Fylkesmannens høringssvar med innsigelser - Kommuneplanens arealdel - Meløy

Transkript

1 Meløy kommune Gammelveien Ørnes Saksb.: Aage Steen Holm e-post: fmnoaah@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2012/2434 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Fylkesmannens høringssvar med innsigelser - Kommuneplanens arealdel - Meløy Fylkesmannen viser til forslag til kommuneplanens arealdel for Meløy kommune som er lagt ut til offentlig høring. I planforslaget har det vært et mål å fremme bolyst ved å legge til rette for gode muligheter for boligbygging, både i regulerte boligfelt og i LNFR-spredtområder. Meløys bosetningsstruktur med mange, aktive bygder er også ønsket ivaretatt. Planforslaget omhandler mange nye byggeområder. I møte med kommunen den 15. april 2013 fikk imidlertid Fylkesmannen avklart at en rekke områder lagt ut i planen som nye byggeområder, i realiteten er avklarte byggeområder gjennom reguleringsplaner. Dette er tatt hensyn til i vårt høringssvar. Kommunen har ikke presentert et arealregnskap over behov for ulike byggeformål. Eksisterende kommuneplan med kommunedelplaner er relativt ny, og Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for å anta at det er stort behov for nye boliger, fritidsboliger eller næringslivstomter i kommunen. Kommunen har, slik det framkom i møtet nevnt over, ikke tatt ut eksisterende ubebygde boligarealer som det ikke har vært interesse for. Grunnlaget for innsigelsene nedenfor er i vesentlig grad manglende planmessig klargjøring av behov for utbygging til angitte formål, ved at det ikke er synliggjort hva som fins av tilgjengelige arealer til aktuelle formål i de ulike områdene. FYLKESMANNEN FREMMER INNSIGELSE TIL: 1) BO206, Reipå 2) BO 204, Reipå, utvidet del 3) Planbestemmelser til SB201, Reipå 4) Planbestemmelser til IN402 Sandaa 5) OF801, Engavågen 6) IN112, Mesøya 7) Lokalisering av byggeområder for fritidsbebyggelse i følgende områder, uten at behovet er tilfredsstillende klargjort og alternativer i tilstrekkelig grad vurdert: Åmnøya: Lokalisering av område FB107 Kjørågvika Engavågen: Lokalisering av område FB805 Storøya. 8) Lokalisering av FT703 Svartisen opplevelsessenter STATENS HUS Landbruksavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 En nærmere beskrivelse av innsigelsene kommer senere i brevet. Flere av innsigelsene vil regnes som imøtekommet ved mindre justeringer i plankart og/eller planbestemmelsene. LANDBRUKSFAGLIG INNLEDNING: Kommunen skriver i konsekvensutredningen at 140 daa fulldyrka jord blir omdisponert gjennom planforslaget. Av disse er 45 daa på Fonndalen som allerede har vært godkjent omdisponert gjennom eksisterende reguleringsplan, men der planen foreløpig er stoppet grunnet vernehensyn til bygningsmasse. 46 daa er ikke lenger i drift. Etter møtet med kommunen 15. april 2013 har Fylkesmannen fått tilsendt en detaljert oversikt over jordbruksarealer som blir omdisponert gjennom planforslaget. Her kommer det fram at totalt 349,8 daa går tapt, derav 199,3 daa fulldyrka jord, 8,2 daa overflatedyrka jord og 142,3 daa innmarksbeite. Av dette er 62,8 daa allerede planavklarte, ubebygde områder, mens ca 60 daa er LNFR-arealer der det tillates spredt bebyggelse. Disse vil i og for seg ikke bli berørt så lenge det er planbestemmelser som hindrer bygging på dyrka jord. De to største enkelttiltakene som bidrar til nedbygging av jordbruksareal er IN112 på Mesøya med 62 daa fulldyrka jord og 27 daa innmarksbeite, samt Fonndalen gård som allerede er planavklart. Dernest tar BO607 på Halsa 20,2 daa fulldyrka jord og 22,6 daa innmarksbeite. Fylkesmannen ønsker å påpeke at kommunen er ansvarlig myndighet for å påse at landets jordressurser blir ivaretatt, og at forholdene legges til rette for at Norge øker sin produksjonsevne av mat i årene framover, i takt med befolkningsutviklingen. Selv om flere områder i planforslaget er marginale jordbruksområder, foreslås det også omdisponering av større arealer som er i drift, samt nedbygging av dyrkbare arealer. Meløy er ingen presskommune med befolkningsøkning, og det er derfor ikke i tråd med nasjonal politikk å bygge ned dyrka jord med begrunnelse i boligutbygging. Fylkesmannen savner en større vekting av dyrkajordas verdi i planforslaget, og en større synliggjøring av reelle behov for omdisponering av jordressursene, samt alternativvurderinger. Dette, og det totale omfanget av omdisponeringen av dyrka jord, ligger til grunn for våre innsigelser. Flere steder i planen er det avsatt hensynssone landbruk. Dette gjelder både arealer som i dag er i drift, og større områder med dyrkbar jord som lett kan tas i bruk. Arealene er avsatt i overensstemmelse med faglag, landbrukskontoret etc. Dette er positivt, men Fylkesmannen registrerer samtidig at kommunen legger ut flere byggeområder på arealer som er definert som viktige for landbruket. Dermed fremstår landbruksnæringens interesser som marginalisert i forhold til politiske ønsker for utbyggingsområder. Fylkesmannen vil ikke fremme innsigelse på generelt grunnlag angående dette, men har fremmet innsigelser for enkeltområder som er av en viss størrelse eller betydning for landbruket, og der vi ikke kan se at det er tunge samfunnsmessige interesser som taler for omdisponering. MILJØFAGLIG INNLEDNING: Fylkesmannen ga i brev av innspill som grunnlag for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Følgende går bl.a. fram her: «Kommunen bør redegjøre for status for tilgjengelige/planavklarte areal til ulike utbyggingsformål. Det bør tas inn som krav i utredningsprogrammet at behovet for nye utbyggingsområder må ses i forhold til hva som fins av tilgjengelige planavklarte områder.» I det foreliggende planforslaget er nye arealer til ulike formål lagt ut, uten at det er synliggjort at det er mangel på slike arealer, bl.a. sett i forhold til ledige tomter til aktuelle formål i områder som ligger i rimelig nærhet. Side 2 av 11

3 Slik Fylkesmannen ser det, kan det stilles spørsmål ved om grunnlaget for å legge ut nye områder til utbyggingsformål er til stede, i den grad det ikke er synliggjort et reelt behov for disse områdene. Det vises i denne sammenhengen til vedlegg III til forskrift om konsekvensutredninger av , der bl.a. følgende går fram av bokstav a: «Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet)». 0-alternativet vil i denne sammenhengen bl.a. innebære at eksisterende tomter i allerede planavklarte områder tas i bruk. I områder som har betydning for biologisk-, landskapsmessig- og/eller geologiske mangfold og/ eller økologiske prosesser, kan det videre stilles spørsmål ved om naturmangfoldlovens krav til saksbehandling er ivaretatt. Det vises til naturmangofoldlovens kap. II, der det stilles krav om bl.a. valg av «slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater» ( 12). Dette omfatter bl.a. valg av alternative tomter i ev. eksisterende områder, eller f.eks. lokalisering utenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Lovens krav til begrunnelse ( 7) tilsier, i samsvar med vedlegg III til forskrift om konsekvensutredninger, at begrunnelse for valg av alternativer synliggjøres. Krav til kunnskapsbasert forvaltning ( 8) og bruk av føre-var-prinsippet ( 9), tilsier at nye områder ikke legges ut der det foreligger mulig konflikt i forhold til naturmangfoldet, med mindre dette i tilfredsstillende grad er veid mot samfunnsmessige hensyn (jf. lovens 14). En nødvendig forutsetning for en slik avveiing er at behovet for lokalisering av nye tiltak / områder er klargjort. I strandsonen langs sjøen er kravet til vurdering av alternativer nærmere konkretisert i Statlige planretningslinjer (SPR) for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Følgende går bl.a. fram av kapittel 7 i retningslinjene: «Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert.. mv.» «Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen mv» Dette er en viktig del av begrunnelsene for de fleste av de etterfølgende innsigelsene, som Fylkesmannen har fremmet på miljøfaglig grunnlag. FORKLARING TIL INNSIGELSENE: Innsigelse nr: 1. BO206 og 2. BO204 utvidet del Arealene er hovedsakelig myr som er lett oppdyrkbar, og ligger i et større, sammenhengende LNFR-område som er markert som viktig landbruksområde av kommunen (hensynssone landbruk). Behovet for boliger er udokumentert. En slik nedbygging av viktige og helhetlige områder som er potensielt viktig for landbruket er, slik Fylkesmannen ser det, i vesentlig konflikt med en nasjonal målsetting om Side 3 av 11

4 bevaring av jordressursene og Fylkesmannen sin jordvernstrategi (jf. Fylkesmannens hjemmeside). 3. Planbestemmelser til SB201, LNFR-spredt på Fore Planbestemmelse 2.4 e) sier at for SB201 gjelder ikke pkt c) og d). Punkt c) og d) omhandler krav om at spredt bebyggelse ikke skal legges på dyrka jord eller at adkomstvei ikke skal gå over dyrka jord. Fylkesmannen mener at dette er en lovstridig bestemmelse. Plassering av spredt bebyggelse skal legges slik at hovedformålets interesser ivaretas, deriblant landbrukshensyn. Dersom pkt e) fjernes fra bestemmelsen 2.4., vil Fylkesmannen anse innsigelsen som imøtekommet. 4. Planbestemmelser til IN402 Sandaa IN402 vil innebære omdisponering av 6 daa fulldyrka jord langs sjøen som er i drift. I konsekvensutredningen står det at tiltakshaver må dyrke opp tilsvarende areal annet sted på landbrukseiendommen som erstatningsareal. Dette framkommer imidlertid ikke i planbestemmelsene som plankrav. Fylkesmannen vil anse innsigelsen som imøtekommet dersom det i planbestemmelsene settes krav om at tiltakshaver skal være ansvarlig for kostnader forbundet med nydyrking av erstatningsareal på minimum 6 daa, flytting av matjord til erstatningsarealet, og at det er rekkefølgekrav som innebærer at erstatningsarealet er klart til dyrking før byggetillatelse gis for IN OF801, Engavågen Det er satt av nytt område til Nordtun helserehabiliteringssenter på Engavågen. Det nye området ligger i sin helhet på fulldyrka jord i drift, og i tilknytning til et større, sammenhengende jordbruksareal. Fylkesmannen kan ikke se at alternative plasseringer er vurdert, eller hvorvidt at fortetting/påbygg på eksisterende areal kan løse behovet. Eksempelvis ligger det et planavklart boligfelt som ikke er tatt i bruk like i nærheten. Ut i fra planens totale belastning på jordressursene fremmer Fylkesmannen derfor innsigelse til OF IN112 Mesøya De går fram av utredningen at lokalisering av et 450 daa stort område for oljebasert næring her vil ha store landskapsmessige konsekvenser. I tillegg er det grunn til å anta at dette vil få konsekvenser for hensynet til naturmangfold og friluftslivsinteressene i området, samt at 62 daa fulldyrka jord og 27 daa innmarksbeite går tapt. Vi legger til grunn at området er lagt ut som et resultat av at Meløy kommune ønsker å ha områder som er planmessig avklart til dette formålet, i tilfelle lokalisering av oljevirksomhet til kommunen blir aktuelt. Vi vil imidlertid oppfordre kommunen til at området i stedet vises som båndlagt for seinere regulering, slik at denne arealdisponeringen i første omgang avgrenses til en periode på 4 år. Alternativ plassering som ikke innebærer nedbygging av jordbruksareal i drift bør også vurderes. Det er her dessuten grunn til å presisere at Fylkesmannen vil forbeholde seg retten til behandle en eventuell framtidig reguleringsplan for området på fritt grunnlag. I en slik sammenheng vil det også være vesentlig at lokalisering av den aktuelle virksomheten her er grundig avklart i forhold til andre aktuelle lokaliseringer i regionen. Side 4 av 11

5 7. Lokalisering av byggeområder for fritidsbebyggelse Område FB107 (Kjørågvika): Denne delen av øya er registrert som et viktig friluftsområde. Området er åpent og eksponert, og lokalisering av hytter her fremstår som landskapsmessig uheldig og negativt for friluftslivsinteressene i området. Det vises i denne sammenhengen til begrunnelsen som er gitt ovenfor, samt SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, der også bl.a. følgende går fram: «Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap...» Behovet for fritidsbebyggelse i dette området synes å være dekt ved de to øvrige byggeområdene som er lagt ut til dette formålet, angitt som område FB112 (Åmøyhamn) og FB113 (Fredvang). I tillegg ligger et område med 4 ledige tomter tilknyttet bebyggelsen på Kjøråg, angitt som SF110 i planen. FB805 (Storøya): Etter det Fylkesmannen kan se, er det lokalisert flere områder for fritidsbebyggelse i denne delen av kommunen, og det er vanskelig å se at det foreligger et grunngitt behov for lokalisering av ytterligere byggeområder for fritidsbebyggelse her (jf. ovenfor). Storøya fremstår som et stort og urørt område. Det går fram av konsekvensutredningen at området delvis har verdi som friluftsområde, og friluftsinteressene er også kartfestet som hensynssone i deler av området (området ved Olavsvågen). Innsigelsen fremmes på foreliggende grunnlag, ut fra hensynet til de angitte friluftsinteressene, og områdets potensielle verdi som nærturområde for befolkningen i området. Fylkesmannen kan ikke se at det her foreligger et utbyggingsbehov som tilsier en endring ut over dagens planstatus, siden det ikke er bygd i området på 31 daa som her er avsatt til spredt fritidsbebyggelse. I den grad kommunen kan sannsynliggjøre behov for å legge ut de planlagte områdene som foreslått, ved at det er mangel på ledige tomter til fritidsbebyggelse i området, kan Fylkesmannen helt eller delvis vurdere å frafalle denne innsigelsen. Dette ut fra at det bør være mulig her å sikre viktige hensyn til landskaps- og friluftslivsinteressene i etterfølgende reguleringsplanarbeid. 8. Lokalisering av FT703-Svartisen opplevelsessenter Lokalisering av område for turistformål her fremstår som konfliktfylt i forhold til områdets egenart og landskapsverdi. I den grad det skal legges til rette for videre utvikling for turistnæring i området, synes det naturlig at dette skjer i tilknytning til eksisterende lokalitet ved Svartispaviljongen (angitt som FT701 på plankartet). Det går ikke fram av utredningen hvordan dette alternativet, kombinert med atkomst via eksisterende brygge, er vurdert. I tillegg til den generelle begrunnelsen som er gitt ovenfor, vises det til SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, der bl.a. følgende går fram: Side 5 av 11

6 «Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kystog fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes...» MERKNADER: 1. Båndleggingssone for ny vei over Holandsfjorden I planen er det markert en båndleggingssone for mulig ny vei over Holandsfjorden, forbi Engabreen og videre langs fjorden mot Rødøy. Båndleggingssonen er rett over dyrkajord på østsiden av fjorden. Fylkesmannen vil presisere at en eventuell ny vei må legges slik at den i minst mulig grad forringer jordbruksressursene i området. Båndleggingssonen slik den ligger i dag har derfor ingen relevans. Dersom båndleggingssonen skal ha en betydning, må den enten bedre ivareta landbrukets interesser, eller være så bred at det er mulig å velge trase innenfor båndleggingssonen som bedre ivaretar landbrukets interesser i en framtidig reguleringsplan. Foreslåtte trase vil kunne innebære innsigelser fra Fylkesmannen ut fra landbrukshensyn i en framtidig plansak for ny veitrase. I og med at alternativ for framføring ikke er klarlagt er det misvisende at framtidige veitraseer er markert med rød strek, og dermed er juridisk bindende. Dette gir i prinsippet heller ikke nødvendig fleksibilitet for framtidige detaljjusteringer av aktuell trasé, jfr landbruksmerknader over. For ordens skyld bør framtidige traseer for veier som ikke er nærmere planlagt og avklart vises som båndlagt for senere regulering (hensynssone H710), uten juridisk bindende markering av formål. 2. Allerede planavklarte byggeområder Fylkesmannen registrerer at flere utbyggingsområder i planutkastet allerede er avklart gjennom reguleringsplaner. Dette gjelder blant annet BO202, BO203, BO205 og OF601. Fylkesmannen har derfor ingen kommentarer til disse. Det er imidlertid vesentlig at plankartet i tilfredsstillende grad viser hvilke områder som er regulert, og der reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Det går f.eks. ikke fram av kommunedelplan for Engavågen nord at områdene som er avsatt til bolig- og friområder sør for Nordtun er regulert til formålet. Vi viser her til gjeldende SOSIstandard for avgrensing av områder som bl.a. er båndlagt gjennom regulering. 3. IN205, Reipå Det går ikke fram av utredningen hvorfor det er aktuelt å legge ut et areal på 15 daa her, i tillegg til at det foreligger planer for et betydelig næringsareal i tilgrensende områder på østsiden, i tilknytning til Reipå havn. Fylkesmannen velger også likevel å Side 6 av 11

7 ikke ha innsigelse til IN205, da det er framkommet et ønske om utvidelse av settefiskanlegg i tilknytning til Reipå havn. Arealet er landbruksareal, men ikke i drift i dag. Fylkesmannen mener at næringsinteressene her veier tungt nok til å tillate omdisponering av arealet. Det bør settes krav i planbestemmelsene om flytting av matjord til andre områder for bedre å ivareta jordbruksinteressene. Det må imidlertid kunne forventes at det, som grunnlag for kommunens vedtak, kan godtgjøres at behovet for lokalisering av settefiskanlegg ikke kan dekkes innenfor arealet avsatt til næringsformål i tilgrensende område. I motsatt fall bør IN205 tas ut av planen. Dette både ut fra hensynet til jordvern og sannsynlige nærmiljøinteresser knyttet til stranda i området. 4. Andre utbyggingsområder som berører landbruk Kommunen har foreslått flere utbyggingsområder som Fylkesmannen ikke har innsigelser til, men som berører dyrka jord. Dette gjelder spesielt følgende områder: BO607, Halsa Det legges ut betydelige arealer til boligbygging, både i boligfelt og i LNFRspredtområdene på Halsa. BO607 er foreslått lagt på dyrka jord som i dag delvis dyrkes eller brukes som beite. Vi kan, på foreliggende grunnlag, vanskelig se at behovet for disse boligarealene er til stede i slik grad at det forsvarer nedbygging av over 40 daa jordbruksareal. Kommunen bør nøye vurdere å ta dette området ut av planen, alternativt bør det legges til rette for oppdyrking av arealer av tilsvarende eller bedre kvalitet og omfang. IN603 (ny, utvidet del), Halsa En utvidelse av industriarealet IN603 innebærer noe omdisponering av dyrka jord som er i drift. Vi kan ikke se at de er nødvendig med omdisponering av dyrkajorda, og mener det bør være tilstrekkelig om det øvrige arealet her disponeres til næringsformål.. Dersom området skal brukes til industriformål (kai m.m.), vil det være behov for utsprengning av høydedrag og utfylling uansett, og planområdet kan dermed trekkes lenger ut i sjøen vekk fra dyrkajorda. Vi oppfordrer derfor kommunen til å endre planforslaget, slik at utvidelsen av industriområdet her blir tilpasset jordvernhensynene i området. Vi vil videre be kommunen vurdere også om øvrige områder bør tas ut av planen ut fra en reell behovsvurdering i mot jordvern og kommunens ansvar for bevaring av jordressursene. Dette gjelder eksempelvis BO203, BO205, BO308, BO310, BO408, BO604, BO804, FB301 og FB IN602, Halsa Etter det vi kan se er området som avsettes på land over 120 daa stort, og ikke 28 daa, som angitt i konsekvensutredningen. I tillegg kommer det angitte området i sjø. Det går fram at området er ett av to områder (jf. ovenfor) som kommunen ønsker å avklare planmessig for mulig framtidig lokalisering av oljebasert næring. Det er vesentlig at det settes av tilstrekkelig næringsarealer til videre utvikling av lokal aktivitet. Imidlertid bør området som settes av til næringsformål, slik vi ser det, avgrenses til det som er nødvendig for dette formålet. Dette fordi en utvikling av område for oljebasert næring her vil medføre behov for betydelig uttak og utfylling av masser. Ut fra dette vil det derfor være mer korrekt å vise området som område for kombinert bebyggelse og anleggsformål. Side 7 av 11

8 I og med at det er høyst usikkert om området blir framtidig lokalitet for dette formålet, bør det imidlertid vurderes å vise området som er aktuelt for framtidig offshorevirksomhet som båndlagt for regulering formålet (hensynssone H710). I den grad offshorevirksomhet er aktuelt ved neste rullering, kan båndleggingen forlenges med ytterligere 4 år. 6. IN603, Æsøyneset - Halsa I tillegg til at området avgrenses av hensyn til jordverninteressene i området, jf. den landbruksfaglige innsigelsen, bør også dette området legges ut som område til kombinert bebyggelses- og anleggsformål. Dette fordi en tilrettelegging av området vil medføre betydelig uttak og omdisponering av masser, en virksomhet som bør reguleres særskilt. 7. FB114, Sørholmen Innerstøtt Som det går fram av konsekvensutredningen er dette et åpent kystlandskap, og lokalisering av flere hytter her vil være vanskelig uten at de i betydelig grad gir landskapsmessige konsekvenser. Vi kan ikke se at det ikke her skulle være mulig å finne områder som ligger lengre inne på øya som også burde være attraktive for slik bebyggelse, f.eks. ved at en del av området som er satt av til spredt boligbygging ble disponert til dette formålet. Vi viser i denne sammenhengen til SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, der det bl.a. går fram at "Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig" Fritidsbebyggelse er ikke blant formål som primært bør lokaliseres i strandsonen, spesielt ikke om det fremstår som konfliktfylt i forhold til allmenne interesser, som bl.a. landskapshensyn og hensynet til friluftsliv og ferdsel (jf. retningslinjenes pkt 7.2). Kommunen bør derfor nøye vurdere å ta ut dette området. I den grad området opprettholdes vil det være vesentlig at det, som grunnlag for videre planlegging, fastsettes ei byggelinje mot sjøen som i tilfredsstillende grad sikrer allmenn ferdsel og landskapsmessige hensyn. 8. FB806 (Myrvang) Området ligger nært eksisterende bebyggelse, i et åpent kulturlandskap og i strandsonen mot sjøen. Selv om det går fram av utredningen at det her ikke er registrert særskilte friluftsinteresser, er dette et lett tilgjengelig strandområde i nærheten av eksisterende og planlagt bebyggelse i området. Området har, slik Fylkesmannen ser det, en potensiell verdi som friluftsområde / nærturområde, og bør ikke forringes / privatiseres ved at det, på foreliggende grunnlag, her lokaliseres fritidsbebyggelse. Vi legger til grunn at friluftsinteressene knyttet til strandsonen her blir ivaretatt på reguleringsplannivå, ved at et tilstrekkelig bredt belte mot sjøen blir regulert til naturområde eller friområde. Side 8 av 11

9 Planbestemmelsene 1. Pkt 1.7: Om det skal kunne bygges i de angitte områdene for naustbebyggelse må områdene nummeres, som andre byggeområder, og antall naust må fastsettes spesielt for hvert område. Bestemmelsen om at det kan etableres naust fortrinnsvis i naustområdene i grupper på maksimalt 10 naust gir ikke en tilfredsstillende planmessig avklaring for disse områdene. Det vises i denne sammenhengen til planog bygningslovens 11-10, der det åpnes for at mindre utbyggingstiltak uten ytterligere plan kan gjennomføres dersom «det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal». (Uteareal er ikke relevant i denne sammenhengen). 2. Planbestemmelse 2.1 pkt b) sier at innenfor LNFR-1-områder hvor spredt utbygging ikke er tillatt, gis det likevel generell tillatelse til tiltak knyttet til eksisterende bebyggelse som åpenbart ikke er i strid med landbruks-, natur-, frilufts- eller reindriftsinteressene. Fylkesmannen bemerker at dette er lovstridig, og at slike tiltak må regnes som en dispensasjonssak. Kommunen kan alternativt definere et større område som LNFR-spredt der det åpnes for slike tiltak, men dette vil kreve en ny offentlig høring med konsekvensutredning. Kommunen kan også definere hvilke eiendommer dette gjelder for i planbestemmelsene (gård- og bruksnummer), og gi unntak for disse. Også dette krever ny offentlig høring. 3. Planbestemmelse 2.4 pkt c referer til begrepet innmarksarealer. Fylkesmannen anbefaler å bruke begrepet dyrka jord, som er det som brukes i jordloven. Dyrka jord består av fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite, og paragrafen vil også gjelde for jord som i dag ikke er i drift. 4. Pkt 2.6: c) En generell byggegrense på 50 meter fra strandlinja mot sjøen tilsier bl.a. at det ikke er foretatt en konkret vurdering av bl.a. forholdet til friluftsliv og ferdsel i strandsonen. En slik generell grense er derfor lite forenlig med SPR for differensiert forvaltning av strandsonen, i og med at en slik vurdering i de enkelte områdene vil være en forutsetning om retningslinjene skal kunne etterkommes, jf. retningslinjen om vurderinger i forhold til andre allmenne interesser ( kap. 7.2, 2. kulepunkt). Det er følgelig vanskelig å se at en generell byggegrense på 50 m ivaretar målsettingen i 1-8 i PBL om at det her skal «tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser». Kommunen bør derfor vurdere å foreta en gjennomgang av strandsonen i alle LNFRområder der det fortsatt gjenstår åpning for lokalisering av spredt bebyggelse, med sikte på å fastsette en byggegrense mot sjø som bedre ivaretar disse hensynene. Som grunnlag for et slikt arbeid bør det foreligge en vurdering av grensen for funksjonell strandsone. Vi kan i denne sammenhengen også vise til arealpolitiske retningslinjer for Nordland (se kap 8.5 i Fylkesplan for Nordland), i tillegg til det generelle innspillet om bl.a. dette som kan lastes ned fra Fylkesmannens hjemmeside. e) Byggeforbudet nedfelt i 1-8 i plan- og bygningsloven omfatter alle tiltak etter lovens 1-6 enn fasade-endringer. Det kan derfor ikke her fastsettes som en generell bestemmelse at oppføring av gapahuker m.v. er tillatt. f) Det vil være et definisjonsspørsmål hva som omfattes av områder hvor topografi og vegetasjon ikke ligger «særlig godt til rette for utbygging», slik at utbygging ikke er tillatt. Vi stiller derfor spørsmål ved verdien av å ha denne bestemmelsen med. 5. Fra 1. juli 2013 bortfaller unntaket for forbud mot mindre tiltak i strandsonen for landbruk, fiske og reindrift. Dersom kommunen ønsker at slike tiltak fortsatt skal være Side 9 av 11

10 tillatt uten at det må søkes om dispensasjon, må dette framkomme i planbestemmelsene. Forslag til planbestemmelse for dette finnes i temaveileder for landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven, side Hensynssone landbruk i plankartet har ikke bestemmelser/retningslinjer tilknyttet hensynssonen i planbestemmelsene. Forslag til bestemmelser for hensynssone landbruk finnes i kapittel 6.2 i temaveileder nevnt under merknadspunkt Kommunen bør også vurdere avbøtende tiltak i planen, slik som rekkefølgebestemmelser for utbyggingsområder eller økt krav om nydyrking før utbyggingsområder tas i bruk. OPPSUMMERING: Landbruk Jordvernet og nasjonale mål om å begrense omdisponering av dyrka jord begrenser seg ikke til kun fulldyrka arealer, men alle jordbruksarealer som i henhold til gårdskartene til Institutt for skog- og landskap er registrert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. I prinsippet begrenser det seg heller ikke til jord som er i drift i dag, men inkluderer jord som kan drives. I Nordland er det et mål om å begrense nedbygging av dyrka jord til maksimalt 400 daa per år. Nasjonale og regionale målsetninger krever at alle kommuner tar ansvar for å redusere tapet av jordbruksareal. Meløy kommune legger opp til en stor nedbygging av jordbruksareal, selv om arealene som foreslås omdisponert vil nedbygges over flere år. Til tross for kommunens ønske om å fremme bolyst og frigjøre attraktive tomter, må det tas et større hensyn til jordvernet ved utlegging av bolig- og næringsarealer. Dette er kommunens ansvar. Miljø- og planfaglige forhold Det er trolig grunn til å anta at den foreliggende planen vil føre til opprettholdelse av spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse, i tråd med kommunens strategier, og vi slutter oss til intensjonen om at omfanget av dispensasjonssaker skal være lavt. Alle bør imidlertid være tjent med at tilgjengelige arealer til ulike formål er best mulig synliggjort i plansammenheng, som grunnlag for å vurdere om det er aktuelt å legge ut nye arealer. Selv om det foreligger tabeller med oversikt over totalt tilgjengelige arealer til ulike formål, har det ikke vært mulig for oss å finne dette grunnlaget i det tilsendte materialet. Det må kunne forventes at slik oversikt foreligger, særlig når det legges fram forslag som i vesentlig grad berører områder med særskilte interesser, som strandsonen langs sjøen og områder med jordbruksverdi. Innsigelsene fra Fylkesmannen er i betydelig grad begrunnet ut fra dette, i tillegg til konkrete vurderinger av de ulike områdene. AVSLUTNING Innsigelsene herfra medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunestyret. Fylkesmannen vil imidlertid kunne vurdere å frafalle innsigelsene i større eller mindre grad gjennom bedre utredning av konsekvenser og justering av planen fra kommunens side. Fylkesmannen deltar gjerne i et møte med kommunen for å avklare ytterligere detaljer dersom det er ønskelig. Dersom kommunen velger å ikke ta innsigelsen til følge, vises det til rundskriv T-5/95 Innsigelse i plansaker for videre behandling. Side 10 av 11

11 Med hilsen Monica Iveland (e.f.) landbruksdirektør Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Saksbehandlere: - Aage Steen Holm, landbruk - Svein Einar Stuen, miljø Kopi til: NVE region nord Kongens gate NARVIK Nordland fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Side 11 av 11