NR ISSN Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

Transkript

1 NR ISSN Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

2 Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere Lederen har ordet Når du åpner tidsskriftet vårt denne gangen har det blitt valgt nytt styre for Landsgruppen av Sykepleieledere. Det gamle styret har nå overlatt stafettpinnen til det nye. Arbeidsfordeling og nødvendige prioriteringer er gjort. Landsgruppen har i dag nesten 800 medlemmer. Potensialet er langt større. Vi har en særdeles dyktig lokalgruppe i Oppland, og har etablert nettverk for ledere der alle landets regioner er representert. Faglige kurs og seminarer om ledelse og organisering, et godt tidsskrift og etablerte ledernettverk er og skal være vår kjernevirksomhet. Vi skal være en NR ISSN viktig del av Norsk Sykepleierforbund der ledelse og organisering settes på dagsorden både faglig og politisk. På Generalforsamlingen på Lillestrøm i mars var det en grundig diskusjon om veivalg og videre prioriteringer for gruppen vår. Dette blir den viktigste oppgaven for det nye styret fram mot neste Generalforsamling høsten Modernisering og omstilling stiller nye krav til ledere. Endringene har pågått i flere år, og vil også fortsette inn i fremtiden. Å tilpasse seg enhetlig ledelse har vært, og er en utfordring. Lederrollen settes på prøve. Den enkelte sykepleierleder stilles overfor store utfordringer og avgjørende veivalg. Krav til effektivisering og omstilling er det som preger hverdagen. Sykehusreformen er i seg selv den største snuoperasjon innenfor offentlig sektor vi har sett i Norge. Utflating av organisering av omsorgstjenestene i kommunene stiller også store krav til den enkelte leder. Hovedutfordringen er og vil være hvordan en kan forene krav om effektivisering og optimal ressursutnyttelse opp mot krav om faglig forsvarlighet i virksomhetene. Det er nå til sammen 31 Faggrupper i NSF. Vår gruppe deltar i Sentralt Fagråd på lik linje med de andre. Vår oppgave her er å fronte ledelse som fag. Det vi opplever her er at vi som ledere i mange tilfeller har en annen forståelse av de utfordringene faggruppemedlemmene opplever til daglig. Som ledere er vi nødt til å foreta vanskelige prioriteringer innenfor knappe rammer. Ledergruppen har en viktig funksjon og naturlig plass i Sentralt Fagråd, men vi opplever likevel at det ofte er vanskelig å oppnå forståelse for ledernes spesielle utfordringer blant faggruppene. NSF er en arbeidstagerorganisasjon. Det skal den være. En sterk røst i utvikling av arbeidslivet i Norge også i fremtiden. Et sterkt tillitsvalgtsapparat er avgjørende for å oppfylle de forpliktelsene organisasjonen har. Drøftinger og forhandlinger, ANSVARLIG UTGIVER: Styret i NSF s Landsgruppe av Sykepleieledere Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard REDAKTØR Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post: karlhenrik.nygaard@c2i.net Hjemmeside: LAYOUT OG PRODUKSJON: Designtrykkeriet AS Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen Tlf.: Faks: E-post: firma@designtrykkeriet.no ISDN: ANNONSER: Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post: karlhenrik.nygaard@c2i.net Hjemmeside:

3 tvister og rettsmål er kjernevirksomheten til organisasjonen vår. Til nå har vi ikke hatt et basisdokument om ledelse og organisering av helsevesenet. Mye godt arbeid har likevel blitt gjort i forhold til å påvirke ledelse og organisering. At NSF også organiserer ledere har blitt en selvfølge. Disse har hatt de samme rettighetene som øvrige medlemmer. Etter hvert er det tre hovedutfordringer som knytter seg til dette. For det første er det vanskelig for mange ledere å forstå de ulike utspillene organisasjonen kommer med både fra sentralt hold, og fra fylkene. Vel kan det være uverdige forhold som blir beskrevet av sykepleiere ute i kommunene når NSF ber om dette. Alle er enige om at det gis for små rammer til å drive eldreomsorg. Det som mangler er imidlertid fokus på hvilke rammebetingelse som er for ledelse i kommunene. Mange ledere har følt seg dolket i ryggen, og har opplevd at det som var en strategi for å påvirke sentrale myndigheter istedenfor ble en utidig kritikk mot lederne i egen organisasjon. For det andre oppleves det som vanskelig å skulle bli ivaretatt av en tillitsvalgt som en selv er leder og motpart til i det daglige. Egne tillitsvalgte for ledere har vært prøvd, uten at dette har lyktes i særlig grad. For det tredje trenger NSF lederne sine. De kan være et viktig redskap for å oppnå politiske mål. Og ledere trenger nettverk og kunnskap mer enn andre. På bakgrunn av dette ønsker Landsgruppen fortsatt å bidra i utarbeidelse av NSF s strategi for ledelse. Vi er godt i gang med å drøfte hvilke prinsipielle holdninger organisasjonen vår skal ha til ledelse og organisering, og hvilke grep som er nødvendig å ta for å ivareta de medlemmene som er ledere. Hva trenges av nettverk og oppfølging? Hva trenges av kunnskap og veiledning? Generalforsamlingen på Lillestrøm bad oss om å være med. Være sentrale innspillere og deltagere i prosessen. Sørge for at vår dype bekymring for våre ledere blir hørt. Sørge for politisk forankring i organisasjonen. Sørge for at tilstrekkelige ressurser stilles til disposisjon. På Sykepleiekongressen 2005 deltar vi på parallellsesjonen om ledelse. Her tar vi noen av diskusjonene, og presenterer noen av resultatene av dette arbeidet. Utgangspunktet er spørsmål om NSF også skal være en organisasjon for ledere? Ut fra nye krav til lederrollen i omstillings- og moderniseringstider spør vi om sykepleielederen er en saga blott eller en viktig aktør for videre utvikling av helsetjenesten. Hva bør NSF's strategi for ledelse inneholde, og hvordan skal NSF ivareta sine ledere? Vi ser fram til denne begivenheten som blir et viktig treffpunkt for ledere på alle nivå. Legg merke til at vi også åpner for diskusjon og sterke meninger. Senere på høsten planlegges en lansering av tiltakene, men det vil vi komme tilbake til Vi er i gang med arbeidet! Ledere trenger NSF, og NSF trenger ledere! La det være mottoet når vi skal sette ledelse på dagsordenen i de to neste årene! JAN MORTEN ANDREASSEN leder NSF-LSL

4 4

5 TEMA ledelse Executive coaching: Ansvar, erkjennelse og selvoppfyllende profetier Tekst: MORTEN EMIL BERG Foto: KARL-HENRIK NYGAARD Bjørn (46 år) jobber timer i uken. Han ser lite til kone og barn. Det blir også lite fritid og mosjon, selv om han har kjøpt ny offroad sykkel. Bjørn har kommet til den erkjennelse at fortsetter han å jobbe like mye, blir han utbrent om senest to år. Han har gitt seg selv en frist på seks måneder for å komme ned i 40 timer pr. uke. Administrerende har bedt han ta kontakt med en coach. Undertegnede hadde første samtale med Bjørn for to måneder siden. Siden har jeg ikke hørt noe. Avtalen var klar: Bjørn skulle ringe meg dersom han virkelig ønsket å satse på coaching. Bør jeg ringe ham? Ansvaret Er mennesket et objekt preget av determinisme, eller et subjekt som fatter frie valg? I hvilken grad er mennesket styrt av ubevisste tanker/instinkter (psykodynamisk teori) og/eller krefter fra omgivelsene (behaviorisme)? I hvilken grad kan individet velge å retolke egen situasjon, reformulere mål og eksperimentere med nye former for atferd (eksistensialisme)? De fleste av oss vil selvfølgelig svare at vi selv kan realisere det livet vi ønsker. De teoriene og metaforene som brukes i ledelse, kan tilsi noe annet. Tradisjonelle modeller i ledelse er preget av ordre- og kontrollteorier som igjen bygger på behaviorisme. Dette gjelder spesielt transaksjonsteorier, men også transformasjonsledelse og situasjonsbestemt ledelse. Intensjonene i teoriene kan være gode, men det er vanskeligere å gjennomføre dem. Individene blir lett objekter som "blir presset" til å endre seg ved bruk av ytre "straff" og belønning. Coaching forutsetter stort sett at Bjørn er ansvarlig for hvordan han tenker og hvilke valg han fatter. Bjørn er selv ansvarlig for det livet han lever, på jobben og i fritiden. Han kan ikke attribuere og skylde på omgivelsene: "Alt det som er negativt i organisasjonen, er på grunn av andre. Alt det som er positivt i organisasjonen, skyldes meg". 5

6 Ringer jeg til Bjørn og oppfordrer han til å fortsette med coaching, kan jeg redusere hans ansvar for egen utvikling. Skal Bjørn kunne endre seg, må han først vise vilje til å ta ansvar for egen utvikling. Erkjennelse Coaching antar at individet har et stort potensiale i form av skjulte talenter og kreativitet. Individet må imidlertid ha hjelp fra andre for å identifisere og utvikle dette potensialet. Gregory Bateson sa det på følgende måte: "Det trengs to for å bli kjent med én". Alle mennesker driver en form for selvprat. For mange er selvpraten positiv og optimistisk, for andre er den negativ og pessimistisk. Selvpraten kan bygge på en tro om at mennesket må kontrolleres og styres for at det skal gjøre jobben sin. Selvoppfyllende profetier Allerede for 50 år siden påpekte Douglas McGregor at lederen kan få bekreftet en menneskeforståelse, som egentlig er feil, gjennom de konsekvenser hans lederstil har. Hvis lederen for eksempel er for autoritær, kan de underordnede vise motvilje mot å arbeidet. Lederen kan tolke dette som han må drive en enda sterkere form for ordre- og kontrolledelse, for å redusere motviljen. En selvoppfyllende profeti er en antagelse som til å begynne med er en feil tolkning av situasjonen. Tolkningen fører til en form for atferd som igjen resulterer i at den opprinnelige feile tolkningen oppleves som riktig. (Merton, 1948:195). Er vi ikke bevisst slike mekanismer, er det vanskelig å endre seg. Vi handler ikke ut fra det som er den objektive virkeligheten, men det som er våre mentale kart av virkeligheten. Bjørn bruker kanskje noen mentale modeller som innebærer at medarbeidere må følges opp og kontrolleres, samt at ledere bør være nøye med detaljer og at regler følges. Selv om antagelsene er gale, kan de likevel bli selvoppfyllende: Bjørn lærer opp sine medarbeidere til å bli avhengige av han, miste selvtillit og bli lite selvstendige. Bjørn får erfaring på at dersom han ikke føler opp og kontrollerer, vil medarbeiderne ikke gjøre jobben. Resultatet er at jobbe til Bjørn bli meget tidkrevende. Det er ikke merkelig at han trenger timer pr. uke for å gjøre den. Thomas Kuhn hevder at vi ikke kan se virkeligheten før vi har gode metaforer for å forstå den. Sjefen til Bjørn sier at Bjørn er som en ubåtkaptein. Bjørn må være med problemene helt i til bunns. Med et slikt alternativ Coachen bør hjelpe individet til å reflektere over og erkjenne sin egen selvprat. Energien i den negative selvpraten bør omformes til en positiv selvprat. Det hjelper imidlertid ikke med positiv selvprat og gode intensjoner. Individet må utfordres og støttes til å overvinne "knowing-doing" gapet og gjennomføre handringer, slik at det blir konkrete resultater. Utvikle tenkemåte Utvikle væremåte Coaching Utvikle følelser Utvikle læremåte Figur 1: Coaching er bl.a. å hjelpe individet til å utvide sitt repertoar 6

7 Hvor er du idag? Forstå nå-situasjonen metafor, skulle Bjørn kunne se en annen virkelighet. Endrer vi våre mentale kart, har vi gode muligheter til også å endre våre handlinger. Forståelsen av selvoppfyllende profetier eller tro er viktig, men ikke tilstrekkelig. Dersom det finnes en nøkkel i coaching, må det være at det ikke finnes èn enkelt nøkkel. Det bør gjerne gjøres mange endringer. Hver endring kan gjerne være liten. Skal coachi (den som coaches) lykkes, bør han videreutvikle sitt repertoar av tanker, følelse, atferd og læremåter. Den som har et stort repertoar, vil normalt lykkes bedre enn den som har et lite repertoar. Det bør settes i gang en prosess med sentrale spørsmål vedrørende selverkjennelse, presisering av mål- og atferdskriterier, identifisering av barrierer og oppfordring til Hvilke motkrefter møter du? Identifisere barrierer Hva vil du i fremtiden? Klargjøre ønsket situasjon Hvordan nå ønsket situasjon? Bruke verktøykassa Figur 2: Fem spørsmål som del av metoden i coaching Hvorfor nå ønsket situasjon? Oppnå det hele og fulle liv handling, for å utfordre og støtte Bjørn i hans endringsprosess. Skal endringen bli varig, er det ikke tilstrekkelig å jobbe med egne tanker, følelser og atferd. Det er lett å falle tilbake til gamle vaner og fortsatt la seg styre av den rådende organisasjonskultur. Coachi må derfor også gjøre noe med sine omgivelser. Kan han få sjefen til å ha en mer coachende lederstil? Bør medlemmene i eget team bli dyktigere i kollegacoaching? Bør mål- og atferdskriterier klargjøres? Kan det uformelle belønningssystemet endres? Bør vi gi mer ros og anerkjennelse hverandre? Hva vi velger å gjøre, er ikke det viktigste, men at vi gjør noe med strukturen omkring oss, er viktig. Atferd er som kjent en funksjon av personlighet, teamet vi er en del av og konteksten. Etterord Bjørn har nettopp sendt en mail til meg. Han ønsker å gå videre i prosessen. Da tar han ansvaret og det er en betingelse for lykkes. Neste fase er erkjennelse om hvordan jobben nå fungerer, samt drømmen om hvordan jobben hans burde være. Jo større avstand, jo mer energi til handling. Èn spesiell utfordring må imidlertid overvinnes, og det er Greshams lov: Kortsiktige og presserende oppgaver fortrenger langsiktige og viktige utfordringer. Artikkelen er tidligere vært trykt i ukeavisen Ledelse. Morten Emil Berg er amanuensis ved Handelshøyskolen BI. Han arbeider med ledertrening, teamutvikling og organisasjonsendring og har bl.a. skrevet bøkene Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Universitetsforlaget 2002, samt Ledelse. Verktøy og virkemidler. 2. utgave. Universitetsforlaget E-post: morten.e.berg@bi.no 7

8 8

9 LEDER portrettet En markert leder Møte med institusjonssjef Siri Hovde Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard Da Siri Hovde begynte å studere sykepleie var tvillingene hennes to år. Det må ha vært en travel tid. Med de lederegenskapene hun har, klarte nok institusjonssjefen på Fyllingsdalen undervisningssykehjem, å organisere både ektemann, fem barn og mer til. Nå er barna voksne og Siri Hovde er ikke lenger hjemmeværende mor og ektefelle, men en tydelig leder for det som lenge har vært Norges største kommunale sykehjem. Hun har fartet mye rundt i landet. Hun har misjonert for det hun tror på lenge. Hun legger aldri skjul på sin kristne bakgrunn, men er ikke påtrengende i sin væremåte. Fire års teologistudium har gitt henne oversikt over kristendommens verdi- og menneskesyn. Religionen betyr mye for henne. Hun henter styrke fra andre kristne ledere og fremtredende personer i media og underholdning når hun skal tenke stort og utvikle en tungdrevet institusjon som for lenge siden har sett sine beste dager. Nå bygges det nytt en kilometers steinkast unna. Løvåsen sykehjem skal være ferdig om halvannet år. Det gleder Siri Hovde seg til. Trangboddheten har vart lenge nok for både henne og de nærmere to hundre pasientene og noen hundre ansatte. Analytisk Siri Hovde er en reflektert og analytisk leder. Det er noe monalisa-aktig over hennes smil. Hun innbyr gjerne til samtaler der hun liker å bli utfordret på egne meninger og holdninger. Mange års erfaringer i kirkelige organisasjoner og det å ha hatt ansvar for store seminarer og møter har gitt henne styrke og trygghet i rollen som leder. Dessuten har hun lært å være analytisk gjennom å studere Bibelen og diskutere den med andre. Hun har vist gjennom sitt arbeid at hun makter å trekke de store linjene og se sammenhengene ikke bare i livet, men og i den politiske hverdagen som hun skal administrere et stor virksomhet innenfor. For henne handler 9

10 det mye om å ha perspektiver ut over det helt lokale. Det gjelder å se seg selv og arbeidet i en større sammenheng. Ingen ting kommer av seg selv Siri Hovde tror ikke lærdom og kunnskap kommer av seg selv. Det hjelper å være systematisk, men sjelden kommer kunnskap og resultater uten en god porsjon fysisk og åndelig svette. Hun har lært mye av gledene i livet, men mest kunnskap har hun likevel fått gjennom de sorgene hun har vært igjennom. Det er imidlertid ikke tristheten som preger henne. Hun fremtrer som en pågående leder som alltid vil videre lære, finne det nye, skape det nye og dra andre med seg mot noe som er bedre. For institusjonssjefen finnes det ikke noen avsluttet skolegang. Hun som tok sin hovedutdannelse i voksen alder, har fortsatt med å utdanne seg og - danne seg. Det er blitt en livsstil for henne. Helse og sosialadministrasjon, veiledning, kurs i samspill og ledelse osv. Hun har så mye innabords så mye hun kan meddele og så mye hun kan bruke til å reflektere over en bedre eldreomsorg med. Kjenne seg selv Det er en personlige utviklingen 10 som er viktigst. Å veilede andre betyr at man først må kjenne seg selv. Finne sin indre styrke og å se seg selv i en sammenheng og relasjon til andre. Å finne det menneskelige i seg selv kommer gjennom fellesskapet med andre mennesker. Fra Østlandet til Bergen Det var i 2000 hun begynte i stillingen som institusjonssjef ved Fyllingsdalen sykehjem. Hun bodde da på Østlandet, men da så hun mulighetene for en ny tilværelse i det som var hennes barndomsby Bergen. Blant mange søkere var hun den som ble foretrukket. Utfordringene stod i kø på sykehjemmet da hun kom dit. Fraværet var høyt, institusjonen var nedslitt, personalet sliten og kommunen lå etter i sin handlingsplan for eldre. Her var det nok av utfordringer å ta fatt på. Det tok ikke så lang tid før hun så behovet for endringer. Med sin klokskap fant hun imidlertid fort ut at det gjelder å ikke buse frem. Det gjelder å lytte til de som har skoen på og kjenner hvor trykket er størst. Endringer skjer best når de ansatte er med i prosessene. Å delegere myndighet og ansvar er viktig, mener Siri Hovde, samtidig som hun er fullt klar over sin egen myndighet og hvor viktig det er å være en tydelig leder. Styremedlem Det var ikke lenge før hun ble lagt merke til i de kommunale korridorer. Kommunen trengte sårt tydelige ledere og her hadde de fått en i sin midte. Da Tønne hadde fått gjennom sin foretaksreform på kort tid, ble hun kontaktet som et potensielt styremedlem i Helse Bergen. Hun nølte ikke med å si ja. En ny spennende oppgave. Gripe dagen, gripe sjansene dett var jo det hun likte. Nå var barna voksne nå kunne hun få realisere andre sider av seg selv enn den omsorgen hun hadde gitt sine barn. I ettertid mener hun at det å være styremedlem i en av landets største institusjoner har vært en lærerik erfaring. Det har gitt henne kunnskap og erfaring om ulike arenaer og om andrelinjetjenesten. Hun har lært mer om hvor viktig det er å se helhetene i helsetjenestene. Det handler jo ikke om å være seg selv nok, men å se egen virksomhet som en del av et større samspill med andre. Samspill Som ett av landets undervisningssykehjem spiller Fyllingsdalen sykehjem mye

11 sammen med andrelinjetjenesten. Sykehjemmet ble permanent etablert som undervisningssykehjem i Som leder her har hun faste møter med Helse Bergen, fylkeslegen og rektorene på Betanien sykepleiehøgskole og Høgskolen i Bergen. Ellers er det jevnlige møter med byrådsavdelingen for helse og sosiale tjenester i tillegg til de møtene hun har med fagsykepleiere i Bergen kommune. Undervisningssykehjem Siri Hovde legger vekt på at dette skal være et undervisningssykehjem for hele regionen. Her skal det forskes og utarbeides gode rutiner for en bedre eldreomsorg. Det er også en av regionens viktigste utdannelsesinstitusjoner for sykepleiere, leger, vernepleiere, tannleger og annet helsepersonell. Sykehjemmet har vakt oppsikt ved at det har utdannet sine egne hjelpepleiere og nå har rekruttert og lært opp sykepleiere fra Litauen. I 2000 var det 12 studenter her i år er her av dem har vært medisinerstudenter som har vært her noen dager. Siri Hovde lengter til den andre siden av Dalen. I det vakre og kuperte landskapet begynner det å tegne seg konturene av noe som skal bli et nytt stort bygg. Det blir færre pasienter å holde rede på enn nå. Det skal bli slutt på de store og sykehusaktige korridorene. I det fremtidige undervisningssykehjemmet i Løvåsen skal det være enheter på 8-10 pasienter. Her skal det være plass til undervisning og forskning. Siri Hovde tror på nytten av forskning. Hun har tillit til at god forskning skaper god praksis. Det lover hun det skal bli mye av i de lokalene hun skal ta med seg alle sine medarbeidere og sine fire seksjonsledere til. Berlin og Sachsenhausen Det er ikke så lenge til 2006, men med det tempoet Siri Hovde holder rekker hun nok mye. Dagen etter vi snakket sammen skal hun ut å reise. Turen går til Berlin og Sachsenhausen. Det er ikke noen ferietur, men avslutningen på et fire års studium i filosofi og ledelse. Å besøke denne toturens og forfølgelsens monument, vet hun gir et nytt utgangspunkt til å reflektere over livets mening og det ondes problem. Det har hun gjort så mange ganger før, bøyd over sin egen Bibel og i kristne samtalegrupper. Det handler om vidsyn se lederskap og det å være menneske i en større sammenheng. I sommer har hun vært på Kypros her hun nok begjærlig pustet dypt inn den varmen luften som strømmet mot henne fra humanismens og den kristnejødiske kulturens kilder. Hvorfor smiler Mona Lisa? Det kan sikkert Siri Hovde gi svar på. 11

12 TEMA ledersatsing i NSF Undersøkelse blant ledere i Hordaland Tekst. Karl-Henrik Nygaard Nyttige innspill, lavere svarprosent enn forventet Som en del av NSF satsing overfor ledere ble det ved årsskiftet gjort en medlemsundersøkelse blant avdelingssykepleiere, avdelingsledere og gruppeledere i Helse Bergen, Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Stord sykehus og Voss sykehus. Spørreskjema ble og sendt ut til tilsvarende grupper i hjemmebaserte tjenester og sykehjem i kommunene som er knyttet opp til disse sykehusene. Navn og adresser ble hentet inn via hovedtillitsvalgte. Undersøkelsen var anonym og det er ikke mulig å søke tilbake til den enkelte respondent. Det ble i alt sendt ut 215 skjema inkludert femten som ble brukt 12 i en pilotundersøkelse ved Kvinneklikken og Fyllingsdalen sykehjem. Svarprosenten var 30 %. Det er lavt og mye lavere enn forventet ut fra de signaler forbundet har fått fra ledere om i større grad å bli hørt og tatt vare på av organisasjonen. De ble sendt ut en purring. Det er ikke alle som har svart på samtlige spørsmål. Undersøkelsen falt sammen med at flere kommuner og særlig Bergen kommune gjennomførte omfattende strukturendringer knyttet til ledernes ansvarsområder. Med bakgrunn i så lav svarprosent er undersøkelsens reliabilitet svært usikker. De innkomne svarene er imidlertid i stor grad i overensstemmelse med resultatene i den landsdekkende medlemsundersøkelsen. Innspillene når det gjelder forslag og skriftlige kommentarer vil og være nyttige i en fremtidig utforming av NSFs strategi for ledere. I det følgende vil noen av de meste aktuelle svarene bli presentert. I lesingen av tallene er det viktig å være oppmerksom på at det er svært få som har svart på noen av spørsmålene. Dette gjør reliabiliteten svært lav. NSF og ledernes interesser 24 (83%) av29 har vurdert å melde seg ut av NSF. 23 (82%) av 28 mener at forbundet ikke fremmer ledernes interesser. 55% har aldri deltatt på NSFs ledersamlinger. 62 % har aldri deltatt på seminarer i regi av ledergruppen (NSF LSL).

13 Kontakten med fylkeskontor og hovedkontor 52% (33) har aldri hatt kontakt med fylkeskontoret i Hordaland. De som har hatt kontakt (45%) oppgir at dere kontakt i hovedsak ha vært knyttet til lønn, lov og avtaleverk 72 % (19 av 29) opplever at deres henvendelse har blitt tatt på alvor. Ca. 17 % mener at deres henvendelse ikke er blitt behandlet slik de ønsket. 67% (19)mener de fikk klare svar 30 % mener de ikke fikk klare svar. 41 av 57 har aldri hatt kontakt med hovedkontoret i Oslo. 16 har hatt kontakt. Denne kontakten har i hovedsak vært i forhold til medlemsservice og forsikringskontor. Servicen fra hovedkontoret vurderes av alle som god. Lederrollen 55% (33) mener av lederollen er en naturlig del av sykepleierfaget. 61 % mener de er ledere i kraft av å være erfarne sykepleiere. Alle har hatt et ønske om å være ledere. 60 % mener det ikke er noen konflikt mellom det å ivareta det sykepleiefaglige ansvaret og lederansvaret. 93 % (av 58) setter forsvarlighetskravet i første rekke når det blir stilt opp mot budsjettbalanse. Dersom forsvarlighetskravet blir satt på prøve er det naturlig for 29 % å ta dette opp med NSFs fylkeskontor. Forholdet til NSF og tillitsvalgte 72% (av 59) mener det ikke er noen konflikt å være organisert i samme organisasjon som andre sykepleiere. 68 % ser på plasstillitsvalgte som sin tillitsvalgte. 61 % vurderer hovedtillitsvalgte som sin tillitsvalgte. 25 % (av 59) mener at NSF gjør en god jobb for ledere. 39 % har svart "vet ikke" på dette spørsmålet. 37 % mener at det ville ha vært lettere å være medlem i en egen interesseorganisasjon for ledere enn i NSF. 34 % vet ikke hva de mener om dette. 70 % mener at det burde være egne tillitsvalgte for ledere. Kommentarene Når deg gjelder forventninger i forhold til NSF er lønn og forhold knyttet til fag og ledelse dominerende. Det er også sterke forventninger knyttet til informasjon om arbeidsmiljø, avtaleverket og turnus. Behovet for egne seminarer for ledere trekkes frem av mange. Når det gjelder å vurdere egne lederegenskaper er evnen til å motivere, lytte og kommunisere fremhevet som de mest dominerende trekkene. Når det gjelder hvordan NSF bør være organisert i forhold til ledere, kommer behovet for egne tillitsvalgte og kontaktpersoner tydelig frem. Behovet for støtte i forhold til egne posisjoner i omstillingsperioder er det og mange som trekker frem. Her er det viktig å være oppmerksom på at undersøkelsen ble gjort i en periode da flere kommuner reduserte antall lederstillinger. Eksempler på kommentarer ". Som avdelingssykepleier savner jeg et større fora. Avdelingssykepleier har kun møter med avdelingssykepleiere i egen institusjon. Selvsagt er jeg avdelingssykepleier når jeg og er i stell. Etter hvert som de økonomiske midlene blir mindre i overføring til kommunen blir det nedtrekk i bemanningen og avdelingssykepleier må være mer ute i avdelingen. Avdelingssykepleier får etter hvert flere og flere oppgaver etter hvert som et omorganiseres andre steder. Min tid til å gjøre mine oppgaver bare minker, selv om mengden av arbeid øker. Savner NSF på banen. Mine 20 % strekker ikke til, til å gjøre min jobb. Må derfor ta med jobb hjem, dersom 10 min ledig tid i løpet av dagen jeg er "ute i avdelingen." er det inne på kontoret. 13

14 Ofte jobber jeg i lunsjpausen for å komme litt videre." Kommentar: I noen kommuner er det nå blitt vanlig at avdelingssykepleiere defineres som en type "arbeidende formenn" der kun 20 % er satt av til ledelse. Resten forventes å brukes i direkte pasientkontakt. (khn) "Ivareta ledere, ledere er samarbeidspartnere." "Ledere er utsatt, men derfor kunne det være på sin plass at en i saker der ledere er involvert går grundigere inn for å nettopp avdekke om det er svikt hos lederen eller det skyldes profesjonskonflikter tiltak deretter!" Har du synspunkt på hva NSF kan gjøre for ledere? En del hadde svart på dette spørsmålet. Det er ikke noen entydighet i svarene. Mer oppmerksomhet rundt ledere og deres lønns. og arbeidsvilkår går igjen. Det gjelder ikke minst i forhold til de omstillingsprosessene som skjer både i kommuner og sykehus. Seminar og kurs for ledere trekkes og fram av mange som viktig. De følgende kommentarene er tilfeldig valgt ut: "Være tilstede i vanskelige omstillingsprosesser." "Som leder opplever jeg at den arbeidstakerorganisasjonen det er vanskeligst å samarbeide med er NSF. På sikt tror jeg at dette kan få negative konsekvenser for sykepleietjenesten. Hvordan er "kursing" av TV? Opplever at jeg aldri har fått svar fra plasstillitsvalgt må til hovedtillitsvalgte." "Være mer synlig i media og i debatter, formidle at jobben jeg/ledere gjør er viktig. Vise større vilje til å stå på for å få oss til å bli i stillingen. Vise oss støtte i langt større grad enn nå." "Hyppigere og mer tilgjengelig møte/ seminar for ledere." "Bør fokusere på ledelsesjobben. For at en avd. og institusjon skal fungere er ledelse en viktig faktor. Jobbe for at lederen og ansatte ikke ligger likt i utbetaling. Når sykepleiere i avdelingen får tillegg utbetalt, kan sykepleiere tjene mer enn meg som leder. Føles urettferdig når avdelingssykepleieren går 37,5 t uke og har ansvaret hele uken." "Synliggjøre hva de gjør for ledere." "Gi sykepleieledere mer støtte i omorganiseringsprosesser. Være med å påvirke til at sykepleiere får lede eget fag, slik som det har vært tidligere ( slik det ser ut til å bli nå er at legene vil være ledere, men sykepleierne skal gjøre jobben for dem." "Ha fokus på ledelse og formidle en leders arbeidsoppgaver. Stillingsinnstruks for ledere. Lederrollen er ensom, være med å skape et fellesskap for ledere." "Fremme både sykepleieres og ledernes kompetanse istedenfor å være fastlåst idet jeg oppfatter som 70-årenes kvinnekamp hvor kvinner og dermed også sykepleiere fermstilles som offer i lønnskampen. Oppleves som syting og gjør jobben som leder vanskelig." 14

15 Stor satsing for ledere! Den sterke satsingen på ledere i NSF vil denne høsten få sitt høydepunkt 20.oktober. Det vil da bli arrangert et større dagseminar på Lillestrøm der 400 ledere fra hele landet vil delta. Disse lederne er valgt ut av de ulike fylkesledere til å være nettverksbyggere som får ta del i et omfattende kursprogram i I tillegg til de 400 har NSF invitert nøkkelpersoner i helsetjenesten og andre som arbeider for sykepleiens og sykepleierledernes sak. 15

16 Seniorrådgiver Øyvind Norbø i NSFs fagavdelingen forteller om stor begeistring for denne satsingen. Han trekker også fram den positive holdningen som fylkeslederne har hatt, som svært viktig. - Dette er en satsing som står på tre søyler. Det handler om fag, ledelse og kvalitet. Vi har forbundsledelsens fulle støtte i dette arbeidet. Forventningene er store. Dette er noe vi ser frem til å kunne gjennomføre. Spørreundersøkelse blant ledere, eget hefte om NSFs syn på ledelse, to dager med ledelse som tema på Sykepleiekongressen i September, seminar, festforestilling i Det Norske Teater og fem temadager for utvalgte ledere i 2006, er noe av det Nordbø oppsummerer som en av de største satsingene for ledere noen sinne i NSF. Han har stor forståelse for at de som ikke er valgt ut til å delta i denne omgang, kan føle seg forbigått i denne omgang. - For å sikre en hensiktsmessig fordeling av deltakelse på seminar og temadager i forhold til stillingskategorier, arbeidssteder og fylker har vi i første omgang valgt å invitere noen fra hvert 16 fylke. Det er dessverre ingen ledige plasser på dette seminaret/"kurspakken" nå. Vi vil derfor anbefale de ledere som ikke er kommet med i denne omgang å følge med på kurstilbud fra våre fylkeskontor og andre kurstilbud for ledere som annonseres i tidsskriftene Sykepleien og Sykepleielederen. Landsgruppen av sykepleieledere har vært en viktig aktør i arbeidet med satsingen på ledere i NSF. Landsgruppens leder Jan Morten Andreassen og nestleder Linda Warelius har begge deltatt på mange av de forberedende møtene sammen med fylkesleder Inger Skjæveland fra Rogaland, seniorrådegiver Anne Marie Flovik og konsulent Karl-Henrik Nygaard i NSF. LSLs to toppledere er begge godt fornøyd med det arbeidet som til nå er gjort. Jan Morten Andreassen er sikker på at også landsgruppen vil høste fruktene av det arbeidet som Fagavdelingen har lagt ned i dette. Øyvind Nordbø har travle tider for tiden. Det er mye som skal på plass både når det gjelder forelesere, lokaler, hefter, brosjyrer etc. Han ser imidlertid frem til å møte ledere fra hele landet allerede på lederseksjonen på sykepleierkongressen. - Dette er en av de seksjonene som har flest påmeldte. Det blir som et stort lederseminar i seg selv. Vi tror satsingen på kvalitet har mye for seg. Det viser den positive tilbakemeldingen vi har fått. Gode forelesere med viktige perspektiv, er grunnleggende for et vellykket seminar. Til seminaret på Lillestrøm 20. oktober lover den vel ansette seniorrådgiveren i NSF, også kvalitet. Administrerende direktør Tove Strand på Ullevål universitetssykehus, journalist Anne Hafstad i Aftenposten og komikeren Kristine Koht burde være kjent for de fleste.

17 Kristine Koht som er blitt norgeskjent for sin jakt på den typiske norske mann; Jan Johansen, vil den 20.oktober ta for seg den gode lederen i helsesektoren. Hvem er hun egentlig? spør Koht. I tillegg til disse tre vil fagsjef Lisbeth Normann og forbundsleder Bente Slaatten være viktige inspirasjonskilder. Øyvind Nordbø har store forventninger nå gjenstår intenst arbeid med å få alle brikkene på plass. Hva skjer lokalt? Fylkesvise arrangementer for ledere høsten 2005 Oppland NSF-LSLs aktive gruppe i Oppland arrangerer studietur til Finland oktober. Fokuset på turen er "God samarbeid mellom primær og spesialisthelsetjenesten". I innbydelsen vises det til at Finland er særlig interessant fordi de som medlem av EU er mer Europaorientert enn Norge. Det forventes derfor at Finland kan gi oss nye aspekter på ledelse knyttet opp mot samarbeidet mellom helsenivåene. Under Finlandsturen er det lagt opp til besøk både i det finske helseministeriet og Det Finske Sykepleierforbundet. Fokuset vil være hvordan helsevesenet fungerer i Finland. Det er også lagt opp til et omfattende sosialt program. Lokalgruppen har satt opp en del kriterier for å kunne delta. Det meste av oppholdet og flyreisen dekkes av lokalgruppen for de som er så heldige å få delta. Rogaland 4. november arrangerer NSF Rogaland temadag for ledere og tillitsvalgte med temaet "Ledelse i en flerkulturell helsetjeneste". Fokuset vil være på lederutfordringer og etiske aspekter ved en flerkulturell helsetjeneste. Inger Skjæveland - fylkesleder i Rogaland Mary-Anne Golten - fylkesleder i Hordaland Foreleser vil bl.a. være leder av faglig etisk råd i NSF, Marie Aakre. Temadagen er gratis og holdes i Stavanger. Hordaland 17.november legges det opp til en bredt anlagt lederkonferanse på SAS-hotellet på Bryggen. Programmet sendes ut i begynnelsen av oktober. Nordland 15.november. Lederkonferanse i Bodø. Hele programmet er ennå ikke klart. Det er imidlertid klart at Anders Vege fra GRUK skal forelese om Kjenner du deg alene som leder? 17

18 Fagseminar i Oslo Tekst: Hans Arne Pettersen Foto: Karl-Henrik Nygaard NSF, Oslo arrangerte 27. april fagseminar for ledere og tillitsvalgte. Seminaret ble arrangert på Ingeniørenes hus under tittelen "Faglig dyktig sykepleieledelse en forutsetning for hensiktsmessig organisering av helsetjenesten!" 275 deltagere fra ulike deler av helsetjenesten i Oslo fikk høre interessante temaer presentert av dyktige forelesere. Konsulent Hans Arne Pettersen og Fylkiesleder i Oslo Eli Gunhild By Foredragsholderne klarte gjennom sine innledninger å sette fokus på hvor viktig det er at ledelse av sykepleietjenesten tar utgangspunkt i sykepleiefaget og omsorgsdimensjonen. Deltagerne på fagseminaret kunne heller ikke unngå å bli bevisstgjort at politiske trender og måter å organisere helsetjenesten på har stor betydning for utøvelsen av faget vårt og kvaliteten på sykepleietjenesten. I løpet av dagen ble det også gitt innspill i forhold til temaer av betydning for organisering 18 og ledelse av helsetjenesten. Blant annet ble kvalitet i sykepleietjenesten, faglig identitet og lojalitet drøftet. Før den faglige delen av seminaret startet, fikk nyvalgt leder i NSFs Landsgruppe av sykepleieledere, Jan Morten Andreassen, anledning til å presentere Landsgruppen. Han fokuserte blant annet på at det er viktig for ledere i sykepleietjenesten å etablere nettverk. Da det ikke er etablert lokalgruppe av landsgruppen i Oslo og Akershus, oppfordret han forsamlingen til å bidra til at dette ble mulig. Mer informasjon om landsgruppen er tilgjengelig på hjemmesiden til NSF, velg sykepleieledere under faggrupper. Ta tilbake omsorgen! Første innleder var Rolf Rønning. Han er ansatt som professor i sosialpolitikk ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer og er professor II ved NTNU. Rønnings tema var "Sykepleiere ta tilbake

19 omsorgen". Om bestiller - utførermodellen (BUM) i sykepleietjenesten. Rønning innledet med å slå fast at sykepleiere har ansvaret for omsorgen i helsetjenesten. Han drøftet videre hvorfor det er vanskelig å måle kvaliteten på omsorg. Han viste til at dette inntil for tre år siden også var myndighetenes forståelse. I dag legges det opp til å "telle" kvalitet. Myndighetene fokuserer på brukerundersøkelser, indikatorer og benchmarking via web. Rønning gjennomgikk også bestiller-utfører modellen i sykepleietjenesten. Han mener at modellen bidrar til å redusere kvaliteten på sykepleietjenesten. Dette skyldes at BUM medfører at pasientenes behov må forhåndsdefineres, pasienter/brukerne av tjenestene må kategoriseres og kontrakter som representerer en form for mistillit til helsearbeiderne brukes for å styre tjenesten. Konsekvensen av dette er blant annet at omsorg blir en vare og ikke en sosial relasjon. I denne sammenheng spurte Rønning forsamlingen om omsorgen er for viktig til å overlates sykepleierne alene. Hva er faglig ledelse? Andre innleder før lunsj var Øyvind Nordbø som jobber som seniorrådgiver i NSF, Fagpolitisk avdeling. Hans arbeidsområder er ledelse og spesialisthelsetjenesten. Nordbø snakket over temaet "Faglig ledelse - hva er nå egentlig det?" Nordbø foretok en rask gjennomgang av utfordringer i dagens helsetjeneste. Her kom han blant annet inn på at det er meget sterkt fokus på økonomi og krav om innsparing/effektivisering, samt færre sykepleiere i ledende stillinger. Nordbø foredro videre om: "Faglig ledelse - teori og praksis", "Faglige ansvarsområder for ledere" samt "Veien videre". Sistnevnte punkt omhandlet NSFs strategiarbeid for ledelse som har følgende utgangspunkt: 1. Sykepleie er et kjerneområde i norsk helsetjeneste. 2. Sykepleiere skal være ledere på de ledelsesnivåer der hvor sykepleiefaglig kunnskap og innsikt innebærer en positiv forskjell for pasientene. 3. Sykepleiens sentrale plass i helsetjenesten skal avspeiles i ledelsesstrukturer i primærog spesialisthelsetjenesten. Sykepleiens legitimitet Etter lunsj hadde Maj-Len Sundin ansvaret for det faglige innholdet i seminaret. Hun har lang og bred utdannelse og ledererfaring fra Finland, Norge og Sverige. Hun har vært sjefsykepleier på Ullevål, samt direktør ved Aker Sykehus og Karolinska Sjukhuset i Stockholm. Hun jobber nå som rådgiver og forfatter. Sundins tema var: "Sykepleielederes legitimitet i forhold til struktur, rolle og samspill i organisasjonen". Maj-Len Sundin innledet om organisasjonsteoretiske problemstillinger (utviklingsarbeid, læring i organisasjoner, forandringsprosesser) lederskap i framtiden og i forandringsprosesser, samt legitimitet, fagforståelse og rolle. Hun klarte å presentere teorietiske og akademiske utfordringer i en praktisk virkelighet. Sundin holdt forsamlingen i ånde og formidlet mye engasjement for sykepleiefaget og ledelse i helsetjenesten. Ingen motsa Maj-Len Sundin som avslutningsvis i sitt foredrag framholdt at tiden nå er inne for ledere og tillitsvalgte til å fokusere på fag. Det var ingen uhell eller uforutsette hendelser i løpet av dagen, og fylkeskontoret vurderer fagseminaret som vellykket. 19

20 Nettverksbygging for sjukepleieleiarar i Sogn og Fjordane Tekst: Kirstin Bruland Nsf-lsl/ressursgruppa Foto: Karl-Henrik Nygaard Landsgruppa for sjukepleieleiarar, i samarbeid med Helse Førde, samla 32 sjukepleieleiarar i primær- og spesialisthelsetenesta til temadag i Førde 22. april. "Nettverksbygging for sjukepleieleiarar hand i hand med andre satsingsområde." Målsettinga er å nytte erfaringsutveksling og nettverksbygging til betre leiing av sjukepleietenesta. Adm. dir. i Helse Førde, Jon Bolstad (som òg er sjukepleiar), innleia dagen med å snakke om leiing; som eit møte mellom 20 enkeltpersonar. Verdiar som skal leggast vekt på er mellommenneskelege spelereglar; respekt og likeverd, openheit, lagånd, skape nytt, forpliktelse, gjere kvarandre gode og pasienten i sentrum. Leiar må få høve til å forvalte sine oppgåver sjølv. Eit godt arbeidsmiljø er viktig for å lukkast som leiar, vi skal ha det moro på jobb, vi skal vere handlekraftige og har vi system for samhandling, vil det senke angsten både hos leiar og medarbeidar. Kva kjenneteiknar leiarar som skapar gjennombrot? Søkjer det umogelege og utfordrar det tenkjer utanfor "boksen". Ein slik leiar gir kraftfulle løfter og kommuniserer tru, evne til å ta avgjerd, konsistens, uthaldenheit og indre kontroll. Jon Bolstad snakka òg om rollekrav til leiarar; at vi som leiarar må vere bevisste rolla vår, at vi må fylle rolla. Kva signaliserer vi som leiarar? Er dette ei rolle vi vil ha? Han seier vidare at vi bør sjå på: Funksjon vs Rolle vs Person =? Korleis er arbeidskulturen? Som eit isfjell, med mykje som er skjult? Sentrale spørsmål alle som er i eit arbeidsforhold bør ha eit svar på: Kva gjer deg stolt ved å arbeide hos oss? Kva kan gjere deg endå stoltare? Å vere redeleg vil seie at vi deler vår kunnskap og vit med andre, at vår væremåte er med på å bygge ein positiv kultur, at vi ikkje skjuler noko andre bør få del i og at våre handlingar er motiverte av å nå våre felles mål. At vi er ansvarlege tyder at vi er bevisste rolla vi har, at vi kan grunngje våre avgjerder, at

21 vi er tilsett for aktivt å bidra med vår innsikt og kunnskap og det at vi er del av ein organisasjon forpliktar oss. Jon Bolstad ønskte sjukepleieleiarane lukke til med læresetninga:" Du må ønske at dine medarbeidere skal lykkes!" Fagavdelinga i Helse Førde, v/ass. fagdir. Janny Strøm Dvergsdal, hadde innlegg om samhandling mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta, samt fagutvikling sett i f.h.t. nettverk. Det nye lovverket som kom i 2001 førte med seg ein del nye rettar/plikter. "Pasient/brukar har ein rett og då har helsevesenet ei plikt!" I sitt innlegg kom Janny Strøm Dvergsdal inn på ein del av desse rettane og pliktene og arena for samhandling både mellom brukarane og helsetenesta og mellom tenestenivåa. Det skjer stadig ou-prosessar både i primær- og spesialisthelsetenesta. Det er auka krav til samhandling mellom tenestene og behov for kjennskap til kvarandre. Kirstin Bruland kom inn på, i sitt innlegg om nettverk, korleis nettverk kan bidra til utveksling av informasjon, skape gjensidig forståing, skape felles haldningar og felles handlingar, utdjupe usemje og styrke den einskilde deltakar som leiar. Fokus i ei nettverksgruppe for sjukepleieleiarar kan/bør vere leiing; fagutvikling/leiing av faget, rolla som leiar, erfaringsutveksling, ulike Fylkesleiar Oddgeir Lunde leiingsutfordringar, det å vere sjukepleiar og leiar. Nettverksgruppa bør ha fokus på relevante tema, evt. arrangere konferansar/temadagar og kan vere eit høyringsorgan. Det må vere struktur og framdrift i nettverket med målsetting å skape eit lærande nettverk. Mandatet er viktig for progresjon i gruppa og for å halde "stø kurs". Etter lunsj hadde fysioterapeut og "sjonglør" Kristian Bye eit talande og biletleg innslag. Ved hjelp av ballar, kjegler og "knivar" sjonglerte han seg gjennom ulike former for kommunikasjon, leiing og nettverk. Sjukepleieleiararne fekk tre spørsmål som blei drøfta i grupper: "Treng sjukepleieleiarar nettverk?" "Korleis nytte eit nettverk?" "Korleis organisere eit nettverk?" Konklusjonen er at sjukepleieleiarane i Sogn og Fjordane ønskjer nettverk. Fylket er stort og "kronglete" med lange avstandar og vi bør difor danne regionvise nettverksgrupper. Vi ser føre oss at sjukepleieleiarar frå primær- og spesialisthelsetenesta dannar nettverksgruppe både i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Fokus i gruppene bør først og fremst vere faget leiing og det er viktig å bli "synlege" i organisasjonen. Gruppene bør få høve til å legge fram sine synspunkt og meiningar i ulike 21

22 fora, t.d. fylkeslegen/fylkesmannen sine årlege tverrfaglege nettverksamlingar. Økonomien i nettverksgruppa blir viktig å avklare. Ei gruppe på seks sjukepleieleiarar, fordelt på dei tre regionane og primær- og spesialisthelsetenesta, skal arbeide vidare med korleis organisere nettverka. Tidlegare styremedlem i NSF-LSL, Marit Slettevold, snakka varmt om Landsgruppa sitt arbeid. Hensikt, funksjon og satsingsområde framover blei tydeleg gjort greie for. Kirstin Bruland orienterte om ressursgruppa sitt mandat og funksjon. Landsgruppa sitt flotte medlemsblad "Sykepleielederen" blei delt ut, så no håpar vi på fleire nye medlemer frå Sogn og Fjordane. Temadagen blei avslutta med fylkesleiar i NSF Sogn og Fjordane, Oddgeir Lunde, sitt innlegg om korleis NSF ivaretek sjukepleieleiarar. Eit av innsatsområda til NSF i er organisering og leiing av helsetenesta.. 22 NSF satsar på leiarar både gjennom samarbeid sentralt, regionalt og lokalt. Det skal m.a. arrangerast ulike leiarkonferansar og samlingar, fagpolitisk avdeling er eit viktig fora, leiarundersøkingar er gjennomført. Andre element i arbeidet er leiarutdanningsprogram for avdelingssjukepleiarar, prosjekt om rettleiing for sjukepleiarar som er mellomleiarar/avdelingssjefar, utarbeide eit statusog strategidokument; "sykepleier og leder". I følgje fylkesleiaren vert vegen vidare å definere felles utfordringar for NSF som organisasjon og leiarane som medlemer, å skape ein god organisasjon for alle medlemer og nettverksbygging. Skal sjukepleieleiarane t.d. ha eigen tillitsvald? MEDLEMMER I NSF-LSL STYRET Leder: Jan Morten Andreassen Adresse:Schjøllshagen 2850 Lena Telefon: / mobil jan-morten.andreassen@gjovik.kommune.no Kontaktperson for fylkene: Akershus og Nordland Nestleder: Linda Warelius Adresse: Dalsrudåsen Sande tlf arbeid : tlf mobil linda.warelius@siv.no Kontaktperson for fylkene: Vestfold, Oslo, Finnmark og Troms Kasserer: Eli Linnerud Adresse:Vesetvegen Hunndalen tlf arbeid : tlf mobil eli.linnerud@gjovik.kommune.no Kontaktperson for fylkene: Oppland og Hedemark Sekretær og Web-ansvarlig: Astrid Enberget Adresse:Kaptein Hannevigsvei Skollenborg Tlf mobil kjenbe@c2i.net Kontaktperson for fylkene: Buskerud, Telemark og Østfold Medlemsansvarlig: Marianne Dalen Adresse:Bøneskogen Bønes tlf Jobb: tlf mobil marianne.dalen@helse-bergen.no Kontaktperson for fylkene: Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Seminarransvarlig: Anne Helene Frostestad Adresse: Syftesokkbakken 30B 4046 Hafsfjord Tlf arbeid: Tlf mobil anne.helene.frostestad@stavanger.kommune.no Kontaktperson for fylkene: Rogaland, Vest Agder og Aust Agder Seminaransvarlig og LNL-ansvarlig: Målfrid Bogen Grensen Orkanger tlf arbeid: tlf mobil målfrid.bogen@orkdal.kommune.no Kontaktperson for fylkene: Sør Trøndelag og Nord Trøndelag

23 Årets sykepleierkongress har et bredt tilbud til ledere. Spennende forelesinger og viktige tema i to dager. Øyvind Nordbø og Karl-Henrik Nygaard er møteledere begge dager. Onsdag 14. september Nye tider for ledere i LEDELSE HELSETJENESTEPERSPEKTIV Myndighetenes forventninger til ledere i helsetjenesten Ekspedisjonssjef Per S. Bleikelia, Helse- og omsorgsdepartementet helsetjenesten Hvilken tid har vi hatt? Hvilke nye utfordringer Lederkarriere hva og hvordan Den fremtidige lederen fag eller blåruss? Viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad, Helse Bergen Ledelse i kunnskapsorganisasjoner Viktighet av en sterk faglig identitet Tverrfaglig samarbeid Lederutfordringer i endringsprosesser Internasjonale erfaringer med helsereformer Dekan Inger Margrethe Holter, Høgskolen i Buskerud, Avdeling Drammen Å være leder er ikke en jobb for pyser.. Sykepleieledere står i dag overfor tøffere utfordringer enn noen gang Dette gjelder enten de har lederansvar i spesialist- eller kommunehelsetjenesten Sykepleiere i lederstillinger må, foruten å være faglig godt kvalifisert, ha pågangsmot, kraft og vilje til å lede Fagsjef Lisbeth Normann, Fagpolitiskavdeling, Norsk Sykepleierforbund 23

24 Lunsj med besøk i utstillingen ORGANISATORISK PERSPEKTIV Mot i brystet vett i pannen Endringsledelse Omstilling Ledelse Reduserte kostnader Administrerende direktør Erik K. Normann, Akershus universitetssykehus HF God ledelse i kommunens flate struktur hvordan er det mulig? Overgang fra etatsmodell til to-nivå modell som organisering Viktighet av bred deltakelse i prosessen Viktighet av kompetanseheving Rådmann Margrethe Hagerupsen, Lenvik kommune Små skritt i grenseland eller grensesprengende helsetjeneste Samhandlingstiltak i Asker og Bærum Prosjektleder Christine Furuholmen, Helse Asker og Bærum Kaffe med besøk i utstillingen ØKONOMISK PERSPEKTIV Den økonomiske målestokken Økonomistyring i pleie- og omsorgstjenesten Er effektivisering mulig parallelt med en god fagutøvelse i pleie- og omsorgstjenesten? Økonomisk ansvarliggjøring av faglige ledere Sykepleier og økonom Lasse Fure, Bydel Gamle Oslo Muligheter ved trange budsjettrammer Høgskolelektor Torstein Dale, Høgskolen i Bergen Torsdag 15. september LEDELSE UTFORDRINGER I ULIKE LEDERROLLER Fagledelse viktigere enn noen gang Hva fagledelse er? Hvorfor ledelse av eget fag er nødvendig Synliggjøring av sykepleiefagets bidrag i pasientresultat Fag er makt Fagsjef Ellen Beccer Brandvold, Kreftforeningen 24

25 Sjefsykepleierfunksjonen i en ny tid Enhetlig ledelse og statlig foretak, konsekvenser for sykepleiefag og ledelse St. Olavs Hospital Utfordringer i skjæringspunktet mellom markedstenking og profesjonstenking Hvem er vi her for? Hvorfor møtet med pasienten må være alles fokus "Kampen" om å få påvirke de langsiktige målene Sjefsykepleier Grete Samstad, Enhet for helsefaglig rådgiving, St. Olavs hospital Profesjonsuavhengig ledelse Profesjonsuavhengig ledelse til beste for hvem? Viktigheten av visjon og mål Hvordan få alle til å trekke i samme retning? Riktig kompetanse Klinikksjef Bente Skulstad Austrått, Klinikk for medisin, Lovisenberg Diakonale Sykehus Hva skal til for å lykkes som leder i kommunens pleie- og omsorgstjeneste? Få del i erfaringer som leder på flere nivå i spesialisthelsetjenester og kommuner Fokus på leder og lederrollen Lederens etiske utfordringer Nødvendige organisatoriske "grep" Virksomhetsleder Sissel Glomseth, Gjøvik kommune Lunsj og besøk i utstillingen UTFORDRINGER I ULIKE LEDERROLLER forts NSF, en organisasjon også for ledere? Nye krav til lederrollen i omstillings- og moderniseringstider Sykepleielederen en saga blott eller en viktig aktør for videre utvikling av helsetjenesten NSFs strategi for ledelse hva bør den inneholde? Hvordan skal NSF ivareta sine ledere? Leder Jan Morten Andreassen, NSFs landsgruppe av sykepleieledere Spørsmål og diskusjon Kaffe og besøk i utstillingen LEDELSE OG "HELSE I ALL HEMMELIGHET" Lederes lojalitet overfor arbeidsgiver "et sted må da grensen gå" Førsteamanuensis, Cand.jur. Olav Molven, Avdeling for forskning og utvikling DiaForsk, Diakonhjemmet Høgskole Sesjonen avsluttes med spørsmål og dialog med deltakere. 25