Fv. 158 Kirkebakken - Botilrud

Transkript

1 Fv. 158 Kirkebakken - Botilrud Planprogram Reguleringsplan med KU Region sør Dato: Høringsutkast

2 Innledning Buskerud fylkeskommune er vegeier, og har bevilget midler til bygging av ny gang- og sykkelveg langs fv. 158 mellom Kirkebakken og Gusgården i Ringerike og Hole kommuner. Statens vegvesen Region Sør har startet arbeidet med reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for områdene Kirkebakken Sandby og Helgelandsmoen - Botilrud, en strekning på 4 km. I tillegg til å regulere for bygging av gs-veg skal vi planlegge opprusting av fv. 158 mellom Helgelandsmoen og Botilrud til vegstandard tilsvarende H2-standard (vegbredde 7,5 m). I handlingsprogrammet for er det satt av midler til bygging av gang- og sykkelvegen i Det er ikke bevilget midler til opprusting av dagens fv I den forbindelse skal det utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for den aktuelle strekningen i Hole og Ringerike kommuner. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede frem til reguleringsplan og konsekvensutredning. Forslag til planprogram legges ut på høring i minst 6 uker. Forslag til planprogram blir samtidig sendt på høring til berørte myndigheter, høringsinnstanser og interesseorganisasjoner. Innkomne uttalelser som har betydning for det videre planarbeidet vil bli vurdert og innarbeidet i det endelige planprogrammet. Det endelige planprogrammet fastsettes av Hole og Ringerike kommuner. Det fastsatte planprogrammet vil bli tilsendt alle som har avgitt uttalelse til forslag til planprogram. Frist for å komme med kommentarer og innspill til planprogrammet og/eller innspill til planarbeidet er 18. oktober Merknader til forslag til planprogram sendes til: Hole kommune Viksveien Røyse e-post: postmottak@hole.kommune.no Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Postboks 123 Sentrum 3502 Hønefoss E-post: postmottak@ringerike.kommune.no Som en del av det offentlige ettersynet arrangeres det ett åpent møte: Mandag 27. september 2010 kl på Helgelandsmoen Kurs- og Messesenter, bygg 40 1

3 Spørsmål knyttet til planprogrammet og prosjektet kan rettes til Statens vegvesen Region Sør ved Anne-Lise Sæther, tlf / , e-post: Hole kommunes kontaktperson for prosjektet er Hilde Bendz, tlf , e-post: Ringerike kommunes kontaktperson er Ingri Thingelstad, tlf , e-post: 2

4 Innhold 1. Bakgrunn for planleggingen Formål Formålet med planprogrammet Formålet med planleggingen Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av tiltaket Planer og overordnede føringer Rikspolitiske retningslinjer Forholdet til andre planer Konsekvenser som skal utredes Trafikale virkninger, fremkommelighet og trafikksikkerhet Støyforurensing Nærmiljø og Friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Naturressurser Ikke prissatte konsekvenser i anleggsperioden Risiko- og sårbarhetsanalyse Planprosess og medvirkning Planprosess og frister Medvirkning

5 1. Bakgrunn for planleggingen I forbindelse med utvikling av den gamle militærleiren på Helgelandsmoen krevde Statens vegvesen at det skulle anlegges gang-/sykkelveg fra Gusgården i Ringerike kommune, til Helgelandsmoen i Hole kommune. Bakgrunnen for vår innsigelse var at etablering av felles badeland for kommunene Ringerike og Hole skulle tilsi at det ville bli økt trafikk av gående og syklende, spesielt barn, på strekningen. I tillegg til krav om gs-veg ble det stilt krav om utvikling av eksisterende fv. til H2-standard når ÅDT oversteg 3000 kjt/d. Dagens ÅDT er 2750 på den parsellen med høyest trafikk. Innsigelsen var gjenstand for mekling mellom Hole kommune og Statens vegvesen/buskerud fylkeskommune (vegeier). Rekkefølgekravet om at gs-veg skulle bygges før igangsettingstillatelse ble her frafalt, men kravet om H2-standard da ÅDT overstiger 3000 kjt/d består. Fylkeskommunen som vegeier opprettholdt at gs-veg skulle etableres, men frafalt rekkefølgekravet. Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til planprogram som søker å gi planmyndighetene et solid grunnlag for å treffe de nødvendige beslutningene knyttet til bygging av ny gs-veg langs fv. 158 Kirkebakken Gusgården, samt utbedring av dagens fv. 158 mellom Helgelandsmoen og Botilrud. Arbeidet bygger på den nye forskriften for konsekvensutredninger som trådte i kraft 1. juli Hensikten med den nye forskriften er ajourføring i henhold til ny plan- og bygningslov av 1. juli 2009, samt sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under planleggingen. Noen av de viktigste problemstillingene ved bygging av ny gs-veg og breddeutvidelse av dagens fylkesveg er hensynet til eksisterende naturreservat, foreslåtte verneområder og fredede kulturminner. 2. Formål 2.1. Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å: Klargjøre formålet med planleggingen og prosjektet Fastsette hvilke løsninger som skal utredes Fastsette hvilke konsekvenser som skal utredes i den kommende konsekvensutredningen Redegjøre for planprosessen og beskrive opplegg for medvirkning Planprogrammet skal ikke omfatte alle mulige effekter av aktuelle tiltak, men begrenses til tema der man forventer vesentlige virkninger. Detaljeringen skal legges på et nivå som er tilstrekkelig for å fatte en beslutning. 4

6 2.2. Formålet med planleggingen Formålet med reguleringsplanen er å få regulert for bygging av gang- og sykkelveg på strekningen Helgelandsmoen i Hole kommune til Gusgården i Ringerike kommune, samt på strekningen fra Kirkebakken til Sandby i Hole kommune. I tillegg skal det reguleres for opprusting av fylkesveg 158 til vegstandard tilsvarende H2-veg i hb. 017 (dvs. vegbredde 7,5 m) på strekningen Helgelandsmoen Botilrud. Forbi verneområdene Lamyra og Juveren og langs Storelva er det viktig vise løsninger for H2-veg og gs-veg ved passering av konstruksjonene og evt. beskrive felles løsning for konstruksjoner på disse stedene. Målet med prosjektet er å sikre myke trafikanter bedre forhold og å bedre trafikksikkerheten generelt. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram de vesentligste konsekvenser prosjektet vil medføre med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn, slik at disse legges til grunn for vedtaket av reguleringsplanen. 5

7 3. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger ved Helgelandsmoen i Hole og Ringerike kommuner i Buskerud. Området strekker seg fra Kirkebakken via Helgelandsmoen til Botilrud. På strekningen mellom Sandby og Helgelandsmoen er det allerede bygd gs-veg og fylkesvegen skal ikke opprustes her. Det skal derfor ikke utføres arbeid på denne strekningen. Mellom Gusgården og Botilrud er det også bygd gs-veg. Fig 1: Oversiktskart. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er på omtrent 2750 kjøretøy pr. døgn på den mest trafikkerte strekningen. I perioden fra og med 2000 til og med 2009 er det registrert 8 trafikkulykker med personskade på strekningen. Alle de skadede er registrert med lettere skader. På strekningen fra Gusgården til Helgelandsmoen vil gs-veg og utvidet fv. 158 passere to områder som er vernet etter lov om naturvern (erstattet av lov om forvaltning av naturens mangfold, Naturmangfoldloven), Juveren og Lamyra naturreservater. Særlig forbi Lamyra er det ingen ekstra bredde mellom elven og naturreservatet ut over dagens situasjon, men også forbi Juveren må det tas hensyn til verneområdet. I tillegg har fylkesmannen i Buskerud utarbeidet forslag til verneplan for deler av Tyrifjorden våtmarksystemer. Denne omfatter også hele den aktuelle strekningen av Storelva som berøres av fv

8 Det finnes ikke opplysninger om automatisk fredede kulturminner innenfor den planlagte traseen. Det finnes automatiske fredede kulturminner i umiddelbar nærhet til traseen. På gnr. 225 bnr. 1 i Hole kommune finnes 4 lokaliteter bestående av Kong Rings ridebane, Kong Rings ridestein, et funnsted og et gravminne. På gnr. 3 bnr. 3 i Ringerike kommune er det påvist stor aktivitet fra steinalder i form av flintfunn. Det er også funnet flere sølvmynter og sølvsmykker her. I dette området er det også funnet en pilspiss fra yngre jernalder og en pilspiss fra yngre steinalder. I tillegg har Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen, tilskrevet oss og gjort oss oppmerksom på et bevaringsverdig hageanlegg på gården Fredenshavn. 4. Beskrivelse av tiltaket Mellom Kirkebakken og Sandby skal det reguleres gang og sykkelveg. Den planlegges på sørsiden av fylkesvegen. Den eksisterende gangvegen mellom Sandby og Helgelandsmoen ligger på denne siden, det gjør også mesteparten av bebyggelsen på strekningen. Fra Helgelandsmoen til Gusgården skal det også reguleres gang- og sykkelveg. I sentrum (Helgelandsmoen Snadden) vil det reguleres fortau på begge sider av vegen. Mellom Helgelandsmoen og krysset med fv. 162 Busundveien er det usikkert hvilken side gangvegen bør ligge. Det er veldig dårlig plass til gangveg samt utvidelse av fv. 158 forbi Fredenshavn og Lamyra naturreservat. Grensa til naturreservatet går nært dagens fv. På andre siden av vegen ligger Storelva, som også er foreslått vernet. På strekningen forbi Lamyra naturreservat og Fredenshavn vil det utredes alternativ med gang- og sykkelveg/fortau på begge sider av fylkesvegen. Det vil også utredes ulike alternativer for utvidelse av fv Det vil si en vurdering av hvilken side fylkesvegen bør utvides på langs traseen. Mellom Busundveien og Gusgården planlegges gang- og sykkelvegen på sørøstsiden av fylkesvegen. Ved Gusgården er det et tilrettelagt krysningspunkt for myke trafikanter. Forbi Haugen er det komplisert å legge gangvegen på nordsiden av fylkesvegen pga. boligen på toppen av Haugen. Det vurderes som mest gunstig å ha gangvegen på sørsiden av fv Det er ikke gunstig at gang- og sykkelvegen skifter side for ofte. Derfor bør gangvegen ligge på same side av fylkesvegen mellom Snadden og Busundveien. Standardkrav Gang- og sykkelvegen planlegges med 3,5 m bredde og min. 3 m bredde mellom veg og gsveg utenfor tettbygd strøk. Ved passering av boliger og evt. kulturminner vurderes det i hvert enkelt tilfelle om de generelle bredder kan reduseres for å minske inngrep og ulemper. Forbi verneområdene og forbi Fredenshavn vurderes fortau eller annen løsning med redusert bredde på gs-veg og midtdeler. I sentrum (Helgelandsmoen Snadden) vurderes fortausløsning og kantstopp for buss. 7

9 Fv. 158 opprustes til vegstandard tilsvarende standardklasse H2 i hb Det innebærer en vegbredde på 7,5 m, dvs. kjørefeltbredde 3 m og skulderbredde på 0,75 m. Dimensjonerende hastighet settes til 60 km/t, bortsett fra i sentrum (Helgelandsmoen Snadden) der den settes til 40 km/t. Dagens horisontalkurvatur opprettholdes i all hovedsak. 5. Planer og overordnede føringer 5.1. Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene skal ligge til grunn for planlegging og styring etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Hensikten er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunen og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingen og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. En bør etterstrebe og samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen bør dessuten bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene skal sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. Arealer og anlegg for barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som er i bruk til eller er egnet for lek, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes Forholdet til andre planer Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til de overordnede planene og statlige føringene angitt ovenfor. Det skal også redegjøres for forholdet til andre planer i området som kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og verneplaner. Redegjørelsen skal ta for seg om tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldende planer, mål og retningslinjer. 8

10 6. Konsekvenser som skal utredes En konsekvensutredning skal i følge forskriften om konsekvensutredninger inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelle forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av planene Undersøkelser og tiltak med sikte på å klargjøre de faktiske virkninger av gjennomføringen Utredningen utføres med utgangspunkt i forskrift for konsekvensutredning og Statens vegvesen håndbok 140 Konsekvensanalyser. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den metode for utredninger. På grunn av tiltakets relativt begrensede omfang og metodiske begrensinger gjennomføres det ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av prissatte konsekvenser (nytte/kost). Anleggskostnader skal beregnes. I konsekvensutredningen gjøres en analyse av relevante ikke-prissatte konsekvenser. Hovedalternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet Trafikale virkninger, fremkommelighet og trafikksikkerhet Det skal redegjøres for dagens trafikksituasjon, forventet trafikkvekst og fremtidig trafikkutvikling. Det skal redegjøres for forholdene for gående og syklende. Trafikksikkerheten skal vurderes for alle trafikantgrupper. Dagens trafikk fremskaffes ved hjelp av tellinger. Fremtidig trafikk vurderes med bakgrunn i fremskriving av dagens trafikk etter prognoser i NTP, samt vurdering av trafikkøkning etter åpning av badeland ved Helgelandsmoen Støyforurensing Tiltaket i seg selv medfører ikke økning i trafikk og dermed ikke økning av støy. Bygging av badeland antas å medføre økning i trafikk til Helgelandsmoen. Utvidelse av vegen kan utløse støykrav der kravene i gjeldende retningslinje T-1442 fra miljøverndepartementet kommer til anvendelse. Vi vil derfor gjøre en beregning og vurdering av endringer i støy for dagens situasjon og for etter situasjonen. Eventuelle støytiltak beskrives Nærmiljø og Friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. 9

11 Temaet nærmiljø og friluftsliv skal ta for seg tiltakets virkning for beboerne i og brukerne av det berørte området. Relevante forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv skal dokumenters ut fra den grunnlagsinformasjonen som ligger tilgjengelig fra offentlige etater, lag, organisasjoner og andre i tillegg til fra befaringer i området. Områder for utendørs aktivitet, friluftsområder, ferdselslinjer, bruk av strandsone ved elva og andre spesielle friluftskvaliteter skal kartlegges. Plan- og utredningsprosessen skal redegjøre for dagens bruk av området som friluftsområde og redegjøre for konsekvenser for friluftslivet ved gjennomføring av foreslått regulering. Eventuelle avbøtende tiltak for andre negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv skal også vurderes og beskrives Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. I dette planområdet vil vurderingene i forhold til naturmiljø være knyttet til tiltakets påvirkning på biologisk mangfold i berørte områder generelt og i eksisterende og foreslåtte verneområder spesielt. Det skal legges vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. Utredningen skal belyse ulike alternativers omfang og konsekvenser med hensyn til arealbeslag og oppsplitting av naturområder med særlig vekt på vann- og våtmarksområdene i Storelva, Juveren og Lamyra. Omfang og konsekvenser for sjeldne og truede arter skal også vurderes. Anleggsperioden skal omtales. Kvaliteten på eksisterende data er gjennomgående god og det er lite behov for nyregistreringer. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak, samt eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser skal foreslås Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i kulturminneloven. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537, samiske kulturminner eldre enn 100 år, og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jr. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. 10

12 Det skal innhentes opplysninger om kjente kulturminner i området. Kulturminner og områdene de inngår i skal beskrives og kartfestes. Kulturminnene skal verdivurderes uavhengig av juridisk status, og det skal redegjøres for kulturminnes eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde, bevaring etc.) I samarbeid med fylkeskommunene skal det utføres flateavdekking i aktuelle områder langs foreslått trase for å undersøke om det finnes kulturminner under dyrket mark. Kulturminnene kan inngå i kulturmiljøer. Det skal beskrives og begrunnes i hvilken sammenheng disse inngår. Kulturmiljøene skal kartlegges og verdisettes på samme måte som de øvrige kulturminnene med en enhetlig verdi på kulturmiljøet. Utredningen skal vise om noen og i tilfelle hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning slik at kulturminnet må innløses eller eventuelt får redusert verdi samt barriereeffekter. Forslag til eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives Landskapsbilde Temaet landskapsbilde skal ta for seg de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene. Innenfor temaet landskapsbilde skal både det åpne natur- og jordbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet vurderes. Kvalitet og verdier i landskapet skal beskrives og kartfestes. I konsekvensanalysen skal konsekvensene for det visuelle miljøet utredes, og det skal gjøres analyser der både landskapet sett fra vegen og vegen sett fra landskapet blir vurdert. Innenfor tema landskapsbilde skal også eventuelle avbøtende tiltak vurderes og beskrives Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt (økonomisk utnyttelse), vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. I dette prosjektet begrenses temaet hovedsakelig til landbruk, da ingen andre deltemaene berøres av prosjektet i vesentlig grad. Arealbeslag skal anslås og framstilles på en måte som fokuserer på eventuelt tap av produktivt skogsareal og dyrket/dyrkbar jord. Dette gjøres på basis av digitalt markslagskart (DMK). Ulemper for landbruksdrift og andre landbrukstilknyttede aktiviteter i området skal beskrives. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak skal foreslås. 11

13 6.8. Ikke prissatte konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Det er bare de kortsiktige virkningene som tas med her. De langsiktige virkningene kommer inn under de øvrige tema Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyser innebærer å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse tilpasset plannivået. 7. Planprosess og medvirkning 7.1. Planprosess og frister Planen fremmes som en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Forslag til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres samtidig som det varsles planoppstart. Frist for uttalelse skal være minst 6 uker. Hole og Ringerike kommuner fastsetter planprogrammet for planarbeidet. Planprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, senest 10 uker etter frist for uttalelser. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt høringsuttalelse til forslag til program. Statens vegvesen utarbeider konsekvensutredning i tråd med vedtatt planprogram. Konsekvensutradningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive virkninger av tiltaket for miljøet og samfunnet. For reguleringsplaner skal virkninger av planen som helhet inngå i vurdering av konsekvensene. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse minimum i 6 uker. Planforslaget vedtas endelig av kommunestyrene i Hole og Ringerike. Forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning vil foreligge i løpet av februar 2011, slik at planen kan legges ut på offentlig ettersyn i februar/mars og vedtas i løpet av våren Tidsplanen er med forbehold om at alt går som planlagt og at det ikke kommer innsigelser til planen. 12

14 7.2. Medvirkning Planprogrammet og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at man i plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke både hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes, og den videre saksgang hvor det endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning skal behandles. Statens vegvesen og planmyndighetene har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i planprosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeidelsen av reguleringsplanen og vil sammen med kommunene stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet. Gjennom informasjonsarbeidet ønsker man å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. Det planlegges å arrangere to offentlig informasjonsmøter i løpet av planprosessen. Det første møtet holdes i forbindelse med at planprogrammet ligger til offentlig ettersyn. Det andre møtet holdes i forbindelse med at planforslaget med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn. Informasjonsmøtene vil bli annonsert i lokale aviser samt på kommunenes hjemmesider. 13