Fv. 158 Kirkebakken - Botilrud Hole grense - Botilrud

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Fv. 158 Kirkebakken - Botilrud Hole grense - Botilrud Ringerike kommune Region sør Drammen kontorsted Dato:

2 FORORD/GENERELT OM REGULERINGSPLANER Hva er en reguleringsplan Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en konsekvensutredning. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen ofte en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Reguleringskartet er normalt tatt inn bakerst i planheftet. I tillegg lages et illustrasjonshefte med supplerende tegninger. Behandling av reguleringsplan Normalt planlegger Statens vegvesen etter pbl. 3-7 jf 12. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandlingen i kommunestyret. Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Planen omfatter konsekvensutredning, og det er derfor utarbeidet et planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn etter 12-9 jf 4-1. Planprogrammet ble fastsatt av ansvarlig myndighet (Ringerike og Hole kommune) etter offentlig ettersyn. Det er så utarbeidet et planforslag med konsekvensutredning. Planforslaget med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn. Merknadsbehandling og eventuelt endring av planen foretas før planforslaget oversendes til kommunene for sluttbehandling. Planmyndigheten (kommunene) skal ved behandlingen ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne. Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunene kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl jf 1-9. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter 1-9. Etter 1. gangs behandling i Hole kommune er planstrekningen som legges ut til offentlig høring begrenset til Helgelandsmoen Botilrud. Strekningen Kirkebakken Sandby legges ut til offentlig ettersyn senere. Det gjøres oppmerksom på at dette dokumentet inneholder beskrivelse av hele strekningen, men at det kun er strekningen Helgelandsmoen Botilrud som er til offentlig ettersyn. August

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innhold Planområde Problemstilling Formål med planen Planarbeidet PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Overordnede føringer Forhold til andre planer BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Standardvalg og beskrivelse av tiltaket Alternative løsninger VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Trafikkforhold Geotekniske forhold Flom og erosjon Støy Landskap Natur Kulturminner Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser Massedeponi Konsekvenser i anleggsperioden KONSEKVENSUTREDNING Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Naturressurser HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ HMS Ytre miljø RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Bakgrunn Metode Uønskete hendelser, risiko og tiltak MERKNADER/UTTALELSER GRUNNERVERV Grunneierliste Ringerike kommune Botilrud Hole grense Grunneierliste Hole kommune Ringerike grense - Helgelandsmoen Grunneierliste Hole kommune Sandby Kirkebakken August 2011

4 SAMMENDRAG Formålet med denne reguleringsplanen er å legge til rette for utbedring av Fv. 158, samt opprettelse av en sammenhengende gang-/sykkelvegtrasé mellom Kirkebakken i Hole og Botilrud i Ringerike. Den økte trafikken i forbindelse med utviklingen av Helgelandsmoen næringspark er bakgrunnen for at det ble stilt krav om at det skulle bygges gang- og sykkelveg på strekningen. Planen omfatter både vegutvidelse og gang- og sykkelveg. I første omgang er det sannsynligvis bare gang- og sykkelvegen samt de endringer av vegen som er nødvendige for å få bygget dette som vil bli gjennomført. Beskrivelse av planområdet Planområdet strekker seg fra Kirkebakken i Hole kommune og til Botilrud ved E16 i Ringerike kommune. Planområdet strekker seg ca. 5,5 km. Planområdet er todelt, da det ikke skal lages ny plan på strekningen av Fv. 158 som inngår i reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark. Vegbredden på strekningen er i dag noe smal (fra 5,5 til 6,5 m). Statens vegvesen vil oppgradere strekningen fra Helgelandsmoen til Botilrud til H2-standard (vegbredde 7,5 m), da trafikken på denne strekningen forventes å overstige 3000 kjt/døgn. På Fv. 158 eksisterer det gang-/sykkelveg mellom parkeringsplassen ved E16 (Botilrud) og fram til Gusgården, samt mellom Skauveien ved Helgelandsmoen og Sandby. Planen innebærer at det skal bygges gang-/sykkelveg/fortau på strekningene av Fv. 158 i planområdet som i dag mangler tilbud til myke trafikanter. Prosjektstrekningen ligger i et småkupert og åpent landskap langs Storelva. Strekningen går i hovedsak gjennom LNFR-områder som er dyrket mark og skog, men passerer også boligområder, spredt boligbebyggelse og Helgelandsmoen næringsområde. Strekningen grenser til to naturreservater, Lamyra og Juveren. Forbi Lamyra er det ingen ekstra bredde mellom elven og naturreservatet ut over dagens situasjon. I tillegg foreligger det forslag om verneplan for deler av Tyrifjorden våtmarkssystem, hvor Storelva som renner langs Fv. 158 inngår. Det er registrert en rekke automatisk fredede kulturminner i planområdet. Det finnes også nyere tids kulturminner, bl.a. et bevaringsverdig hageanlegg på eiendommen Fredenshavn. Beskrivelse av planforslaget Tiltaket innebærer at det på strekningen Kirkebakken Sandby bygges ny gang- og sykkelveg på sørsiden av Fv Denne kopler seg til eksisterende gang- og sykkelveg videre fra Sandby til Helgelandsmoen som ligger på sør-/østsiden av vegen. Fra Helgelandsmoen gjennom sentrum er det planlagt fortau på begge sider. Fra kryss med Solengveien går fortauet på østsiden av Fv. 158 over i gang- og sykkelveg som fortsetter på den samme siden av vegen helt fram til Gusgården. Herfra eksisterer det gang-/sykkelveg på nordsiden av Fv. 158 fram til parkeringen ved E16 ved Botilrud. Det er hovedsakelig 3 m bredde på gang- og sykkelvegen og 3 m bredde på rabatten mellom vegen og gang- og sykkelvegen der det er plass. Ved passering av enkelte bygninger og boligeiendommer er breddene redusert for å minske inngrepene og ulempene. På strekningen forbi Lamyra naturreservat og eiendommen Fredenshavn har det vært utfordrende å finne en løsning som ivaretar alle hensyn. Det er her valgt en smalere løsning for gang-/sykkelvegen for å minimere inngrepene med bredde på gang- og sykkelvegen på 3 m og grønn rabatt på 1,5 m. For å unngå inngrep i naturreservatet Lamyra og minimere inngrepet i kulturmiljøet ved Fredenshavn er det valgt å forskyve vegen ut mot Storelva slik at det blir plass til gang- og sykkelvegen på innsiden. Dette medfører fylling ut i elva. Virkninger av planforslaget Gjennomføring av tiltakene i denne reguleringsplanen medfører ikke økt trafikk, men tilrettelegger for at myke trafikanter kan ferdes tryggere på strekningen. Tiltaket innebærer en vesentlig forbedring av forholdene for gående og syklende, samt for bussreisende. Det vil bli lettere og mer attraktivt for August

5 beboerne å komme seg rundt i nærområdet uten bruk av bil. Beboerne og spesielt skolebarn vil få en tryggere sammenhengende gang- og sykkelforbindelse fra Botilrud til Kirkebakken. Tiltaket medfører ikke økning av støy, men tiltaket kan likevel utløse krav til tiltak mot støy. Det er beregnet at fire bygninger kan ha krav på støytiltak. Tiltaket medfører at vegfyllingen ut i Storelva utvides, noe som kan ha konsekvenser for strøm- og flomforhold i elva. Fyllingen blir relativt bred og ligger i et foreslått vernet område og det kan gi noe økt forstyrrelse av vannfugler i Storelva. Fyllingen vil være godt synlig og kan oppfattes som dominerende i landskapet. Fyllingen bør beplantes og få en mest mulig naturlig tilpasning til omgivelsene. Tiltaket vil ikke medføre inngrep i Lamyra naturreservat. Det vil heller ikke endre vannbalansen i reservatet. Tiltaket vil ikke påvirke Juveren naturreservat eller andre viktige områder for naturmiljø. Reiseopplevelsen langs med Juveren gir en positiv landskapsopplevelse for gående og syklende fordi de får det karakteristiske elvelandskapet tettere innpå seg. Tiltaket vil gi ubetydelig inngrep i hageanlegget på Fredenshavn. For kulturmiljøet ved Busundveien og ved Helgeland vil en del kulturminner gå tapt. Det må søkes om dispensasjon fra kulturminneloven, og det vil måtte foretas arkeologiske utgravninger. Tiltaket vil medføre beslag av jordbruksareal med stor verdi da jordbruksarealene er store og sammenhengende og har fulldyrket lettbrukt jord med gode driftsforhold. 4 August 2011

6 1.0 INNLEDNING 1.1 Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innhold Forslaget til reguleringsplan for Fv. 158 Kirkebakken Botilrud er utarbeidet av Statens vegvesen med hjemmel i plan og bygningsloven 3-7, og etter avtale med Hole og Ringerike kommuner. Informasjonsmøte ble holdt mandag 27. september 2010 kl. 18:00, på Helgelandsmoen Kurs- og Messesenter. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 kunngjort i lokalavisen Ringerikes Blad. Det ble også informert om oppstart på Ringerike og Hole kommune sine hjemmesider. Utlegging av planprogram til offentlig ettersyn ble kunngjort i Ringerikes blad. Grunneiere og rettighetshavere fikk, så langt Statens vegvesen har oversikt, skriftlig melding om dette. Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn 3. september. Frist for å komme med kommentarer og innspill til planprogrammet og/eller innspill til planarbeidet var satt til 18. oktober Endelig planprogram ble så fastsatt av Hole og Ringerike kommuner. Planutkast med konsekvensutredning legges av kommunene ut til offentlig ettersyn i september Etter fristen for å komme med kommentarer og innspill til planutkast med konsekvensutredning behandler kommunene innkomne merknader før planen blir sendt til kommunestyret for vedtak. Er det innsigelser til planen, må saken avgjøres av Miljøverndepartementet dersom ikke kommunene tar innsigelsen til følge. Endelig planvedtak kunngjøres av Ringerike og Hole kommuner. I Statens vegvesens handlingsprogram er det satt av midler til bygging av gang- og sykkelvegen i Vegutvidelsen for øvrig på strekningen er det foreløpig ikke bevilget midler til å gjennomføre. Reguleringsplanforslaget består av følgende deler: Teksthefte i A4 format med kartdel: - Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser. Planbeskrivelsen skal også tilfredsstille kravet til en konsekvensutredning, som er fastlagt i en forskrift til loven. - Reguleringsplantegninger Tegningshefte i A3 format med detaljtegninger, lengdeprofiler og illustrasjoner. Planbeskrivelsen og tegningsheftet gjelder for hele tiltaket i begge kommuner, mens det er utarbeidet separate reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser for strekningene i hver kommune. 1.2 Planområde Planområdet ligger på grensen mellom Hole og Ringerike kommuner, ved Helgelandsmoen. Planområdet strekker seg fra Kirkebakken i Hole og til Botilrud ved E16 i Ringerike. I planområdet ligger Helgelandsmoen næringspark samt noe boligbebyggelse. Ellers preges området av småkupert LNFR-områder. Det ligger to eksisterende naturreservater i området, Juveren og Lamyr. Det finnes også planer om å verne deler av Storelva. På Fv. 158, Gomnesveien, mellom Kirkebakken og Botilrud er det flere adkomstveier som er tilkoblet, men av hovedveier er det kun Fv. 162, Busundveien, som tar av fra Fv. 158 og går til Rv. 35 ved Snyta. Planområdet strekker seg ca. 5,5 km. Planområdet er todelt, da det ikke skal lages ny plan på strekningen av Fv. 158 som inngår i reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark. August

7 Figur 1: Kart over området. 1.3 Problemstilling I forbindelse med utviklingen av den gamle militærleiren på Helgelandsmoen, vil trafikkmengden på Fv. 158 øke. Økningen vil i stor grad dreie seg om unge og myke trafikanter på grunn av etableringen av et badeland. For å redusere risikoen ved å ferdes langs Fv. 158 for myke trafikanter, samt redusere farlige sitasjoner generelt, vil Statens vegvesen separere myke og harde trafikanter. Den beste løsningen for å redusere risikoen for trafikkulykker er derfor å opparbeide en sammenhengende gang- /sykkelveg langs Fv. 158, fra Kirkebakken til Botilrud. Siden ÅDT forventes å overstige 3000 kjt/døgn og vegbredden i dag er noe smal (fra 5,5 til 6,5 m) på strekningen, vil Statens vegvesen oppgradere strekningen Helgelandsmoen til Botilrud til H2-standard (vegbredde 7,5 m). 1.4 Formål med planen Formålet med planen er å legge til rette for utbedring av Fv. 158, samt opprettelse av en sammenhengende gang-/sykkelvegtrasé mellom Kirkebakken og Botilrud. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av gang-/sykkelvegen samt utbedring av Fv Den skal også avklare framtidig arealbruk i planområdet. Tiltaket skal være med på å bedre trafikksikkerheten rundt Helgelandsmoen p.g.a. økende trafikk i området. Dette vil også være med på å bedre tilgjengeligheten til Helgelandsmoen, spesielt med tanke på badelandet som har åpnet der. Trafikksikkerheten bedres ved at man: Separerer myke og harde trafikanter ved hjelp av gang-/sykkelveg. Oppgraderer vegstandard til H2 på strekninger der ÅDT overstiger Reguleringsplankart m/reguleringsbestemmelser vil være juridisk bindende i forhold til hvilke tiltak Statens vegvesen kan og må gjennomføre i forbindelse med vegbyggingen. Den vedtatte reguleringsplanen vil også gi hjemmel for å erverve nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket. 6 August 2011

8 Planen skal også vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å bøte på negative effekter av Vegbyggingen. Gjennom en reguleringsplanprosess i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser skal en også sikre seg at alle grunneiere og berørte instanser har mulighet til å ivareta sine egne interesser gjennom informasjon og medvirkning. 1.5 Planarbeidet Kulturminneregistrering I henhold til kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt av offentlig og større private tiltak er det gjennomført kulturminneregistrering høsten Basert på informasjon om tidligere funn, samt landskapets beskaffenhet, ble potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner ansett som høyt. Buskerud fylkeskommune gjennomførte flateavdekking med maskinell fjerning av matjordlaget for å se etter automatisk fredete kulturminner langs traseen samt søk med metalldetektor. Registreringene er dokumentert i egen rapport fra Buskerud fylkeskommune (saksnr. 09/1194). Grunnundersøkelser Statens vegvesen har fått gjennomført grunnundersøkelser på planstrekningen samt i Storelva der det er aktuelt å utvide fylling. Disse er dokumentert i egen rapport fra Statens vegvesen (nr. Fd721A). 2.0 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Overordnede føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene skal ligge til grunn for planlegging og styring etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Hensikten er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunen og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingen og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. En bør etterstrebe og samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen bør dessuten bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene skal sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. Arealer og anlegg for barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som er i bruk til eller er egnet for lek, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes. Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 4. mars 2004, har blant annet som mål å fremme livskvalitet og helse, ta vare på verdifulle landskap, styrke bevisstheten om landskapet og å oppfordre allmennheten til aktiv medvirkning. Landskapets kvalitet har stor innvirkning på folks livskvalitet og helse. Landskapet er stadig i endring og bør planlegges ut i fra befolkningens behov slik at det utvikles gode og bærekraftige lokalsamfunn. Områder som er vernet eller foreslått vernet Lamyra naturreservat: fredet i medhold av naturvernloven ved kgl. res. 21. mars Formål: å bevare en velutviklet gjengrodd meander med en vegetasjon som er karakteristisk for Østlandets kalkmyrer og med enkelte arter som er av stor plantegeografisk verdi. Planforslaget er utformet slik at det ikke medfører inngrep i dette naturreservatet. August

9 Juveren naturreservat: fredet i medhold av naturvernloven ved kgl. res. 28. juni Formål: å bevare et særlig rikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Planforslaget kommer ikke i konflikt med dette naturreservatet. Storelva: området er omfattet av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven for utvidelse av de vernede våtmarksområdene i Tyrifjorden. Planforslaget medfører at vegen som i dag ligger på fylling langs elva forskyves lenger ut i elva for å gi plass til gang-/sykkelveg på innsiden av vegen uten å komme i konflikt med naturreservat og med minst mulig inngrep i kulturmiljø. Dette medfører at fyllingen i elva utvides. Ramsarkonvensjonen Ramsarkonvensjonen er en internasjonal konvensjon som omfatter spesielt verdifulle våtmarksområder. Både Lamyra, Juveren og det foreslåtte verneområdet i Storelva er omfattet av denne konvensjonen. Det knytter seg internasjonale forpliktelser til disse områdene. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Tiltaket er utredet i forhold til naturmangfoldloven miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8 12). Relevante miljøforhold er beskrevet i planbeskrivelsen. Det aktuelle området er undersøkt gjennom databasen arealis og befaringer, samt at det er gjort en del tidligere registreringer i området i forbindelse med utarbeidelse av E16. Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i Ytre miljøplan. Naturmangfoldlovens 8 Kunnskapsgrunnlaget og 9 Føre-var-prinsippet vurderes derfor som oppfylt. Tiltaket innebærer etablering av gang- og sykkelveg langs eksisterende fylkesveg samt tilrettelegging for en eventuell utvidelse av vegen. Vegetasjon som blir fjernet på grunn av tiltaket vil bli erstattet. Det vil også bli gjennomført tiltak mot spredning av fremmede arter. Tiltakshaver vil benytte teknikker og driftsmetoder som er mest mulig skånsomme i forhold til natur og miljø ( 12 Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder). En nærmere beskrivelse av disse vil framgå av Plan for ytre miljø som i henhold til Statens vegvesens retningslinjer for prosjektstyring vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplanen for tiltaket. Nasjonale miljømål St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken. I denne stortingsmeldingen er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) har fastsatt mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging skal legges til grunn ved all statlig, regional og kommunal planlegging etter plan og bygningsloven. 2.2 Forhold til andre planer Kommuneplanen for Ringerike Kommuneplanen for Ringerike ( ) ble vedtatt I planområdet er det hovedsaklig vist LNF-område. På Lamoen er det vist masseuttak. Juveren og Lamyra er naturvernområder som er båndlagt etter lov om naturvern. 8 August 2011

10 Figur 2: Utsnitt av kommuneplanen for Ringerike kommune Kommuneplanen for Hole Kommuneplanen for Hole ( ) ble vedtatt I området som er relevant for planområdet er det nord og øst for Fv. 158 militært område og eksisterende og framtidig næringsområde. I nord mot grensen til Ringerike ligger dagens boligområde samt framtidig utvidelse av boligområdet mot sydøst. Mellom boligområdet Sandby og boligområdet nord for Helgelandsmoen er områdene på sydøstsiden av Fv. 158 båndlagt etter PBL. Syd for det militære området og Sandby er arealene satt av til LNF-områder. Planforslaget er i tråd med kommuneplanen, da det i kommuneplanen er markert framtidig gang- og sykkelveg på sydsiden av Fv August

11 Figur 3: Utsnitt av kommuneplanen for Hole kommune Helgelandsmoen næringspark Planen for Helgelandsmoen næringspark ble utarbeidet av COWI AS på vegne av Helgelandsmoen Næringspark as, og vedtatt av Hole kommunestyre den Planen omfatter ca. 885 meter av Fv Tiltaket er under utførelse. Området er regulert til byggeområder, offentlig trafikk, fareområder, spesialområder, fellesområder og kombinert formål. Se neste side for plankart. Planforslaget som her fremmes er tilpasset reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark ved at planen er lagt inntil plangrensene for denne planen i begge ender av Fv August 2011

12 Figur 4: Plankart over Helgelandsmoen næringspark. August

13 2.2.4 Helgelandsmoen Reguleringsplan for Helgelandsmoen ble vedtatt av Hole Kommunestyre Planen er delvis erstattet av planen for Helgelandsmoen næringspark og andre mindre planer, men vest for Skauveien gjelder planen fortsatt. Området er regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg/fortau, boliger og bolig/forretning samt fareområde høyspentledning på nordsiden av vegen. Figur 5: Plankart over Helgelandsmoen Vollmestertunet Planen for Vollmestertunet ble utarbeidet av Plan & Oppmåling, og vedtatt av Hole kommunestyre Planen omfatter ca. 60 meter av Fv Tiltaket er utført. Området er regulert til byggeområder, spesialområder og fellesområder. 12 August 2011

14 Figur 6: Plankart over Vollmestertunet Sandbyfeltet Det finnes reguleringsbestemmelser for Sandbyfeltet, vedtatt av Ringerike Kommune den Det ble også vedtatt en tomtedelingsplan. Tiltaket er utført. Området er regulert til byggeområde. Figur 7: Kart over dagens situasjon Sandbyfeltet. August

15 3.0 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET På Fv. 158 eksisterer det gang-/sykkelveg mellom parkeringsplassen ved E16 og fram til Gusgården, samt fra Sandby til Skauveien ved Helgelandsmoen. Det er stort sett fartsgrense 60 km/t på strekningen, men gjennom boligfeltet nord for Helgelandsmoen er det 40 og 50-sone. I denne 40- sonen er det også fartsdempende tiltak med tre fartshumper. Det er også en 40-sone ved Sandby. Vegbredden mellom Kirkebakken og Botilrud er i dag varierende mellom 5,5 til 6,5 m. Dekkealderen på strekningen fra Helgelandsmoen til Botilrud er fra 10 år og eldre. Fra Kirkebakken til Helgelandsmoen er store deler av dekket helt nytt (2009). Prosjektstrekningen ligger i et småkupert og åpent landskap langs Storelva. Strekningen går i hovedsak gjennom LNFR-områder som er dyrket mark og skog, men passerer også boligområder, spredt boligbebyggelse og Helgelandsmoen næringsområde. Figur 8: Markslagskart Strekningen grenser til to naturreservater, Lamyra og Juveren. Forbi Lamyra er det ingen ekstra bredde mellom elven og naturreservatet ut over dagens situasjon, men også forbi Juveren må det tas hensyn til verneområdet. Begge disse områdene er vernet etter lov om naturvern. I tillegg har fylkesmannen i Buskerud utarbeidet forslag til verneplan for deler av Tyrifjorden våtmarkssystem. Denne omfatter blant annet hele den aktuelle strekning av Storelva som berøres av Fv Det finnes også et bevaringsverdig hageanlegg på eiendommen Fredenshavn. Det finnes automatisk fredede kulturminner i umiddelbar nærhet til traseen. På gnr. 225 bnr. 1 i Hole kommune finnes 4 lokaliteter bestående av Kong Rings ridebane, Kong Rings ridestein, et funnsted og et gravminne. På gnr. 3 bnr. 3 i Ringerike kommune er det påvist stor aktivitet fra steinalder i form av flintfunn. Det er også funnet flere sølvmynter og sølvsmykker her. I dette området er det også funnet en pilspiss fra yngre jernalder og en pilspiss fra yngre steinalder. Det vises for øvrig til konsekvensutredning for kulturminner. Det har vært åtte ulykker på prosjektstrekningen, alle med alvorligste skadegrad som lettere skadd. Det har vært tre sykkelulykker, en fotgjengerulykke og fire bilulykker. 14 August 2011

16 Figur 9: Ulykkeskart. Ulykkene er registrert i perioden til BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Standardvalg og beskrivelse av tiltaket På strekningen Kirkebakken Sandby er det planlagt ny gang- og sykkelveg på sørsiden av Fv Denne kopler seg til eksisterende gang- og sykkelveg videre fra Sandby til Helgelandsmoen som ligger på sør-/østsiden av vegen. Gang- og sykkelvegen har hovedsakelig 3 m bredde og 3 m bredde på rabatten mellom vegen og gang- og sykkelvegen der det er plass. Ved passering av enkelte bygninger og boligeiendommer er breddene redusert for å minske inngrepene og ulempene. Figur 10: Normalprofil for hovedløsningen fra Kirkebakken til Sandbyfeltet. På strekningen Helgelandsmoen Botilrud legger planen til rette for opprusting av vegstandarden på Fv. 158 til standardklasse H2 i Statens vegvesens Håndbok 017. Dette innebærer en vegbredde på 7,5 m, dvs. kjørefeltbredder 3 m og skulderbredde 0,75 m. På strekningen Helgelandsmoen Snadden (gjennom sentrum) er det planlagt fortau på begge sider av vegen. August

17 Figur 11: Normalprofil for løsningen gjennom tettbebyggelsen ved Helgelandsmoen. Fra kryss med Solengveien går fortauet på østsiden av Fv. 158 over i gang- og sykkelveg som fortsetter på den samme siden av vegen helt fram til Gusgården. Herfra eksisterer det gang- /sykkelveg på nordsiden av Fv. 158 fram til parkeringen ved E16 ved Botilrud. Figur 12: Normalprofil for løsningen fra Bjerkelyveien til Lamyra. Gang- og sykkelvegen har samme løsning med bredder som for strekningen Kirkebakken Sandby, men på strekningen forbi Lamyra naturreservat og eiendommen Fredenshavn er det valgt en smalere løsning for å minimere inngrepene med bredde på gang- og sykkelvegen på 3 m og grønn rabatt på 1,5 m. Figur 13: Normalprofil for løsningen forbi Lamyra og Fredenshavn. For å unngå/redusere inngrep i naturreservat og kulturmiljø er det valgt å forskyve vegen ut mot Storelva slik at det blir plass til gang- og sykkelvegen på innsiden. Dette medfører fylling ut i elva. Det er tre brukonstruksjoner på strekningen som blir skiftet ut. Det er gjennomført forprosjekt for disse konstruksjonene som ligger til grunn for planforslaget. Ved Juveren byttes det eksisterende stålrøret, kalt Osbrua, ut med en betongkulvert. De andre konstruksjonene er en bru ved Lamyra naturreservat og en bru over flomoverløpet ved Håkenstad. Her bygges det også betongkulverter. Grunnen til at det er valgt betongkulverter i stedet for bruer er at det er dårlige grunnforhold. Ved Haugen er det et potetlager på sydsiden av vegen. Denne virksomheten får adkomst via gang- og sykkelveien. Gang- og sykkelvegen er derfor 0,5 m bredere på denne strekningen og dimensjonert for lastebil. Det er vurdert at en slik sambruk som omfatter ca. 170 m er akseptabelt med dagens virksomhet ved potetlageret. Det blir da videre avkjøring fra gang- og sykkelvegen til denne virksomheten. Ved endring av virksomheten som benytter denne adkomstvegen, må det vurderes om adkomst via gang- og sykkelvegen kan fortsette. 16 August 2011

18 Figur 14: Normalprofil for løsningen for felles g/s-veg og adkomst til potetlåve og forbi Haugen. Planen omfatter også nye løsninger for adkomster til Haugen og til et område ved kommunegrensen ved Lamyra, da tiltaket medfører at disse adkomstene må endres. Ved Haugen må det, for å få tilfredsstillende siktforhold, etableres ny mur. Planen inneholder nye busslommer flere steder der bussene bare har stoppet i vegen eller i vegkryss. På strekningen med fortau gjennom sentrum er et av busstoppene utformet som kantsteinstopp. Plasseringen av busstopp er tilpasset de busstoppene det er tilrettelagt for i reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark. 4.2 Alternative løsninger Det er vurdert alternative løsninger for plassering og utforming av løsning for gang- og sykkelveg/fortau på strekningene. På strekningen Kirkebakken Sandby har det vært vurdert muligheten for å flytte vegen nordover forbi Sandbyfeltet for å få plass til en gang- og sykkelveg uten å berøre eiendommene i Sandbyveien. Ved avveining mellom inngrep og kostnad ved breddeutvidelse på nordsiden av vegen og grunnerverv i hagene på sydsiden av vegen ble det valgt å ikke flytte på eksisterende veg. I stedet er det i planen lagt til grunn en smalere løsning for gang-/sykkelvegen uten grøft da dette synes å gi en akseptabel løsning uten store inngrep i eiendommene. På strekningen Helgelandsmoen Gusgården har det vært vurdert 3 alternativer: Alternativ 1: Fra Helgelandsmoen er det fortau på begge sider gjennom sentrum. På vestsiden av vegen stopper fortauet ved Bjerkelyveien. På østsiden av vegen går fortauet over i gang- og sykkelveg ved Solengveien. Langs eiendommen Fredenshavn er det ikke gang- og sykkelveg, men fortau med 2,5 m bredde. Videre fortsetter løsningen som gang- og sykkelveg på sydøstsiden av vegen fram til Gusgården. Alternativ 2: Fra Helgelandsmoen er det fortau på begge sider gjennom sentrum. På vestsiden av vegen stopper fortauet ved Bjerkelyveien. På østsiden av vegen går fortauet over i gang- og sykkelveg ved Solengveien. Gang- og sykkelvegen fortsetter på sydøstsiden av vegen helt fram til Gusgården. Alternativ 3: Fra Helgelandsmoen er det fortau på begge sider gjennom sentrum. Fra Bjerkelyveien starter gang- og sykkelveg på vestsiden av vegen og ligger på denne siden fram til kryss med Busundveien (Fv. 162). Herfra fortsetter gang- og sykkelvegen på sydsiden av vegen fram til Gusgården. Alle alternativene innebærer fylling ut mot elva for å få plass til løsningene. Forskjellene mellom alternativene er primært løsningene som er valgt forbi det smale partiet mellom Storelva og Fredenshavn/Lamyra. Dette vises i Figur 15. August

19 Figur 15: Alternative løsninger forbi Fredenshavn. Alternativ 1 gir den dårligste løsningen for gående og syklende trafikksikkerhetsmessig, ved at det ikke er noe skille mellom myke og harde trafikanter utover fortauskant på en strekning. Alternativet er det dårligste for landskapsbildet ved at linjeføringen på strekningen brytes. Alternativ 2 gir større utfylling i Storelva og har derfor negative konsekvenser for naturmiljøet, men løsningen gir samlet sett minst negative konsekvenser for kulturminner/-miljøer. Alternativ 3 innebærer størst negativ konsekvens for kulturminner ved Busundveien fordi gang- /sykkelvegen her er lagt på nordsiden av vegen, slik at kulturminner vil gå tapt. Denne løsningen gir et ekstra skifte av side av vegen for gang-/sykkelvegen, som anses som uheldig. Løsningen bør i størst mulig grad ligge på samme side av vegen for å få færre krysningspunkter og bedre framkommelighet for de myke trafikantene. 18 August 2011

20 Det er alternativ 2 som er videreført i denne reguleringsplanen etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. 5.0 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 5.1 Trafikkforhold Gjennomføringen av tiltakene i denne reguleringsplanen medfører ikke økt trafikk i seg selv, men tilrettelegger for at myke trafikanter kan ferdes tryggere på strekningen, noe som kan medvirke til å øke gang- og sykkelandelen i området. Dette spesielt med tanke på at unge kan ta seg fram på egenhånd til badelandet uten å måtte bli kjørt med bil. Den økte trafikken i forbindelse med utviklingen av Helgelandsmoen næringspark var bakgrunnen for kravet om at det skulle bygges gang- og sykkelveg på strekningene som det nå legges fram reguleringsplan for. Det forventes også økt trafikk av gående og syklende i området som vil ha nytte av gang- og sykkelvegen. Statens vegvesen har gjennomført automatiske trafikktellinger i to punkter på Fv. 158 i to omganger for å dokumentere dagens trafikksituasjon. Tellingene ble gjort ved Botilrud og Helgelandsmoen i uke og uke Beregnet gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) ut fra tellingene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 1: Resultat trafikktellinger Uke Uke Botilrud Helgelandsmoen Det er forventet en trafikkvekst som følge av reguleringsplanen for Helgelandsmoen Næringspark, som bl.a. inneholder Ringeriksbadet som ble åpnet i oktober De gjennomførte trafikktellingene viser ingen trafikkvekst foreløpig. I trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark ble det estimert at ved full utbygging av næringsparken ville det genereres en ÅDT på 4520 fra næringsparken. For en situasjon i 2016 ble det beregnet ÅDT på Fv. 158 øst for Helgelandsmoen på 5565 kjt/døgn. Ved kun å se på fremskrivning av dagens trafikksituasjon med 20 år ved bruk av Statens vegvesens prognoser vil det ved Helgelandsmoen i 2031 være en ÅDT på 3000 og ved Botilrud Helgelandsmoen næringspark er ikke fullt utbygget ennå, så en må regne med høyere ÅDT enn tallene fra disse prognosene viser. Reguleringsplanen legger til rette for å utbedre Fv. 158 til vegstandard tilsvarende H2 i Håndbok 017 vegnormalene. Når ÅDT ved Helgelandsmoen overstiger 3000 kjøretøy/døgn er det i reguleringsplanen for Helgelandsmoen tatt med at det ikke kan gis rammetillatelser til videre utbygging før utbedring av Fv. 158 er gjennomført. Det er sannsynlig at det i første omgang bare er gang- og sykkelvegen som bygges. Gående og syklende har i dag ikke tilrettelagte løsninger med unntak av gang- og sykkelvegen mellom Sandby og Helgelandsmoen. Tiltaket innebærer en vesentlig forbedring av forholdene for gående og syklende. Ved at det legges fortau på begge sider gjennom sentrum gis det også bedre løsninger for bussholdeplasser, tryggere ventearealer og bedre tilgjengelighet til holdeplassene. 5.2 Geotekniske forhold Vegstrekningen går primært gjennom elveavsetninger. Ved strekningens henholdsvis sørlige (Kirkebakken) og nordlige (Botilrud) begrensning indikeres tynne dekker av hav-, fjord og strandavsetninger. Det er gjennomført grunnundersøkelser er planlagt på bakgrunn av plantegninger for tiltaket samt løsmassekart fra NGU. August