WERNER HEISENBERG ATOMFYSIKK OG KAUSALLOV 1
|
|
- Elise Bjerke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 WERNER HEISENBERG ATOMFYSIKK OG KAUSALLOV 1 Noen av de interessanteste virkninger av den moderne atomfysikk er de følger den har hatt for vår alminnelige forståelse av naturens lovmessighet. I de senere år har det ofte blitt sagt at den moderne atomfysikk har opphevet, eller i det minste delvis satt ut av kraft loven om årsak og virkning. Det blir hevdet at man i egentlig forstand ikke lenger kan tale om at naturens prosesser er lovmessig bestemt. Leilighetsvis har det også blitt hevdet at kausalitetsprinsippet rett og slett ikke er forenlig med den moderne atomlære. Slike utsagn forblir imidlertid svevende så lenge vi har en utilstrekkelig forståelse av kausalitet og lovmessighet. Før jeg går inn på kausalitetsprinsippets stilling i atomfysikken, vil jeg derfor først si noen få ord om disse begrepenes historiske utvikling. Deretter vil jeg gå inn på kausalitetsprinsippet forhold til atomfysikken slik det forelå allerede lenge før kvanteteorien ble til. I tilslutning til dette vil jeg så drøfte kvanteteoriens følger for atomfysikken, samt dennes utvikling i de senere år. Selv om kvanteteoriens senere utvikling hittil bare i liten grad har trengt ut i offentligheten, må det forventes at også den vil ha tilbakevirkninger på det filosofiske område. BEGREPET KAUSALITET Bruken av begrepet kausalitet for å beskrive regelen om årsak og virkning er historisk sett relativt ung. I den tidligere filosofi hadde ordet causa en langt videre betydning enn i dag. I tilknytning til Aristoteles talte man i skolastikken, om fire former for årsak. Man skjelnet mellom causa formalis, som man i dag ville betegne som en tings struktur eller åndelige innhold, causa materialis, dvs. det stoff som en ting består av, causa finalis, det formål som en ting er skapt for og causa efficiens. Bare causa efficiens tilsvarer noenlunde det vi i dag mener med ordet årsak. Utviklingen av causa til det moderne begrep om årsak har foregått gjennom århundrer, og den en indre sammenheng med endringen i menneskets alminnelige virkelighetsoppfatning og med naturvitenskapens frembrudd ved inngangen til den nyere tid. I samme grad som den materielle prosess fikk sterkere virkelighetskarakter, ble også ordet causa knyttet til den materielle hendelsen som har gått forut for og på en eller annen måte bevirket den hendelsen som skal forklares. Allerede Kant, som jo i grunnen på flere steder bare trekker de filosofiske konsekvenser av naturvitenskapens utvikling siden Newton, hadde derfor formulert ordet kausalitet slik vi er vant til det fra det 19. århundre: Når vi erfarer at noe finner sted, forutsetter vi alltid at det på en regelbundet måte følger av noe som har gått forut. Slik ble begrepet om kausalitet snevret inn og etter hvert ensbetydende med en forventning om at naturens hendelser er entydig bestemt. En nøyaktig kunnskap om naturen, eller et bestemt utsnitt av den, skulle, i det minste i prinsippet, være tilstrekkelig til å forutbestemme fremtiden. Newtons fysikk var formulert slik at man ut fra et systems tilstand på et bestemt tidspunkt kunne forutberegne systemets fremtidige bevegelse. At dette er et grunntrekk ved naturen, ble kanskje uttalt mest alminnelig og forståelig av Laplace i hans fantasiforestilling om en demon som i et gitt øyeblikk kjenner samtlige atomers posisjoner og bevegelser, og som da skulle være i stand til å forutberegne verdens samlede fremtid. Når ordet kausalitet får en så snever betydning, taler man også om determinisme. Man mener da at det finnes faste naturlover som fastlegger et systems fremtidige tilstand entydig ut fra dets tilstand på det nåværende tidspunkt. 1 Foredrag i St. Gallen, Sveits, 12. februar 1952 med tittel: Atomphysik und Kausalgesetz. Finnes i flere utgaver, også i engelsk oversettelse: Atomic Physics and causal Law. Her oversatt av Torger Holtsmark. 1
2 STATISTISKE LOVER Atomfysikken har fra begynnelsen av utviklet forestillinger som egentlig ikke passer inn i dette bildet. Ikke slik å forstå at de utgjør en grunnleggende motsetning, men atomlærens tenkemåte kom fra begynnelsen av til å skille seg fra determinismens. Antikkens atomlære, slik vi kjenner den fra Demokrit og Leukipp, antar at enkeltprosesser i den store skala fremkommer som et resultat av et stort antall uregelmessige enkeltprosesser i den lille skala. Fra det daglige liv kjenner vi tallrike eksempler på dette. Det er tilstrekkelig å minne om at når en bonde fastslår at en regnskur overvanner jordet hans, behøver ingen å vite hvordan vanndråpene faller enkeltvis. Eller et annet eksempel: Vi vet nøyaktig hva vi mener med ordet granitt, selv om de enkelte små krystallenes kjemiske sammensetning, deres blandingsforhold og farge ikke er nøyaktig kjent. Vi benytter altså stadig vekk begreper som knytter seg til forhold i den store skala uten at vi interesserer oss for enkeltprosessene i den lille skala. Forestillingen om et statistisk samvirke av mange enkelthendelser hadde allerede i antikkens atomlære gitt grunnlag for en verdensforklaring som ble generalisert dit hen at alle sansbare stoffkvaliteter skulle kunne føres tilbake til atomenes posisjoner og bevegelser. Allerede hos Demokrit finner vi en uttalelse som denne: Bare tilsynelatende er en ting søt eller bitter, bare tilsynelatende har den en farge. Virkelige er bare atomene og det tomme rom. Når man på denne måten forklarer sansenes iakttakbare prosesser som et samvirke av utallige enkeltprosesser i det små, følger også med nødvendighet at man betrakter naturens lovmessigheter som rent statistiske. Riktig nok kan også statistiske lovmessigheter lede til utsagn som har en så høy grad av sannsynlighet at den grenser til sikkerhet. Men i prinsippet vil det alltid finnes unntagelser. Begrepet om statistisk lovmessighet blir ofte følt som motsetningsfylt. Det hevdes for eksempel at man vel kan forestille seg at naturprosessen er lovmessig bestemt, eller også at dens forløp er fullstendig ubestemt, men med statistisk lovmessighet kan man ikke forestille seg noe som helst konkret. Da må vi minne om at i det daglige liv må vi stadig vekk legge statistiske lovmessigheter til grunn for våre praktiske handlinger. Når for eksempel teknikeren planlegger et kraftverk, regner han med en gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde, selv om han ikke har noen anelse om tidspunktene for, og styrken av, de enkelte regnværene. Statistiske lovmessigheter betyr som regel bare at man kjenner vedkommende fysiske system ufullstendig. Det mest kjente eksempel på dette er terningspill. Når ingen av terningens sideflater skiller seg ut fra noen av de andre, og vi derfor ikke på noen måte kan forutsi hvilken flate terningen vil falle ned på, kan man anta at i løpet av et meget stort antall terningkast vil en seksdel av kastene vise 5 øyne. Ved inngangen til den nyere tid forsøkte man allerede tidlig, ikke bare kvalitativt, men også kvantitativt, å forklare stoffenes egenskaper ut fra atomenes statistiske oppførsel. Allerede Robert Boyle viste at det er mulig å forstå forholdet mellom trykk og volum i en gass ved å oppfatte trykket som et resultat av enkeltatomenes støt mot veggene i beholderen. På lignende måte har man forklart de termodynamiske fenomenene ved å anta at atomene beveger seg heftigere i et varmt legeme enn i et kaldt. Det har vist seg mulig å gi denne forestillingen en matematisk kvantitativ form og dermed gjøre varmelærens lover forståelige. I annen halvdel av forrige [det 19.] 1 århundre fikk denne anvendelsen av statistiske lovmessigheter sin endelige form som statistisk mekanikk. I denne teorien, som bygger på Newtons mekanikk, undersøkte man konsekvensene av en ufullstendig kunnskap om et komplisert mekanisk system. Man ga altså ikke prinsipielt avkall på den rene determinisme, for så vidt som man forestilte seg at prosessen i sine enkle deler er fullstendig bestemt av lovene for Newtons mekanikk. I tillegg tenkte man seg at systemet er ufullstendig bestemt med hensyn til mekaniske egenskaper. 1 Tekst i parentes er satt inn av oversetteren. 2
3 Gibbs og Boltzmann oppnådde å gi eksistensen av ufullstendig kunnskap en matematisk form, og Gibbs kunne vise at nettopp temperaturbegrepet er nært knyttet til eksistensen av ufullstendig kunnskap. At vi kjenner temperaturen for et bestemt system, betyr at systemet er ett av en gruppe likeberettigede systemer. Matematisk kan man da beskrive nøyaktig denne gruppen av systemer, men ikke det spesielle enkeltsystem. Dermed hadde Gibbs halvt ubevisst tatt et skritt som skulle vise seg å få vidtrekkende følger. Gibbs hadde for første gang innført et fysisk begrep som bare kan anvendes på et naturlig objekt hvis vår kunnskap om objektet er ufullstendig. Hvis for eksempel posisjon og bevegelse av samtlige molekyler i en gass var kjent, ville det ikke ha noen mening å tale om gassens temperatur. Temperaturbegrepet kan bare anvendes hvis systemet er ufullstendig kjent og man ønsker å trekke statistiske slutninger ut fra vår ufullstendige kunnskap. KVANTETEORIENS STATISTISKE KARAKTER. På grunnlag av Gibbs og Boltzmanns oppdagelser kunne ufullstendig kunnskap om et system formuleres som en del av systemets fysiske lover. Determinismen som forklaringsgrunnlag ble imidlertid beholdt frem til Plancks berømte oppdagelse som ble innledningen til kvanteteorien. I sitt arbeid med strålingsteori hadde Planck i første omgang bare funnet et element av diskontinuitet i strålingsfenomenene, nemlig at et atom som stråler, ikke avgir sin energi kontinuerlig, men støtvis. Denne diskontinuerlige, støtvise avgivelse av energi førte til den antagelsen at utsendelse av stråling er et statistisk fenomen, på linje med atomteoriens øvrige forestillinger. Men det tok to og et halvt årtier før det var blitt klart at kvanteteorien sogar tvinger oss til å formulere disse lovene som statistiske lover og dermed definitivt oppgi determinismen. Einstein, Bohr og Sommerfeld viste med sine arbeider at Plancks teori er nøkkelen som kan åpne døren til atomfysikkens samlede område. Når kjemiske prosesser kunne forklares ved hjelp av Rutherford-Bohrs atommodell, smeltet kjemi, fysikk og astrofysikk sammen til en enhet. Men med den matematiske formulering av kvanteteoriens lover så man seg tvunget til å forlate den rene determinisme. Jeg kan ikke her gå inn på de matematiske metodene, men jeg vil nevne visse aspekter ved den merkverdige situasjon som atomfysikken hadde havnet i. Avviket fra den tidligere fysikk kommer for eksempel til syne i de såkalte usikkerhetsrelasjoner. Det har vist seg at det ikke er mulig å angi en atomær partikkels sted og hastighet samtidig og med vilkårlig nøyaktighet. Man kan måle stedet meget nøyaktig, hvilket innebærer at observasjonsinstrumentets inngrep til en viss grad visker ut vår kunnskap om hastigheten; og omvendt vil en nøyaktig måling av hastigheten til en viss grad viske ut kunnskapen om stedet. Produktet av de to unøyaktighetene kan aldri bli mindre enn Plancks konstant. Dermed er det klart at vi ikke kommer særlig meget videre med den newtonske mekanikkens begreper. Vår beregning av et mekanisk forløp forutsetter jo at vi har nøyaktig kunnskap om sted og hastighet ved et bestemt tidspunkt, men nettopp dette skal ifølge kvantemekanikken være umulig. En annen formulering stammer fra Niels Bohr, som innførte begrepet komplementaritet. Med det mener han at ulike anskuelige bilder som vi anvender for å beskrive atomære systemer, hver for seg kan være fullt gyldige for bestemte eksperimenter, men at de utelukker hverandre gjensidig. Man kan for eksempel beskrive Bohrs atom som et planetsystem i liten skala: en atomkjerne og elektroner kretsende omkring den. I andre eksperimenter kan det være hensiktsmessig å forestille seg at atomkjernen er omgitt av et system av stående bølger med en frekvens som er karakteristisk for den utsendte stråling. Og endelig kan vi betrakte atomet som en gjenstand fra kjemien og beregne reaksjonsvarmen når det smelter sammen med andre atomer. Men vi kan ikke da samtidig beskrive elektronenes bevegelse. De ulike bildene motsier altså hverandre, men når de anvendes på rett sted, er de hver for seg riktige, og vi kaller dem derfor innbyrdes komplementære. Den usikkerheten som 3
4 hvert av bildene er beheftet med, blir uttrykt ved hjelp av usikkerhetsrelasjonen, som nettopp er tilstrekkelig for å unngå logiske motsigelser mellom de forskjellige bildene. Uten at vi går inn på kvanteteoriens matematikk skulle det ut fra disse antydningene være klart at den ufullstendige kunnskap om et system må være en vesenlig bestanddel av enhver formulering av kvanteteorien. Kvanteteoretiske lover må ha en statistisk form. For å nevne et eksempel: Vi vet at et radiumatom kan sende ut α-stråler. Kvanteteorien kan angi sannsynligheten pr. tidsenhet for at α-partikkelen forlater kjernen, men den kan ikke forutsi tidspunktet nøyaktig, for dette er prinsipielt ubestemt. Vi kan heller ikke anta at vi en gang vil finne nye lovmessigheter som skulle gjøre det mulig for oss å bestemme dette tidspunktet nøyaktig; for i så fall kunne man ikke forstå den eksperimentelle kjensgjerning at en α- partikkel kan betraktes som en bølge som forlater atomkjernen. Det paradoks at den atomære materies partikkelnatur så vel som dens bølgenatur begge kan bekreftes av eksperimenter, tvinger oss til å ta i bruk statistiske lovmessigheter. For eksperimenter i stor skala spiller atomfysikkens statistiske element i sin alminnelighet ingen rolle, siden de statistiske lover da leder til så stor sannsynlighet at man i praksis kan si at prosessen er determinert. Riktignok forekommer det stadig vekk tilfeller hvor resultatet av en storskala-prosess avhenger av oppførselen til ett eller noen få atomer. Da kan selv storskala-prosessen bare forutsis statistisk. Jeg vil illustrere dette med et kjent, om enn mindre hyggelig eksempel, nemlig atombomben. For en vanlig bombe kan eksplosjonens styrke beregnes ut fra det eksplosive stoffets vekt og kjemiske sammensetning. For atombomben kan man nok også angi en øvre og nedre grense for styrken av eksplosjonen, men en nøyaktig forhåndsberegning er prinsipielt umulig fordi den avhenger av oppførselen til noen få atomer i tenningsøyeblikket. På lignende måte finnes det sannsynligvis i biologien noe som Jordan 1 særlig har gjort oppmerksom på prosesser i stor skala som styres av enkelte atomer. Særlig synes dette å være tilfelle for genmutasjoner i nedarvingsprosessen. Disse to eksemplene illustrerer de praktiske konsekvenser av kvanteteoriens statistiske karakter. Også denne utviklingen har blitt avsluttet for mer enn to årtier siden, og det er ingen grunn til å anta at fremtiden vil bringe avgjørende forandringer på dette området. ATOMFYSIKKENS NYERE UTVIKLING. I de siste årene har imidlertid et helt nytt perspektiv på kausalitetsproblemet gjort seg gjeldende innenfor atomfysikken, og som jeg nevnte innledningsvis, stammer det fra atomfysikkens aller seneste utvikling [før 1952]. De spørsmålene som nå står i sentrum for atomfysikkens oppmerksomhet, er en logisk følge av dens fremskritt i de siste to hundre år, og jeg må derfor enda en gang gå inn på den nyere atomfysikkens historie. Ved inngangen til den nyere tid var atombegrepet blitt knyttet til begrepet kjemisk grunnstoff. Et grunnstoff er karakterisert ved at det kjemisk ikke kan deles opp videre. Til hvert element hører derfor en bestemt sort atomer. Et stykke av elementet kullstoff består av bare kullstoffatomer, et stykke jern av bare jernatomer. Man var altså tvunget til å anta like mange sorter atomer som det finnes kjemiske grunnstoffer. Siden man kjente 92 forskjellige kjemiske elementer, måtte man også anta at det finnes 92 sorter atomer. Ut fra atomlærens grunnforutsetninger er imidlertid en slik forestilling svært utilfredsstillende. Opprinnelig skulle jo stoffenes kvaliteter forklares ut fra atomenes posisjoner og bevegelser. Men en virkelig forklaringsverdi har denne forestillingen bare hvis alle atomene er like, eller det bare finnes noen få sorter atomer. Atomene skal altså selv ikke ha noen kvaliteter. Hvis man da blir tvunget til å anta 92 forskjellige sorter atomer, har man 1 Pascual Jordan ( ). Kjent for sitt samarbeide med Heisenberg og Max Born om kvantemekanikkens formale grunnlag, samt for sine forsøk på å innføre komplementaritetsprinsippet i biologi, kosmologi og psykologi. 4
5 ikke vunnet så meget i forhold til påstanden om at det finnes kvalitativt forskjellige ting. Forestillingen om at det finnes 92 sorter minste, grunnleggende ulike stoffdeler, har derfor lenge blitt betraktet som utilfredsstillende, og man har tenkt seg at det måtte være mulig å komme frem til et mindre antall elementære bestanddeler. Man har derfor allerede tidlig forsøkt å tenke seg de kjemiske atomer selv som sammensatt av noen få grunnbyggestener. De eldste forsøkene på å forvandle de kjemiske stoffene til andre, gikk jo alltid ut fra den forutsetning at materien til syvende og sist er enhetlig. I løpet av de siste 50 årene har det vist seg at de kjemiske atomene er sammensatt av tre grunnbyggestener, som vi kaller nøytroner, protoner og elektroner. Atomkjernen består av protoner og nøytroner, og den blir omkretset av et antall elektroner. Kullstoffatomets kjerne består for eksempel av 6 protoner og 6 elektroner og den blir i relativt stor avstand omkretset av 6 elektroner. Utviklingen av kjernefysikken i de siste 30-årene har dermed ført til at de 92 atomsortene er blitt erstattet av tre forskjellige minste deler. For så vidt har atomlæren tatt nøyaktig den vei som var foreskrevet den ut fra dens grunnforutsetninger. Etter at det var blitt klart at alle kjemiske atomer er sammensatt av disse tre grunnbyggestenene,måtte det også være praktisk mulig å forvandle de kjemiske elementene over i hverandre. Og snart etter at dette var blitt klart, ble det teknisk realisert. Etter Otto Hahns oppdagelse av uranspaltningen i 1938, og den påfølgende tekniske utvikling, kan elementforvandlinger også gjennomføres i stor skala. I løpet av de to siste årtier har imidlertid dette bildet igjen blitt forstyrret. I tillegg til de tre nevnte elementærpartiklene, proton, nøytron og elektron, ble det allerede i løpet av 30- årene oppdaget flere elementærpartikler, og i løpet av de aller siste årene har antallet nye partikler økt betenkelig. Det dreier seg da alltid om elementærpartikler som, i motsetning til de nevnte tre grunnbyggestenene, er ustabile og har meget kort levetid. Av disse såkalte mesoner finnes en sort som har en levetid på ca en milliondel av et sekund, en annen sort eksisterer bare en hundredel av denne tiden, og en tredje, elektrisk uladet sort eksisterer bare en tibilliondel av et sekund. Bortsett fra denne ustabiliteten oppfører de nye elementene seg slik som materiens tre stabile grunnelementer. Umiddelbart kan det da synes som man igjen blir tvunget til å anta et stort antall kvalitativt forskjellige elementærpartikler, noe som ut fra atomfysikkens grunnleggende forutsetninger ville være svært lite tilfredsstillende. Men i løpet av de siste årenes eksperimenter har det vist seg at når elementærpartikler støter sammen med stor utveksling av energi, kan de gå over i hverandre. Når to elementærpartikler med stor bevegelsesenergi treffer hverandre, oppstår ved støtet nye elementærpartikler. De opprinnelige partiklene og deres energi går over i ny materie. Man kan enklest beskrive dette forholdet ved å si at alle partikler bare er forskjellige stasjonære tilstander av ett og samme stoff. Antallet grunnbyggestener er dermed igjen redusert fra 3 til 1. Det finnes bare en enhetlig materie, men den kan eksistere i forskjellige diskrete stasjonære tilstander. Noen av disse tilstandene er stabile, nemlig protoner, elektroner og nøytroner. Mange andre er ustabile. RELATIVITETSTEORIEN OG DETERMINISMENS OPPLØSNING. Selv om man i lys av de senere års eksperimentelle resultater neppe kan tvile på at atomfysikken vil bevege seg i denne retning, har det ennå ikke lykkes å formulere de matematiske lover for dannelsen av elementærpartikler. Det er nettopp dette problemet som atomfysikerne i øyeblikket arbeider med. Arbeidet foregår dels eksperimentelt idet man oppdager nye partikler og undersøker deres egenskaper. Dels forsøker man teoretisk å forbinde elementærpartiklenes egenskaper lovmessig med hverandre og å skrive dem ned i matematiske formler. Under arbeidet med disse problemene har det, som jeg tidligere har vært inne på, dukket opp vanskeligheter med tidsbegrepet. Når man beskjeftiger seg med sammenstøtet 5
6 mellom elementærpartikler med høy energi, må man ta i betraktning den spesielle relativitetsteoriens rom-tid-struktur. I kvanteteorien for atomskallene spilte denne rom-tidstrukturen ikke noen særlig viktig rolle, for i atomskallene beveger elektronene seg forholdsvis langsomt. Men når man har å gjøre med elementærpartikler som beveger seg med hastigheter nær opp til lyshastigheten, kan deres oppførsel bare beskrives ved hjelp av relativitetsteorien. For 50 år siden fant Einstein at rommets og tidens strukturer ikke er fullt så enkle som vi umiddelbart forestiller oss dem i dagliglivet. Hvis vi betegner som fortidige alle de begivenheter som vi, i det minste i prinsippet, kan erfare noe om, og vi betegner som fremtidige alle de som vi, i det minste i prinsippet, ennå kan innvirke på, så ville vi ut fra vår naive forestilling tro at mellom disse to gruppene av begivenheter ligger det bare et uendelig kort øyeblikk, som vi kan kalle det nåværende tidspunkt. Det var også den forestillingen Newton la til grunn for sin mekanikk. Etter Einsteins oppdagelse i 1905 vet vi at det mellom det mellom det jeg nettopp har kalt fremtidig og det jeg har kalt fortidig, ligger en endelig tidsavstand og at dennes utstrekning i tiden avhenger av den romlige avstand mellom begivenheten og iakttakeren. Det nåværende er altså ikke begrenset til et uendelig kortvarig øyeblikk. Ifølge relativitetsteorien kan en virkning prinsipielt ikke utbre seg hurtigere enn lyset. I sammenheng med kvanteteoriens usikkerhetrelasjoner fører dette trekk ved relativitetsteorien til vanskeligheter. Ifølge relativitetsteorien kan en virkning bare spille seg ut i den delen av rom-tid-området som er skarpt avgrenset av den såkalte lyskjeglen, dvs. de punkter i tid-rommet som kan nås av en lysstråle fra det virkende punkt. Dette rom-tidområdet er altså hvilket må understrekes skarpt avgrenset. På den annen side følger det av kvanteteorien at en skarp fastlegging av stedet, altså også en skarp romlig begrensning, har til følge en uendelig usikkerhet i fastleggingen av hastighet og dermed av impuls og energi. Dette har den praktiske konsekvens at når man forsøker å formulere vekselvirkningen mellom elementærpartikler matematisk, opptrer det uendelige verdier for energi og impuls, hvilket forhindrer en tilfredsstillende matematisk formulering. Disse vanskelighetene har i de siste årene vært gjenstand for mange undersøkelser uten at det ennå har lykkes å komme frem til en tilfredsstillende løsning. Man har forsøkt å hjelpe seg med en forestilling om at i meget små rom-tid-områder - av samme størrelsesorden som elementærpartiklene - blir rom og tid på en eiendommelig måte utvisket, på den måten at man for så små tidsrom ikke lenger kan definere begrepene tidligere eller senere. I den store skala ville naturligvis ingenting kunne endre seg i rom-tid-strukturen, men man må regne med muligheten av at visse prosesser i meget små rom-tid-områder tilsynelatende kan forløpe motsatt av hva man skulle vente ut fra deres kausale tidsrekkefølge. På dette punkt henger altså atomfysikkens nyeste utvikling igjen sammen med spørsmålet om kausalloven. Det er for tidlig å si om det da igjen opptrer nye paradokser, nye avvik fra kausalloven. Det kunne hende at våre forsøk på en matematisk formulering av elementærpartiklenes lover igjen vil gi nye muligheter for å omgå de nevnte vanskelighetene. Men allerede nå synes det hevet over tvil at utviklingen av den nyeste atomfysikk ennå en gang vil gripe inn i det filosofiske område. Det endelige svaret på de spørsmålene som her er nevnt, vil man først kunne gi når det har lykkes å fastlegge naturlovene matematisk det på elementærpartiklenes område; når vi altså for eksempel vet hvorfor protonet er akkurat 1836 ganger tyngre enn elektronet. Alt dette viser at atomfysikken har beveget seg stadig lenger bort fra determinismens forestillinger. Det begynte allerede med den første atomlære da lovene for prosesser i den store skala ble oppfattet som statistiske lover. Man opprettholdt nok determinismen prinsippet, men i praksis regnet man med vår ufullstendige kunnskap om de fysiske systemer. Det fortsatte i første halvdel av vårt [det 19.] århundre, da den ufullstendige kunnskap om atomære systemer ble anerkjent som en prinsipiell del av teorien. Og det har fortsatt videre i de aller siste årene [ca. 1950] ved at begrepet om rekkefølge i tid synes å bli problematisk 6
7 innenfor de aller minste rom-tid-områder, skjønt vi her ikke kan si hvordan gåtene en gang vil bli løst. 7
Atomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2008 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn: Heisenberg
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2007 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerAtommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2007 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger oktober
DetaljerVELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO
VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerEirik Gramstad (UiO) 2
Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerSemesteroppgave Filosofi og vitenskapshistorie
Semesteroppgave Filosofi og vitenskapshistorie Magnus Li Universitetet i Oslo - Høst 2012 ---- Oppgave 16. Fysikk og virkelighet Oppgave: I artikkelen Fysikk og virkelighetsoppfatning presenterer Arnt
DetaljerOnsdag og fredag
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 13 Onsdag 25.03.09 og fredag 27.03.09 Amperes lov [FGT 30.1, 30.3; YF 28.6, 28.7; AF 26.2; H 23.6; G 5.3] B dl = µ 0
DetaljerLys. Bølger. Partiklar Atom
Lys Bølger Partiklar Atom Atom «Atomhistoria» Gamle grekarar og indarar, ca 500 f. Kr. Materien har ei minste eining; den er bygd opp av små bitar som ikkje kan delast vidare 1800-talet: Dalton, Brown,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerKollokvium 4 Grunnlaget for Schrödingerligningen
Kollokvium 4 Grunnlaget for Scrödingerligningen 10. februar 2016 I dette kollokviet skal vi se litt på grunnlaget for Scrödingerligningen, og på når den er relevant. Den første oppgaven er en diskusjonsoppgave
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerKan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO
Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO La oss starte med lyttingen... Vi spiller fire ulike lydprøver. Oppgaven er å bestemme tonehøyden.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerLandskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.
Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,
DetaljerMELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?
MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerAnalysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
DetaljerLHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?
LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?
DetaljerLæreplan i fysikk 1. Formål
Læreplan i fysikk 1 185 Læreplan i fysikk 1 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel
DetaljerInnsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden
DetaljerTeoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.
1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell
DetaljerAtomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
DetaljerInnsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerURSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA
URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
Detaljer( ) Masse-energiekvivalens
Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerLæreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering
KJM3600 - Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Introduksjon KJM3600 - p.1/29 Introduksjon p.2/29 Flere navn på moderne teoretisk kjemi: Theoretical chemistry (teoretisk kjemi) Quantum chemistry (kvantekjemi)
DetaljerBINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)
BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerTidlig gresk naturfilosofi
Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,
I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big
DetaljerLys. Bølger. Partiklar Atom
Lys Bølger Partiklar Atom Lys «Lyshistoria» Lys er små partiklar! Christiaan Huygens (1629-1695) Lys er bølger Isaac Newton (1642-1726) «Lyshistoria» Thomas Young (1773-1829) «Lyshistoria» James Clerk
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerIntroduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes
Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn
DetaljerForhistorie / reaksjoner på tidligere opplegg: Hvorfor skulle studentene lære om grekernes oppfatning om hvordan verden er bygget opp, mens de ikke an
Fysikkens verdensbilde i dag Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Noen betraktninger om bruk av kapitlet jeg skrev for ExPhil Presentert på heldagsseminar om det nye ExPhil, Kringsjå,
DetaljerTillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner
MAT1140, H-16 Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner I læreboken blir ekvivalensrelasjoner trukket frem som en viktig relasjonstype. I dette tillegget skal vi se på en annen type relasjoner som dukker
DetaljerEuropas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
DetaljerHiggspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?
Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerDybdelæring å gripe terskelbegrepene
Dybdelæring å gripe terskelbegrepene MARS 2018 Anne-Mari Jensen NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BRØK... 3 HVOR LIGGER PROBLEMET?... 3 HVORDAN KAN VI ARBEIDE FOR Å SKAPE BEDRE FORSTÅELSE?... 5
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesning Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/ arntvi MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for min forelesning (stikkord for egen
DetaljerSenter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
DetaljerTallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.
Kapittel 1 Tallfølger 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,... Det andre temaet i kurset MAT1001 er differenslikninger. I en differenslikning er den ukjente en tallfølge. I dette kapittelet skal vi legge grunnlaget
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Våren 2018 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes,
DetaljerInnhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23
Innhold Forord... 5 Fysikkdidaktikk: En innledning... 15 Fysikk i skolen: Hvorfor og for hvem?... 15 Fysikk som allmenndannende fag... 16 Fysikk som studieforberedende fag... 17 Å være fysikklærer: Kort
DetaljerHeisenbergs uskarphetsrelasjon
Moderne fysikk og erkjennelsesmessige konsekvenser Heisenbergs uskarphetsrelasjon C Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn (1) Fysikken fram til omtrent 1900 handlet nesten utelukkende om
DetaljerDet matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:
DetaljerThomas Kuhn ( )
Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn
DetaljerHelhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene
DetaljerMNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo
MNF, UiO 24 mars 2014 Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Kjemi: et mangepar.kkelproblem Molekyler er enkle: ladete partikler i bevegelse styrt av kvantemekanikkens lover HΨ=EΨ men
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Våren 2019 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes,
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 23.05.2016 FYS-MEK 1110 23.05.2016 1 man tir uke 21 uke 22 uke 23 23 30 6 forelesning: spes. relativitet gruppe 5: gravitasjon+likevekt Ingen datalab forelesning: repetisjon
Detaljer1 I mengdeteori er kontinuumshypotesen en antakelse om at det ikke eksisterer en mengde som
Forelesning 12/3 2019 ved Karsten Trulsen Fluid- og kontinuumsmekanikk Som eksempel på anvendelse av vektor feltteori og flervariabel kalkulus, og som illustrasjon av begrepene vi har gått igjennom så
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 13.05.015 FYS-MEK 1110 13.05.015 1 Spesiell relativitetsteori Einsteins mirakelår 1905 6 år gammel patentbehandler ved det sveitsiske patentbyrået i Bern i 1905 publiserte han
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerEKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Mandag 23. mai 2005 kl
NORSK TEKST Side 1 av 4 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Margareth Nupen, tel. 7 55 96 42 Ingjald Øverbø, tel. 7 59 18 67, eller 9701255
DetaljerKapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )
Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)
DetaljerKJM Molekylmodellering
KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO KJM3600 - Molekylmodellering p.1/29 Introduksjon Introduksjon p.2/29 Introduksjon p.3/29 Molekylmodellering Flere navn på moderne teoretisk
DetaljerDifferensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning
Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning MAT-INF1100 Differensiallikninger i MAT-INF1100 Definsjon, litt om generelle egenskaper Noen få anvendte eksempler Teknikker for løsning
DetaljerHeisenbergs uskarphetsrelasjon
Moderne fysikk og erkjennelsesmessige konsekvenser Heisenbergs uskarphetsrelasjon C Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn (1) Fysikken fram til omtrent 1900 handlet nesten utelukkende om
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerRegnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge
Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.
DetaljerEksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer)
1 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 1. mai 24, kl. 14.-17. (3 timer) Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 2 1 LØSNING ØVING 2
FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 2 1 LØSNING ØVING 2 Oppgave 2 1 LØSNING nesten en posisjonsegentilstand a Siden den Gaussiske sannsynlighetstettheten ψ(x) 2 = 2β/π exp( 2β(x a) 2 ) symmetrisk
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerAnalysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerPartielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140, H-15 Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns
Detaljer1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerFysikk - Forkurs for ingeniørutdanning
Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerFrå klassisk mekanikk til kvantemekanikk: Litt bakgrunn/historie
Så langt i kurset: Klassisk mekanikk. Frå klassisk mekanikk til kvantemekanikk: Litt bakgrunn/historie Klassisk mekanikk vart i hovudsak utvikla av Newton og andre på 16- og 1700-talet. Denne teorien var
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerKapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
DetaljerRené Descartes
René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi
DetaljerSannsynlighetsregning
Sannsynlighetsregning Per G. Østerlie Thora Storm vgs per.osterlie@stfk.no 5. april 203 Hva og hvorfor? Hva? Vi får høre at det er sannsynlig at et eller annet kommer til å skje. Sannsynligheten for å
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Vår 2017 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes, Diako
DetaljerMAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma
Detaljer