Innkalling til AU-møte mandag 26. september 2016

Transkript

1 Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Arild Einar Trøen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Leder i Ungdomsrådet for Fjellregionen, Erlend Nytrøen Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Rune Krogh, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Anita Gilde, Sør-Trøndelag (observatør) Dato: Arkiv: B-2016 Jnr.: 9448 Innkalling til AU-møte mandag 26. september 2016 Det vises til dialog om flytting av dato for møte og innkalles med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen mandag 26. september 2016, kl på Søberg gård, Alvdal (tidligere Lysgrotten nord for avkjøringen til/fra Folldal langs riksvei 3) Det vil bli servert lunsj ca. kl Det gjøres oppmerksom på at etter endring av vedtektene på møte i Regionrådet for Fjellregionen 25.mai 2016 har Sør-Trøndelag status som observatør. Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf Med vennlig hilsen Ragnhild Aashaug regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver

2 SAKSLISTE AU-MØTE Dato: mandag 26. september 2016 Tid: kl Sted: Søberg gård, Alvdal Sak 50/2016: Godkjenning av protokollen fra møte 17. august 2016 Sak 51/2016: Rullering av Strategisk plan forslag Sak 52/2016: Videregående skoler høringsuttalelse Sak 53/2016: Nærpolitireformen orientering og dialog Sak 54/2016: Regionreformen status og videre arbeid Hedmark og Oppland orientering og dialog Sak 55/2016: Markedsstrategi vurdering av regionenes navn - drøfting Sak 56/2016: Orienteringer Sak 57/2016: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet 17. august 2016 Forslag til Strategisk plan

3 Sak 50/2016: Godkjenning av protokollen fra møte 17. august 2016 Utkast til protokoll etter møtet i arbeidsutvalget 17. august ble sendt ut på vanlig måte. I forslaget som nå legges fram er utkastet korrigert i forhold til at Runa Finborud forlot møtet samtidig med Hans Vintervold og Jan Håvard Refsethås, ellers ingen endringer. Forslag til vedtak: Protokollen fra AU-møtet 17. august godkjennes. Sak 51/2016: Rullering av Strategisk plan forslag Rullering av Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen og Strategisk næringsplan startet med en drøfting i arbeidsutvalget i desember Etter strategisamling for ordførere og rådmenn i januar 2016 vedtok AU på sitt møte i februar en plan for det videre arbeidet med mer omfattende involvering enn noen gang tidligere. Administrasjonen har fulgt planen, og følgende aktiviteter er gjennomført: Kommunene, fylkeskommunene og andre organisasjoner ble invitert til å komme med innspill til rulleringen med frist 20.mai. Det kom innspill fra Tolga, Folldal og Os kommuner, administrasjonen i Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. Næringsforum i Fjellregionen, bondeorganisasjoner, Rørosregionen Næringshage, de videregående skolene, Ungdomsrådet for Fjellregionen og enkeltbedrifter ble invitert til å komme med innspill i to møter i arbeidsutvalget. Alle inviterte takket ja og bidro med innspill til det videre arbeidet med å utvikle Fjellregionen. Bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner ble utfordret til å gjennomføre gjestebud innen 20.mai. Det ble utarbeidet et opplegg med hovedfokus på forslag til hvordan det kan skapes flere arbeidsplasser, trygghet og inkludering som grunnlag for befolkningsvekst i Fjellregionen samt andre temaer gjestebudene mente var viktige. Det kom innspill fra om lag 10 gjestebud. I tillegg til disse planlagte aktivitetene ble det i slutten av mai gjennomført en strategisamling for alle medarbeiderne tilknyttet regionrådets administrasjon og leder og nestleder i regionrådet. Intensjonsavtale og samarbeidsavtale for kommunene Holtålen, Røros og Os i forbindelse med kommunereformen er også gjennomgått. Arbeidsutvalget ble orientert om status og en foreløpig skisse på møtet i juni. På møtet ble det også gjort vedtak om å iverksette et samarbeid med SINTEF om analyse og forslag til tiltak med mål om vekst i sysselsetting og befolkning. Første samling ble gjennomført 24. august med solid deltakelse fra alle kommunene, begge fylkeskommunene og bred deltakelse fra næringslivet. Forslag som framkommer etter andre samling 23. september kan innarbeides i Strategisk plan etter høringsrunden eller gjennom tiltaksplaner (se omtale av dette senere i saksutredningen). Regionrådgiver legger ikke fram alle skriftlige innspill som er mottatt eller referater fra de ulike samlingene, og kommenterer heller ikke enkeltforslagene. Dokumentene kan framlegges dersom det er ønskelig. Alle innspillene er vurdert og er viktige for det videre arbeidet og iverksettelse av tiltak. Kort oppsummert er de viktigste innspillene etter administrasjonens vurdering følgende: Arbeidet med næringsutvikling med vekst i sysselsettingen som et resultat, må fortsette Arbeidet for befolkningsvekst må fortsette Regionen må bli bedre på kommunikasjon og markedsføring på mange plan Arbeidet til regionrådet og andre samarbeidspartnere må forankres bedre med sterkere involvering Innsatsområdene må spisses

4 Alle hensynene er forsøkt ivaretatt i forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen », som nå legges fram. Det legges ikke fram forslag om en egen strategisk næringsplan. Dette satsingsområdet ivaretas gjennom denne planen med fire hovedinnsatsområder: Kommunikasjon Næringsutvikling Kompetanseutvikling Infrastruktur Siden det ikke foreslås at helse videreføres som et eget satsingsområde, vil tidligere vedtatt plan ikke bli rullert. Det arbeidet som er gjort på dette området tidligere, vil eventuelt være bidrag til et kommunalt initiert arbeid med interkommunalt samarbeid. Det er allerede iverksatt et felles arbeid i forhold til kompetanseutvikling med utgangspunkt i helsesektoren. Innledningsvis i forslaget til strategisk plan redegjøres det for roller og ansvarsfordeling mellom regionrådet og kommunene, og her heter det blant annet: «Kommunene er selvstendige enheter med beslutningsmyndighet. Det er derfor kommunene som har ansvar for å vurdere behov for interkommunalt samarbeid. Regionrådet kan likevel spille en koordinerende rolle og være en drøftingsarena for behov, innhold og form på interkommunale tjenester og tiltak i framtida.» Dette innebærer at kommunene må vurdere om og eventuelt i hvilken grad de ønsker bistand fra regionrådets administrasjon til dette i tillegg til at regionrådet kan være en naturlig drøftingsarena. I forhold til rolleavklaringer rundt næringsarbeidet er dette ivaretatt gjennom forslag til Handlingsplan for Det er også lagt inn et avsnitt om organisering, der det heter følgende: «Hvert satsingsområde, kommunikasjon, næringsutvikling, kompetanseutvikling og infrastruktur, skal ha en egen referansegruppe. Referansegruppa har ansvar for å bidra til å utarbeide en tiltaksplan, og at tiltak og ressurser knyttet til hvert satsingsområde ses i sammenheng og koordineres.» Dette forslaget legges fram både for å bli bedre på kommunikasjon og markedsføring, forankring og involvering. Dersom dette forslaget vedtas, vil administrasjonen komme tilbake med et forslag til mandat og sammensetning av disse referansegruppene, som vil variere noe. Det er allerede opprettet en referansegruppe i forhold til næringsarbeidet. Det legges fram forslag om at gjeldende visjon « i 2020 klart vi kan!» erstattes med visjonen «Rom for å skape tid til å leve». Dette forslaget har sammenheng med at den gjeldende visjon av mange er oppfattet som et konkret mål, som for mange synes uoppnåelig med bakgrunn at det er utfordrende nok å opprettholde dagens befolkningstall på i underkant av innbyggere. Gledelig nok kan det registreres en samlet vekst hittil i år. Forslaget ivaretar etter administrasjonens vurdering gode verdier som engasjement, inkludering og oppmuntring for å skape vekst og at alle skal ha et godt liv med alle de gode kvaliteter våre samfunn kan tilby. Det foreslås også en endring i det overordnete målet til «Styrke regionens attraktivitet og verdiskapingsevne med utgangspunkt i regionens fortrinn.» Dersom vi lykkes med dette vil resultatene oppfylle de gjeldene målsettingene om at alle skal leve det gode liv, et lønnsomt og framtidsrettet næringsliv med økt antall arbeidsplasser og innbyggere. Forslaget til overordnet mål er: Styrke regionens attraktivitet og verdiskapingsevne med utgangspunkt i regionens fortrinn. Dette skal oppnås gjennom målrettede aktiviteter innen følgende hovedinnsatsområder: Kommunikasjon Næringsutvikling Kompetanseutvikling Infrastruktur Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle hovedinnsatsområder.

5 Regionrådgiver oppfatter at innspillene om oppgaver regionrådet bør ta ansvar for er noe sprikende. Det sies at innsatsen må spisses og konsentreres om færre oppgaver, uten at det er helt sammenfallende synspunkter på hva som skal prioriteres. Samtidig er det lange ønskelister over hva som bør gjøres i fellesskap. I forslaget er tre innsatsområder tatt ut i forhold til gjeldende plan: helse, rekruttering og kultur og idrett. Regionrådgiver er av den oppfatning at det på mange vis er beklagelig å legge fram forslag om at helse ikke skal være et hovedinnsatsområde, selv om det etter flere års forsøk ikke er oppnådd store resultater. Samtidig vil det være mulig å ta nye grep på dette området gjennom interkommunale samarbeidsordninger om kommunene vil prioritere dette. Det samme gjelder i forhold til andre oppgaver kommunene måtte ønske å samarbeide om. Kommunikasjon er et nytt hovedinnsatsområde. Arbeid med kommunikasjon og markedsføring er avgjørende for å lykkes med å nå ut med våre fortrinn og hva som faktisk skjer og er av muligheter i regionen. Dette er et gjennomgripende strategisk grep som skal øke effekten av den innsatsen som gjøres i regionrådet og av andre. Det arbeidet som må gjøres på dette området er omfattende, med en rekke interne og eksterne målgrupper, behov for ulike virkemidler og profesjonalitet og dedikerte ressurser. Konkrete tiltak samt finansiering og organisering må framgå i en egen kommunikasjons- og markedsføringsplan. Som regionrådgiver tidligere har gitt uttrykk for i sak som ble utsatt av arbeidsutvalget tidligere i år, vil det være riktig å starte dette arbeidet med en avklaring om hvorvidt Regionrådet for Fjellregionen skal skifte navn eller ikke. Men uansett må vi nå målene gjennom å satse på de riktige tiltakene og vellykket kommunikasjon og markedsføring i de riktige kanalene. Dette vil også være viktig for å bedre forankringen av aktiviteter, som så mange har gitt uttrykk for. For alle hovedinnsatsområdene er det forsøkt å forbedre og konkretisere formuleringer samt rydde i forhold til mål, strategier og hovedaktiviteter. Etter regionrådgivers vurdering innebærer disse forslagene ingen kursendringer på hovedinnsatsområdene som videreføres, og kommenteres derfor ikke nærmere. Handlingsplan inngår som en del av «Strategiplan for Regionrådet for Fjellregionen ». Vi har valgt en utforming av dokumentet som skal synliggjøre sammenhengen mellom overordnete langsiktige mål innenfor hovedinnsatsområdene, delmål, strategier og en handlingsplan med hovedaktiviteter. Dette er også en måte å spisse arbeidet på. Tanken er at det ut fra hovedaktivitetene skal utarbeides enda mer konkrete tiltaksplaner ved hjelp av referansegruppene. I handlingsplanen med hovedaktiviteter er det lagt til grunn at det arbeidet som allerede pågår skal gjennomføres som planlagt. I tillegg kommer kommunikasjons- og markedsplanplan med konkrete tiltak, nødvendig evaluering og avklaringer i forhold til næringsarbeidet og opprettelsen av referansegrupper. De enkelte hovedaktivitetene blir derfor ikke nærmere kommentert her, men kan gjøres muntlig under behandlingen av saken og ved eventuelle presentasjoner av forslaget om dette er ønskelig. Det er en målsetting at arbeidet i referansegruppene skal bidra til mer dynamiske tiltaksplaner og bedre forankring. Regionrådgiver tror at dette vil være effektivt og gi bedre resultater enn en årlig rullering av handlingsplanen, som også er foreslått. Det foreslås derfor en rullering høsten På grunn av utsettelsen av planlagt AU-møte 7. september, er det ikke mulig å sluttføre arbeidet med strategiske i høst i tråd med den opprinnelige planen. Etter samråd med regionrådsleder foreslås det derfor at høringsfristen settes til 1. februar. Dette innebærer behandling av endelig forslag i arbeidsutvalget i mars/april og Regionrådet for Fjellregionen på vårmøte. Denne forsinkelsen vil ikke medføre noen vesentlige nye utfordringer i forhold til det løpende pågående arbeidet fra administrasjonen, men vil selvsagt kunne forsinke eventuelle nye tiltak som måtte komme som følge av høringsrunden.

6 Forslag til vedtak: Forslag til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen » med handlingsplan sendes på høring til kommunene og fylkeskommunene og legges ut på regionrådets hjemmeside med høringsfrist 1. februar Endelig forslag til plan legges fram for arbeidsutvalget i mars/april og sluttbehandles på vårmøtet i Regionrådet for Fjellregionen. Sak 52/2016: Videregående skoler høringsuttalelse (behandlet per mail) Hedmark fylkeskommune har fått utarbeidet en rapport om skole- og tilbudsstrukturen ved de videregående skolene av Norconsult. Rapporten ble laget med utgangspunkt i at det nye inntektssystemet reduserer inntektene til Hedmark fylkeskommune og at befolkningsframskrivingene til SSB forteller om redusert antall elever i de videregående skolene i årene som kommer. Fylkeskommunen har beregnet reduksjonen i inntekter på om lag 140 millioner kroner i 2019 sammenlignet med Befolkningsframskrivinger fra SSB viser en total nedgang i gruppen åringer i Hedmark på 580 fra 2015 til 2023 (fra 7440 til 6857). Nedgangen for de seks kommunene i Nord-Østerdal er beregnet til 145, mens tallene for Holtålen og Røros ikke er tatt med. Sør-Østerdal er den eneste regionen der SSB ikke beregner en nedgang. I tillegg til dette er det økning av elever i private videregående skoler i fylket, som en følge av etableringen av Wang Toppidrett på Hamar. I Norconsults rapport er følgende alternativer vurdert: Alternativ 0: Videreføring av dagens struktur og tilbud, uavhengig av lavere elevtall. Alternativ 0a: Beholde eksisterende skolestruktur, men endre på tilbudsstruktur. De minste fagmiljøene flyttes til annen skole. Alternativ 1: 1-3 skoler i hver region for å oppnå større skoler. Avvikling av Storsteigen, Midt- Østerdal, Storhamar, Skarnes og Øvrebyen. Administrativ sammenslåing av Stange og Jønsberg. Alternativ 2: Robuste fagmiljøer. Flytting av alle yrkesfaglige utdanningsprogram med totalt 15 eller færre elever, og studieforberedende utdanningsprogram med 30 eller færre elever. Avvikling av Midt-Østerdal, Storhamar og Skarnes. Alternativ 3: Samle tilbudene på Hamar i en felles, kombinert skole. Avvikling av Storhamar. Flytting av Nordstumoen til Jønsberg. Alternativ 4: Avvikle Skarnes og flytte tilbudene til Øvrebyen og Sentrum. Avvikle Midt-Østerdal og flytte tilbudene til Nord-Østerdal, og flytte Nordstumoen til Jønsberg. Flytte Solør avd. Sønsterud til Jønsberg. Alternativ 5: Avvikle Storhamar. Flytte Solør avd. Flisa til Våler, og flytte Nordstumoen og Sønsterud til Jønsberg. Alternativ 6: Avvikle Skarnes og Storhamar. Flytte Nordstumoen og Sønsterud til Jønsberg. Flytting av mange utdanningsprogram for å skape robuste fagmiljøer. Etter en nærmere vekting av drøftingsparametrene, anbefaler Norconsult alternativ 5 som den som totalt sett på en best måte ivaretar alle de aktuelle hensyn. Dette betyr at Norconsult har landet på et forslag som ikke vil medføre nedleggelse av Nord- Østerdal videregående skole eller Storsteigen videregående skole, men anbefaler at det vurderes nedleggelse av internatet ved Storsteigen. Rapporten kan lastes ned her: I Hedmark fylkeskommunes krav til oppdraget heter det blant annet følgende: «Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur.» Samtidig ble det slått fast at kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas.

7 Med dette utgangspunktet er regionrådgiver overrasket over rapportens manglende fokus på skolenes betydning i et større samfunnsperspektiv og fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. I beskrivelsen av alternativ 1, som blant annet medfører nedleggelse av Storsteigen videregående skole i Alvdal, heter det eksempelvis kun følgende: «Ulempene er at det sannsynligvis vil bli flere elever som dagpendler og/eller ukependler. Lokale arbeidsplasser vil forsvinne i noen av de små kommunene» (side 71) Det sies ingenting om hvilken betydning en nedleggelse av Storsteigen vil ha for rekrutteringen til det meget betydningsfulle landbruket i Fjellregionen, heller ikke om tilbudet om agronomkurs for voksne skulle forsvinne som konsekvens av en nedleggelse. Fagskoletilbudet i grovfòrbasert husdyrproduksjon i fjellandbruket er ikke nevnt. Da fylkesråd Aasa Gjestvang og fylkesdirektør Tore Gregersen orienterte om rapporten under møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen 17. august, der fylkesdirektør for opplæring, Inger Johanne Christensen, også orienterte om status og planer i Sør-Trøndelag, opplyste Gjestvang at fylkeskommunen skal utarbeide sin egen konsekvensutredning. De samfunnsmessige konsekvenser det her er pekt på og en lang rekke andre vurderinger, må få en sentral plass dersom det i det hele tatt er aktuelt å ha med dette alternativet i det videre arbeidet. Regionrådgiver vil anbefale at dette forslaget legges bort som urealistisk, noe Norconsult selv egentlig også sier i sin rapport. I forhold til forslaget om å vurdere nedleggelse av internatet ved skolen, er det ikke annen begrunnelse i rapporten enn at dette ikke er lovpålagt. Fylkeskommunen har opplyst at disse tilbudene er om lag selvfinansierende. Regionrådgiver har ikke kunnskap om hvorvidt det er mulig å dekke behovet for hybler til elever på det private markedet på Alvdal, men dette må i tilfelle vurderes nøye før man eventuelt starter en slik prosess. Det er ikke tvil om at Hedmark fylkeskommune må ta grep for å spare penger på grunn av kuttene fra staten og beregningene om færre elever. I en slik situasjon kan det være vanskelig å ha fokus på utviklingsmuligheter. Regionrådgiver vil likevel peke på at det er store muligheter til å styrke Storsteigen videregående skole både som en sentral utdanningsinstitusjon innen naturbruk og som en viktig regional utviklingsaktør. Ikke minst i en situasjon da det både nasjonalt, regionalt og lokalt er fokus på det grønne skiftet og satsing på bioøkonomi. Norconsult peker selv på at «Hesteavdelingen kunne med fordel hatt en enkel ride-/kjørehall, som vil kunne gi gode øvingsforhold for ridning og hestekjøring gjennom hele året» (side 97 i vedlegget). Det sterke hundemiljøet i Fjellregionen, som blant annet står bak Femundløpet, har lenge hatt et ønske om at det skal opprettes en hundelinje ved skolen. Dette er også en utviklingsmulighet som bør vurderes. To av alternativene i rapporten innebærer nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole og Nordstumoen på Koppang. Isolert sett vil dette styrke Nord-Østerdal videregående skole på Tynset. Også i forhold til disse alternativene har de samfunnsmessige konsekvensene fått svært liten oppmerksomhet, og det er vanskelig å se at disse alternativene er realistiske. Det er regionrådgivers vurdering at det må legges til grunn for det videre arbeidet at både Nord-Østerdal videregående skole og Storsteigen videregående skole skal bestå, trolig også Midt-Østerdal videregående skole. Og det er vanskelig å se at det er mulig å trekke konklusjoner om den øvrige skolestrukturen i Hedmark før de samfunnsmessige vurderingene er gjort i tråd med fylkesrådens signaler om innholdet i en konsekvensutredning. Videre bør det legges til grunn en helhetlig regionvis vurdering av tilbudsstrukturen. For Fjellregionens del betyr det at tilbudene ved Røros videregående skole også vurderes gjennom et nært samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette må også ses i sammenheng med endringene i regelverket om friere skolevalg, der fylkeskommunene som har ledig kapasitet har plikt til å gi tilbud til søkere fra andre fylker. Målet må være at ungdommen skal få et bredest mulig valgtilbud og unødvendige overlappende tilbud ved Nord-Østerdal videregående skole og Røros videregående skole unngås. I dette arbeidet vil det også være nødvendig å skjele til tilbudene på Koppang og Støren.

8 Sør-Trøndelag fylkeskommune presenterte følgende oversikt om tilbudene ved NØVGS og Røros VGS på møtet 17. august: VG1 Totalt 10 tilbud, 8 NØVGS og 6 Røros Kun ved NØVGS: Elektriofag, idrettsfag, musikk/dans/drama Kun ved Røros: Design og håndverk VG2 Totalt 16 tilbud, 13 NØVGS og 8 Røros Kun ved NØVGS: Elenergi, data og elektronikk, automatisering, idrettsfag, musikk, kokk- og servitørfag, kjøretøy, arbeidsmaskiner Kun ved Røros: Industriteknologi, transport og logistikk, frisør VG3 Total 7 tilbud, 7 NØVGS og 4 Røros Kun ved NØVGS: Dataelektronikerfaget, idrettsfag og musikk Læreplass-situasjonen er ikke viet stor oppmerksomhet i rapporten i Norconsult ut over noen generelle betraktninger, men står på lista over de forhold Hedmark fylkeskommune vil vurdere i konsekvensutredningen. Regionrådgiver har merket seg at fylkesdirektøren i Sør-Trøndelag stiller spørsmål om hvorvidt tilbudene i større grad skal dimensjoneres ut fra tilgjengelige læreplasser. Dette er i hvert fall en klar beskjed om at skolene, næringslivet, kommunene og andre vier utfordringen med å skaffe nok læreplasser større oppmerksomhet i tiden som kommer. Her kan fylkeskommunene ta nødvendige initiativ, slik at man unngår at viktige tilbud forsvinner på grunn av mangel på nødvendige og framtidsrettede læreplasser. Administrasjonen i regionrådet bistår gjerne i dette arbeidet! Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen krever at det legges til grunn for det videre arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark at Nord-Østerdal videregående skole og Storsteigen videregående skole består. Det bes om at Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider tett om å gi ungdommen i Fjellregionen et bredest mulig tilbud med samordning av tilbudene ved NØVGS og Røros VGS. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Høringsuttalelsen sendes Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Denne saken ble behandlet per mail og vedtatt som foreslått. Det protokollføres at fylkesrådet i Hedmark unnlot å stemme siden det skal arbeide videre med saken og legge fram forslag til vedtak for fylkestinget. Sak 53/2016: Nærpolitireformen orientering og dialog De 12 nye politidistriktene har startet arbeidet med blant annet politiets framtidige lokale struktur. Regjeringen har beskrevet følgende mål for nærpolitireformen: "Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer." Prosjektleder Tom Johnsen vil orientere om arbeidet i Politiet Innlandet, som omfatter Hedmark og Oppland med unntak av Jevnaker kommune.

9 Det har dessverre ikke vært mulig men en samtidig orientering om arbeidet i Politiet Trøndelag, fordi dette AU-møtet kolliderer med et større møte om arbeidet i dette nye distriktet, som omfatter Sør- og Nord-Trøndelag. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Sak 54/2016: Regionreformen status og videre arbeid Hedmark og Oppland orientering og dialog Regjeringens arbeid med regionreformen pågår parallelt med kommunereformen, og i likhet med kommunene har fylkeskommunene valgt ulike tilnærminger og tidsplaner i forhold til dette arbeidet. Etter at Stortinget vedtok at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge, presenterte regjeringen i april en stortingsmelding om regionreformen der det blant annet heter: «Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som kan møte dagens og fremtidens utfordringer. Reformen skal legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet, ut fra regionale muligheter og fortrinn, og for bedre samordning av sektorer og prioriteringer. Regjeringen vil derfor tydeliggjøre og utvikle det regionale folkevalgte nivå som samfunnsutviklere. Den regionale inndelingen bør omfavne større og mer funksjonelle regioner, som er i bedre samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse.» Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner vedtok kort tid etter at stortingsmeldingen ble lagt fram å slå seg sammen med virkning fra 1. januar Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen behandlet en sak om Trøndelagsutredningen, som la grunnlaget for beslutningen i fylkestingene, på sitt møte i februar og gjorde følgende vedtak: «Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen støtter forslaget om ett Trøndelagsfylke, og vil påpeke at man i det videre arbeidet må ivareta alle distrikter på en god måte, inkludert forholdet til nabofylkene.» Hedmark og Oppland fylkeskommuner utreder nå en eventuell sammenslåing, og etter planen skal det behandles en sak i fylkestingene i desember. I vedtaket i juni om å iverksette denne prosessen heter det blant annet: «Basert på vurderingene i utredningen, legges det i desember frem et vedtak for fylkestinget i Hedmark og i Oppland om å inngå et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing, eller videreføre dagens fylkeskommuner. Samarbeidet med andre tilgrensende fylkeskommuner videreutvikles.» Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen i Hedmark fylkeskommune vil orientere om det arbeidet som nå pågår i de to fylkeskommunene. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Sak 55/2016: Markedsstrategi vurdering av regionenes navn drøfting Det ble lagt fram en sak om dette til arbeidsutvalgets møte 25. mai, der det ble konkludert med følgende: Saken diskuteres videre på møte i arbeidsutvalget i oktober uten ytterligere saksutredning. Siden oktober-møtet utgår legges saken fram til drøfting i dette møtet. Regionrådgiver har i tråd med konklusjonen i mai ikke gjennomført ytterligere saksutredning i forhold til navnespørsmålet, men viser til omtalen av forslaget om kommunikasjon som

10 nytt hovedinnsatsområde i sak 50/2016 om strategiplanen. Saken ble i mai lagt fram med følgende saksutredning: «Sak 35/2016: Markedsstrategi vurdering av regionenes navn - drøfting Regionrådet for Fjellregionen ble etablert i 1995 som et politisk samarbeidsorgan og navnet Fjellregionen ble tatt i bruk. I årenes løp er det gjentatte ganger reist spørsmål om hvorvidt navnet på samarbeidsorganet og betegnelsen på regionen burde endres, uten at dette er realitetsbehandlet av regionrådet. I sitt innspill til siste rullering av de strategiske styringsdokumentene i 2014 leverte Tolga kommune blant annet forslag om at det skal utarbeides en markedsføringsstrategi for regionen og at det vurderes om Fjellregionen er det rette navnevalget for regionen. Etter det regionrådgiver forstår, er det å kunne benytte et geografisk navn i markedsføring som er hovedbegrunnelsen for et eventuelt navnebytte. Forslaget fra Tolga kommune ble fulgt opp gjennom den endelige behandlingen av Strategisk plan med Handlingsplan for 2015/2016, det det heter: Utarbeide markedsføringsstrategi og plan, inkludert vurdering av regionens navn Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Drift Tid: 2015/2016 Administrasjonen har ikke hatt kapasitet til å prioritere arbeidet med dette tiltaket før nå, noe det er orientert om tidligere både i arbeidsutvalget og gjennom årsmeldingen for I budsjettet for 2016 er det satt av kroner som kan benyttes til dette formålet. Det er imidlertid iverksatt en rekke tiltak blant annet ved bruk av Facebook, besøk ved alle de tre videregående skoler både i fjor og i år og deltakelse på ulike arrangementer uten at dette er nedfelt i en egen plan. Det er regionrådgivers vurdering at denne prosessen må startes med en drøfting av hvorvidt det skal iverksettes et omfattende arbeid med sikte på at Regionrådet for Fjellregionen skal skifte navn eller ikke. Som et minimum må alle åtte kommunene og Hedmark fylkeskommune eventuelt involveres i dette, mens Sør-Trøndelag fylkeskommune holdes orientert (forutsatt vedtektsendring). Samtidig kan det være et alternativ at Regionrådet for Fjellregionen fortsatt benyttes som navn for samarbeidsorganet, men at det benyttes en annen betegnelse i all markedsføring inkludert regionrådets hjemmesider. Kostnadsmessig vil en slik løsning neppe bli vesentlig rimeligere enn en løsning med navnebytte, siden begge disse løsningene vil kreve utarbeidelse av en ny grafisk profil og tilrettelegging av informasjonsmateriell som er produsert etter den gjeldende grafiske profilhåndboka fra 2008 som bare i liten grad benyttes av andre enn regionrådet. Med hjelp av noe midler fra prosjektet Velkommen til Fjellregionen -omdømme og markedsføring» ble hjemmesidene og noe informasjonsmateriell forbedret i Slik regionrådgiver forstår det, vil også en ny teknisk løsning tvinge seg fram. Det hersker neppe noen uenighet om at det er ønskelig å ta omfattende grep for å utvikle hjemmesider og annet informasjonsmateriell uansett beslutning om navn. Det er «bare» et spørsmål om hvor store ressurser som kan benyttes til utviklingsarbeid og daglig drift. Administrasjonen har ikke øremerkede ressurser til markedsføring eller informasjonsarbeid. I dag er det i hovedsak konsulent og høgskolemedarbeider som står for oppdatering på hjemmesidene, mens flere bidrar på Facebook og ved ulike arrangementer. Regionrådgiver har foreløpig ikke gjort noe forsøk på å anslå kostandene for noen av alternativene, men de vil uansett overstige det samlede årlige bidraget regionrådet har fra kommunene om det skal engasjeres ekstern hjelp. Det vil derfor være nødvendig å finne fram til en ekstraordinær finansiering om arbeidet skal ta utgangspunkt i noen av disse alternativene.

11 Dersom det skal legges en strategi med tiltak som tar utgangspunkt i at dagens navn beholdes sammen med den grafiske profilen og den tekniske løsningen vi har, vil dette være langt mindre ressurskrevende og i større grad vil ressursene kunne konsentreres om utadvendte tiltak eventuelt med noe ekstern hjelp. I forhold til de vurderinger som må gjøres i forhold til et navnebytte, hører det etter regionrådgivers vurdering også med i bildet at Rørosregionen Næringshage AS allerede har tatt i bruk betegnelsen Rørosregionen for de samme åtte kommunene som er med i Regionrådet for Fjellregionen uten at regionrådgiver er kjent med prosessen før styrets beslutning. Destinasjon Røros benytter i hovedsak Røros og Rørosregionen i sin markedsføring av reiselivsproduktene. Det er også et spørsmål om et navnebytte skal medføre at Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap AS må skifte navn med de kostander det vil påføre selskapet. Det er også et spørsmål om hvorvidt den pågående prosessen rundt kommune- og regionreformen vil endre forutsetningene uansett om regionrådet vil bestå eller blir nedlagt. I de diskusjoner som er ført rundt et eventuelt navnebytte, er det flere alternativer det er pekt på: Rørosregionen Røros- og Tynsetregionen Røros- og Nord-Østerdal-regionen Rørosområdet Regionrådgiver velger å legge fram denne saken til en første drøfting i arbeidsutvalget uten å gå nærmere inn på vurderingen av disse eller eventuelt andre navneforslag eller å ta stilling til om det bør gjennomføres et navneskifte eller ikke. Ordskiftet får avgjøre om det er grunnlag for å trekke noen klare konklusjoner om videre arbeid og eventuelt et vedtak.» Sak 56/2016: Orienteringer Nestleder i rådmannsforum, Arne Svendsen, vil orientere om rådmennenes synspunkter i forhold til videre arbeid med interkommunale ordninger. Det vil bli orientert om siste nytt i forbindelse med arbeidet med næringsutvikling, budsjett for 2017 og andre aktuelle saker. Sak 57 /2016: Eventuelt Arbeidsutvalget må ta stilling til tema og gjennomføringen av planlagt møte i Regionrådet for Fjellregionen 23. november. Regionrådsleder og regionrådgiver vil orientere om mulige temaer.