Rammeverk for en markedsplan for Drøbak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammeverk for en markedsplan for Drøbak"

Transkript

1 12. august 2015 Rammeverk for en markedsplan for Drøbak Utarbeidet av Frogn Næringsråd August

2 12. august 2015 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag - Rammeverk for en markedsplan for Drøbak Frogn kommune etablerer et kommunalt foretak innen utløpet av 2015 for å samle alle leverandørene til produkt Drøbak Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin Organisering av arbeidet Vårt mandat Avgrensninger Samarbeidspartnere og dialog Referansegruppe Eksterne bidragsytere Markedet og Drøbak Innledning Landsomfattende besøk og kjennskaps-undersøkelse Undersøkelse blant Frogns befolkning Våre egne aktørers syn på Drøbak et lokalt perspektiv Frogn Kommune Byen Vår og lokale initiativ FNR s referansegruppe Sammendrag - SWOT analyse Vurdering og analyse av markedsføringstiltak En nødvendig forutsetning Frogn Kommune må gå foran og etablere et forpliktende samarbeid med de øvrige aktører! Markedsføring av Drøbak Destinasjonsutvikling Destinasjonsmarkedsføring Betraktninger om kommunikasjon Føringer for tiltak på kort sikt Koordinerende enhet Julehuset Gjensidig nytte av kombinasjonen Drøbak Oscarsborg Etablere et koordinert samarbeid mellom AMFI Drøbak City og Drøbak Sentrum Utnytte Frogns hemmelige attraksjoner Etablere samarbeid med andre aktører i og utenfor Frogn Nytt bade-anlegg på Seiersten

3 12. august Akvariet i Drøbak Aktivitetsoversikt årshjul Sist, men ikke minst: Anbefalinger - Retninger for konkrete tiltak og tidsplan Etablere et kommunalt foretak innen utløpet av Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin i Den første driftsfasen, - med et strålende utgangspunkt

4 12. august Sammendrag - Rammeverk for en markedsplan for Drøbak Bakgrunn Frogn Næringsråd (FNR) har arbeidet for å bedre organisering, samordning og planarbeid for markedsføring av vår kommune. Overfor Kommunestyret i Frogn foreslo vi at det i samarbeid med FNR ble utarbeidet en markedsplan med forslag til visjoner, målsettinger, strategier og konkrete tiltak med tilhørende budsjetter, herunder samarbeids-former med andre organisasjoner og næringslivet for øvrig. FNR s utgangspunkt var en kostnadsramme på ca der Frogn Kommune deltok med 50 % av budsjettet. Kommunestyret i Frogn har sluttet seg til hovedtankene bak dette, men bevilgningen ble redusert til kr ,-. Støtten fra andre ble også redusert, slik at totalbudsjettet inkludert en egen bevilgning fra FNR, ble på totalt kr Planens ambisjonsnivå måtte således reduseres noe, men det følgende gir etter vår oppfatning et godt beslutningsgrunnlag for det videre, konkrete arbeid. Vi har derfor ikke lagt ned ressurser på å beskrive forhold som er godt kjent fra andre kilder (befolkning, befolkningsutvikling og lignende). På bakgrunn av den usikkerhet som er knyttet til fremtidige kommunestrukturer, har vi primært tatt utgangspunkt i destinasjonen Drøbak. Drøbak har et fremragende utgangspunkt! For å få et solid og objektivt bakgrunnsmateriale, har FNR fått gjennomført to undersøkelser: Landsrepresentativ kjennskapsundersøkelse blant personer via Ipsos MMI Undersøkelse i Frogn blant 400 personer av Norfakta. I forhold til de fleste andre byer i Norge, har Drøbak et usedvanlig godt utgangspunkt. Drøbak er god kjent: Hele 80 % har et i hovedsak positivt inntrykk av Drøbak Mange har vært her (50 %) Vi er bedre enn vårt gode rykte. De som har vært i Drøbak har et enda bedre inntrykk enn de som ikke har vært her. På spørsmålet om Hva forbinder du først og fremst med Drøbak, fremkommer følgende: Sol, sommer og sjø, jul og nisse, idyll og koselige trehus. Også Oscarsborg og Blücher er viktige faktorer. Innbyggerne i Frogn har også svart på hvilke tilbud de benytter på hjemstedet sitt, og hva de er mest stolt over. Best ut kommer tre offentlige ansvarsområder : 1. Drøbak sentrum og den unike bebyggelsen 2. Oscarsborg med tilhørende historie 3. Badeparken/strendene. 4

5 12. august 2015 Basert på det foranstående, er følgende hovedkonklusjon åpenbar: Sett inn tilstrekkelige midler for å bevare og vedlikeholde de tre juvelene i Drøbaks krone, og benytt dette som et fellesgrunnlag i all markedsføring (aktivitet). Disse tre unike attraksjonene danner et solid grunnlag for, og understreker betydningen av, samarbeid mellom det private næringsliv og kommune/offentlige myndigheter. I tillegg må det sies at med unntak av Oscarsborg, så handler dette også i stor grad om mennesker. Mennesker som trives i byen, mellom og i husene og ikke minst på strender og svaberg Hvordan har Frogn utnyttet dette hittil, veien fremover og et rammeverk Det synes å være en utbredt oppfatning av følgende (forbedringer og/eller mangler): Det er behov for å skape en omforent visjon og overordnet plan for videreutvikling av Drøbak. Planen bør være en konseptuell plattform, som kan samle bred enighet Det er behov for å skape enighet om en felles markedsføringsfane Koordinering kan forbedres med sikte på felles innsats blant aktørene (et felles årshjul / kalender) Etablering av best practise /idebank/ressurssenter Organisering, økonomi og midler (ressurser) er mangelfull Behov for å styrke infrastruktur, adkomst, info, parkering Tydeliggjøre og utvikle de mange u-utnyttede muligheter som ligger i vår tid og nye generasjoners behov. Det er ingen overraskelse at Drøbak i seg selv er en merkevare. Et interessant funn gjennom begge undersøkelser er at merkevaren vår scorer høyt på kjennskap mens den kommer betydelig dårligere ut på kunnskap, dvs faktakunnskap om de tilbud og muligheter som finnes i vårt lokalsamfunn. Skal vi trygge og forsterke merkevarens posisjon må vi tydeliggjøre og øke kunnskapen om hva merkevaren inneholder. Det er et felles ansvar for alle som har det minste snev av hjemstedsstolthet. Dette gjelder uansett om vi arbeider i privat eller offentlig sektor, er politikere eller kritikere, sitter på skolebenken eller på en benk i parken. Utfordringene og de ovenstående forhold vil bli nærmere analysert og kommentert i rapporten (se pkt 4 og 5). Anbefalinger Frogn næringsråd anbefaler at: 1. Frogn kommune etablerer et kommunalt foretak innen utløpet av 2015 for å samle alle leverandørene til produkt Drøbak. 2. Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin Ved å samle det vi har, og deretter samle oss om hva vi kan gjøre i et årsperspektiv har Drøbak et strålende utgangspunkt for å lykkes i den første driftsfasen. 5

6 12. august Organisering av arbeidet 2.1. Vårt mandat FNR skal gjennomføre en markedsanalyse som skal danne grunnlag for å utarbeide et rammeverk for en markedsplan for å videreutvikle Drøbak og Frogn. Markedsanalysen skal: Gi en helhetlig oversikt over faktorer som påvirker markedsutvikling og kultursatsning i Frogn kommune Skissere mulige tiltak som bidrar til å profilere Drøbak som trehusby, kultur-, bade- og ferieby. Skissen skal omfatte tiltak på både kort og lang sikt i tråd med kommuneplanens tidsperspektiver. Det skal legges vekt på å utarbeide en omforent og samlet kommunikasjons-/ verdiplattform i dialog og samarbeid med alle aktører Avgrensninger Markedsanalysen fokuserer på Drøbak fremfor Frogn pga pågående diskusjoner om kommunesammenslåinger Analysen og faktagrunnlag gjentar i minst mulig grad informasjon som er tilgjengelig på internett, i offisielle dokumenter og tidligere utredninger. I den grad det er nødvendig blir det henvist til slik informasjon Samarbeidspartnere og dialog FNR understreker at for å sikre at prosjektets anbefalinger er relevante og gjennomførbare er det viktig at prosjektet har en legitimitet blant de viktigste aktørene. Dette omfatter Frogn Kommune og de 8 grupperingen FNR samarbeider med gjennom referansegruppen. Næringsrådet har lagt vekt på å gjennomføre periodiske møter med/be om kommentarer fra referansegruppen og eventuelle andre aktører for å sikre innspill og forankring fra disse Referansegruppe FNR har etablert en egen referansegruppe blant næringsrådets medlemmer. Det er i denne sammenheng lagt spesiell vekt på å forankre synspunktene fra aktører som er spesielt engasjert i turisme og markedsføring av Drøbak. Referansegruppe som består av: Eva Johansen (Julehuset) Tony Eide (Reenskaug og Oscarsborg hotell) Anne Felberg (Kulturaktørene på Oscarsborg) Monica Schau (Drøbak Byforening) Marius Vodrup og Klaus Bareksten (Drøbak Akvarium) Jorun Henriksen (Bygdekvinnene i Frogn) 6

7 12. august 2015 Cesilie Tanderø (Drøbak Kunstnerforum) Ragnar Sørlie (AMFI Drøbak City) Eksterne bidragsytere Som det vil fremgå senere, er det benyttet eksterne bidragsytere utover personer og medlemmer i Frogn Næringsråd. Disse er IPSOS MMI Nordfakta MI PRO. De to førstnevnte har gjennomført feltarbeidet ved to undersøkelser, mens MI Pro har bistått med software for analyser og rapporter. 3. Markedet og Drøbak 3.1. Innledning Det finnes mange kilder, tall og data om Frogn og Drøbak. Noe fra offentlig, ubestridelig statistikk, noe fra undersøkelser, noe fra bedrifters egne tellinger, og sist, men ikke minst, - mye synsing som har resultert i enkeltvise tiltak som ikke alltid er koordinert med andre aktørers tiltak. Et positivt, godt eksempel er imidlertid Julehuset og dets aktiviteter der det i første rekke ikke er satset på ordinær, betalt markedsføring, men på gratis PR. Julehusets innsats gjennom tidene har resultert i at Julehuset (og nissen) er en av bærebjelkene for Drøbaks positive renommé. Vi har i det følgende lagt vekt på å fremskaffe et så objektivt og riktig bilde som mulig av Drøbak, og således engasjert eksterne markedsforskningsbyråer, samtidig som vi har innhentet synspunkt fra sentrale, kommersielle aktører og fra Frogn Kommune Landsomfattende besøk og kjennskaps-undersøkelse Via Ipsos MMI, stilte Frogn Næringsråd to spørsmål om Drøbak: Spørsmål 1: Har du noen gang vært i Drøbak? Spørsmål 2: Hva forbinder du først og fremst med Drøbak? Begge spørsmål ble stilt via telefon til et landsomfattende utvalg på1008 personer. Spørsmål 1: Besøk i Drøbak. 56 % oppga at de hadde vært på besøk i Drøbak. Besøksandelen stiger jevnt med alder Besøksandelen synker med økende bopelsavstand til Drøbak 7

8 12. august 2015 Besøksandelen er jevn på inntekt, men høyere for gruppen 1 mill pluss. (Båt og seilbåtsegmentet?) Besøksandelen stiger jevnt med høyere utdannelse. Det mest interessante er andelen som har vært i Drøbak. At over halvparten av utvalget sier at de har besøkt Drøbak, synes som et veldig høyt tall. At denne er stigende med alder (mulighet over tid), og synkende med økende avstand fra Oslo, er nok naturlig. Spørsmål 2: Hva man først og fremst forbinder med Drøbak Dette spørsmålet ble stilt til alle, uansett om man hadde besøkt Drøbak eller ei. Det mest overraskende var faktisk det lave antallet som ikke kunne si noe om Drøbak, - gruppen vet ikke var kun på 22 %. Dette betyr at hele 78 % kunne gi et svar. Svarene er notert ordrett, og deretter gruppert, først ved å samle identiske svar, og deretter tolke svarene inn i et antall grupper. En av de mest interessante observasjonene, er fraværet av negative utsagn. Det finnes knapt et eneste slikt utsagn fra noen av de 1008 intervjuede. Det er to interessante måter å betrakte tall materialet: 1. Rangering blant alle 2. Forskjeller mellom oppfatning om Drøbak blant de som vært i Drøbak, og de som ikke har vært der. Den generelle rangering viser følgende bilde: Julenissen/Julehuset 19 % Sjø- og båtliv 16 % Sommer, sol og ferie 14 % Drøbaksundet 10 % Senkning av Blücher/krigen 8 % Koselig, idyllisk 7 % Et lite sted/småby 7 % Oslofjorden 6 % Oscarsborg festning 5 % 8 % Noen av forholdene kan ha innbyrdes opprinnelse. (Ferie, sol, båt, sommer, sjøliv). Det samme kan gjelde koselig, idyllisk, et lite sted, småby. Det mest bemerkelsesverdige er Oscarsborg s lave plassering. Man får imidlertid et bedre bilde når man deler materialet på besøkt/ikke besøkt Drøbak. Den nedenstående oversikt viser et «markedskart» for Drøbak. Dette viser de relative størrelser som gruppene: Besøkt Drøbak og Har en oppfatning 8

9 12. august 2015 Har besøkt Drøbak Spesielle inntrykk som er signifikant høyere enn blant totalen: 1. Julehuset/Nissen 2. Sjø og båtliv 3. Sol/sommer 4. Koselig/Idyllisk 5. Oscarsborg Festning 6. Fint/vakkert 7. Arkitektur/bygninger Har ikke besøkt Drøbak Spesielle inntrykk > 5 %: 1. Julehuset 2. Sjø og båtliv 3. Drøbaksundet 4. Blücher 5. Sommer/Sol Ikke svar/vet ikke Ikke svar/vet ikke Starter man med å se på hva Drøbak oppfattes som blant de som ikke har vært der, er fremdeles Julehuset, sol og sommer, Drøbaksundet og Blücher høyt oppe. Nesten 40 % har ingen mening. Ser man på de som har besøkt Drøbak, kommer fremdeles Julehuset, sjø, båtliv og sommer høyt opp. Men nå materialiseres 2 andre faktorer høyt oppe: Koselig, idyllisk, fint, vakkert, arkitektur, bygninger Oscarsborg. Dette er to forhold som nesten ikke nevnes blant de som ikke har vært i Drøbak, og som utvilsomt representerer det største «overraskelsespotensialet» sammen med de øvrige utsagn i det grønneste feltet i markedskartet. Utifra det foranstående fremsettes forsøksvis følgende hovedteser: 1. De som besøker Drøbak blir positivt overrasket, og oppdager nye ting 2. Det største potensialet i Norge er gjenbesøk blant de som har vært her 3. Mens Julehuset, sol, båt og sommer er velkjent, er småhusidyllen, stemningen, idyllen samt Oscarsborg, underkommunisert blant de som ikke har besøkt Drøbak. For øvrig henvises det til tabellene i vedlagte tabellsett. 9

10 12. august Undersøkelse blant Frogns befolkning Denne undersøkelsen ble gjennomført blant 400 personer i Frogn, og ble opprinnelig lagt opp veldig bredt med spørsmål om kommunerelaterte arbeidssted, arbeidsreiser, handlevaner, valg av dagligvareforretninger i Frogn, og i hvilken grad man benyttet seg av Frogns egne tilbud på kultur og fritid. Dersom lignende undersøkelser var blitt foretatt i f.eks. Ås, Vestby, Nesodden. Ski og Oppegård, ville man ha fått en kartlegging av de aktuelle Follo s kommuner relasjoner med hensyn til arbeid og handel, noe som ville ha gitt et godt underlag for vurdering av aktuelle kommunesammenslåinger. Av budsjettmessige grunner måtte denne imidlertid reduseres både med hensyn til antall og innhold. Det anbefales imidlertid sterkt at et slikt sett av undersøkelser gjennomføres. (Frogn Næringsråd kan koordinere et slikt arbeid til en pris rundt pr. kommune og med ca 600 intervjus i hver kommune. Utkast til spørreskjema for Frogn er gjengitt i vedlegg 1). Ved den gjennomførte undersøkelse, ble det fokusert på to hovedområder: 1. Grad av bruk av forskjellige forhold i Drøbak 2. Hva er man mest stolt over. Når det gjelder det første spørsmålet, fremkom følgende, rangert på ofte : Forhold Ofte Aldri Utfordringer Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak 79 1 Badeparken 52 7 Gått tur i Frognmarka Vært på treningsstudio Vært på restaurant i Drøbak 28 6 Drøbak Gjestehavn Frogn Rådhus Oscarsborg Festning Vært på kunstgalleri Drøbak Kirke 9 23 Follo museum 8 44 Akvariet i Drøbak 7 35 Gårdsbutikk 6 49 Frogn Kirke 6 40 Julehuset 3 27 Tabellen gir på den ene side en oversikt over hvilke steder man ofte oppsøker, men samtidig også en oversikt over potensialet på de samme stedene. Spørsmål omhandler hva man er mest stolt over i Drøbak. Spørsmålet ble stillet åpent, dvs. at respondentenes uhjulpede svar ble notert. I første rekke er det meget bra/oppsiktsvekkende at det var kun 11 % som ikke kunne trekke frem noe spesielt som de var stolt over. Flere personer svarte mer enn en ting, slik at antall svar er i gjennomsnitt ca. 1,5 pr. respondent. Legg merke til at spørsmålet gjelder hva man er mest stolt over, slik at man ikke må tolke lave tall negativt. 10

11 12. august 2015 Hovedresultatet gir følgende bilde: Mest stolt over: % Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak/trehusene 31 Badeparken/strendene 17 Oscarsborg/Festningen 12 Flott beliggenhet, mark, natur 10 Sjø, fjord og båtliv 6 Frognmarka 5 Bra kommune å bo i. 4 Kulturmangfoldet 3 Skiløyper/DFI s skigruppe 2 Miljøet og menneskene 2 Mange andre svar 1% eller mindre 15 Ingen ting/vet ikke/kan ikke svare 11 Dette kan vi nå sammenligne med den norske befolkning for øvrig, fordelt på de som har besøkt Drøbak, og de som ikke har besøkt Drøbak: Frogns befolkning Har besøkt Drøbak Aldri besøkt Drøbak 1. Gamle/Drøbak Sentrum 1. Julehuset/Nissen 1. Julehuset 2. Badeparken/strendene 2. Sjø- og båtliv 2. Sjø-og båtliv 3. Oscarsborg/Festningen 3. Sol- og sommer 3. Drøbaksundet 4. Beliggenhet, fjord og 4. Koselig/idyllisk 4. Blucher mark 5. Sjø og båtliv 5. Oscarsborg 5. Sol og sommer Ved undersøkelser der respondentene avgir svar på åpne spørsmål, benytter respondenten egne ord. Det vil derved bli forskjeller i svarene som ofte ikke gjenspeiler reelle forskjeller. Det kan vel derfor ikke utelukkes at man i f. eks Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak, legger noe av det samme som koselig/idyllisk. Basert på det foranstående, kan vi fylle ut første kvadrant av SWOT som følger: Primære Styrker: 1. Godt kjent i Norge for Julehuset, Trehusbebyggelse, Oscarsborg, nærhet til fjorden; 2. Mange andre attraksjoner 3. Positive opplevelser blant besøkende 4. Stolte innbyggere 5. Mangfold (handel, kunst, kultur og natur) 11

12 12. august Våre egne aktørers syn på Drøbak et lokalt perspektiv Frogn Kommune Frogn Kommunes hovedsyn er sammenfattet i Kommuneplanen for Markedsføringen av Frogn er i første rekke behandlet under kapitlet om Næringsutvikling, der det overordnede mål beskrives som: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby 1. I det samme kapitel fremsettes en rekke mål, hvorav de følgende er primært markedsføringsrelatert: Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service Bevaring av det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning. Det følgende er et utdrag av Kommuneplanens kommentarer: Gamle Drøbak er registrert som del av nasjonale kulturhistoriske bymiljøer i Norge (NBregistret) fordi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet. Drøbak var på 1700-tallet stedet som hadde flest registrerte seilskuter i Norge. For vel hundre år siden utviklet byen seg til en viktig ferie- og badeby med en rekke badeanlegg i Badeparken. Kunstnere og forfattere slo seg ned i Drøbak. Forsvaret har en flere hundre år lang historie i Drøbak, med Oscarsborg som det mest sentrale elementet i forsvarsverkene. Frogn har også noen av landets mest produktive jordbruksarealer og et aktivt landbruk. Froen gård er et fredet gårdsanlegg. Drøbak har mange muligheter til å etablere nye funksjoner ved å bygge videre på den unike kyst- og kulturhistorien. Det er viktig å ikke fokusere på begrensninger, men være bevisst på at Kulturminner kan skape verdier og moderne virksomheter i den gamle bebyggelsen og legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. 2 Og kanskje aller viktigst og mest lovende; - om samordning og samarbeid heter det i Kommuneplanen: For å lykkes i næringslivssatsningen er det nødvendig med et positivt samarbeid mellom lokale næringslivsaktører, offentlige aktører og næringslivet for øvrig i regionen for å spille hverandre gode. Frogn kommune skal derfor støtte tiltak som bidrar til å gjøre Drøbak mer kjent og profilert som trehusby, kultur-, badeog ferieby, og til en forsterket næringslivssatsing i Drøbak og Frogn. 3 1 Kommuneplan for Frogn , kapittel 5.4. Næringsutvikling, Overordnet mål (side 28) 2 Kapittel 5.4, Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning (side 28) 3 Kapittel 5.4, Samordning og samarbeid (side 30). 12

13 12. august Byen Vår og lokale initiativ Frogn Næringsråd har deltatt i en serie av arrangementer (Liv og røre, Byen vår) for å bidra til og konkretisere hvilke tilbud som eksisterer i byen vår, og hvilke tilbud som bør videreutvikles og fokuseres på. Arrangementene har blitt gjennomført i samarbeid med en rekke andre aktører, herunder både politikere og planleggere fra Frogn kommune, samt andre interesse-, kunst- og næringsorganisasjoner. Arrangementene har blitt gjennomført som åpne folkemøter i Drøbak kino, som arbeidsgrupper og som workshops med representanter fra både politiske partier og næringsliv. Hensikten med disse arrangementene har vært å finne hovedtrekk ved byen vår som vi kan enes om er verdt å videreutvikle, samt å foreta et tankeløft for å vurdere og enes om de muligheter Drøbak har og som kan videreutvikles for å berike, utvikle og samle oss som bor her. Kort sagt, å enes om hvordan vi vil at det skal være i Drøbak. En rekke av de synspunkt/ideer som foreløpig er fremkommet, er gjengitt og inntatt under punkt FNR s referansegruppe. FNR s referanse gruppe består av medlemmer med sentrale næringsinteresser i å øke antall besøkende til Drøbak. Enighet om at Drøbak har mye positivt og få negative særtrekk. De positive elementer er mye av det samme som har fremkommet tidligere, - på den negative siden er det først og fremst mangelen på samarbeid og koordinering. Det hersker enighet om at den overordnede utfordring er å etablere et godt samarbeid med Frogn Kommune, og oppnå et godt samarbeid aktørene i mellom. Det gjøres altfor mange ting enkeltvis og ukoordinert. Noen ønsker er bl.a.: Profilhåndbok, felles logo, nedlastbare filer Bildebank Kunnskapsbank, markedsdata, brosjyrer, markedsdata Etablere samarbeid med f.eks Visit Oslo, NHO reiseliv Felles hovedbudskap som kan utnyttes enkeltvis Felles markedsføring av Drøbak Oscarsborg er et kulturelt fyrtårn; - utnytte dette bedre. Dette er eksempler på oppgaver som best kan løses i en felles organisasjon, og ikke enkeltvis. Dagens primære marked er fremdeles de nære kunder. De som bor her, de som bor i nabokommuner og dagsturister. Det er påkrevet å skaffe oss bedre fakta på besøkende som kommer fra øvrige deler av landet og fra utlandet. 13

14 12. august Sammendrag - SWOT analyse Drøbak har et meget godt utgangspunkt, både hva angår de primære styrker og de primære muligheter. Basert på det foranstående materiale, både fra markedsundersøkelser og lokale grupperinger, hersker det stor enighet om de fleste forhold som gjengitt i den nedenstående SWOT: Primære Styrker: 1. Godt kjent i Norge for Julehuset, Trehusbebyggelse, Oscarsborg, nærhet til fjorden 2. Mange, andre attraksjoner 3. Positive opplevelser blant besøkende 4. Stolte innbyggere 5. Mangfold (handel, kunst, kultur og natur) 6. Marked på 1,5 millioner innen en radius på 40 km Primære Muligheter 1. Rette opp svakheter 2. Drøbaks hemmelige attraksjoner 3. Etablere/samarbeide med andre aktører (klyngefordeler) 4. Oslo, Visit Oslo 5. Oscarsborg, Tusenfryd osv. 6. Utnytte nye former for turister ( sosial og aktive turister) 7. Bedre kommunikasjon 8. Svømmehalls effekt Primære Svakheter 1. Manglende omforent visjon 2. Manglende markedsføring 3. Uorganisert markedskommunikasjon 4. Ikke dimensjonert for betydelig vekst 5. Tid-/Beslutningsprosess i offentlige organer 6. Mye uenighet og langvarig krangling 7. Forvitringstendenser, mangelfullt vedlikehold. Primære Trusler 1. Konkurranse fra andre destinasjoner (f.eks Sommerbyer/Julehus mm) 2. Kommunikasjoner, reduksjon av tilgjengelighet (kjør utenom) 3. Innovasjon, utvikling og verdiskapning stopper opp/stagnerer. Aktørene kan gå lei. 14

15 12. august Vurdering og analyse av markedsføringstiltak 4.1. En nødvendig forutsetning Frogn Kommune må gå foran og etablere et forpliktende samarbeid med de øvrige aktører! Alle parter understreker behovet for, - og mangelen på, - et felles koordinerende organ for markedsaktiviteter. Skal vi lykkes med å tydeliggjøre og forsterke merkevaren Drøbak er det en nødvendig forutsetning for det videre arbeid at det må etableres et koordinerende organ for markedsføring og markedsaktiviteter. Uten at vi på dette tidspunkt skal skissere en konkret organisasjonsløsning, kan det pekes på følgende hovedmomenter som understreker at dette er en oppgave som må initieres og ledes av Frogn Kommune: 1. De tre bærebjelkene for Drøbaks er vårt felleseie: Den gamle trehusbebyggelsen, Oscarsborg og Badeparken med nærheten til fjorden. Det ligger implisitt i dette at Frogn Kommune sammen med Oscarsborg må ta et hovedansvar for den generelle markedsføringen av dette. 2. Frogn Kommune har også ansvaret for forvaltningen av verneplan, badepark, båthavner og åpning mot fjorden. En god skjøtselsplan fra Frogn Kommune er et viktig bidrag i markedsføringen av Drøbak, og opplevelsen ved å besøke byen. 3. Frogn Kommune er også i dag den desidert største aktøren, og er de om bruker flest midler på dette. Kommunen bruker anslagsvis 5 mill nkr pr. år i markedsorienterte aktiviteter 4. Dette faktum tilsier også at Frogn Kommune må aksle ledertrøyen i etableringen av et koordinerende organ. Sammenholdt med de øvrige aktørene vil kommunen ha et ledende forvaltnings- og ressursstyringsansvar. 4. Frogn Kommune er i dag deltaker i en rekke etablerte strukturer som både direkte og indirekte berører markedsaktiviteter. Også dette tilsier at Frogn Kommune må være initiativtaker til et nytt, koordinerende organ. Det er en grunnleggende forutsetning at alle bidragsytere til det samlede produkt bidrar på en definert og forpliktende måte. En optimal løsning vil være å danne en organisasjon med Frogn kommune som viktig bidragsyter og finansiell ryggrad og med lokale bedrifter og tilbydere av aktiviteter og tjenester som også er inne i eierskapet, og med reell mulighet til medbestemmelse. En slik organisasjon må forankres bredt, også i Kommunestyret i Frogn. Det har ingen hensikt å utvikle noe som helst uten å sikre ressurser til aktiviteten og påse at det blir etablert en reell gjennomføringsevne med kontinuitet og utholdenhet. Drøbak har et fantastisk utgangspunkt; - et nærmarked på ca 1,5 millioner personer som befinner seg kun maks. 50 minutter unna, har et høyt kjennskap, men også et betydelig potensial ved bedre markedsføring, koordinering av tiltak og destinasjonsutvikling. 4 Grovt anslag fra Frogn kommune, administrasjonen. 15

16 12. august Markedsføring av Drøbak Det er to viktige aspekter ved en markedsplan for Drøbak: 1. Destinasjonsutvikling 2. Destinasjons markedsføring Destinasjonsutvikling Som det er påvist i det foranstående, er det en bred enighet og stolthet over hva Drøbak i dag inneholder og representerer. Dette betyr imidlertid ikke at man kan slå seg til ro med dagens situasjon. Det kreves velfunderte og omforente planer for fortsatt vedlikehold og utvikling. Det vil føre for langt å detaljere noe av dette, og det vil dessuten ligge utenfor denne analysens mandat. Men det skal pekes på de følgende fem hovedpunkter der de tre først er fundert i Drøbaks primære styrker: 1. By- og Verneplan, spesielt den gamle trehusbebyggelsen. Arbeidet med ny verneplan var godt i gang, men mandatet ble endret/utvidet etter to års arbeid. Byplan ble inkludert. Arbeidet er nå fortsatt. Vern er viktig; - for å sitere Leon Eide på et frokostmøte i Frogn Næringsråd: Verneforeningen i Drøbak er nok de som har gjort mest for turisme de siste 30 årene. Bevaring og integrering av verneområdet med næringsformål og det omkringliggende byrom er fortsatt Frogns viktigste utfordring. Imidlertid, det er viktig å verne samtidig som vi unngår at Drøbak sentrum forvitrer og hindrer videreutvikling. 2. Plan for Badeparken. Arbeidet er i gang, men går sakte. Dette er en unik perle med hensyn til beliggenhet, fjordkontakt, strender med nærhet til sentrum, praktfull utsikt til fjorden og Oscarsborg, gallerier, scene, minnesmerker m.m. Det er behov for en tiltaksplan både mht skjøtsel og videreutvikling/bruk. (Scene og amfi, terrasse/servering, aktiviteter mm). 3. Drøbak mot fjorden. Her mangler det en helhetsplan som tar for seg Drøbaks sjøside og dets kommunikasjon med fjorden. Det tenkes i første på hele området (i Drøbak) fra Lehmanns Brygge og nord til Husvik/Gylte. Her i inngår en lang rekke elementer som hittil er blitt behandlet enkeltvis og isolert, uten at de er satt inn i en større sammenheng. (Mens Sjøtorget dessverre er et godt eksempel på forfall og ubesluttsomhet, er Båthavna og Drøbak Båtforenings innsats et eksempel på det motsatte, også på et offentlig-privat samarbeid/dugnad og forståelse). 4. Adkomst, trafikk- og parkeringsplan. Det er mange usikre faktorer rundt dette spørsmålet. Mulige nye kommunekonstellasjoner, kollektiv løsninger mellom nabo kommuner og andre, fortetning langs etablerte trafikkårer osv. Daglig handel, som er nødvendig for at vi skal ha handel og diverse forretningsvirksomhet i sentrum er fullstendig avhengig av nær korttidsparkering og parkering for kunder/gjester som skal være hele dagen. Det anbefales at det tenkes helhet. Parkeringstilbudet må struktureres - inklusive innfarts-, utfartsparkering samt parkering for så vel beboere, som for de som arbeider i sentrum, og alle de besøkende vi satser på å få til Drøbak. 16

17 12. august Plan: En motor for videre utvikling av Drøbak som destinasjon. Ved siden av den gamle bebyggelse og de naturgitte omgivelser og deres utnyttelse, er det kulturmangfoldet, forretningene, aktivitetene som har forsterket Drøbaks identitet og sjel. Vi har så mye fra rare butikker, via kunst og kultur til sjarme og varme at vi kunne markedsføre oss som alt fra Badeby, via Juleby til Sørlandsby, Bluesby, Operaby, Ytringsfrihets by, Festningsby osv. osv. Det er dette overveldende mangfold som beriker oss som hjemsted, og som kan gjøre at vi ser mulighetene til å samle kreftene, entusiasmen og begeistringen. 6. Aktivitet og den sosiale turisten. Drøbak som by og Frogn som kommune har en uant mulighet i å skape aktiviteter for så vel lokal befolkning som tilreisende fra nær og fjern tuftet på våre naturlige forutsetninger; land og vann. Dagens turisme handler i stadig mindre grad om å vise frem; de vil delta, oppdage, gjøre og dele opplevelsen. Dele med andre der og da, men enda viktigere i sine sosiale nettverk. Den sosiale turisten planlegger sin reise og sine opplevelser ved å reise på nettet først. Om vi ikke er der og kan tilby tilrettelagte aktiviteter, kommer de ikke Destinasjonsmarkedsføring Vår markedsundersøkelse har vist tall om kjennskap som er de færreste merkevarer forunt. Drøbak er en merkevare i seg selv. Det til tross for at det er påfallende grunn kunnskap om hva varen egentlig inneholder utover sol, sjø, sommer, båtliv og selvfølgelig julenissen. Vi bør imidlertid være våkne for den positivitet som disse elementene utstråler. Det er jo ikke mer vi ønsker enn sol, sommer og en julenisse - som gir oss alt vi ønsker oss. Og når så noen kommer oppdager de at Drøbak og Frogn er så mye mer! Vi har så mye interessant å tilby at vi må bli flinkere til å tydeliggjøre og fortelle det. Fra diskusjonene i gruppen Byen Vår hitsettes en del av de tanker som har gjort seg gjeldende: På den positive siden er det enighet om at vi er gode på skole, verneplan, sommeropplevelser, kultur (men tilbudene må imidlertid koordineres bedre), helse, historie (Oscarsborg - trehus vern), kulturaktiviteter (- kulturmangfold kunstnerby), jul og julenisse/julehus, sjønært og maritimt miljø (badeby), kunnskap (engasjement frivillighet), nærhet til Oslo, innsatsvilje av næringsdrivende i sentrum (nisjeforretninger) og mangfold. På den negative siden er Drøbak preget av at mange driver nedsnakk fremfor oppsnakk, vi sitter på hver vår tue og motarbeider hverandre fremfor å fremme hverandres aktiviteter. Det er også enighet om at vi er mindre gode på service og koordinering mellom ulike aktiviteter. I tillegg er det i Drøbak mangelfull informasjon om pågående og planlagte aktiviteter, og mange av våre aktiviteter og tilbud fremstår som uplanlagte med liten fokus på helhetlig tilbud til kundene. Vi trenger en felles visjon og felles strategi, vi må samarbeide på en helhetlig måte og vi må etablere felles møtearenaer. Videre trenger en bevisstgjøring om og videreutvikling av det vi har (Badeparken juleaktiviteter - Akvariet og Biologen Minnesmerke), vi må bruke de steder vi har og de opplevelser vi gir (Drøbak sentrum biblioteket nisjebutikkene kinoen 17

18 12. august 2015 kunst- og kulturtilbudene Avistegnernes hus - styrke handelen i sentrum), og vi må bli flinkere til å gjennomføre våre ideer. I tillegg må vi bedre og gjennomføre en felles markedsføring (forbedre Visit Drøbak - kart for turister - felles åpningstider), samarbeide om å skaffe penger til aktiviteter (mer ressurser til kultur), og politikerne må definere hva de vil (ut i fra innbyggernes ideer/prosjekter må struktureres i gode planer - respekt for saker som er besluttet). Det er også uttrykt stor enighet om at vi må bedre samarbeid Oslo-/Follo-regionen og Drøbak, bedre busstilbud og kommunikasjon og samle/distribuere informasjon på en effektiv måte. Det er også enighet om at for å kunne lykkes med å videreutvikle Drøbak på en positiv måte trenger vi en område-/reguleringsplan for sentrum og tilstøtende områder, en markedsplan med visjon (samordnet markedsføring), en bedret informasjonsutveksling mellom lokale aktører og politisk nivå, forsterke Drøbaks profil (felles grafisk profil), merkevarebygging og utvikling rundt etablert aktivitet (operaby galleri-by - bok-byen kulturby badeby (havbad og varmbad, Badeparken) akvarieby - ytringsfrihetens by - noen som står for mer liv og røre) samt å videreutvikle bondens marked og blomstermarked/matmarked og uteaktiviteter. Vi bør utarbeide og markedsføre dag programmer for turister, samarbeide i regionen for å kunne benytte omliggende attraksjoner og utvikle generelle møteplasser for å løfte samfunnsdebatten ( Det filosofiske bakeri - fortellerbakeriet ). I tillegg trenger Drøbak ett eller to store hotell, bedre parkering (el-sykler ifm innfartsparkering - billigere transport til Oscarsborg), matebuss - båttilbud for turister fra Oslo - gratis båtforbindelse til Oscarsborg, to nye stillinger i kommunen (næringslivssekretær og destinasjonsutvikler - styrke turistinformasjonen) og flere arbeidsplasser (styrt utvikling mot fagmiljøer) - designhubs kontorfellesskap/kollektiv Betraktninger om kommunikasjon Det første vi må finne et felles svar på er: Hvorfor ønsker vi at noen skal komme til Drøbak? Hvem er disse noen og hva er deres hensikt med å komme hit? Det er maktpåliggende at disse interesseområdene er sammenfallende. Dersom det produktet vi er mest opptatt av å selge ikke er sammenfallende med det kundene har lyst til å kjøpe, så blir det ingen handel. Vi må derfor søke å bli omforent om hva vi i felleskap tilbyr. Har vi egentlig kultur? Vi snakker ofte om betydningen av å bygge, fremme og vise kultur. Like viktig er det å ha en Kommunekultur slik er vi som bor her. I Sarpsborg sier de Nøtter nte i grell motsetning til i Fredrikstad der alt årnær sæ. I Stavanger sa man før i tiden: Eg e fra Stavanger, gjør det noge? I dag sier man: Eg e fra Stavanger, va de noge? Hva sier vi i Drøbak og Frogn? For ikke å si; hva sier de som kommer hit på besøk? Kanskje sier de ikke så mye. Kanskje de bare tar en pause fra en travel hverdag og koser seg. Så kanskje er det vi skal si til hverandre? At vi skal kose oss litt. Og sørge for at andre også gjør det. Slik at både de som er her og de som har vært her sier: -I Drøbak var det sannelig koselig. Det er denne kosen, sjarmen og idyllen, som sammen med en inkluderende åpen og velkommende væremåte, kan danne grunnlaget for vår personlighet. 18

19 12. august 2015 Vi vet at personlighet er blant de mest ettertraktede verdier i salg og markedsføring. Så kanskje skal det ikke mer til, enn at vi som bor her, litt oftere viser hverandre gleden over å være en del av en slik unik attraksjon (tre faktisk). Da blir produkt-presentasjonen sammenfallende med produktet vi vil at folk skal kjøpe. Snakke samme sak Det er denne personligheten som danner grunnlaget for det omdømme vi må legge til grunn for å styrke Merkevaren. I det arbeidet, for å styrke profil og omdømme, må vi snakke samme sak i flere kanaler i visshet om at vi kommuniserer samme budskapsinnhold. Vi må ikke si det samme alle sammen, men vi må, gjennom å vite hva vi skal være for hverandre og andre, forsterke hverandre i måten vi fremmer våre egne interesser i en helhet. Alt snakker Når budskapsinnhold og verdisettet for hva vi skal være sammen er på plass har vi fundamentet for det som kan bli en felles grafisk profil. Det er mange fordeler og muligheter ved å samles under et felles visuelt uttrykk, forutsatt at det er operativt, praktisk og økonomisk gjennomførbart både i stor og liten skala, og i små og store formater. Og slikt har vi blant verdens flinkest fagfolk i egen bygd til å ta seg av. Involvering, eierskap og stolthet Ved å samle aktivitetstilbudet og de kvalitative verdiene som er grunnleggende for hva vi skal være for hverandre kan vi begynne organiseringen av ulike aktiviteter for å kommunisere våre tilbud. Herunder er vår egen befolkning den fundamentalt viktigste målgruppa. Ikke minst fordi de må betros den begeistrende oppgaven av å være våre viktigste omdømmebærere. Påvirkning og kommunikasjonstiltak gjennom møter, aktiviteter, kurs, magasin og sosiale media. Ikke da kun for å fortelle hva vi skal gjøre, men å benytte den viktige muligheten til be om innspill for å skape delaktighet og eierskap. Tilsvarende må skreddersys også for politikere og ansatte i Frogn kommune, samt for de ulike næringsdrivende, lag, foreninger og organisasjoner. Det bør opprettes en Markedspool for å sikre et økonomisk fundament, sammen med en kommunal enhet som favner markedsføring, næringsutvikling og turisme/destinasjonsutvikling med to årsverk og tilliggende budsjett for å iverksette tiltak. Dette leder frem til bærebjelken i hele arbeidet som gir basis for våre anbefalinger sammen med delkonklusjonene i SWOT analysen som er vist i pkt 3.3 og pkt 5 nedenfor. De momentene som vektlegges må forsterkes og markedsføres Vi må bevare, markedsføre og videreutvikle de positive elementene vi er stolte av Vi bør bygge på det vi har Vi må gjennomføre en analyse av hvilke butikker vi trenger i sentrum og se om det finnes kombinasjoner av konseptuell sesongdrift som kan deles (Pop Up Shop) Vi bør antyde hvilke ressurser vi ser for oss for å oppnå ønsker utvikling (ref. de ca 5 mill nkr som Frogn kommune bruker på dette i dag.) 19

20 12. august Føringer for tiltak på kort sikt I første rekke må dette være å gripe den primære muligheten, hvilket vil si å angripe de primære svakheter. Primære Muligheter 1. Rette opp svakheter 2. Drøbaks hemmelige attraksjoner 3. Etablere/samarbeide med andre aktører (klyngefordeler) 4. Oslo, Visit Oslo 5. Oscarsborg, Tusenfryd osv. 6. Utnytte nye former for turister ( sosial og aktive turister) 7. Bedre kommunikasjon 8. Svømmehalls effekt Primære Svakheter 1. Manglende omforent visjon 2. Manglende markedsføring 3. Uorganisert markedskommunikasjon 4. Ikke dimensjonert for betydelig vekst 5. Tid-/Beslutningsprosess i offentlige organer 6. Mye uenighet og langvarig krangling 7. Forvitringstendenser, mangelfullt vedlikehold Koordinerende enhet Som tidligere fastslått, er det en nødvendig forutsetning at det etableres en enhet med ansvar for å koordinere markedstiltak samt pågående og planlagte aktiviteter innen turisme, kunst og kultur, næring m.m. Man har tidligere alternative løsninger for opprettelse av en slik enhet. I sak 10/1863 (arkiv) konkluderte Rådmannen som følger: I denne saken har rådmannen, som en oppfølging av kommuneplanen og et vedtak i handlingsprogrammet , gjort en samlet av kommunens ressurser innenfor reiseliv, turisme og næring. Rådmannen har spesielt vurdert rollefordeling mellom kommune og næringsliv når det gjelder reiseliv og turisme, og har i denne sammenhengen konkludert med at Frogn kommune, i tillegg til å ha et hovedansvar for både infrastruktur og byskjøtsel, også bør ta et hovedansvar for turistinformasjonstjenesten. Samtidig utløper kommunens delfinansiering av Frogn næringsråd ved årsskiftet. Rådmannens forslag er å knytte reiselivog turisme sammen i en felles organisasjon, og at dette skjer innenfor rammene av en ny organisasjon, et aksjeselskap, som mottar en årlig generell driftsstøtte. 20

21 12. august 2015 Ved behandlingen i Kommunestyret 11. april 2011, ble det vedtatt at det ikke etableres en ny turist- og næringslivsorganisasjon i Frogn kommune på det nåværende tidspunkt. Innen foretas det en ny vurdering av spørsmålet. En slik ny vurdering er ikke igangsatt. Saksfremlegget i 2010/11 har mange gode beskrivelser og fornuftige synspunkt som har fortsatt har gyldighet. Forslaget om å opprette et aksjeselskap der kommersielle aktører og andre interessenter i Frogn tegnet aksjene, - og der Frogn Kommune skulle gi et årlig beløp i driftstøtte, - var etter vårt skjønn ikke tilpasset den spesielle næringsstruktur man har i Frogn. Næringslivet i Frogn er karakterisert med at det er svært få aktører med størrelse av betydning som har primær interesse i reiseliv og turisme. På den annen side er det stort antall mindre enheter som ønsker et høyere besøk i Drøbak. Felles for disse er imidlertid at det er knapphet på ressurser, både økonomisk og kapasitetsmessig. Det er derfor vanskelig å se for seg at et aksjeselskap som var eiet av næringslivet selv, vil kunne bli noe særlig slagkraftig, selv med en årlig støtte fra Frogn Kommune. Lovligheten av en årlig støtte til et privat aksjeselskap, er vel ikke helt avklart. Saksfremleggets konklusjon om at Frogn kommune, i tillegg til å ha et hovedansvar for både infrastruktur og byskjøtsel, også må ta et hovedansvar for turistinformasjonstjenesten, slutter vi oss til. Som det er redegjort for tidligere, er hovedutfordringen det manglende samarbeid mellom aktørene. Dette tilsier at Frogn Kommune selv må ta ansvaret for å etablere en enhet som legger til rette for tett samarbeid med de øvrige aktørene. Det kan tenkes flere modeller for en organisering av en slik enhet, alt i fra en ny etat innen Frogn Kommune; et kommunalt foretak eller et rent aksjeselskap der Frogn Kommune forutsettes å eie majoriteten av aksjene. Det antas at en intern enhet i Frogn Kommune neppe kan samarbeide på et formelt grunnlag med eksterne aktører, ikke minst på grunn av ansvarsforholdet overfor Kommunestyret. Et aksjeselskap representerer en løsning med full økonomiske frihet, også i forhold til Kommunestyret. Et kommunalt foretak kan imidlertid synes som en aktuell løsning, der driften tilpasses årlige økonomiske rammer fra Kommunestyret, samtidig som det åpnes for et økonomisk og styringsmessig samspill med andre aktører. På bakgrunn av at Frogn Kommune bør ta hovedansvaret for destinasjonsutviklingen av Drøbak, må det være opp til Frogn Kommune selv å finne den mest hensiktsmessige løsningen. Et avgjørende punkt er at løsningen gir en plattform og en arena for et formelt samarbeid mellom Frogn Kommune og de øvrige aktørene hva angår tiltak, koordinering og økonomi. Organisering og implementering av en løsning som skissert ovenfor bør etter FNRs vurdering være operasjonalisert ila første halvdel av Drøbak som merkevare en generell, omforent kommunikasjonsplattform Den koordinerende enhet må etablere en generell kommunikasjons plattform, og besitte tilstrekkelige ressurser til å markedsføre Drøbak på et generelt grunnlag basert på de muligheter 21

22 12. august 2015 som kommer best ut. Slik situasjonen er pr dd vil Julehuset og tre offentlige ansvarsområder som beskrevet nedenfor være sentrale aktører i merkevaren Drøbak: 1. Drøbak sentrum og den unike bebyggelsen 2. Oscarsborg med tilhørende historie 3. Samlet - Badeparken/strendene/fjorden/sol og sommer 4. Julehuset. Internettportal Drøbak på nett En koordinerende enhet må umiddelbart sikre Drøbak på nett, og få kontroll på nettstedet Visit Drøbak. Denne websiden er den mest besøkte for Frogn og Drøbak. Begrepet Visit X er velkjent, og det bør primært viderebygges på dette. Visit Drøbak er privat eiet, og vil ved tilførsel av flere ressurser ha et stort potensial Julehuset Julehuset og aktivitetene rundt jul og nissen er det som flest i Norge forbinder med Drøbak. Dette er også det området som i SWOT-analysen fremtrer som den største eksterne trusselen. Man ser en fremvekst av norske konkurrenter på jule-området; - Egersund, Bergen, Røros, Numedal, Rollag ved siden av den store internasjonale konkurrenten, den finske byen Rovaniemi. Ettersom Kommunestyret i Frogn har vedtatt at julenissen bor i Frogn, og hensett til hva Julehuset har bidratt til for markedsføringen av Drøbak, er det en selvfølge at Frogn Kommune samarbeider med og støtter opp omkring de generelle aktiviteter Julehuset (for eksempel dekning av porto for å kunne besvare brev til julenissen), og bygger på de erfaringer og kontakter de besitter med hensyn til markedsføring Gjensidig nytte av kombinasjonen Drøbak Oscarsborg Det er betydelige synergieffekter ved nytte aktivitetene i Drøbak og på Oscarsborg nærmere sammen. Oscarsborg og Kulturaktørene på Oscarsborg med OscarsborgOperaen er definert som et kulturelt fyrtårn, - det samme skal Drøbak være. 22

23 12. august 2015 Ved å samle markedsaktiviteter for to så tydelige merkevarer er sannsynligheten for å bli dobbelt så sterke, overveiende sannsynlig. Det finnes et samlebegrep som assosierer Oscarsborg ved Drøbak, og motsatt. En viktig forutsetning, er et lett tilgjengelig og rimelig transportsystem til Oscarsborg. (I Sverige er det fri reise med båt på ferjesamband som inngår i riksveinettet. På samme måte burde det være mulig å få til noe lignende på strekningen Drøbak Oscarsborg, eventuelt et opplegg der billettprisen var samordnet med en adgangspris). Et eksempel på en slik samordning er et felles dagskort som gjaldt som både ferjebillett til Oscarsborg, svømmehall, akvariet, gallerier m fl, og som for eksempel ga rabatt på lunch/middag, redusert pris i gallerier og på kino i Drøbak osv. Et slikt felles dagskort kan legge grunnlaget for samordning av åpningstider mellom de ulike aktørene i Drøbak, og samtidig markedsføre flere aktiviteter. Med dette dagskortet Drøbakpasset kan rute 500 (541) bli rene turistbussen, for ikke å snakke om hva et minicruise til Drøbak kan avstedkomme. Også som inngangsport til aktivitet i hele Frogn. (Sopptur, bærtur, ørnesafari, kanefart og hugg-ditt-eget-juletre eller fisk juletorsken selv ) Etablere et koordinert samarbeid mellom AMFI Drøbak City og Drøbak Sentrum. Det som er bra for Drøbak Sentrum, er bra for Drøbak City, og det som er bra for Drøbak Sentrum, øker også kundegrunnlaget til Drøbak City. Så enkelt er det. Dyrløkke området med Drøbak City og andre forretninger er en handelsmagnet i Frogn. Og et område som hindrer handelspendling til andre kommuner og som samtidig trekker folk fra andre kommuner til Frogn. Drøbak Sentrum inneholder et meget variert forretningsliv med alt fra ett-bords kafeér til spesialforretninger, service-forretninger, banker og Vinmonopol. Mang en besøkende har funnet sin egen nisjeforretninger. 23

24 12. august Utnytte Frogns hemmelige attraksjoner Drøbak er besunget og tiljublet i ulike kunst og kulturelle aktiviteter. Fra revyscener til TVprogram, fra Hamsuns Svermere, Krogh og Munch. Våre undersøkelser tyder på at en lang rekke av Frogns attraksjoner har et betydelig potensial for bedre kjennskap, og bedre utnyttelse som drahjelp, ikke bare for besøkende utenfra, men også for Frogns innbyggere. Dette kan bidra til å redusere sesongeffekten (hode- og skuldereffekten). Eksempel på noen av våre mange, fortsatt til dels noe hemmelige attraksjoner, er vist nedenfor: Evighetsmaskinen Modelljernbanen Follo Museum Seiersten Skanse Batteriene på Kopås Veisving batteriet Avistegnernes hus Alle kunstgalleriene Alle Restaurantene Julenissens Postkontor Frognmarka, skiløyper. Golfbanen Bondens marked, maisåker Bringebærlandet Bygdeforretninger, - f.eks. Lykkelig på Haver Reke- og fiskesalg i Båthavna Akvariet Ridesenteret Båt- og seilforeninger Stiene Biologen Osv, osv. En forutsetning er samling om informasjon, og spredning av denne. En koordinerende enhet vil være en forutsetning for å lykkes Etablere samarbeid med andre aktører i og utenfor Frogn Det er viktig å videreutvikle et godt lokalt og et regionalt samarbeid og en strategi for hvordan vi kan samarbeide med andre aktører i vår region. Spesielt viktig vil det være å sikre samarbeid med de kommersielle reiselivs- og overnattingsstedene i området: - i første rekke Reenskaug og Oscarsborg Hotel og Spa. Reenskaug er nå medlem av De Historiske Hoteller hvilket vil være et vesentlig bidrag til den generelle markedsføringen av Drøbak. Det er en lang rekke samarbeidspartnere: Involvere lokale lag, organisasjoner og foreninger Gårdsbutikker, kunstnere, gallerister, produsenter og tilbydere av aktivitet, varer og tjenester Innovasjon Norge NHO Reiseliv 24

25 12. august 2015 Visit Oslo - Turistnæringen i Oslo - cruiseopplegg med turer Tusenfryd Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetet i Oslo (Biologen). Etter FNRs vurdering ville en felles koordinerende enhet kunne etablere gode samarbeidsavtaler mellom lokale og regionale aktører. Imidlertid, drift av avtalene bør ivaretas av den enkelte aktør for å sikre at den enkelte er aktivt med i justeringer av tilbud, og at den enkelte aktør ivaretar egne interesser og drift Nytt bade-anlegg på Seiersten Den prosjekterte svømmehall på Seiersten forventes å stå ferdig i løpet av to år. Etter planene kan det forventes et årlig besøk på rundt pr. år, anslagsvis halvparten fra andre steder enn Frogn, i hovedsak fra nabokommuner. Et slikt besøksantall vil konkurrere med dagens antall besøkende til Oscarsborg. Denne muligheten må utnyttes positivt. En gjennomarbeidet forretningsplan er en forutsetning for dette, og samhandling med andre må koordineres. Som nevnt tidligere kan et konsept basert på dagskort som gir adgang til flere attraksjoner bidra til å øke antall besøkende til flere av våre destinasjoner Utnytte nye former for turister ( sosial og aktive turister) Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, understreket i sitt foredrag for Frogn Næringsråd 22. januar 2015 at dagens turister bruker alle digitale hjelpemidler for selv å kunne planlegge ferie- og opplevelsesmål (Norge er verdensledende på smart-telefon tetthet og bruk av dette som verktøy). Av dette følger det klart at også vi her i Drøbak må legge vekt på å markedsføre våre tilbud på internett. Devold understrekte videre at vertskapet må legge vekt på kundetilfredshet og markedsverdi, og at vi må legge vekt på vertskapsrollen, guiding og service for å kunne betjene våre kunder. Drøbak har i denne sammenheng unike fortrinn, vi kan markedsføre vårt nærmiljø på flere sansenivå (hav, tang, sjøluft, sunnhet, unik trehusbebyggelse, historie med mer). 25

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Saksnr.: 2011/20680 Dokumentnr.: 10 Løpenr.: 33083/2013 Klassering: 144 Saksbehandler: Marianne Aune Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Oppstartnotat - utviklingsplan

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskap

MØTEINNKALLING Formannskap Møtetid: 24.02.2014 kl. 15:45 Møtested: Fraunar, rådhuset MØTEINNKALLING Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

STIKKORDSNOTAT - Kommunikasjonsplattform

STIKKORDSNOTAT - Kommunikasjonsplattform STIKKORDSNOTAT - Kommunikasjonsplattform 1. Kommunikasjonsstrategi og kampanjer Det er jobbet for å ferdigstille og ta ut kommunikasjonsstrategi og kampanjestrategi for Hamarregionen. Vi bygger på DNA

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA Strategi 2015-2018 Nore og Uvdal Næringsselskap SA Dokumentet beskriver i korthet hvilke målsettinger og strategier som danner grunnlaget for hvordan selskapet skal drives i årene fremover. Strategi for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Nyhetsbrev fra Frogn Næringsråd

Nyhetsbrev fra Frogn Næringsråd inspirasjonskilde for næringsdrivende www.fnr.no Nyhetsbrev fra Frogn Næringsråd Cars AS flytter hele sin virksomhet fra Oslo til Drøbak! Det betyr 5 nye arbeidsplasser i Frogn. Den 1. april 2009 er Cars

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Elverhøy NB! Møtedato: 08.06.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak:

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7240-2 Arkiv: U64 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NY TURISTINFORMASJON I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Ansettelsesutvalget for skole

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013)

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) HOVEDAKTIVITET MÅL RESULTAT HA 1 - Forankring Prosjektet skal forankres i administrativ og politisk ledelse i de tre kommunene. Det er

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Rapport 16/2009 Utgitt mars 2009 Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Edgar Henriksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen

Detaljer

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune Store lille Trondheim i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Vedtatt av Trondheim bystyre 28.01.2010 Arkivsak 09/40014 STORE LILLE TRONDHEIM I VERDEN 1 INTERNASJONAL STRATEGI FOR TRONDHEIM

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Spørsmål 1: Det er behov for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Hvordan bør dette løses på Nedre Romerike?

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

INNSPILL TIL PLANARBEIDE FOR NY KYSTSONEPLAN 2013-2025

INNSPILL TIL PLANARBEIDE FOR NY KYSTSONEPLAN 2013-2025 Saksnr. 11/3493 INNSPILL TIL PLANARBEIDE FOR NY KYSTSONEPLAN 2013-2025 fra Østre Åros Bryggeforening Østre Åros Bryggeforening ble stiftet 20.4.2002. Foreningen har 28 betalende medlemmer, hvorav 26 er

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

HOVEDPLAN FESTNINGSMARSJEN OSCARSBORG 2015

HOVEDPLAN FESTNINGSMARSJEN OSCARSBORG 2015 Oscarsborg kommandantskap Forsvarsbygg Frogn kommune Hurum kommune 1 HOVEDPLAN FESTNINGSMARSJEN OSCARSBORG 2015 Referanser: Planleggingsmøter Arbeidsdokument Denne hovedplanen regulerer viktige forhold

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være Velkommen til nye Velkommen til nye Engerdal sentrum med fokus på Engerdal Torg nærmiljøsenter Rett og slett et triveligere sted å være Informasjon Innledning Hovedprosjektet Sentrumsutvikling har definert

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt 1) Innledning og bakgrunn. Trenger vi ny drakt? 2) Hvordan oppfattes Norge som reisemål i dag

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke:

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke: V2000-107 26.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Destinasjon Bodø AS Sammendrag: Hotellene i Bodøpakken er gitt dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid for å kunne samarbeide om felles

Detaljer

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 LIF VISJON: Breddeklubb med ambisjoner LIF AMBISJON 2013: Ny LIF-modell definert og forankret I hele klubben LIF STRATEGISKE INITIATIVER Skape en sterk klubbkultur

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer