Årsrapport asker mulighetenes kommune

Transkript

1 Årsrapport asker mulighetenes kommune

2

3 Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning Organisering og styring Politisk struktur Administrativ struktur Plan- og styringssystemet Tilsyn og revisjoner Fokusområdene Fokusområde Økonomi Fokusområde Samfunn Fokusområde Medvirkning Fokusområde Brukere Fokusområde Medarbeidere Fokusområde Læring og fornyelse Tjenesteområde Administrasjon og ledelse Innledning Nøkkeltallsanalyse Status for sentrale utfordringer Oppsummering Tjenesteområde Oppvekst Innledning Måloppnåelse Nøkkeltallsanalyse Status for sentrale utfordringer Oppsummering Tjenesteområde Helse og omsorg Innledning Måloppnåelse Nøkkeltallsanalyse Status for sentrale utfordringer Oppsummering Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Innledning Måloppnåelse Nøkkeltallsanalyse Status for sentrale utfordringer Oppsummering Tjenesteområde Teknikk og miljø Innledning Måloppnåelse Nøkkeltallsanalyse Status for sentrale utfordringer Oppsummering Tjenesteområde Eiendom Innledning Måloppnåelse Nøkkeltallsanalyse Status for sentrale utfordringer Oppsummering Verbale vedtak Saker med vedtak om årshjulsrapportering Nøkkeltall fra selskapenes årsrapporter Årsmelding for Asker og Bærum brannvesen IKS Årsmelding for Asker Eiendomsforvaltning AS Årsmelding for Asker Produkt AS Årsmelding for Asker og Bærum Vannverk IKS Årsmelding for Arba Inkludering AS Årsmelding for Asker sentrum AS Årsmelding for Bråset Bo- og omsorgssenter IKS Årsmelding for VEAS

4

5 Rådmannens innledning Kommunens årsrapport beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for Asker kommune gjennom året. Året som har gått har vært et utfordrende år på flere områder, med innsparinger på tjenesteområdene, skattesvikt og usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonskostnader og avkastning på finansforvaltningen. Det har vært stort fokus på økonomistyring og budsjettoppfølging for å opprettholde et godt økonomisk handlingsrom og sikre en riktig styringsfart inn i Rådmannen har styrt i forhold til vedtatte måleindikatorer, og til tross for en betydelig skattesvikt oppnådde kommunen et netto driftsresultat i på 218,6 mill. kroner eller 5,4 prosent. Hovedårsaken til det gode driftsresultatet skyldes ekstraordinær inntektsføring av premieavvik på pensjon og finansforvaltningen. Også på tjenesteområdene ble måleindikator for økonomistyring oppnådd med et samlet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner. I driftsbudsjettet for var det på tjenesteområdene lagt opp til en innsparing på ca. 15 mill. kroner. Prioriterte tiltak fra 2013 ble videreført men bortsett fra konsekvensjusteringer som følge av befolkningsendringer ble det ikke lagt opp til mange nye tiltak i. Dog kan nevnes tiltak som ble tilført til dels små midler, men som allikevel har stor betydning: driftsutgifter til private boliger for funksjonshemmede og til drift av hospitsplasser. Økt tilskudd til legevakt samt tilskudd til gatefotball og til prosjektet «idrettsglede for alle». På investeringssiden kan nevnes flere store prosjekter under arbeid i : Nesøya skole og idrettshall, Heggedal skole og idrettshall, Gullhella omsorgsboliger samt investeringer til boligsosialt formål. For er målet om anskaffelse av 21 nye boliger oppnådd. Forebygging og tidlig innsats, god helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse er definert som gjennomgående utfordringer for alle tjenesteområder, og har vært viktige satsingsområder i. Tjenesteområdene har arbeidet godt med disse utfordringene og kan bl.a rapportere at andelen elever med spesialundervisning har gått ned, det er få elever fra Asker som dropper ut av videregående opplæring og elevene i Askerskolen oppnår gode resultater på nasjonale prøver og ved eksamen. Videre er tverrfaglig samarbeidssystem for å gi nødvendig hjelp ved bekymring for barn og unge godt implementert. Innenfor helse og omsorg er det etablert et eget «Brukertorg» som skal gi innbyggere i Asker «en dør inn» når det er behov for offentlige helseog omsorgs tjenester, hjelp med boligspørsmål, økonomi og/eller koordinering av sammensatte tjenester. God virksomhetsstyring samt læring, fornyelse og innovasjon er også viktige satsingsområder som det har vært arbeidet med i, og som har resultert i et eget hefte om virksomhetsstyring og en egen innovasjonsstrategi for Asker kommune. Når dette skrives er vi allerede langt inne i 2015 og skal videreføre det gode arbeidet fra. I tillegg har vi fått nye mål og tiltak gjennom Handlingsprogrammet å arbeide med. I en stor organisasjon som Asker kommune er det nok av utfordringer å ta fatt på. Med kompetente og motiverte medarbeidere omdannes utfordringer til gode tjenester, innovative løsninger og tilfredse brukere. Dette er Asker kommune mulighetenes kommune. Asker Lars Bjerke Rådmann

6 1 Organisering og styring 1.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret 47 representanter Klageutvalget 5 Partssammensatt utvalg Formannskapet 11 Bygningsrådet 9 Kontrollutvalget 5 Eldrerådet Utvalg for plan, samferdsel og næring 7 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring 5 Komité for oppvekst 9 Komité for teknikk, kultur og fritid 9 Komité for helse og omsorg 9 Foretak og selskaper Det ble ikke gjort endringer i den politiske strukturen i. 6 Årsrapport - Asker kommune

7 Tabellen nedenfor viser antall saker behandlet i de ulike utvalgene i perioden Det er en økning fra 2013 til i antall saker behandlet i kommunestyret, formannskapet og to av komiteene. Antall saker behandlet i Bygningsrådet er tilnærmet uendret. Det var vært en liten økning i antall saker behandlet i kommunestyret med saksordfører. Politiske saker Antall saker behandlet i Kommunestyret Antall saker behandlet i Formannskapet Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid Antall saker behandlet i Bygningsrådet Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret (noe usikre tall) Administrativ struktur Asker kommune er administrativ organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Rådmannens ledergruppe ble i utvidet med en utviklingssjef med ansvar for IKT og digitalisering, kommunikasjon, Kunnskapssenteret, Servicetorget og Dokumentsenteret. Rådmann Direktør Oppvekst og utdanning Direktør Helse og omsorg Direktør Kultur og teknikk Direktør Eiendom Direktør Strategi og samfunn Utviklingssjef Økonomisjef HR - sjef Fullmaktsnivå 1 - rådmannen 57 virksomheter - 6 tjenesteområder Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom 35 virksomheter 12 virksomheter 4 virksomheter 3 virksomheter 3 virksomheter Administrasjon og ledelse Fullmaktsnivå 2-57 virksomhetsledere Ved utgangen av var det 57 virksomheter i Asker kommune, mot 58 virksomheter i Servicetorgenheten opphørte som egen virksomhet i forbindelse med etablering av utviklingsavdelingen. Videre opphørte Familiebarnehagen som egen virksomhet og de kommunale familiebarnehagene ble lagt under Solvangsonen barnehager. Renhold og praktisk bistand ble etablert som ny virksomhet innenfor tjenesteområde Eiendom. Årsrapport - Asker kommune 7

8 1.3 Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet i Asker kommune skal ivareta både de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Plan- og styrings systemet omfatter en rekke plan- og styringsprosesser som fremgår av årshjulet. Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Styringssystemet (virksomhetsstyringen) er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer. Modellen under illustrerer det helhetlige plan- og styringssystemet i Asker kommune. Organisasjonsform Prinsipper for virksomhetsstyring Mål og resultatstyring Gjennom føring av politiske vedtak Etterlevelse av lover og forskrifter Risikostyring og kontinuerlig forbedring Effektiv ressursanvendelse Læring, forbedring og innovasjon Løsningsvalg Oppdrag Linjestyring Styring av basisorganisasjon Resultat Prosjektstyring Styring av en midlertidig organisasjon som et prosjekt eller program Kontraktstyring Styring av tjenester som ikke produseres i egen regi Eierstyring Styring av selskaper som kommunen eier helt eller delvis Ledelsesfilosofi 8 Årsrapport - Asker kommune

9 Modellen under illustrerer forbedringssirkelen (PUFF-sirkelen) for virksomhetsstyring og ledelse. Analyse Beslutninger om tjenestekvalitet, effektivisering og innovasjon Planlegge Vedta styringsdokumenter med mål, rammer og krav Planstrategien Kommuneplanen Handlingsprogrammet med BMS-mål ROS-analyser Virksomhetsplaner Lederavtaler Forbedre Iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen Utføre Utføre tjenester i henhold til styringsdokumentene BMS-resultater Nøkkeltall Lederdialog Håndtering av risiko Håndtering av avvik Rapportering Tilsyn og revisjoner Følge opp Vurdere resultatet i forhold til mål, rammer og krav Tjenesteproduksjon Forvaltningsoppgaver Plan- og styringsprosessene beskriver hvordan ledere skal planlegge og utføre aktiviteter for å sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Ledere skal følge opp resultatene i henhold til de mål og krav som er satt, og bruke resultatene som grunnlag for tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Det vises for øvrig til eget dokument om «Ledelse og styring i Asker kommune» som ligger tilgjengelig på kommunens nettsider. Årsrapport - Asker kommune 9

10 1.4 Tilsyn og revisjoner Statlige tilsyn For å tilse at kommunene ivaretar innbyggernes rettssikkerhet og øvrige kommunale oppgaver i tråd med nasjonale målsettinger, gjennomfører staten blant annet tilsyn med kommunens tjenester. Tabellen nedenfor gir en oversikt over fylkesmannens kommunerettede tilsyn og tilsyn fra Arbeidstilsynet som er gjennomført i Asker kommune i. STATLIGE TILSYN I ASKER KOMMUNE I (Oversikten er ikke uttømmende) Tilsynsmyndighet Tilsynstema Funn Status pr Fylkesmannen Kvalifiseringsprogrammet. Ingen Avsluttet Helsetilsynet Ernæring. Eldre brukere i hjemmesykepleien. Ingen Avsluttet Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet Mattilsynet Barnevernet ( fire av bofellesskapene): Bidra til at arbeidsgiver, verneombud og tillitsvalgte samarbeider om å forebygge og håndtere vold og trusler som en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Barne- og familieenheten: Å rette oppmerksomheten mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider om gode arbeids betingelser og et helsefremmende miljø på helsestasjonene. Barnehage (fire barnehager): Lov og forskrifter relatert til mat og næringsmidler, hygiene og tilberedning av mat i barnehage. Ingen Ingen 3 likelydende pålegg i hver enhet. Avsluttet Avsluttet Frist for retting Fylkesmannen Skole: Tilsyn med Asker kommunes ordensreglement. 1 pålegg Frist for retting Norsk Helsenett SF Sikkerhetssamtale og revisjon. Ingen Jernbanetilsynet Badesklier i Risenga svømmehall. 3 pålegg Lukket Jernbanetilsynet Vardåsen ett års kontroll av skitau. Ingen funn Fylkesmannen Tilsyn av deponiet på Yggeset avfallspark okt. 3 avvik Avvik blir besvart innen Forvaltningsrevisjoner Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjoner gir de folkevalgte mulighet til å følge opp at politikk og prioriteringer gir ønskede resultater i tjenesten for kommunens innbyggere. På neste side gis det en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner i Asker kommune i. 10 Årsrapport - Asker kommune

11 Forvaltning av kommunens eiendeler Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget 2. juni og kommunestyret 10. juni. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar rapporten til orientering. Kommunestyret ber administrasjonen om å følge opp rapportens funn og anbefalinger, herunder at det rettes fokus på risikovurderinger knyttet til registrering av eiendeler at det utarbeides retningslinjer for avhending av kommunale eiendeler at det sørges for tilstrekkelig fysisk sikring av kommunens eiendeler Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av året. Punktene er fulgt opp, og rådmannen vil rapportere tilbake til revisjonen innen 1. halvår Helsetjenester i hjemmet i lys av samhandlings reformen Rapporten ble behandlet av kontrollutvalget 9. desember 2013 og kommunestyret 21. januar. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar rapporten til orientering. Kommunestyret ber rådmannen om å følge opp rapportens anbefalinger, herunder å undersøke bemanningssituasjonen for å sørge for en riktig dimensjonering av tjenesten. sørge for å få full nytte av kompetansen i forsterket sykepleierteam. styrke den interne samhandlingen. sørge for pålitelig registrering av avvik for å sikre bedre styringsinformasjon. Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra rådmannen om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Kontrollutvalget tok tilbakemeldingen til orientering, og saken anses med dette som lukket. FDV Eiendom Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget 3. november og i kommunestyret 10. mars Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget tar Forvaltningsrevisjonsrapport FDV Eiendom orientering. Kommunestyret ber rådmannen om å følge opp rapportens anbefalinger, herunder at rådmannen redegjør for status for ikke framlagte saker. at det utarbeides skriftlige rutiner for registrering av kommunens eiendommer i forvaltningssystemet. at dokumentasjonen av tilstand, vedlikeholdsbehov og utført vedlikehold bedres. at det sikres at rangering av vedlikeholdsbehov gjøres på likt grunnlag. at tjenesteanalysen videreutvikles til også å synliggjøre muligheter eller konkrete forslag til kostnadsreduksjon. Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra rådmannen om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Rådmannen vil i samsvar med vedtaket melde tilbake til kontrollutvalget om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 1. juni Rådmannen meldte tilbake til kontrollutvalget om hvordan anbefalingene er fulgt opp i november. Årsrapport - Asker kommune 11

12 2 Fokusområdene 2.1 Fokusområde Økonomi Innledning Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. En god og bærekraftig økonomi sikres gjennom god økonomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Måloppnåelse GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat Endring fra fjoråret Kommentar Ø.1.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). 0 % negativt avvik 0,1-0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik 0,15 God økonomistyring i tjenesteområdene. Et lite mindreforbruk gir en god start på nytt budsjettår. Ø.2.1. Netto driftsresultat. 3 % eller bedre 2,5-2,9 % Mindre enn 2,5 % 5,40 Premieavvik pensjon og finansområdet bidro til godt netto driftsresultat til tross for skattesvikt. Ø.2.2. Andel investeringsprosjekter i vedtatt Handlingsprogram med tidsavvik % % % 7,95 De fleste prosjektene går som planlagt, men forsinkelser knyttet til blant annet Heggedal skole og Bleikerfaret barnehage. Ø.2.3. Kostnadsavvik mellom prognose og budsjett knyttet til investeringsprosjekter i vedtatt Handlingsprogram. 0-4 % 5-10 % % 4,55 De fleste prosjektene går som planlagt, men kostnadsavvik knyttet til blant annet Vardåsen skisenter og J. Drengsrud vei. Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe % % 0-49 % 50,00 Asker ligger høyt på bto driftsutg. pr bruker innenfor mange områder. Årsaken er sammensatt, men skyldes blant annet prioriteringer og at Asker har høyere frie inntekter pr innbygger enn gjennomsnittet i kommunegruppen. 12 Årsrapport - Asker kommune

13 Status for sentrale utfordringer Det er definert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Økonomi: «kt skillingen, så akter daleren seg selv.» Norsk ordtak Økonomisk handlingsrom. Økonomistyring. Effektiv tjenesteproduksjon. Økonomisk handlingsrom Asker kommune har et godt økonomisk handlingsrom. KOSTRA - Økonomiindikatorer Asker 2012 Asker 2013 Asker Bærum K.gr. 13 Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4.5 % 4.7 % 5.4 % 2.5 % 1.0 % 1.1 % Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 87.0 % 82.9 % 88.8 % 69.3 % 67.4 % 55.9 % Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 3.6 % 3.8 % 2.8 % 3.9 % 2.9 % 2.9 % Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 17.0 % 13.8 % 15.0 % 21.0 % 5.9 % 5.4 % Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 65.5 % 31.0 % 54.8 % 31.4 % 63.3 % 60.8 % Kilde: SSB KOSTRA pr Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Ambisjonsnivået er satt til 3 prosent. Årets netto driftsresultat på 5,4 prosent er påvirket av premieavvik pensjon som ble inntektsført med 83,7 mill. kroner i og meravkastning på energifondet på 7,2 mill. kroner. Sammenlignet med Bærum, kommunegruppe 13 og landet har Asker et meget godt netto driftsresultat. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunenes økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. Asker har høyere frie inntekter pr innbygger enn kommunegruppe 13 og landet men lavere en Bærum. Det har i vært knyttet stor usikkerhet til kommunenes skatteinntekter. Regjeringens anslag ble satt ned to ganger i løpet av året, og Asker kommune reduserte sitt skatteanslag med 15 mill. kroner i 1. tertialrapport. Ved utgangen av året hadde kommunen likevel en mindreinntekt på skatt på 31,3 mill. kroner. Det er bekymringsfullt at den lave veksten ser ut til å fortsette i Kommunen har fortsatt trenden fra 2012 og 2013 med at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene. Driftsinntektene økte med kun 2 prosent fra 2013 til, mens driftsutgiftene (eks. sosiale utgifter som har en ekstraordinær inntekt i ) økte med 4,2 prosent i samme periode. For å sikre fremtidig økonomisk bæreevne blir det fremover viktig å tilpasse kostnadsveksten til veksten i driftsinntektene. Investeringer Det ble i investert for 760,1 mill. kroner i anleggsmidler. Avsluttede prosjekter hadde henholdsvis et reelt merforbruk på 0,8 mill. kroner og et reelt mindreforbruk på 11,8 mill. kroner. Prosjektene med reelt merforbruk dekkes av midler fra avsluttede prosjekter med mindreforbruk. Noen av de pågående prosjektene har hatt raskere fremdrift enn årsbudsjettet forutsatte, mens andre har hatt en senere fremdrift. Disse prosjektene får overført sitt mer-/ mindreforbruk til Samlet utgjorde dette et mindreforbruk på 128,9 mill. kroner. De fleste prosjektene går som planlagt uten tidsavvik, men det er forsinkelser knyttet til blant annet Heggedal skole og Bleikerfaret barnehage. De fleste prosjektene går også som planlagt uten kostnadsavvik, men det er forventet merforbruk knyttet til blant annet Vardåsen skisenter og Johan Drengsrud vei. Årsrapport - Asker kommune 13

14 Egenfinansiering av investeringer Egenfinansieringen av investeringene skal i følge handlingsregelen være minimum 40 prosent. Egenfinansieringsgraden gikk ned fra 65,1 prosent i 2013 til 48,3 prosent i. Dette er fortsatt godt innenfor handlingsregelen. Lånegjeld Lånegjelden skal i følge handlingsregelen ikke øke ut over veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. Det er bekymringsfullt at kommunens lånegjeld fortsetter å øke mer enn de frie inntektene. Dette gir på sikt også utslag i høye rente- og avdragsutgifter. Sammenlignet med Bærum, kommunegruppe 13 og landet har Asker høy netto lånegjeld. Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. De disponible fondene er i blitt tilført midler. Dette er i henhold til budsjett og medfører styrket økonomisk handlingsrom. Det vises til årsregnskap med noter og årsberetningen for en grundigere gjennomgang av regnskapet for. Økonomistyring Det har i vært stort fokus på økonomistyring og budsjettoppfølging for å sikre en riktig styringsfart inn i Tjenesteområdene hadde et samlet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner, og har samlet sett oppnådd BMS-målet om 0 prosent negativt avvik. Effektiv tjenesteproduksjon Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon kan måles ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. Når det gjelder andelen utvalgte produktivitetsindikatorer med bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, viser denne «rødt» resultat for måleindikatoren Ø.3.1. Totalt 15 indikatorer er medregnet i utvalget, og av disse var det for kun 10 indikatorer mulig å sammenligne resultatene med kommunegruppe 13. Rådmannen vil i 2015 evaluere indikatoren og vurdere om den er egnet til å beskrive produktivitet. Oppsummering Dette er oppnådd: Opprettholdt godt økonomisk handlingsrom. God økonomistyring i virksomhetene. Realisert vedtatte effektiviserings-/ omstillingstiltak. Strategi for finansavkastning har bidratt til gode resultater også i et vanskelig år. Dette skal det arbeides videre med: Redusere konsekvenser knyttet til usikkerhet i fremtidige skatteinntekter i fremtidige demografikostnader i fremtidige pensjonskostnader rundt finansiering av statlige reformer Redusere gjeldsveksten. Effektivisering og omstilling. 14 Årsrapport - Asker kommune

15 Årsrapport - Asker kommune 15

16 2 Fokusområdene 2.2 Fokusområde Samfunn Innledning Asker kommune skal legge til rette for muligheter for innbyggere, brukere, næringslivet og frivilligheten. Med verdiene åpenhet, troverdighet og gjensidig respekt skal vi bygge et fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst lokalsamfunn. Askers innbyggere skal stå i sentrum for alt vi gjør. Måloppnåelse GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat Endring fra fjoråret Kommentar S.1.1. Opplevelse av gode kultur- og fritidstilbud. 4, ,4 0-3,9 Ikke målt S.1.2. Opplevelse av gode møteplasser. 4, ,4 0-3,9 Ikke målt S.2.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg) % % 0-59 % 75,00 42 av 56 virksomheter er miljøsertifisert. To nye i. S.2.2. Reduksjon av kommunale klimagassutslipp med 700 tonn pr. år, jf. Energi- og klimaplanen (80 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået) tonn tonn Økte utslipp -589 Utslippene av klimagasser er ytterligere redusert i sammenlignet med 2013, primært som følge av utfasing av fossil olje til gatevarme og oppvarming i bygg. S.2.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk (kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- og klimaplanen (30 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået). - 2,2 GWh 0-2,1 GWh Økt forbruk -2,7 Det var gjennomgående lavere energibruk i kommunenes bygg i. For Askerhallen alene ble det oppnådd en reduksjon på 1,8 GWh, noe som utgjør hele 41 prosent av energibruken i S.3.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt folkehelsetiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. Folkehelseloven % % 0-94 % 100,00 Målet er nådd. 16 Årsrapport - Asker kommune

17 Status for sentrale utfordringer Kommuneplan for Asker ble vedtatt i november (sak 118/14). Det er definert følgende satsingsområder: Vekst og utvikling. Areal og transport. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet. Folkehelse. Tettsteder og knutepunkter. sker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balansen mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. Hovedmål i Kommuneplan for Asker Vekst og utvikling Kommuneplanen legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent og en boligproduksjon på 350 boliger i året. Hoveddelen av bolig- og næringsutviklingen skal skje rundt Asker sentrum, men også i Heggedal og på Holmen/ Billingstad, og på sikt på Dikemark. Befolkning Kilde: SSB Befolkningsutvikling Årsrapport - Asker kommune 17

18 I de siste ti årene har det vært en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,6 prosent. I perioden var veksten på 1,4 prosent per år, og etter 2010 har veksten vært på 1,9 prosent per år. I kommuneplan for Asker ble det stipulert en befolkningsvekst på 0,7 prosent per år. Kilde: SSB Befolkningsutvikling 18 Årsrapport - Asker kommune

19 Økt befolkningsendring de siste fire årene skyldes økt innenlands nettoinnflytting. Fødselsoverskudd og innvandring har vært stabilt de siste ti årene. I perioden utgjorde innvandringen ca. 50 prosent av befolkningsøkningen. Det ble bygd 262 boliger per år i gjennomsnitt i perioden Antall nye eneboliger i året har vært relativt stabilt siden 2009, i gjennomsnitt 73 eneboliger per år. Eneboligutviklingen er i hovedsak eplehagefortetting, noe kommunen har begrenset styring over i forhold til utbyggingstidspunkt og lokalisering. Utbygging av blokkleiligheter har økt, og ny konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus og tomannsboliger) har gått tilbake. Kilde: Geodata, Nye boliger i Asker i perioden 2008 I de siste ti årene har det vært en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,6 prosent. I perioden var veksten på 1,4 prosent per år, og etter 2010 har veksten vært på 1,9 prosent per år. I kommuneplan for Asker ble det stipulert en befolkningsvekst på 0,7 prosent per år. Årsrapport - Asker kommune 19

20 Tettsteder og knutepunkter Reguleringsprosessen for Føyka/Elvely har pågått gjennom hele. Asker kommune kjøpte arealer av Drengsrud gård for å sikre erstatningsanlegg for Føyka. Arbeidet med planlegging av Høn/Landås med til sammen 1200 boliger, nytt nærsenter og ny barneskole ble igangsatt. I Heggedal har det vært arbeidet med ombygging av veisystemet, miljøgaten sto ferdig og broen over jernbanen ble åpnet mot Hallenskog. Heggodden ble ferdigstilt og 100 leiligheter solgt, og forretningsdelen ble gradvis fylt opp. Infrastrukturtiltak under bakken ble etablert med tanke på den forestående sentrumsutbyggingen. Planleggingen av nytt innbyggertorg, nytt torg og ny park ble videreført. På Billingstadsletta vest har det vært arbeidet med områderegulering for boliger og nytt nærsenter. Borgenprosjektet ble opprettet i, og det ble etablert et politisk ad hoc utvalg for Borgen. Prosjektet er delt i to områder: Aktiv nærmiljøutvikling og Bærekraftige Borgen. Hovedaktivitetene i har vært innhenting av data og analysearbeid, forankring av prosjektet i virksomhetene og tiltak i virksomhetene. Areal og transport Arbeidet med kommunedelplan for E18 har pågått gjennom hele. Planområdet er underveis utvidet til Bærum grense, noe som har gitt noen forsinkelser. Det forventes at Statens vegvesen fremmer planen til politisk behandling høsten Kommunedelplan for E18 inneholder ny motorvei, en separat bussvei med ny terminal over Asker stasjon, samt hovedsykkelvei med fortau. Kommunen har et godt busstilbud og et av landets beste togtilbud. Det har i vært stort fokus på å bedre tilgjengeligheten til stasjoner og holdeplasser, både gjennom «Strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet» og konkrete tiltak slik som sambruksparkering for bil og ny sykkelparkering. Kommunen har også vært aktiv i fylkeskommunens arbeid med «Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus». For Asker kommune er det avgjørende at fylkeskommunen prioriterer bedre fremkommelighet for buss inn mot knutepunktene og langs innfartsårer i retning Oslo for å oppnå en høyere kollektivandel. Kommunens har fokus på både langsiktige og kortsiktige tiltak for å få flere til å sykle, og stadig flere bruker sykkel til Asker stasjon. Når det gjelder kollektivtransport på fjorden, har kommunen vært en aktiv pådriver for etablering av et båttilbud i helgene (skoleferien). I tillegg har kommunen påvirket fylkeskommunen til å starte et utredningsarbeid for fremtidig båttilbud. Asker kommune har gjennom hele året vært involvert i plansamarbeidet i Oslo og Akershus om areal og transport. 20 Årsrapport - Asker kommune

21 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Utslippene av klimagasser i Askersamfunnet i perioden 1991 til er redusert med om lag 13 prosent, i hovedsak på grunn av reduksjon fra transportsektoren og stasjonær forbrenning. På tross av 6,8 prosent flere innbyggere i perioden 2009 til 2013, var det i samme periode en reduksjon på 7,2 prosent av personbiler som går på diesel eller bensin. I Asker utgjorde antall elbiler ved utgangen av hele 7,2 prosent av alle personbiler. Videre ble kjørelengde per bil redusert med 6 prosent i perioden 2009 til Dette skyldes trolig at flere velger å gå, sykle eller bruke kollektivmidler. Motorteknologi og redusert bruk av oljefyring bidrar til ytterligere utslippsreduksjoner. Fra 2007 til ble utslippene av klimagasser knyttet til kommunens drift redusert med 73 prosent. Nedgangen skyldes bedre oppsamling av deponigass på Yggeset, utfasing av fossil fyringsolje, samt stadig flere elbiler og biler som går på biogass. Asker kommune er partner i FutureBuilt, som er et 10-årig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Partnerskapet i FutureBuilt er et viktig ledd i å oppnå kommunens målsetninger og være en foregangskommune innen energi og klima. Det ble i løpet av igangsatt to kommunale forbildeprosjekter i FutureBuilt. Det ble i gjennomført heldagskurs og øvelse for ledelsen på Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), som holder til i Heggedal. Hensikten var å presentere et teoretisk grunnlag og trene på effektiv kriseledelse i tråd med inngåtte avtaler og beredskapsplaner. Hendelser med utrasing av fjellskrenter har for resultert i økt aktivitet med å rassikre utsatte områder. Det er iverksatt tiltak som gir bedre vern ved dagens klima og ved fremtidige klimaendringer. I forbindelse med reguleringsarbeid har det vært fokus på utarbeidelse av ROS analyser. Folkehelse Arbeidet med kommunedelplan for folkehelse ble igangsatt i, og det ble i samsvar med krav i folkehelseloven utarbeidet en oversikt over folkehelsen i Asker. Det ble i fremmet sak om utredning av en folkehelsearena på Sem som en oppfølging av forprosjektet Kraftsenter for folkehelse 2013 (sak 68/14). I har det også vært lagt vekt på å synliggjøre Askers helsefremmende og forebyggende arbeid nasjonalt, samt spre kompetanse om folkehelsearbeidet. I tillegg har det vært fokus på dialog med innbyggere og råd og utvalg for å få innspill til viktige innsatsområder i forkant av arbeidet med kommunedelplanen. Oppsummering Dette er oppnådd: Næringsutvikling rundt Asker sentrum. Utvikling av Heggedal sentrum. Redusert utslipp av klimagasser. Økt bruk av sykkel. Dette skal det arbeides videre med: Transportutfordringer knyttet til sterk trafikkvekst på lokalveiene rundt Asker sentrum. Planprosessene blir stadig mer krevende. Utbyggingen foregår i stor grad i eksisterende bebygde områder og berører stadig flere. Vurdering av ny kommunestruktur medfører muligheter og utfordringer i samfunnsutviklingen. Fortsatt reduksjon av utslipp av klimagasser. For å sikre riktig varsling ved alvorlige hendelser, har alle ungdomsskolene i Asker fått installerte talevarslingsanlegg i. Årsrapport - Asker kommune 21

22 2 Fokusområdene 2.3 Fokusområde Medvirkning Innledning Asker kommune legger stor vekt på å motivere innbyggerne til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet. Formålet med medvirkningen er å øke innbyggernes innflytelse i de politiske prosessene gjennom dialog med de folkevalgte underveis i valgperioden. Samtidig gir medvirkning viktig kunnskap og styringsinformasjon til de folkevalgte, noe som igjen gir et bedre beslutningsgrunnlag. Måloppnåelse GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDVIRKNING Måleindikatorer MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat % % 0-84 % 99,34 MV.1.2. Gode internettsider. 6 stjerner 5 stjerner 0-4 stjerner MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats. Ikke målt 100% % 0-94 % 98,21 Endring fra fjoråret Kommentar Resultatet er godt, og viser at nesten alle henvendelser fra innbyggerne i AskerDialogen følges opp innen fristen på 14 dager. Indikatoren måler Asker kommunes score i DIFIs test av kommunenes internettjenester. DIFI gjennomførte ikke denne testen i Tilnærmet alle virksomheter har gjennomført tiltak, noe som er en fremgang fra MV.2.2. Organisasjonenes opplevelse av kommunen som en god tilrettelegger for frivillighet. 4, ,4 0-3,9 4,19 Resultatet er basert på en spørreundersøkelse blant frivillige lag og foreninger i kommunen. Omkring 130 lag og foreninger besvarte undersøkelsen. Resultatet viser at det fortsatt må arbeides med å tilrettelegge for frivillighet. 22 Årsrapport - Asker kommune

23 Status for sentrale utfordringer Det er definert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Medvirkning: ode medvirkningsprosesser er en forutsetning for utvikling av gode lokalsamfunn og et godt kommunalt tjenestetilbud. Stimulere til deltakelse og medvirkning. Sikre representativitet i medvirkningsprosesser. Tilrettelegge for frivillighet. Stimulere til deltakelse og medvirkning Begrepet medvirkning brukes i kommunal sammenheng både relatert til innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Fokusområde Medvirkning omhandler primært innbyggermedvirkning, mens brukermedvirkning er beskrevet under fokusområde Brukere. For å ivareta de politiske medvirkningsprosessene er det etablert kommunale og råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. I tillegg gjennomføres årlige dialogmøter mellom komiteene og representanter fra brukerrådene. De administrative medvirkningsprosessene omfatter å tilrettelegge for åpenhet og involvering i kommunens planprosesser. Dette ivaretas gjennom lovpålagte ordninger for offentlig ettersyn og høringer, eller ved gjennomføring av dialogkonferanser, nærmiljøkonferanser eller andre tiltak rettet mot berørte aktører. Kommunestyret behandlet i sak om innbyggermedvirkning i Asker kommune (sak 124/14), og vedtok i denne forbindelse at brukerundersøkelser, dialogmøter, fokusgrupper og nærmiljøkonferanser skal videreføres og videreutvikles med tanke på å styrke de politiske medvirkningsprosessene. Asker Dialogen er kommunens verktøy for håndtering av forbedringsforslag og avvik fra innbyggere og ansatte. De fleste henvendelsene fra innbyggerne gjennom Asker Dialogen Ekstern er knyttet til tjenester innen teknisk sektor, idrett og fritid. Totalt sett er det en nedgang i antall henvendelser. Dette kan skyldes mindre markedsføring av Asker Dialogen. Asker Dialogen Ekstern Innspill fra innbyggere og brukere Totalt antall henvendelser Antall henvendelser som har medført forbedring Fordelt på kategori: Avfall og gjenvinning Barn og familie Bolig og eiendom Eksterne tjenester Eldre Helse Internett Kultur, idrett, fritid Næringsliv Omsorg og rehabilitering Serviceerklæring Skole og utdanning Sosiale tjenester Vann og miljø Vei og trafikk Annet Kilde: Askerdialogen Årsrapport - Asker kommune 23

24 Sikre representativitet i medvirkningsprosesser For å sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon i de politiske beslutningsprosessene, er det etablert politiske råd og utvalg som skal ivareta disse gruppenes interesser. Asker kommune har tre slike kommunale råd, hvorav to av disse er lovpålagte. Rådene benyttes som høringsinstanser i arbeidet med strategiske styringsprosesser, slik som for eksempel kommuneplanen og handlingsprogrammet, samt politiske saker som skal behandles i komiteene eller kommunestyret. Eldrerådet er et lovpålagt rådgivende organ for kommunestyret i saker som gjelder eldres levevilkår. Eldrerådet hadde åtte møter i. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et lovpålagt rådgivende organ for kommunestyret, og skal få seg forelagt saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet hadde åtte møter i. Frivillighetsutvalget er ikke et lovpålagt kommunalt utvalg, men ble besluttet opprettet av kommunestyret i Etter en evaluering i 2013, ble Frivillighetsutvalget i vedtatt opprettholdt. Utvalget fikk imidlertid ny sammensetning og utvidet mandat. Frivillighetsutvalget hadde 10 møter i, og gjennomførte i tillegg en frivillighetskonferanse. Utvalget var videre representert på Nordisk folkehelsekonferanse i Trondheim og regjeringens innspillskonferanse i Oslo. Tilrettelegge for frivillighet Asker kommune har gjennom flere år arbeidet målrettet med å tilrettelegge for frivillighet. Kommunen har egen frivillighetskoordinator, frivillighetsutvalg og frivillighetsportal, og det arrangeres en årlig frivillighetskonferanse. Frivillighet 2012 Asker 2013 Asker Asker Bærum K.gr.13 Landet Antall frivillige lag som mottar komm. driftstilskudd Komm. driftstilskudd til lag/foreninger - pr lag Antall innbygg. som er medlem av en frivillig organisasjon Antall frivillige organisasjoner Antall avtaler med to eller flere samarbeidspartnere Kilde: SSB KOSTRA pr Årsrapport - Asker kommune

25 Asker kommune ligger fortsatt godt over landsgjennomsnittet når det gjelder antall frivillige organisasjoner som mottar driftstilskudd fra kommunen, samt gjennomsnittlig driftstilskudd per lag. Oversikten over antall innbyggere som er medlem i en frivillig organisasjon er usikker, og det arbeides med å få på plass et verktøy som gir bedre oversikt over dette. Frivillighetsutvalget har i særlig arbeidet med spørsmål knyttet til å sikre deltakelse for minoritetsgrupper og det internasjonale miljøet i Asker, inkludert representasjon i utvalget. Videre har utvalget fungert som samarbeidspartner i arbeidet med Borgenprosjektet og ny folkehelseplan. Det ble også i gjennomført en spørreundersøkelse blant frivillige organisasjoner for å få tilbakemelding om hvordan de opplever kommunen som en tilrettelegger for frivillighet. Omkring 130 lag og foreninger besvarte undersøkelsen. Resultatet viser en fremgang i forhold til 2013, men tilsier samtidig at det fortsatt må arbeides aktivt med å tilrettelegge for frivillighet i Asker. En rekke lag og foreninger har organisert seg i paraplyorganisasjoner eller fellesråd. Fellesrådene ivaretar medlemmenes interesser overfor kommunen og andre aktører, og er dermed sentrale organer for medvirkning og representasjon. Det er flere fellesråd i Asker. Disse er kommunens samarbeids partnere og høringsinstanser i arbeidet med blant annet kommuneplanen og handlingsprogrammet. Asker kommune har et formalisert samarbeid og egne samarbeidsavtaler med flere av fellesrådene. De mest sentrale fellesrådene er: Asker idrettsråd. Asker kulturelle fellesråd. Asker musikkråd. Asker velforbund. Asker kirkelige fellesråd. Asker næringsråd. Asker kommunale foreldreutvalg for grunnskolen. Oppsummering Dette er oppnådd: Kommunestyret har gjennom vedtak i sak om innbyggermedvirkning tilrettelagt for en styrking av de politiske medvirkningsprosessene. Frivillighetsutvalget er videreutviklet gjennom revidert mandat og ny sammensetning. Dette skal det arbeides videre med: Fortsette arbeidet med å tilrettelegge for og motivere innbyggerne til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet. Fortsette arbeidet med å tilrettelegge for frivillighet. Sikre representasjon i Frivillighetsutvalget fra grupper som i dag ikke er representert. Årsrapport - Asker kommune 25

26 2 Fokusområdene 2.4 Fokusområde Brukere Innledning Asker kommune har som målsetting å levere gode og effektive tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere, og har derfor definert Brukere som et eget fokusområde. Gjennom mål- og resultatstyring arbeides det systematisk med å sikre riktige og effektive tjenester til brukerne. I tillegg til de generelle målene nedenfor, er det innenfor alle tjenesteområder definert spesifikke mål som skal sikre riktig utvikling av de enkelte tjenestene. Måloppnåelse GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat Endring fra fjoråret Kommentar B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4, ,4 0-3,9 4,90 Resultatet er godt og forbedret fra B.2.1. Service og tilgjengelighet. Meget bra ( poeng) Bra (61-80 poeng) Dårlig (1-60 poeng) Ikke målt B.2.2. Opplevd god service. 4, ,4 0-3,9 4,73 B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4, ,4 0-3,9 4,66 Indikatoren måler Asker kommunes score i Forbrukerrådets test av kommunenes service. Forbrukerrådet gjennomførte ikke denne testen i. Resultatet er fortsatt godt, men har gått noe ned og ligger på samme nivå som resultatet i 2011 og Resultatet er godt og uendret fra Årsrapport - Asker kommune

27 Status for sentrale utfordringer Det er definert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Brukere: sker kommune skal levere gode tjenester til brukere og innbyggere med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. God kvalitet på tjenestetilbudet. Tilgjengelige tjenester. God brukermedvirkning. God kvalitet på tjenestetilbudet Asker kommune har fra 2011 gjennomført årlige brukerundersøkelser innenfor alle tjenesteområder. Grafen under viser resultatene fra brukerundersøkelsene i. Det ble i gjennomført nærmere 40 brukerundersøkelser. Resultatene er gjennomgående gode, og viser at brukerne i stor grad er tilfreds med kommunens tjenestetilbud og service. Scoren for brukertilfredshet har økt fra 2013 til, mens det er en liten nedgang i scoren for opplevd god service. Detaljene for de enkelte brukerundersøkelsene fremgår av egen rapport som ble behandlet av kommunestyret i april Brukerundersøkelsene gir en indikasjon på brukernes oppfatning av kvaliteten på kommunens tjenester. For å få et helhetlig bilde må imidlertid resultatene fra brukerundersøkelsene suppleres med øvrig informasjon basert på nasjonal statistikk og andre tilbakemeldinger fra brukerne. Sentrale myndigheter har de senere årene hatt økt fokus på å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer. KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for en rekke kommunale tjenester. I tillegg utarbeider enkelte departementer kvalitetsindikatorer innenfor sine respektive sektorer. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en oversikt over kvalitetsindikatorer, der kvaliteten på tjenestene i Asker kommune er sammenlignet med Bærum kommune, gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og landet. Årsrapport - Asker kommune 27

28 Tilgjengelige tjenester Asker kommune legger stor vekt på at brukere og innbyggere på en enkel måte kan komme i kontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Tabellen nedenfor gir oversikt over sentralt nøkkeltall knyttet til tilgjengelighet. Tilgjengelighet Antall besøk på Servicetorget Antall besøk på kommunens internettsider Antall sidevisninger på kommunens internettsider Antall besøk på kommunens internettsider ift innbyggertall 15,1 21,5 22,6 22,2 18,5 Antall besøk på mobiltjenesten Antall sidevisninger på mobiltjenesten Antall sidevisninger på mobiltjenesten ift innbyggertall 0,01 1,40 9,90 14,20 17,30 Antall venner på Facebook Antall followers på Twitter Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, samfunnsutvikling og politiske saker. Oversikten viser at antall besøk på kommunens nettsider er redusert. Dette skyldes at tallene for kun inneholder eksterne besøk, mens tidligere tall også inneholdt interne besøk. Reelt sett er antall besøk på kommunens nettsider økende, med en klar dreining mot at stadig flere besøk skjer via mobiltelefon og nettbrett. Gjennom økte den mobile andelen av besøket på nettsidene fra 36 prosent til 44 prosent, fordelt på 19 prosent nettbrett og 25 prosent mobiltelefon. Innenfor tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid økte den mobile andelen besøk gjennom til 63 prosent. Den mobile trenden bekreftes ved at flere tjenester nå også er tilgjengelige via apps for nettbrett og mobiltelefon. Eksempler på dette er renovasjonstjenester/tømmekalender, karttjenester og utlån av e-bøker fra biblioteket. Etter en bevisst satsing på Facebook som kommunikasjonskanal fra våren, har antall likere av Facebooktjenesten økt kraftig. Asker er den kommunen som over tid har scoret best på Forbrukerrådets test av kommunenes servicenivå og tilgjengelighet. Forbrukerrådet gjennomførte ikke slik test i, og det mangler derfor resultat for denne indikatoren i målekartet. Servicetorget utgjør navet i Asker kommunes service dialog med innbyggerne. Retningslinjer for bruk av sosiale medier ble vedtatt tidlig i. Etter en satsing på Facebook som kommunikasjonskanal fra våren, har antall likere av kommunens offisielle Facebook-tjeneste, rekkevidden av oppslagene på tjenesten og engasjementet rundt tjenesten økt kraftig. Ved utgangen av var Asker kommunes Facebook-tjeneste Norges fjerde største kommunale Facebook-tjeneste, målt i antall likere av tjenesten. AskerPosten ble høsten lansert som ny kommunal informasjonsavis. Avisen skal ivareta en samlet og helhetlig informasjon til kommunens innbyggere, medvirke til økt kunnskap om lokaldemokrati, kommunenes tjenester og organisasjonsliv, samt invitere til deltakelse og medvirkning. Avisen distribueres til alle kommunens husstander. 28 Årsrapport - Asker kommune

29 God brukermedvirkning God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere gode og effektive tjenester til brukerne. Asker kommune tilrettelegger for flere medvirkningsarenaer som utfyller hverandre og sees i sammenheng med hverandre. Ved hver virksomhet er det etablert brukerråd som er rådgivende organer for virksomhetene, og gir brukerne mulighet til å påvirke innholdet i og kvaliteten på de tjenestene de mottar. Dialogmøter er møter mellom komiteene og brukerrådene. Dialogmøtene er primært de folkevalgtes arena, og gjennomføres i mars hvert år. Innspill fra dialogmøtene benyttes som grunnlag for handlingsprogramarbeidet. Det ble i gjennomført totalt 16 dialogmøter innenfor de tre komiteenes ansvarsområder. Oppsummering Dette er oppnådd: Brukerne er generelt godt fornøyd med kommunens tjenester. Tilgjengeligheten er styrket gjennom økt digitalisering og utvikling av nettsidene. Det er utarbeidet medieretningslinjer og retningslinjer for sosiale medier. Kommunens Facebook-tjeneste er styrket og var ved utgangen av Norges fjerde største kommunale Facebook-tjeneste. Dette skal det arbeides videre med: Videreutvikle et godt servicenivå. Videreutvikle dialogmøtene som en sentral politisk medvirkningsarena. Årsrapport - Asker kommune 29

30 2 Fokusområdene 2.5 Fokusområde Medarbeidere Innledning For at kommunen skal nå sine mål og yte gode tjenester er det viktig å ha kompetente og motiverte medarbeidere. Kommunen har som ambisjon å være en attraktiv arbeidsgiver hvor medarbeiderne opplever arbeidsglede, utviklingsmuligheter, utfordrende arbeidsoppgaver og ansvar. Måloppnåelse GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4, ,4 0-3,9 4,85 MA.1.2. Årlig økning i tilstedeværelse. Minst 0,5 %poeng bedre MA.2.1.Opplevd god medvirkning og medbestemmelse. MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. 0-0,4 %poeng bedre Mindre tilstedeværelse 0,10 4, ,4 0-3,9 4,46 4, ,4 0-3,9 5,11 MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4, ,4 0-3,9 4,78 MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt i å utvikle et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. MA.6.1. Reduksjon i andelen deltidsansatte medarbeidere som oppgir å ha uønsket deltid. 4, ,4 0-3,9 5,10 Minst 10 % reduksjon 0-9,9 % reduksjon Økning 22,04 Endring fra fjoråret Kommentar Resultatet er stabilt godt over flere år. Ingen av virksomhetene har «rødt», mens sju har «gult» resultat. Fortsatt redusert sykefravær, men mindre enn målsettingen. Resultat er stabilt. Resultat er stabilt. Resultat er stabilt. Resultat er stabilt. Revidert Arbeidsgiverpolitisk plattform vil sette fokus på at Asker kommune ønsker en heltidskultur. 30 Årsrapport - Asker kommune