Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport"

Transkript

1 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Utgave: 1 Dato:

2 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved akutt utslipp av olje (Basert på tilbud ): Utredning om samfunnsmessige konsekvenser Haugberg Sven Analyse Samfunnsøkonomi Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sven Haugberg m.fl. Kristin Barvik

3 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utrede samfunnsmessige konsekvenser ved akutt utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og i Skagerrak. Foreliggende rapport er utarbeidet av Asplan Viak as med viktige bidrag fra Mimir as knyttet til reiseliv. Sven Haugberg har vært oppdragsleder for utredningen. Øvrige medarbeidere har vært Adelhei Smeland, Paal Grini, Monica Fundingsland Tetlow og Kristin Barvik. I Mimir har Bård Jervan og Sarah Peters deltatt i arbeidet. Kristin Barvik har vært kvalitetssikrer. Ansvarlig i har vært Bente Jarandsen og kontaktperson har vært Benvenutta Henriksen. Stavanger, Sven Haugberg Oppdragsleder Kristin Barvik Kvalitetssikrer

4 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Konkretisering av oppdraget og formålet med utredningen Valg av caseområder Befolkning Havbruk Havbruk i studieområdene Nærmere omtale av de enkelte regionene Sysselsetting Reiselivsnæringen Fjord Norge Nærmere omtale av de enkelte regioner...36 Overnattingsaktører, aktivtetstilbydere og attraksjoner i Stavanger regionen Rekreasjon Rekreasjon som miljøressurs Sårbarhet og verdi av rekreasjonsområder Antall private hytter i studieområdene Andel personer som deltar i friluftsaktiviteter Samfunnsmessige konsekvenser av akutte utslipp Saneringskostnader Havbruk Reiseliv Rekreasjon Mulige effekter på andre kystområder Andre konsekvenser Andre konsekvenser av akutte utslipp Konsekvenser for enkeltbedrifter Cruisetrafikk offentlige avgifter Erstatning...73

5 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 5 7 Avbøtende tiltak Havbruk Renomme Konklusjoner Kilder...79

6 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 6 1 INNLEDNING Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) at denne vil danne utgangspunkt for arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for andre norske havområder. Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II) sagt at den vil "ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen" i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren Figur 1.1 Forvaltningsplan området Nordsjøen Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det gjennomføres sektorvise utredninger av konsekvenser. Det skal lages seks utredninger hhv for petroleumssektoren, fornybar energiproduksjon til havs, fiskeri, sjøtransport, land- og kystbasert aktivitet samt klimaendring, langtransportert forurensning, havforsuring m.m. (OD) er ansvarlig for å utrede konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Sektorutredning petroleum vil bli utarbeidet i henhold til programmet for utredning av konsekvenser, inkludert en vurdering av de mottatte uttalelser fra høringsprosessen. Arbeidet med sektorutredning for petroleum vil utføres av en arbeidsgruppe ledet av og med deltakelse fra Havforskningsinstituttet, Klima- og Forurensningsdirektoratet, Statens Strålevern og Petroleumstilsynet.

7 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Konkretisering av oppdraget og formålet med utredningen Denne rapporten skal inngå som en underlagsrapport til s utredning om konsekvenser av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Skagerrak. Formålet med rapporten er å angi forventede direkte kostnader for samfunnet knyttet til håndtering av konsekvenser av akutt utslipp av olje. I tillegg til å anslå forventede direkte kostnader for samfunnet fra oljerydding og-rensing, vil vi vurdere økonomiske konsekvenser for relevante næringer som havbruk og reiseliv. Rapporten vil også belyse hvilke konsekvenser akutte utslipp kan få for befolknings muligheter for rekreasjon; fritidsfiske, friluftsliv, båtfiske, hyttebebyggelse, båtutfart og badeliv/rekreasjon. Økonomiske beregninger, erfaringstall o.l. vil bli lagt til grunn der slike foreligger. Der slike tall ikke foreligger, vil tema bli belyst gjennom kvalitative vurderinger. Vi har sett på samfunnsmessige konsekvenser for utvalgte næringer og effekter for disse for tre ulike utslippstilfeller. Valg av utslippstilfeller er ikke valg ut fra sannsynlighet men i større grad ut fra å kunne illustrere hvordan ulike typer ulykker kan få ulike samfunnsmessige konsekvenser, alt etter hvilke deler av kysten som rammes. 1.2 Valg av caseområder Det er gjennomført modellering av overflateutslipp og sjøbunnsutslipp for en rekke produksjonslokasjoner i Nordsjøen (se egen rapport fra DNV). Disse modellene skal først og fremst danne grunnlag for studier av potensielle miljøkonsekvenser og beredskapsmessige problemstillinger, men har også vært brukt i denne studien som grunnlag for å vurdere sannsynlig omfang av berørte områder for det enkelte utslippstilfellet. Avsnittet nedenfor bygger på rapport fra DNV Oseberg - Troll For modellert overflateutblåsning fra Troll - Oseberg er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (helårsstatistikk). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av ulike oljemengdekategorier i km ruter, henholdsvis tonn, tonn, tonn og > 1000 tonn) gitt utblåsning fra overflaten

8 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 8 Figur 1.2 Sannsynligheten for treff av tonn olje i km ruter gitt en overflateutblåsning fra Troll - Oseberg (2010) (helårsstatistikk).

9 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 9 Figur 1.3 Sannsynligheten for treff av henholdsvis tonn, tonn eller > 1000 tonn olje i km ruter gitt en overflateutblåsning fra Troll - Oseberg (2010) (helårsstatistikk). Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et bestemt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.

10 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Tampen For modellert overflateutblåsning fra Tampen er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (helårsstatistikk). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av ulike oljemengdekategorier i km ruter, henholdsvis tonn, tonn, tonn og > 1000 tonn) gitt utblåsning fra overflaten Figur 1.4 Sannsynligheten for treff av tonn olje i km ruter gitt en overflateutblåsning fra Tampen (2010) (helårsstatistikk). Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

11 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 11 Figur 1.5 Sannsynligheten for treff av henholdsvis tonn, tonn eller > 1000 tonn olje i km ruter gitt en overflateutblåsning fra Tampen (2010) (helårsstatistikk). Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.

12 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Heimdal For modellert overflateutblåsning fra Heimdal er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (helårsstatistikk). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av ulike oljemengdekategorier i km ruter, henholdsvis tonn, tonn, tonn og > 1000 tonn) gitt utblåsning fra overflaten Figur 1.6 Sannsynligheten for treff av tonn olje i km ruter gitt en overflateutblåsning fra Heimdal (2010) (helårsstatistikk).

13 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 13 Figur 1.7 Sannsynligheten for treff av henholdsvis tonn, tonn eller > 1000 tonn olje i km ruter gitt en overflateutblåsning fra Heimdal (2010) (helårsstatistikk). Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.

14 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 14 Figur 1.8 Kystkommuner fra Eigersund til Hitra defineres som et mulig influensområde Det potensielle influensområdet for forvaltningsplanen strekker seg fra Eigersund i sør til Hitra i nord. I samråd med oppdragsgiver har vi pekt ut tre regioner på strekningen Bergen Hitra som caseregioner. Region 1: Bergen og Sunnhordland (strekker seg fra Stord i sør til Øygarden i nord) Region 2: Fjordkysten (fra Gulen til Flora) Region 3: Mørekysten (fra Ålesund til Sula)

15 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 15 Regionene er valgt både med tanke på at de er sannsynlige med påslag ved et oljeutslipp, men også med tanke på at de er ulike og kan forventes å bli påvirket ulikt. På grunn av statistikktilfanget, definisjon av enkeltregionene noe forskjellig fra tema til tema. Beskrivelse av egenskaper ved de tre regionene: Region 1 Storbyalternativet. Stor befolkningsmengde, mange direkte berørte ift friluftsliv og rekreasjon, noe mindre omfang av havbruk og mindre negative ringvirkningseffekter for denne næringen. Stor fare for negative omdømme-effekter for reiseliv. Region 2: - Distriktsalternativet. Færre personer direkte berørt, men større næringsinteresser særlig knyttet til havbruk. Større negative ringvirkningseffekter på grunn av at de fokuserte næringene utgjør en større del av samlet næringsliv. Region 3: Mellomalternativet. 1.3 Befolkning Folketallet i kommunene i regionen/influensområdet: Tabell 1.1 Folketall og vekst i aktuelle kommuner Kommune 2009 Gjennomsnittlig årlig vekst siste 10 år Kommune 2009 Gjennomsnittlig årlig vekst siste 10 år 1101 Eigersund ,70 % 1411 Gulen ,80 % 1102 Sandnes ,20 % 1412 Solund 867-0,80 % 1103 Stavanger ,50 % 1413 Hyllestad ,40 % 1106 Haugesund ,20 % 1428 Askvoll ,20 % 1119 Hå ,80 % 1438 Bremanger ,60 % 1120 Klepp ,40 % 1439 Vågsøy ,70 % 1124 Sola ,20 % 1441 Selje ,90 % 1127 Randaberg ,60 % 1429 Fjaler ,30 % 1141 Finnøy ,10 % 1504 Ålesund ,10 % 1142 Rennesøy ,00 % 1505 Kristiansund ,50 % 1144 Kvitsøy 527 0,00 % 1511 Vanylven ,20 % 1145 Bokn 831 0,50 % 1514 Sande ,90 % 1149 Karmøy ,70 % 1515 Herøy ,00 % 1151 Utsira 218-0,70 % 1516 Ulstein ,40 % 1201 Bergen ,20 % 1517 Hareid ,20 % 1216 Sveio ,80 % 1531 Sula ,30 % 1219 Bømlo ,40 % 1532 Giske ,10 % 1221 Stord ,90 % 1534 Haram ,10 % 1222 Fitjar ,20 % 1545 Midsund ,10 % 1244 Austevoll ,30 % 1546 Sandøy ,00 % 1245 Sund ,90 % 1547 Aukra ,90 % 1246 Fjell ,00 % 1548 Fræna ,40 % 1247 Askøy ,70 % 1551 Eide ,50 % 1259 Øygarden ,70 % 1554 Averøy ,10 % 1265 Fedje 594-1,50 % 1502 Molde ,50 % 1256 Meland ,30 % 1573 Smøla ,20 % 1260 Radøy ,60 % 1576 Aure ,80 % 1264 Austrheim ,00 % 1617 Hitra ,40 % 1401 Flora ,30 % 1620 Frøya ,50 % Det er i alt ca innbyggere i disse kommunene. I de aktuelle fylkene fra Rogaland til og med Sør-Trøndelag er det innbyggere, altså nær en tredel av landets folketall.

16 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 16 2 HAVBRUK 2.1 Havbruk i studieområdene Generelt Havbruksnæringen er en viktig næring langs kysten av Vest-Norge. For å få en god oversikt over utbredelsen av havbruksnæringen i influensområdet, er det viktig å skille mellom godkjente lokaliteter, lokaliteter i drift og tillatelser. En godkjent lokalitet i denne sammenheng er en lokalitet som er godkjent for matfiskproduksjon. Det trenger ikke være oppdrettsanlegg i drift på en godkjent lokalitet. En lokalitet i drift er en innrapportert lokalitet med levende fisk. En tillatelse inneholder retten til å drive et oppdrettsanlegg med maksimalt 780 tonn stående biomasse, og en tillatelser kan derav omfatte flere arter. En godkjent lokalitet kan være tilknyttet flere tillatelser, mens en tillatelse kan maksimalt være tilknyttet fire godkjente lokaliteter. Tabell 2.1: Oversikt over antall lokaliteter i sjø med matfiskproduksjon i 2010, fordelt på fylke og art. Kilde: Fiskeridirektoratet. ANTALL LOKALITETER I SJØ 2010 Laks, regnbueørret og annen ørret Andre marine fiskearter Sum Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Totalt Tabell 2.2: Gjennomsnittlig antall lokaliteter i drift i 2010, fordelt på fylke, oppdatert 31.mars Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak. Lokaliteter i drift Møre og Romsdal 60 Sogn og Fjordane 51 Hordaland 129 Rogaland og Agder 53 Totalt 293

17 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 17 Tabell 2.3: Oversikt over andel lokaliteter i drift fordelt på fylke. Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak. Andel lokaliteter i drift Møre og Romsdal 44 % Sogn og Fjordane 40 % Hordaland 57 % Rogaland 59 % Totalt 50 % Statistikk fra Fiskeridirektoratet viser at det i influensområdet er totalt 582 lokaliteter i sjø med matfiskproduksjon fordelt på laks, regnbueørret, annen ørret og andre marine fiskearter. Merk at en lokalitet kan være godkjent for flere arter, og lokalitetsoversikter gir derfor inntrykk av at det er flere lokaliteter enn det er i virkeligheten. 293 av lokalitetene er i drift. Dette gir vårt influensområde en driftsandel på 50 prosent. Hordaland har flest antall godkjente lokaliteter i sjø og de har også flest antall lokaliteter med innrapportert levende fisk. Hordaland har nesten 230 lokaliteter i sjø, men i gjennomsnitt er det rundt 130 av disse lokalitetene som er i drift. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har henholdsvis omtrent 130 og 140 lokaliteter i sjø. I Sogn og Fjordane er det i gjennomsnitt 51 av lokalitetene i drift, mens i Møre og Romsdal er det 60 lokaliteter i drift. Rogaland har med sine 90 lokaliteter, færrest lokaliteter i sjø av fylkene i influensområdet. Tabell 2.3 gir oversikt over andel lokaliteter i drift for fylkene i influensområdet. Merk at lokaliteter i drift for Rogaland og Agder er slått sammen. Dette gir derfor et ukorrekt bilde av både antall lokaliteter i drift og driftsandelen i Rogaland. Totalt er det i Norge 563 lokaliteter i drift. Over halvparten av disse er lokalisert i influensområdet denne rapporten tar for seg. Tabell 2.4: Antall akvakulturtillatelser for laks, regnbueørret og annen ørret 2010, etter fylke og type. Kilde: Fiskeridirektoratet. Akvakulturtillatelser 2010 Matfisk Stamfisk FoU 1 Fylke Antall Antall Antall Totalt Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Totalt Hovedtyngden av fylkenes akvakulturtillatelser for laks, regnbueørret og annen ørret er innen matfisk. Hordaland har flest tillatelser innenfor matfisk, etterfulgt av Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. Vær oppmerksom på at en tillatelse ikke nødvendigvis er i drift, og at en tillatelse telles flere ganger. 1 Forskning og undervisning

18 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Havbruksnæringens økonomiske betydning Tabell 2.5:Salg av laks og regnbueørret, andre marine fiskearter og skjell og skalldyr 2009, i tonn og 1000 kr. Kilde: Fiskeridirektoratet. Laks og regnbueørret Andre marine fiskearter Skjell og skalldyr Totalt Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Møre og Romsdal , Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , Totalt I 2009 ble det totalt solgt laks og regnbueørret, andre marine fiskearter 2 og skjell og skalldyr 3 til en verdi av 11 mrd kroner i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Salg av laks og regnbueørret utgjør 98 prosent av dette. Videre i denne rapporten vil vi i all hovedsak konsentrer oss om laks og regnbueørret. Det er grunn til å tro at dagens salgsverdi er høyere, da prisen på oppdrettslaks har steget betydelig siden I Hordaland ble det solgt laks og regnbueørret for i overkant av 4,2 mrd kroner, som er mer enn dobbelt så mye som salgsverdien i Sogn og Fjordane og Rogaland som er på henholdsvis i overkant av 2 mrd kroner og nesten 1,5 mrd kroner. Oppdrettsnæringen i Møre og Romsdal solgte laks og regnbueørret i 2009 til en verdi av nesten 3 mrd kroner. 2 Torsk, røye, kveite og andre arter. 3 Blåskjell, kamskjell, østers og andre arter.

19 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Nærmere omtale av de enkelte regionene Bergen og Sunnhordland Figur 2.1: Lokalitetsoversikt over matfiskproduksjon i havbruksnæringen i Bergen og Sunnhordland. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kart utarbeidet av Asplan Viak.

20 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 20 Kartet ovenfor viser hvor matfiskproduksjon i havbruksnæringen i Bergen og Sunnhordland er lokalisert. Området har 101 tillatelser fordelt på 169 lokaliteter, som totalt gir en tillatt kapasitet på tonn fisk, målt i biomasse 4. Dette er nærmere halvparten av totalt tillatt kapasitet i Hordaland fylke. Lakseoppdrett utgjør nærmere 95 prosent av tillat kapasitet i Bergen og Sunnhordland. Austevoll kommune har flest oppdrettstillatelser, og driver med oppdrett av seks fiskearter. Oppdrett av laks er størst, etterfulgt av torsk, sild, ørret, kveite og hyse i synkende rekkefølge, totalt tonn fisk. Målt i antall lokaliteter og total mengde fisk, så er Bømlo er den største oppdrettskommunen. Bømlo kommune har totalt 17 oppdrettstillatelser, fordelt på til sammen 40 lokaliteter. Totalt tillatt kapasitet er på neste tonn fisk, fordelt på laks, kveite og torsk. Tabell 2.6: Oversikt over antall tillatelser for matfisk, antall lokaliteter og totalt tillatt mengde fisk. Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak. Kommune Bergen og Sunnhordland Antall tillatelser Antall lokaliteter matfisk matfisk Total mengde fisk (tonn) ASKØY AUSTEVOLL BØMLO FEDJE FITJAR FJELL STORD SUND SVEIO ØYGARDEN Totalt Tabell 2.7:Total tillatt mengde fisk fordelt på art og kommune. Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak Hyse Kveite Laks Sild Torsk Ørret Totalt ASKØY AUSTEVOLL BØMLO FEDJE FITJAR FJELL STORD SUND SVEIO ØYGARDEN Totalt Den til enhver tid stående biomasse av levende fisk, oppgitt i levende vekt, målt i kilo eller tonn.

21 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Fjordkysten 2.2: Lokalitetsoversikt over matfiskproduksjon i havbruksnæringen på Fjordkysten. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kart utarbeidet av Asplan Viak.

22 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 22 Kartet ovenfor viser hvor matfiskproduksjon i havbruksnæringen på Fjordkysten er lokalisert. Fjordkysten har 103 tillatelser for produksjon av matfisk fordelt på 52 lokaliteter, som totalt gir en tillatt kapasitet på tonn fisk. Nærmere 90 prosent av tillatt kapasitet er knyttet til laks, etterfulgt av konsesjoner for torsk og sei. Alle kommunene i Fjordkystområdet har en total tillatt kapasitetsmengde på over ca tonn, og oppdrett av torsk utgjør en større andel her enn i Bergen og Sunnhordland og Møre og Romsdal. Gulen, Bremanger og Askvoll kommuner har størst tillatt kapasitet. Flora har oppdrett av både laks, torsk og sei. Fjordkysten står for nesten 80 prosent av den tillatte produksjonskapasiteten i Sogn og Fjordane. I 2009 ble det solgt oppdrettslaks og regnbueørret til en verdi av i overkant av 2,1 mrd kr i Sogn og Fjordane. Tabell 2.8: Oversikt over antall tillatelser for matfisk, antall lokaliteter og totalt tillatt mengde fisk. Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak. Kommune Antall tillatelser matfisk Fjordkysten Antall lokaliteter matfisk Total mengde fisk (tonn) ASKVOLL BREMANGER FJALER FLORA GULEN HYLLESTAD SOLUND Totalt Tabell 2.9: Total tillatt mengde fisk fordelt på art og kommune. Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak. Laks Sei Torsk Totalt ASKVOLL BREMANGER FJALER FLORA GULEN HYLLESTAD SOLUND Totalt

23 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Mørekysten Figur 2.3: Lokalitetsoversikt over matfiskproduksjon i havbruksnæringen på Møre. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kart utarbeidet av Asplan Viak.

24 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 24 Kartet ovenfor viser hvor matfiskproduksjon i havbruksnæringen på Mørekysten er lokalisert. Kommunene i dette området har 48 tillatelser fordelt på 92 lokaliteter, som totalt gir en tillatt kapasitet på tonn fisk. Dette er nærmere tretti prosent av totalt tillatt kapasitet i Møre og Romsdal. Laks utgjør 94 prosent av tillatt kapasitet på Mørekysten, etterfulgt av torsk, kveite og lysing. Averøy kommune har flest antall oppdrettstillatelser med en total tillatt kapasitet på tonn fisk. Midsund kommune er også en viktig oppdrettskommune på Mørekysten. Med 9 tillatelser fordelt på 23 lokaliteter, har Midsund en tillatt kapasitet på tonn laks. Både Aukra og Molde kommuner har en tillatt kapasitet på over tonn. Tabell 2.10: Oversikt over antall tillatelser for matfisk, antall lokaliteter og totalt tillatt mengde fisk. Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak. Kommune Mørekysten Antall tillatelser matfisk Antall lokaliteter matfisk Total mengde fisk (tonn) AUKRA AVERØY EIDE FRÆNA GISKE HARAM HERØY MIDSUND MOLDE SANDØY ULSTEIN Totalt Tabell 2.11: Total tillatt mengde fisk fordelt på art og kommune. Kilde: Fiskeridirektoratet / Asplan Viak. Kveite Laks Lysing Torsk Totalt AUKRA AVERØY EIDE FRÆNA GISKE HARAM HERØY MIDSUND MOLDE SANDØY ULSTEIN Totalt

25 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Sysselsetting Tabell 2.12: Sysselsatte i regionene innen fiskeoppdrett, fiskeforedling, Kilde: PANDA Region Næring Sysselsatte Sysselsetting 2009 (andel) Rogalandskysten Fiskeoppdrett 94 0,1 % Rogalandskysten Fiskeforedling 381 0,2 % Hordalandskysten Fiskeoppdrett 588 0,3 % Hordalandskysten Fiskeforedling 838 0,4 % Sogn og Fjordanekysten Fiskeoppdrett 312 2,0 % Sogn og Fjordanekysten Fiskeforedling 702 4,4 % Møre og Romsdalkysten Fiskeoppdrett 783 0,8 % Møre og Romsdalkysten Fiskeforedling ,5 % Tabellen over viser både total sysselsetting og sysselsettingsandel for fiskeoppdrett og fiskeforedling for kysten av Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane. Sysselsetting innen en næring forteller oss noe om hvor virksomheten innenfor en bestemt næring er størst, og sysselsettingsandelen sier noe om hvor næringen betyr mest. Med totalt nesten sysselsatte er det Hordalandskysten som har høyest total sysselsetting. Rogalandskysten følger etter med i overkant av sysselsatte, mens Mørekysten og Sogn og Fjordanekysten sysselsetter henholdsvis i overkant av og nesten personer. Sysselsettingsandelen for fiskeoppdrett og fiskeforedling i våre studieområder blir dermed liten, men på små steder er betydningen av disse arbeidsplassene likevel stor. Fiskeforedling er en større næring enn fiskeoppdrett målt i antall sysselsatte. Antall personer som er sysselsatt innen havbruk er størst på Mørekysten. Der er det i overkant av 780 personer som arbeider innen oppdrett og nesten 2670 personer som arbeider innen foredling, men andelen av total sysselsetting utgjør henholdsvis beskjedne 0,8 prosent og 2,5 prosent. I Frøya kommune betyr havbruk mye for lokalsamfunnet. Fiskeforedling sysselsetter nesten 18 prosent av arbeidsstyrken, mens i overkant av 11 prosent er sysselsatt innen fiskeoppdrett. Også på Hitra er andelen som er sysselsatt innen fiskeforedling høy. Nærmere 16,5 prosent er sysselsatt innen denne næringen. Både i Kristiansund og i Ålesund er det mange som arbeider innen havbruk, men den relative andelen er liten. På Sogn og Fjordanekysten er det i overkant av 300 personer som er sysselsatt innen fiskeoppdrett og omtrent 700 som er sysselsatt innen fiskeforedling. Sett i sammenheng med total sysselsetting er det dette studieområdet som har høyest sysselsettingsandelen på henholdsvis 2 og 4,4 prosent. Vågsøy og Selje kommuner har høyest sysselsettingsandel innen foredling, hvor henholdsvis 10 og 8 prosent er sysselsatt. Solund og Gulen kommuner sysselsetter størst andel innen oppdrett, med 6 og 4,5 prosent sysselsettingsandel. På Hordalandskysten og Rogalandskysten er andelen som arbeider innen fiskeoppdrett og fiskeforedling beskjeden. I Austevoll og Bokn er andelen som er sysselsatt innen fiskeoppdrett likevel 7 og 8 prosent, og har dermed en viss betydning for lokalsamfunnet.

26 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 26 Fiskeforedlingsnæringen er også stor i Austevoll kommune, og sysselsetter over 9 prosent av arbeidsstyrken. Bømlo har en sysselsettingsandel på nesten 6,5 prosent.

27 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 27 Tabell 2.13: Sysselsatte innen havbruk og fiskeforedling kystkommune (Kilde Panda) Fiskeoppdrett Fiskeforedling Region Sysselsatte Sysselsetting Region Sysselsatte Sysselsetting 2009 (andel) 2009 (andel) Rogalandskysten 94 0,1 % Rogalandskysten 381 0,2 % 1145 Bokn 23 7,8 % 1141 Finnøy 32 2,2 % 1144 Kvitsøy 8 2,6 % 1101 Eigersund 114 1,7 % 1141 Finnøy 26 1,8 % 1144 Kvitsøy 3 1,0 % 1142 Rennesøy 7 0,7 % 1149 Karmøy 122 0,9 % 1149 Karmøy 10 0,1 % 1142 Rennesøy 7 0,7 % 1106 Haugesund 7 0,0 % 1119 Hå 37 0,5 % 1101 Eigersund 2 0,0 % 1106 Haugesund 63 0,3 % 1102 Sandnes 8 0,0 % 1103 Stavanger 3 0,0 % 1103 Stavanger 3 0,0 % 1102 Sandnes 0 0,0 % 1119 Hå 0 0,0 % 1120 Klepp 0 0,0 % 1120 Klepp 0 0,0 % 1124 Sola 0 0,0 % 1124 Sola 0 0,0 % 1127 Randaberg 0 0,0 % 1127 Randaberg 0 0,0 % 1145 Bokn 0 0,0 % 1151 Utsira 0 0,0 % 1151 Utsira 0 0,0 % Hordalandskysten 588 0,3 % Hordalandskysten 838 0,4 % 1244 Austevoll 175 7,0 % 1244 Austevoll 234 9,3 % 1216 Sveio 37 2,7 % 1219 Bømlo 306 6,4 % 1259 Øygarden 34 2,7 % 1245 Sund 96 5,6 % 1219 Bømlo 108 2,3 % 1260 Radøy 59 3,8 % 1260 Radøy 26 1,7 % 1265 Fedje 7 2,8 % 1222 Fitjar 18 1,6 % 1222 Fitjar 4 0,3 % 1256 Meland 16 0,8 % 1247 Askøy 19 0,3 % 1247 Askøy 37 0,5 % 1246 Fjell 16 0,2 % 1245 Sund 7 0,4 % 1264 Austrheim 1 0,1 % 1221 Stord 16 0,2 % 1201 Bergen 96 0,1 % 1246 Fjell 15 0,2 % 1216 Sveio 0 0,0 % 1201 Bergen 99 0,1 % 1221 Stord 0 0,0 % 1264 Austrheim 0 0,0 % 1256 Meland 0 0,0 % 1265 Fedje 0 0,0 % 1259 Øygarden 0 0,0 % Sogn og Fjordanekysten 312 2,0 % Sogn og Fjordanekysten 702 4,4 % 1412 Solund 23 5,9 % 1439 Vågsøy ,3 % 1411 Gulen 52 4,5 % 1441 Selje 92 7,9 % 1429 Fjaler 33 2,8 % 1411 Gulen 70 6,1 % 1413 Hyllestad 19 2,7 % 1438 Bremanger 81 5,2 % 1438 Bremanger 32 2,0 % 1401 Flora 125 2,2 % 1441 Selje 23 2,0 % 1428 Askvoll 26 2,2 % 1428 Askvoll 22 1,8 % 1429 Fjaler 1 0,1 % 1401 Flora 79 1,4 % 1412 Solund 0 0,0 % 1439 Vågsøy 29 1,0 % 1413 Hyllestad 0 0,0 % Møre og Romsdalkysten 783 0,8 % Møre og Romsdalkysten ,5 % 1620 Frøya ,2 % 1620 Frøya ,6 % 1573 Smøla 59 6,1 % 1617 Hitra ,5 % 1576 Aure 62 4,0 % 1554 Averøy 165 7,5 % 1511 Vanylven 37 2,6 % 1532 Giske 152 6,2 % 1617 Hitra 48 2,3 % 1531 Sula 151 5,8 % 1545 Midsund 14 1,7 % 1545 Midsund 45 5,6 % 1554 Averøy 30 1,4 % 1573 Smøla 51 5,3 % 1505 Kristiansund 152 1,3 % 1515 Herøy 180 4,7 % 1547 Aukra 14 1,2 % 1517 Hareid 88 4,2 % 1515 Herøy 42 1,1 % 1514 Sande 43 3,4 % 1532 Giske 13 0,5 % 1534 Haram 149 3,4 % 1517 Hareid 10 0,5 % 1547 Aukra 38 3,3 % 1514 Sande 5 0,4 % 1504 Ålesund 414 1,6 % 1534 Haram 9 0,2 % 1548 Fræna 47 1,4 % 1516 Ulstein 7 0,1 % 1551 Eide 12 1,0 % 1546 Sandøy 1 0,1 % 1576 Aure 12 0,8 % 1504 Ålesund 24 0,1 % 1505 Kristiansund 80 0,7 % 1502 Molde 1 0,0 % 1511 Vanylven 2 0,1 % 1531 Sula 0 0,0 % 1502 Molde 0 0,0 % 1548 Fræna 0 0,0 % 1516 Ulstein 0 0,0 % 1551 Eide 0 0,0 % 1546 Sandøy 0 0,0 %

28 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 28 3 REISELIVSNÆRINGEN Sysselsetting i hotell- og restaurantnæringen i den enkelte kommune gir et bilde av hvor omfanget av reiselivsvirksomheten er størst. For sysselsetting i hotell- og restaurantnæringen finnes det entydig statistikk, og hotell- og restaurantvirksomhet er i all hovedsak tilknyttet konsum fra tilreisende. Andre næringer påvirkes også av tilreisende i stor eller liten grad, men omfanget av dette framgår ikke direkte fra sysselsettingsstatistikk. Denne type beregninger kommer vi tilbake til når vi skal se på konsekvensene av endringer i reiselivsnæringen forårsaket av oljevirksomhet. I tillegg til de som er direkte sysselsatte innen hotell- og restaurantnæringen er det altså også andre som direkte eller indirekte er sysselsatt i reiselivsrelaterte næringer. Det vil også være en del som har sesongarbeid innenfor reiselivsnæringen. Men det vil være en klar samvariasjon mellom størrelsen på hotell- og restaurantnæringen og øvrig reiselivsaktivitet og sysselsetting i reiselivsrelaterte næringer i en kommune. Av studieområdene denne rapporten fokuserer på, er det Rogalandskysten som har størst sysselsettingsandel innen hotell- og restaurantnæringen. I overkant av 6100 personer arbeider innen denne næringen, som utgjør en andel på 3,5 prosent av total sysselsetting i området. Det er i på Rennesøy andelen er størst. I denne kommunen som har litt i overkant av 4000 innbyggere, er det nesten 7 prosent av de sysselsatte som er sysselsatt innen hotell- og restaurantbransjen. I Stavanger er det derimot nærmere 3200 som er sysselsatt i næringen, noe som utgjør en andel på 4,6 prosent. I kommunene på Hordalandskysten er det i overkant av 6060 personer som er sysselsatt innen hotell og restaurantnæringen. Dette utgjør en andel av total sysselsetting på 3,1 prosent. Nærmere 90 prosent av disse er sysselsatt i Bergen, hvor sysselsettingsandelen er på 3,5 prosent. Høyest sysselsettingsandel har Stord kommune, hvor 3,7 prosent av arbeidsstyrken arbeider innen denne næringen. På Sogn og Fjordanekysten er det kun i underkant av 400 personer som er sysselsatt innen hotell og restaurantnæringen. Dette utgjør en andel av total sysselsetting på 2,5 prosent. Det er kommunene Hyllestad og Selje som har høyest sysselsettingsandel, med henholdsvis 3,7 og 3,6 prosent, men antall sysselsatte er lav. Flora sysselsetter flest, nesten 190 personer, noe som utgjør en andelen på 3,3 prosent. Mørekysten sysselsetter nesten 2650 personer innen hotell og restaurant, og andel av total sysselsetting er 2,8 prosent. Sandøy kommune, som kun har 1320 innbyggere, har med sine 30 personer sysselsatt i næringen, den høyeste andelen på 4,4 prosent. Ålesund sysselsetter flest, nærmere 1060 personer, som utgjør en andel på 4 prosent av total sysselsetting i kommunen.

29 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 29 Tabell 3.1 Sysselsetting totalt og i hotell- og restaurantnæringen som andel av total sysselsetting. Kilde Panda/SSB Hotell og restaurant Region Sysselsatte 2009 Sysselsetting (andel) Rogalandskysten ,5 % 1142 Rennesøy 71 6,6 % 1103 Stavanger ,6 % 1106 Haugesund 774 3,8 % 1124 Sola 474 3,6 % 1102 Sandnes 951 3,0 % 1151 Utsira 3 2,9 % 1101 Eigersund 168 2,6 % 1145 Bokn 7 2,4 % 1149 Karmøy 255 1,8 % 1120 Klepp 103 1,5 % 1127 Randaberg 41 1,3 % 1119 Hå 82 1,1 % 1144 Kvitsøy 1 0,3 % 1141 Finnøy 4 0,3 % Hordalandskysten ,1 % 1221 Stord 351 3,7 % 1201 Bergen ,5 % 1259 Øygarden 44 3,4 % 1222 Fitjar 26 2,3 % 1216 Sveio 19 1,4 % 1244 Austevoll 33 1,3 % 1245 Sund 22 1,3 % 1265 Fedje 3 1,2 % 1246 Fjell 111 1,2 % 1219 Bømlo 53 1,1 % 1247 Askøy 69 1,0 % 1264 Austrheim 4 0,4 % 1260 Radøy 5 0,3 % 1256 Meland 2 0,1 % Sogn og Fjordanekysten 392 2,5 % 1413 Hyllestad 26 3,7 % 1441 Selje 42 3,6 % 1401 Flora 187 3,3 % 1411 Gulen 29 2,5 % 1438 Bremanger 33 2,1 % 1439 Vågsøy 53 1,8 % 1428 Askvoll 19 1,6 % 1412 Solund 1 0,3 % 1429 Fjaler 2 0,2 % Møre og Romsdalkysten ,8 % 1546 Sandøy 30 4,4 % 1504 Ålesund ,0 % 1505 Kristiansund 423 3,7 % 1502 Molde 494 3,0 % 1573 Smøla 28 2,9 % 1532 Giske 66 2,7 % 1617 Hitra 55 2,7 % 1576 Aure 37 2,4 % 1516 Ulstein 108 2,3 % 1547 Aukra 23 2,0 % 1554 Averøy 42 1,9 % 1548 Fræna 56 1,6 % 1515 Herøy 62 1,6 % 1620 Frøya 35 1,5 % 1545 Midsund 11 1,4 % 1534 Haram 59 1,3 % 1551 Eide 9 0,7 % 1531 Sula 18 0,7 % 1517 Hareid 14 0,7 % 1511 Vanylven 8 0,6 % 1514 Sande 6 0,5 %

30 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Fjord Norge Om Fjord Norge som reisemål De fire vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal utgjør til sammen regionen som både nasjonalt og internasjonalt markedsføres som Fjord Norge. Regionen ansees som den viktigste trafikkbyggeren for internasjonal turisme til Norge og har flere kåringer som dokumenterer attraksjonskraft i verdensklasse når det gjelder naturopplevelser. Dette fjord- og fjell-landskapet er valgt ut som fyrtårn for den nasjonale markedsføringen av Norge som reisemål gjennom Innovasjon Norge (gjennomføres med midler fra NHD/statsbudsjettet). I tillegg inngår norskekysten og kystkulturen som spydspisser i denne merkevarebyggingen av Norge internasjonalt. Fjord-Norges attraksjonskraft skapes i samspillet kyst, fjord, fjell og det spredte bosettingsmønsteret som inngår i disse unike landskapene. Nærøyfjorden er verdens smaleste fjord, mens Sognefjorden strekker seg halvveis til svenskegrensen og er verdens nest lengste fjord. Hardangerfjorden er berømt for fruktblomstringen, og Lysefjorden snor seg forbi den 600 meter høye Preikestolen som årlig besøkes av over Dette bildet understøttes også av at Bergen og Geirangerfjorden har flest cruiseanløp i Norge, og at 9 av i alt 18 Nasjonale Turistveger er strekninger i dette landskapet. Norge har syv områder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv, hvorav 3 i Fjord Norge. De vestnorske fjordene (Nærøyfjorden og Geirangerfjor) står som Norges naturarv på den prestisjetunge listen. Urnes stavkirke og Bryggen i Bergen står på UNESCO sin liste over verdens kulturarv. Alle framstår gjennom dette også som betydelige ikoner og turistattraksjoner i Fjord-Norge. I 2009 ga National Geographic verdensarveområdet Vestnorsk Fjordlandskap førsteplasseringen på listen av 133 destinasjoner som forvalter denne typen verdensarv (UNESCO status 6 ). I 2004 ble fjord landskapet omtalt som en av verdens 21 under 7 av avisen Chicago Tribune. Reiselivsnæringen i fjordene er også regnet som nasjonalt ledene næringsklynge på internasjonal turisme, og fikk i 2009 status som nasjonalt ekspertsenter (NCE) under navnet NCE Fjord Tourism Norway. Denne klyngen omfatter ca. 100 av de ledene aktørene innen turismen på Vestlandet. 5 Jf. Preikestolen Turisthytte reportage Aftenbladet

31 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 31 Markedsstørrelse Fjord Norge hadde i 2010 i overkant av 7 millioner overnattinger i oteller og i andre overnattingsbedrifter. Andelen utenlandske overnattinger av totalen ligger i fjordene 6 % over landsgjennomsnittet som er 28 %. Om lag hver tredje overnatting, dvs. 34 % av samlet antall overnattinger ble foretatt av utlendinger i Fjord-Norge i Det var en relativt jevn fordeling mellom nasjonaliteter, med flest overnattinger fra Tyskland og Storbritannia. Figuren under viser nasjonalitetsfordelingen på overnattingene i Fjord-Norge, alle overnattingsformer sett under ett. Over 60 % av overnattingene var på hotell. I Fjord-Norge var 45 % av hotellovernattingene ferie- og fritidsbaserte, mens 44 % var yrkesrelaterte overnattinger. Til sammenligning utgjorde ferie og fritidsbaserte hotellovernattinger 48 % på landsbasis mens yrkesrelaterte overnattinger lå på 38 %. Samlet andel overnattinger i Fjord Norge utgjorde 25 % av alle overnattinger i Norge, Etter Østlandet er Fjord Norge den landsdelen der utenlandske turister tilbringer lengst tid på sommersesongen 8. Turisttrafikken i Fjord-Norge er i hovedsak klassiske rundreiser (inkl. cruise og Hurtigruten), med en økende etterspørsel etter mer temaorienterte opplevelser og 8 Innovasjon Norge Nøkkeltall 2009

32 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 32 aktive ferier (outdoor adventures). Norway in a Nutshell er en av de mest klassiske turistproduktene i regionen. Cruise i området En fersk undersøkelse viser at de norske fjordene var helt avgjørende motiv for å velge cruise til Norge (NHD 2010). 9 Cruise har lange tradisjoner i landsdelen, og de første cruiseskipene kom allerede tidlig på 1800 tallet og i 1908 hadde Gudvangen, innerst i Nærøyfjorden, anløp av 79 utenlandske turistbåter. I dag er Geiranger Norges nest største cruisehavn, etter Bergen, med 157 anløp i Gjesteundersøkelse for cruiseturisme desember Utført av Grontmij Carl Bro på oppdrag fra NHD

33 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 33 Tabell 3.2 Cruisetrafikk Havn 2010 Anløp Pax 1. Stavanger Jondal/Rosendal Eidfjord Ulvik Bergen Aurland/Flåm Gudvangen Vik Skjolden Florø Olden/Nordfjord/Måløy Geiranger Hellesylt Stranda Ålesund Åndalsnes Molde Kristiansund Totalt Av totalt antall cruiseanløp i norsk havner i 2010 ble 65 % foretatt i Fjord Norge. Nasjonale turistveger Nasjonale turistveger består i dag av til sammen 18 strekninger i Norge, fra Jæren i sør til Varanger i nord. Målet er å gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål og styrke næringslivet og bosettingene i distriktet. I tillegg til utvalgte spesielle landskaps strekninger er veiene tilknyttet arkitektur og historieformidling. Fra 1998 og frem til i dag har det blitt delt ut en rekke priser og utmerkelser blant annet til arkitekter og virksomheter tilknyttet Nasjonale Turistveger av strekningene ligger i Fjord Norge: - Jæren: går mellom Ogna og Bore og er 41 km lang. - Ryfylke: går fra Oanes ved Lysefjorden til Hårå ved Røldal og er 183 km lang. - Hardanger: inngår strekningen Steindalsfossen Halne, Jondal Utne og den framtidige turistvegstrekningen Tyssedal Kinsarvik. Total lengde er 194 km. - Aurlandsfjellet går mellom Aurlandsvangen og Lærdalsøyri og er 47 km. - Gaularfjellet: går mellom Balestrand og Moskog og er 84 km. - Sognefjellet: går mellom Lom og Gaupne og er 108 km lang. - Gamle Strynefjellsvegen mellom Sjåk og Stryn: Går mellom Grotli og Videsæter og er 27 km. - Geiranger Trollstigen går fra Strynefjellet og til Sogge bru i Romsdalen og er 106 km. - Atlanterhavsvegen Går mellom Kårvåg og Bud og er 36 km. 10

34 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 34 Reiselivsaktiviteten i kystsonen av Fjord-Norge Den regionen som er definert som mulig påslagsområde fra et oljeutslipp i Nordsjøen består av 62 kommuner på strekningen Jæren Hitra. I denne rapporten er det i senere kapitler omtalt 3 studieregioner hvor denne analysen går nærmere inn på reiselivsaktiviteten for typiske reiselivsområder som kan bli skadelidende ved et påslag. Ser man området under ett, så finnes det om lag 1000 overnattingsbedrifter på denne kyststrekningen. Basert på opplysninger som reiselivsnæringen selv har utarbeidet (Tellus-basen) finnes det om lag 450 turistattraksjoner av like slag og nærmere 850 organiserte aktivitetstilbud for turistene. Tabell 3.3 Turistattraksjoner i hele kystområdet Kommune Kommune Overnatting Attraksjoner Aktiviteter Overnatting Attraksjoner Aktiviteter Askvoll Karmøy Askøy Klepp Aukra Kristiansund Aure Kvitsøy Austevoll Meland Austrheim Molde Averøy Radøy Bergen Randaberg Bokn Rennesøy Bremanger Sande Bømlo Sande Eide Sandnes Eigersund Sandøy Fedje Selje Finnøy Smøla Fitjar Sola Fjaler Solund Fjell Stavanger Flora Stord Fræna Sula Frøya Sund Giske Sveio Gulen Ulstein Haram Utsira Hareid Vanylven Haugesund Vågsøy Herøy Øygarden Hitra Ålesund Hyllestad Hå Total

35 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 35 Hele influensområdet kan deles inn i følgende områder: Stavangerregionen, Sunnhordland, Bergen m/omland, Fjordkysten (Sogn), Ålesund m/omland og Frøya/Hitra. Reiselivsaktivitet i studieområdet I denne rapporten har vi lagt til grunn en forståelse av reiseliv som aktiviteter knyttet til reiser og opplevelser. Vi har tatt utgangspunkt i TØI sine beregninger av konsum for turister i Nordland i 2005 fordelt på ulike kategorier av overnatting. Dette inkluderer også forbruket for personer som ikke betaler for selve overnattingen. Justert for prisstigning gir dette følgende konsum per døgn: Tabell 3.4 Konsum per døgn for ulike overnattingsformer Overnattingsform Konsum per døgn 2009 Hotell kr Camping/hyttegrender kr Slekt og venner kr 689 Annet kr 954 Private hytter kr Vi har sett nærmere på omfanget av følgende aktiviteter innenfor reiselivsnæringen: Internasjonal turisme Nasjonal kommersiell turisme Nasjonal relasjonsbasert turisme (som innebærer besøk hos slekt og venner, samt reiser til egne fritidshus og leiligheter i regionen) Kurs og konferanser Yrkestrafikk (etterspørsel etter tjenester fra den stedlige reiselivsnæringen som funksjon av nærings- og samfunnsaktivitet på stedet) Internasjonal ferie- og fritidstrafikk kan påvirkes både av leteboring, utbygging, drift og utslipp. I de internasjonale markedene for norsk reiselivsnæring vil alltid kunnskapen om oljevirksomheten i Norge være begrenset. Det innebærer at informasjon og kunnskap som blir redaksjonelt formidlet gjennom ulike medier vil få større betydning for hvordan aktuelle målgrupper påvirkes enn hva som er tilfellet for norske turister. Dette vil være særlig relevant i forbindelse med mediedekning av eventuelle oljeutslipp eller aksjoner ved utbygging eller igangsetting av oljevirksomhet. De internasjonale målgruppene for Norge som ferieland er markedssegmenter med interesse for natur og kultur med preferanser for naturbasert ferie og relativt høy grad av miljøbevissthet. Det er derfor sannsynlig at målgruppene for norgesferier i større grad enn befolkningen generelt vil fange opp og vurdere negativt nyheter om oljeutslipp utenfor kysten av Norge.

36 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 36 Nordmenn som ikke har noen spesiell tilknytning til regionen, men som løpende vurderer den som et aktuelt reisemål på linje med andre aktuelle destinasjoner som tilfredsstiller deres ferie og opplevelsesbehov, vil generelt ha større kunnskap om hvordan oljevirksomhet foregår enn hva som er tilfellet i de internasjonale markedene. Denne målgruppen vil også få et bredere og mer nyansert bilde gjennom media av et eventuelt utslipp eller andre hendelser inkludert konsekvensene av dette. Sammenlignet med personer i de internasjonale markedene vil nordmenn være bedre informert og ha et større grunnlag for å vurdere regionens attraktivitet som reisemål. Nordmenn som har slekt, venner, eget fritidshus eller annen tilknytning til regionen, vil ha enda mer detaljert kunnskap om konsekvenser av eventuelle utslipp og et bedre bilde av situasjonen helt ned på lokalt nivå. Med bakgrunn i dette har vi lagt til grunn at konsekvensene av eventuelle utslipp er størst i det internasjonale markedet, noe mindre i markedet for kommersiell nasjonal ferie- og fritidstrafikk og minst for relasjonsbasert nasjonal ferie- og fritidstrafikk. Både det norske og de internasjonale markedene har et stort volum av turisttrafikk som ikke fanges opp gjennom SSB s statistikk for kommersielle overnattinger, men som representerer et stort volum og en stor økonomisk verdi for alle andre ledd i verdikjeden. Dette består av fricamping (bl.a. i bobil), besøk hos slekt og venner, bruk av eget eller lånt fritidshus, egne hytter og andre ikke-betalte overnattingsformer. Det totale volumet for reiselivets omfang i Norge beregnes derfor av TØI for Innovasjon Norge, og disse overnattingene er beregnet til å utgjøre 1,5 millioner overnattingsdøgn for nordmenn og overnattingsdøgn for utlendinger. Det er særlig nordmenns bruk av egne fritidshus og besøk hos slekt og venner som påvirker dette volumet. Mye av dette vil være konsum fra personer som allerede bor i landet og som har slekt, venner eller fritidshus andre steder i landet. Det medfører derfor bare at konsum flyttes fra ett sted innen landet til et annet sted, men det kan også være personer bosatt utenlands som ferier her og som bidrar til økt konsum. Dette konsumet antas å være beskjedent og vi ser bort fra dette. 3.2 Nærmere omtale av de enkelte regioner Stavanger regionen Om regionen Regionen omfatter kommunene: Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Hå, Klepp, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Regionhovedstaden Stavanger, gjerne kjent som Norges Oljehovedstad er også en populær turistregion og innfallsport til fjordene og spesielt Ryfylke (Preikestolen/Kjerag, med mer). Regionen har et variert næringsliv og kulturliv og i 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. Cruiseturismen på Vestlandet er økende og Stavanger var i 2010 Norges fjerde mest besøkte cruisehavn både i antall anløp og antall passasjerer. Antallet har økt med 20 % bare de siste årene.

37 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 37 Regionen omtales også gjerne som Norges svar på den franske matregionen Lyon. Måltidets Hus, hvor Norwegian Center of Expertise in Culionoloy og Gastronomisk Institutt har hovedkontor ligger i Stavanger og er viktig for satsingen på mat i regionen. Hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger, og Stavanger har som mål å bli den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser. Kystlandskapet Jæren strekker seg nærmere 70 km nedover Rogaland fylke fra Boknafjorden i nord til Dalane i syd. Dette landskapet er et viktig element i regionens attraksjonskraft som reisemål og omfatter noen av Norges best egnede strender for surfing og kiting og former det største lavlandsområdet i Norge. Flere av strendene er tilrettelagt for turisme med skilting, overnatting- og serverings fasiliteter. Overnattingsaktører, aktivtetstilbydere og attraksjoner i Stavanger regionen Tabellen under illustrerer antall bedrifter som har hovedvirksomheten sin innenfor overnattinger og aktiviteter i tillegg til antall attraksjoner i området. Kommune Overnatting Attraksjoner Aktiviteter Totalt Finnøy Rennesøy Randaberg Kvitsøy Stavanger Sandnes Sola Klepp Hå Totalt Transport Stavanger Lufthavn, Sola er Norges eldste og den tredje største flyplassen i Norge, og har per april 2011, 56 direkteruter hvorav 48 internasjonale ruter. Det siste året var det en total passasjergjennomstrømning på rundt 3,6 mill. Cruise Stavanger hadde 11 cruiseanløp i Det gjør Stavanger til Norges fjerde travleste cruisehavn etter Bergen, Geiranger og Oslo. Antall besøkende lå på i Målt både i antall anløp og passasjerer er Stavanger en av cruisehavnene i Norge med størst vekst, mer enn blant annet Oslo og Bergen. Markedsstruktur I 2010 var det til sammen registrerte kommersielle overnattinger i Jæren/Stavanger-regionen. Av disse ble flesteparten (ca. 84%) foretatt på hotell og i overkant av 70% var nordmenn.

38 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 38 Oljeindustrien i området genererer betydelige overnattinger i regionen og over 60% av hotellovernattingene er yrkesrelaterte. Figuren under illustrerer hotellovernattinger fordelt på segment. Også innenfor hytte/camping markedet var det overveiende nordmenn. Av de rundt 30% utenlandske overnattingene var ca. 30% fra Tyskland, etterfulgt av overnattinger foretatt av personer fra Nederland, Danmark og Sverige Sett i forhold til resten av Fjord Norge utgjør antall overnattinger i Stavanger regionen omlag 17% av alle overnattingene i Fjord Norge Bergen Som tidligere Hansaby har Bergen lange tradisjoner med handel og sjøfart med andre nasjoner. Etter hansa-tiden begynte fremveksten av turismen på Vestlandet for alvor. Siden midten av 1800-tallet har turisme vert viktig for næringslivet i byen, også kjent som inngangsporten til fjordene. På 1800 tallet var byen Europas største treby. I 1979 fikk den gamle hansabryggen og til sammen 62 trebygninger status som kulturarv på UNESCO sin verdensarvliste. Kjente reisemagasin har anerkjent regionen med fjordene i området gjennom priser som "The Worlds best Sustainable Travel Destination" og "Prestige Tourist Product".

39 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 39 I tillegg til et utpreget kulturliv gir byens geografiske plassering mange muligheter for rekreasjon på fjellet i tillegg til at regionen regnes som et eldorado for båtfolk. Bergen er også utgangspunktet for pakketurer som Norge i et nøtteskall og for bussturisme med temaer som for eksempel blomstring i Hardanger. Bergen er start/endestopp for Hurtigruten og har over 240 cruiseanløp årlig. Antall overnattingsaktører, aktivitetstilbydere og attraksjoner i Bergen Tabellen under illustrerer antall bedrifter som har hovedvirksomheten sin innenfor overnattinger og aktiviteter i tillegg til antall attraksjoner i området. Tabell 3.5 Antall reiselivsaktører og attraksjoner i Bergen (TellUs 2011) Kommune Overnatting Attraksjoner Aktiviteter Totalt Bergen Bergen Lufthavn Flesland Bergen lufthavn Flesland er Vestlandets hovedflyplass og Norges nest største målt i antall avganger. Rundt 25 flyselskaper har regelmessige flygninger til Bergen Lufthavn, og flyplassen er også en hovedinnfalsport for den internasjonale turismen på Vestlandet (Fjord- Norge). I 2010 ble det utført sivile flybevegelser med tilsammen over 5 millioner passasjerer. Av disse fordelte trafikken seg som følger på charter og ruteflyginger. Flyplassen har i utgangspunktet kapasitet til rundt 3 millioner reisende, og med en stadig økning i trafikken planlegges flyplassen å utvides med en ny terminal som vil kunne håndtere 7-8 millioner reisende i året. Cruise Oslo og Bergen har flest cruiseanløp av norske havner. Cruiseturismen til Norge er fortsatt i vekst og er særlig knyttet til fjordene på Vestlandet. Målt i antall skipsanløp er Bergen Norges travleste cruisehavn med 241 anløp og passasjerer mot Oslo`s 151 anløp (tall for 2010). Hovedmotivet for folk å reise på cruiseferie til Norge er å oppleve fjordene i tillegg til å se norsk natur 11. Tredje viktigste grunnen er å dra til Nordkapp. Bergen utgjør dermed navet for cruisebransjen i Norge og for trafikken videre langs norgeskysten. Hurtigruten Hurtigruten med sin lange tradisjon har fått flere utmerkelser og markedsføres som Verdens vakreste sjøreise. Rundreisen tar 11 døgn og går Bergen Kirkenes Bergen. Rundreisepassasjerene står for en betydelig andel av inntektene til hurtigruten. I 2010 utgjorde disse inntektene 79% av totale passasjerinntekter. De mest sentrale markedene er Tyskland, Norge, Storbritannia, USA, Frankrike og Sverige. Antall gjestedøgn innenfor rundreisepassasjersegmentet i 2010 var på ; en økning på 14 prosent fra NHD 2010 Gjesteundersøkelse for cruiseturisme

40 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 40 Etterhvert som hurtigruten har satset med på vinterkonseptet sitt har antall gjestedøgn i sin helhet økt med 11 prosent fra 2009 til Totalt reiste passasjerer med Hurtigruten i Cruiserederiene er Hurtigrutens største konkurrent og av det totale cruisemarkedet langs norgeskysten har hurtigruten noe over 15%, året sett under ett. Markedsstruktur Det totale overnattingsmarkedet i Bergen lå i 2010 på vel 1, 5 millioner gjestedøgn. Rundt 90% av disse var hotellovernattinger. Gjestedøgn fordelt på segment viser at det var noenlunde like stor andel ferie og fritidsbaserte overnattinger som yrkesrelaterte overnattinger. Kurs og konferansebaserte gjestedøgn utgjør omlag 9%. Figur 3.1 Hotellovernattinger i Bergen fordelt på formål (SSB 2010) Av totalt antall overnattinger var i overkant av 60% nordmenn. Av de rundt 30% internasjonale gjestedøgn var det en relativt jevn fordeling. Størst andel var fra Tyskland, Storbritannia, USA, Sverige og Nederland. Bergen står for over 20% av alle overnattinger i Fjord Norge 12. Fjord-Norge er landets mest attraktive region i de internasjonale turistmarkedene, og tallene viser Bergen sterke stilling i norsk reiseliv og i den internasjonale turisttrafikken til Norge. 12 Hordaland (eks. Bergen i dette tilfellet), Rogaland, SF, MR

41 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport Sunnhordaland/Nordsjøløypen Denne delen av Fjord-Norge, som består av de 12 kystkommunene Fjell, Sund, Øygarden Askøy, Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio, Etne, Austevoll, Tysnes, Kvinnherad, er kjent under flere betegnelser; Bergens skjærgård, Kysteventyret og Nordsjøløypen. Øyriket strekker seg fra kommunene Fedje og Øygarden, rett nord for Bergen, til Bømlo og Sveio rett nord for Haugesund. Sotra/Øygarden området ligger ca km fra Bergen sentrum og tilbyr en rekke attraksjoner og aktiviteter. Under 2. verdenskrig utspilte det seg flere hendelser blant annet i området rundt Sotra og Øygarden som i dag formidles gjennom et antall museer i området. Regionene sørover langs Nordsjøløypen tilbyr varierte natur- og kulturattraksjoner, blant annet fjordcruise i Åkrafjorden Landskapspark inn til Langfoss som nylig ble kåret til en av verdens 10 vakreste fosser av amerikanske CNN. Dykking, kajakk, fisking og havørnsafari er ellers noen av de populære tilbudene langs kysten. Nordsjøløypen er et nettverk som siden 2003 har arbeidet med å tilrettelegge kysten langs Nordsjøen i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, England og Skottland, for å fremme og tilgjengelig gjørenatur- og kulturarvattraksjoner. Regionen er også en del av kystvandringsprosjektet 13. Stiene langs kysten utgjør tilsammen mer enn 5000 km bestående av eksisterende og nye stier, hvorav 180 km av disse langs kysten i Hordaland. Disse prosjektene illustrerer hvor attraksjonskraften i denne regionen ligger i forhold til fritidsbasert reiseliv. Antall overnattingsaktører, aktivitetstilbydere og attraksjoner Tabellen under illustrerer antall bedrifter som har hovedvirksomheten sin innenfor overnattinger og aktiviteter i tillegg til antall attraksjoner i området. Tabell 3.6 Overnattingsaktører, aktivitetstilbydere og attraksjoner Sotra/Øygarden & Sunnhordaland (TellUs 2011 Kommune Overnatting Attraksjoner Aktiviteter Totalt Fjell Sund Øygarden Askøy Austevoll Fedje Bømlo Fitjar Sveio Stord Totalt Andre fylker som er med er Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Vest Agder, Vestfold, Østfold.

42 Samfunnsmessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet ved et akutt utslipp av olje Sluttrapport 42 Marked Antall registrerte overnattinger i regionen var i 2010 på til sammen På grunn av mange små overnattingssteder i regionen er det mangler i statistikkgrunnlaget for denne regionen. Det virker spesielt inn spesielt for Sotra/Øygarden området. Mye av hotellovernattingene er knyttet til yrkestrafikk i området. Større industrier langs kysten som vil kunne drive deler av yrkestrafikken er blant annet Coast Center Base (CCB) anlegget på Ågotnes 14 og annen oljevirksomhet i Fjell og Øygarden området. Lengre nedover kysten er Austevoll kjent som en av landets største lakseoppdrettskommuner. Ferie og fritidstrafikken utgjør også en betydelig del av alle hotellovernattinger. Grafen under illustrerer hotellovernattinger fordelt på de ulike formålene: Figur 3.2 Hotellovernattinger fordelt på formål, Sotra/Øygarden og Sunnhordaland (SSB 2010) Figuren under illustrerer hvor stor andel av hotell, camping/hyttemarkedet regionen Sunnhordaland og Øygarden har av overnattingsmarkedet i Fjord Norge totalt. 14 Coast Center Base (CCB) på Ågotnes

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)

Detaljer

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Mattilsynet skal arbeide for : Overordnede mål: Helsemessig

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge Luftspenn eller kabel? Hvorfor er det viktig for reiselivet å unngå de store luftspennene? Er det økonomisk å kreve store luftspenn i bakken eller i sjøen? Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør

Detaljer

Nasjonale turistveger - spor fra vår tid. Trine Kanter Zerwekh Asfaltdagen 20. januar

Nasjonale turistveger - spor fra vår tid. Trine Kanter Zerwekh Asfaltdagen 20. januar Nasjonale turistveger - spor fra vår tid Trine Kanter Zerwekh Asfaltdagen 20. januar Norge er som skapt for turistattraksjonen Nasjonale turistveger. Naturen er unik med et vegnett på kryss og tvers til

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Det får være grenser. Om kommunereformen NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema De aller villeste kommunegrensene Grensevandring i Hordaland Hvis det blir tid:

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

EUROPEAN CRUISE SERVICE

EUROPEAN CRUISE SERVICE EUROPEAN CRUISE SERVICE Etablert 1850 - tidligere Bennett Cruise Service Hovedkontor i Bergen 100% norskeid Shore Excursions operatør for innkommende cruiseskip Skipsagenter for innkommende cruiseskip

Detaljer

Adresseliste. Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland

Adresseliste. Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland Adresseliste Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland Kommunene: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Bokn Haugesund Karmøy Tysvær Vindafjord Utsira Gjesdal Hå Klepp Randaberg

Detaljer

Utgave: 1 Dato: 2010-03-24

Utgave: 1 Dato: 2010-03-24 Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten - Konsekvenser for reiseliv i Lofoten-Vesterålen av og av akuttutslipp fra skipstrafikk

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen

Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. mai 2009, med hjemmel i lov 15.mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 33,

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon. Beredskap langs hele produksjonskjeden fra fjord og jord

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 TØI rapport 1220/2012 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2012, 65 sider Antallet kommersielle, eller såkalte varme

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland European Cruice Service Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland Director Shore Excursions European Cruise Service frem

Detaljer

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Fjord Norge!! Det offisielle turistrådet og det internasjonale markedsføringsselskapet for reiselivsnæringen i de fire fylkene Rogaland,

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

3 Kunngjøring av tilbud Fylkeskommunene står for kunngjøringen av tilbudet om økt kapasitet.

3 Kunngjøring av tilbud Fylkeskommunene står for kunngjøringen av tilbudet om økt kapasitet. Utkast til forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelser til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

SAM-Marin rapporter 1980-1989

SAM-Marin rapporter 1980-1989 1989: SAM-Marin rapporter 1980-1989 Johannessen, P. J. & H. Botnen 1989. Valhall and Hod Fields 1988. Environmental survey. Part II: Bottom fauna analysis. Report to Amoco Norway Oil Company. Institutt

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Prosti, fellesråd og sokn i Bjørgvin pr. 1. januar 2016

Prosti, fellesråd og sokn i Bjørgvin pr. 1. januar 2016 Prosti, fellesråd og sokn i Bjørgvin pr. 1. januar 2016 Tal på sokn Bergen domprosti 10 Bergen kirkelige fellesråd Bergen domkirke Fridalen Laksevåg Landås Loddefjord Løvstakksiden Nygård Olsvik Sandviken

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Valav meddomararfor Gulatinglagmannsrett. Registrert290212 Bksak201203816-3 BYST0264. Gulatinglagmannsrett

Valav meddomararfor Gulatinglagmannsrett. Registrert290212 Bksak201203816-3 BYST0264. Gulatinglagmannsrett Fra: Sendt: il: Kopi: Emne: Vedlegg: Oppfølgingsflagg: Statusfor flagg: Vognstølen,Janicke. februar011: Askøy;Austevoll;Austrheim;PostmottakBystyretskontor; Bømlo;Eidfjord;

Detaljer

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid HORDALAND FYLKESKOMMUNE REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid Rapporten er utarbeidd i samarbeid med arbeidslaget Lokalsamfunnsutvikling. Hordaland fylkeskommune,

Detaljer

Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14

Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14 Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14 For å foregripe begivenhetens gang; NEI! HVEM ER TERJE DEVOLD? Ålesunder og Sunnmøring i 55 år

Detaljer

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Fra stebarn til gullgutt! Hvordan skal reiselivet bli Vestlandets viktigste fremtidsnæring? 2 VI SKAL VISE VERDEN FJORDENE! FJORDENE Norges viktigste og mest kjente

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Tide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør

Tide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør Tide Reiser AS Et selskap i vekst Rita Brokstad Adm.direktør TIDE KONSERNET Tide Buss Tide Sjø Tide Reiser Omsetning 1.200 MNOK Ansatte ca 2050 Markedsandel ca 12 % Antall busser 1040 stk Verksted Omsetning

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway

NCE Tourism Fjord Norway NCE Tourism Fjord Norway Seminar om reiselivsforskning 27. januar 2010 Ivar Petter Grøtte, Vestlandsforsking Truls Engstrøm, Univ. i Stavanger Medlemmer av styringsgruppen Visjon og hovedmål VISJON NCE

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Maritim Verdiskapingsrapport 2015 Tord Dale, Maritimt Forum

Maritim Verdiskapingsrapport 2015 Tord Dale, Maritimt Forum Utvikling i verdiskaping Maritim Verdiskapingsrapport 2015 Tord Dale, Maritimt Forum Milliarder Utvikling i verdiskaping: Fra 2012 til 2013 økte omsetningen med 48 milliarder - 11 prosent 80 60 40 Endring

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

NHO-Reiseliv Cruise policy

NHO-Reiseliv Cruise policy NHO-Reiseliv Cruise policy Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft rapport - cruise og landbasert reiseliv - januar 2010 Voss, 15. april 2010 Lorentz Hjelle Arbeidsgruppe for NHO si cruisesatsing PerEide/Innovasjon

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for riksvegfergesambandene

Reisevaneundersøkelse for riksvegfergesambandene Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for riksvegfergesambandene TØI rapport 1282/2013 Forfatter(e): Jon Martin Denstadli, Øystein Engebretsen, Petter Dybedal Oslo 2013 197 sider På oppdrag fra Statens vegvesen,

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer