Modum Bad en kilde til liv. Å r s r a p p o r t Pasienten har ordet. 2-4 Styret har ordet. 17 Nytt behandlingtilbud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modum Bad 2010. - en kilde til liv. Å r s r a p p o r t 2 0 0 9 1. 16 Pasienten har ordet. 2-4 Styret har ordet. 17 Nytt behandlingtilbud"

Transkript

1 Å r s r a p p o r t Modum Bad en kilde til liv 2-4 Styret har ordet 5 Iso-sertifisering 6-8 Forskningsinstituttets 25-års jubileum 9 Pioneren Simen Doktorgrader Annerledesåret 16 Pasienten har ordet 17 Nytt behandlingtilbud Sommerfuglkvinnene 20 Fortsatt Foreldre til Bufdir 21 Barneperspektivet Kulturåret

2 2 Å r s r a p p o r t Gunnar Brevik leder Øivind Ekeberg styremedlem HalfdanAass nestleder Kari Gran Bøe styremedlem Styret har ordet: Visjonen er å være en kilde til liv. Målet er å fremme psykisk helse og livskvalitet, gode familierelasjoner og samliv gjennom behandling, forskning og forebygging. Det er en utfordrende visjon og et ærgjerrig mål. Men likevel oppnålig når virksomheten bygger på motiverte og dyktige medarbeidere, som har bidratt med det beste i seg selv for å nå felles mål. Derfor har 2010 vært et godt år. Ny kunnskap er vunnet, mange mennesker med tunge belastninger har fått bedre liv, impulser er gitt for å forebygge problemer og fremme livskvalitet. Det er mye å glede seg over, og det er mye som gir inspirasjon til å møte nye utfordringer. Ingunn D. Øderud styremedlem Trond Tostrup styremedlem Idar Magne Holme styremedlem Laila Halås ansattrepresentant Kristin Hovland ansattrepresentant Ole Johan Sandvand adm. direktør Forskning - god grunn for jubileumsfeiring Fra Forskningsinstituttet ble etablert i 1985 har det vært jobbet jevnt og trutt med viktige forskningsprosjekter, og år om annet har det kommet doktorgrader. Med ny leder i 2007, professor Leigh McCullough fra Harvard Medical School, ble det frisk satsing: La oss sette oss høye mål, la oss få tak i de beste utlendingene, la oss ta i bruk avanserte forskningsmetoder koblet mot avanserte behandlingsmodeller, la oss søke offensivt på eksterne forskningsmidler, la oss gå for artikler i de beste tidsskriftene! Strategien lyktes: Utlendinger strømmet til, det ble friske midler, nye prosjekter, flere stipendiater ble året for å høste fruktene. Forskere ved Modum Bads forskningsinstitutt fikk publisert 21 artikler som førsteforfatter i peer review tidsskrifter. Det er vesentlig høyere enn noen gang tidligere.

3 Å r s r aå pr ps or ar t p p2 o0 r0 t Og følgende disputerte for doktorgrad: Psykolog Karianne Vrabel ved Universitetet i Tromsø, lege Karin Rø ved Universitetet i Oslo, idrettskandidat Solfrid Sanda-Bratland ved Norges idretthøgskole, familieterapeut Terje Tilden ved Universitetet i Oslo. 25-årsjubileet for Forskningsinstituttet ble en sterk markering av den plass forskningen har fått ved Modum Bad: Den er nært knyttet til og bidrar til å løfte alle kliniske hovedområder; den involverer mange faggrupper og blir en del av behandlingskulturen; den bringer inn ny viten og avanserte metoder fra den internasjonale arena; den plasserer Modum Bad sentralt innen norsk psykoterapiforskning. Behandling møter utfordringer Behandlingsvirksomheten er i all hovedsak gjennomført etter programmer og forutsetninger som er lagt til grunn. Gjennom god organisering av virksomheten, høy kompetanse og god stabil bemanning på de fleste områder, oppnår en gode behandlingsresultater. Styret vil trekke fram noen viktige hendelser og utviklingstrekk, og peke på noen utfordringer: Det er arbeidet videre med å utvikle parametre og målemetoder for å kunne svare på det sentrale spørsmål: Hvordan går det med pasienten? Økt vekt på evaluering bør bli gjennomgående i alle behandlingsprogrammer, og gjennom introduksjon av forskning i alle avdelinger ligger det svært godt til rette for det. Det er opprettet ny stilling som kvalitetsleder, og ISO-sertifiseringen av Modum Bad er fornyet. Det er et viktig, men ikke tilstrekkelig kvalitetsmål. Modum Bad må ut fra sin egenart sikre høy faglig og driftsmessig kvalitet, kombinert med kostnadseffektiv forvaltning av tildelte ressurser, og prioritering av en økende strøm av pasienter ut fra hva som er viktigst og gir best resultat. Rus- og medikamentavhengighet integreres i behandlingen i stadig større grad. Dette kommer ikke til uttrykk i diagnosefordelingen fordi hoveddiagnosen er en annen, men omfatter nå mange pasienter. Arbeidet med å utvikle behandlingsmodellene fortsetter, og det er et mål å integrere forskning og evaluering. Forskning ved Modum Bad har vist at behandlingstilbudet for pasienter med overgrep og samtidig spiseforstyrrelse har gitt lite effekt. De to aktuelle avdelinger har gjort noe med det, og utarbeidet nye behandlingsopplegg som er tilpasset målgruppa. I Traumeavdelingen er dette tilbudet utvidet til å gjelde pasienter med relasjonstraumer som ikke skyldes overgrep. Innen Angstavdelingen har en konstatert at behandling av pasienter med tvangslidelser ikke gav synlig effekt. I samarbeid med de fremste fagmiljøer ble tilbudet radikalt endret. Et intensivt seks ukers opplegg ble prøvet ut med svært lovende resultater. Poliklinikken utvikler det faglige grunnlag for sitt tilbud gjennom tilbakemeldingssystemet OQ-45. Dette innebærer at forskning og klinikk jobber integrert med de samme problemstillingene. Det er gledelig at flere psykiatriske sentra innen Vestre Viken ønsker samarbeid med Modum Bad for å prøve ut dette systemet. En parallell til dette er tilbakemeldingssystemet STIC innen familiebehandling, hvor det også er samarbeid med andre enheter/ avdelinger. Både OQ 45 og STIC gjennomføres som internasjonalt samarbeid. Etter at Modum Bad i mange år ble finansiert ved egen post på statsbudsjettet, ble ansvaret fra 2007 overført til Helse Sør, senere Helse Sør-Øst og det ble inngått løpende rammeavtale. Den ble sagt opp fra Helse Sør-Øst, og Modum Bad har deltatt i anbudskonkurranse om anskaffelse av helsetjenester for perioden Dette var på flere måter en svært krevende prosess som tok mye tid og ressurser. Styret konstaterer at det endelige utfall ble tilfredsstillende for Modum Bad, hvor kapasiteten i hovedsak kan videreføres. I første omgang ble imidlertid støtten til det polikliniske traumetilbudet i Oslo ikke videreført. Dette er et så viktig tilbud at styret vedtok å videreføre til tross for manglende støtte, og at en måtte fortsette arbeidet for finansiering. Styret er svært tilfreds med at Helse Sør-Øst har revurdert avslaget, og vil videreføre og styrke tilbudet. Diakonor alliansen mellom diakonale sykehus har bidratt konstruktivt i prosessene med kjøpsavtaler. Styret forventer at betydningen av dette diakonale samarbeidet vil øke. Forebygging og formidling - områder i endring Modum Bad har satset på å utvikle programmer for forebygging. Mye godt arbeid er iverksatt, men det er også

4 4 Å r s r a p p o r t betydelige utfordringer, ikke minst knyttet til stabil finansiering. Dette gir store utslag i grunnlaget for de forskjellige programmene. Etter at Norsk Sykepleierforbund i 2009 vedtok ikke å gå videre med støtte til kurs mot utbrenthet ved Ressurssenteret Villa Sana, har det vært liten oppslutning om disse kursene. Alternative framgangsmåter forsøkes, og det arbeides videre med dette. Tilbudet om kurs og rådgivning for leger, som har en god og stabil finansiering fra og utmerket samarbeid med Den norske legeforening, fungerer derimot svært godt. Det er sterkt etterspurt, og får gode evalueringer. Siden starten i 1998 har det vært benyttet av nærmere 2000 leger. Forebygging innen familie- og samlivsfeltet har også store finansieringsutfordringer. Det gjelder spesielt i forhold til offentlig støtte. Styret kan imidlertid konstatere at integreringen av Familieavdelingen og Samlivssenteret behandling og forebygging har fungert godt, med gode synergieffekter på fagressurssiden. Dette vil bli videreført når Senter for familie og samliv (SFS) samles i ett bygg våren Det har vært behov for et stort konsolideringsarbeid innen forebyggingsfeltet. Styret vil særlig fremheve arbeidet med programmet Fortsatt foreldre, som SFS har utviklet ved hjelp av private midler. Men SFS manglet finansiering og infrastruktur for nasjonal drift av dette programmet. BUF-direktoratet var villig til å overta driften av programmet. Løsningen ble at BUF-direktoratet overtok Fortsatt Foreldre. Det er et godt uttrykk for konstruktivt samarbeid med offentlige organer, og et godt eksempel på at Modum Bad har evne til å utvikle pionertiltak, som andre kan ta opp og nå ut med til bredere målgrupper. Det er også mange andre formidlingstiltak som skjer med base i Modum Bad, både med faglige og forebyggende siktemål. Det er en økende erkjennelse av behovet for å styrke dette arbeidet. For å gi dette tilstrekkelig gjennomslag vil det kreve infrastrukturer som muligens best kan ivaretas gjennom en sentermodell. Helhetstenkning Visjonen om å være en kilde til liv realiseres ved at Modum Bad er seg bevisst sin diakonale egenart, som forankrer menneskesynet i en kristen forståelse som rommer og forener empati, integritet og respekt med faglig utvikling og kompetanse. Sjelesorg og kirke er høyt verdsatt, og synes å bli naturlige og nødvendige deler av oppholdet på Modum Bad for stadig flere. Styret fremhever også verdien av at Modum Bad fortsetter å utvikle og tilrettelegge den samlede virksomhet slik at grunnleggende menneskelige og estetiske verdier ivaretas, og det gis rom for fysisk og kulturell utfoldelse. Fornyet satsing på dette mobiliserer og frigjør ressurser blant pasienter og personale. Styret fremhever også hvordan anlegget er bygget videre ut i pakt med gode tradisjoner blant annet med ny 2. etasje over administrasjonsfløyen, som kompletterer arkitekturen på hovedbygget. Penger og personale Regnskapsmessig er det stort overskudd i En meget stor del av dette skyldes en ubalanse i fordelingen av pensjonskostnader mellom 2010 og Selv om en tar hensyn til dette, er 2010 et godt år. Det skyldes god kostnadseffektivitet, lav rente og en del innsparing på grunn av vakanser og likevel full kapasitetsutnyttelse med full inntjening. Utsiktene for 2011 er i hovedsak gode, men manglende avtale for fire behandlingsplasser skaper en viss usikkerhet. Visjonen realiseres fordi personalet går for den. Målene nås fordi innsatsen er på topp. Arbeidsmiljøet er godt, og tilbudet om trening i arbeidstida er positivt. Sykefraværet er imidlertid høyere enn det bør være, 7.2 prosent, men ikke noe tyder på at det skyldes arbeidsmiljøet. Det er innført et handlingsprogram mot mobbing og trakassering, og Modum Bad har inngått avtale med HMS-senteret på Hønefoss om bedriftshelsetjeneste. Stabiliteten er stor i personalet, og mange øker sin kompetanse gjennom videreutdanning. Det rekrutteres godt; nå gjelder dette også spesialister i psykiatri og LIS-leger, som i mange år har vært et problem.

5 Å rå s rsa rpa p op ro t r t Fornyet ISO-sertifikat Kvalitetsleder Gunnar Paulson. NEMKO besøkte Modum Bad 30. november 2010 for å resertifisere Modum Bad i forhold til ISO. Ny kunnskap er vunnet, mange mennesker med tunge belastninger har fått bedre liv. De reviderte i henhold til ISO 9001, som er standarden for kvalitetsstyring innen helsetjenester, opplyser kvalitetsleder Gunnar Paulson. Paulson ble ansatt som ny kvalitetsleder fra nyttår og gikk inn i arbeidet med stort alvor. For å innfri kravene fra ISO 9001, må de som blir revidert ha utført visse aktiviteter: Internrevisjoner, fortløpende avviksbehandling, ledelsens gjennomgang m.m. - Kvalitetssystemet må også være i orden med beskrivelser av viktige prosedyrer, kjerneaktiviteter, og ellers der lover og forskrifter krever det, forteller Paulson. Kort sagt dreier det seg om å ha orden i eget hus! De fleste revisjoner ender opp med avvik og anbefalinger, og dette gjaldt også Modum Bad ved gjennomgangen i november. - Avvikene og anbefalingene gav oss en dytt og en mulighet til å forbedre våre arbeidsmetoder og prosedyrer, sier Paulson. Kvalitetstenkningen ble gitt et løft i denne perioden hvor alle jobbet med å lukke avvik og å svare på anbefalingene. Svar ble gitt innen fristen, og Modum Bad ble etter dette godkjent. Nå er det fornyede sertifikatet på plass med varighet fram til 2014.

6 6 Å r s r a p p o r t Direktør Ole Johan Sandvand åpnet jubileumsseminaret i Festsalen. - En kunnskapens kilde Modum Bad kunne i 2010 se tilbake på 25 år med forskning. Forskningsinstituttet en kunnskapens kilde, ble feiret med et stort jubileumsseminar september. Den 9. november 1985 åpnet daværende helsedirektør Torbjørn Mork Forskningsinstituttet ved Modum Bad med ordene: Ved den gamle St. Olavs kilde er det nå også skapt en kunnskapens kilde. Jeg hilser instituttet velkommen til vitenskapelig nybrottsarbeid, tuftet på så vel norsk psykiatrisk forsknings-tradisjon, som på den verdifulle tradisjon innen klinisk psykiatri som Gordon Johnsens livsverk representerer. Aktiv undringskultur - Helsedirektøren fikk rett, sier direktør Ole Johan Sandvand. - Forskningsinstituttet har skapt en aktiv undringskultur og fått fram forskningsresultater som har påvirket, fornyet og forandret behandling av psykiatriske pasienter. Modum Bad hadde sett ganske annerledes ut uten Forskningsinstituttet, og vårt renommé hadde ikke vært like godt. -Dette er vel resultat av samarbeid? -Ja, i høy grad internt og eksternt. Ikke minst det eksterne med forskningsmiljøer ved universitetene. En rekke personer har bidratt veldig konstruktivt, blant annet de tre styrelederne for Forskningsinstituttet professorene Nils Johan Lavik, Odd Havik og Arne Holte. Forskningsinstituttet 25 år F a k t a o m : Forskningsinstituttet Modum Bad - Ledes av Leigh Mc Cullough - I 2009 ble det bevilget eksterne midler fra Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst til seks pågående prosjekter med til sammen 4,7 mill kr. - Staben består av 18 personer, hvorav fem er i seniorstillinger og 12 er doktorgradskandidater - Flere av disse er i samarbeidsprosjekter med nasjonale og internasjonale partnere - I 2010 ble det fire doktorgrader - Det blir ikke forskning uten penger? - Nei, og det har vært prioritert. Du oppnår bare troverdighet ved selv å satse. De siste årene har det løsnet, så nå kommer mye av pengene utenfra som friske midler. Modum Bad gjør seg sterkt gjeldende. Av de totale ressurser utgjør forskningens andel seks prosent. Bare Rikshospitalet hadde en større andel i Vi er små, men ikke mindre enn at vi i fjor hadde fire doktorgrader, fremhever en stolt direktør, som tror forskningssatsingen blir enda sterkere i årene som kommer.

7 Å r s r a p p o r t Forskningsleder Leigh McCullough -La oss gjøre noe med det! Forskningsinstituttet har et stort internasjonalt nettverk. Under jubileumsseminaret var Michael Lambert (fra v.), William Pinsof, Wolfgang Lutz og Bruce Wampold hovedforedragsholdere. Et kvart århundre med forskning Tema for Forskningsinstituttets jubileum var: Forbedret terapi med elektroniske tilbakemeldingssystemer. I løpet av det siste året har to avdelinger ved Modum Bad tatt i bruk banebrytende systemer for elektroniske tilbakemeldinger for å forbedre terapiprosessen. Disse systemene, OQ-45 og STIC, representerer det beste innen psykoterapiforskning og - behandling i verden. Modum Bad er svært fornøyd med å ta del i utviklingen. - De to tilbakemeldingssystemene er blitt oversatt og tilpasset norske forhold. De egner seg både til klinisk bruk og til forskningsformål, sier Terje Tilden, klinisk sosionom og forsker. Tilden har det siste halvåret fungert som forskningsleder. Modum Bad ønsker å legge til rette for å danne et sterkt norsk nettverk av fagfolk som er interesserte i brukermedvirkning i form av tilbakemelding som verktøy i terapi og forskning. Amerikanske foredragsholdere Til jubileumsseminaret kom psykoterapiforskningens fire tenorer til Modum Bad: Michael Lambert og William Pinsof, som har utviklet hvert sitt av de ovenfornevnte systemer. I tillegg deltok Wolfgang Lutz og Bruce Wampold. -Å ha fire verdensledende kapasiteter samlet hos oss gjør oss ydmyke og stolte, sa direktør Sandvand under åpningen av jubileet. I tillegg deltok Modum Bads egne professorer Asle Hoffart og Arne Holte. -Alle har vi en felles interesse for at enda flere pasienter skal bli bedre som følge av terapi. Per i dag er det ikke noe tiltak som kan gjøre dette bedre enn å bruke tilbakemeldingssystemer. Vi tror derfor dette bare er starten av noe som vil prege psykoterapifeltet i flere tiår framover, var foredragholdernes felles synspunkt. Tidligere og nåværende forskning utført ved Modum Bad ble formidlet med plakatpresentasjoner under seminaret (se bilder neste side). I tre-fire år forkynte og praktiserte vår forskningsleder Leigh Mc Cullough dette budskapet: La oss gjøre noe med det. La oss sette oss høye mål. La oss få tak i de beste utlendingene og få dem hit. La oss ta i bruk avanserte metoder og gjøre det gode kliniske arbeidet i poliklinikken og de kliniske avdelingene enda bedre. La oss søke friskt og offensivt på eksterne forskningsmidler. Og la oss gå for artikler i de beste tidsskriftene. Fallhøyden var stor, men den ambisiøse forskningslederen ville heller ta sjansen på å satse høyt og få nei, enn ikke å satse og feige unna. Leigh satset, lyktes og er lykkelig for det. Dessverre ble hun i løpet av 2010 rammet av alvorlig sykdom. Fra sykesenga kommer likevel den klare meldingen: The years I spent at Forskningsinstituttet were the happiest in my professional career. And oh what a staff of researchers! En sterk melding fra en som er nede for telling på en brutal måte. Hennes budskap: La oss gjøre noe med det! kommer til å gå inn i Modum Bads historie som et sterkt vitnesbyrd. I Leighs ånd vil vi fortsette å sette oss høye mål - og gjøre noe med dem!

8 Forskningsinstituttet 25 år 8 Å r s r a p p o r t Tidligere og nåværende forskning utført ved Modum Bad ble presentert med roll up-presentasjoner under seminaret. Her viser direktør Ole Johan Sandvand forskningssjef Øystein Krüger i Helse Sør-øst presentasjonene. Mona Thelle snakket om de gode erfaringene med hestestøttet terapi på Modum Bad. Professor Per Vaglum holdt Gordon Johnsens minneforelesning. Tuva Øktedalen presenterte sitt forskningsprosjekt på angst (PTSD).

9 Pasienten har ordet: Simen Andreassen sammen med behandler Sven Stubdal. Å r s r a p p o r t Simen fikk være pioner på OQ-45 Simen Andreassen (26) er en av de første i Norge som har prøvd ut det elektroniske tilbakemeldingssystemet OQ-45. Spennende å få være med på, sier Simen om testingen. I over fem år har han gått i terapi ved Poliklinikken på Modum Bad. Hans faste terapeut har vært Sven Stubdal. For et par år siden fikk Simen tilbud om å prøve det web-baserte OQ-45 (Outcome Questionnaire). 45 spørsmål Når 26-åringen nå skal til terapitime hos Sven Stubdal, er det første han gjør å fylle ut et svarskjema med 45 spørsmål på en datamaskin. Få sekunder etterpå har både Simen og terapeut Stubdal en rapport på sin dataskjerm. Den gir en oversikt over hvordan Simen har hatt det den siste uken. - Et veldig godt utgangspunkt for samtale, mener Stubdal. - Spørsmålene er enkle, konkrete og får meg til å tenke gjennom ting. Jeg føler at jeg får satt ord på følelsene og rensa skikkelig opp i hodet. Noen ganger treffer spørsmålene spikeren skikkelig og jeg finner ut hva jeg bør ta opp i terapitimen, forklarer Simen. Nyttig Stubdal synes OQ45-systemet gjør det enklere å justere terapien. - Noen ganger ser vi at symptomtrykket øker fordi det kanskje har skjedd noe i Simens hverdag. Når noe skjer på en arena i livet hans, kan det få følger for det som skjer på andre arenaer. Dette er noe vi tar opp for at ting skal gå bedre. -Kan man alltid stole på dataopplysningene? -Man kan ikke bli slave av det teknologiske. Her må man også bruke klinisk skjønn. ADHD-diagnose Simen forteller at han i oppveksten var en gutt full av energi. Da han i voksen alder fikk diagnosen ADHD, falt mye på plass. På grunn av en ulykke har Simen de senere årene blitt avhengig av rullestol, men gir på ingen måte opp av den grunn. Han er en svært aktiv mann og Stubdal roser hans pågangsmot. Terapien på Modum Bad og medisinering for ADHD er en god hjelp for Simen. Nå er han igjen på skolebenken og synes det er lystbetont å lære en litt annen følelse enn han satt med i oppveksten. At han har vært delaktig i en historisk innføring av OQ-45 i Norge, som det også nå er startet et forskningsprosjekt på, synes han er artig. - Det har fungert bra for min del og jeg har ikke noe negativt å si om det. Dersom OQ-45 kan hjelpe andre, synes jeg det er flott. Utdrag fra Badeliv nr 3/2010

10 Doktorgrader: 2010 Første disputas arrangert på Modum Bad - Det var den første disputasen som er holdt på Modum Bad, sannsynligvis også i Buskerud, noe vi er stolte av, sier direktør Ole Johan Sandvand. Det var også den første disputasen Universitetet i Tromsø holdt i Buskerud. Seksuelle overgrep Vrabel har fulgt opp pasienter med spiseforstyrrelser i en femårsperiode etter innleggelse. Vrabel avdekket at to tredjedeler av pasientene bedret seg og 40 prosent var friske fem år etter behandling. En tredjedel av pasientene oppnår imidlertid ikke bedring. - Felles for disse pasientene er at de både har unnvikende personlighetsforstyrrelse og har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, sier Vrabel. Det er første gang en slik sammenheng er påvist. Doktorgrad på fysisk aktivitet hos spiseforstyrrede Trener pasienter med spiseforstyrrelser kun for å regulere vekten, eller er det andre grunner til at de ofte er så fysisk aktive? Overdrevent aktive Pasienter med spiseforstyrrelser har gjennomsnittlig høyere fysisk aktivitetsnivå sammenlignet med andre. Aktive pasienter ser også ut til å ha mer alvorlig spiseforstyrrelse, trenger lengre behandlingstid og har dårligere prognose for utfallet av behandlingen. De har også større risiko for tilbakefall enn pasienter som ikke er overdrevent fysisk aktive. - Pasientene som deltok i Bratland-Sandas studie var innlagt ved Avdeling for spiseforstyrrelser, Modum Bad. Cand.psychol. Karianne Rasmussen Vrabel ble historisk på mange måter da hun forsvarte sin doktorgrad i Festsalen på Modum Bad onsdag 5. mai Det handler vel så gjerne om følelser, sier Solfrid Bratland-Sanda, som tirsdag 15. juni 2010 forsvarte sin doktorgradsavhandling om temaet. Viktig funn At så mange bedret seg og ble friske er viktig fordi det i dag eksisterer en behandlerpessimisme rundt denne gruppen pasienter. Forskningen gir håp om at det er mulig å bli frisk. - Samtidig er det viktig å avdekke hva eller hvilke faktorer som er bestemmende for at enkelte pasienter eventuelt ikke blir friske, sier Vrabel. Skreddersyr behandlingen Pasienter som har unnvikende personlighetsforstyrrelse og har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen kan også bli friske, men det tar tid. - Det er derfor viktig at man avklarer dette ved starten av behandlingen, understreker Vrabel. På Modum Bad har man nå tatt konsekvensen av Karianne Rasmussen Vrabels forskning og skreddersyr behandling spesielt med tanke på den sistnevnte pasientgruppen. Doktoravhandling: Fem års prospektiv forløpsstudie av langvarig alvorlig spiseforstyrrelser påvirkning fra personlighetsforstyrrelser og seksuelle overgrep i barndom. veiledere: Jan Rosenvinge, Asle Hoffart og Øyvind Rø. Forskningen viser at trening er viktig for å regulere følelser spesielt hos pasienter som er overdrevent fysisk aktive. Bratland-Sanda mener det er behov for nøyaktig måling av fysisk aktivitet for å kartlegge alle aspektene ved fysisk aktivitet. Ved å igangsette kontrollerte prospektive studier på endring av aktivitetsvaner kan også spiseforstyrrede pasienter på sikt oppleve helsefremmende aktivitet som en del av hverdagen. - Det som er spennende i fortsettelsen vil være å linke mine funn opp til KariAnne Vrabels funn. Er det slik at en høyere andel av pasientene som trener overdrevent mye også har eksempelvis unnvikende personlighetsforstyrrelse og en historie med seksuelt misbruk i barndom? Vi vet fortsatt veldig lite om mekanismene for treningsatferden hos pasienter med spiseforstyrrelser, derfor er det viktig at vi fortsetter arbeidet med å øke kunnskapen på dette feltet. Her er Modum Bad et foregangssykehus! Doktorgradsavhandling: Fysisk aktivitet hos kvinnelige pasienter med langvarige spiseforstyrrelser, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole (NIH). Veiledere: Professor Jorunn Sundgot-Borgen, Norges idrettshøgskole og professor Egil W. Martinsen, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

11 Utbrenthet kan forebygges Både norske og internasjonale undersøkelser viser at leger har en relativt høy grad av utbrenthet, depresjon og selvmord. Karin Røs forskning viser blant annet at leger fikk hjelp til å snu trenden etter en kort rådgivningsperiode. Kort rådgivning Rø fulgte opp 227 leger over en periode på tre år etter rådgivningen ved Ressurssenteret Villa Sana. -Ett år etter hadde legenes symptomer på utbrenthet og jobbstress bedret seg. Bedringen var opprettholdt også etter tre år, opplyser Rø. Gjennomsnittlig jobbet legene 1,5 timer mindre i uken enn før rådgivningen og de utviklet mer hensiktsmessige mestringsstrategier. Andel med sykefravær gikk ned fra 35 prosent til seks prosent etter ett år. Lege og forsker Karin Isaksson Rø har gjort funn som viser at leger oppnår bedring i utbrenthet og jobbstress etter et kort rådgivningstilbud. Fredag 18. juni 2010 tok hun sin doktorgrad i temaet. Tok doktorgrad i parterapi Tilden er utdannet klinisk sosionom og familieterapeut. I sin forskning rundt parterapi fant han at en bedring i depressive symptomer under terapi ble etterfulgt av en bedret relasjon hos paret. Bedringen hadde sammenheng med en fortsatt bedring i depressive symptomer ved ett- og tre-års etterundersøkelser. - Derfor kan det i parterapi være hensiktsmessig å fokusere på å oppnå en reduksjon av de depressive symptomene, mener Tilden. -Vi vet fra annen forskning at parterapi er en godt egnet behandlingsform for par der den ene eller begge har depressive symptomer i tillegg til å ha alvorlige samlivsvansker. Varig bedring Studien, som er den første i sitt slag i Norge, omfattet 220 innlagte pasienter ved Senter for familie og samliv ved Modum Bad. Terje Tilden er den første sosionom ved Modum Bad som har tatt doktorgrad. Fredag 29. oktober 2010 forsvarte han sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Lovende resultater Resultatene av studien er lovende. De viser at mindre jobbstress og mer hensiktsmessige mestringsstrategier kan lede til mindre utbrenthet. Intervensjoner rettet både mot arbeidsforhold og mot balansen mellom arbeids- og hjemmesituasjon for leger bør derfor utforskes videre, mener Rø. Mer kunnskap om hvilke faktorer som kan forebygge og bedre utbrenthet hos leger, kan bidra til å sikre pasientbehandlingen. Doktorgradsavhandling: Emotional exhaustion and distress after a counselling intervention for physicians. A three-year rospective longitudinal cohort study Rø har i doktorgradsarbeidet vært tilknyttet Forskningsinstituttet, Modum Bad og Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo, Avdeling for atferdsfag ved Institutt for basalmedisinske fag. Hennes veiledere har vært professor Tore Gude, professor Olaf G Aasland og professor Reidar Tyssen. - Mange av pasientene slet med en kombinasjon av store samlivsvansker og individuelle depressive symptomer, opplyser Tilden. Tilden fant at pasientene hadde færre individuelle symptomer og hadde fått bedret sin relasjon med partner etter endt behandling. Denne bedringen var opprettholdt også etter tre år. Funnene kan tolkes som at pasientene har fått god hjelp under oppholdet, og at denne hjelpen kan ha langtidsvirkninger. Kommunikasjon - Vi fant også at når pasientene fikk økt sine ferdigheter i kommunikasjon og konflikthåndtering, ble dette etterfulgt av at de ble mer optimistiske, følte seg mer forstått, og opplevde mer trygghet, tillit og innsikt, sier Tilden. Doktorgradsavhandling: The course and outcome of dyadic adjustment and individual distress during and after residential couple therapy. Tildens veiledere har vært Professor emeritus, dr. med. Tore Gude, professor, dr. psychol. Asle Hoffart, professor, dr. med. Harold Sexton og professor, dr. philos. Arnstein Finset.

12 1 2 Å r s r a p p o r t Publikasjoner ARTICLES IN REVIEWED JOURNALS 2010 Bratland-Sanda S, Sundgot-Borgen J, Rø Ø, Rosenvinge JH, Hoffart A, & Martinsen EW. I m not physically active I only go for walks : Physical activity in patients with longstanding eating disorders. International Journal of Eating Disorders. 2010; 43: Bratland-Sanda S, Sundgot-Borgen J, Rø Ø, Rosenvinge JH, Hoffart A, & Martinsen EW. Physical activity and exercise dependence during inpatient treatment of longstanding eating disorders: an exploratory study of excessive and non-excessive exercisers. International Journal of Eating Disorders April; 43(3): Bratland-Sanda S, Martinsen EW, Rø Ø, Hoffart A, Rosenvinge JH, & Sundgot-Borgen J. Physical fitness, bone mineral density and association with physical activity in females with longstanding eating disorders and non clinical controls. Journal of Sports Medicine and Physical Fitness. September 2010; 50(3): Borge FM, Hoffart A, Sexton H, Martinsen EW, Gude T, Hedley LM, & Abrahamsen G. Pre-treatment predictors and in-treatment factors associated with change in avoidant and dependent personality disorder traits among patients with social phobia. Clinical Psychology and Psychotherapy March-April; 17(2): Borge FM, Hoffart A, & Sexton H. Predictors of outcome in residential cognitive and interpersonal treatment for social phobia: Do cognitive and social dysfunction moderate treatment outcome? Journal of Behaviour Therapy and Experimental Psychiatry. September 2010; 41(3): Grotmol KS, Vaglum P, Ekeberg O, Gude T, Aasland OG, & Tyssen R. Alcohol expectancy and hazardous drinking: a 6-year longitudinal and nationwide study of medical doctors. European Addiction Research. 2010; 16(1): Grotmol KS, Ekeberg O, Finset A, Gude T, Moum T, Vaglum P, & Tyssen R. Parental bonding and self-esteem as predictors of severe depressive symptoms: a 10-year follow-up study of Norwegian physicians. Journal of Nervous and Mental Disease. January 2010; 198(1): Hoffart A, Sommerfeldt B, Lysebo H, & Rø Ø. Change processes in residential cognitive therapy for bulimia nervosa. European Eating Disorders Review. 2010; 18: Kallestad H, Valen J, McCullough L, Svartberg M, Høglend P, & Stiles TC. The relationship between insight gained during therapy and long-term outcome in short-term dynamic psychotherapy and cognitive therapy for Cluster C personality disorders. Psychotherapy Research, 2010 September; 20(5): Schanche E, Nielsen GH, McCullough L, Valen J, & Mykletun A. Training graduate students as raters in psychotherapy process research. Reliability of ratings with the Achievement of Therapeutic Objectives Scale (ATOS). Nordic Psychology. 2010; 62(3): Ryum T, Stiles TC, Svartberg M, & McCullough L. The role of the transference work, the therapeutic alliance, and their interaction in reducing interpersonal problems among psychotherapy patients with Cluster C personality disorder. Psychotherapy Research, Practice, Training. 2010; 47(4): Isaksson Rø KE, Gude T, Tyssen R, & Aasland OG. A self-referral, preventive intervention for burnout among Norwegian nurses: one-year follow-up study. Patient Education and Counseling February; 78(2): Isaksson Rø KE, Tyssen R, Hoffart A, Sexton H, Aasland OG, & Gude T. A three-year cohort study of the relationships between coping, job stress and burnout after a counseling intervention for help-seeking physicians. BMC Public Health, 2010 April; 10: 213. Reas DL, Rø Ø, Kapstad H, & Lask B. Psychometric properties of the Clinical Impairment Assessment: Norms of young adult women. International Journal of Eating Disorders January; 43(1): Rø Ø, Reas DL, & Lask B. Norms for the Eating Disorder Examination Questionnaire among female university students in Norway. Nordic Journal of Psychiatry, 2010 December; 64(6): Stålsett G, Engedal LG, & Austad A. Case Study. The persecuting God and the Crucified Self: The case of Olav and the transformation of his pathological self-image. PSCP: Pragmatic Case Studies in Psychotherapy July; 6(2): Stålsett G, Austad A, Gude T, & Martinsen E. Existential issues and representations of God in psychotherapy: A naturalistic study of 40 patients in the Vita Treatment model. Psyche & Geloof June; 21(2): Tilden T, Gude T, & Hoffart A. The course of dyadic adjustment and depressive symptoms during and after couples therapy. A prospective followup study of inpatient treatment. Journal of Marital and Family Therapy January; 36(1): Tilden T, Gude T, Sexton H, Finset A, & Hoffart A. The associations between intensive residential couple therapy and change in a three year follow-up period. Contemporary Family Therapy. 2010; 32(1): Tilden T, Gude T, Hoffart A, & Sexton H. Individual distress and dyadic adjustment over a three-year follow-up in couple therapy: A bi-directional relationship. Journal of Family Therapy May; 32(2): Vrabel KR, Rø Ø, Martinsen EW, Hoffart A, & Rosenvinge JH. Five-year prospective study of personality disorders in adults with longstanding eating disorders. International Journal of Eating Disorders. January 2010; 43(1): Vrabel KR, Hoffart A, Rø Ø, Martinsen EW, Rosenvinge JH. Co-occurrence of avoidant personality disorder and child sexual abuse predicts poor outcome in longstanding eating disorder. Journal of Abnormal Psychology. August 2010; 119(3):

13 Å r s r a p p o r t En solid virksomhet Med et godt overskudd i 2010 fremstår Modum Bad igjen som en solid virksomhet. Etter at egenkapitalen ble betydelig redusert i 2007 og 2009, økes den nå med et beløp tilsvarende overskuddet. - Det er spesielt pensjonskostnadene som har påvirket resultatet, opplyser økonomisjef Berit Baklid. Pensjonsreformen Pensjonsreformen ble vedtatt i 2010, med resultatføring av konsekvensene samme år. Reformen medførte redusert pensjonsforpliktelse, og dermed betydelig lavere kostnader i Ser vi bort fra den ekstraordinære regnskapsføringen av pensjonskostnadene, ville resultatet likevel vært overskudd. Det har vært noen vakanser i løpet av året, lønnsoppgjøret trådte i kraft sent på året for mange, og dermed lavere lønnskostnader. I tillegg har renten holdt seg stabilt lav hele året, lavere enn forventet, sier Baklid. God likviditet Likviditeten har vært god hele året. Tilskudd til dekning av pensjonskostnader ble gitt også i Når det viste seg at kostnadene ble betydelig redusert, falt grunnlaget for kompensasjonen bort. - I løpet av 2011 skal 9,5 millioner tilbakebetales til Helse Sør-Øst, noe som påvirker likviditeten i stor grad. Investeringer Når det gjelder investeringer, er det bygget på en etasje over administrasjonsfløyen i forbindelse med samlokalisering av Senter for familie og samliv. - Påbygget sto ferdig våren 2011, og kostnaden er ca. 7,3 millioner. Innenfor IKT er det flere krevende investeringer, spesielt elektronisk pasientjournal. Investeringen skjer over flere år. Utsikter 2011 Når det gjelder de økonomiske utsiktene for 2011, er det særlig to forhold som i følge økonomisjefen vil påvirke resultatene. - For det første pensjonskostnadene, som i følge prognoser øker betydelig. For det andre er det fire behandlingsplasser som ikke er med i avtalen med Helse Sør-Øst. Disse plassene skal tilbys til andre helseforetak. Hvordan utfallet av dette blir er foreløpig noe uvisst. De resterende plassene er finansiert for perioden gjennom avtale med Helse Sør-Øst. Videre er det polikliniske tilbudet i Oslo gitt tilskudd for samme periode. Økonomisjef Berit Baklid Hovedtall 2010 (1000 kr) Driftsregnskap Driftsinntekter: Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønn og andre personalkostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Årets resultat Netto avsetninger 158 Overskudd Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

14 1 4 Å r s r a p p o r t Annerledesåret ble et annerledesår for Modum Bad. Helse Sør-Øst la for første gang de private institusjonenes behandlingstilbud innen psykisk helsevern ut på anbud. -Det ble en krevende prosess, sier klinikkdirektør Tron Svagård som forteller at Modum Bad brukte ca. 250 dagsverk til søknadsprosessen. Han mener man kan bestride nytten av en så omfattende prosess. Modum Bad måtte også kjempe hardt, blant annet for å beholde finansieringen av traumetilbudet i Oslo. Sluttresultatet ble at Modum Bad fikk den omsøkte utvidelsen fra 18 til 19 plasser på Avdeling for spiseforstyrrelser. For de øvrige avdelingene ble det en reduksjon fra 104 til 100 plasser. - En konsekvens av dette kan bli et redusert tilbud til pasienter fra de tre øvrige helseregioner, mener Svagård. - Samtidig viser tallene på søknader i 2010 en økning av antall henvisninger fra samtlige helseregioner, slik at det nå bare er kapasitet til å behandle langt under halvparten av de henviste pasientene. Klinikkdirektør Trond Svagård med anbudet til Helse Sør-Øst under armen. F a k t a o m : Modum Bads kliniske virksomhet består av: Avdeling for angslidelser, 17 plasser - Avdeling for spiseforstyrrelser, 19 plasser - Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi, 24 plasser - Avdeling for depressive lidelser og komplisert sorg, 16 plasser Vitaavdelingen, 16 plasser - Senter for familie og samliv, 36 plasser - Poliklinikken, dagtilbud Differensiering av behandlingstid Differensiering av behandlingstid var ett av målene Modum Bad hadde satt seg i strategiperioden Dette har blitt realisert på flere avdelinger, uten at det konsekvent har ført til kortere behandlingstid, opplyser Svagård. Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi startet i 2010 opp et nytt behandlingstilbud for pasienter med tidlige relasjonstraumer og spiseproblemer. Behandlingen er delt opp i to innleggelsesperioder med tre-fire måneders mellomrom. - Så langt er erfaringene med opplegget gode. Avdeling for angstlidelser har kortet ned behandlingstiden for pasienter med tvangslidelser (OCD). Avdeling for depressive lidelser og komplisert sorg har utvidet behandlingstiden for den tidligere Korttidsgruppa, da disse pasientene opplevde at behandlingstiden på seks uker ble for kort og mange hadde behov for reinnleggelse. Barn av psykisk syke For å realisere målet i strategiplanen om oppmerksomhet til barn av psykisk syke, ble det i 2009 etablert en arbeidsgruppe med dette som mandat.

15 Å r s r a p p o r t Gruppen arbeidet raskt og effektivt og tidlig i 2010 var det etablert barneansvarlige på alle kliniske enheter. Prosjektmidler til en barnebase ble også innvilget og førte til etablering av lekerom for barn med bøker og leker samt nytt besøksrom for pårørende. Mulig utvidelse i Oslo - Økt satsing på poliklinisk virksomhet er realisert over flere år gjennom etablering og gradvis utvidelse av traumeavdelingens dagtilbud i Oslo. I løpet av 2010 ble det klart at vi fra 2011 vil disponere hele bygget i Eilert Sundts gate 34, noe som muliggjør ytterligere utvidelser av aktiviteten. Aktiv brukermedvirkning Gode eksempler på aktiv brukermedvirkning er innføringen av STIC i Familieavdelingen og OQ45 i Poliklinikken. Begge systemene innebærer ukentlig systematisk tilbakemelding fra pasientene til terapeutene for på den måten å kvalitetssikre behandlingen. Kompetanseformidling I tillegg til å drive behandling, har de kliniske enhetene også som oppgave å bidra til kompetanseformidling. -Dette har gjennom årene skjedd ved at vi arrangerer åpne kurs i regi av avdelingene. Utvidelse og endret struktur for dette arbeidet er på idéplanet, forteller Svagård. Den største innsatsen på dette området i 2009 og 2010 har skjedd ved tiltaket Trygge traumeterapeuter - et kompetansebyggingsprosjekt i regi av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region Øst. Der har Modum Bads terapeuter, tilknyttet dagtilbudet i Oslo, vært sentrale aktører både i utvikling av undervisningsopplegget og gjennomføring av selve undervisningen. Til nå har ca. 800 ansatte ved kliniske avdelinger og poliklinikker i Helse Sør-Øst mottatt tilbudet. Antall innleggelser pr. avdeling 2010 Avdeling (eksl. midl. utskr.) Totalt antall Midlertidig Totalt Ord.opphold Vurd.opph. Oppf.opph. Pårørende opphold utskrevet utskrevne pas. Traume Angst Spis * Depresjon Vita Familie Sum (Herav 67 utskrevet til ferie) * Spis/UP: Pasientene registreres med ordinære opphold ved innkomst/uke 1, mens påfølgende uker blir registrert som oppfølgingsopphold

16 1 6 Å r s r a p p o r t Pasienten har ordet: Siri vokste opp med en alkoholisert far og en psykisk syk mor. Etter å ha ligget under for alkoholens makt, har 30-åringen nå tatt tilbake kontrollen over sitt eget liv. Jakten på det normale liv Lyden av motorsag skjærer gjennom skogen. En grå røyksøyle velter opp mellom trærne. Det er duket for angsteksponering på Modum Bad. I det vesle skogholtet deiser små og store trær i bakken. Kvist og kvast slepes gjennom skogen og kastes på bålet som nå brenner lystig og sprakende. Ryddegjengen som er i sving, løfter, bærer og svetter. De ser ut som en helt vanlig dugnadsgjeng på jobb i skogen. Men dette er angstterapi. For mange en svært utfordrende øvelse. Pasientene eksponeres for angsten sin. Angsten for alt som kan være farlig: Motorsag, olje, bensin, eksos, bål, skitt, svette og smitte. Angst siden barneår Inger Marit Edland (46) har hatt angst så lenge hun kan huske. Helt fra barndommen har hun tatt på seg skyld og ansvar for vonde ting hun har opplevd. Hun har kompensert ved å hjelpe til og ordne opp for alle. 46-åringen har fått diagnosen PTSD, men har også slitt med tvangslidelser. Her i skogen får hun eksponeringstrening for angsten. Inger Marit har gjennom årene måttet døyve symptomene med medisiner. På Modum Bad har hun trappet ned. Målet er å slippe medisiner helt og nå er hun er på rett vei. Inger Marit Edland (46) jakter på det normale liv i skogen ved Modum Bad. Gode resultater på kortere tid Tvangslidelse (OCD)- nytt satsingsområde fra En vanlig lidelse i befolkningen Fantes ikke tilfredsstillende behandlingstilbud Behandlingstiden er kuttet ned til fem uker, med gode resultater. Redd for smitte Hans er redd for å skade seg selv eller andre. Under arbeidsøkten i skogen får han eksponert seg for angsten sin. Det å snuble eller dytte noen andre borti motorsagen står for ham som et skrekkscenario. -Jeg ser for meg forferdelige ting i hodet, sier Hans, som opplever angsten som svært hemmende i dagliglivet. Allerede etter to ukers behandling på Modum Bad kjenner han at livet kan bli lettere. -Her skal vi eksponere oss for minst tre ting hver dag som utløser angst. Det er tøft, men jeg har allerede fått mye ut av denne treningen, sier 34-åringen. Side om side Terapeuter og pasienter jobber side om side i skogen. Av og til stopper de opp for å veksle noen ord og terapeutene oppmuntrer, støtter og utfordrer. Terapeut Tom Sverre Kristiansen sier det er viktig å gi pasientene støtte når de eksponerer seg for angsten. -Eksponeringen muliggjør en relæring eller en korrigerende erfaring som peker i en annen og mer hensiktsmessig retning, sier Kristiansen. Målet er ikke at all angst skal forsvinne, men at personen i større grad skal mestre det å leve med usikkerhet, og stole mer og mer på sine egne konkrete observasjoner.

17 Å r s r a p p o r t Nytt behandlingsopplegg for relasjonstraumer - Ingen lettvinte løsninger Ansatte i turgruppa: Gun Abrahamsen, Kristine Lima, Kristian Dirdal, Ellen Røste og Juliane Monstad. Det nye behandlingsopplegget i traumeavdelingens turgruppe er unikt i Norge. Det er et differensiert behandlingsopplegg hvor man starter med 10 ukers innleggelse på Modum Bad før pasienten tilbringer tre måneder hjemme. De siste seks ukene tilbringes igjen på avdelingen. God erfaring Terapeut Gun Abrahamsen og psykiatrisk sykepleier Kristine Lima forteller at erfaringen med det nye behandlingsopplegget er god. -Selv om overgangen til hjemmemiljøet kan være vanskelig, gir pasientene gode tilbakemeldinger. De får prøve og feile hjemme, og har tryggheten i andre enden med at de skal tilbake til Modum Bad før behandlingen er slutt. I hjemmeperioden har behandlere på hjemstedet mulighet til å ta kontakt med terapeutene, slik at man sikrer en god oppfølging. I turgruppa satser man også på friluftsliv og turer som en del av behandlingen. Det gir gode opplevelser, sanseinntrykk og øker relasjonskompetansen. Kontroll over eget liv Pasientene som behandles i traumeavdelingens turgruppe har store utfordringer med å få kontroll over eget liv. Ofte er det konsekvenser av en dyp utrygghet de bærer med seg fra barndommen, hvor de kan ha opplevd en dårlig omsorgssituasjon eller seksuelle overgrep. -Det de har opplevd på kropp og sjel kommer til uttrykk i mange ettervirkninger som gjerne betegnes som kompleks PTSD. Ettervirkningene av skam og skyld, eller sorg over tapt barndom, gir seg utslag i forsøk på å regulere følelsene. Å ta kontroll over maten eller å skade seg selv, kan være metoder pasientene tyr til. Til syvende og sist handler det om følelser. Tidkrevende Behandlingen av komplekse PTSD-lidelser er tidkrevende. -Det finnes ingen lettvinte løsninger. Man må ta små steg, forklarer Lima og Abrahamsen. De er imidlertid vitne til at de små stegene fører fram. At pasienter som har vært i langvarig behandling, sakte, men sikkert, tar kontrollen over livet sitt tilbake. - Det er derfor svært meningsfylt å få lov til å jobbe med dette, avrunder Lima. F a k t a o m : Sju behandlingsplasser for pasienter med relasjonstraumer og som i dag har spiseproblemer som ett av sine hovedsymptomer. Fokus i terapien er på sammenhengen mellom de relasjonelle traumene og de vansker pasienter har i dag. Todelt behandlingsopplegg: Trinn 1 går over ti uker, trinn 2 er på seks uker. Det er hjemmeperiode på noen måneder i mellom de to trinnene.

18 1 8 Å r s r a p p o r t Det er et lite under hver gang noen lærer å fly. Møt to kvinner som har gjort det. Med veskene fulle av studienotater og skolebøker ankommer Bola og Bora Modum Bads avdeling i Oslo. Smilene er store, livet som studenter ingen selvfølge. De to afrikanske kvinnene har mer med seg i veska enn de fleste studenter. Stukket ned mellom pensumbøker i skjønnhetspleie ligger Sommerfuglkvinnen, kurshefte for kvinner som har levd vanskelige liv. Nedslått verdighet Gjensynet med terapeutene Katinka Salvesen og Annika With er godt. Men den vanskelige tiden, erfaringene fra et liv i menneskehandel, er fremdeles for vonde å snakke om. De traumatiske erfaringene kan lett trigges, vonde tanker og smerter i kroppen vende tilbake. Da Bola og Bora kom for å delta på kurset for kvinner med vanskelige liv, var både blikket og verdigheten nedslått. I dag sitter jentene rette i ryggen. I løpet av åtte kurskvelder snudde livet. Gjennom Sommerfuglkvinnen fant de veien tilbake til seg selv, og tok sin egen kropp og bevissthet i eie. Sommerfuglkvinnene F a k t a o m : Modum Bads Oslo-avdeling ble etablert våren Ligger i det gamle ettervernshjemmet i Eilert Sundtsgate 34 på Urianienborg i Oslo. Avdelingen har seks stillinger. Antall konsultasjoner i 2009: Driver poliklinisk behandling av komplekse traumer på grunn av fysiske og psykiske overgrep. Osloavdelingen er også et kompetansesenter for metodeutvikling, veiledning, undervisning og nettverksbygging. Det er stor etterspørsel fra andre behandlingsinstanser på kompetanse på traumefeltet. Grenser Som afrikanske kvinner har Bola og Bora hatt et ekstra vanskelig utgangspunkt. Grensesetting har ikke bare vært vanskelig på grunn av livssituasjonen. Det har også vært kulturelt uakseptert. - Tidligere hadde jeg ingen grenser. Afrikanske kvinner får ikke si imot menn. Derfor var det veldig sterkt å lære om grensesetting, sier Bora. En god kvinne De praktiske verktøyene jentene lærte på kurset blir flittig brukt. - Det gjør meg glad. Fortiden skal ikke kontrollere meg. Jeg er en ny person, sier Bora.

19 Å r s r a p p o r t Underviser og veileder i traumeforståelse Terapeutene Annika With (t.v) og Katinka L. Salvesen har sett Bora og Bola overvinne store traumer. Sommerfuglkvinnen er en kurshefte som er utarbeidet for kvinner som har levd vanskelige liv - Teknikkene vi har lært fungerer. Før var jeg mye redd og hadde vonde drømmer. I dag kan jeg stå på føttene, puste, se andre inn i øynene, og være stolt av å være kvinne. De kjenner mange som lider. Selv har de kommet ut av kaos, fått en ny begynnelse og en fremtid. Nå vil de lære andre om Sommerfuglkvinnen. De stabiliserende gruppene Modum Bads avdeling i Oslo driver for kvinner utsatt for menneskehandel og prostitusjon, er en del av Nadheim som drives av Kirkens Bymisjon. Virksomhetsleder Olav Lægdene ved Nadheim, mener fokus på psykisk helse i denne gruppen er en kjempeutfordring. - De utenlandske kvinnene som ikke har oppholdstillatelse har ingen rettigheter hos NAV eller i spesialisthelsetjenesten. Prostitusjon blir ofte ikke tatt opp som et tema i møte med disse instansene. Stigmatiseringen er for stor. Samarbeidet med Modum Bad er derfor svært vellykket, først og fremst for de traumatiserte kvinnene, men også for staben på Nadheim som har blitt bedre kurset i traumer og traumearbeid, sier Lægdene. Modum Bads Annika With og Katinka L. Salvesen har gjennom det siste året vært i Kongo for å evaluere hjelpen voldtatte kvinner får av hjelpeorganisasjonen Christian Relief Network (CRN). De to terapeutene har også undervist og veiledet terapeuter ved CRNs fire NORAD-støttede sentre i østlige Kongo. - CRN gjør et godt arbeid i Kongo. Samtidig ser vi at arbeidet kan utvikles til å bli enda bedre, blant annet gjennom mer kunnskap og forståelse for traumearbeid. Vi mener også det må en mer systematisk behandling til. Dette vil vi forsøke å hjelpe til med, sier Salvesen. Leder Oddvar Espegren i CRN mener Modum Bads representanter har klart å kommunisere sin traumekompetanse godt over kulturgrensene. - Våre medarbeidere i Kongo har en bred erfaringsbakgrunn. De må møtes og tas videre fra sitt nivå. På denne måten blir også det som formidles akseptert og inkludert i kvinnenes hverdag, sier Espegren.

20 Fortsatt Foreldre overdratt til Bufdir - Fortsatt Foreldre-programmet vil være en ressurs inn i vårt arbeid overfor familier som opplever samlivsbrudd, sa Kjetil Horgmo, avdelingsdirektør i Bufdir, da han overtok programmet under en stor fagkonferanse på Gardermoen. -En stor anerkjennelse Kurs- og kompetanseprogrammet Fortsatt Foreldre ble nylig overdratt fra Modum Bad til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). -Vi er glade for å overta programmet. Det vil være en ressurs inn i et viktig arbeid overfor familier som opplever samlivsbrudd, sa Kjetil Horgmo, avdelingsdirektør i Bufdir. Fruktbart samarbeid Horgmo mener overtakelsen av programmet er et meget godt eksempel på et fruktbart samarbeid mellom det offentlige og private aktører, og hvordan de kan utfylle hverandre. -Det er min hypotese at private kanskje er bedre til å utvikle programmer som dette. I alle fall så vil jeg invitere til flere slike fremtidige initiativ. Det er lagt ned enorme ressurser i utviklingen av dette programmet og vi skal forsøke å forvalte dette etter beste evne, sa Horgmo. Fortsatt Foreldre ble lansert av Modum Bad i november Tre år, og en omfattende revidering senere, er nå programmet brakt et skritt videre. Gledelig - Det er gledelig at Fortsatt Foreldre nå kommer inn under Bufdirs forvaltning, sier Kristin Tafjord Lærum. Hun var en av utviklerne av programmet og leder for avdeling for forebygging ved Modum Bads senter for familie og samliv. - I dette ligger det en anerkjennelse av den jobben som er utført i og med utviklingen av programmet og det er vi stolte og glade for. Fortsatt Foreldre blir også en del av kurs- og programporteføljen som primært er knyttet til familievernet. På denne måten vil programmet kunne nå ut til målgruppen i langt større grad enn det som ville vært mulig for Modum Bad å bidra til. Det er jo familievernet som møter de foreldrene programmet henvender seg til, understreker Lærum. Samlivskurs for par berørt av rus og avhengighet I løpet av de to siste årene har Senter for familie og samliv arrangert egne samlivskurs for par berørt av rus. Deltakerne forteller om viktige og nyttige opplevelser og erfaringer. Programmet er satt sammen på grunnlag av forskning på avhengighet og relasjoner, prinsippene i PREP, klinisk erfaring og tilbakemeldinger fra kursdeltakere/brukerorganisasjoner. Kursene er arrangert med støtte fra Helsedirektoratet. Målet med prosjektet har vært å utvikle og prøve ut en modell for spesialtilpassede samlivskurs for denne målgruppen. Det har også vært samarbeidet med Senter for livsmestring i Bergen. Prosjektleder Solbjørg Aune Hovde mener det er mange utfordringer for par, også etter at en har fått mer kontroll over rusavhengigheten. - Rusproblemet er et individuelt problem som også blir relasjonelt. Mange trenger å snakke om rusrelaterte temaer og få hjelp til å skifte fokus fra negative følelser til positiv samhandling.

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser.

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad november 2007 Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad klinikken består av seks avdelinger:

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 17.09.15 Sak nr: 043/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer 01.10.09 90/09 Saksbeh: Henrik A. Sandbu Arkivkode: Saksmappe: 2009/29 Forslag

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør Strategiplan 2011-2014 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør RVTS Sør har som oppgave å bidra til at vold og psykiske traumer forebygges og avdekkes, at ofre beskyttes

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet

Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet Arne Okkenhaug Rådgiver forskning og fagutviklingsenheten HNT HF, Psyk. klinikk, Sykehuset Levanger 24.10.14 Jæren DPS Forslag til agenda fra NT Dere velger «fordypning»:

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Å ROMME DET UUTHOLDELIGE

Å ROMME DET UUTHOLDELIGE Invitasjon til konferanse Å ROMME DET UUTHOLDELIGE - fagdager om avmakt, slitasje og sårbarhet - Novemberkonferansen 2013 28. november og 29. november Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

Detaljer

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming - Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som fagartikkel Overgrep Therese Dahl er klinisk sosionom, bachelor of management og sertifisert coach. Hun har erfaring fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten og er nå prosjekt- og metodeutvikler

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon De sykt flinke Ole Rikard Haavet dr. med., spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlege, Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Disposisjon Kasus (gjennomgående)

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Modum Bad 2009. - en kilde til liv. Innhold. Å r s r a p p o r t 2 0 0 9 1. 2-4 Styret har ordet. 6-7 Stor pågang. 10-11 Nytt familie og samlivssenter

Modum Bad 2009. - en kilde til liv. Innhold. Å r s r a p p o r t 2 0 0 9 1. 2-4 Styret har ordet. 6-7 Stor pågang. 10-11 Nytt familie og samlivssenter Å r s r a p p o r t 2 0 0 9 1 Modum Bad 2009 - en kilde til liv Innhold 2-4 Styret har ordet 6-7 Stor pågang 10-11 Nytt familie og samlivssenter 12-13 Banebrytende forskning 14-15 Vita jubileet 16-17 Pasientene

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Badeliv. year. Hovedtema: Forskning. Jubileum og internasjonal konferanse. Engler i kirken og i nyåndeligheten. Et magasin fra MODUM BAD

Badeliv. year. Hovedtema: Forskning. Jubileum og internasjonal konferanse. Engler i kirken og i nyåndeligheten. Et magasin fra MODUM BAD Nr. 2/2010-19. årgang Badeliv Et magasin fra MODUM BAD 25 I T U T E T w e n t y f i v e y e a r A n n i v e r s e r y year 1985-2010 S M o d u m B a d R E S E A R C H I N S T Hovedtema: Forskning Jubileum

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Badeliv. year. Hovedtema: Forskning. Jubileum og internasjonal konferanse. Engler i kirken og i nyåndeligheten. Et magasin fra MODUM BAD

Badeliv. year. Hovedtema: Forskning. Jubileum og internasjonal konferanse. Engler i kirken og i nyåndeligheten. Et magasin fra MODUM BAD Nr. 2/2010-19. årgang Badeliv Et magasin fra MODUM BAD 25 I T U T E T w e n t y f i v e y e a r A n n i v e r s e r y year 1 9 8 5-2 0 1 0 S M o d u m B a d R E S E A R C H I N S T Hovedtema: Forskning

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset En avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim, Psykisk helsevern. Kompetansesenteret er en av fire seksjoner ved den regionale

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer