Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget."

Transkript

1 Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene rammeplanen for ingeniørutdanningen gir i forhold til å se teknologi i en systematisk sammenheng med andre samfunnsområder. Dette gjenspeiler også et mer generelt behov for å se virkninger av teknologi. Ved UiA har vi forsøkt å ta utgangspunkt i en generell og åpen dynamisk systemteori. Vi har brukt rammeplanen til å velge hvilke delsystemer av samfunnet som skal inngå i Ingeniørfaglig Systememne, som er faget denne problematikken inngår i. UiA har sett på sammenhengen mellom teknologi, innovasjon, etikk og miljø. Faget undervises parallelt med bacheloroppgaven i 6. semester med en forelesningsrekke innen emnene etikk, bærekraft, innovasjon, systemtenkning og akademisk skriving. Den teknologien som er utgangspunkt for diskusjonen med de andre delsystemene tas fortrinnsvis fra bacheloroppgaven. På denne måten har de to fagene en gjensidig påvirkning. Tilbakemeldingene fra studentene er stort sett positive til prosjektoppgaven og koblingen av denne mot bacheloroppgaven. Forelesningene i januar og februar fikk mindre positive tilbakemeldinger, og vi har endret disse noen i inneværende semester. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN. 1.1 Innledning. Å se ting i sammenheng, og å tenke i systemer har vært brukt innenfor teknologi lenge. Det er særlig innenfor og i sammenheng med produksjon at systemtenkning har vært anvendt, det som ofte går under betegnelsen Systems Engineering. Bruk av systemtenkning innenfor fagområdet teknologi og samfunn har mange likheter med systemer i produksjonssammenheng, men har et annet siktemål, et annet fokus, nemlig det dynamiske, åpne og gjensidige forholdet mellom teknologi og samfunn. Målet med denne artikkelen er å presentere en teori som kan brukes for å forstå denne sammenhengen, og hvordan en slik teori kan gi et grunnlag for et pedagogisk opplegg som tar for seg sammenhengene mellom teknologi og samfunn. Grunnen til at systemtenkning må anvendes for å sette teknologi i sammenheng med det samfunnet vi lever i er at en relativt oversiktlig teknologi forholder seg til en svært sammensatt og, i utgangspunktet, uoversiktlig virkelighet. Forholdet mellom teknologi og samfunn er preget av kompleksitet og til dels kaos, og det er nødvendig å ha en holistisk (helhetlig) tilnærming til dette problemkomplekset. Store komplekse systemer er ofte preget av selvorganisering og tilpasningsdyktighet, men de kan også være spontane og levende med en viss uorden. De kan lede til kaos. Samtidig har komplekse systemer en evne til å bringe orden og kaos til en spesiell form for balanse. Dette balansepunktet kalles «på kanten av kaos» (the edge of chaos). Mange, som Mitchell [1], mener at dette er punktet

2 der nye ideer får fotfeste. Dette er slagmarken for skiftningene mellom stagnasjon og anarki, der komplekse systemer kan være spontane, tilpasningsdyktige og levende. 1.2 Bakgrunn. Hvorfor er det nødvendig å ta i bruk systemteorier og systemtenkning når vi skal behandle forholdet mellom teknologi og samfunn? Et utgangspunkt kan være rammeplanen for ingeniører: Kandidaten har inngående kunnskaper innen eget ingeniørfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.[2] Et helhetlig perspektiv på ingeniørfaget inkluderer selvfølgelig den tverrfaglige sammenhengen mellom teknologifag, men også i høyeste grad forholdet mellom teknologi og samfunn. En annen, og etter min vurdering viktigere grunn, er at det er helt nødvendig å ha en metode for å kunne håndtere alle berøringspunktene, forbindelsene og utfordringene i den gjensidige påvirkningen mellom teknologi og samfunn. De kravene som settes til ingeniørutdanningen fra myndigheter og næringsliv gjør at utdanningen skal håndtere en stor grad av kompleksitet, tverrfaglighet, den skal være helhetlig, og utdannelsen skal i seg selv være bærekraftig. Bærekraftig er ikke et begrep rammeplanen bruker, men beskrivelsen av læringsutbyttene viser at begrepet spøker i bakgrunnen. 2. TEORI OG METODE. Dynamisk systemtenkning, som vi nødvendigvis snakker om her, er et resultat av partikkel- eller kvantefysikk. Et sitat fra fysikeren Max Planck belyser dette (min oversettelse): Det er umulig å oppnå en dekkende versjon av de lovene vi søker dersom det fysiske systemet ikke blir sett på som en helhet. I følge moderne mekanikk (feltteori), vil hver individuell partikkel i systemet, i en viss grad og på hvilket som helst tidspunkt eksistere samtidig overalt i det rommet som definerer systemet. Denne samtidige eksistensen anvendes ikke bare av kreftene i feltet som den er omgitt av, men også av dens masse og forandring [3]. Denne dynamiske eller åpne systemforståelsen er et resultat av Heisenbergs usikkerhetsteori, men systemtenkning og systemfilosofi i det 20. århundret har også nær tilknytning til prosessfilosofien med profiler som Alfred Whitehead og Henri Bergson. Fra fysikken spredte denne systemtenkningen seg til biologien og samfunnsvitenskapene. Grunnlaget for denne artikkelen er Erwin Laszlos generelle systemteori. Teorien baserer seg på identiteten til komponentene i samfunnet, og hans systemteori starter med å definere en teoretisk funksjon for det naturlige samfunnssystemet: = (,,,, ) der α,β,γ og δ er uavhengige variable som definerer samfunnssystemet. = ( ) Denne funksjonen definerer sammenhengen mellom deler av systemet som er medaktive, og som resulterer i en ordnet helhet i systemets tilstand. Funksjonen R=f(α) handler om det sosiale systemets indre variable tilstander. = (, ) Denne funksjonen definerer den sosiale kybernetikken (de sosiale styringsmekanismene). Dette handler om samfunnsdynamikk og samvirke. = ( ) Denne funksjonen definerer hierarkiet internt i systemet. I denne sammenhengen er det viktig å definere systemets grenser. I et åpent system er det vanskeligere å definere grensene enn i et lukket system. Sosiale systemer må betraktes som åpne. Når vi skal se på teknologi i sammenheng

3 med f. eks. miljø, kan miljøsystemet deles opp i flere undersystemet, som igjen kan deles opp osv. Matematisk kan det skrives slik: [ = (,,,..)] (1) a et gitt system c undersystemer i a b hierarkisk system høyere opp enn a Dette er en kinesisk eske som teoretisk sett er uendelig. Uendelige hierarkier er umulig å løse empirisk. Derfor er oppgaven å definere et endelig hierarkisk system der alle undersystemene kan identifiseres. I praksis betyr dette at åpne systemer får grenser. Det som ikke framgår av den matematiske modellen, men som er svært viktig i en praktisk anvendelse av denne er forbindelsene mellom delsystemene, og definisjonen av disse. 3. ET EKSEMPEL FRA UNIVERSITETET I AGDER (UiA). På Universitetet i Agder (UiA) er det helhetlige perspektivet på ingeniørutdanningen forsøkt tatt vare på i emnet Ingeniørfaglig Systememne som undervises i sjette semester, og parallelt med bacheloroppgaven. Tematikken teknologi og samfunn er også berørt i Ingeniørfaglig Innføringsemne i første semester. Utgangspunktet er, som nevnt over, at forholdet mellom teknologi og samfunn kan beskrives som et ordnet hele. Delsystemet teknologi berører andre deler av samfunnet på forskjellig vis. Teknologi har forbindelser til miljø, utdanning, helse, samfunnsgeografi, religion, juss, politikk, økonomi, etikk og muligens flere (R(α)). Når vi utviklet emnet Ingeniørfaglig Systemene så vi helt bort fra de sosiale styringsmekanismene, R(β,γ), for hele systemet. I emnet Ingeniørfaglig Systememne har vi valgt å fokusere på noen av de områdene som rammeplanen nevner: teknologi og miljø, teknologi og etikk og teknologi og innovasjon (system b i ligning (1)). Figuren under viser skjematisk vårt valgte delsystem i den store sammenhengen som er vist over. Grense 1 Teknologi, etikk, miljø, innovasjon Grense 2 I det aktuelle emnet er ikke teknologien som inngår behandlet som et system, men vi har gjort en grundig beskrivelse av den, dens oppbygging og virkemåte. Figuren under viser det systemet som er behandlet i Ingeniørfaglig Systemene.

4 Delsystemet miljø: =,,,,,,.. Undersystemene i miljø, c 1,1, c 1,2 osv. kan velges av studentene. Dette kan være CO 2, metaller, bærekraft Det viktige her er beskrivelsen av forbindelsene (A 3,1, A 3,2 ) mellom teknologien og miljøsystemet man har valgt. Det er disse forbindelsene som er utgangspunktet for diskusjonen mellom teknologi og miljø. Delsystemet etikk: =,,,,,,.. Her har vi sagt at forbindelsene mellom teknologi og etikk (A 2,1, A 2,2..) skal handle om etikk i forbindelse med produksjon og avhending (resirkulering). Den forbindelsen som går mellom etikk og miljø (B 3,1, B 3,2 ) skal handle om miljøetikk. Delsystemet innovasjon: =,,,,,,.. Dette systemet er et undersystem av delsystemet økonomi, og er strengt tatt ikke en del av systemet b slik vi har definert b-systemet. Forbindelsene A 1,1,, A 1,2.. beskriver hvilke deler av teknologien som inngår i innovasjonen, hvilke krefter og miljøer som driver innovasjon på området, litt om historikken til innovasjonen og hvor veien går videre for teknologien. Innovasjon har også forbindelser til miljø og etikk på godt og vondt. 4. DET PRAKTISKE OPPLEGGET RUNDT INGENIØRFAGLIG SYSTEMEMNE. Emnet er et fellesemne, og undervises i sjette semester parallelt med bacheloroppgaven. På UiA vil det si at ca.400 studenter tar dette emnet. Det består av ei forelesningsrekke og et prosjekt. Semesteret er dermed delt i to. De åtte første ukene av semesteret har studentene forelesninger i: - Teknologi og etikk, og vitenskapsteori og metode (10 timer) - Innovasjon (8 timer) - Systemtenkning og systemteori (4 timer)

5 - Miljø og bærekraft (4 timer) - Akademisk skriving (2 timer) MNT- konferansen 2015, mars, Bergen Parallelt med dette har prosjektgruppene (se under) veiledning om problemformuleringer og forskningsspørsmål i prosjektet. Prosjektet starter ca. 1. mars og leveres i god tid før innlevering av bacheloroppgaven. Problemstillingen i prosjektet tas fra bacheloroppgaven, og vi beholder gruppene fra denne. I prosjektperioden får studentene tilbud om veiledning to timer pr. uke. Det er ingen tvungen veiledning. Under veiledningen er studentene delt i fire faggrupper som hver får veiledning to timer pr. uke. Hele emnet blir vurdert som bestått/ikke bestått på bakgrunn av prosjektet. 5. ERFARINGER, TILBAKEMELDINGER. I utgangspunktet var nok flertallet av studentene skeptiske til et fag som dette, og det kom muligens litt overraskende at det ble et omfattende emne. Det positive for studentene var at emnet tar problemstillingen fra bacheloroppgaven, og at gruppene fra denne oppgaven beholdes. På denne måten støtter Ingeniørfaglig Systememne opp under bacheloroppgaven samtidig som problemstillinger i bacheloroppgaven blir satt i en samfunnsmessig sammenheng, noe som studentene syntes var positivt. Prosjektoppgaven med veiledning ble positivt mottatt. Noen av forelesningene traff ikke helt. Dette gjaldt spesielt forelesningene i systemtenkning og etikk. Begge disse forelesningsrekkene blir noe endret på våren Forelesningene i systemtenkning blir lenket nærmere opp til prosjektoppgaven og etikken, som var for generell, blir endret til å handle mer om etikk og teknologi, det vil si mer mot helse, miljø og sikkerhet (HMS), og mot miljøetikk. [1] Mitchell M.: Complexity. Penguin Books, 1994, s.12 [2] Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, Rundskriv F-02/2011 [3] Max Planck: Where is Science Going, London 1933, s. 24

Last ned Grunnbok for ingeniørutdanningen 1 - Tom Viggo Nilsen. Last ned

Last ned Grunnbok for ingeniørutdanningen 1 - Tom Viggo Nilsen. Last ned Last ned Grunnbok for ingeniørutdanningen 1 - Tom Viggo Nilsen Last ned Forfatter: Tom Viggo Nilsen ISBN: 9788245021738 Antall sider: 250 Format: PDF Filstørrelse: 28.83 Mb Grunnbok for ingeniørutdanningen

Detaljer

Last ned Grunnbok for ingeniørutdanningen - Tom Viggo Nilsen. Last ned

Last ned Grunnbok for ingeniørutdanningen - Tom Viggo Nilsen. Last ned Last ned Grunnbok for ingeniørutdanningen - Tom Viggo Nilsen Last ned Forfatter: Tom Viggo Nilsen ISBN: 9788245021738 Antall sider: 304 Format: PDF Filstørrelse:34.31 Mb Bind 1 er skrevet for å dekke noe

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. MNT- konferansen 2015, 18.-19. mars, Bergen Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG:

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori : Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng : 10 Info om emnet: http://www.hig.no/content/view/full/10186/language/nor-no

Detaljer

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT,

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet INF 4130 8. oktober 2009 Stein Krogdahl Dagens tema: Uavgjørbarhet Dette har blitt framstilt litt annerledes tidligere år Se Dinos forelesninger fra i fjor. I år: Vi tenker mer i programmer enn i Turing-maskiner

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

SÅ MANGE MULIGHETER...

SÅ MANGE MULIGHETER... SÅ MANGE MULIGHETER... HVA SKAL DU VELGE? Fagvalg studiespesialisering Elvebakken videregående skole Matematikk Obligatorisk matematikk (1P/1T+2P) gir generell studiekompetanse og dekker nesten alle studier.

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Versjon av 02/04-19 Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Jarle Berntsen, Matematisk institutt - gruppeleder Hans J. Skaug, Matematisk institutt Sigurd

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Fagmøtet i data

Fagmøtet i data Fagmøtet i data Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X.

Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X. Om Fargelegging av Kart og Grafer i Planet Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X. 1. Firefargeteoremet Et

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14 EMNEBESKRIVELSE BØA2100/BØA2100-B Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet. Emnenavn (en) ICT and learning Emnenavn (nb) IKT og læring Omfang 30 Studiepoeng Studienivå Syklus 1 Undervisningsspråk Norsk Organisasjonstilhørighet GLU5-10 Emneansvarlig Jan Frode Haugseth Forkunnskapskrav

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

HVA HVIS PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING?

HVA HVIS PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? HVA HVIS PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? KAOSPILOTENE TOM KARP DIRECTOR / ASSOCIATE PROFESSOR tom@kaospilot.no KAOSPILOTENE EN ALTERNATIV LEDERUTDANNELSE LEDELSE AV INNOVASJON, ENTREPRENØRSKAP,

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

Frankering og computer-nettverk

Frankering og computer-nettverk 318 Frankering og computer-nettverk Øystein J. Rødseth Universitetet i Bergen Beskrivelse av oppgaven. I denne oppgaven vil du bruke kombinatorikk, tallteori og muligens også litt analyse. Oppgaven er

Detaljer

FYS2140 - Kvantefysikk. Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, ahye@fys.uio.no

FYS2140 - Kvantefysikk. Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, ahye@fys.uio.no FYS2140 - Kvantefysikk Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, ahye@fys.uio.no Plan for dagen Oppmøteliste husk å signere! Praktisk informasjon om FYS2140. Hvordan overleve Kvantefysikk. Fysikk anno 1900.

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi. PH.D.-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2015/2016 Læringsmål for Ph.d.- programmet i sosiologi Kunnskap kandidaten skal være i kunnskapsfronten innenfor sosiologi og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet

Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet OVERORDNET MÅL Kommunikasjonsrådgiverstudiet er et ettårig studium på deltid over

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Michael Preminger

Detaljer

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST 2013 10 STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN Oppgaven deles ut fredag 13. desember kl. 09.00. Oppgaven leveres både elektronisk i Fronter og på papir før klokken 14.00 fredag

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi. PH.D.-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.- programmet i sosiologi Kunnskap kandidaten skal være i kunnskapsfronten innenfor sosiologi og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer