Felles uttalelse om samorganiseringen av NVH og UMB og samlokalisering av NVH og VI på Ås

Transkript

1

2 Felles uttalelse om samorganiseringen av NVH og UMB og samlokalisering av NVH og VI på Ås 1. Sammendrag Norges veterinærhøgskole (NVH), Veterinærinstituttet (VI) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har utarbeidet et felles grunnlag for samorganisering av NVH og UMB og lokalisering av NVH og VI på Campus Ås. Institusjonene har nedsatt en styringsgruppe som har hatt som oppgave å legge grunnlaget for fusjonsprosessen. Institusjonene er klar over utfordringene en flytte- og fusjonsprosess innebærer for ansatte, studenter og brukere. Det er bred enighet om at det må lages faglige og sosiale møteplasser for å trekke de ansatte og studentene aktivt inn i utformingen av en felles institusjon. Institusjonene har denne visjonen for det nye universitetet: Det nye universitetet skal være et av de ledende europeiske universitetene på områdene veterinærmedisin, og miljø- og biovitenskap Norwegian University of Life Sciences. Det nye Veterinærinstituttet skal være internasjonalt ledende på enkelte definerte områder, og nasjonalt ledende på sentrale samfunnsoppgaver knyttet til beredskap, diagnostikk, overvåking og referansefunksjoner Det er enighet om at fusjonsprosessen gir grunnlag for synergi innen sentrale fagområder ved dagens institusjoner, og at VI gjennom interaksjon med institusjonene på Campus Ås og det nye universitetet vil oppnå faglige gevinster. Det er imidlertid ulike oppfatninger om hvordan fusjonsprosessen mellom NVH og UMB skal gjennomføres. Institusjonene ser frem til en videre dialog med Kunnskapsdepartementet om interimsstyrets mandat og sammensetning. Styringsgruppen vil fungere inntil det nye interimsstyret er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. 2. Innledning Regjeringen fremmet 11. januar 2008 forslag om flytting av NVH og VI til Ås og om samorganisering av NVH og UMB i St.prp. nr. 30 ( ) Framtidig lokalisering og organisering for Norges veterinærhøgskole. Stortinget gjorde 7. april 2008 følgende vedtak i tråd med tilrådingen i Innst.S.nr.176 ( ) Innstilling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole: 1. Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. 2. Samorganiseringen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte

3 fagmiljøene. Interimsstyret bør komme på plass så snart som mulig, og senest 1. januar Oppdraget Kunnskapsdepartementet (KD) har i brev datert 30. januar 2008 bedt NVH, VI og UMB om sammen å starte bredt involverte prosesser for å vurdere organisasjonsmessige og bygningsmessige konsekvenser av Regjeringens forslag. I brevet ber KD institusjonene om å finne løsninger for de faglige målsettingene med samorganisering og samlokalisering, herunder å påpeke faglige synergier, utrede rombehov og inkludere eksisterende bygningsmasse på Ås i planleggingen. Partene bes om å vurdere alternativer for faglig organisering, vurdere bygningsmessige konsekvenser og ha dialog med Statsbygg. Dette arbeidet er forventet å være første steg i samordningsprosessen. Styret for NVH vedtok tolv hensyn som styret legger vekt på i den forestående fusjonsprosessen: Styret viser til Regjeringens forslag i St.prp. nr 30 ( ) om å flytte Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås og å slå sammen høgskolen med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Styret legger til grunn at forslaget vil bli vedtatt av Stortinget. Styret vil i forbindelse med lokaliseringen på Ås og samorganiseringen med UMB legge avgjørende vekt på følgende: At det arbeides for utbygging av et moderne og fremtidsrettet veterinærmedisinsk utdannings- og forskningsmiljø på Ås som en del av den nye institusjonen. At framtidige behov for veterinærmedisinen skal stå helt sentralt ved utformingen av nye bygg og organiseringen av veterinærmiljøene. At NVH og VI blir samlokalisert i nye bygg som gir et identifiserbart samlet veterinærmiljø og med en framtredende plassering på Ås-campus. At sammenslåingen mellom NVH og UMB baseres på likeverdighet mellom partene. At det nye universitetet organiseres etter en fakultetsmodell hvor veterinærmedisin sammen med f.eks, husdyrfag og akvakultur utgjør kjernen i ette av flere fakulteter. At det nye universitetet får et navn som reflekterer tyngdepunktene i institusjonen. At flyttingen av ansatte og studenter ved NVH til Ås skal skje samlet når nye bygg står klare. At veterinærutdanningen videreføres som et helhetlig profesjonsstudium på 5,5-6 år At arbeidet med styrking av biomedisin og kontakten mot UiO videreføres og konkretiseres. At NVH og UMB beholder separate budsjetter fram til flyttingen. At Kunnskapsdepartementet stiller omstillingsmidler til disposisjon for det omfattende planleggings- og utredningsarbeidet som skal gjennomføres i denne saken. At samorganiseringen ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i hele den nye organisasjonen. Styret vil med grunnlag i disse punktene arbeide videre for gjennomføring av samorganiseringen mellom NVH og UMB. Styret for UMB fattet dette vedtaket : 2

4 UMB arbeider videre med å skape et nytt universitet på Ås med veterinærmedisinsk utdanning, forskning og formidling som en av universitetets bærebjelker. Styret legger KD oppdragsbrev datert til grunn for universitets arbeid med fusjon mellom NVH og UMB og samlokalisering av NVH og VI på Ås. 1. Styret har forståelse for NVH s anbefalinger om prinsipper for fusjonsprosessen, og vil ta dem med som viktige bidrag i det videre arbeidet. 2. Styret ber om at de tre samarbeidsinstitusjonene nedsetter en styringsgruppe som gis ansvar for å utarbeide forslag til svar på Kunnskapsdepartementets oppdrag. Styret utpeker rektor som UMBs representant i styringsgruppa. Rektor gis fullmakt til å disponere de nødvendige ressurser for å gjennomføre arbeidet med fusjonsprosessen. 3. Styret anbefaler at det nye universitetet etableres fra Styret slutter seg til forslag til tidsplan for fusjonsarbeidet. Styret for VI fattet dette vedtaket : Styret mente at det så snart som mulig må etableres en styringsstruktur som beskriver oppgaver og samhandling i bygge- og flytteprosessen. Styret forutsatte at Veterinærinstituttet og interimsstyret er likeverdige parter i denne prosessen. Styret mente det kan være formålstjenlig å få innsikt i interimsstyrets arbeid i form av observatørstatus. Styret forutsatte at beredskap og kunnskapsproduksjon blir ivaretatt i planleggings- og byggeperioden. Dette vil kreve økonomiske ressurser som Veterinærinstituttet ikke har budsjettert for, og styret forventer at departementene tar hensyn til dette. NVH, VI og UMB nedsatte en styringsgruppe for å besvare KDs brev datert Styringsgruppen har arbeidet på grunnlag av vedtakene i styrene for institusjonene, Stortingets drøfting og vedtak og møtet med KD, Landbruk- og matdepartementet (LMD) og Fiskeri og kystdepartementet (FKD). Styringsgruppen har hatt disse medlemmene: Administrerende direktør Roar Gudding og assisterende direktør Harald Gjein fra VI, Rektor Lars Moe og administrerende direktør Knut Børve fra NVH Rektor Knut Hove og administrerende direktør Nils Dugstad fra UMB. VI er ikke direkte berørt av arbeidet med samorganiseringen av NVH og UMB til et nytt universitet. VI er imidlertid en del av byggeprosjektet og av planleggingen av et nytt veterinærmedisinsk fagmiljø på Ås i tråd med Stortingets forutsetninger. Partene er kjent med de spesielle krav og behov som VI har til nye lokaler på Campus Ås. Det forutsettes at VI videreføres som selvstendig institusjon. VI skal lokaliseres i egne bygg i nær tilknytning til det nye universitetets veterinærmedisinske fagmiljø. NVH inviterte instituttstyrerne og ledelsen ved UMB til et felles møte med institutt- og den øvrige ledelsen ved NVH til et informasjons- / å bli kjent møte Faglig og administrativ ledelse ved NVH fikk en orientering om UMBs virksomhet på et møte på UMB UMB arrangerte et faglig seminar med deltakere fra SLU og 3

5 Campus Ås om hva fusjonsprosessen vil innebære. VI er invitert til et kontaktmøte på Campus Ås VI oppnevnte i februar to interne arbeidsgrupper for å se på fremtidige behov. Gruppene har levert foreløpige innstillinger. Det er også etablert tre scenariogrupper i samarbeid med NVH og UMB. Ut over de ovenfor nevnte seminarer og møter, samt interne informasjonsmøter ved de tre institusjonene, har det så langt ikke vært tid etter Stortingets vedtak den 7. april til å gjennomføre den brede involvering av de ansatte ved UMB, VI og NVH som KD omtaler i sitt brev av Styringsgruppen vil ta ansvaret for at det i løpet av sommeren og høsten 2008 blir arrangert faglige seminarer, avholdt kontaktmøter og organisert planleggingsgrupper som kan bidra til økt oppslutning om fusjonsarbeidet. Det blir arrangert et felles seminar for styrene og ledelsen ved NVH, VI og UMB i august. 4. Ressurser til planlegging og utvikling av faglig synergi Planlegging av nye bygg og bygningsmessige tilpasninger for NVHs og VIs aktiviteter på Ås krever direkte bevilgninger. De involverte institusjoner kan ikke mobilisere de ressurser som kreves for å få til gode prosesser fra egne budsjetter. Institusjonene har merket seg at regjeringen ikke fant plass til nye ressurser til arbeidet med å planlegge samorganisering og samlokalisering i det reviderte nasjonalbudsjettet for På bakgrunn av den lange historien knyttet til manglende bevilgninger til renovering av klinikkbyggene på Adamstuen, og den skepsis mot flytting som både styrene og betydelige deler av de ansatte både på VI og NVH har uttrykt, vil institusjonene samlet understreke behovet for et tydelig signal fra Regjeringens side om vilje til å følge opp Stortingsvedtaket gjennom bevilgninger i statsbudsjettet for Uten slike bevilgninger vil planleggingsarbeidet stoppe opp. Institusjonene ser for sin del behov for at det avsettes midler til tre aktiviteter i 2009: Planleggingsbevilgning til Statsbygg (nevnt i KDs brev av 30/1) og til de tre institusjonene Midler til Interimsstyrets arbeid (seinest fra 2009) Midler til utvikling av felles forskningsaktiviteter på 3-5 strategiske synergiområder. Slike bevilgninger kan kanaliseres gjennom øremerkede satsninger i Norges Forskningsråd fra de tre eierdepartementene, og kvalitetssikres gjennom forskningsrådets vanlige mekanismer. Ressursbehovets størrelse er ikke konkretisert på dette tidspunkt, men institusjonene vil igjen påpeke nødvendigheten av at det gis bevilgninger av en størrelse som gjør det mulig å gjennomføre fusjonen og samlokaliseringen raskest mulig og på en tilfredsstillende måte. Dette bør diskuteres med departementet så snart som mulig, med tanke på den korte planleggingshorisonten som er igjen for statsbudsjettet for På vegne av VI, NVH og UMB vil styringsgruppen komme tilbake til Kunnskapsdepartementet med en felles søknad om strategiske ekstramidler for 2008 og 2009 for å etablere møteplasser for alle grupper ansatte, planleggingsseminarer for nye forskningsaktiviteter, og andre kontakt- og tillitsbyggende tiltak. 4

6 5. Enighet om overordnete mål Partene er enige om at flyttingen av NVH og VI til Ås gir mulighet til å bygge et nytt, unikt nasjonalt og internasjonalt veterinærmedisinsk kompetansemiljø ved å samlokalisere den veterinærmedisinske utdanning og forskning ved NVH med VI som beredskaps-, diagnostikk- og forvaltningsinstitusjon for dyre- og fiskehelse og mattrygghet, og de eksisterende institusjonene på Campus Ås. Samlokaliseringen gir grunnlag for å bygge opp ny medisinsk-diagnostisk kompetanse, og mulighet for å etablere ny forskningsvirksomhet og øke utdanningstilbudet. Det er av avgjørende betydning at det videre arbeidet med visjon og strategiske mål, som må bygge på de to institusjonenes prioriteringer og mål, har forankring blant ansatte og studenter. Partene er enige om at det nye universitetet skal ha navn, identitet og faglig profilering som reflekterer de forskningsmessige og utdanningsmessige tyngdepunktene i institusjonen. Partene er videre enige om at det nye universitetet bør ha fakulteter som utgangspunkt for organiseringen av den faglige virksomheten. Det kan tenkes ulike modeller for fakultetsorganiseringen og øvrig oppbygging av det nye universitetet. Utredningen av dette spørsmålet må overlates til interimsstyret, og må involvere de ansatte og studentene. Spørsmålet om størrelsen på fakulteter og underliggende enheter som for eksempel institutter, seksjoner og sentre må også overlates til interimsstyret. Det samme gjelder hvilken ledelsesmodell som skal velges, innen de rammer universitetsloven setter. Det bør parallelt utvikles nye samarbeidsformer med det nye universitetets viktigste samarbeidspartnere. Det bør utvikles modeller for hvordan det nye universitetet kan konkretisere og utvikle det biomedisinske samarbeidet med Universitetet i Oslo slik Stortinget har forutsatt. VI må fortsette det tette samarbeidet med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet i Oslo. NVH og UMB forutsetter at utdanningsprogrammene ikke endres i planleggingsperioden. Nye utdanningsprogrammer på bachelor-, master- og PhD-nivå vil bli planlagt og gjennomført i takt med økende faglig integrasjon. NVH, VI og UMB har en felles oppgave i å involvere de ansatte og studenter i det videre arbeidet. Styringsgruppen er klar over at det kreves betydelig innsats å få oppslutning og entusiasme om fusjonsprosessen. Slik forankring er en forutsetning for å nå målet om det nye universitet. 6. Enighet om felles strategisk plattform - faglige synergier og nye konstellasjoner mellom partnerne i det nye universitetet NVH og UMB er enige om å bygge på gjeldende strategiske planer for å finne frem til et omforent grunnlag for felles utforming av nye mål. NVHs strategiske plan gjelder for perioden og ble vedtatt i UMBs strategiske plan ble vedtatt i 2004 og gjelder ut UMB stanset sitt arbeid med ny strategisk plan i påvente av Stortingets beslutning om samorganisering med NVH. 5

7 De to strategiske planene må være basis for den videre utvikling. Det er av avgjørende betydning at kontinuitet i utdannings- og forskningsvirksomheten blir lagt til grunn. De langsiktige mål som er vedtatt av styrene for NVH og UMB, må fortsatt være gjeldende inntil det nye universitetet er etablert. Det er sammenfallende virksomhetsideer for de to institusjonene. NVH har som virksomhetsidé: Norges veterinærhøgskoles samfunnsoppdrag er å fremme god dyrehelse og dyrevelferd, trygge matvarer og bærekraftig bioproduksjon gjennom å gi utdanning og drive forskning på et høyt faglig nivå og formidle kunnskap innenfor veterinærmedisin og tilstøtende fag. Å drive Dyrenes rikshospital med det beste faglige tilbudet i landet som grunnlag for forskning og utdanning, er et overordnet mål for virksomheten ved NVH. UMB beskriver sitt samfunnsoppdrag på denne måten: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. En viktig oppgave for interimsstyret er arbeidet med prosessen med å utforme det nye universitetets visjon og overordnede strategi. Med utgangspunkt i NVHs og UMBs visjoner, kan, etter styringsgruppens syn, en arbeidsformulering for overordnet mål og visjon se slik ut: Det nye universitetet skal være et av de ledende europeiske universitetene på områdene veterinærmedisin, miljø og biovitenskap Norwegian University of Life Sciences. VIs visjon er sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Sentrale virksomhetsområder er dyre- og fiskehelse og mattrygghet. VI vil være en viktig del av forskningsmiljøet innenfor disse områdene på Campus Ås. Et universitet er kjennetegnet ved et mangfold av fagdisipliner. Dette gjelder også når disse settes sammen i en profesjonsutdanning som veterinærmedisin, sivilingeniør, landskapsarkitekt og lignende. Felles for de to strategiske planene er konsentrasjonen rundt faglige prioriteringer. Forskergruppene er ved begge institusjonene organisert i institutter. I tillegg er forskergrupper organisert på tvers av instituttene. Det nye universitetet må ha fagområder og klinisk virksomhet som er representert i dagens institutter som bærende elementer: NVH-institutter Basalfag og akvamedisin Mattrygghet og infeksjonsbiologi Produksjonsdyrmedisin Sports- og familiedyrmedisin Forsøksdyravdelingen 6

8 UMB-institutter Husdyr- og akvakulturvitenskap Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Plante- og miljøvitenskap Naturforvaltning Matematiske realfag og teknologi Økonomi og ressursforvaltning Landskapsplanlegging Internasjonale miljø- og utviklingsstudier Innenfor sine organisasjonsstrukturer har også NVH og UMB disse sentrene og forskningsenhetene: Sentre og forskningsenheter Cigene (UMB-UiO-NVH-NOFIMA) Senter for klimaregulert planteforskning (UMB) Aqua protein centre (APC Senter for fremragende forskning) (UMB-NVH- NOFIMA) Senter for husdyrforsøk (UMB og NVH) Senter for epidemiologi og biostatistikk (NVH) Senter for mattrygghet (NVH) Senter for etter- og videreutdanning (både NVH og UMB) I tillegg har NVH følgende enheter med annen geografisk lokalisering enn Adamstuen: Forsøksgården på Dal Seksjon for arktisk veterinærmedisin i Tromsø Høyland Feltstasjon i Sandnes med Avdeling for småfeforskning og husdyrhelse Det nye universitetet bør videreutvikle samarbeidet med randsoneinstituttene NOFIMA (Mat og Marin), Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og VI. Styrkingen av den organiserte forskerutdanningen gjennom egne forskerskoler på Campus Ås og som nettverk med andre forskningsinstitusjoner i Norge, vil være et viktig bidrag til nasjonal kunnskapsutvikling generelt, og sentralt i det nye universitetets samfunnsoppdrag. Randsoneinstitusjonene er forventet å ha en økende betydning for utdanning, forskerskoler og forskningsoppdrag. I tillegg betyr en tettere faglig integrasjon også i mange tilfeller bedre utnyttelse av forskningskompetanse og ressurser på Campus Ås. 7. Enighet om faglige føringer for samorganisering og samlokalisering Institusjonene har lagt disse føringene til grunn for sin anbefaling om den videre fusjons- og byggeprosess: - Det skal utvikles et integrert nytt universitet som ivaretar begge institusjoners eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov - Det legges vekt på at det arbeides for utbygging av et moderne fremtidsrettet veterinærmedisinsk utdannings- og forskningsmiljø som del av den nye institusjonen - Det skal arbeides med styrking av biomedisin i tråd med internasjonal utvikling 7

9 - Det skal legges til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder - VI skal fortsette som en egen institusjon, men samlokalisert med det nye universitetet - NVHs avdeling på Sandnes skal videreutvikles i samarbeid med VI, Sandnes og UMB dette får betydning for hva slags dyrefasiliteter, mv. som skal ha plass på Campus Ås - Samarbeidet mellom det nye universitetet/vi og fiskerimiljøene i Bergen og Tromsø videreutvikles - Man skal ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov, samtidig som man skal bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer - De bygningsmessige behov som oppstår som følge av Stortingets vedtak forutsettes i hovedsak dekket gjennom nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov. Det må samtidig vurderes hvordan eksisterende bygningsmasse og fasiliteter på hele campus Ås kan utnyttes best mulig - Man skal vurdere sambruksmuligheter, synergieffekter og rombehov knyttet til nye faglige konstellasjoner - Veterinærutdanningen skal videreføres som et helhetlig profesjonsstudium med en årlig utdanningskapasitet på 90 studenter - Det må også tas utgangspunkt i blant annet Statsbyggs funksjonsanalyse fra 2005 og bl.a. legges vekt på å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale. Det må korrigeres for faglig utvikling og nye oppgaver for VI fra funksjonsanalysen ble utarbeidet og frem til byggestart. Framtidige funksjoner og behov skal være utgangspunktet for endelig byggeprogram. Målet er å utvikle en moderne og fremtidsrettet campus med fleksibel bygningsmasse og med stor vekt på veterinærfaglige aktiviteter. - Det må innhentes informasjon og foretas analyser av hvilke erfaringer europeiske og andre internasjonale universiteter har gjort på området life sciences I den videre prosessen med analyser av arealbruk og byggebehov er det nødvendig med konkrete vurderinger av hvordan de ulike forutsetningene skal avveies i forhold til hverandre. Dette er en oppgave for interimsstyret. VIs styre har hovedansvaret for byggeprosessen for VIs nybygg. 8. Uenighet om hvordan fusjonsprosessen skal gjennomføres NVH og UMB har vektlagt ulike tolkninger av Stortingets vedtak og KUF-komiteens innstilling om samorganisering av NVH og UMB. Dette har hatt konsekvenser for styringsgruppens arbeid med å utforme en felles plattform for det videre arbeidet med å realisere Stortingets vedtak. NVH og UMB redegjør for sine respektive syn i henholdsvis pkt. 9 og 10 Institusjonene ser fram til en videre dialog med KD om interimsstyrets mandat og sammensetning. Uansett modell vil VI forholde seg til den styringsstruktur som blir valgt, og samarbeide tett med det nye universitetet om nybygg og samlokalisering. VI ser det som naturlig at de er representert som observatør i det nye interimsstyret. 8

10 9. NVHs forslag til interimsstyrets mandat og sammensetning NVH viser til føringene fra Stortinget om at arbeidet med samorganiseringen og etableringen av det nye universitetet skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Videre viser NVH til Stortingets beslutning om at UMB og NVH skal være uavhengige institusjoner fram til at nye bygg står klare. NVH forutsetter at interimsstyrets mandat og sammensetning utformes i tråd med dette. Interimsstyrets hovedoppgave vil være å lede planleggingen av og gjennomføringen av en integrasjonsprosess mellom NVH og UMB som en del av samorganiseringen av institusjonene. Denne planleggingsprosessen må starte umiddelbart fordi oppbyggingen av det nye veterinærmedisinske anlegget må ta hensyn til organisering og strategiske satsninger innenfor det nye universitetet. NVH mener at interimsstyret må søke å lede dette planarbeidet etter en konsensusmodell mellom de to uavhengige universitetsinstitusjonene. For å oppnå tillit og legitimitet vil det være viktig å finne løsninger som gir bred enighet og stor oppslutning om det nye universitetet. NVH viser for øvrig til at Universitetsloven vil gjelde for begge de to institusjonene inntil samorganiseringen er endelig gjennomført. Det betyr at UMBs og NVHs styrer formelt må godkjenne alle vedtak som interimsstyret gjør og som skal gjelde for de to institusjonene. NVH mener at også dette vil være et viktig bidrag til å gi legitimitet, tillit og oppslutning ved NVH om integrasjonsprosessen med UMB. NVH mener det er viktig at det er en felles forståelse for hvilket mandat, ansvar og oppgaver interimsstyret skal ha. Interimsstyret bør ha følgende mandat: - Interimsstyret skal lede arbeidet med å forberede og gjennomføre samorganiseringen og integreringen av NVH og UMB i tiden frem til samlokalisering og etablering av det nye universitetet. - Interimsstyret skal lede arbeidet med det nye universitetets innspill til Statsbyggs prosjekt med planlegging og prosjektering av nytt areal og bygg for veterinærfakultetet. - Interimsstyret skal vurdere om det er aktuelt å foreslå samorganisering av NVH og UMB før nye bygg står klare. Interimsstyret må i denne forbindelse legge avgjørende vekt på den tillit som er skapt mellom partene og på synspunktene i de to organisasjonene. Interimsstyret vil i prinsippet være et rådgivende organ. De formelle vedtakene i forbindelse med samorganiseringen må treffes av styrene ved NVH og UMB. Det legges opp til at viktige saker først drøftes i NVHs og UMBs styre før sakene går til interimsstyret for behandling. Sakene går deretter til NVHs og UMBs styre for formelt vedtak. Er det uenighet mellom NVHs og UMBs styre, går saken til Kunnskapsdepartementet for endelig behandling og vedtak. I byggesaken er Veterinærinstituttets styre likestilt interimsstyret (evt. NVH/UMBs styrer), slik at Veterinærinstituttets styre har det overordnede ansvar for planleggingen av VIs nybygg på Ås, tilsvarende som interimsstyret har ansvaret for planleggingen av det nye universitetets nybygg. 9

11 Interimsstyret settes sammen på følgende måte: Ekstern styreleder Rektor ved NVH Rektor ved UMB Vitenskapelig ansatt fra NVHs ordinære styre Vitenskapelig ansatt fra UMBs ordinære styre Teknisk-administrativt ansatt fra NVHs ordinære styre Teknisk-administrativt ansatt fra UMBs ordinære styre To eksterne representanter fra NVHs ordinære styre To eksterne representanter fra UMBs ordinære styre En student fra NVHs ordinære styre En student fra UMBs ordinære styre To observatører fra VI Kunnskapsdepartementet oppnevner leder for interimsstyret.. NVHs og UMBs styre oppnevner hver seks styremedlemmer i interimsstyret, jf. oversikten over. VIs styre oppnevner to observatører for VI. For å kunne planlegge og etablere det nye universitetet og lokalisere VI på Campus Ås, er det av stor betydning at institusjonene gis tilstrekkelig med ressurser og virkemidler til å gjennomføre prosessen. Interimsstyret utstyres med et lite sekretariat som får i ansvar å forberede sakene for interimsstyret. Ansvaret for oppfølging og gjennomføring av vedtak tillegges administrasjonene ved NVH og UMB. 10. UMBs forslag til interimsstyrets mandat og sammensetning UMB viser til at arbeidet med samorganiseringen og etableringen av Det nye universitetet skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Det er viktig at det er en felles forståelse for hvilket mandat, ansvar og oppgaver dette interimsstyret skal ha. For å oppnå tillit og legitimitet bør interimsstyret legge vekt på å finne løsninger som gir bred enighet og stor oppslutning. Erfaringer fra tilsvarende fusjonsprosesser, både nasjonalt og internasjonalt, viser at det er behov for å opprette en felles institusjonsledelse så tidlig som mulig i prosessen. For å sikre at en fusjonsprosess har nødvendig effektivitet og gir best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser, er det derfor viktig at det etableres ett felles styre, og at institusjonene blir organisert som én organisasjon så tidlig som mulig i prosessen. Interimsstyret er et overgangsstyre, som etter planlegging av samorganiseringen skal erstattes av et ordinært universitetsstyre. Interimsstyret skal ha følgende mandat: - Interimsstyret skal overta ansvaret for den faglige og organisatoriske virksomheten ved dagens NVH og UMB, frem til nytt ordinært styre er oppnevnt - Interimsstyret skal ha ansvaret for å lede arbeidet med samorganisering og fremme forslag om fusjon overfor Kunnskapsdepartementet - Interimsstyret skal i samarbeid med Statsbygg ha ansvaret for de areal- og bygningsmessige tiltak som skal gjennomføres i styrets funksjonstid. Tiltakene skal gjennomføres i nært samarbeid med Veterinærinstituttets ledelse. 10

12 Interimsstyret skal utarbeide de strategiske mål for det nye universitetet. Disse målene skal legges til grunn for interimsstyrets arbeid med organisasjonsplan for det nye universitetet. For å lette overgangen fra interimsstyre til ordinært universitetsstyre, må interimsstyret ha en sammensetning som ligger nær opptil det gjeldende lov foreskriver for universitetsstyrer. NVH og UMB foreslår medlemmer til Kunnskapsdepartementet som oppnevner interimsstyret. Interimsstyret settes sammen på følgende måte: Ekstern styreleder 2 vitenskapelige ansatte fra UMB 2 vitenskapelige ansatte fra NVH 1 student fra UMB 1 student fra NVH 1 teknisk-administrativ fra NVH 1 teknisk administrativ fra UMB 3 eksterne medlemmer Kunnskapsdepartementet oppnevner interimsstyret, som har 12 medlemmer. Det opprettes et sekretariat for interimsstyret frem til NVH og UMB er samorganisert i en felles organisasjon. 11

13 Brev til Kunnskapsdepartementet Vedlegg fra VI VIs samfunnsoppgaver og funksjoner Veterinærinstituttet (VI) er et nasjonalt forskningsinstitutt som gjennom forskning og utviklingsarbeid skal produsere kunnskap, tjenester og løsninger innen dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Kjernevirksomheten er beredskap og annen forskningsbasert forvaltningsstøtte til myndighetene i matkjeden fra jord og fjord til bord. Forvaltningstøtten består av beredskap mot alvorlige sykdommer hos landdyr og akvatiske organismer, zoonoser og bioterrorisme, og analyser av prøver fra dyr, fôr og mat for oppklaring av sykdom, forgiftning og kvalitetsfeil. Den består videre av nasjonal og internasjonal faglig overvåking og rapportering, nasjonale referansefunksjoner, risikovurderinger, rådgiving og allmenn formidling samt oppdrag for Mattilsynet og andre offentlige og private aktører. Variasjonen i oppgavene stiller ulike krav til laboratoriene, både til utforming av lokalene og til sikkerhet for de ansatte. Stortinget la til grunn for sitt vedtak om flytting av Norges veterinærhøgskole og VI, at VI skal videreføres som selvstendig institusjon og at det tilrettelegges for at VI kan videreutvikle sin kompetanse og sine samfunnsoppgaver. VIs styre har i sin behandling av flyttesaken lagt vekt på at VI i byggesaken er en likeverdig part med det nye universitetet. Dette innebærer at VIs styre har det overordnede ansvar for planleggingen av VIs nybygg på Ås, mens interimsstyret har ansvaret for planleggingen av universitetets nybygg. Beredskap og diagnostikk VIs kompetanse innen patologi, mikrobiologi, immunologi, kjemi, toksikologi og epidemiologi gjør at mistanke om alvorlig sykdom eller alvorlige kvalitetsfeil innen instituttets ansvarsområder raskt og sikkert kan følges opp. VIs oppgaver i forbindelse med beredskap og diagnostikk/analyse er unike i Norge, og medfører behov for spesiell kompetanse og bygningsmessig struktur. Obduksjonssaler for fisk, husdyr og vilt hvor det, uten fare for smitte til omgivelsene, kan obduseres store dyr som hest, storfe og elg er helt sentralt. Under byggingen av et nytt Veterinærinstitutt på Ås vil derfor patologienheten med avfalls- og vannbehandling og kort vei til oppfølgende laboratorier stå sentralt i planleggingen. Forsøksdyrenhet og akvarium lokalisert i nærheten av obduksjonssal er nødvendig for eksperimentell patologi og derigjennom kunnskapsgenerering rundt kjente og ukjente sykdommer hos akvatiske og terrestriske arter. VIs beredskapsansvar medfører at en stor del av VIs personell og laboratorier kan bli benyttet i forbindelse med diagnostikk ved utbrudd av alvorlig, smittsom sykdom som munn- og klovsyke, fugleinfluensa, svinepest og lignende. Slike situasjoner kan oppstå uten forvarsel, og medfører at alle som har vært inne i lokalene må ansees som mulige smittekilder til omgivelsene. I tillegg vil en slik situasjon medføre at obduksjonssaler og laboratorier stenges for alle som ikke har spesielle oppgaver i forbindelse med utbruddet. Studenter, universitetsansatte og andre kan som hovedregel ikke slippe inn i lokalene. Derfor er det betydelige lokaler VI ikke kan ha felles med det nye universitetet.

14 Styringsgruppen bestående av ledelsen ved UMB, NVH og VI har satt ned et hurtigarbeidende utvalg for å vurdere smittemessige hensyn som må tas i forbindelse med plasseringen av nye bygg på Ås. Utvalget består av utenlandsk ekspertise, Mattilsynet og Statsbygg i tillegg til representanter fra de tre institusjonene. Det sterke biomedisinske fokus VI har tilsier at det nåværende nære samarbeidet med institusjoner som Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Universitetet i Oslo samt Rikshospitalet HF og andre sykehus på tross av flytting må styrkes og utvikles. Beskrivelse av rombehov Dagens situasjon er at VI i hovedsak har gode bygninger og laboratorier. Laboratoriene har god internasjonal standard, men arealet er for lite. I Statsbyggutredningen av mars 2005 ble NVHs behov ved en eventuell flytting nøye utredet, mens derimot VIs behov ikke ble utredet på samme grundige måte.vi ønsker derfor å gjøre Kunnskapsdepartementet oppmerksom på at en rekke forhold er endret siden den foreløpige kartleggingen av VIs areal ble foretatt i Statsbyggutredningen i 2005 estimerte et arealbehov ( Teoretisk program ) for VI i Oslo på 6370 m 2. Dette estimatet er med vår nåværende kunnskap vurdert å være for lite. Veterinærinsituttet har vinteren og våren 2008 foretatt en utredning om våre framtidige behov i Denne utredningen vil fra VIs side bli brukt som grunnlag for dialogen med Statsbygg i den kommende prosess om flytting til Ås. Det er vanskelig å anslå eksakt hva VIs arealbehov vil være i 2016, men vår utredning viser at arealbehovet vil være ca m 2. Bakgrunnen for denne store økningen er flere, hovedgrunnen er at aktivitetene på flere sentrale områder har økt og vi har fått flere oppgaver (se under), men også at utredningen av VIs behov i 2005 var ufullstendig på enkelte områder. VI ble i 2007 utnevnt av Mattilsynet som Nasjonalt Referanselaboratorium (NRL) for 26 ulike smittestoff, toksiske agens og sykdomstilstander. Dette medfører økt aktivitet innen disse mikrobiologiske og kjemiske agens, samt verifisering av prøveresultater fra andre laboratorier, kursing og tillaging og utsendelse av ringtester. Det er også etablert mange nye diagnostiske og analytiske metoder for alvorlige sykdommer, forgiftninger og kvalitetsfeil hvor man tidligere hadde avtale med utenlandske laboratorier om diagnostisk og analytisk assistanse. Ved planlegging av et nytt VI er det viktig at det legges opp til fleksible løsninger som gir muligheter for endringer og utvidelse både underveis og etter at bygget er ferdigstilt. Videre er det viktig å ta vare på og videreutvikle VI som en selvstendig institusjon med sin egenart, identitet, kultur og arbeidsmiljø. Dette er viktig for å sikre VI som en attraktiv arbeidsplass i framtida. Endringer fra 2004 til 2007 Utredningen som er foretatt nå viser blant annet at VIs aktivitet har økt vesentlig fra 2004 til 2007: Antall ansatte på VI i Oslo har økt fra 240 medarbeidere (213 årsverk) i 2004 til 270 (242 årsverk) i (Statsbyggutredningen planla for 241 ansatte).

15 Antall saker for VI, Oslo har økt fra ca til , antall innsendte prøver fra til ca og antall undersøkelser fra ca til Antall publikasjoner i internasjonale tidsskrift med bedømmelse har økt fra 84 i 2004 til 106 i 2007 Antall akkrediterte metoder har økt fra 50 i 2004 til 64 i 2007 Antall kvalitetssikrede diagnostiske metoder har økt fra 105 i 2004 til 178 i 2007 En del funksjoner har på grunn av denne økte aktiviteten for liten plass allerede dag (patologi, prøvemottak, mykologi, bakteriologi, arbeid med genmodifiserte organismer, molekylærbiologi, kjemi) og det er akutt mangel på kontorplasser. Endringer av behov for diagnostikk, beredskap og forskning: Behovet for diagnostikk, analyse, forskning og forvaltningsstøtte innen mattrygghet har økt vesentlig de siste årene. Krav om flere akkrediterte analyser fører til økte krav til personell og laboratoriestruktur En stadig økende andel av diagnostikk og forskning benytter molekylære teknikker, inkludert sekvensering, noe som krever mye og til dels plasskrevende utstyr Dyrehelseparasittologi og dyrevelferd er fagfelt under oppbygging, områdene var ikke inkludert i 2005 Internasjonale endringer i sykdomssituasjonen (emerging infectious diseases) hos husdyr, akvatiske organismer og vilt (f. eks. bluetongue og fugleinfluensa) fører til økt behov for beredskap og økt behov for diagnostikk, forskning og utvikling av kompetanse Zoonoser har fått økende betydning og fokus både innen diagnostikk, beredskap og forskning (for eksempel Salmonella, enteropatogene E. coli og Campylobacter). Generelle bygningsmessige krav til laboratorier Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp mm) på arbeidsplassen utgitt av Arbeidstilsynet klassifiserer biologiske faktorer i 4 smitterisikogrupper. De mest vanlige smittestoff som fører til sykdom hos dyr og menneske er klassifisert i risikogruppe 2, mens de mer alvorlige sykdomsfremkallende agens er i risikogruppe 3 og 4. VI har beredskapsansvar og ansvar som nasjonalt referanselaboratorium for mange ulike agens i smitterisikogruppe 2 og 3. Vi må derfor ha laboratorier av en bygningsmessig kvalitet som tillater arbeid med disse agens på en måte som ikke utsetter personalet eller omgivelsene for fare, noe som blant annet innebærer en utforming og innredning som er tilpasset arbeidet, hygiene- og desinfeksjonskrav. VIs funksjoner innebærer behov for ulike spesialrom og laboratorier med spesielle bygningsmessige krav. Dette kan være spesielt tette rom, overtrykk eller undertrykk i lokalene, behandling av avløpsvann, avfallsbehandling, filtrering av luft ut og inn, temperaturregulering. Eksempler på slike lokaler er laboratorier beregnet på arbeid med smittestoff i risikogruppe 3 (P3-laboratorier), toksiske agens (avtrekkskap), obduksjonssaler, akvarier, forsøksdyrfasiliteter og lokaler for arbeid med molekylærbiologi og genmodifiserte organismer (GMO). Disse lokalene er det vanskelig og kostbart å bygge om i ettertid, og de må derfor ha en kvalitet og størrelse som er fremtidsrettet. I tillegg trenger VI flere fleksible laboratorier hvor man kan arbeide med smittefarlig materiale i risikogruppe 2 (P2- laboratorier). Disse lokalene må være hensiktsmessige og åpne for fleksible løsninger når det gjelder endrede krav utenfra, endrede bruksområder og muligheter for påbygging.

16 Når det gjelder ventilasjon stilles det særdeles høye krav til deler av VIs laboratorier og spesialrom. Organisering av ventilasjonsanlegg må derfor på alle punkter følge de krav og retningslinjer som foreligger. Det er her også nødvendig å designe og sikre mot kontaminering, smittespredning, spredning av toksiske agens og foreta nødvendig atskillelse mellom de ulike enheter. En del forskning, for eksempel molekylærbiologisk forskning og metodeutvikling eller forskning på sjeldne og smittsomme agens, kan som hovedregel ikke skje i lokaler hvor diagnostiske prøver undersøkes. Sambruksmuligheter med Det nye universitetet Det er VIs mål å bidra til effektiv utnyttelse av nybygde areal for å få en samfunnsmessig gevinst ved flyttingen av VI til Ås, men på grunn av instituttets unike beredskapsoppgaver og arbeid med blant annet zoonotiske agens samt krav i forbindelse med kvalitetssikring/akkreditering er det store areal som ikke kan deles med andre institusjoner. Våre viktige beredskapsoppgaver ved spesielle smittsomme sykdommer medfører at prøvemateriale eller kadaver kan inneholde alvorlige smittestoff, og instituttet kan av smittehensyn måtte stenge sine obduksjonssaler eller laboratorier for utenforstående uten forvarsel. Ved utbrudd av alvorlig sykdom vil all laboratoriekapasitet måtte forbeholdes beredskapsoppgaver, og forsknings- og utviklingsoppgaver må vike. Dette er mulig innenfor VI hvor laboratoriestruktur og organisering er lagt til rette for det, men er uakseptabelt for et universitet. Våre kunder innen offentlig og privat sektor forventer og forlanger kvalitetssikrede og akkrediterte analyser. Det fordrer streng adgangskontroll og kun personer som har gjennomgått adekvat opplæring i VIs kvalitetssikringssystem og er underlagt VIs taushetsplikt kan ha adgang uten følge. VI kan likevel bidra til høyere utdanning og forskning på det nye universitetet ved at forskere, master- og PhD-studenter mm kan ha tilgang til våre lokaler etter avtale med VI. VI har stor medieproduksjon og kan påta seg å produsere diagnostiske medier til forskning og undervisning for hele Ås-miljøet. I dag produserer VI en del medier, buffere og reagenser for forskere på NVH. Ved flyttingen bør synergieffekten økes ved at all medieproduksjon lokaliseres på VI og dekker behovet også for Det nye universitetet, eventuelt også andre deler av Åsmiljøet. Laboratorieareal som kan være felles med det nye universitetet, spesielt det veterinærmedisinske fakultetet: Prøvemottak for store dyr til obduksjon inkludert avlivingsfasilitet, vask- /desinfeksjonsrom for transportmiddel, avfallshåndtering (høyrisikoavfall) i forbindelse med patologienhet Kursrom for lab-undervisning (for våre NRL-funksjoner mm) Spesialrom for spesielt avansert utstyr/ny teknologi (elektronmikroskop, konfokalmikroskop, massespektrometer, NMR instrument) Rom for arbeid med radioaktive isotoper Dampkjele dersom det er døgnkontinuerlig drift (nødvendig for eksempel i forbindelse med beredskapssituasjoner) Glassvaskeri og rekvisitalager Forsøksdyrfjøs for større smitteforsøk store dyr Rom for smitteforsøk, fisk

17 Andre arealer som kan være felles med det nye universitetet Bibliotek Stort auditorium Parkering (inkludert gjesteparkering og parkering for servicebiler) Barnehage Synergieffekter med Det nye universitetet Internasjonalisering av høyere utdanning og forskning er et faktum, og det er økende konkurranse om studenter og forskningsressurser både nasjonal og internasjonalt. Flyttingen av VI og NVH til Ås gjør hele Ås-miljøet større og mer slagkraftig når det gjelder tilgang på forskningsmidler. VI har, med sin spesialkompetanse og sine unike forskningsmuligheter, i mange år bidratt til høyere utdanning ved å ta i mot og veilede PhD-, master- og fordypningsfagstudenter fra Norges veterinærhøgskole. Dette gode samarbeidet kan videreføres i det nye universitetet. PhD stipendiater er viktig for forskningsinstitusjoner generelt og også for VI og nødvendig for stimulering av fagmiljøene og for kunnskapsproduksjon til nytte for samfunnet. Forskere ved VI kan også være en ressurs innen undervisning ved forelesninger og toer - stillinger. Dersom tilgjengelige forskningsressurser skal utnyttes optimalt til det beste for samfunnet er det viktig med en målrettet styrking av nasjonalt prioriterte forskningsområder. Helkjedetenking, fra jord og fjord til bord, er viktig for VIs forskning. Slik forskning utføres også ved det nye universitetet. En maksimal synergieffekt, spesielt for forskningen, vil oppnås dersom tilsvarende fagområder på veterinærfakultetet ved det nye universitetet og VI er i nærheten av hverandre. En slik nærhet gjør at tilsvarende fagområder på de to institusjonene kan fungere mer eller mindre som en forskningsgruppe dersom det er ønskelig. Det gir også daglige møteplasser med mulighet for faglige diskusjoner og utveksling av ideer. Konklusjon Stortingets vedtak forutsetter at NVHs og VIs arealbehov i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov. Videre heter det i KUFkomiteens innstilling: Det må tas utgangspunkt i Statsbyggs funksjonsanalyse som blant annet pekte på at på utvalgte områder må NVH og VI være tett integrert også innen Campus Ås, for å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale. VIs totalansvar for beredskap og sykdomsoppklaring, og mattrygghets-perspektivet i helkjeden fra jord og fjord til bord, samt nye nasjonale og internasjonale utfordringer har betydning både for arealbehov og for utforming av bygningsmassen. Denne bør være fleksibel både med hensyn til endring og mulige utvidelser. Veterinærinstituttets utredning viser at vårt arealbehov i 2016 vil være ca dobbelt så stort som anslått i Statsbygg utredningen i Noe av dette arealet kan brukes sammen med Det nye universitetet, men på grunn av VIs samfunnsoppgaver, vil en vesentlig del av laboratoriearealet være vanskelig å kombinere med annen bruk.