Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen:

Transkript

1 Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen: Rapport APN

2

3 9296 Tromsø, Norway Tel Faks Rapporttittel /Report title Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen: Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Sten-Richard Birkely APN Rune Palerud Dato / Date: 11/10/06 Antall sider / No. of pages Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Jostein Nordland, Statoil 2005/00625 Sammendrag / Summary Innen utredningsområdet, fra og med Nord-Trøndelag og til og med Vest-Agder er det i foreliggende rapport gjort rede for, på fylkesnivå, antall konsesjoner (fordelt på type), salgsvolum (rund vekt og førstehåndsverdi), sysselsetting i næringen og antall godkjente oppdrettslokaliteter inne utsatte kystsegment. I tillegg er det utarbeidet kart over godkjente lokaliteter på kommunenivå. Emneord: Oppdrettsnæring Salg Sysselsetting Godkjente lokaliteter Prosjektleder / Project manager Key words: Kvalitetskontroll / Quality control Lars Henrik Larsen Lars Henrik Larsen 2006 Akvaplan-niva

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om databasen Oppdrettsvirksomhet i utredningsområdet Tabeller Appendiks

5 1 Innledning Denne leveransen er en del av en fullstendig oppdatering og utvidelse av grunnlagsdokumentasjon for den regionale konsekvensutredningen av petroleumsvirksomhet i Nordsjøen (Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen), og betegnes ihht. tilbudsdokumenter fra Akvaplan-niva: Det vil bli foretatt en beskrivelse av næringen i fylkene f.o.m. Nord-Trøndelag t.o.m. Vest- Agder, herunder en kortfattet vurdering av næringens betydning (nasjonalt, regionalt, lokalt) og trender innen næringen (vekst/reduksjon, arter, type anlegg etc.). Følgende detaljert informasjon vil bli hentet inn fra Havbruksregisteret (Fiskeridirektoratet) og fra direkte kontakt med næringslivsaktører og presentert for hvert fylke: Antall konsesjoner fordelt på type (skjell, laksefisk, marinfisk art, matfisk, stamfisk, settefiskanlegg) Salgsvolum (rundt vekt og førstehåndsverdi for to enkelte år, forslag 2002 og 2004) Antall personer sysselsatt (årsverk) innen næringen Antall oppdrettslokaliteter (skjell og matfiskanlegg) innen utsatte kystsegment (kystkommuner innen influensområdet). Det vil også presenteres kart som viser lokalisering av godkjente lokaliteter på kommune nivå innen utredningsområdet. Konsekvenser for oppdrettsnæring fra petroleumsvirksomhet er ikke bli belyst i foreliggende del-prosjekt. 2 Om databasen Data til denne studien er i hovedsak basert på Fiskeridirektoratet s internett-database Havbruksregisteret ( Databasen som ligger til grunn er, av Fiskeridirektoratet, oppdatert per 1. desember 2005 og hentet fra internett for bearbeidelse samme dag. Da Havbruksregisteret er mer omfattende enn hva denne studien innebærer, er det gjort modifiseringer av databasen og hovedtrekkene er som følgende: 1. Avgrenser databasen til kun å omfatte kommuner i utredningsområde (fylkene Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder). Antall gjenværende oppføringer: 4479 stk 2. Ytterligere reduksjon av databasen ved å ta bort ferskvanns-oppføringer (679 stk) og konsesjoner som ligger på land (191 stk). 3. Videre er relevante konsesjoner i brakkvann omgjort til saltvannskonsesjoner (2 stk). 4. Sortert i avtakende rekkefølge etter offentlige kommunenummer innenfor hvert fylke fra nord mot sør. 5. Totalt inneholder den modifiserte databasen fra Havbruksregisteret 3609 oppføringer (NB: dette er ikke ekvivalent med antall konsesjoner i utredningsområdet, se nedenfor). 5

6 Andre bemerkninger: I databasen er konsesjonsnummer oppført under kolonnen REGNR. I de fleste oppføringer i databasen er ett konsesjonsnummer for èn art gitt like store tillatelser for produksjon, men på forskjellige lokaliteter. Dette gir dobbeltoppføringer i databasen. Her er dette løst ved å bruke funksjonen PivotTable i MS EXCEL. Funksjonen teller antall unike konsesjonsnummer, slik at et korrekt antall konsesjoner for hver oppdrettsart og -type kan presenteres. Likeledes er, som regel, skalldyrkonsesjoner gitt for flere arter, og igjen gir dette oppføring av ett konsesjonsnummer flere ganger i databasen. På samme måte som overfor ble funksjonen PivotTable benyttet til å korrigere for dette. I Havbruksregisteret er både permanente og midlertidige konsesjoner inkludert, og sammen med korrigeringene nevnt ovenfor vil dette gi et mest mulig riktig bilde av oppdrettsnæringen i utredningsområdet. 3 Oppdrettsvirksomhet i utredningsområdet I oppdrettsammenheng er det fremdeles Vestlandet som innehar majoriteten av oppdrettvirksomheten i utredningsområdet. Tabell 1 og 2 viser en oversikt på fylkesnivå av antall konsesjoner fordelt på de aktuelle typer og art som innbefattes. Det kan her bemerkes at antall konsesjoner for torskeoppdrett er kommet opp mot halvparten av antall konsesjoner for laksefisk. Også skjell- og skalldyrkonsesjoner utgjør en stor andel av det totale antall konsesjoner innen utredningsområdet (Fig 1). Totalt i utredningsområdet er det registrert 1438 oppdrettskonsesjoner. Skjell og skalldyr. 30,0 % M atfisk. 40,1 % Settefisk. 0,3 % Stamfisk. 1,4 % Marinfisk. 24,4 % Slakteri. 2,2 % FoU. 1,6 % Fig 1. Prosentvis konsesjonsoversikt av laksefisk (matfisk, settefisk, stamfisk, slakteri, FoU), marinfisk samt skjell og skalldyr i utredningsområdet. I den følgende omtalen og beskrivelse av salgsvolum og sysselsetting innen oppdrettsvirksomheten i utredningsområdet er ikke Vest-Agder presentert med egne data, men inngår under fylkeskategorien Agder/Østlandet. Dette er gjort, etter avtale med oppdragsgiver, siden tilgjengelig informasjon ikke har separert ut Agder/Østlandet som egne områder. Solgt mengde laksefisk (matsfiskproduksjon) har økt fra ca 4.5 mrd kroner i 2002 til over 6.2 mrd kroner i 2004 (Tab 3) og er flere størrelsesordner større både i volum og salgsverdi enn de øvrige deler av oppdrettsvirksomheten til sammen. På landsbasis fortsetter den totale førstehåndsverdien på solgt oppdrettslaks å stige og var på om lag 9.9 milliarder kroner i 2004 ( Hva produksjon og salg av laksefisk innen utredningsområdet angår er det i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland den 6

7 viktigste økningen har funnet sted, med hhv % og 43.6 %, 36.6 % og 55.4 %, og 32.0 % og 38.8 % økning i mengde og verdi i de respektive fylker i perioden fra 2002 til De nevnte fylkene har naturlige forutsetninger for høy produksjon av merdeoppdrettet fisk, med relativt lang kystlinje (mange øyer/holmer, viker og fjorder) hvor gode lokaliteter for oppdrett er tallrike. Verdiøkningen i perioden har sammenheng med både økt produksjon og økte priser for laks i nevnte periode. I samme tidsrom har mengden av solgt torsk økt fra ca 8.2 mill kroner til nesten 31 mill kroner og kveitesalget har nesten fordoblet seg i både mengde og verdi. Her er Møre og Romsdal det fylket der den største økningen har funnet sted innen matfiskproduksjon av torsk. Verdien og mengden av solgte smolt/settefisk (kun laksefisk) har i dette tidsrom holdt seg omtrent uendret (Tab 4), mens for torsk har det skjedd nesten en firedobling av salg og interne leveranser av larver og yngel fra klekkeri/settefisk-konsesjoner i samme periode (Tab 5). Fra 2002 til 2004 har det kun vært en svak økning i salg av skjell og skalldyr, der blåskjell står for storparten av omsetningen (Tab 6). Størst økning har Nord- Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hordaland. Sysselsettingen i oppdrettnæringen har totalt sett en svak negativ trend fra 2002 til 2004 (Tab 7 og 8). Et lyspunkt her finnes innen oppdrett av skjell og skalldyr, der har det vært nær en dobling i antall personer sysselsatt. Produksjonen av laksefisk er fremdeles den næringen innen oppdrett som står for majoriteten av sysselsettingen i sektoren (Fig 2). Skjell og skalldyr. 11 % M arinfisk. 11,6 % Matfisk, stamfisk, FoU. 50,9 % Settefisk/klekkeri. 26,3 % Fig 2. Prosentvis oversikt over sysselsetting innen de respektive type konsesjoner (Laksefisk: matfisk, stamfisk, FoU, settefisk/klekkeri; Marinfisk; Skjell og skalldyr) i utredningsområdet. I Tab 9 er det presentert antall oppdrettslokaliteter for matfisk og skalldyr (data fra Havbruksregisteret) innen utsatte kystsegmenter i utredningsområdet. Her fremgår det at det er kystsegmenter innen fylkene Hordaland, og Møre og Romsdal som har flest godkjente lokaliteter både inne matfisk og skalldyr. Inndeling av kystsegment er adoptert fra den forrige RKU som ble presentert i 1999 ( I tillegg er det lagd et nytt kystsegment (nr. 16) for å kompensere for fylket Nord-Trøndelag, som ikke var omfattet i forrige RKU. Tabellene må betraktes som øyeblikksbilder, da innholdt i Havbruksregisteret oppdateres av Fiskeridirektoratet omtrent èn gang annenhver uke. Antall anlegg som er i drift, samt deres geografiske posisjon endres raskt og nye konsesjoner tillates jevnlig. I appendiks er det presentert kart som viser beliggenhetene til godkjente oppdrettslokaliteter på kommune- og fylkesnivå. For de fleste fylker er det presentert to eller tre kart for å få tilstrekkelig oppløsning på dataene slik at det kan skilles på kommuner. I noen av kartene kan en lokalitet observeres beliggende på land, men dette må tilskrives ikke tilfredsstillende oppløsning på grunnlagskartet (MRDB 2005) som er brukt slik at små fjorder/viker ikke sees for valgte presentasjonsområder. 7

8 4 Tabeller Tab 1. Antall konsesjoner i utredningsområdet per 1. desember 2005: oppdrettstype og art presentert per fylke. (Kilde: Havbruksregisteret, Fiskeridirektoratet). Laksefisk Marinfisk Skjell og skalldyr Fylke Matfisk Settefisk Stamfisk Slakteri FoU Matfisk Settefisk Slakteri FoU Andre Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Totalt utr.omr Tab 2. Antall konsesjoner av marinfisk samt skjell og skalldyr fordelt fylkesvis på art. (Kilde: Havbruksregisteret, Fiskeridirektoratet). Marinfisk Skjell og skalldyr Fylke Torsk Hyse Sei Kveite Lysing Marin Piggvar Ål Andre arter Blåskjell Kamskjell Østers Hummer Kråkebolle Andre arter Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Ag der Totalt utr.omr

9 Tab 3. Solgt mengde laksefisk, torsk, kveite og andre fiskearter i 2002 og 2004 (matfiskproduksjon). Mengde i tonn. Verdi i 1000 kr. (Kilde: Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 og 2004, Fiskeridirektoratet). Matfiskproduksjon Fylke Laksefisk Torsk Kveite Andre fiskearter* Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet Totalt utr.omr * Andre fiskearter: hyse, sei, piggvar, makrell etc. Tab 4. Antall solgt smolt/settefisk av laksefisk i 2002 og Antall i 1000 stk. Verdi i 1000 kr. (Kilde: Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 og 2004, Fiskeridirektoratet). Laksefisk Fylke Mengde Verdi Mengde Verdi Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet Totalt utr.omr

10 Tab 5. Salg og interne leveranser av larver og yngel fra klekkeri/settefisk-konsesjoner i 2002 og Antall i 1000 stk. Verdi i 1000 kr. (Kilde: Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 og 2004, Fiskeridirektoratet). Art Torsk Kveite Andre Fylke Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet Totalt utr.omr Tab 6. Salg av skjell og skalldyr i 2002 og Mengde i tonn. Verdi i 1000 kr. (Kilde: Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 og 2004, Fiskeridirektoratet). Art Kamskjell Østers Blåskjell Andre arter* Fylke Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet Totalt utr.omr * Andre arter: hummer, kråkebolle etc. 10

11 Tab 7. Sysselsetting ved produksjon av laksefisk i 2002 og (Kilde: Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 og 2004, Fiskeridirektoratet). Matfisk, stamfisk og FoU Klekkeri og settefisk Fylke Antall personer Antall timer Antall personer Antall timer Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet Totalt utr.omr Tab 8. Sysselsetting ved produksjon av andre fiskearter enn laksefisk, og skjell og skalldyr i 2002 og (Kilde: Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 og 2004, Fiskeridirektoratet). Andre fiskearter enn laksefisk Skjell og skalldyr Fylke Antall personer Antall timer Antall personer Antall timer Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet Totalt utr.omr

12 Tab 9. Antall oppdrettslokaliteter (matfisk og skalldyr) innen hvert kystsegment og fylke som kan være utsatt for oljesøl fra petroleumsindustrien. Fylke Kommune Antall oppdrettslokaliteter Kystsegment Matfisk Skalldyr 5 Vest-Agder Kristiansand Mandal Søgne Lindesnes Vest-Agder Lyngdal Farsund 9 7 Flekkefjord 6 Rogaland Sokndal Eigersund Rogaland Kvitsøy Rennesøy Finnøy Bokn 8 Rogaland Karmøy Tysvær Hordaland Sveio Bømlo Hordaland Fitjar Austervoll Sund Fjell Hordaland Øygarden Meland Radøy 33 9 Fedje Austrheim 10 Sogn og Fjordane Solund Gulen Sogn og Fjordane Hyllestad Fjaler Askvoll Flora Bremanger 12 Sogn og Fjordane Vågsøy Selje Møre og Romsdal Vanylven Ålesund Herøy Sande Møre og Romsdal Giske Haram Misund Sandøy Aukra Møre og Romsdal Averøy Frei Tusna Aure Smøla 15 Sør-Trøndelag Hitra

13 Frøya Ørland Bjugn Åfjord Roan Osen 16 Nord-Trøndelag Flatanger Fosnes Nærøy Vikna Leka Totalt i utsatte kystsegment * Kystsegmentnummer, fylke og kommuner i kursiv var ikke med i forrige RKU (RKU-99). 13

14 5 Appendiks Generell tekst til kartene: Kartene viser beliggenhet av godkjente lokaliteter for oppdrett, her presentert på kommunenivå innen hvert fylke. I tilstøtende fylker er lokalitetene merket ved sorte (fylte) sirkler. 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31