Regjeringens strategi for innovasjon i helse- og omsorgssektoren

Transkript

1 Regjeringens strategi for innovasjon i helse- og omsorgssektoren Internseminar Norges forskningsråd 14, januar 2010 Maiken Engelstad Fg avd dir Seksjon for forskning og utvikling 1

2 Helse- og omsorgsdepartementet Tilgjengelighet Kvalitet Kostnadseffektivitet l 2 Forebygging Behandling Rehabilitering Omsorg Samhandling Samhandlingsreform 2

3 Utfordring: Befolkningsutviklingen 2,0 Antall personer over 67 år ,6 1,2 0,8 0,4 Folk i Norge i over 80 år Dobling siden 2009 Vi blir 5-7 år eldre Kilde: SSB mellomalternativet 3 Flere eldre færre som jobber. Fra vil antall eldre øke mye raskere enn den yrkesaktive befolkningen. I dag er det 100 yrkesaktive personer som brødfør 21 pensjonister. I 2030 vil det være 100 yrkesaktive per 30 pensjonister og i 2060 er tallet steget til 40 pensjonister per 100 yrkesaktive. Derfor enda viktigere å unngå at personer faller utenfor arbeidslivet. Flest mulig må komme raskest mulig tilbake i arbeid etter sykdom. 3

4 Utfordring: Helse og omsorgspersonell Behov for personell i 2050 Dobling fra Kilde: SSB Arbeidskraftsbehovet Dersom økt levetid gir flere friske år, anslår SSB at arbeidskraftbehovet øker med vel årsverk fram mot Dette innebærer mer enn en dobling i forhold til i dag. Utfordringen må ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og høyere utdanning og bedre økonomi til å møte og mestre alderdommen med. Manglende vekst i familieomsorg, er like viktig årsak til økt behov for arbeidskraft, som antall eldre er. Alle beregninger er utført av SSB på oppdrag fra HOD og er dokumentert i egen rapport fra SSB. 4

5 Utfordring: Endret sykdomsbilde Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Muskel-skjellett Figuren illustrerer tendenser 5 5

6 Utfordring: Medisinsk utvikling Individualisert behandling Kilde: Anne-Lise Børrsen-Dale 6 6

7 Forskning og innovasjon for å møte utfordringene Mobil røntgentjeneste for beboere i sykehjem Pasientterminaler 7 Innovasjon er viktig for å skape gode og dynamiske helsetjenester slik at vi står bedre rustet til å møte de store utfordringene. Vi har derfor etablert et apparat for innovasjon generelt og for helsetjenesten spesielt. Dette ser vi fungerer, denne konferansen i regi av InnoMed er et gledelig og godt eksempel på dette. Samhandlingsreformen vil stille nye krav til kompetanse, og det vil stille krav om at behandling av sykdom kan gjøres annerledes enn i dag, for eksempelved hjelp av ny teknologi og IKT. Innovasjon innebærer nye måter å organisere tjenesten på, slik at tjenesten blir mer effektiv. Vi er avhengig av at ny kunnskap omsettes til praktiske løsninger gjennom utviklingsprosjekter og innovasjon. Eksempler: Mobile røntgentjenester er ofte presentert. Tiltaket er helt i tråd med tenkningen i Samhandlingsreformen. Det er en god idé å bringe røntgentjenesten til beboerne i sykehjem i stedet for å sende dem til undersøkelse på legevakt eller sykehus med taxi eller ambulanse. Bildene tas i sengen eller i stolen, ved brudd får legen svaret straks. Ordningen er ingen belastning for pasienten og spesialisthelsetjenesten belastes også mindre. Mobil digital røntgentjeneste kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette har vi derfor fulgt opp ovenfor helseforetakene. I fortaksmøtet i 2009 er de regionale helseforetakene bedt om å vurdere tilbud om mobil digital røntgentjeneste for sykehjemspasienter. Pasientterminaler - Sunnaas sykehus HF har innført et nytt samhandlingsverktøy som skal få pasientene mer involvert i egen rehabilitering. Det er lagt inn nyttig informasjon på terminalene til pasienter og pårørende. Innholdet spenner fra fagkunnskap, til brukererfaringer om skaden, samt råd og veiledning. Meningen er at stoffet også skal fungere som verktøy for fagfolk. Under legevisitten kan pasienten få informasjonen på skjermen i form av skisser og røntgenbilder, det kan brukes i opplæring av ansatte med mer. (Det er Klinikk for ryggmargskader og multitraumer (RMM) som har laget systemet i samarbeid med brukerkonsulenter og Lærings- og Mestringssenteret) 7

8 Forskning og innovasjon for å møte utfordringene Mer skånsom kreftbehandling (Photocure) Curelight illumination Kols-Heim 8 8

9 Nasjonalt samarbeid Forskning og innovasjon Anvendt helseforskning Innovasjon Virkemiddel Mål Helsepolitiske mål (HOD) Forskningspolitiske mål (KD) Helse og helsetjenester Velferd Forskningsbasert profesjonsutøvelse Innovasjonspolitikk (NHD) 10-årig satsing 9 9

10 Nasjonal samarbeid Forskning og innovasjon HOD KD TTO RHF Innomed Kommunal helse/omsorg AFE Omsorgsfo rskning UH-sektor Innovasjon Norge Forsknings rådet NHD Industrien 10 10

11 HOD forskning og innovasjon Langsiktig satsing på forskning Forskningsråd, RHF, AFE, Omsorgssentre, FHI Stort forskningsfinansierende fagdepartementet 25% av Stats- Budsjett Helse/ Velferd Satsing på innovasjon (NHD) fra

12 Økt behov for styringsdata Norsk vitenskapsindeks Måling av forskningsaktiviteten ved helseforetakene (2003) Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene Evaluering Norsk Vitenskapsindeks 12 12

13 Styringsinformasjon Veien videre Implementere Norsk vitenskapsindeks samordne rapportering Innføre felles klassifikasjonssystem for Medisinsk og helsefaglig forskning Health research classification system 13 13

14 Innovasjonsmeldingen Helse og omsorg prioriteres 14 Innovasjonsmeldingen legger til rette for en styrket og mer helhetlig satsing på innovasjon i helse- og omsorgssektoren 14

15 Langsiktig og helhetlig satsing Utvidet til omsorgssektoren Utvidet til forskningsbasert innovasjon 10 år forutsetter positiv halvveisevaluering (2010) 15 Mer helhetlig: Utvidet til også å omfatte omsorgssektoren i tillegg til helsesektoren a. Hagen-utvalget b. 7 mill til OFU kontrakter innenfor omsorg Utvidet til også å omfatte forskningsbasert innovasjon - felles virkemiddelapparat Mer langsiktig 10 år: Forutsetter positiv halvveis evaluering (2010) 15

16 Innovasjon og omsorg Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon Nytt utvalg for innovasjon og omsorg 16 Den kommunale omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, høy personalfaktor, en høy andel ansatte uten fagutdanning, mange deltidsarbeidende, en svært høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. Det er stort behov og potensial for å finne nye løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer. De kommunale omsorgstjenestene har brutto driftsutgifter på om lag 70 mrd kr, fordelt på beboere i sykehjem og vel som mottar hjemmetjenester og andre omsorgstjenester. Sektoren er stor, men har i svært liten grad vært gjenstand for systematisk forsknings- og utviklingsarbeid. Det er derfor mye å hente på å gi oppmerksomhet til og konsentrere innsatsen om en sektor hvor det er mulig å gjøre mye med relativt små midler. De kommunale omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskaping. Utvalget for innovasjon og omsorg Statsråden har nedsatt et utvalg som skal vurdere løsninger og komme med forslag til utforminger av framtidas sykehjem, boformer, og tjenestetilbud slik at de møter framtidige brukeres behov og tar i bruk deres ressurser. Utvalget hadde sitt første møte i går, og deltar her i dag. Det har 11 medlemmer som kommer fra næringsliv, teknologi, innovasjon, arkitektur, forskning og helse- og sosialfag og med sentrale representanter for brukerne. (Evt be utvalgsleder Kåre Hagen reise seg under presentasjonen): Lederen for utvalget er Kåre Hagen. Han har tidligere vært forskningsleder ved FAFO og er nå instituttleder ved BI, han har vært styreleder for Velferdsforskningsprogrammet og deltatt i flere framtidsforsknings- og utviklingsprosjekter. Mandat se neste bilde 16

17 Mandat for utvalget Ny teknologi Arkitektur og nye boformer Brukerinnflytelse og egen mestring Samhandling Forskning og utvikling 17 Nedsatt sommeren 2009 og skal se på innovasjon Nye grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer I mandatet til utvalget er det lagt vekt på at de skal arbeide med Ny teknologi i en sektor som har hatt for liten evne til å ta i bruk nye hjelpemidler, ny omsorgsteknologi, smarthusløsninger og ny kommunikasjonsteknologi. Ny arkitektur i en sektor som ikke er godt nok forberedt på å møte morgendagens krav og utfordringer fra nye brukergrupper og nye generasjoner eldre Brukerinnflytelse og egenmestring, organisasjonsutvikling i store virksomheter som samhandler tett med familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste, og der brukerne bør få større innflytelse Forskning og utvikling, forskning på en sektor som har vært svært lite gjenstand for forskningsinnsats. Utvalget skal levere sin endelige utredning og innstilling i første halvår

18 Forskningsbasert innovasjon Medisinsk og helsefaglig forskning Legemiddelutprøving, medisinsk teknologi, bioteknologi Infrastruktur for kliniske studier 18 18

19 Oppdragsdokument RHF Felles elektronisk oversikt over kliniske studier Systemer for GCP Nasjonal oversikt over infrastruktur 19 19

20 Nordisk samarbeid om kliniske studier Mer konkurransedyktig Clinical Trials on the Move Bedre pasientbehandling Økt tilgang til ny behandling Økt forskningssamarbeid og kompetanse 20 I S - KLINISK KREFTFORSKNING Klinisk forskning som behandlingstilbud 20

21 Langsiktig satsing Halvveis-evaluering (2010/11) Styringssignaler og rapporteringskrav til aktørene 21 I S - KLINISK KREFTFORSKNING Klinisk forskning som behandlingstilbud 21

22 Oppdragsdokument RHF Implementere felles satsing Identifisere innovasjonspotensial i forskningsprosjekter RHF: Felles handlingsplan 22 22

23 Foretaksmøtet 2009 Foretaksmøtet ba Helse X RHF om å vurdere tilbud om mobil digital røntgentjeneste for sykehjemspasienter Mobil digital røntgentjeneste Foretaksmøtet viste til at mobil digital røntgentjeneste kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt og et godt tilbud til den enkelte pasient Foretaksmøtet ba Helse X RHF om å vurdere tilbud om mobil digital røntgentjeneste for sykehjemspasienter. 23

24 Virkemiddelapparatet Vurdere og evt tilpasse virkemiddelapparatet for helse/offentlig sektor Evaluere/endre FORNY Samordne TTO-struktur Styrke innovasjon ved offentlig innkjøp (bruk av OFU kontrakter) 24 I S - KLINISK KREFTFORSKNING Klinisk forskning som behandlingstilbud 24

25 Indikatorer og Rapportering Antall OFU (IFU) kontrakter/ midler (IN) Antall FORNY, BIP og KBM prosjekter/ midler (NFR) Antall registrerte oppfinnelser (DOFI) Antall patentsøknader (ny) og registrerte patenter Antall lisensavtaler Antall bedriftsetableringer Antall forprosjekter finansiert av InnoMed Innvilgede søknader fra EUs 7 RP 25 25

26 Styringskrav og rapportering Innovasjon Norge Satse på helse innenfor OFU (IFU). Indikatorer på OFU (omsorg 7 mill) andel OFU-kontrakter med risikoavlastning for offentlig partner InnoMed Iverksette tiltak (felles avtale). Indikatorer/rapportering fra kommunesektoren (KS) Norges forskningsråd FORNY prosjekter/midler, BIA prosjekter/midler, KMB prosjekter/midler, Skattefunn til helse/helse- og omsorgssektoren. Innvilgede søknader EUs 7 RP 26 26

27 Oppsummering Nasjonalt samarbeid Bruke og videreutvikle eksisterende virkemidler Forbedre og videreutvikling indikatorer og rapportering 27 Lederforankring 27