Innkalling til AU-møte onsdag 1. mars 2017

Transkript

1 Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Arild Einar Trøen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Leder i Ungdomsrådet for Fjellregionen, Erlend Nytrøen Fylkesrådmann Knut Aspås, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Rune Krogh, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Anita Gilde, Sør-Trøndelag (observatør) Dato: Arkiv: B-2017 Jnr.: 9584 Innkalling til AU-møte onsdag 1. mars 2017 Det innkalles med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen onsdag 1. mars 2017, kl i Hovet, Holtålen. Det vil bli servert lunsj ca kl Det gjøres oppmerksom på at etter endring av vedtektene på møte i Regionrådet for Fjellregionen 25.mai 2016 har Sør-Trøndelag status som observatør. Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf Med vennlig hilsen Ragnhild Aashaug regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver

2 SAKSLISTE AU-MØTE Dato: onsdag 01. mars 2017 Tid: kl Sted: Hovet, Holtålen Sak 08/2017: Godkjenning av protokollen fra møte 09. januar 2017 Sak 09:2017: Geografiske driftsenheter i Innlandet politidistrikt høring (behandlet per mail) Sak 10/2017: Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKFK høring (behandlet per mail) Sak 11/2017: Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark høring (behandlet per mail) Sak 12/2017: Skole- og tilbudsstruktur i Hedmark høring (behandlet per mail) Sak 13/2017: Rullering av Strategisk plan orienteringer og drøfting Sak 14/2017: Femundløpet på TV2 orientering og drøfting Sak 15/2017: Høyskoletilbudet i Fjellregionen orientering og drøfting Sak 16/2017: Orienteringer Sak 17/2017: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet 09. januar 2017

3 Sak 08/2017: Godkjenning av protokollen fra møte 09. januar 2017 Utkast til protokoll etter møtet i arbeidsutvalget 09. januar ble sendt ut på vanlig måte. Det er foretatt en endring under orienteringer, der setningen «Alvdal kommune oppfordres til å ta dette initiativet» er lagt til i omtalen av videre arbeid etter utredningen om omfattende bosetting av flyktninger. Noen skrivefeil er i tillegg rettet opp. Forslag til vedtak: Protokollen fra AU-møtet 09. januar godkjennes. Sak 09/2017: Geografiske driftsenheter i Innlandet politidistrikt høring Denne saken ble behandlet per mail på grunn av høringsfristen med frist for tilbakemeldinger 18. januar. Det kom ingen andre forslag til vedtak. Det protokollføres at fylkesrådet i Hedmark avsto fra å stemme. Innlandet politidistrikt har sendt forslag til inndeling i geografiske driftsenheter på høring til kommunene. Gjennomføringen skal skje ved lokale forhandlinger i politidistriktet i henhold til Hovedavtalen. En intern arbeidsgruppe har ikke klart å samle seg om ett forslag. I sin rapport har de vurdert fire alternativer med to, tre, fire og fem enheter. Et flertall på seks foreslår at det etableres tre geografiske enheter i Innlandet: Glåmdal/Elverum/Nord-Østerdal med administrasjonssted på Kongsvinger Hedemarken/Gudbrandsdal med administrasjonssted på Lillehammer Vestoppland med administrasjonssted på Gjøvik Et mindretall på to foreslår at det etableres fem geografiske enheter: Glåmdalen med administrasjonssted på Kongsvinger Østerdalen med administrasjonssted i Elverum Hedemarken med administrasjonssted på Hamar Gudbrandsdal med administrasjonssted på Lillehammer Vestoppland med i Gjøvik Mindretallets forslag er identisk med den inndelingen som har vært av politidistriktene i Hedmark og Oppland de siste årene. Den løsningen som foreslås innebærer også at Innlandet politidistrikt får fire nivåer: - Politidistriktet - Geografisk driftsenhet - Tjenesteenhet - Tjenestested I et brev fra Politidirektoratet (POD) heter det at geografiske driftsenheter kan (vår utheving) omfatte flere tjenesteenheter og steder, og at de har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. Regionrådgiver kan ikke se at det i føringene fra Justisdepartementet eller POD er sagt noe som ikke kan gi en løsning som innebærer at de geografiske enhetene er identiske med tjenesteenhetene. Det er uten detaljert kunnskap om arbeidet internt i politiet, vanskelig å se at de skisserte arbeidsoppgavene ikke kan fordeles mellom politidistriktet og tjenesteenhetene, for eksempel ved at noen støttefunksjoner fordeles mellom tjenesteenheter. Et slikt alternativ er ikke omtalt i rapporten fra den interne arbeidsgruppa, og bør

4 så absolutt vurderes før det tas en endelig beslutning. Det er vanskelig å forstå at det skal være nødvendig med fire beslutningsnivåer og at dette bidrar til å nå målene med nærpolitireformen. I høringsbrevet som er sendt kommunene heter det at «Det er viktig å presisere at lokaliseringen av administrasjonsstedet til de geografiske driftsenhetene kun dreier seg om hvor enhetens leder og eventuelle støttefunksjoner skal sitte.» Det meste av støtteapparatet skal sitte sentralt på Hamar. Flertallet i arbeidsgruppa argumenterer for en samling av Glåmdalen/Østerdalen med administrasjonssted Kongsvinger i hovedsak «å etablere en sterk enhet med best mulig forutsetninger for en strategisk og god tilnærming til grenserealterte spørsmål». Siden gruppa selv ikke påpeker det, kan det være grunn til å minne om at ingen av kommunene som er underlagt tjenesteenhet Tynset grenser til Sverige. Det er derfor vanskelig å se dette som et argument for tilknytning til Kongsvinger. Det kan i stedet oppfattes som en fare for at politiet i Tynsetområdet kan bli tappet for ressurser for å møte utfordringene andre steder. Siden arbeidsgruppa gjorde sin vurdering før politimesterens endelige forslag til løsning for tjenesteenheter og- steder var klart, er det ikke tatt hensyn til at det skal etableres et eget lensmannskontor på Magnormoen i Eidskog med samlokalisering av politi og toll. Det virker noe underlig om man nå skal legge opp til en slik samlokalisering mellom disse etatene både i Kongsvinger og Eidskog med noen få mils avstand. I flertallets argumentasjon for å velge Kongsvinger framfor Elverum som også er vurdert som administrasjonssted, vises det også til at politistasjonen i Kongsvinger utvides i år med 600 kvadratmeter. Med oppbyggingen på Magnormoen kan det virke som om bruken av disse lokalene må vurderes på nytt uansett. I rapporten heter det også at valg av Kongsvinger som administrasjonssted «vil det kunne være et bidrag til å knytte regionen nærmere Hedmark.» Det er godt mulig at dette vil ha betydning, men denne type argumentasjon bør vel politiet strengt tatt overlate til politikerne. I rapporten heter det blant annet følgende om en løsning med Østerdalen som egen driftsenhet med administrasjonssted Elverum: Dette vil være en struktur som viderefører en geografisk inndeling med historiske røtter, mye erfaring, mye felles kjennskap og kompetanse.» Dette er etter regionrådgivers vurdering viktige argumenter om reformen skal oppfattes som en nærpolitireform! Dersom Innlandet politidistrikt (og andre politidistrikt) må ta stilling til geografiske driftsenheter nå uten ytterligere utredninger, vil regionrådgiver anbefale at forslaget fra mindretallet i arbeidsgruppa følges. Dette betyr altså at tjenesteenheten på Tynset vil høre inn under Østerdalen som geografisk driftsenhet med Elverum som administrasjonssted. Hovedbegrunnelsen for dette er geografi og reiseavstander. Reisetiden fra Kongsvinger til Tynset er minimum fire timer en vei, og vil bety at for eksempel et møte med fysisk tilstedeværelse vil kreve to dager eller overtid. POD presenterte sin beslutning om tjenesteenheter og tjenestesteder fredag 13. januar 2017, og det ble da bekreftet at lensmannskontorene blir lagt ned slik politimesteren i Innlandet hadde foreslått. Det betyr at lensmannskontorene for Tolga/Os, Alvdal/Folldal og Rendalen legges ned, og at ressursene samles ved Tynset tjenesteenhet. Det er også grunn til å minne om følgende fra saksutredningen da Regionrådet for Fjellregionen i fjor høst uttalte seg om politireformen til Innlandet politidistrikt og Trøndelag politidistrikt: «Samtidig er det viktig at de to politidistriktene med ansvar i Fjellregionen

5 oppretter et samarbeid som gjør at befolkningen sikres at politiet kommer så raskt som mulig når det trengs uavhengig av grensen mellom politidistriktene. Dette har det vært arbeidet med i mange år uten at man har klart å etablere gode nok løsninger. Politidistriktene må selv - gjennom sine egne ansatte med god lokalkunnskap og kommunene - finne svarene på hvordan dette skal gjøres for å gi befolkningen nødvendig trygghet.» Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen anbefaler at Innlandet politidistrikt arbeider videre ved spørsmålet om geografiske driftsenheter, og ber spesielt om at det blir vurdert en løsning der arbeidsoppgavene fordeles mellom politidistriktet og tjenesteenhetene. Dersom det må tas en beslutning på grunnlag av utarbeidet rapport, anbefales alternativet med fem driftsenheter. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Uttalelsen sendes Innlandet politidistrikt. Sak 10/2017: Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF høringsuttalelse Denne saken ble behandlet per mail på grunn av høringsfristen med frist for tilbakemeldinger 30. januar. Det protokollføres at fylkesrådet i Hedmark avsto fra å stemme, siden det skal behandle uttalelsene og legge fram en sak for fylkestinget. Det vises til orienteringer i arbeidsutvalgets møte 9. januar fra fylkesrådet i Hedmark, Hedmark Trafikk og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tiltaksplan for Hedmark Trafikk som er sendt på høring, kan i sin helhet leses her: Hedmark-Trafikk-FKF Hovedmålet til fylkeskommunens mål for kollektivtrafikken er «Et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud» med delmålet «Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende». I forslaget heter det at foretakets virksomhet er «å øke den kollektive transportandelen i fylket». Det kan dermed se ut som om foretaket har en lavere ambisjon enn eieren. Hovedmålet skal oppnås gjennom tiltak innenfor fire satsningsområder: 1. Rutestruktur og helhetlig reisekjede. 2. Det grønne skiftet. 3. Informasjon og marked: Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger. 4. Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt. I forhold til rutestruktur og helhetlig reisekjede heter det at «Målet er å videreutvikle et solid stamnett bestående av toglinjer, regionlinjer og bylinjer, hvor tilbudet skal være fast, frekvent og forutsigbart. Kollektivtransporten skal være trygg og tilgjengelig.» Dette høres i utgangspunktet ut som et fornuftig mål, men det er region- og bylinjer som prioriteres. Bestillingstransport (blant annet FLEX) nedtones eller fases ut, og erstattes av lokallinjer der hvor det er god dekning av reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport er åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer hvor bestiller betaler. Tiltaksplanen har et mål om 3 % økning av antall ordinære reisende årlig fram til 2020, men dette skal nås med reduserte økonomiske rammer. Økonomiplanen til Hedmark fylkeskommune sier at tilskuddsrammen til selskapet er 340,6 millioner i år og reduseres gradvis til 336,9 millioner kroner i Slik regionrådgiver leser planen, skal målet nås gjennom satsing på sentrale områder, siden dette er mer effektivt både kostnadsmessig og miljømessig. Dette betyr at distriktene utenom byene blir prioritert ytterligere ned!

6 Dette vises ved at bestillingstransport vurderes benyttet som et utfyllende tilbud til og fra kommunesenter, der tilbudet faller fra i forbindelse med skolefridager. Det er noe uklart om dette betyr at bestillingstransport kun skal være tilgjengelig ved skolefri. Det skal ifølge forslaget dessuten vurderes om det skal innføres krav om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område for at transporten skal kjøres. Videre heter det altså at servicelinjer skal bygge på prinsippet om at bestiller betaler, og hvor ledig transportkapasitet leies ut til bestilleren. Billettinntektene refunderes bestiller. Under orienteringen til arbeidsutvalget i regionrådet framkom det at dette betyr at det er kommuner eller bedrifter som må ta denne regningen. Det ble vist til et eksempel der Nord-Odal kommune subsidierer en linje mellom Sand og Eidsvoll, men dette er avviklet og inngår som en del av det ordinære rutetilbudet. Hedmark Trafikk ønsker altså å skyve ansvar over til kommunene og/eller næringslivet, og det er vanskelig å se at dette er gjennomførbart i kommunene i Fjellregionen. Regionrådgiver kan ikke se noen eksempler på bedrifter som kan ha behov for egne busstilbud inn til sine virksomheter og dermed kan være villig til å betale for dette. Ringbussen startet opp den i Tynset sentrum. Ut fra høringsforslaget er det ikke mulig å lese hva som skjer med denne siden den ikke engang er nevnt. Dette er lite tilfredsstillende. Det er også underlig at ordningen «Trygt hjem for en 50- lapp" ikke er omtalt i høringsforslaget. Dette er en god ordning for ungdommen, og det må slås fast at denne skal fortsette. I høringsforslagets kunnskapsdel heter det blant annet at «Erfaringene med FLEX/bestillingslinjer og KID-Tolga tilsier at det bør etableres et prosjekt som ser på hvordan behovet for persontransport kan løses i området med lite befolkningsgrunnlag og store avstander.» Dette er regionrådgiver helt enig i, men denne erkjennelsen følges ikke opp med et forslag om et slikt tiltak i planen! Regionrådet for Fjellregionen har med en erkjennelse av at det er utfordrende å etablere gode kollektivtilbud i områder med få mennesker, tatt flere initiativ for å gjennomføre et slikt arbeid. I fjor inviterte vi til et kollektivseminar, der det ble lansert en rekke forslag til tiltak. Det er nå startet et arbeid for å få hjelp av ungdommen til å få fram nye ideer til løsninger, et arbeid som Hedmark Trafikk har bevilget et mindre tilskudd til ( kroner). I Dalarna er det startet et arbeid rundt dette, og dette kan det være mulig å dra nytte av eller samarbeide om siden utfordringen er akkurat de samme i Sverige. I sin redegjørelse til arbeidsutvalget opplyste direktøren at det er aktuelt å bli med i et EUarbeid. Samlet sett betyr dette etter regionrådgivers vurdering at det er et godt grunnlag for å gjennomføre et offensivt arbeid - i samarbeid med NSB, drosjenæringen, Atb og flere for å finne bedre løsninger for hvordan persontransport kan løses i områder med lite befolkningsgrunnlag og store avstander. Et slikt offensivt tiltak må legges inn i den endelige planen og erstatte forslagene om bestillingstransport og servicelinjer. I dag er det slik at i mange utkantstrøk er det i realiteten nesten utelukkende skolebussene som utgjør kollektivtilbudet også til den øvrige befolkningen. Flere steder er det fare for at også dette tilbudet kan bli borte på grunn av mangel på elever, eksempelvis i Tufsingdalen og Øversjødalen med opp mot fire mils avstand til kommunesentrene. Dette understreker behovet for å arbeide med alternative løsninger. Som et ledd i dette arbeidet bør det vurderes om det skal gjennomføres en såkalt mobilitetsanalyse, som vil gi svar på reisemønsteret til folk. En slik analyse er gjennomført i Trondheim, og avslørte at busstilbudet i mange tilfeller ikke var tilpasset folks reisemønster. Det er varslet en tilsvarende analyse i hele Trøndelag. I et arbeid som er beskrevet over er det også naturlig å se på mulighetene for å oppfylle flere av de ønskene Fjellregionen har for et bedre kollektivtilbud, der noen er:

7 - en raskpendlerrute i hoveddalføret på aksen Røros Tynset Alvdal - å binde handelssentret Tynset og kulturbyen Røros tettere sammen med bedre kveldstilbud og i helgene - å forbedre tilbudet over Kvikne på kveldstid - å gjenetablere et nattilbud mellom Oslo og Trondheim Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen ber om at tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF får en mer offensiv tilnærming for å nå målene til Hedmark fylkeskommune om kollektivtilbudet. Det bes spesielt om et tiltak for å arbeide med løsninger for hvordan persontransport kan løses i områder med lite befolkningsgrunnlag og store avstander. Et slikt offensivt tiltak må legges inn i den endelige planen og erstatte forslagene om bestillingstransport og servicelinjer. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Uttalelsen sendes Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sak 11/2017: Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark høring Denne saken ble behandlet per mail på grunn av høringsfristen med frist for tilbakemeldinger 06. februar. Det protokollføres at fylkesrådet i Hedmark avsto fra å stemme, siden det skal behandle uttalelsene og legge fram en sak for fylkestinget. Det vises til orienteringer i arbeidsutvalgets møte 9. januar fra fylkesrådet i Hedmark, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forslag til Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark kan i sin helhet leses her: Handlingsprogram for fylkesveger (23) ses på som et samlet program for fireårsperioden Planens utvidelse til 2023 som sees på som en planbestilling for neste handlingsprogramperiode, heter det i fylkesrådets saksutredning. Handlingsplanen har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende, og legger opp til å begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer. For drift og vedlikehold av fylkesveger er det avsatt en ramme på millioner kroner pr år i perioden (2017 kroner), hvorav driftskontrakter utgjør 57% av dette. I investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden , dvs. 271 millioner kroner pr år (2017-kroner), hvorav 31 % av investeringsrammen er satt av til ikke stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til å innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt, samt til behov for forarbeid for dekkefornyelse som oppstår i perioden. Utbedring av eksisterende veg utgjør 54% av investeringsrammen. Tiltak for gående og syklende er prioritert i handlingsprogrammet, og det er foreslått tiltak på totalt kr 238 millioner 2016-kroner. Dette utgjør 22% av investeringsrammen. 12% av investeringsrammen er avsatt til trafikksikkerhetstiltak som er prioritert på bakgrunn av ulykkesregistreringer, risikovurderinger og inspeksjoner. Det synes etter regionrådgivers vurdering å være fornuftig å avsette en større del av rammen til såkalte ikke stadfestede oppgaver for å innhente forfall og utbedre skader. Men dette er krevende, fordi det forutsetter en omfattende detaljkunnskap om alle ønsker og behov om utbedringer og en meget god dialog med kommuner og andre interessenter for å få forståelse for de prioriteringer som gjøres. Det må derfor forutsettes at dette følges opp på en skikkelig måte.

8 Med unntak av for Glåmdalsregionen viser handlingsprogrammet en nedgang i regionenes investeringsramme i programperioden, sammenlignet med gjeldene handlingsprogram. Dette skyldes altså i hovedsak at den omtalte rammen for ikke stedfestede tiltak økes fra 5 % i gjeldende handlingsprogram til 31% i handlingsprogram for Det er i perioden satt av 68,4 millioner kroner til investeringer i Fjellregionen, noe som utgjør 7 % av rammen. Nærmere 30 millioner av dette skal etter planen benyttes til utbedringer på FV 30 mellom Koppang i Stor-Elvdal og Åkrestrømmen i Rendalen, mens det er ført opp 35,7 millioner kroner til Einunna bru på FV29 mellom Alvdal og Folldal, 3 millioner til FV 26 Brugata i Tolga og 0,5 millioner til FV 20 Krokhaug-Folldal sentrum. Dette betyr at det ikke er satt av penger til store ønskede prosjekter som jernbaneunderganger i Alvdal (20 millioner i 2022) og Tynset (70 millioner i 2023), utbedring av FV 607 mellom Åmot og Åkrestrømmen (30 millioner i 2022) eller flere andre tiltak. Dette er påpekt i høringsuttalelser fra flere av kommunene. Tynset kommune ber eksempelvis om at jernbaneundergangen blir framskyndet til 2019 og at flere mindre tiltak blir iverksatt blant annet i tilknytning til den nye rundkjøringen i Røroskrysset og ved Fåset skole. Alvdal kommune har også gitt uttrykk for at jernbaneundergangen må framskyndes og det samme gjelder for flere trafikksikkerhetstiltak. Os kommune påpeker at gangog sykkelvei på FV30 fra Brutippen til avkjøringen til Dalsbygda, som tidligere har vært inne, nå er tatt ut. Det samme gjelder for noen tiltak i Folldal kommune. Det kan flere steder være aktuelt å se på andre løsninger for trafikksikkerhetstiltak, og dette forutsetter igjen en god dialog med kommunene og innbyggerne. Denne må også omfatte endringer i trafikkbildet som kan komme, eksempelvis som følge av en eventuell utbygging av Tolgafallene ved FV30 gjennom Tolga. Regionrådgiver vil også påpeke nødvendigheten av en god dialog med vegmyndighetene i Trøndelag, ikke minst i forhold til FV30 som det er ønskelig å se en helhetlig utbyggingsplan for. Det er for regionrådgiver umulig å foreslå noen konkrete omprioriteringer i forslaget som er sendt på høring, men det bes om at det blir vurdert om flere større og mindre tiltak i Fjellregionen, spesielt på FV30 og jernbaneunderganger i Alvdal og Tynset, kan framskyndes. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen tar forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark til etterretning. Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune bes om å sørge for gode prosesser for dialog med kommunene og andre, og at det blir vurdert om flere større og mindre tiltak i Fjellregionen, spesielt på FV30 og jernbaneunderganger i Alvdal og Tynset, kan framskyndes. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Uttalelsen sendes Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sak 12/2017: Skole- og tilbudsstruktur i Hedmark høring Denne saken ble behandlet per mail på grunn av høringsfristen med frist for tilbakemeldinger 06 februar. Det protokollføres at fylkesrådet i Hedmark avsto fra å stemme, siden det skal behandle uttalelsene og legge fram en sak for fylkestinget. Hedmark fylkeskommune fikk i fjor utarbeidet en rapport om skole- og tilbudsstrukturen ved de videregående skolene av Norconsult. Rapporten ble laget med utgangspunkt i at det nye inntektssystemet reduserer inntektene til Hedmark fylkeskommune og at befolkningsframskrivingene til SSB forteller om redusert antall elever i de videregående skolene i årene som kommer.

9 Fylkeskommunen har beregnet reduksjonen i inntekter på om lag 140 millioner kroner i 2019 sammenlignet med Befolkningsframskrivinger fra SSB viser en total nedgang i gruppen åringer i Hedmark på 580 fra 2015 til 2023 (fra 7440 til 6857). Nedgangen for de seks kommunene i Nord-Østerdal er beregnet til 145, mens tallene for Holtålen og Røros ikke er tatt med. Sør-Østerdal er den eneste regionen der SSB ikke beregner en nedgang. I tillegg til dette er det økning av elever i private videregående skoler i fylket, som en følge av etableringen av Wang Toppidrett på Hamar. Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen behandlet sak om høringsuttalelse til Norconsultrapporten på sitt møte 26. september. Fylkesrådet avsto fra å stemme da det ble gjort følgende vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen krever at det legges til grunn for det videre arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark at Nord-Østerdal videregående skole og Storsteigen videregående skole består. Det bes om at Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider tett om å gi ungdommen i Fjellregionen et bredest mulig tilbud med samordning av tilbudene ved NØVGS og Røros VGS. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Det kom inn over 90 høringsuttalelser, som i hovedsak var negative og påpekte en rekke mangler ved rapporten. Fylkesrådet valgte å lytte til innspillene, og gjennomførte sin egen utredning med en rekke andre perspektiver enn det som var presentert. Anbefalingen fra Norconsult om å avvikle Storhamar, flytte Solør avd. Flisa til Våler og flytte Nordstumoen og Sønsterud til Jønsberg, er ikke fulgt opp. Regionrådgiver mener det er grunn til å gi honnør til den måten Hedmark fylkeskommune har valgt å håndtere saken på etter reaksjonene på Norconsult-rapporten. Det er også positivt at det stadfestes at Nord-Østerdal og Storsteigen skal bestå. Saksutredningen til fylkesrådet kan i sin helhet leses her: Fylkesrådet har foreslår følgende hovedtiltak/endringer: 1. Avvikling av Skarnes videregående skole 2. Midt-Østerdal videregående skole: vurdere forsøk med samordning av det 13-årige skoleløpet ved avdeling Koppang og kommunal finansiering av heldøgnstilbudet på avdeling Nordstumoen. 3. Innføring av normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang. 4. Rammereduksjoner I tillegg til forslaget om å avvikle Skarnes videregående skole, foreslår fylkesrådet at «Finn din vei» avvikles ved Nord-Østerdal videregående skole (men det settes av kroner til enkelte tiltak). Dette er et ikke lovpålagt tilbud til ungdommer omfattet av Oppfølgingstjenestens målgruppe. Tilbudet ved NØVGS har vært lite brukt. Lokalene som frigjøres kan benyttes til det desentraliserte høyskoletilbudet på Tynset, som flytter til skolen i løpet av sommeren. Forslaget om å vurdere kommunal finansiering av heldøgnstilbudet på avdeling Nordstumoen, som ikke er lovpålagt, kan berøre kommuner som har elever ved skolen. Det forutsettes at denne problemstillingen drøftes med kommuner som har eller har hatt elever bosatt ved skolen, slik at man får belyst konsekvensene grundig, før det tas en beslutning. Det er i denne sammenheng viktig at elevene behandles likt, og at det ikke blir ulike avtaler med ulike kommuner. Det er spennende at både Hedmark fylkeskommune og Stor-Elvdal kommune er positive til å drøfte et samarbeid om driften av det 13-årige skoleløpet, noe som trolig er interessant for flere mindre kommuner og skoler rundt om i landet. Ungdomsskolen og den videregående

10 skolen på Koppang ligger vegg-i-vegg og det er et godt utgangspunkt for å finne fornuftige løsninger. Innføring av normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, kan muligens gi enklere beslutninger og bedre forutsigbarhet. Regionrådgiver er derfor positiv til at dette iverksettes. Det forslaget fylkesrådet har landet på innebærer at det må være minst ni søkere til tilbud innen yrkesfag og 18 til studieforberedende tilbud. Det tallmaterialet som er i saksutredningen, tyder ikke på at dette får negative konsekvenser for tilbudet i Fjellregionen. Fylkesrådet sier selv at dette tiltaket kan få negative konsekvenser på noen områder. Det må derfor forutsettes at ordningen blir fortløpende vurdert, slik at det ikke får uønskede konsekvenser for utdanningstilbudet til ungdommen og næringslivets og det offentliges behov. Samlet sett betyr dette at Fjellregionen kommer godt ut av prosessen rundt skolestrukturen, også sett i forhold til at Sør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt utbygging av Røros videregående skole. Selv om begge fylkeskommunene gir uttrykk for at de er opptatt av et bredest mulig tilbud til ungdommen i Fjellregionen samlet sett, slik Regionrådet for Fjellregionen har understreket gjennom mange år, kan dialogen og oppfølgingen bli bedre. Hedmark fylkeskommune gjør ingen endringer i tilbudsstrukturen for Administrasjonen i Sør-Trøndelag foreslo å legge ned Teknikk og Industriell produksjon (TIP), som også finnes ved NØVGS. Etter sterke protestester på Røros ble dette ikke gjennomført. I stedet blir Service og samferdsel, som ikke finnes ved NØVGS, borte fra tilbudet til ungdommen i Fjellregionen. Det ble ikke lyttet til rådet fra arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen i november om å la strukturen ligge fast i 2017/2018 i påvente av nødvendige avklaringer i begge fylkeskommunene om den framtidige skole- og tilbudsstrukturen i fylkene. Regionrådgiver er kjent med at det sies at TIP-tilbudet på Røros er et annet enn tilbudet på Tynset. Og det er positivt at behandlingen av denne saken både har skapt engasjement i næringslivet og satt fokus på nødvendigheten av å stille opp med lærlingeplasser. All medieoppmerksomheten viser uansett beslutning at behovet for bedre dialog på flere plan mellom skoleeierne er nødvendig om det skal være mulig å fastholde målet om et bredest mulig linjetilbud til ungdommene i Fjellregionen. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen er tilfreds med at fylkesrådet i Hedmark vil stadfeste at Nord-Østerdal videregående skole og Storsteigen videregående skole skal bestå. Det forutsettes at en ordning med normtall for minste antall elever før et tilbud blir iverksatt, blir fortløpende vurdert, slik at det ikke får uønskede konsekvenser for utdanningstilbudet til ungdommen og næringslivets og det offentliges behov. Det understrekes igjen at Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune må samhandle om et bredest mulig tilbud til ungdommen i Fjellregionen. Uttalelsen sendes Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sak 13/2017: Rullering av Strategisk plan orienteringer og drøfting Invitasjon til å komme med høringsuttalelser til forslaget til Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen ble etter vedtak i arbeidsutvalget sendt ut 29.september 2016 med frist 1. februar Regionrådgiver vil orientere om innholdet i høringsuttalelsene, også i forhold til regionrådets navn. Arbeidsutvalget vedtok i november å nedsette en arbeidsgruppe bestående av alle åtte rådmennene, de to næringssjefene og daglig leder i Rørosregionen Næringshage AS for å utarbeide et forslag til framtidig organisering av næringsarbeidet. Arbeidsgruppa

11 har frist til å legge fram sitt forslag 1. mars. Arbeidsgruppa har avtalt nytt møte 24. februar, og det vil bli orientert om status og eventuelt forslag dersom dette foreligger til møtet. Kommunene bes om å gi oppdatert informasjon om arbeidet med vurdering av interkommunalt samarbeid også på andre områder, som rådmennene i høst la en plan for gjennomføring av innen 17. mars På bakgrunn av orienteringene vil regionrådsleder/-giver legge fram en plan for gjennomføring av avtalt arbeidsmøte i Regionrådet for Fjellregionen onsdag 29. mars, som blir på Malmplassen i Tolga. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken, siden dette er orienteringer og drøfting. Egne saker vil bli lagt fram senere. Sak 14/2017: Femundløpet på TV2 orientering og drøfting Femundløpet 2017 ble sendt på TV2 etter at arbeidet med å skaffe nødvendig offentlig finansiering lyktes på slutten av fjoråret, og at det ble skaffet finansiering fra næringslivet som gjorde det mulig å gjennomføre dette tiltaket. Arbeidet ble ledet av prosjektleder Jon Frydenborg i Regionrådet for Fjellregionen og daglig leder Jon Anders Kokkvoll i Femundløpet AS. Jon Anders Kokkvoll i Femundløpet AS vil gi en orientering om erfaringene og planer/tanker om videre arbeid. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Sak 15/2017: Høyskoletilbudet i Fjellregionen orientering og drøfting Arbeidsutvalget behandlet en sak om fortsatt drift av høyskoletilbudet i Fjellregionen på sitt møte 25. mai 2016, og gjorde følgende vedtak: 1. Høyskoletilbudet i Fjellregionen fortsetter som planlagt for 2016/ Administrasjonen bes arbeide videre for å sikre økonomiske løsninger for fortsatt drift i tråd med saksutredningen. 3. Regionrådgiver får fullmakt til å legge til grunn at nødvendige driftsmidler for 2016/2017 hentes fra disposisjonsfondet, og dette innarbeides i sak om budsjettjusteringer. 4. Arbeidsutvalget holdes fortløpende orientert om arbeidet. I saksutredningen het det blant annet: «Administrasjonen har foreløpig lagt følgende plan for det videre arbeidet for både å oppnå en bedre finansiering på kort sikt og en mer forutsigbar og langsiktig løsning: Det foretas en gjennomgang av hvilke organisasjoner det er aktuelt å gå i dialog med blant annet på bakgrunn av gjennomførte studier de siste årene og andre kompetansetiltak som er gjennomført, og det skal fremmes søknader og/eller inngås avtaler. Dialogen med Nord-Østerdal videregående skole om lokaler tas opp igjen. Det tas initiativ for at Regionalt partnerskap i Hedmark og tilsvarende arena i Sør-Trøndelag setter desentralisert høyskoletilbud på dagsorden for å diskutere om det er mulig å etablere et spleiselag som kan gi mer forutsigbarhet og langsiktighet.

12 Arbeidet mot sentrale myndigheter fortsetter med bakgrunn i budsjettvedtaket for 2016 i Stortinget om at «Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om studiesentrenes rolle i det fremtidige utdanningssystemet.»» Regionrådgiver vil gi en oppdatering av status i arbeidet som pågår, inkludert et ønske om økonomisk bistand til Røros Ressurs for å kunne gi flere tilbud på Røros. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken, siden dette er en orientering og drøfting. Sak(er) med forslag til vedtak vil bli lagt fram senere. Sak 16/2017: Orienteringer Det vil bli orientert om planene for kommende møter og andre aktuelle saker. Sak 17/2017: Eventuelt