Sam h an dl in g og kom m u n al e tjen estetil bu d. Orientering til Formannskapet v/kommunalsjef Harald Landheim

Transkript

1 Sam h an dl in g og kom m u n al e tjen estetil bu d Orientering til Formannskapet v/kommunalsjef Harald Landheim

2 Innhold Langtidsopphold Korttidsopphold Bofellesskap og omsorgsbolig Samhandling med sykehuset Noen dilemmaer

3 Forskriften om rett til opphold i sykehjem (jfr. KST - sak 27/17) Formålet med forskriften er å sikre at innbyggerne tilbys opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helhetlig og individuell helse - og omsorgsfaglig vurdering er det tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse - og omsorgstjenester. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Gausdal kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Gausdal kommune skal følge opp personer som står på venteliste til langtidsopphold i sykehjem.

4 Rapportering på venteliste for langtidsplass Gjøres 3 ganger i året til Helsedirektoratet: S tatus på en gitt dato; 20.04, og Gausdal kommune har pr. dato 1 pasient på venteliste til langtidsplass.

5 Kriterier i forskriften Saksbehandling av søknad om langtidsopphold skal være helhetlig og individuell med fokus på følgende punkter: 1. Helsetilstand a) Hvor omfattende behovet for helse - og omsorgstjenester er b) Varigheten av hjelpebehovet c) Om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom d) Hvilken type helsetjenester det er behov for e) Pasientens mulighet/evne til å tilkalle hjelp 2. Kognitiv svikt 3. Evne til egenomsorg (ADL- score) 4. Boforhold - Nærhet til tjenestene. 5. Nettverket og dets omsorgsevne.

6 Korttidsopph ol d Definisjon: En korttidsplass er et tilbud hvor pasientene rehabiliteres til å mestre hverdagen og kan inneholde: Korttidsopphold i form av behandling etter sykehusopphold, rehabilitering og opptrening slik at personen gjenvinner funksjon og kan komme tilbake til eget hjem. Korttidsopphold i form av utredning og observasjon, blant annet for vurdering av videre tjenestebehov. Korttidsopphold i form av lindrende pleie og omsorg ved livets slutt. Hvor har vi korttidsplasser? 8 stk Follebutunet, inkl. 2 smitterom og 1 lydisolert rom. 8 stk Forsettunet. 1 intermediærplass på Lillehammer Helsehus (LHH) Tilgang på KAD - plasser, tidligere v/lh H og p.t. ved den interkommunale legevakta (Utskrivningsklare pasienter (UKP) på sykehuset) Siden har vi hatt 22 pasienter som til sammen har 31 liggedøgn på sykehuset

7 B el egg/l i gged øgn p å u l i ke typ er kor tti d sp l a sser ja n u a r - a u gu st 2018 Lokasjon Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Follebutunet Forsettunet Intermediær KAD UKP SUM For Follebutunet og Forsettunet har det vært tilnærmet fullt belegg hele perioden, men noe av belegget er i realiteten langtidsbelegg, siden opphold går over fra korttids til langtids når det passerer 60 dager og pasienten blir liggende på plassen. Dette gir dårlig rotasjon på korttidsplassene.

8 Omsorgsboliger og bofellesskap: Hjemmetjeneste Kommunen har om lag 50 omsorgsboliger og plasser i bofellesskap i tilknytning til Follebutunet og Forsettunet. Målgruppen er voksne og eldre som har behov for annen bolig, med muligheter for tilrettelegging og tilgang på tilpassede tjenester. Boligene blir i utgangspunktetildelt på permanent basis. Hovedkriterium for tildeling: Voksne og eldre med behov for tilrettelagt bolig med mulighet for tilgang på helse - og omsorgtjenester på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming. Pasienten kan også ha behov for tjenester fra flere nivåer i helse - og omsorgstjenesten. Kompleksiteten i behovet for tjenester, samt behovet for tekniske hjelpemidler/tilpasning av boligen, skal være av betydning ved prioritering. Før omsorgsbolig tildeles skal det være vurdert om det er mulig å tilrettelegge slik at bruker kan bo i eget hjem.

9 Kommunale vedtak om helsetjenester Vurdering og vedtak Utføres av tjenesten i samarbeid med Tildelingskontoret Behovet for bistand blir fortløpende vurdert av utøvende tjeneste, og tjenesten blir justert og tilpasset brukerens behov, det være seg opp eller ned, til enhver tid. Dette gjøres alltid i samråd med bruker og/eller pårørende for å sikre brukerens beste. Opp - eller nedjustering av tjenestene gjøres uten en omfattende søknads - og vedtaksprosess (som man kanskje kan få inntrykk av etter å ha lest noen av de siste dagers medieoppslag ). Klageadgang med veiledningsplikt mv. Tas klagen til følge informeres klager om det Tas klagen ikke til følge informeres klager om at saken oversendes for behandling i klageinstans: Fylkesmannen i saker som gjelder helsehjelp. Klagenemnda i øvrige saker.

10 Saker beh an dl et av til del in gskon toret jan u ar au gu st Januar - August 2018 Søknadstype Søknader Avslag Langtidsplass 20 9 Korttidsplass 60 2 Plass i bofellesskap/omsorgsbolig 10 0 Hjemmesykepleie *) Trygghetsalarm 19 3 Praktisk bistand 20 3 SUM *) Antall pasienter med hjemmetjeneste varierer mellom 250 og 300.

11 Sam h an dl in g m ed Sykeh uset I n n l an det ( SI ) Reguleres av samarbeidsavtale med 10 tjenesteavtaler og 9 rutiner, som revideres hvert 4. år Formålet med avtaleverket er å sikre at pasienter/ brukere mottar et helhetlig tilbud om helse - og omsorgstjenester både innen somatikk, psykisk helse og rus. Jfr. FSK - sak 59/18 som er til behandling i dagens møte Samarbeidsorganer: GSU: Geografiske samarbeidsutvalg (5 stk ) OSU: Overordnet samarbeidsutvalg Hovedoppgaver for disse utvalgene er å fremme samarbeid om et godt og sømløst pasienttilbud, og å forebygge avvik, uenighet og/eller interessemotsetninger mellom partene. Største utfordringer er knyttet til inn - og utskriving: Mangelfulle epikriser og medisinlister fra SI til kommunene Mangelfulle innleggelsesrapporter fra kommunene til SI Gjeldende seneste utskrivningstidspunktet kl. 15:00 på fredager blir et viktig forhandlingstema.

12 Samhandlingen med SI (forts.) Utfordringer etter samhandlingsreformen: Flere overganger både internt i sykehuset (funksjonsdeling) og mellom sykehus og kommuner (intermediærtilbud og KAD - tilbud). Kortere liggetid i sykehus: Flere og sykere pasienter må få oppfølging i kommunene Økt reinnleggelsesrate Hensynetil informasjonssikkerhet v.s. pasientens beste: Ikke direkte tilgang til informasjon på tvers av det to nivåenes journalsystemer. Kjernejournal vil løse mye av dette, men ser ut til å dra ut i tid.

13 Dilemmaer Taushetsplikten v.s. medias ønsker Begrenser vår adgang til å uttale oss i enkeltsaker Kapasitet og økonomi v.s. ønsker fra pasienter/pårørende Vridningen fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg står fast (jfr. kommunestyrets vedtak i de siste strategiplaner). Vi utnytter til enhver tid tilgjengelig kapasitet på best mulig måte for å sikre faglighet og økonomi. Fra tid til annen er det fullt og/eller overbelegg på de plassene kommunen disponerer, og da blir utskrivningsklare pasienter (UKP) liggende på sykehus, dersom kommunen ikke finner det faglig forsvarlig å ta pasienten hjem.

14 Vårt overordnede mål Gausdal kommune sine om lag 350 ansatte i helse - og omsorgstjenestene jobber hver dag for å sikre brukernes beste. Dette gjelder på alle nivåer, - både internt i kommunen i og mellom ulike enheter og tjenester, og i kommunens dialog med spesialisthelsetjenesten. Sikre helhetlige og gode pasientforløp (f.eks. hoftebrudd og fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam innen psykisk helse og rus). Etter omorganiseringen innen Helse og mestring i fjor høst har nærværet i enheten økt. Færre ansatte å forholde seg til for brukerne og vica versa, noe som øker kvaliteten i de tjenester som ytes.