AGENDA 2017 Forbrukarombodets prioriteringar for 2016

Transkript

1 AGENDA 2017 Forbrukarombodets prioriteringar for 2016

2 Ein forbrukarmarknad i endring Nye digitale tenester kan gjere kvardagen enklare for mange. Du kan kjøpe reiser, tenester og varer på nett, forvalte bustadsalet ditt sjølv og sjekke helsa di ved hjelp av eit utal nye appar. Digitaliseringa banar veg for stadig nye aktørar innanfor den såkalla delingsøkonomien. Og den senkar barrierane for marknadsføring og kjøp og sal av varer og tenester på tvers av landegrensene. Denne utviklinga har gjort det både enklare og meir krevjande å vere ein medviten forbrukar. Dei viktige avgjerdene I 2017 vil vi bruke ressursane våre på område som har mykje å seie for kvardagen til folk. Vi vil arbeide for at det skal vere mogleg for forbrukarane å ta viktige avgjerder på rett grunnlag. Og vi vil jobbe for at handelen blir gjennomført på ein ryddig og lovleg måte, både på tradisjonelle og på nye plattformer. Dette gjeld når forbrukarar skal kjøpe ny bustad, inngå avtalar om lån og kreditt eller handle tenester via digitale appar. Personar som oppsøkjer alternativ behandling skal ikkje bli lurte av marknadsføringa til å tru at kostbar behandling kan kurere sjukdomar og lidingar. Og forbrukarar skal ikkje vere nøydde til å godta urimelege vilkår for å kunne ta i bruk tv-tenester. Vi tek oppdraget på alvor Kvar einskild forbrukar kan ikkje sjølv påverke korleis produkt blir marknadsførte eller forhandle fram sine eigne avtalevilkår. Oppgåva mi som forbrukarombod er difor å sørgje for at forbrukarfellesskapen sine interesser blir sikra. Eg er overtydd om at dei fleste næringsdrivande ønskjer å følgje marknadsføringslova. Prinsippet om dialog, rettleiing og forhandling om frivillige løysingar skal framleis vere ein sentral del av det vi gjer. Dei som bryt lova skal få vite kva dei må gjere for å rette opp situasjonen, og det skal få konsekvensar å halde fram med ein ulovleg praksis. Samstundes er det nødvendig at vi slår raskt ned på marknadsføring som er openbert ulovleg. Regjeringa vurderer for tida korleis marknadsføringslova bør endrast for at den skal kunne handhevast meir effektivt. Mellom anna blir det vurdert om Forbrukarombodet sjølv skal kunne gjere vedtak i alle saker og få ei utvida moglegheit til å utferde overtredingsgebyr. Dei føreslegne endringane vil styrkje forbrukarvernet ved at vi raskare og meir effektivt kan slå ned på og stanse ulovleg verksemd. Tillit og tryggleik For meg heng forbrukarrettar og vern av forbrukarinteressene tett saman med spørsmålet om tillit og tryggleik. Tillit til at det som blir framstilt i reklamen, er til å stole på. Tryggleik for at du ikkje blir bunden til ein avtale som berre sikrar seljaren sine interesser, men ikkje dine. Eg ønskjer at folk framleis skal stole på at vi jobbar for dei, og at dei som kontaktar oss, opplever å bli tekne på alvor. Med utviklinga i dag er Forbrukarombodet og marknadsføringslova viktigare enn nokon gong. Eg gler meg til å setje verksemdsplanen for 2017 ut i livet. Elisabeth Lier Haugseth Forbrukarombod

3 Finans Finansielle tenester omfattar mellom anna lån og kreditt, betaling, forsikring og sparing. Dette er tenester som alle forbrukarar er avhengige av, men som det kan vere vanskeleg å setje seg inn i og forstå. Betalingstenester er mellom dei tenestene forbrukarar brukar oftast og er mest avhengige av. Tenester som Vipps, mcash, MobilePay og Apple Pay har spreidd seg raskt. Avtalar om bruk av betalingsinstrument skal ha rimelege og balanserte vilkår, og marknadsføringa skal ikkje vere villeiande. Forbrukarombodet vil gripe inn mot villeiande marknadsføring og ulovlege avtalevilkår hos mobilbetalingstilbydarar. Lån og kreditt blir marknadsførte i stort omfang. Vi fører tilsyn med kredittmarknadsføring i alle medium og er opptekne av at den skal innehalde rette prisopplysningar og ikkje vere aggressiv eller villeiande. Forbrukarane skal få nødvendige opplysningar om kredittavtalen før avtalen blir inngått, og sjølve avtaleinngåingsprosessen skal skje på ein forsvarleg måte. Privatleasing av bil er eit komplisert og samansett produkt, og der er fleire priselement enn renta og månadsleiga som er med på å avgjere totalkostnadene for heile leigeperioden. Ein gjennomgang av leasingavtalane som blir tilbydde i Noreg, viste at nokre av dei er svært ubalanserte i forbrukaren sin disfavør. I året som kjem vil Forbrukarombodet ta opp einskildsaker for å sikre at leasingavtalar er rimelege og balanserte. Mange spareprodukt er vanskelege å forstå, både når det gjeld innhald, bindingstid og risiko. Dette gjeld særleg pensjons- og pensjonsspareprodukt. I året som kjem vil vi kartleggje marknadsføringa av denne typen produkt gjennom tilsynsaksjonar. Vi vil òg behandle einskildsaker dersom vi oppdagar lovbrot. Forbrukarane brukar store summar på forsikringar kvart år. Forsikringar skal ikkje marknadsførast på ein slik måte at forbrukarane blir villeia til å tru at dei dekkjer meir enn dei i realiteten gjer. I 2017 vil vi føre tilsyn med marknadsføringa av forsikringsprodukt, med særleg fokus på villeiande marknadsføring. Banktenester er ofte viktige for forbrukarane sin økonomi. Det er difor ei viktig oppgåve for Forbrukarombodet å sørgje for at avtalevilkåra som blir presenterte for forbrukarane, er rimelege og balanserte. Eit framlegg om endring i mellom anna inkassolova skal leggje til rette for at ein del skriv som i dag må sendast per brev, til dømes inkassovarsel og betalingsoppmodingar, skal kunne sendast elektronisk. Vi vil arbeide for å sikre at forbrukarane får og blir informerte om fakturaer, inkasso og andre viktige skriv på ein tilfredsstillande måte. Nytt regelverk kan føre til endringar i dei tekniske løysingane for elektronisk ID, som vi i dag kjenner som BankID og Buypass. Vi vil følgje med på endringar i regelverket og informasjonen som blir gjeven til forbrukarane om elektronisk ID, for å bidra til at viktig informasjon om denne løysinga når ut til forbrukarane.

4 Bustad Det kan oppstå ulike forbrukarproblem i marknaden for kjøp, sal og leige av bustader. Det er eit vilkår for at forbrukarane skal kunne ta gode og informerte val at standardavtalane som blir brukte er klare, rimelege og balanserte og at marknadsføringa ikkje er villeiande. Ved å føre aktivt tilsyn med bustadmarknaden kan Forbrukarombodet bidra til å gjere marknaden tryggare og hindre at det oppstår sivile tvistar i etterkant av eit kjøp eller leigeforhold. Når forbrukarar kjøper prosjekterte bustader, blir avtalen ofte inngått før bustaden er ferdig. Dermed får ikkje kjøparen undersøkje bustaden på førehand eller påverke framdrifta. I 2017 vil vi gjennomgå kontraktar for prosjekterte bustader, med særleg fokus på uklare fristar for når bustaden skal vere ferdig og uklare vilkår der seljaren tek atterhald. Kjøparar av prosjekterte bustader er i stor grad prisgjevne den informasjonen utbyggjaren og meklaren gjev dei. Vi ser at utbyggjarar og prosjektmeklarar tek i bruk ny teknologi, til dømes VR-briller, for å gje forbrukarane ei visuell oppleving av bustaden. Forbrukarombodet vil halde seg oppdatert på nye former for marknadsføring og sørgje for at det blir gjeve eit realistisk bilete av bustaden. Tvistar i samband med bustadhandel går oftast på at kjøparen meiner at bustaden er i dårlegare stand enn det som blei opplyst i marknadsføringa. I 2016 tok Eiendom Norge initiativ til å nedsetje ei arbeidsgruppe av eigedomsmeklarar, representantar frå Finn.no og Forbrukarombodet for å finne løysingar som kan senke konfliktnivået i bustadhandelen. Dette arbeidet vil halde fram i Bruk av lokkepris, som tyder at prisantydinga er sett lågare enn den prisen som faktisk er venta for å trekkje fleire potensielle kjøparar til visninga, er eit forbrukarproblem. Forbrukarombodet skal framleis bidra til å hindre at det blir brukt lokkeprisar. Frem til nyleg var Finn.no omtrent den einaste staden bustader blei marknadsførte. No ser vi at både eigedomsmeklarar og forbrukarar som sel sjølv i større grad brukar sosiale medium, i tillegg til nye portalar som Livvin og SeMinBolig. MegleSelv og Propr er nye digitale verktøy for forbrukarar som vil selje utan å bruke ein eigedomsmeklar. Digitalisering av bustadhandelen kan gje mange nye moglegheiter, men òg nye utfordringar. Vi vil i 2017 sikre at aktørane på bustadmarknaden følgjer marknadsføringslova når dei tek i bruk nye konsept og ny teknologi. I år vil vi òg føre tilsyn med eigarskifteforsikring. Det er viktig å sikre at forbrukarar, uansett kva for ein tilbydar dei vel, forstår kva avtalevilkåra inneber, slik at dei tek kjøpsavgjerder på rett grunnlag. Etter avhendingslova har seljar eit omfattande ansvar. Vi vil ta opp ulovlege og problematiske marknadsføringspraksisar og avtalevilkår hos eigarskifteforsikringsselskapa. Forbrukarar som leiger bustad av profesjonelle utleigarar, skal ha klare og balanserte husleigekontraktar, og marknadsføringa skal vere i tråd med marknadsføringslova. Førespurnader til Forbrukarombodet tyder på at nokre profesjonelle utleigarar krev meir av leigetakarane sine enn dei har lov til etter husleigelova. I 2017 vil vi gjennomføre tilsynsaksjonar for å avdekkje ulovleg marknadsføring av utleigebustader og forby kontraktar med urimelege vedlikehaldsvilkår og andre ulovlege vilkår.

5 Tv, internett og tele Produkt og forretningsmodellar innanfor tv, internettilgang og telefoni er i rask utvikling. Ein viktig del av Forbrukarombodet sitt tilsyn med desse marknadene er å halde seg orientert om marknadsutviklinga. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomlova) inneheld særreguleringar for mange av desse tenestene, men dei kjem òg inn under marknadsføringslova sine generelle forbrukarvernreglar. Forbrukarombodet har i fleire år arbeidd for å avgrense tilbydarane sin bruk av urimelege avtalevilkår innanfor tv-, internettilgang- og telefonibransjane. Med tanke på den raske utviklinga på desse marknadene er det viktig at vi følgjer opp etablert praksis når det gjeld bindingstid, oppseiingstid, krav for oppseiing og andre innelåsande mekanismar for å sørgje for at avtalevilkåra til både nye og etablerte aktørar følgjer marknadsføringslova. Forbrukarombodet og kabeloperatørane blei einige om at det i løpet av 2016 ikkje lenger skulle vere eit krav å måtte kjøpe tv-tenester for å kunne få kjøpe internettilgang, såkalla tvungent koplingssal. Vi vil følgje med på utviklinga i marknaden, både på nye produktkoplingar og på vilkår som bidreg til å redusere eller hindre forbrukarane sin valfridom når det gjeld tilbydarar og tenester. Vi vil òg følgje nøye med på marknadsføringskampanjar og andre salsframstøytar for å sikre at dei ikkje er eigna til å villeie forbrukarar i ein fase der marknaden er i stor endring. I fjor starta vi forhandlingar med dei største tv-tilbydarane om kva reglar som gjeld dersom dei vil gjere endringar i avtalane sine med forbrukarane. Vi vil halde fram forhandlingane med tv-selskapa om innhaldet i standardkontraktane i Fleire mobilselskap opererer med ei oppseiingstid i avtalevilkåra som inneber at selskapa tek seg betalt for tenesta etter at leveringa er avslutta og kunden er overført til eit nytt selskap. I praksis tyder dette at forbrukarane vil betale dobbelt i perioden etter overføringa. I 2017 vil vi greie ut om slike vilkår er i strid med marknadsføringslova sitt forbod mot urimelege vilkår. Internettilknyting kan vere ei kostbar teneste for mange hushald, særleg der tilbydaren må leggje infrastruktur til husstanden, typisk fibertilgang. Vi ser at desse tenestene ofte blir selde gjennom dørsal. Forbrukarar som kontaktar oss, viser at det blir gjeve mangelfull informasjon når avtalen blir inngått, både om pris, forpliktingane som følgjer med avtalen, og andre viktige opplysningar. Nokre seljarar tyr òg til overdrivne påstandar om fordelane ved teknologien og spelar på at forbrukarane er urolege for å gå glipp av ny teknologi. Vi vil i 2017 orientere bransjen om marknadsføringslova og angrerettlova og ta opp enkeltsaker ved klare lovbrot. I dag blir mobilabonnement ofte selde som pakkar der datamengda avgjer prisen ein må betale. Ofte er det ikkje lett å finne opplysningar om prisar på det som ikkje er inkludert i pakken. Dei siste åra har Forbrukarombodet ført tilsyn med mobilbransjen si marknadsføring av hastigheit, og vil halde fram med å vurdere tiltak dersom tilbydarane ikkje gjev tilstrekkelege opplysningar om hastigheit i marknadsføringa si. I 2017 vil vi gripe inn mot og stanse villeiande marknadsføring av mobiltelefoni i alvorlege saker.

6 Forbrukarombodet meiner at det er i strid med marknadsføringslova å vise forbrukarar som skal kontakte eit selskap dei har eit kundeforhold til, til eit femsifra nummer som har høgre takst enn «grunntakst». Spørsmålet er oppe til behandling i EU-domstolen, men vil truleg vere avklara i løpet av Vi vil følgje opp avgjerda når den kjem. Avgjerda kan få følgjer for norske selskap si prisfastsetjing for slike servicenummer.

7 Forbrukarvern i den digitale økonomien Forbrukarvernet skal vere sterkt, òg i høve til nye framveksande marknadsførings- og forretningsmetodar. I 2016 fekk Forbrukarombodet prosjektfinansiering frå Barne- og likestillingsdepartementet. Dette gjorde det mogleg for oss å prioritere tilsyn med fleire viktige område i den digitale økonomien. Vi vil følgje opp desse temaa i Ei av hovudsatsingane i dette tilsynet blir arbeidet med å hindre skjult reklame i sosiale og redaksjonelle medium. Alle aktørar som driv med marknadsføring, må følgje marknadsføringslova, og forbrukarane skal vite om det dersom dei blir eksponerte for reklame. I 2017 vil vi lansere ein oppdatert versjon av rettleiinga vår om reklame i sosiale medium. Dette arbeidet vil bli følgt opp med tilsyn. Avtalevilkåra for digitale tenester er ofte svært lange, og det tek timesvis å lese gjennom dei. Avtalane blir gjerne inngåtte på mobiltelefonar med små skjermar. I 2017 ønskjer Forbrukarombodet å intensivere arbeidet for at forbrukarane skal kunne ta informerte val om kva avtalar dei skal inngå ved å sørgje for at dei får rett informasjon til rett tid. Dette gjeld uansett om dei betalar med pengar eller med eigne personopplysningar, og gjeld alle digitale tenester frå enkle appar til plattformer for delingsøkonomi. Avtalane i den digitale økonomien skal ikkje innehalde overraskingar eller urimelege vilkår. Mange av forbrukarspørsmåla i den digitale økonomien fører med seg utfordringar som går langt ut over landegrensene. Selskapa tilbyr gjerne tenestene sine til heile verda. Eit effektivt forbrukarvern krev difor samarbeid mellom tilsynsstyresmakter både nasjonalt og internasjonalt. I 2017 vil vi arbeide for internasjonal semje om korleis forbrukarane sine rettar kan sikrast internasjonalt i den digitale økonomien. Slik kan både vi og forbrukarstyresmaktene i andre land føre effektivt tilsyn. For å kunne ta ei aktiv rolle i arbeidet med å sikre forbrukarane sine rettar i den digitale økonomien søkjer vi Barne- og likestilingsdepartementet om midlar til ein særleg innsats på feltet.

8 Helse Marknaden for alternativ behandling er stor i Noreg, med over 200 ulike behandlingsformer. All alternativ behandling har det til felles at det ikkje er dokumentert at behandlinga har effekt. Vi har difor eit strengt regelverk for marknadsføring av alternativ behandling. Mellom anna er det ulovleg å nytte påstandar om at behandlinga er effektiv mot konkrete sjukdomar og lidingar. I 2017 vil vi gjennomføre tilsyn med korleis alternativ behandling blir marknadsført. Vi vil særleg sjå etter påstandar om at alternativ behandling har effekt mot alvorlege sjukdomar og lidingar. Vi vil òg oppdatere retningslinjene for marknadsføring av alternativ behandling og aktivt formidle dei til bransjeorganisasjonar og einskildaktørar. I dei seinare åra har vi sett ei stor auke i utviklinga av mobile helseapplikasjonar. Forbrukarane kan mellom anna bruke dei til å måle pust og hjarterytme, ta bilete av mistenkjelege føflekkar eller føre trenings- og kosthaldsdagbok for å gå ned i vekt. I 2017 vil vi bidra til å sikre at marknadsføringa av helseapplikasjonar ikkje er villeiande, og at forbrukarane ikkje får inntrykk av at desse applikasjonane kan førebyggje eller kurere konkrete sjukdomar eller lidingar. Vi vil òg bidra til trygg avtaleinngåing ved kjøp og nedlasting av helseapplikasjonar. Forbrukarombodet har sett ein auke i marknadsføringa av kosmetiske behandlingar, slik som Restylane og Botox, og ulike helsekostprodukt i sosial medium. Barn og unge er aktive brukarar av sosiale medium, og marknadsføring via kanalar som bloggar og Instagram kan nå eit svært ungt publikum. Når ein handelspraksis blir retta mot barn, eller kan sjåast eller høyrast av barn, skal det visast særleg aktsemd. I 2017 vil vi gjennomføre tilsyn for avdekkje ulovleg marknadsføring av kosmetiske behandlingar og helsekostprodukt og behandle enkeltsaker i tilfelle som gjeld sterke forbrukaromsyn.

9 Netthandel og telefonsal Dei siste åra har netthandel, abonnementsfeller og telefonsal vore høgt prioriterte område i Forbrukarombodet sitt arbeid. Vi har oppnådd mykje positivt for mange forbrukarar gjennom dette arbeidet. Som i tidlegare år er det mange som klagar på uønskt og ulovleg telefonsal, og det er mange problem knytte til denne forma for sal. Det forbrukarane først og fremst reagerer på, er at reservasjonen deira mot telefonsal ikkje blir respektert. Regjeringa har gjort framlegg om endringar i regelverket for telefonsal. Forbrukarombodet vil følgje opp eventuelle endringar. Rettleiaren vår om regelverket ved telefonsal vil bli oppdatert, og vi vil informere næringsdrivande om regelverket slik at dei nye reglane blir følgde. Både Forbrukarombodet, Forbrukarrådet og Forbrukar Europa får mange klager på såkalla abonnementsfeller, der forbrukarar har hamna i uønskte abonnement på ulike varer og tenester. Vi ser at mange av dei problematiske aktørane er utanlandske. I 2017 vil vi difor stort sett vidareføre det internasjonale arbeidet vårt på dette området. Netthandel er svært vanleg og veks stadig. I arbeidet vårt ser vi at mange næringsdrivande ikkje oppfyller alle pliktene dei har etter marknadsføringslova og angrerettlova. I tillegg florerer nettbutikkar som sel falske merkevarer eller er reine svindelkonsept. I 2017 vil vi bidra til at forbrukarane får god rettleiing og blir viste til rett instans, og at dei næringsdrivande blir informerte om og rettar seg etter regelverket.

10 Prisopplysningar Prisen på varer og tenester er viktig informasjon som forbrukarane treng for å kunne orientere seg i marknaden og ta medvitne val. I si enklaste form inneber krav til prismerking at det skal hengje prislappar på varene, og at hyllene i forretningar skal vere godt merkte. I andre samanhengar der prisbiletet kan vere meir komplisert, kan det vere bruk for meir omfattande prislister og døme på prisar. Når stadig meir handel og informasjonssøking no går føre seg på internett, blir det viktig at ein òg kan finne prisopplysningar der. I 2017 vil vi gjennomføre tilsynsaksjoner og behandle einskildsaker for å sørgje for at reglane blir følgde. Næringsdrivande marknadsfører ofte sal og prisnedsetjingar, sidan det har vist seg å vere effektive marknadsføringsbodskap. Før-prisar og andre samanlikningsprisar skal vere reelle slik at forbrukarane ikkje blir lurte til å kjøpe varer og tenester som ikkje er så prisgunstige som marknadsføringa framstiller dei som. I 2017 vil vi behandle enkeltsaker ved klare brot på marknadsføringslova og rettleie næringsdrivande om krava som gjeld for bruk av sal og rabattar. Billigstpåstandar, prisgarantiar og prislovnader kan vere sterkt villeiande for forbrukarane dersom dei ikkje er rette. I tillegg til å gje feil inntrykk av prisnivået kan dei føre til at forbrukarane ikkje undersøkjer og samanliknar prisar i marknaden i tillit til at påstandane i marknadsføringa er rette. Marknadsrådet og Forbrukarombodet stiller difor strenge krav til denne typen marknadsføring. I 2017 vil vi kontrollere at billigstpåstandar, prisgarantiar og prislovnader ikkje er villeiande, og stanse dei som er det.

11 Vern av barn og unge Norske barn har eit særskilt vern mot urimeleg handelspraksis, og reglane for marknadsføring blir vurderte strengare når barn blir eksponerte for reklame. Det er òg forbode å rette direkte oppmodingar om kjøp til barn eller å oppmode barn til å mase på sine føresette om å kjøpe ting. Forbrukarombodet vil samarbeide med andre tilsyn og organisasjonar for å bidra til at barn kan vere trygge forbrukarar. I tillegg skal Forbrukarombodet informere næringsdrivande om regelverket for å hindre ulovleg marknadsføring overfor barn. I 2017 vil vi delta i eit ekspertutval om barn og pengespel. Vi vil utarbeide retningslinjer for marknadsføring mot barn på arrangement og ta opp enkeltsaker dersom sterke forbrukaromsyn talar for det.

12 Transport Tal frå Virke viser at over 70 prosent av alle reiser blir kjøpte på internett. Reisene blir kjøpte direkte frå nettsidene til flyselskap, hotell eller pakkereisearrangørar, men òg gjennom nettbaserte reisebyrå, hotellbookingsider, søkjesider for flybillettar eller liknande. Fleire av desse aktørane fråskriv seg ofte alt ansvar for sjølve reisa. Fleire nettbaserte aktørar opererer med betalingsgebyr for betaling med kort, og forbrukarane reagerer på at gebyra er høge. Etter forbrukarrettsdirektivet kan ein ikkje krevje eit kredittkortgebyr som er større enn den faktiske kostnaden for transaksjonen, og vi kan gripe inn mot gebyr som er urimeleg høge. Fleire av aktørane sel òg avbestillingsforsikringar og ulike servicepakkar. Det er viktig at desse blir marknadsførte på ein måte som ikkje villeiar forbrukarane til å tru at dei gjev betre vern enn det som faktisk er tilfelle. Store forseinkingar på langdistanseruter, flykonkursar og omfattande stengingar av flyplassar i Europa på grunn av vulkanutbrot og uvêr har vist kor viktige passasjerrettar i samband med flyreiser er. Ein gjennomgang har vist at flyselskapa sine standardvilkår ikkje alltid speglar dei rettane forbrukarane har etter EU-regelverket og internasjonale konvensjonar. Samstundes har det oppstått ein marknad for selskap som tilbyr forbrukarar hjelp til å krevje kompensasjon dei kan ha krav på. Det er viktig at selskap som sel klagehjelp, ikkje villeiar forbrukarane i marknadsføringa eller har standardvilkår som utnyttar forbrukarane sin manglande kjennskap til lovfesta rettar. Talet på reisande med kollektivtransport er aukande, men passasjerar har tradisjonelt hatt svakare rettar på dette området enn i samband med fly- og pakkereiser. I 2017 vil vi føre tilsyn med at transportselskapa rettar seg etter gjeldande og framtidige EU-forordningar om passasjerrettar.

13 Straum Straum er eit nødvendigheitsgode som for mange utgjer ein relativt stor del av hushaldningsbudsjettet kvart år (omtrent kroner i året for ein familie). Det finst over 100 kraftleverandørar på straummarknaden, og der er mange ulike produkttypar å velje mellom når forbrukarane skal prøve å finne det beste tilbodet. Straummarknaden framstår òg som relativt komplisert for mange forbrukarar og kan vere vanskeleg å navigere i. Det er difor ekstra viktig at forbrukarane får rett og tilstrekkeleg informasjon i marknadsføringa og når dei inngår avtalar om kjøp av straum. Det er òg viktig at avtalevilkåra til kraftleverandørar og nettselskap er rimelege og balanserte. I 2016 utarbeidde Forbrukarombodet saman med bransjeorganisasjonen Energi Norge reviderte standardvilkår for kraftlevering til forbrukarar. I 2017 vil ombodet følgje opp dette arbeidet og kontrollere at bransjen har teke i bruk dei nye vilkåra. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med fleire prosessar som vil føre til store endringar for alle straumkundar i landet i løpet av dei næraste åra. Arbeidet med ein ny modell for fastsetjing av tariff for hushaldningskundar, med ein mogleg overgang til effektbaserte tariffar, er særleg viktig. Utrullinga av smarte straummålarar (AMS) vil òg halde fram for fullt i Vi vil følgje desse prosessane vidare og vere i dialog med NVE og Forbrukarrådet for å sikre forbrukarane sine interesser.

14 Internasjonalt Dei siste åra har vi sett ei utvikling der utanlandske aktørar står bak meir målretta forsøk på å villeie norske forbrukarar i marknadsføringa på internett. Dette gjer det viktig for Forbrukarombodet å arbeide aktivt internasjonalt for å verne forbrukarane mot grenseoverskridande brot på forbrukarvernlovgjevinga og stanse svindlarane. Dei nordiske forbrukaromboda har årlege samarbeidsmøte på leiarnivå, samarbeider om einskildsaker som er aktuelle i alle dei nordiske landa, og jobbar for å utarbeide felles haldningar til meir generelle forbrukarspørsmål. Det meste av regelverket Forbrukarombodet fører tilsyn med, er forordningar og direktiv frå EU som er tekne inn i norsk rett. Den norske forbrukarpolitiske agendaen blir òg i stor grad prega av pågåande EU-prosessar. Forbrukarombodet prioriterer å gje innspel både til EUkommisjonen og gjennom internasjonale prosessar for å sikre at EU-lovgjevinga gjev norske forbrukarar godt vern og gode rettar. EU si samarbeidsforordning (CPC) legg til rette for eit forpliktande samarbeid mellom handhevingsstyresmaktene i Europa for å verne forbrukarane mot urimelege handelspraksisar og avtalevilkår i EU/EØS-landa. Forbrukarombodet prioriterer deltaking i dette arbeidet høgt. Vi deltek òg i International Consumer Protection and Enforcement Network (ICPEN), som er eit uformelt nettverk av tilsynsorgan frå over 50 land. Arbeidet inneber mellom anna samarbeid om konkrete saker og informasjonsdeling. Ombodet har dei siste åra hatt det som ei prioritert oppgåve å lære opp heile organisasjonen i internasjonal tenking og å byggje opp godt samarbeid med tilsynsorgan i andre land.

15 Kontaktpersonar i Forbrukarombodet Forbrukarombod Elisabeth Lier Haugseth E-post: elh@forbrukerombudet.no Finans, transport, prisopplysningar Fagdirektør Jo Gjedrem Tlf E-post: jtg@forbrukerombudet.no Bustad, helse, netthandel og telefonsal, vern av barn og unge Fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad Tlf E-post: ths@forbrukerombudet.no TV, internett og tele, forbrukarvern i den digitale økonomien Nestleiar Bente Øverli Tlf E-post: bo@forbrukerombudet.no Straum Juridisk direktør Frode Elton Haug Tlf E-post: feh@forbrukerombudet.no Internasjonalt arbeid Nestleiar Bente Øverli Juridisk direktør Frode Elton Haug Kommunikasjonseininga Senior kommunikasjonsrådgjevar Ingvild Sahl Tlf E-post: is@forbrukerombudet.no Kommunikasjonsrådgjevar Trine Aaen Tlf E-post: tra@forbrukerombudet.no Kontaktinformasjon til andre tilsette finst på