Interkommunalt samarbeid innen helse- og omsorgssektoren Bakgrunn og status

Transkript

1 Interkommunalt samarbeid innen helse- og omsorgssektoren Bakgrunn og status v/harald Landheim, kommunalsjef i Gausdal og leder i Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal Møte med Tjenestekomiteen, 19. januar 2016

2 Utgangspunkt:Samhandlingsreformen Virkemidler: Organisatoriske Faglige Juridiske Økonomiske IKT Ny rolle for Nykommunerolle: sykehusrolle: helsevesenet: Mer helhetligansvar Nyeoppgaver/ Mer helhetligansvar ny oppgaveløsning Nyeoppgaver/ ny oppgaveløsning

3 TRUST-prosjektet: Forløperentil dagensinterkommunalesamhandling TRUST: Tiltak for Regional Utvikling av Samhandlings Tjenester Helsedepartementet/ Helsedirektoratetstilte et kravom samarbeidfor å tildele midler prosjektet.

4 TRUST-tenkingen Utfordringer - Volum og demografi: Eldre og kronikere øker i antall og er kostnadskrevende for samfunnet. Optimalisering av tjenester til disse gruppene har stor helseøkonomisk betydning. Ikke mer av det samme: Vi kan ikke bevilge oss ut av utfordringene. Vi får ikke nok arbeidskraft. Og vi sliter ut dem vi har. Vi må gjøre noe nytt. Tar tak i paradokser ved dagens drift: Du er ikke syk nok ( til å få hjelp). Stort fall i tilgang på kompetanse ved utskrivning fra sykehus (ulogisk ved kort liggetid).

5 Kompetanseheving er en nøkkel Det ble etablert 2 fagnettverk og 2 fagteam TRUST-prosjektet: Nettverk: Ernæringsnettverket og Fallnettverket Fagteam: Medisinsk fagteam og Fagteam Lindrende behandling Nettverkene driver Generell kompetanseheving for bredden av ansatte i tjenestene: Målsetting er tidlig intervensjon: Tidlig avdekking av problemer kan forhindre eller utsette progresjon av sykdom/funksjonssvikt. Fagteamene driver Spesiell kompetanseheving for utvalgte personer på nøkkelområder: Målsettingen er å utjevne kompetansen mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene: Når pasienten er i sykehus har pasienten tilgang på spesialisert kompetanse døgnet rundt. Når pasienten utskrives til kommunen endres ikke behovet for kompetanse seg plutselig, og kommunene må prøve å utligne kompetanseforskjellene i utskrivningsøyeblikket.

6 STRUKTURFORARBEID MED FELLESTI LTAKI HELSEREGIONSØR-GUDBRANDSDAL Samordning Eierskap Øyer,Gausdal,Ringebu,Lillehammer vedrådmennene Styring Vertskommune Styreti HelseregionSør-Gudbrandsdal Firekommunalsjefer;en fra hverav kommunene + representanterfra SILogevt. andrekommunervedfellesprosjekter PA Referansegruppe(r) fag Representasjonfra hveravkommunene Frarelevantefagområder/ sektorer FastmøtestrukturmedFellessamhandlingsenhet Samhandlings- og utviklingsenhet Samordning,utvikling,forvaltning Fastansatt basisbemanning Suppleresmedsituasjons- ogtidsbestemtinnsats Regionaltbrukerråd Representasjonfra hveravkommunene FraEldrerådeneog Rådfor funksjonshemmede FastmøtestrukturmedFellessamhandlingsenhet PL PL PL Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjekt Arbeidsgruppe(r) Arbeidsgruppe(r) Arbeidsgruppe(r)

7 Modell for den interkommunale samhandlingen innen helse- og omsorg Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal (kommunalsjefene) Råd for digitalisering innen helse og omsorg Faglig referansegruppe Interkommunal Samhandlingsenhet Interkommunal satsing på velferdsteknologi Intermediær- og Ø- hjelpsplassene Interkommunal legevakt Interkommunal satsing psykisk helse og rus Interkommunal satsing på rehab. Miljørettet helsevern Interkommunal satsing på demens Interkommunal frisklivssentral

8 Interkommunal Samhandlings- og Utviklingsenhet (SU-enheten) Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Daglig leder Marie Fonstad Kreftkoordinator Nils Holand Sykehjemsoverlege og Medisinskfaglig rådgiver Staale Stampeløkken Systemkoordinator Gerica Eva Tveit Prosjektleder Psykisk Helse og Rus Arild Kongrsud Prosjektleder Omsorg 3.0 N e t t v e r k s g r u p p e r / F a g t e a m / P r o s j e k t g r u p p e r Fallgruppa Ernæringsgruppa Rehabgruppa Demensgruppa Fagteam Lindrende behandling Medisinsk fagteam TRUST-IKT...

9 Den interkommunale samhandlings- og utviklingsenhetens mandat - kortversjon Utvikler Pådriver Initiativtaker Bidragsyter Kontaktpunkt Koordinator Tilrettelegger Forvalter

10 Hva får kommunen igjen for å være en del av Helseregion Sør-Gudbrandsdal Alle kommunene er presset på økonomi og foretar harde prioriteringer. Befolkningsutviklingen fordrer at en tar grep som demper/utsetter behov for tjenester. Ved å være med i et regionalt samarbeid fordeles disse utviklingskostnadene på flere kommuner i stedet for at hver og en kommune skal prioritere å gjøre dette selv i en presset økonomi. Kommunene får mye igjen for sin innsats (min påstand). Dette utdypes i det etterfølgende.

11 Vertskommuneavtalen Behandlet politisk i mars, og underskrevet i april Regulerer følgende fellestiltak: 12 intermediære døgnplasser 8 døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Interkommunal Samhandlings- og utviklingsenhet Evaluering av samarbeidstiltakene innen 15. oktober hvert år. Revisjon av vertskommuneavtalen våren/sommeren 2016.

12 Samhandlingsarenaer Arbeids- og prosjektgrupper. Faglig referansegruppe. Månedlige møter i styret i Helseregion Sør- Gudbrandsdal (HSG-styret). Felles årlig budsjettmøte i Regional rådmannsgruppe(oktober). Felles årlig formannskapsmøte (april).

13 Rådmannsgruppas prioriteringer for SU-enheten for 2014 og 2015 Rådmannsgruppa prioriterte gjennom sitt budsjettvedtak for 2014 følgende større utviklingstiltak for SU-enheten for de kommende to årene: 1) Interkommunal frisklivssentral 2) Interkommunal satsing på rehabilitering 3) Felles system for trygghetsalarmer inkl. velferdsteknologi 4) Interkommunal satsing på psykisk helse og rus 5) Interkommunal satsing på demens SU-enheten har for øvrig ansvar for videreføring av en rekke aktiviteter fra TRUST-prosjektet (jfr. firkanten på tidligere plansje).

14 Budsjett for 2016 Finansieringskilde SU-enheten, frisklivssentral, prosjekter Intermediær- og Ø-hjelpsplasser Legevakt (2015) Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer kommune Ringebu kommune Ringsaker Sør-Fron Nord-Fron Kreftforeningen Fylkesmannen/Helsedirektoratet SUM budsjett I sum beløper de interkommunale aktivitetene seg til om lag 46,7 mill. kr. I tillegg kommer miljørettet helsevern.

15 Fordeling av regionalt ansvar Regional ansvarlig Område Lillehammer Gausdal Øyer Ringebu Legevakt Intermediærplasser KAD-plasser Miljørettet helsevern X X X X Demens X Rehabilitering (x) X Velferdsteknologi X (x) Interkommunal frisklivssentral X

16 Øvrige ansvarsområder i SU-enheten SU-enheten har ansvar for videreføring av en rekke aktiviteter fra TRUST-prosjektet, herunder bl.a.: Systemkoordinerende ansvar for det felles pasientjournalsystemet, Gerica. IKT-TRUST Sykehjemsmedisin Fallnettverket Ernæringsnettverket Fastlegesykepleierordningen Medisinsk fagteam Fagteam lindrende behandling

17 Status Sykehjemsmedisin Bakgrunn for satsingen: Stadig dårligere/mer komplekse pasienter i sykehjem. Raskere utskriving fra sykehus av pasienter som trenger sterk faglig oppfølging. Sykehjemsoverlegen i SU-enheten (40% stilling) forvalter en forsterket legetjeneste med 8 årsverk: 5 årsverk på Lillehammer Helsehus, Ett årsverk på sykehjemmene i hver av kommunene Gausdal, Ringebu og Øyer. Sykehjemslegeforum: Faste ukentlige møter; nyttig arena for faglig fellesskap og fagutvikling. Med totalt 8 leger i regionen er det mulig å fordele fagområder på legene, slik at de får økt kompetanse innen hvert sitt område. Tett samhandling med geriatrisk seksjon ved Sykehuset Innlandet HF Lillehammer, der regionens sykehjemsleger hospiterer fast hver 8. uke. Vaktordning for sykehjemslegene: Alle dager kl. 16:00-22:00 / 08:00-22:00. Tar hånd om de aller fleste akuttproblemstillinger. Sykehjemsmedisinen i regionen har allerede fått et løfte både med hensyn til kvantitet, men også kvalitet. Utvikling av fagområdet må imidlertid fortsatt karakteriseres å være i startgropa, det er sårbart for endringer (nedbemanning i.f.t. dagens nivå kan velte alt), og det trenges derfor kontinuerlig oppfølging for å videreutvikle faget.

18 Det er mange ulike typer leger Fastlege Legevaktslege Sykehjemsoverlege Sykehjemslege Tilsynslege Samhandlingslege Spesialistlege Geriater

19 Det er også mange ulike typer plasser/senger Intermediærplass KAD- / Ø-hjelpsplass KomUt-seng Rehabiliteringsplass Korttidsplass Langtidsplass

20 Utnyttelsesgrad på Intermediær- og KAD/Ø-hjelpsplassene SUM 2013 SUM 2014 SUM 2015 PLASSTYPE Kommune Senger Sengedøgn Liggedøgn Belegg % Belegg % (20 senger) Sengedøgn Liggedøgn Belegg % Belegg % (20 senger) Sengedøgn Liggedøgn Belegg % Belegg % (21 senger) Lillehammer ,9 37, ,7 34,8 1906,0 43,52 % 24,9 Ringebu 108 2,5 1, ,2 1,9 106,0 2,42 % 1,4 Øyer 256 5,8 3, ,9 2,9 168,0 3,84 % 2,2 Gausdal 305 7,0 4, ,0 6,5 171,0 3,90 % 2,2 Intermediærplasser Total IM ,1 46, ,7 46, ,68 % 30,7 0,0 Lillehammer ,2 5, ,8 5,5 228,0 7,81 % 3,0 Ringebu 10 0,3 0,1 16 0,5 0,2 6,0 0,21 % 0,1 Øyer 50 1,7 0,7 24 0,8 0,3 10,0 0,34 % 0,1 Gausdal 32 1,1 0,4 73 2,5 1,0 29,0 0,99 % 0,4 Ringsaker 15 0,5 0,2 10 0,3 0,1 26,0 0,89 % 0,3 Nord - Fron 0,0 0,00 % 0,0 Sør - Fron 0,0 0,00 % 0,0 Øyeblikklig hjelp Total ØH ,8 6, ,0 7, ,24 % 3,9 0,0 Lillehammer , , ,02 % 56,0 Ringebu 0-0,0 0-0,0 0,0 Øyer 0-0,0 0-0,0 0,0 Gausdal 0-0,0 5-0,1 0,0 Kjøp av korttidsplasser m.v , , ,0 SUM kapasitetsutnyttelse 20/21 interkommunale senger: 81,5 88,9 90,6 Antall KAD / Ø-hjelpsplasser er redusert fra 8 til 5 pr , og er planlagt samlokalisert med den interkommunale legevakta i nytt bygg v/sil i løpet av 2016 (jfr. kommunestyrets vedtak i august 2014).

21 Liggedøgn Intermediær og KADplasser Intermediærplasser Øyeblikklig hjelp Kjøp av korttidsplasser m.v År

22 Status Interkommunal frisklivssentral I drift siden mars 2014 på Jorekstad med Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. Gausdal vertskommune fra Bemanningen styrket med ett årsverk fra 2016; frisklivssentralen har nå to årsverk. Egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang (Freskus). Avtaler inngått med en rekke aktører (bl.a. Friskis & Svettis, Actic, Spenst, Håkonshall, Øyer-Tretten Idrettsforening, Feiringklinikken, Skogli, Hernes Institutt, Lillehammer rehab.senter, Revmantismesykehuset). Kurstilbud: Bra mat Kurs i Depresjonsmestring (KID) Kurs i mestring av Belastning (KIB) Røykfri sammen Har opplevd at tilbudet er svært etterspurt (antall henvisninger): Kommune Gausdal Øyer Lillehammer SUM Målet ved oppstart i 2014 var 100 henvisninger

23 Status Kreftomsorg Felles stilling som kreftkoordinator for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu (75% av lønnskostnader finansiert av Kreftforeningen ut 2015, 60% i 2016): Skal være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende Er ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasienten, og skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene Kreftkoordinator brukes en god del i Lillehammer, mens bruken er lav i de tre øvrige kommunene. Kreftforeningen har gjennomført møter med administrativ og politisk ledelse i kommunene våren/sommeren Fagteam Lindrende Behandling: Et formalisert samarbeid mellom kreftkoordinator, kreftkontaktene i kommunene og intermediæravdelingen ved Lillehammer Helsehus. Faste samarbeidsmøter med kreftenheten ved Sykehuset Innlandet HF Lillehammer.

24 Status Velferdsteknologi Tett dialog gjennom 2014 mellom Styret for Helseregion Sør- Gudbrandsdal og Regional Rådmannsgruppe vedr. styring og organisering av det regionale arbeidet med velferdsteknologi (VFT) Uttesting av noe teknologi i egen pilot våren Anbudskonkurranse vinteren 2015/16. Gausdal kommune har opsjon.

25 Status Psykisk helse og rus Interkommunal arbeidsgruppe med 2 representanter fra hver kommune. Intern kartlegging i de fire kommunene: Organisering Tjenestetilbud Kapasitet Kompetanse En vurdering av utfordringene framover, med fokus på hva som kan/bør løses i fellesskap (interkommunalt). HSG-styret ba i sitt møte om at det arbeides videre med følgende tiltak: Utvikling av samhandlingen med DPS og etablering av ambulante team. Felles kompetanseløft. Intermediærplasser for psykisk syke som er utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, men som er for syke til å dra hjem. Midlertidige boliger. Mottatt samlet sett kroner fra Helsedirektoratet til styrking av samarbeidet mellom kommunene og institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Egen prosjektleder ansatt fra september 2015.

26 Status - Interkommunal satsing innen rehabilitering Utredningsarbeid over om lag 1 ½ år. Rapport forelå til HSG-styrets møte , der bl.a. følgende vedtak ble fattet. Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal vedtar å opprette et forsterket fagnettverk innen rehabilitering med 2 deltagere fra hver kommune, en representant for intermediærenheten og en lege. Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal vedtar å avsette en 20% ressurs til å drive dette nettverket. I tillegg utpekes en av legene i Sykehjemslegeforum til å ha et spesielt ansvar for feltet. Ringebu kommune er hovedansvarlig for nettverket for fagutvikling innen rehabilitering.

27 Status Demens Anbefalinger fra utredningsarbeidet som ble utført i : Få til en endring fra systemorientert/ytelsesbasert tilbud til en personsentrert/personorientert behandling, for på den måten å ivareta de ulike behov enkeltmennesker har. Kompetanseløft innen demensområdet for ledere og ansatte i sykehjem og hjemmetjenester Bygge opp kompetanse på å diagnostisere somatisk sykdom hos personer med ulik grad av kognitiv svikt. Demensomsorgens ABC trinn 1 og 2 samt Miljøbehandling innen demensområdet er igangsatt/skal igangsettes. Etablere demensteam i alle kommunene og etablere et forsterket fagnettverk for demens. Gausdal kommune er hovedansvarlig for det regionale nettverket for fagutvikling innen demens, der demenskoordinatorene fra de fire kommunene inngår.

28 TRUST - IKT Mobil Pleie innført i 2014 Effektivisering av det administrative arbeidet i hjemmetjenesten. Svært positive tilbakemeldinger. Multidoseintegrasjon Viktig for effektivisering og forbedring av pasientsikkerhet knyttet til medikamenthåndtering. Innført fra årsskiftet 2014/2015.

29 Omsorg 3.0: Organisering av prosjektet Prosjektet er en del av en PILOT i regi av Fylkesmannen i Oppland Prosjekt-eiere er Regional Rådmannsgruppe Prosjekt ansvar (PA); Styret for Helseregion Sør- Gudbrandsdal Prosjektkoordinator (Arild Kongsrud) Faglige prosesser ved HiL Faglig Prosessdrivere Ansvarlig; Rolf Rønning Følgeforskning ved Østlandsforskning

30 Omsorg3.0: Organisatoriskmodell PILOT- FM Prosjekteier RMG Østlandsforskning Prosjektansvar Styretfor HSG Prosjekt koordinator Prosjektgruppe (Representanterfra hverkommune) Arbeidsgruppe Lederutvikling Arbeidsgruppe AnvendbarTekn. Arbeidsgruppe Frivillighet Arbeidsgruppe Hverdagsrehab Arbeidsgruppe Forebygging Høgskoleni Lillehammer Fagligstøtte og pådrivere/rettningsanvisere

31 Omsorg 3.0: Prosjektets Mål «Hvordan kan vi etablere og organisere regional helse og omsorg hvis vi startet helt på nytt? Målet bærer preg av et ønske om å styrke den regionale innovative tenkningen innen helse og omsorg Felles løsninger Felles tenkning Felles metoder Ny tenkning skal kunne svare på de utfordringer vi ser vil komme i fremtiden

32 Omsorg 3.0: Faser i prosjektet Fase 1; «Å brette ut lerretet» Varighet; 3 til 4 måneder Hva gjør vi; Søke fase: Finne frem til nye modeller for benyttelse innen PLO Finne modeller som er prøvd ut, eller som står på trappene til å prøves ut Resultat; Ende opp med en samling elementer/modeller som vil bli gjenstand for videre innovativ utredning Fase 2; «Idé dugnad på elementene/modellene fra fase 1» Varighet; 10 til 11 måneder Hva gjør vi; Innovative- og kreative prosesser Utrede og tilpasse (innovere) samlingen av modeller fra fase 1. Resultat; Skissere mulige løsninger og modeller for ny tenkning innen pleie, omsorg og helse Fase 3; «Avslutning» Utskriving av sluttrapport inneholdende: Oppsummeringer og anbefalinger Anbefalte modeller og tiltak Sluttevaluering fra eksterne aktører