Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Grønn etat. Dato: 10. mai 2010.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/grønn etat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Grønn etat Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-7676 Saksbeh: ATVE Kopi til: Dato: 10. mai Etablering av prøveprosjektet "Inn på tunet IPT-ringen" i Bergen og søknad om 50 % tilskott til dette via Inn på tunet-løftet Kva saka gjeld: Grønn etat søkjer om statleg støtte frå Inn på tunet- løftet for 2010 til Målet er etablering av ein IPT- ring som prøveprosjekt over 2 år, under føresetnad av statleg tilskott på inntil 50% av den samla kostnaden. For å motta statleg tilskot frå IPT-løftet til dette prøveprosjektet er det eit krav med politisk forankring. Saka sendest av denne grunn til politisk behandling. Å demma opp for nedgangen i tal bruk og helst auka sysselsetjinga knytta til landbruket, er eit viktig mål for landbruket i Bergen ( jamfør Landbruksplanen 2006). Gardsbruk har mange kvalitetar som er relevante for ulike IPT-aktivitetar. Erfaring syner at vidareforedling av konsepta hjå alt etablerte IPTtilbydarar er viktig. For potensielle nye IPT- tilbydarar er hovedutfordringa manglande kommunikasjon og kontaktflate med dei ulike kommunale tenesteområda. Innsats for å bearbeida desse utfordringane vil vera viktige. I Bergen er det framleis mange bruk i drift, men dei er små, noko som er typisk for vestlandsjordbruket. Erfaring syner ofte at folk som ønskjer ei framtidig drift på garden, er mest innstilt på diverse ulikt dyrehald i liten målestokk. Det er nettopp slike driftsopplegg som er ideelle for IPT-aktivitetar, nemleg mykje kos med dyr samt litt planteproduksjon i det små. Det er også svært viktig at desse folka ofte har utdanning og kompetanse som er særs relevant for ulike IPT- aktivitetar (Til dømes utdanning innafor undervisning, kokkefag og helse og sosial). Landbruket i Bergen er under stadig byggepress. Difor ser vanlegvis gardbrukarar løysing i arbeid utafor garden i staden for å møte usikre økonomiske tider knytta til tradisjonelle landbruksproduksjonar. Likevel blir dei ofte buande på garden med ein ekstensiv driftsmåte som konsekvens. Anbefalt forslag frå Grønn etat: Grønn etat får fullmakt til å gjennomføre tiltak og målsetjingar knytta til ein IPT- ring under føresetnad av løyving av 50% statlege midlar av totalbudsjett og bruk av kommunale midlar avsett til tiltaksarbeid innafor driftsbudsjettet til Grønn etat, som dei resterande 50%. Sjå vidare saksutgreiing. Sissel Lerum Etatssjef Kari Elster Moen Landbrukssjef 1

2 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Grønn etat søkjer om støtte frå Inn på tunet- løftet for 2010 til Målet er etablering av ein IPTring som prøveprosjekt over 2 år, under føresetnad av statleg tilskott på inntil 50% av den samla kostnaden. For å motta statleg tilskot til dette prøveprosjektet er det eit krav at IPT-ringen blir politisk forankra. Kva er IPT-løftet? Landbruks- og matdepartementet sin næringsutviklingsstrategi har lansert Inn på tunet som eit eige strategiområde. I kombinasjon med Regjeringsplattforma og ambisjonar for Inn på tunet, har resultatet så langt vorte: Målsetjing med Inn på tunet- løftet: Satsinga ønskjer særleg å peika på samarbeid, forankring og godt tverrsektorielt arbeid som viktige suksesskriterier. Inn på tunet løftet kan stimulere til gode prosessar som resulterer i auka verdiskaping, næringsutvikling og eit betre tenestetilbud i kommunen. Hovudmål: Å demma opp for nedgangen i tal bruk og helst auka sysselsetjinga knytta til landbruket. Gardsbruk har mange kvalitetar som er relevante for ulike IPT-aktivitetar. Erfaring syner at vidareforedling av konsepta hjå alt etablerte IPT- tilbydarar, er viktig. For potensielle nye IPT- tilbydarar er ofte hovedutfordringa manglande kommunikasjon og kontaktflate med dei ulike kommunale tenesteområda. Innsats for å bearbeida desse utfordringane vil vera viktige. Delmål: Stimulere til næringsutvikling i landbruket ved vidareutvikling hjå eksisterande IPTtilbydarar og aktivisering av fleire og nye brukseigarar med aktuelle kvalifikasjonar og fasilitetar knytte til gardsbruka. Legga til rette for oppretting av eit felles koordineringssystem som kjenner godt til IPT og kan tilvisa kontakt/ vera døropnar til rett etat/ avdeling. Systematisering av preferansar gjennom kurs, kompetanse og "foredling" av den einskilde IPT- vert. Kategorisering av ulike typar IPT-verksemder, og utarbeida felles retningsliner for inntekts og kostnadsvurdering, ein type dekningsbidragsopplegg. Arbeida mot løysing av nye problemstillingar. Hovedutfordringa er etablering av kontakt mellom aktuelle kjøpargrupper og ulike tilbydarar. Kvifor IPT- aktivitet Bergen? I Bergen er det framleis mange bruk, men dei er ofte små, noko som er typisk for vestlandsjordbruket. Erfaring syner ofte at folk som ønskjer ei framtidig drift på garden, er mest innstilt på diverse ulikt dyrehald i liten målestokk. Det er nettopp slike driftsopplegg som er ideelle, nemleg med mykje kos med dyr samt litt planteproduksjon i det små. Landbruket i Bergen er under stadig byggepress. Difor ser ofte gardbrukarar løysing i arbeid utafor garden i staden for usikre tider i tradisjonelle landbruksproduksjonar. Likevel blir dei ofte buande på garden med ekstensiv driftsmåte som konsekvens. Dette gagnar ikkje 2

3 landbruket i kommunen. På denne bakgrunn ser ein føre seg at tiltak basert på IPT- aktivitet kan vera aktuelt for fleire bruk. Den største utfordringa for etablering av drift på desse bruka, er å finna fram til ei driftsform som kan gi økonomisk grunnlag for minst ein arbeidsplass. IPT- driftsformer føreset at minimum ein kompetent person er til stades heile tida. Eit anna viktig moment er at det som hovedregel ikkje er behov for å investere i større driftsbygningar i område for å etablere IPT- tilbod. Det er ein fordel der det frå før er etablert tett busetnad. Påkostning og tilpassing samt revitalisering av tidlegare byggekultur for gamle driftsbygningar er ofte aktuelt. IPT- aktivitet inneber kort avstand og lett tilgang til tilbydar for kjøpargrupper. Ein ser føre seg å nytta ressursane betre på desse gardane (utvida IPTtilboda her). Å opna for nytt samarbeid med til dømes kriminalomsorg, rusomsorg, innvandrargrupper samt tiltakande demensproblem i befolkinga og andre utfordringar som kommunen har, vil innebere ein ny giv for desse bruka. Ny aktivisering på gardsbruka som no er ute av drift, men med buande og dugande folk som har interesse for og høver som vertskap, er eit klart mål. Det er oftast kommunar, men og statlege etatar som til dømes NAV og kriminalomsorg, som er aktuelle kjøparar av ulike IPT- tenester. I Bergen er det pr gardbrukarar som tilbyr IPT i større eller mindre utstrekning. Tre gardar tilbyr arbeidstrening til psykiatrien, to har dagtilbud til demente. Tre til fem har tilbud til skular med tilrettelagde opplegg. To bruk samarbeider med barnevernet. I tillegg har mange besøk av barnehagar og skuleklassar. Det er også to gardsbarnehagar. Bergen har stort folkegrunnlag og statistisk aukande behov for tenester som kjenneteiknar dei fleste tenkjelege IPT- aktivitetar. På denne bakgrunn sender Grønn etat søknad om støtte frå Inn på tunet-løftet for etablering av ein IPT- ring som prøveprosjekt over 2 år. Det vil i det følgjande verta gjeve ei utgreiing av kva prøveprosjektet IPT-ringen inneber. Prøveprosjektet IPT-ringen Kostnadsstipulering: Prosjektleiing, eigendel: Kommunen sin eigendel til prosjektet er driftsmidlar knytta til tiltaksarbeid ved Grønn etat, dvs. kr ,- pr. år i 2 år. Tiltakskonsulenten har per dags dato alt IPT som eit delarbeidsområde. Løving frå IPT-løftet: Føresetnad er at det via Fylkesmannen si landbruksavdeling vert løyvd kr ,- ( 50%) pr. år i 2 år. Støtte frå IPT- løftet inneber at Bergen kommune/ Grønn etat kan bruka meir tid og ekstraressursar( advokat og spesialkonsulenthjelp, kurs, møter, besøk, prøvedrift, besøk av aktuelle case) for å arbeida fram gode løysingar i tråd med punkta som er lista opp under IPT- ringen sine tiltak og målsetjing. 3

4 IPT-ringens tiltak og målsetjing: 1. Danna ei interim styringsgruppe for ringen med representantar frå aktuelle kommunale etatar og ulike aktørar frå Inn på tunet. Totalt frå 5-7 medlemmer. 2. Bergen kommune ved Grønn etat skal vera eigar av prøveprosjektet og ha koordineringsansvaret. 3. Etablere felles møtearena, eit forum der representantar frå kommunale etatar samt etablerte IPT- tilbydarar og potensielle nye deltar. 4. Etablering av medlemsregister og utarbeida oversikt over namn, adresse og telekontakt, type tenestetilbod og preferanse. 5. Arbeide og motivere for etablering av fleire IPT-tiltak. 6. Utvikling og systematisering av kjøpar- kriterier retta mot tilbydarane. Pedagogisk kvalifikasjon, utdanning, arbeidserfaring, og personlige kvalifikasjonar. Aktuelle driftsformer på bruket og potensiale ved utvikling, eventuelt utbygging. Logistikk, oversikt avstand, tilkomst/ tilgjenge, parkering. Tilgang til bygning med oppholdsrom og sanitære fasilitetar. 8. Utarbeida eit felles sertifiseringsopplegg basert på utdanning, kompetanse og erfaring knytta til ulike IPT- tilbud. 9. Yte service/ kursing for oppdatering og sertifisering av nye IPT- ringmedlemmer gjennom besøk av liknande verksemder og etterutdanning for å tilfredstilla dei ulike kjøparkriteria. 10. Medverke til å utarbeida tilbydarkriterier som grunnlag for avtale-inngåing: Avtaleperiodar- standardvilkår. Proffesjonavklaring, utvikling av preferansar og KSL. 11. Søkja utvikle eit dekningsbidragsystem. (Tilsvarande er brukt for ulike driftsformer i landbruket elles i samband med tradisjonell driftsutbygging). Systematisering av antatt arbeidsforbruk og krav til investeringar knytta til ulike IPT- opplegg. Som grunnlag for kostads- samanlikning for dei ulike aktivitets og driftsformene på bruka som skal knytas til IPT- aktivitet. 12. Stimulere skular, helseetatar, barnehagar og rusomsorg m.m til å inngå avtaler om samarbeidsopplegg med gardbrukarane. 13. Stimulere fleire gardbrukarar til å etablere besøksgardar og ulike tilbud for aktivitet, læring og meistring. 14. Formidla kontakt mellom kjøpar og tilbydar. GRUNNLAG FOR Å SENDA SØKNAD: Landbruksplan for Bergen vart vedteken i bystyret Landbruksplanen for Bergen kommune frå 2006, seier på slutten av punkt 4.9 Landbruk og kunnskapsformidling: Gi relevante etater i Bergen kommune økt bevissthet om tilbud innen " Inn på tunet" Med grunnlag i tidsfrist ( 10. mai) må søknad sendast og eventuelt aksepterast under 4

5 føresetnad av at byrådet i Bergen vedtar fagnotatet. Rammene for Inn på tunet- løftet: Det er avsett mill over jordbruksavtalen og av Kommunaldep, kvart år i 3 år frå 2010 og framover. Det kan søkjas om støtte for inntil 50% av kostnaden. Eigeninnsats må synlig-gjeras i forhold til arbeidsinnsats og/ eller friske midlar. Det vert kun gjeve midlar til samarbeidsprosjekt, der både kjøpar og tilbydarsida har ein aktiv rolle. Det vert kun gjeve midlar til utviklingsprosjekt med varighet frå 1 til 3 år. Ein søknadsrunde pr. år. Det er ikkje høve til å klage. Kven kan søkja? Hovedmålgruppe for programmet er kommunen som må stå som prosjektsøkjar. Det bør vera eit samarbeid i kommunen, eller eit interkommunalt selskap. Vidare er det ein føresetnad at landbruket skal vera involvert i ein aktiv rolle i prosjektet, repr. ved IPT-tilbydarar og/ eller ein landbruksorganisajon. 5