadde dampmaskinen og kullet i den industrielle revolusjonen? 3 Hvorfor ble jernbanen så viktig? 4 Hva måtte industrieierne gjøre for å organisere driften mest effektivt? 5 Hva var bakgrunnen for de såkalte limited companies? 6 Gi en kort beskrivelse av forholdene for arbeiderne i de nye industribyene. Refleksjon 1 Jernbanen forandret folks oppfatning av tid. Alt gikk så fort. Hvordan vil du beskrive en jernbanereise i dag? Gir den en følelse av at tiden går raskt eller langsomt? 2 Har jetflyet gjort noe med vår oppfatning av tid? 3 Hvilken betydning kan jernbanespor på kryss og tvers av et land ha for følelsen av samhørighet? 4 Mange mennesker er i dag aksjeeiere i selskaper de vet svært lite om. Bør en aksjeeier sette seg inn i selskapets etiske standarder? Bør man unngå å kjøpe aksjer i bedrifter som for eksempel tjener penger på våpensalg, porno eller barnearbeid? Finn ut 1 Barnearbeid er et stort problem i verden i dag. Finn noen eksempler der det er særlig utbredt. Er barnearbeid prisen å betale for at u-land skal komme videre i utviklingen? 2 Hvordan defineres barnearbeid i Norge i dag? Når ble barnearbeid forbudt her i landet? Kilder 1 Jernbaneutbygging I 1824 forelå planene om en jernbanelinje mellom Liverpool og Manchester. For å finansiere utbyggingen ble investorer invitert til å tegne aksjer. Det er av stor betydning for en handelsstat at det finnes muligheter til å transportere varer fra en del av landet til en annen på en sikker og billig måte. Dette ble brukt som et argument for de første kanalprosjektene. Samfunnets framskritt krevde dette. Trass i at denne nye transportmetoden konkurrerte med de tidligere og ble motarbeidet av godseierne, fikk det framgang.. Det er ifølge det samme prinsippet om nytten for samfunnet at man nå foreslår å bygge jernbaner. De er alle tidligere transportmidler overlegne. På den planlagte jernbanen kommer transporten av gods mellom Liverpool og Manchester til å kunne skje på fire eller fem timer. Kjøpmennenes transportkostnader kommer til å gå ned med minst en tredel. Dette medfører en veldig besparelse både for allmennheten og for samfunnet, i tillegg kommer det som er enda viktigere: en tidsbesparelse. Jernbanen kommer til å bli en stimulans for landets produktive industri. Den kommer til å gi nye impulser til framskrittet. Dette kan bare forstås av dem som innser hvor alvorlig handelen kan hemmes av restriksjoner. Foretaksånd bør oppmuntres og fremmes gjennom fri konkurranse og fri handel. Men også innbyggerne i byen kommer til å få direkte og umiddelbare lettelser. Kull kommer til å bli transportert til markedet i større mengder og dessuten til lavere priser. Jordbruksprodukter av ulike slag kan føres over lengre strekninger til lavere kostnader. For godseierne kommer jernbanene til å bety adgang til større markeder for deres produkter. 15

15 De kommer også til lettere å kunne kjøpe kalk og gjødsel. Dessuten er jernbanen en billig og rask transport for reisende. Fra: Historiske kilder før Aschehoug 1986 A Hvordan kan jernbanen, ifølge kilden, bidra til framskritt? B Kilden er et salgsframstøt. I hvilken grad ble jernbanen den store suksessen som aksje invitasjonen reklamerte med? C Samfunnets framskritt krevde det, står det i kilden. Er teknologisk utvikling noe som ikke lar seg stanse, eller kan samfun net velge å si nei til teknologi det tror kan være skadelig? D Bruk reglene for kildevurdering på side 000. Hva slags kilde vil du si dette er? 2 Friedrich Engels: The Conditions of the Working Class in England (1845). Little Ireland i Manchester Friedrich Engels var sønn av en tysk industrieier. I 1844 var han på studietur til England for å se hvordan moderne fabrikker kunne drives. Engels var også en nær medarbeider av Karl Marx (se side 000). I et nokså dypt hull, som i en halvkrets er omgitt av (elva) Medlock og på alle fire sider av høye fabrikker, høye bebygde bredder, voller, ligger i to grupper ca. 200 hytter, mest med felles bakvegger for hver to og to boliger. I disse bor til sammen bortimot 4000 mennesker, nesten utelukkende irer. Disse hyttene er gamle, skitne og av minste slag, gatene er ujevne, humpete og til dels uten brulegging og avløp. En umåtelig mengde uhumskheter, avfall og ekkel skitt ligger overalt mellom stillestående pøler, atmosfæren er forpestet av stanken fra disse og formørket og tung av røyken fra et dusin fabrikkpiper en mengde fillete barn og kvinner driver omkring her, like skitne som de svinene som gjør seg til gode på avfallshaugene og i pølene. De menneskene som lever i disse forfalne hyttene, bak de istykkerslåtte vinduene som er dekket med lerret, bak ødelagte dører og halvråtne dørkarmer eller til og med i de mørke fuktige kjellerne, i denne grenseløse skitt og denne stank disse menneskene må virkelig stå på menneskehetens laveste trinn. Men hva skal man si når man hører at i hvert av disse hus, som i høyden har to rom og kvist, kanskje også en kjeller, bor gjennomsnittlig 20 mennesker, at det i hele området bare er ett avtrede pr. 120 mennesker. Dr. Kay forteller at ikke bare kjellerne, men også førsteetasjene i alle hus i dette området er fuktige, og at en rekke kjellere tidligere er blitt fylt med jord, men seinere er gravd ut igjen og nå bebodd av irene, at i en kjeller hadde vannet da kjellerens bunn lå dypere enn elva til stadighet rent inn gjennom et hull som var stoppet igjen med leire, så beboeren, en håndverker, hver morgen måtte øse sin kjeller tom og helle vannet opp på gata! Fra: Historiske kilder før Aschehoug 1986 A Hvordan blir leveforholdene for arbeiderne beskrevet? B Hva slags type kilde er dette? C Hvordan fikk Engels bok konsekvenser for den politiske tenkningen? 16 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

16 Politisk utvikling på 1800-tallet Fra enevelde til konstitusjonelt monarki Det viktigste politiske utviklingstrekket i Europa på 1800-tallet var overgangen fra eneveldet til det konstitusjonelle monarkiet. Kongen kunne ikke lenger styre som han ville, men måtte dele makten med andre. Frihetsideene fra den amerikanske og den franske revolusjonen hadde gjort det klart at samfunnsstyringen måtte bygge på et bredere grunnlag enn det som var vanlig på og 1700-tallet. En utvidelse av demokratiet presset seg fram, og statene i Europa endte i løpet av århundret opp med en eller annen form for konstitusjonelt monarki. Det konstitusjonelle monarkiet var ikke ukjent ved inngangen til 1800-tallet. Siden The Glorious Revolution i 1688 hadde Storbritannia hatt et system der kongen måtte innrette seg etter Parlamentet. Den franske revolusjonens første fase hadde resultert i konstitusjonen av 1791 som delte makten mellom kongen og nasjonalforsamlingen. Føydale privilegier og titler var feid til side, og eneveldet var ferdig. Prinsippene fra menneskerettighetserklæringen var bygd inn i den nye grunnloven. Det nye systemet skulle likevel vise seg å være svært skjørt. I Storbritannia var store deler av befolkningen ekskludert fra å kunne delta 17

17 i den politiske prosessen. Ordningen ivaretok først og fremst de rike godseierne og det velstående borgerskapet. Verken arbeiderklassen eller middelklassen hadde stemmerett. I Frankrike spilte borgerskapet også en ledende rolle. Konstitusjonen av 1791 var skreddersydd deres interesser. Da kong Ludvig 16. forsøkte å flykte fra landet, falt imidlertid det konstitusjonelle monarkiet sammen, og franskmennene fryktet en gjeninnføring av eneveldet. Kongen og dronningen ble henrettet, og allmenn stemmerett for menn innført. Et nytt nasjonalkonvent ble valgt, kongedømmet avskaffet, og den første franske republikken så dagens lys. I løpet av de neste par årene ( ) tok revolusjonen en mer voldelig vending. Utad gikk Frankrike til krig mot nabolandene, og innad styrte Maximilien Robespierre med jernhånd. Det revolusjonære regimet avskaffet kristendommen og innførte en ny tidsregning. En bølge av ukontrollert vold sveipet over landet. Til slutt hadde mange fått nok, og det såkalte direktoriet overtok i 1795 styringen etter Robespierres diktatur. Stemmeretten ble strammet inn, og makten kom igjen i hendene på en begrenset gruppe velstående menn. Direktoriet var likevel preget av handlingslammelse og korrupsjon. Presset fra både frustrerte aristokrater og misfornøyde arbeidere gjorde direktoriet avhengig av støtte fra de militære lederne. Nasjonalstaten Et svært viktig resultat av revolusjonen var et nytt syn på staten. Før de dramatiske begivenhetene hadde eneveldene i Europa vært det vi kaller dynastiske stater. De var dominert av kongelige slekter som så på sitt land som sin personlige eiendom der monarkene hadde all makt. Gjennom giftermål kunne en konge bli overhode for en annen stat. Den franske revolusjonen snudde opp ned på dette. Staten smeltet mer og mer sammen med nasjonen. Under den turbulente sommeren 1789 hadde en av de revolusjonære, abbed Sieyés, skrevet følgende: [Nasjonen er ] et fellesskap av individer som har sluttet seg sammen, og som står under samme lov og representeres av samme lovgivende forsamling. Dens vilje har kontinuerlig lovgivende kraft fordi den legemliggjør selve loven. Franskmenn var ikke lenger kongens undersåtter, men en nasjon av statsborgere bundet sammen av det filosofen Jean-Jacques Rousseau hadde kalt allmennviljen. Den enkelte var en del av noe større enn seg selv. Å bryte med allmennviljen var som å bryte med det fellesskapet man var en del av. Lojalitet overfor staten var ensbetydende med lojalitet overfor nasjonen. Individene hadde medfødte rettigheter, men også forpliktelser, overfor kollektivet, ikke overfor en eneveldig konge. 18 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

18 Mer om nasjonalismen på side 000 Den som i første omgang befestet den franske nasjonalstaten, var general Napoleon Bonaparte ( ). Etter perioden med direktoriet tok han i 1799 makten gjennom et statskupp og gjorde i realiteten seg selv til diktator. Fem år senere erklærte han seg som keiser og innførte den såkalte Code Napoleon. Det var en moderne byråkratisk ordning basert på en sterk sentralisert statsadministrasjon, nasjonale standarder og felles lovgivning. Code Napoleon videreførte viktige innslag fra revolusjonen, blant annet prinsippet om likhet for loven (for menn) og fjerning av gamle privilegier. Keiseren beordret allmenn verneplikt, og som første land i Europa fikk Frankrike en folkelig hær. Soldatene måtte være villige til å dø for nasjonalstaten. Napoleon drev også en aggressiv utenrikspolitikk. Fram til 1813 var han i krig med de fleste andre stormakter fra Storbritannia i vest til Russland i øst. Franske tropper erobret store deler av Europa, og mange steder innførte man Code Napoleon. Men erobringene skapte også motreaksjoner blant de okkuperte. En nasjonalstat var nødvendig for å kunne forsvare seg selv og sitt territorium, 19

19 mente mange. I noen av områdene som ble invadert av Napoleon, for eksempel det tyske, tenkte flere og flere etter hvert at indre samling måtte til for å stå imot ytre fiender. Nasjonalstaten framsto som en praktisk ordning for å sikre råderetten over eget land. Utover på 1800-tallet smeltet kampen for nasjonalt selvstyre og politiske rettigheter i mange tilfeller sammen. Reaksjonær: tilbakeskuende; vil gjenopprette det som var Wienerkongressen I lengden maktet ikke Napoleon å kjempe mot alle de andre stormaktene. Til slutt måtte han gi opp, og en koalisjon av konservative og reaksjonære stater dikterte fredsbetingelsene. Den såkalte Wienerkongressen (1815) med Østerrike, Preussen, Russland og Storbritannia i spissen ønsket først og fremst å gjenopprette maktbalansen og så langt som mulig få tilbake grensene slik de var før De ble også enige om å gjeninnsette den gamle kongeslekten i Frankrike for på den måten å markere avstand til revolusjonens ideer. I tillegg slo regimene hardt ned på bevegelser som fremmet krav om demokratiske reformer. Wienerkongressen kunne likevel ikke skru klokka helt tilbake til tiden før revolusjonen. Frihetsideene lot seg ikke fjerne. Den nyinnsatte franske kongen måtte gå med på å dele makten med den lovgivende forsamlingen, som besto av det gamle aristokratiet og det rikeste borgerskapet. Wienerkongressen aksepterte også flere av Napoleons grensedragninger. Til tross for iherdige forsøk maktet ikke Wienerkongressen å stanse den demokratiske utviklingen. Minnene om den store 20 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

20 franske revolusjonen levde videre, og arbeiderklassens og middelklassens vanskelige livsvilkår og utestenging kunne i lengden ikke ignoreres. Kravene om politiske og sosiale reformer økte gradvis og eksploderte til slutt i nye revolusjoner. Revolusjonene i 1830 Den første bølgen kom i juli 1830 og fikk særlig konsekvenser i Frankrike. Da den franske kongen Karl 10. forsøkte å gjeninnføre føydale rettigheter for aristokratiet, reagerte borgerskapet umiddelbart. Samtidig var store deler av befolkningen kastet ut i hungersnød på grunn av dårlige avlinger. Matvareprisene gikk til himmels, og sultne arbeidere dro ut i gatene i ville protester. En allianse av arbeidere, studenter, akademikere, kjøpmenn, funksjonærer og bønder stilte krav til kongemakten om større politisk innflytelse. I løpet av noen få dager måtte kongen flykte til Storbritannia. Det uorganiserte opprøret løp snart ut i sanden, og den politiske makten kom i hendene på borgerskapet. En ny konge, Ludvig Filip, ble innsatt, men han måtte føye seg etter folkeforsamlingens vilje. Stemmeretten ble en del utvidet, men fortsatt var det krav om eiendom eller formue for å kunne delta i valgene. Julirevolusjonen var borgerskapets endelige seier over aristokratiet, og faren for tilbakefall til eneveldet var borte. Samtidig sørget de nye makthaverne for å holde massene unna politisk innflytelse. Det mest brennbare spørsmålet i tiden som fulgte, var hvor omfattende demokratiseringen skulle bli. Den politiske uroen var også sterk i Storbritannia. Følgene av den industrielle revolusjonen hadde skapt sterk debatt, og den systematiske diskrimineringen av de fattige og eiendomsløse skapte grobunn for nye reformistiske og revolusjonære bevegelser. De såkalte charteristene satte fram krav om hemmelige valg og allmenn stemmerett for menn over 25 år, uansett inntekt. De ønsket også en mer rettferdig fordeling av mandater til Parlamentet. De nye folkerike industribyene var grovt underrepresentert, mens gamle valgkretser ( rotten boroughs ) 21

21 med relativt liten befolkning fortsatt hadde mange utsendinger. På visse punkter fikk charteristene gjennomslag. I 1832 fjernet Parlamentet forbudet mot fagforeninger, og arbeiderne fikk en mulighet til å organisere seg. Slaveriet ble forbudt i de britiske koloniene. De nye industribyene fikk økt representasjon i Parlamentet, og antallet stemmeberettigede økte med det dobbelte. Det gjaldt særlig den nye middelklassen av funksjonærer og småkjøpmenn. Allmenn stemmerett ble likevel ikke gjennomført. Politikerne var fortsatt skeptiske til å la eiendomsløse delta i valgene, så stemmeretten var fremdeles knyttet til formue eller eiendom. En slik valgordning var en effektiv måte å ekskludere arbeiderklassen fra den politiske prosessen. Til tross for det var The Reform Bill i 1832 en viktig etappe på veien mot en utvidelse av demokratiet i Storbritannia. Kampen for allmenn stemmerett hadde tatt et stort skritt framover. Revolusjonene i 1848 I 1848 eksploderte Europa i enda en runde revolusjoner. Det hele startet i Paris i februar. Også denne gangen var feilslåtte avlinger og sult en viktig årsak til at fattige bønder og arbeidere gikk ut i gatene. Sammen med radikale og liberale politikere fremmet de igjen krav om politisk innflytelse og sosiale reformer. Som i 1830 måtte den sittende kongen gå av, men denne gangen ble også monarkiet avviklet. Frankrike fikk sin andre 22 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

22 republikk. Allmenn stemmerett for menn ble innført, og en nyvalgt nasjonalforsamling utpekte en sterk president. En stund så det ut til at arbeiderklassens krav om sosiale reformer skulle få større gjennomslag, men frykten for en ny ukontrollert revolusjon samlet borgerskapet og middelklassen. Ikke minst var de bekymret for dem som ønsket å avskaffe den private eiendomsretten. Myndighetene satte inn politi og militære styrker mot demonstrerende arbeidere i Paris. Staten brukte enda en gang maktapparatet sitt for å holde folkemassene i sjakk. Uroen i Frankrike spredte seg også til andre deler av Europa. I Norge mobiliserte sosialisten Marcus Thrane ( ) og hans arbeiderforeninger til kamp. Særlig viktig var kravet om allmenn stemmerett og frihandel. Thrane mente fjerning av monopoler og strenge reguleringer i økonomien ville gagne arbeiderne. I motsetning til i Frankrike ble stemmeretten ikke utvidet, men som i Paris satte myndighetene inn militære styrker for å slå ned demonstrerende folkemasser. Omtrent akkurat det samme skjedde i Storbritannia. Enda en gang marsjerte charteristene i gatene, men resultatene var magre. Det skulle fortsatt ta år før britene fikk allmenn stemmerett. Begivenhetene i Frankrike fikk også ringvirkninger i Sentral-Europa. Mest utsatt var det østerrikske imperiet som siden 1815 hadde gjort alt det kunne for å motsette seg demokratiske reformer. I 1848 gikk arbeidere og studenter i hovedstaden Wien på barrikadene og forlangte allmenn stemmerett og ny grunnlov. I Ungarn og Italia fikk opprørere tvunget igjennom selvstyre og nye konstitusjoner, og også blant tsjekkere, serbere, kroater og rumenere var det sterk uro. Kampen for politisk medbestemmelse ble mer og mer knyttet til kravet om en egen nasjonalstat. En slik utvikling var en voldsom trussel mot keiserdømmet, for dersom alle nasjonale grupper fikk sin egen stat, ville imperiet gå i oppløsning innenfra. 23

23 Det østerrikske keiserdømmet var rystet i sine grunnvoller. Etter noen måneder greide man likevel å samle seg. Militære styrker slo ned revoltene, og for en stund lyktes det Wien å holde kontrollen over det store imperiet ved å spille ulike nasjonale grupper ut mot hverandre. Men på sikt skulle det vise seg å være nytteløst å holde det multikulturelle riket samlet. Italia og Tyskland Revolusjonene i 1848 viste at Wienerkongressens forsøk på å gjenopprette det gamle Europa var dømt til å mislykkes. Trykket nedenfra presset gradvis fram demokratiske reformer. Fra 1848 skulle nasjonalismen bli en ukontrollerbar kraft som til sist kom til å forandre europakartet drastisk. En rekke nye stater dagens lys. Italia hadde helt siden oppløsningen av Romerriket bestått av flere bystater og kongedømmer. På 1800-tallet var Venezia underlagt det østerrikske imperiet. Kongedømmet Piemonte-Sardinia i nord, kongedømmet De to Sicilier i sør og Pavestaten i midten utgjorde de tre viktigste statene. Fra 1830-årene var den italienske nasjonalismen i framgang. Den ledende talsmannen for et samlet Italia var patrioten Guiseppe Mazzini ( ). Gjennom den revolusjonære bevegelsen Unge Italia kjempet han for sosial rettferdighet, allmenn stemmerett og republikansk styre. For Mazzini var nasjonal enhet, uavhengighet og demokrati flere sider av samme sak. Gjennom to tiår var han Europas ledende nasjonalist, fryktet av de fleste regimer. Under det mislykkede forsøket på å erklære en ny romersk republikk i spilte Mazzini en sentral rolle. Mange italienske politikere syntes imidlertid at Mazzini var altfor radikal. Den endelige samlingen av Italia lyktes først da den moderate statsministeren Camillo Cavour ( ) fra Piemonte allierte seg med den revolusjonære Guiseppe Garibaldi ( ), for øvrig en venn av Mazzini. Etter en seierrik krig mot Østerrike erklærte man i 1861 Italia som et konstitusjonelt kongedømme. Den neste store statsdannelsen var Tyskland. Ved inngangen til 1800-tallet besto det tyske området av et lappeteppe av små fyrstedømmer og monarkier. Etter Wienerkongressen etablerte 38 av dem en løs sammenslutning som de kalte Det tyske forbund, der både 24 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

24 Østerrike og Preussen gikk med. De tyske statene sendte representanter til parlamentet i Frankfurt hvor felles saker sto på dagsordenen. Et viktig skritt på veien mot et samlet Tyskland var etableringen av et felles tollforbund (Zollverein) i I perioden fram mot 1848 tok stadig flere liberale politikere til orde for demokratiske reformer og nasjonal samling. På samme måte som i mange andre hovedsteder eksploderte Berlin i revolusjonsåret i opptøyer, men også her ble kravene om politiske rettigheter raskt slått tilbake. Den største hindringen for tysk samling var rivaliseringen mellom stormaktene Østerrike og Preussen. Spesielt østerrikerne var negative til tanken om et samlet Tyskland. En slik statsdannelse ville fyre opp under andre nasjonale grupper som også kunne tenke seg nasjonal uavhengighet. Til slutt var det Preussen under ledelse av jernkansleren Otto von Bismarck ( ) som presset gjennom en samling av Tyskland. I 1866 gikk landet til krig mot Østerrike, og i 1870 sto Frankrike for tur. Etter en knusende seier i begge krigene sto et sterkt Tyskland fram som Europas nye stormakt. Bismarck hadde satset på blod og jern (Blut und Eisen). Kombinasjonen av tysk nasjonalfølelse og overlegen militærmakt var det som trengtes for å skaffe Tyskland en plass i sola. Nasjonalstaten Nasjonalstaten er konstruert. Tenkepause: Ta stilling til påstanden. Samtale: Lag en liste med argumenter for og en liste med argumenter mot påstanden. Oppgaver Repetisjon 1 Forklar begrepene det konstitusjonelle monarkiet og nasjonalstaten. 2 Hvilke svakheter hadde de konstitusjonelle monarkiene ved inngangen til 1800-tallet? 3 Hvilken betydning hadde Napoleon for Frankrike og Europa? 4 Hva var Wienerkongressen, og hvordan lyktes de med sitt prosjekt? 5 Gjør kort rede for revolusjonene i 1830 og Hvorfor var det østerrikske imperiet så sårbart for kravene om politiske reformer? 7 Hva gikk Guiseppe Mazzinis program ut på? 8 Hvilken rolle hadde Preussen og Bismarck i samlingen av Tyskland? Refleksjon 1 Bør hver nasjon få sin egen stat? Er det et rimelig og demokratisk krav? 2 Hvorfor henger krig og dannelsen av nye nasjonalstater så nøye sammen? 3 Blod og jern, sa Bismarck. Hva kan han ha ment med det? Finn ut 1 Hvem var Marcus Thrane? Lag en presentasjon av Norges første sosialist. 2 Hva slags stater er Italia og Tyskland i dag? Kilder 1 Clemens von Metternichs konservative program Clemens von Metternich ( ) var en østerriksk fyrste og arkitekten bak Wienerkongressen i Hans politiske program var å bekjempe de revolusjonære bevegelsene. I 1820 la han disse tankene fram for den like konservative russiske tsar Aleksander: 25

25 For den upartiske iakttageren framstår Europas situasjon på samme tid som både uvanlig og bedrøvelig. Regjeringene er blitt skremt av middelklassens skrik. Denne klassen, som har en nøkkelstilling i samfunnet tilraner seg folkets røst. Middelklassen angriper alt det som i århundrer er blitt sett på som hellig og verd menneskenes aktelse. Den fornekter fortidens verdi og påstår den er fremtidens herre. Middelklassens mennesker hjelper hverandre i farestunder, for så å ta fra hverandre alle seire neste dag. Middelklassen tar makten over pressen og bruker den for å spre ugudelighet, ulydighet mot religionen og staten. En av middelklassens ledere i Tyskland definerte den alminnelige opinionen som den sterke mannens vilje i partiets ånd. Dette er en regel som altfor ofte brukes og altfor sjelden blir forstått av dem som har rett og plikt til å beskytte samfunnet fra slike mistak. Denne kilden ødelegger ordningen og bruker midler som virkelig er klanderverdige og forbryterske. Vi er overbevist om at samfunnet ikke lenger kan reddes hvis ikke de regjeringene som fremdeles har frihet til å handle, ikke griper inn med stor kraft. Vi er overbevist om at dette ennå er mulig, hvis regjeringene forener sine krefter og tar sine standpunkt ut fra riktige, enkle og klart uttalte prinsipper. På denne måten kan monarkene oppfylle sine plikter, som er gitt dem av Herren og som har utrustet dem med makt. Monarkene er hevet over de voldsomme lidenskapene som uroer samfunnet. Det finnes en regel for lederskap som gjelder både for individet og staten. Den lyder: Man skal ikke gjennomføre forandringer i tider som er opprørt av følelser, klokheten anbefaler at vi i slike øyeblikk begrenser oss til å holde fast på det vi har. La monarkene med kraft forsvare dette prinsippet. De regjeringer som opprettholder stabilitetens idé, kommer ikke på noen måte til å hindre utvikling. For stabilitet betyr ikke stillstand. Regjeringen skal styre utviklingen med tanke på det som er passende. Fra: Historiske kilder før Aschehoug 1986 A På hvilken måte er middelklassen en stor fare for samfunnet? B Hvordan bør myndighetene opptre overfor urolighetene i samtiden? C Hadde Metternich etter din mening rett i sine bekymringer? 2 Samlingen av Tyskland Den tyske politikeren Moritz Mohl argumenterte i 1849 for en «stortysk» løsning der hele Østerrike er med: Vi er 40 millioner tyskere; vi behøver ikke å frykte de splittede små nasjonene. Det er kanskje fem millioner tsjekkere, ikke engang fem millioner ungarere og enda færre kroater. (...) Ingen av disse nasjonene kan skade den tyske nasjonalfølelsen; men det er av største betydning at de slutter seg til Tyskland, og at de sammen med Tyskland danner et rike med 70 millioner mennesker. (...) Jeg spør dere, hvilket land i Europa, det være seg Russland med 66 millioner eller Frankrike med 36 millioner, hvilket land vil være mektig nok til å utfordre dette store riket? Fra Hagen Schulze: The Course of German Nationalism, Cambridge University Press Oversatt av Asle Sveen A Hvordan var den politiske situasjonen for de tyske statene før samlingen i 1871? B Hvilke ambisjoner har Moritz Mohl for Tyskland? C Hvordan ser Mohl på at Tyskland blir en stat med flere nasjonaliteter? 26 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

26 Politisk tenkning i kjølvannet av revolusjonene Industrialiseringen og de politiske omveltningene i kjølvannet av den franske revolusjonen forandret samfunnet på en helt grunnleggende måte. Etter århundrer med nokså langsomme endringer ble det meste snudd på hodet på relativt kort tid. I løpet av noen turbulente tiår forsøkte filosofer, forfattere og politikere å analysere og forstå de store forandringene. Resultatet var en håndfull ideologier som de siste 200 årene har dannet grunnlaget for de fleste politiske og samfunnsmessige debatter både i Europa og i store deler av verden. Ideologiene var en blanding av forklaringer og programerklæringer. Nasjonalismen er allerede presentert (side 000), og vi kommer tilbake til den igjen under temaet om historiebevissthet (side 000). I resten av dette kapitlet skal vi se nærmere på de andre ismene fra 1800-tallet: konservatismen, liberalismen, sosialismen og marxismen. Edmund Burke og konservatismen En av de første som satte søkelyset på begivenhetene i Frankrike, var den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke ( ). Allerede i november 1790 publiserte han sin berømte bok Reflections on the revolution in France. Burke, som tidligere hadde forsvart de amerikanske kolonistenes rett til å løsrive seg fra Storbritannia, gikk til voldsomt angrep på den franske revolusjonen. Hovedargumentet hans var at samfunnsendringer måtte skje gradvis og langsomt, ikke plutselig og dramatisk. Det var farlig å kutte over båndene til tradisjonelle verdier og religion. Historie og kultur satt i ryggmargen på folk flest, og det var livsfarlig å rive dem ut av slike sammenhenger over natten. Den franske revolusjonen var et forsøk på å kullkaste et system som hadde lange tradisjoner. Som de fleste slike drastiske omveltninger ville den derfor ende i anarki og kaos, mente han. Burkes kritikk vakte sterk debatt i samtiden. En rekke filosofer og forfattere tok til motmæle og mente at han var fiende av demokratiet. Selv var Burke skeptisk til majoritetsstyre. Politikerne i et slikt system ville være fristet til å si det de mente folkeflertallet ønsket, selv om det kunne være uklokt. Burkes alternativ var i stedet at politikerne skulle lede og oppdra folket. Selvsagt burde de styrende lytte til de styrte, men politi- 27

27 kerne måtte ikke bli populister som bare jattet med folkeviljen. Da ville majoriteten, som ofte var uinformert, fort kunne kjøre samfunnet ut i store problemer. Selv om Burke aldri formulerte noe bestemt politisk program, regnes han gjerne for å være konservatismens grunnlegger. Det går en linje fra Burke og fram til moderne konservative partier, for eksempel det norske Høyre. Liberalismen Liberale ideer Ordet liberal betyr opprinnelig fri. Å være liberal har gjennom historien blitt vurdert som både noe negativt og noe positivt. I noen sammenhenger har det vært synonymt med å leve umoralsk og utsvevende. Ofte har det vært knyttet til gudløshet. Liberalere har i mange tilfeller vært ateister eller i det minste religionskritikere. Samtidig har retten til å være liberal spilt en positiv rolle i kristendommens historie. Et av reformasjonens viktigste idealer var den personlige tro. Da Martin Luther måtte svare for sine protester mot pavekirkens utskeielser (se side 000), sa han de berømte ordene: Her står jeg og kan ikke annet. For Luther var det en plikt å følge sin samvittighet, uansett hva andre måtte mene. Hvert menneske hadde en indre frihet til å tro på det det ville. Å tvinge noen til å bekjenne noe som gikk på tvers av samvittigheten, var uakseptabelt. Spriket mellom ord og handling viste seg imidlertid å være stort, for reformatorene var i praksis like intolerante som motstanderne sine. Religionskrigenes nedslaktning av annerledes troende demonstrerte tydelig at trosfriheten fortsatt var en fjern drøm. Da de blodige feidene endelig var over omkring 1650, ble retten til å være liberal, altså fri, i trosspørsmål et stykke på vei akseptert i Europa. Fortsatt skulle det likevel ta halvannet århundre før prinsippet for alvor fikk gjennomslag. Men tanken om den indre friheten var sådd. Liberalismen som ideologi Liberalismen har altså sine røtter i kampen for trosfriheten. Fra tallet og framover utviklet den seg til en ideologi som særlig satte den politiske friheten og enkeltindividet i sentrum. Liberale økonomer analyserte overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn og la spesielt vekt på at et fritt næringsliv var viktig for velstandsutviklingen. Et sentralt bidrag til den politiske liberalismen var John Lockes 28 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

28 Second Treatise of Government (1690). Lockes bok var et forsøk på å begrunne den politiske kampen mellom en nokså eneveldig konge og et borgerskap som ønsket større frihet og respekt for eiendomsretten. Som vi tidligere så, argumenterte han for at mennesket var født med umistelige rettigheter, blant annet liv, helse, frihet og eiendom. Liknende tanker var nedfelt i Thomas Jeffersons uavhengighetserklæring (1776) og Jean- Jacques Rousseaus oppfatning av mennesket i naturtilstanden. Både den amerikanske og den franske revolusjonen bygde på de samme frihetsidealene. Den franske erklæring om menneskets og borgerens rettigheter (1789) slo for eksempel fast at friheten var retten til å gjøre alt som ikke skader andre. Den økonomiske liberalismen Adam Smith og The Wealth of Nations Samme år som den amerikanske revolusjonen brøt ut (1776), publiserte den skotske filosofen og samfunnsøkonomen Adam Smith ( ) sitt epokegjørende verk Wealth of Nations. Smith var en typisk opplysningsmann og trodde på framskrittet. Han ønsket å vise hvilke mekanismer som var avgjørende for at en nasjons velstand skulle bli så høy som mulig. Boka gir en beskrivelse av økonomiske forhold i mange land, og Smith forklarer sammenhengen mellom verdiskapning og måten næringsliv og politikk er organisert på. Smiths bok tar et oppgjør med og 1700-tallets dominerende økonomiske system, merkantilismen. Den hevdet at et lands rikdom kunne måles i hvor stor beholdningen av gull og sølv var. Et slikt syn var tilpasset et jordbrukssamfunn der 29

29 bøndene stort sett byttet livsnødvendige varer seg imellom. Penger var lite viktig for de aller fleste mennesker som for det meste strevde med å overleve fra dag til dag ved å jobbe med jorda. De edle metallene var derimot verdifulle for en liten overklasse som kontrollerte staten. En velfylt pengebinge var et middel til å opprettholde et sterkt militært forsvar og til å skaffe seg luksusvarer. For å fylle opp statskassa var det viktig med et stort overskudd på handelsbalansen med utlandet. Det betydde at ethvert land burde beskytte seg mot så mye import som mulig og samtidig satse på maksimal eksport. Staten burde gripe aktivt inn med tollmurer eller andre reguleringer som ga eget næringsliv fordeler framfor utenlandske konkurrenter. For Smith var den merkantilistiske oppfatningen av rikdom uheldig. Et lands velstand kunne ikke måles ut fra pengemengden, men ut fra hvor mye arbeid som ble utført. Nasjonaløkonomien omfattet hele befolkningen, ikke bare kjøpekraften til de rikeste. Prisen på en vare var avhengig av hvor mange arbeidstimer som lå bak den. Spørsmålet var hvilke mekanismer som sterkest stimulerte til økt arbeid. Smiths konklusjon var at nasjonene i verden var best tjent med å la økonomien være fri for statlige reguleringer. Alt måtte legges til rette for at så mye arbeid som mulig kunne utføres. Han ønsket seg et økonomisk system der tilbud og etterspørsel styrte aktiviteten. Det ville få produsentene til å lage de varene kjøperne ønsket. Kampen om markedet ble vunnet av den som var best på pris og kvalitet. De som ikke kunne konkurrere, fikk finne seg noe annet å gjøre, noe som markedet ønsket. Arbeidskraften ville søke dit det til enhver tid var behov for den. Resultatet ville bli maksimal utnyttelse av samfunnets ressurser, større verdiskapning og dermed bedre levekår. Smiths teori tar utgangspunkt i menneskets egoisme. Alle blir født med en grunnleggende egeninteresse, hevder han. Vi konkurrerer med alle andre, og hvert enkeltindivid tenker først og fremst på seg selv. Paradoksalt nok er den maksimale egoismen til beste for samfunnet. Smith snakker om den usynlige hånd som regulerer konkurransen slik at alle i siste instans tjener på det. 30 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

30 Markedsøkonomi Frihandel er løsningen på verdens fattigdomsproblem. Tenkepause: Ta stilling til påstanden. Legg ut standpunktet og begrunnelsen din på klassens nettsted. Finn et standpunkt du er uenig i og argumenter mot begrunnelsen. Lag en undersøkelse til slutt om noen/ hvor mange som skiftet standpunkt i løpet av arbeidet med denne påstanden Merkantilismens statlige innblanding i økonomien ødela markedsmekanismene, mente Smith. Ved å beskytte egne produsenter mot konkurranse hindret man loven om tilbud og etterspørsel i å fungere normalt. Dermed forstyrret man også produktiviteten i økonomien, og velstandsøkningen ble lavere enn den kunne ha vært. I stedet for slike kunstige inngrep i verdensøkonomien gikk Smith inn for frihandel mellom landene. Det ville være til alles fordel om varer og tjenester fikk flyte fritt på tvers av landegrensene, for ulike nasjoner hadde forskjellige fortrinn og kunne spesialisere seg på det. Summen av det internasjonale varebyttet var økonomisk vekst og større framskritt. Selv om Smith var negativ til myndighetenes innblanding i økonomien, hadde staten likevel svært sentrale oppgaver. Framfor alt skulle den sørge for et militært forsvar, lov og orden og en del offentlige anlegg og infrastruktur. Smith mente også at skolegang for de fattige var myndighetenes ansvar. Utover det skulle de overlate samfunnsoppgavene til markedskreftene. Smiths økonomiske liberalisme har ofte vært kritisert for å være skreddersydd kapitalistiske utsugere. Faktum er at Smith også var en varm forkjemper for arbeiderklassens interesser. Kritikken hans var særlig rettet mot de merkantilistiske makthaverne som førte en politikk som bremset den økonomiske veksten og dermed verdiskapningen. Fri konkurranse ville være en stor fordel for de fattige, og Smith kritiserte blant annet lover som begrenset arbeidsfolks rett til å bosette seg der de ville. Han var også opprørt over hvordan arbeidsgiverne stadig forsøkte å regulere markedet gjennom monopoler og prissamarbeid. Dermed kunne de holde prisene på varer kunstig høye. Samtidig hadde de sjelden skrupler med å presse lønningene så mye ned som de kunne. En fabrikkeier kunne tåle en arbeidskonflikt lenger enn de ansatte. Forsvaret for den frie økonomien var derfor et angrep på både den politiske ledelsen og kapitalistene. Ikke rart at Smith ble oppfattet som en radikal tenker i sin samtid. Wealth of Nations er et av de viktigste samfunnsvitenskapelige verk som noensinne er skrevet. Smith kartlegger de økonomiske lovene som påvirker utviklingen. I siste instans er det frigjøring og framskritt som er det endelige målet med slik kunnskap. For Smith er frihet ikke først og fremst en indre tilstand eller en samvittighetssak, men et liv der mennes- 31

31 kets grunnleggende behov er dekket. Frihet handler om noe svært konkret og praktisk. Adam Smiths økonomiske liberalisme hadde arbeidernes og de fattiges velferd som et viktig mål. Siden arbeidet var det som skapte verdier, var det rett og rimelig at vanlige folk også skulle få sin del av kaka. Markedsøkonomien ville stimulere til en velstandsvekst som alle ville nyte godt av. Loven om tilbud og etterspørsel var den mest effektive måten å få opp produktiviteten i samfunnet på. Deretter kunne den usynlige hånd overta. Dersom den fikk fritt spillerom, ville den sørge for at verdiene kom alle til gode. Thomas Robert Malthus og befolkningsveksten Ikke alle var like optimistiske. I 1798 ga Englands første professor i økonomi, Thomas Robert Malthus ( ), ut en bok som ga et dystert perspektiv på framtiden. An Essay on the Principle of Population handler om befolkningsvekst og matproduksjon. Påstanden til Malthus var at menneskets seksualdrift var konstant. Alle voksne mennesker ville naturlig nok få barn. Problemet var at matproduksjonen ikke greide å holde tritt med befolkningsveksten. Det ville etter hvert bli for lite mat. Malthus, som også var teolog, mente derfor at befolkningsveksten ville holdes i sjakk av to mekanismer: hungersnød og prevensjon. Den siste løsningen var Malthus skeptisk til fordi han mente den var i strid med Guds ord. Den eneste moralsk akseptable måten å få ned fødselstallene på var seksuell avholdenhet og sene giftermål. De økonomiske konsekvensene av teorien til Malthus var at arbeidslønningene ville presses ned mot et minimumsnivå. Fordi folk alltid ville ha sex og få barn, ville det være rikelig tilgang på arbeidskraft. Lønningene ville ikke være høyere enn at folk så vidt opprettholdt livet og greide å reprodusere seg selv. Kanskje mest nedslående av alt: Å øke lønningene vil ikke være noen 32 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

32 løsning. Dersom livet ble lettere, ville enda flere barn vokse opp, og dermed ville vinningen snart gå opp i spinningen. Malthus var av samme grunn negativ til sosialhjelp og spesielle tiltak for de fattige. Det eneste som hadde noe for seg, var å stimulere til lavere fødselstall gjennom moralsk opprustning og seksuell avholdenhet. Da kunne man kanskje greie å få en viss kontroll på befolkningsveksten. David Ricardo og lønningenes jernlov En god venn av Malthus var økonomen David Ricardo ( ). I sin bok Principles of Political Economy and Taxation (1817) trekker han tråder både fra Smith og Malthus. I likhet med Smith legger Ricardo vekt på at arbeidet er det som skaper verdier. Men han er mindre optimistisk enn sin læremester som trodde arbeiderne i en fri økonomi ville kunne selge sin arbeidskraft til en stadig høyere pris. Ricardos mener derimot at loven om tilbud og etterspørsel også vil ramme lønningene. I tider med rikelig tilgang på arbeidskraft vil betalingen ligge på et minimumsnivå, akkurat som Malthus hadde sagt. Ricardo snakker om lønningenes jernlov. Malthus og Ricardos videreutvikling av Smiths økonomiske liberalisme endte med et nokså pessimistisk bilde av det kapitalistiske samfunnet. Da Smith skrev boka si, var den industrielle revolusjonen fortsatt bare i startfasen, og den skotske økonomen hadde tro på at en fri økonomi ville føre til større velstand for stadig flere. Slik gikk det ikke, i hvert fall ikke i første omgang. Malthus og Ricardo viste i stedet hva som kunne skje dersom markedskreftene virkelig fikk lov til å virke fritt. Oppgaver Repetisjon 1 På hvilken måte har liberalismen sin opprinnelse i kampen for trosfriheten? 2 Hvordan kom frihetsideene til uttrykk på 1700-tallet? 3 Gjør rede for hovedtankene i Adam Smiths bok The Wealth of Nations. 4 Hva ønsker Smith å oppnå ved å skrive en bok om økonomi? 5 Hvorfor var Thomas Robert Malthus så pessimistisk når det gjaldt utviklingen? 6 Hva mente David Ricardo med lønningenes jernlov? Refleksjon 1 Hva er frihet for deg? Er frihet et indre fenomen, eller henger det sammen med ytre forhold? 2 Adam Smith hadde sterk tro på at den usynlige hånd ville være til det beste for alle. Har du den samme tilliten til at de frie markedskreftene vil løse samfunnsproblemene? 3 Vil en fri verdenshandel være til det beste for menneskeheten framover? Hvem vil vinne og hvem vil tape på en fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital? 4 Malthus tok åpenbart feil i sine pessimistiske spådommer. Eller vil han til slutt få rett? Finnes det en øvre grense for hvor mange mennesker som kan befolke jorda? Finn ut 1 Hvordan har befolkningsutviklingen på jorda vært de siste 200 årene? Hva går prognosene framover ut på? 2 Finn ut mer om WTO og globaliseringsmotstanderne Attac. 33

33 Alexis de Tocqueville og majoritetstyranniet Den politiske og økonomiske utviklingen på 1800-tallet viste tydelig at stadig større deler av befolkningen måtte få ta del i beslutningsprosessen. Det store spørsmålet var hvordan en uopplyst folkemasse ville oppføre seg om de plutselig fikk være med og øve innflytelse. Var flertallsstyre egentlig ønskelig? Hvor fort skulle man gå fram? For mange var demokrati ensbetydende med voldelige opprør uten styring. I Norge snakket eliten med frykt om pøbelvelde. Et viktig bidrag til demokratidebatten i Europa var den franske juristen og politiske filosofen Alexis de Tocquevilles ( ) berømte verk Om demokratiet i Amerika (1835, 1839). Tocqueville hadde reist til USA for å studere det amerikanske straffesystemet, men ble i stedet mest opptatt av demokratiet. For ham, som for mange andre, var USA morgendagens samfunn. I motsetning til Europa hadde USA stor sosial likhet i befolkningen, og Tocqueville mente at det skyldtes demokratiet. Den politiske friheten ga folk anledning til selv å delta i produktiv virksomhet. Derfor var USA et samfunn som struttet av velstand og aktivitet. Det motsatte av et slikt system var eneveldet som europeerne var i ferd med å riste av seg. Et styre uten politisk frihet la en kraftig demper på folks tiltakslyst, mente Tocqueville. 34 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning

34 Men medaljen hadde likevel en bakside. Demokratiets største problem er faren for flertallstyranni. Hvis samfunnet skal styres etter majoritetens vilje, kan det føre til maktmisbruk og undertrykking av minoriteten. På en eller annen måte må mindretallet sikres mot overgrep. Hvis ikke, vil demokratiet kunne bli like undertrykkende som eneveldige regimer. For amerikanernes del var slike rettigheter allerede slått fast i grunnlovens ti amendments. Religionsfriheten, rettssikkerheten og ytringsfriheten var garantert. Formelle rettigheter er likevel ikke nok for at demokratiet skal fungere godt. En fri offentlighet for debatt og meningsutveksling er en forutsetning for at de politiske beslutningene skal kunne gjøres på best mulig grunnlag. Tocqueville hevder at pressen i USA slett ikke gir rom for mangfold og meningsavvik. Tvert imot driver man en utstrakt form for meningsterror der enkelte oppfatninger blir holdt nede ved hjelp av trusler og vold. Et eksempel var et avistrykkeri i Baltimore som i 1812 ble ødelagt og journalistene mishandlet og drept av en illsint folkemasse fordi den ikke likte avisens standpunkter. Politiet grep ikke inn, og gjerningsmennene ble i retten frikjent. I det demokratiske USA kunne sånt skje fordi avisene for det meste publiserte det som var sammenfallende med majoritetens oppfatninger. Flertallet valgte i neste omgang både lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Militærvesenet og politiet var majoriteten utstyrt med våpen. Den som følte seg urettmessig behandlet, fikk problemer. For til hvem skulle han vende seg? Tocqueville var også kritisk til en annen side ved USAs kulturliv og offentlighet. Amerikanerne var så opptatt av sin virksomhet at de verken hadde tid eller overskudd til særlig mye annet enn å arbeide. De var ekstremt materialistiske, og dersom de en sjelden gang satte seg ned for å lese litt, foretrakk de litteratur av den lette sorten. Fordi de mest ønsket underholdning, var også offentligheten overfladisk og ensrettet. Tocqueville skriver blant annet: Jeg kjenner ikke noe annet land der det jevnt over er mindre tankeselvstendighet og reell diskusjonsfrihet enn i Amerika. [ ] I Amerika har flertallet staket opp et formidabelt gjerde omkring tanken. Innenfor disse grensene er forfatteren fri, men ve den som drister seg til å forville seg utenfor dem. Tocquevilles poeng er at det vil være et konformitetspress i demokratiet. Flertallet har ikke bare kontroll over maktapparatet, men legger også premissene for akseptable meninger. En slik ensretting er demokratiets største svakhet, hevder han. 35

35 Tocquevilles analyse av USA satte fart i demokratidebatten i Europa. Fascinasjonen for Amerika var sterk, men bekymringen for hva som ville skje om uopplyste folkemasser fikk politisk makt, satt dypt i mange. Revolusjonene i og 1840-årene skremte mange liberale demokrater. John Stuart Mill og friheten En som leste Tocqueville med stor interesse, var den britiske filosofen John Stuart Mill ( ). Det kjente verket On liberty (1859) regnes av mange som liberalismens bibel. I likhet med sin franske kollega er Mill særlig opptatt av frihet og majoritetstyranni. Temaet for boka er hvilken makt samfunnet bør ha over individet. Mills konklusjon er enkel: Enhver har rett til å gjøre det han selv ønsker, så lenge han ikke skader andre. For å sette dette viktige poenget i perspektiv åpner han med et historisk tilbakeblikk. Kampen mellom frihet og autoritet har vært en av de grunnleggende drivkreftene i samfunnsutviklingen, hevder han. Frihet har handlet om å beskytte seg mot herskernes tyranni, enten disse var enkeltpersoner, stammer eller kaster. Det siste hundreåret har demokratiet fått enda mer gjennomslag, og den politiske makten skal nå bygge på folkeviljen og flertallet. Men nettopp her oppdager Mill det samme problemet som Tocqueville satte fingeren på. Det er en like stor risiko for at flertallet kan misbruke sin makt og undertrykke mindretallet som at en eneveldig hersker skal tyrannisere folket. Ikke bare finnes det en stor fare for direkte fysiske maktovergrep. Menings- og tanketyranniet er kanskje enda verre. Det ligger nemlig et trykk i samfunnet mot å tvinge alle inn i de samme tankebaner. Mill er svært bekymret for at enkeltmennesket skal miste muligheten til å kunne gå sine egne veier. Spørsmålet om ensretting i massesamfunnet er et av de dilemmaene som melder seg for fullt når 1800-tallets demokratiseringsbølge kommer. Hvor går så grensen for samfunnets og flertallets innblanding i den enkeltes livsverden? Det vil alltid være skranker for den personlige friheten. Lover er den mest typiske grensesettingen, og lovbrudd belønnes med straff. Men hvordan skal samfunnet forholde seg til meninger og ytringer? Ifølge Mill må toleransen være meget stor. Bare det som går direkte ut over andre, bør kunne stanses. Alternative meninger må få slippe 36 Historie og filosofi Kapittel 6: Nyere tid og kritisk tenkning