Plan for skole og oppvekst Del 2

Transkript

1 Plan for skole og oppvekst Vedtak Tinn kommune: Del 2 Plan for skole og oppvekst vedtas. Planen ligger som et grunnlag for en helhetlig forståelse av situasjonen i dag og perioden fram til Driften av skole og barnehage må tilpasses vedtatte rammer i økonomiplanen for Grunnskole og barnehager Det skal utarbeides pedagogiske, faglige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av alternativer til barnehage- og skolestruktur og bygningsmassens beskaffenhet i et 10-års perspektiv. Frist 1. november (Sak 92/ arkiv: 2016/695) Skolene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil. Skoler arbeider mot felles mål og holder høy kvalitativ standard. Opplæringen skal utvikle elevenes totale læringsutbytte slik at de føler mestring i hverdagen og kan strekke seg mot nye mål.(kvalitetsutviklingsplan for Tinn kommune sak 45/13 Arkivnr. 2013/2691) Barnehagene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil når det gjelder kvalitet. Kvalitet kan defineres som: «en kontinuerlig forbedring av alle prosesser i organisasjonen for å tilfredsstille barn og foreldre og for å opprettholde eller forbedre det totale livsmiljø» fra boka «Flaks eller uflaks» av Fløgstad/Helle (sak. 14/16 - arkivnr. 2016/273. 1

2 Innholdsfortegnelse: Innledning Tinn kommunestyret vedtok i møte , sak 92/16 plan for skole og oppvekst : «Plan for skole og oppvekst vedtas. Planen ligger som et grunnlag for en helhetlig forståelse av situasjonen i dag og perioden fram til Driften av skole og barnehage må tilpasses vedtatte rammer i økonomiplanen for » Kommunestyret vedtok i samme sak at det skulle «utarbeides pedagogiske, faglige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av alternativer til barnehage- og skolestruktur og bygningsmassens beskaffenhet i et 10-års perspektiv. Frist 1. november 2016». Dette dokumentet er å forstå som en konkretisering av innholdet i planen som ble politisk behandlet Dette dokumentet får følgende tittel: Plan for skole og oppvekst del 2. Det teoretiske grunnlaget for de vurderinger som er gjort i dette dokumentet, er redegjort for i del 1. Det vil si at det ikke blir tatt inn nye momenter i forhold til kvalitet, krav til læreres kompetanse, Del 2 er delt opp i egne kapitler knyttet for skole og for barnehage. Planen behandler det generelle knyttet til økonomi og befolkningsutvikling. Med utgangspunkt i ulike alternativer for skolestruktur og barnehagestruktur blir følgende momenter vurdert: Pedagogiske konsekvenser Faglige konsekvenser Økonomiske konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Bygningsmassens beskaffenhet Generell utvikling Økonomi Kommunens inntekter er forventet redusert og utgifter forventet økt i økonomiplanperioden. Det er grunn til å tro at kommuneøkonomien ikke vil bedre seg i årene som kommer. Kommunens oppdrag bør derfor være å få mest mulig lek og læring ut av hver krone. Uutnyttet kapasitet i skole og barnehage gir ikke en økonomisk forsvarlig drift. Store enheter er billigere å drifte enn små. Målet må være at barnehage- og skolestrukturen legger til rette for en god ressursutnyttelse i et bredt perspektiv. Inntekten til kommunen blir blant annet redusert i forhold til færre barn i barnehage og i skole. I økonomiplan ligger det inne en reduksjon på rammen til skole på 3 mill (2017) og 6 mill (2018). Dette tilsvarer en reduksjon av 8-10 lærerstillinger fra høst 2017 (5/12-virkning). I tillegg til den generelle reduksjonen er det også forutsatt at budsjettene skal holdes på 2016-nivå. Da ca 80 % av budsjettene er lønnsutgifter, er det kun reduksjon i antall stillinger i skolen som vil ha effekt. Det er mulig å bruke ostehøvel-prinsippet» med å fordele utgiften prosentvis på alle skolene. Dette vil få store konsekvenser for alle skolene. Alternativ er at en endrer skolestruktur for å ha en mer effektiv drift med færre enheter. 2

3 barn I økonomiplan er det forutsatt en innsparing for Enhet for barnehage på 1,5 mill i 2017 og 3 mill Innsparinger kan i hovedsak gjøres med å redusere antall stillinger. Dette kan kun gjøres ved å redusere antall avdelinger. Kommunen må ha tilgjengelig barnehageplasser til dem som har rett til plass. Tinn kommune har som regel hatt ledig kapasitet slik at alle barn får plass når familien trenger det. Dette gjelder også for de minste asylbarna. For befolkningen i Tinn har dette vært et gode. Befolkning: Tinn kommunes befolkning vil i følge tall fra SSB stabilisere seg på innbyggertall mellom 5950 og Befolkningsframskriving per juni 2016 (SSB) Det er fødselsunderskudd i kommunen. De siste årene har barnetallet stabilisert seg på grunnlag av tilflytting (bosetting av flyktninger blant annet). I perioden frem til 2025 vil antall førskolebarn ligge på ca 300, på barnetrinn ca 450 og på ungdomstrinn ca 200. I tillegg til kommer barn/unge fra asylmottaket. Barn herfra ligger ikke i SSB-tall. Barnehage Den enkelte barnehage (se vedlegg) Generell utvikling 600 Førskolebarn år Barnetallet i Tinn kommune har sunket de siste årene. En ser av tabellen at barnetallet ligger på i perioden. Ca 50 barn går i Vesletun barnehage. Tinn kommune må da ha tilgjengelig ca 250 barnehageplasser for innbyggere i tillegg kommer barn fra asylmottaket 3

4 totalt 260 plasser. Behovet for barnehageplasser har endret seg fra år til år. Det er derfor viktig at en stadig tilpasser tilbudet i forhold til behov. Enhet for barnehage har lagt ned tre avdelinger i 2015 og Det er per dato noe ledig kapasitet, men antall avdelinger kan ikke reduseres ytterligere inneværende barnehageår. Avhengig av barn som søker barnehageplass, vil enheten tilpasse antall avdelinger. Oversiktsrapport fra BASIL fra Oversiktsrapport Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Tinn kommun e (2015)_1 Tinn kommun e (2015)_2 Tinn kommun e (2014) Tinn kommun e (2013) Tinn kommun e (2012) Tinn kommun e (2011) Tinn kommun e (2010) Tinn kommun e (2009) Tinn kommun e (2008) Tinn kommun e (2007) Antall barn totalt (0-6) år Antall barn 1-5 år Antall barn 3-5 år Antall barn 1-2 år Antall ansatte totalt Antall styrere og pedagogisk e ledere Økonomi I økonomiplanperioden er det forutsatt at Enhet for barnehage skal redusere budsjett med 1, 5 mill i 2017 og med 3 mill i Det vil si en reell nedgang tilsvarende tre stillinger på helårsbasis i 2017 og ytterligere tre stillinger i Det tilsvarer to avdelinger som utgjør nedgang på f.eks 9 små barn og 18 store. Hvis barna har rett på barnehageplass skal få oppfylt retten, må disse plassene bestå. Det blir da vanskelig med innsparinger i tråd med økonomiplanen. En må vurdere om barn uten rett skal få tilbud om plass slik de gjør i dag. UDI dekker barnehageplass for barn i alderen 3 5 år. Dette utgjør ca ½ stor avdeling (stor plass 18 barn per avdeling). I Tinn får alle barna fra asylmottaket plass, også de på 1 og 2 år (liten plass 9 barn per avdeling). Målet for barnehagene i Tinn bør være at en har antall barnehageplasser og en barnehagestruktur som er tilpasset behovet. Det bør også være at tilbudet har god kvalitet. Nyere forskning viser at en barnehage bør ha mer enn 50 plasser om den skal ha en kostnadseffektiv drift. Det optimale er beregnet til plasser. Kommunen bør forsøke å organisere tilbudet på en slik måte at en unngår å ha lavt belegg. Uutnyttet kapasitet i barnehagene gir ikke økonomisk forsvarlig drift. Det er nødvendig at barnehagene går med noe ledig kapasitet for å ta av for topper. Ev frigitte midler bør gå til kvalitetsutvikling. 4

5 Kostnad per barn, per barnehage Kostnad per barn er beregnet på kommunenivå. Basert på regnskap 2015 og antall barn i kommunal barnehage samme år er kostnad per barn 0-2 år kr og for barn 3 5 år. I beregningen ligger utgifter til teknisk drift og renhold. De minste barnehagene har størst kostnad per barn. Tabellen under viser gjennomsnitt for store og små barn Tinn Odda Landet Gruppe Rett til barnehageplass Barnehageloven omhandler rettigheter til barnehageplass. Krav til kommunen om rett til barnehageplass er hjemlet i barnehageloven. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter (barnehageloven 12 a) 5

6 Antall barn og hvor de bor Antall barnehageplasser må planlegges med utgangspunkt i antall fødte barn og befolkningsprognoser basert på SSB sine data. Befolkningsprognosen er kvalifisert gjetning. Det kan skje at prognosen ikke slår til. Det kan gjelde begge veier. Tall hentet fra folkeregisteret via helsestasjonen Barn i asylmottaket er ikke folkeregistrert i Tinn kommune. Årstall født Rjukan Rjukan vest* Miland Atrå Tinn A Hovin Total Tot: * Rjukan vest betyr vest for Rjukan kirke Status barnetall/behov for barnehageplasser - Fødselstallene i Tinn synker, dette gjelder særlig Rjukan og Atrå. - I øvre bydel (Rjukan) bor det nok barn til tilbudet om barnehage i sentrum bør bestå. - Barn på mottaket har adresse Mandheimen, men bor i hus og leiligheter spredt på Rjukan - På Miland/Mæl bor det relativt mange barn. Dette kan skyldes generasjonsskifte på boligfelt. - I Tinn Austbygde har det vært vekst i antall barn. Det kan se ut som det er varig behov for tre avdelinger på Furuheim. Det er vedtatt utbygging av Furuheim (erstatter dagens brakke). - I Atrå er det er lavt barnetall. Her er nye boligfelt under planlegging og en regner med generasjonsskifte på eldre boligfelt. Oversikt over barnehager og antall barn Tall hentet fra årsmelding 2015 pr : Barnehage Antall Små barn Store barn Totalt avdelinger Bøen 4 (3 i 2016) Dale Bakhus Furuheim Hovin Skibakkesletta Vesletun

7 De fleste barnehagene har i løpet av høsten 2016 blitt fylt opp til 8 små og 16 store plasser. Videre er det fem barn på venteliste som skal ha plass i løpet av nyåret. Størrelse på barnehage I følge IRIS-rapporten (2011/029) har konkludert med en anbefaling om å satse på mellomstore barnehager. Med mellomstore barnehager menes barnehager med barn. Mindre barnehager skårer godt på omsorg og trygghet, men dårligere på endringspotensiale og evnen til faglig nytenkning og på barns medbestemmelse. De mellomstore barnehagene gir altså best skår både økonomsk og pedagogisk. Drift barnehage teknisk Regnskap oversikt hentet fra Teknisk enhet Bøen barnehage Skibakke-sletta Øverland Dale Bakhus Furuheim Hovin totalt bhg Totalt Renhold teknisk drift brukt 2014 regnskap som ligner 2016 Bygningsmassen Utforming og innredning av barnehager skal ivareta og fremme barnas behov for forsvarlig helsemiljø og sikkerhetsforhold, samtidig som det skal ligge til rette for et godt læringsmiljø, kreativ utfoldelse, trivsel og gode psykososiale forhold. Alle barnehager skal være universelt utformet slik at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutformingen, arkitektur, planlegging og tjenesteyting. Pedagogiske ledere skal ha kontorplass og møterom som gir rammer for utstrakt samarbeid, kommunikasjon og felles lærende organisasjonskultur. Teknisk enhet har gått gjennom alle barnehagene - bygninger og uteområder. Alle barnehagene er godkjent etter Forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager. Det er generelt et behov for vedlikehold og oppgradering på enkelte områder grunnet slitasje. Dette gjelder også lekeapparater ute. Se egen rapport - vedlegg Universell utforming: Alle barnehagene har tilfredsstillende universell utforming. Ventilasjon og oppvarming. Hovin barnehage bra ventilasjon og oppvarming. Dale Bakhus, Furuheim har gammelt ventilasjonssystem. Skibakkesletta har gammelt ventilasjonssystem. Øverland sliter med å holde bygget varmt om vinteren. Må ha ventilasjonssystemet på hele tiden på grunn av høyt radon-nivå. 7

8 Samlet vurdering: Barnehagene er stort sett i god stand, men de trenger oppgradering og vedlikehold. Barnehagestruktur Da det er vanskelig å beregne hvor mange barnehageplasser Tinn har behov for i fremtiden, må Enhet for barnehage vurdere situasjonen og tilpasse tilbudet fortløpende. En må ha beredskap for å øke tilbudet eller redusere det. Barnehagestrukturen som i dag, men med justering av antall avdelinger. Legge ned Bøen barnehage (ca 40 barn bosatt over Kirkesvingen) - utvide de andre barnehagene. Det kan da være aktuelt å utvide Skibakkesletta og Dale Bakhus med en avdeling hver. Det vil ikke kunne dekke opp dagens behov. Hvis redusert behov og en må redusere antall avdelinger, vil en vurdere å gjøre Bøen om til to avdelinger og flytte til Ingolf Barnehage. Bygge ny barnehage Miland for 30 barn betyr at en må legge ned noen avdelinger på Rjukan. Dette alternativet er ikke vurdert da det er lite å tjene på det og det får store konsekvenser for barnehagene på Rjukan og Vesletun. En barnehage på Miland må bygges som en barnehage som er tilpasset barnas behov for inne- og uteareal. Det er lite hensiktsmessig å lage provisoriske endringer i eksisterende bygg. Erfaringer som er gjort, er at barnehager som er bygget som barnehager fungerer best. Det er fra Miland foreslått å benytte Valhall eller Onarheim og felles uteområde med skolen. Ut fra et faglig ståsted er disse lokalene/uteområdet ikke egnet for 30 barn fra 0 5 år uten store tilpasninger til barnehagedrift. Oppvekstsentre i nabokommuner har separate bygg for skoledelen og barnehagedelen. De driver hver for seg ut fra sin egenart, men med felles ledelse. 8

9 skolebarn Skole Elevtallsutvikling (SSB framskriving dagens tall) Elevtallet inneværende skoleår er 394 på barnetrinn (+ ca 30 på Tinn Montessoriskole) og 236 på ungdomstrinnet (8 på Tinn Montessoriskole). Prognosen viser at elevtallet på barnetrinnet vil stabilisere seg på dagens nivå eller øke noe. På ungdomstrinnet vil elevtallet synke fra dagens nivå til under 200. Selv om elevtallet synker, vil det høyst sannsynlig ikke føre til færre klasser Skolebarn barneskolen ungdomsskolen år Elevtall 2016/2017 og prognoser for perioden dagens skolestruktur Oppdatert GSI 2016 og tall fra barnehage Rjukan barneskole og Rjukan ungdomsskole Klasse 2016/ / / / / / / / kl kl kl kl kl kl kl BSK Klasse 2016/ / / / / / / / kl kl kl USK Totalt

10 Antall årsverk Rjukan barneskole og Rjukan ungdomsskole Rjukan barneskole Årsverk Rjukan ungdomsskole Årsverk Undervisningspersonale og ledelse 27,1 Undervisningspersonale og ledelse 17,5 Andre: SFO, ass.skole, merkantil 9,3 Andre: SFO, ass.skole, merkantil 3,7 Totalt 36,4 Totalt 20,7 Økonomi Rjukan barneskole Rjukan ungdomsskole 2015 regnskap regnskap budsjett Justert budsjett Justert Miland skole Klasse 2016/ / / / / / / / kl kl kl kl kl kl kl Totalt Ansatte ved Miland skole Miland skole (GSI 2016) Årsverk Undervisningspers og ledere 7,1 Andre (SFO/ass/merk) 3,0 Totalt 10,1 Økonomi Miland 2015 regnskap budsjett Justert

11 Atrå barne- og ungdomsskole med Miland u-trinn Klasse 2016/ / / / / / / / kl kl kl kl kl kl kl Barnetrinn kl kl kl U-trinn Totalt Ansatte skoleåret 2016/2017 Atrå barne- og ungdomsskole Årsverk Undervisningspersonale og ledelse 25,8 Assistent skole/sfo/ merkantil 11,1 Totalt 36,9 Økonomi Atrå 2015 regnskap budsjett (justert) Hovin skole og barnehage Klasse 2016/ / / / / / / / kl kl kl kl kl kl kl Totalt Går i Atrå Gransherad Ansatte i Hovin skole- og barnehage Hovin skole og barnehage Årsverk Ledelse (0,6 skole + 0,4 barnehage) 1,0 Undervisningspersonale 1,6 Pedagogisk leder bhg 1,0 Andre ansatte barnehage 2,2 Totalt 5,8 11

12 Økonomi Hovin skole og barnehage Skole Barnehage Totalt 2015 regnskap budsjett Ansatte i skole Totalt 107 årsverk i skole og SFO Kompetanse Fremtiden krav til lærere vil være økte kompetansekrav. I tillegg er det krav til kollektive arbeidsformer og etter hvert antageligvis økt tilstedeværelse i skolen i arbeidstiden. Lærere uten formell kompetanse utgjør 7, 4 årsverk skoleåret 2016/2017. Dette utgjør ca 10 % av undervisningspersonalet. Det er i tillegg krav om at de som underviser i norsk, matematikk og engelsk skal ha 30 (60 på u-trinn) studiepoeng i faget. Dette skoleåret har 9 av 11 (82 %) av de som underviser i norsk formell kompetanse i faget, 3 av 7 (43 %) av de som underviser i matematikk og 2 av 5 (40 %) av de som underviser i engelsk har formell kompetanse i faget. Innen ti til femten år må alle som underviser i faget ha formell kompetanse i disse fagene, hvis de skal undervise i dem. Det gjelder også lærere som har spesialundervisning i fagene. Kommunen må sikre rett kompetanse ved rekruttering, legge til rette slik at de kan ta videreutdanning i de fagene de underviser i og organisere skolen slik at kompetansen blir brukt på til beste for alle elevene i kommunen. Det er forutsatt at alle skolene innehar kompetanse til å møte fremtidige krav til kompetanse. Kravene til en liten skole er de samme som til en stor skole. Det vil si at en må ha samlet nødvendig kompetanse innen eget personale. Det gjelder fag, spesialpedagogikk, fremmedspråk, IKT, og andre behov som måtte melde seg. I et større personale vil en kunne bygge opp bredde og spesialisering. Tinn kommune har hatt problemer med å rekruttere lærere med relevant fagkombinasjon. Erfaringer fra de siste årenes ansettelse er at der få å velge mellom. Det stilles også større krav til lærere at de samarbeider tettere om utvikling av skolen. For små skoler blir det ofte tette miljøer (på godt og vondt) med lite kapasitet å drive utviklingsarbeid innenfor de ulike områdene. Elevenes kompetanse I fremtidens skole er det lagt vekt på at elevene skal kunne ha fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape og kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta. Det forutsetter at en har stort nok miljø både faglig (lærere) og sosialt. Økonomi 2015 regnskap (avrundet), 2016 budsjett Budsjett 2017 vil ligge 3 mill under 2016-budsjettet. Nedskjæring på tre mill i 2017 er tatt fra engangssummer og økte eksterne tilskudd på hele området Kultur og oppvekst. Det er ikke mulig i årene fremover. Budsjett 2018 vil ligge på minimum seks mill under budsjett Innsparingen må tas fra skolestart 2017/

13 Ved fordeling av nedgang på reduksjon på 6 mill i 2018 vil en fordeling bli slik: Hovin Atrå Miland RBS RUS Kutt Stillinger 0,22 2,95 0,9 3,3 2,2 Lovpålagte oppgaver må prioriteres. Det vil si at klassene skal ha lærer i alle timer, ekstra styrking på småskoletrinnet, kontaktlærere, rådgiver og sosiallærer på ungdomstrinnet, valgfag på ungdomstrinnet. Vedtak om spesialundervisning og særskilt norsk vil også være prioritert. Reduksjon må tas fra ledelse, merkantile stillinger, assistenter og aktiviteter og utstyr ved den enkelte skole. Det blir også aktuelt å øke antall barn per voksen i SFO ( i dag 1 voksen per 16 barn). Det er i dag 71,7 årsverk til undervisning. 18,5 av dem går til spesialundervisning og særskilt norsk. Det er 6 årsverk til ledelse, 11,6 årsverk assistenter i skolen (ikke SFO) og 3 årsverk til merkantile tjenester. UDI dekker utgifter til skole for elever fra asylmottaket med ca per barn per år. Utgifter til særskilt norsk/velkomstklasse for flyktninger dekkes innenfor ordinær drift. Beregnet per elev og klasse ut fra regnskap 2015 og elevtall 2015/2016 Beregnet regnskap 2015 og elevtall 2015/2016 budsjett elevtall per elev klasser per klasse Hovin kun skole inkl u-trinn og Atrå SFO Miland inkl SFO Rjukan barneskole inkl SFO Rjukan ungdomsskole Kun skole I regnskap ligger tilskudd fra IMDI, fra andre kommuner, statlige kompetansemidler Kostnader til SFO er vanskelig å beregne da de er ført på feil tjeneste (KOSTRA) i flere enheter. I forbindelse med arbeidet med Plan for skole og oppvekst har det kommet opp spørsmål om hva kommunen taper hvis en familie flytter fra kommunen. Gjennomsnitt skatteinntekter til Tinn kommune er per skatteyter.( i snitt som fordeles til stat, folketrygd og kommunen (29 %) - tall fra 2015). Tinnkommune får per innbygger i rammetilskudd. For en gjennomsnittsfamilie med to barn og to foreldre i arbeid vil kommunens inntekter bli redusert med kr per år. Skatt fra bedrifter (AS) går til staten. 13

14 Drift skolebygg Oversikt hentet fra Teknisk enhet. Utgifter til drift av Atrå barne- og ungdomsskole er ikke tatt med, da det er vedtatt nytt bygg og beregninger inngår i byggesak. Regnskap 2015 Rjukan barneskole Rjukan ungd.sk Miland Hovin Totalt skoler uten Atrå TOTALT RENHOLD TEKNISK PROSJEKT Per elev Teknisk enhet har foretatt en tilstandsvurdering av skoler og barnehager se vedlegg (ikke Atrå barne- og ungdomsskole her foreligger totalrapport i forbindelse med renovering/nybygg). Det vil være behov for vedlikehold og generell oppgradering av alle skolene. Universell utforming: Rjukan ungdomsskole har universell utforming tilpasset forflytningshemmete. Rjukan barneskole er delvis tilpasset forflytningshemmete (D- og E-fløy ikke tilpasset forflytningshemmete). Trenger oppgradering for at hele skolen er tilgjengelig for alle. Miland skole har delvis universell utforming. Valhall (småskoletrinnet) og SFO er tilrettelagt, men Gamlebygget og Onarheim trenger oppgradering. Hovin skole har ingen universell utforming, men ved behov kan det utbedres. Ventilasjon: Rjukan barneskole har underdimensjonert ventilasjonssystem. Rjukan ungdomsskole har lite tilfredsstillende ventilasjonssystemet. Målinger påvist dårlig inneklima. Miland har ok ventilasjon i Gamlebygget og Onarheim, men mangler ventilasjon i Valhall. I Hovin er ventilasjon og varme er bra. Samlet vurdering: Rjukan barneskole er i god stand men med rom for utbedringer. Rjukan ungdomsskole er i god stand utvendig, men innvendig er bygget i dårlig stand og har behov for oppussing. Miland skole er i god stand. Hovin skole er i god stand. Kretsgrenser Opplæringslova 8-1 omhandler kretsgrenser og rettigheten til å gå på nærskole 8-1.Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Tinn kommune har faste kretsgrenser fastsatt i forskrift om kretsgrenser. Ved endring av kretsgrensene må kommunestyret fatte nytt vedtak (forskrift) om endring av kretsgrensene. Etter en spørreundersøkelse gjort i Miland skolekrets i fobindelse med eventuell nedleggelse av Miland skole, melder ca halvparten av de spurte at de ønsker flytende kretsgrenser og andre halvparten (ca) at de ønsker faste kretsgrenser, men med mulighet for å velge en annen skole når det passer best for barnet/familiens situasjon. Kun noen få ønsket faste kretsgrenser som i dag. Ut fra de tilbakemeldingene er det aktuelt å se på endring i forskriften. Flytende kretsgrenser vil ha noe å si for organisering og finansiering av skoleskyssen. Fylkeskommunen som dekker hoveddelen av skoleskyssen for elever over 4 (2) km, vil gå ut fra den nærmeste skolen. Ved å ha faste kretsgrenser 14

15 men med noe fleksibilitet i forhold til valg av skole ut fra familiens/barnets behov, vil det gi noen familier en bedre hverdag og elevene kunne bli fordelt på flere skoler. Tinn kommune må da dekke utgifter til skoleskyss i sin helhet for dem som går på annen skole enn nærskolen. Avstander: Hovin: Avstander: Hovin skole Atrå barne- og ungdomsskole 33 km Hovinvegen - Atrå 42 km Hovinvegen (siste før Notodden grense) - Gransherad 17 km Mæl (Tinnsjø kro) Atrå barne- og ungdomsskole 12 km Hovin skole og barnehage Atrå: anslått reisetid 40 minutter Miland: Avstander: Miland skole Atrå barne- og ungdomsskole Miland skole Rjukan barneskole Miland skole Rjukan ungdomsskole Mæl (Tinnsjø kro) Atrå barne- og ungdomsskole Mæl (Tinnsjø kro) Rjukan barneskole Mæl (Tinnsjø kro) Rjukan ungdomsskole 13 km 10 km 9 km 12 km 14 km 13 km Alternativ skolestruktur Hovin: klasse overføres til Atrå Elevene i klasse går i dag i Atrå. Det bør være en varig ordning. Kostnad ved fortsatt drift ved Hovin blir som i dag men med generell innsparing på ca 1,3 mill per år. Utgifter til skoleskyss for elever fra Hovin til Atrå vil i hovedsak bli dekket av Telemark fylkeskommune ved endring av kretsgrensen. I dag betaler Tinn kommune ordinær busstakst for disse elevene. Hovin skole består som 1-4 skole og barnehage som i dag. Begrunnelsen for at skolen skal bestå ut fra pedagogiske vurderinger, er lang reisevei for de minste elevene. Hovin skole er foreldres førstevalg jf. høringssvar. Foreldre og barn er fornøyd med dagens tilbud på skolen. Hvis Hovin skole skal fortsette som 1-4-skole som i dag, må skolebudsjettet styrkes tilsvarende dagens drift. Det er da behov for en lærerstilling (100 %) og undervisningsplikt for enhetsleder/rektor for å dekke opp ev andre timer det er behov for. Reduserer da 0,5 årsverk tilsvarer på årsbasis. Det blir et svært lite faglig og sosialt miljø. De minste elevene går glipp av samhandling med de største elevene. Hovin skole består som 1 4 skole, men legges inn under Atrå barne- og ungdomsskole. Stillingen som enhetsleder tas bort. Det utgjør ca per år. Personalressursene i Atrå ses under ett. Behovet for lærerpersonalet tilpasses elevtallet og de oppgavene som må løses på stedet. Det er da behov for ca 1, 4 årsverk. Barnehagen legges til Enhet for barnehage og styrkes med minimum 40 % stilling som daglig leder/styrer (ca ). Reell innsparing blir da ca per år. 15

16 Hovin skole legges ned elevene flyttes over til Atrå. Det åpnes for at elever kan gå i Gransherad hvis det er nærmest. Plass i Notodden kommune koster i dag (inngått avtale). Hvis Kongsberg kommune går inn på lignende avtale, kan det ev avtales skolegang i Kongsberg kommune. Ved at Hovin skole legges ned, vil en spare inn ca 1,3 mill per år. I 2017 vil innsparingen være ca (drift 5/12). Barnehagen bør da overføres til Enhet for barnehage. Den må styrkes med minimum 40 % pedagog (daglig leder/styrer). Det utgjør ca på årsbasis. Begrunnelse for å legge ned skolen er både faglig, pedagogisk og økonomisk. I dag har elevene et tilbud som elever og foreldre er fornøyd med. Miljøet er så lite at det er særlig sårbart i forhold til elevenes faglig og sosiale utvikling. Det er også et svært lite faglig miljø for de ansatte. I en tid med store endringer i forhold til fremtidens skole, vil det i tiden som kommer krever det kollegier sammen driver utviklingsarbeidet sammen. Det er også et dyrt tilbud per barn. Forutsetning for å legge ned skolen er at elevene får en trygg og komfortabel skoleskyss. Det bør legges opp til at elevene får gratis SFO-tilbud i Atrå slik at de følger ordinær skoleskyss når skolen slutter. Hvis behov for utvidet SFO, kan det gis i Hovin barnehage både før og etter skoletid. Utgifter til teknisk drift og renhold av skolebygget utgjør på årsbasis. Ved å legge ned skolen vil dette være innsparing i Teknisk enhets budsjett. Hvis elevtallet stiger igjen, kan det vurderes om det er hensiktsmessig å flytte elevene tilbake. Som i dag (1-4 kl) Kun skole Som i dag redusert lærerstilling undervisningsplikt for rektor 1 4 i Hovin administrasjon lagt til Enhet Atrå barne- og ungdomsskole Hovin skole legges ned Barnehagen legges til Enhet for bhg Kostnad Kostnad teknisk Totalt Forklaring * * Generell innsparing Redusert med ½ lærerstilling Generell innsparing Enhetsleder lønn + Barnehagen til Enhet for bhg må styrkes min 40 % stilling Undervisning + noe administrasjon Overføre 50 % stilling til styrer/daglig leder i barnehagen Minimum oppvarming av bygg Alle tall er basert på budsjett Beregning er gjort ut fra lærerlønn per år, enhetsleder per år. Avhengig av alternativ som blir valgt, må det en mer nøye beregning til. Tallene i tabellen er derfor å betrakte som anslag. Samfunnsmessige konsekvenser De samfunnsmessige konsekvensene vil knytte seg til skolen som samlingsted for familiene i bygda og til ev fraflytting av mennesker og bedrifter. I skoletiden er skolen og barnehagen i dag et naturlig sted der barn og deres familier møtes. Det vil ha konsekvenser for lokalsamfunnet når den ene møteplassen blir borte. Skolen brukes i liten grad på kveldstid og i helger. Samfunnshuset er naturlig møteplass for andre samlinger enn dem som er i skolens og barnehagens regi. I møte med foreldre i Hovin har det blitt signalisert at noen familier ønsker å flytte fra Hovin om skolen blir lagt ned. Hvis så skjer, vil Tinn kommune tape inntekter på per innbygger i rammetilskuddet og skatteinntekter ca per familie (to voksne og to barn) se kap om økonomi. 16

17 Begrunnelse for å legge ned skolen bør være begrunnet i det at elever får et bedre undervisningstilbud og kommunens økonomi. Å bevare skolen for å beholde innbyggere eller for å få innbyggere til Hovin vil være feil utgangspunkt. I planen, del 1, vises det til undersøkelser vedrørende sammenheng mellom skolenedleggelse og fraflytting. Der konkluderes det med at skolenedleggelse ofte er et resultat av fraflytting som allerede er i gang, ikke omvendt. I Hovin har innbyggertallet vært stabilt, men aldersfordelingen har vært skeiv. Miland skole Miland skole består som i dag. Dette er foreldres førstevalg. Hvis Miland skole skal bestå, er det behov for å styrke skolesektoren med beløp tilsvarende de 2/4,5 mill som skal spares inn. Hvis bruk av ostehøvel -prinsippet, vil Miland skole bli tredelt med reduserte muligheter for deling. Det er mulig å drive en god skole også ut fra de forutsetningene, men det krever stor innsats av personalet. Elevene på Miland skole har i dag et forsvarlig opplæringstilbud. Frem til nå har de hatt bra med ressurser både økonomisk og kompetanse. Eleven gjør det som regel bra på nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Miland legges ned. Kretsgrensene justeres slik at elever får gå på den skolen som er nærmest. Elevene overføres i hovedsak til Rjukan barneskole/rjukan ungdomsskole. Ved endring av skolestruktur vil det ikke bli flere klasser, men de blir større. Det kan da bli behov for generell styrking for å kunne gi tilpasset undervisning til alle og ev noe mer spesialundervisning. En regner med at elever med spesialundervisning fra Miland, vil trenge det også ved ny skole. Det er derfor naturlig at lønnsmidler tilsvarende to lærerstillinger overføres ca 1,2 mill. Hvis SFO antallet økes, må den styrkes med den ressurs som er påkrevd etter SFO-vedtekter. I tillegg må det overføres midler til læremidler. For 43 elever utgjør ikke det så stort beløp. På årsbasis vil innsparingen utgjøre ca 4,5 mill. I tillegg kommer innsparing på ca på teknisk drift og renhold på årsbasis. Dette vil være innsparinger på Teknisk enhets budsjett. Begrunnelse for å legge ned skolen vil både være økonomisk betinget og pedagogisk begrunnet. Den pedagogiske begrunnelsen er at både elever og lærere vil kunne dra nytte av å være i et større miljø. I tillegg vil de pedagogiske ressursene komme flere elever til nytte. Ved å samle større fagmiljøer kan en bedre møte fremtidens krav om kompetanse. Det er forutsatt at hver skole har bred kompetanse innenfor alle skolens oppgaver og oppdrag. Tinn kommune sliter med å rekruttere til lærerstillinger. Det er derfor behov for å bruke de lærerressursene som har relevant utdanning for flere elever (større klasser). For de fleste elever vil det være en fordel å være i et større miljø. Dette gjelder både faglig og sosialt. Økonomisk: Uten innsparing som nedleggelse av Miland skole vil medføre, vil det blir svært trangt for skolene innenfor de rammene som er gitt i økonomiplanen Innstrammingene vil gå ut over både ordinær undervisning og spesialundervisning ved alle skolene. I spørreundersøkelsen som er gjort, varsler to familier at de vil flytte fra Tinn om Miland skole blir lagt ned. Fire familier varsler at de da vil velge Tinn Montessoriskole, 42 % av dem som svarte ville valgt Atrå og 35 % ville valgt Rjukan hvis skolen ble lagt ned. 17

18 Det ble også spurt om de menete det var viktig at alle elevene fra Miland kom på samme skole. 65 % mente det var viktig de kom til samme skole. Pedagogiske konsekvenser: Elevene fra Miland vil komme til et større miljø både faglig og sosialt. Det kan for noen føles tryggest å høre til i et lite skolemiljø, men for de fleste vil det være positivt å være deltaker i et større miljø. Atrå barne- og ungdomsskole har f.eks gode resultater på nasjonale prøver og gode resultater på elevundersøkelsen. På Rjukan barneskole har de også gode resultater på elevundersøkelsen og de har et stort mangfold av elever og et flerkulturelt samfunn. Faglige konsekvenser: Miland skole er så pass liten at en over tid vil ha problemer med å dekke opp alle fagområder i tråd med forskrift som gjelder kompetansekrav til undervisningspersonell. Ved å styrke de andre skolene med kvalifisert personale, kan en ha flere ansatte som dekker opp alle fagområder. Samfunnsmessige konsekvenser: I høringssvar fra Miland er det presisert at skolen på Miland er viktig for nærmiljøet. De påpeker at skolen (samfunnshuset) og de fine uteområdene er viktige arenaer også på fritiden. De mener felleskapet som skolen skaper, er med på å etablere tilhørighet til området. Da samfunnshuset og uteområdene vil være tilgjengelig for lokalbefolkningen, er det fullt mulig å fortsette aktiviteter der. Lokale krefter har mulighet til å utvikle lokalsamfunnet og tilhørighet til det uten at skolen er tilknytningspunktet. Vi vet at flere elever deltar i fritidsaktiviteter i Atrå og på Rjukan. I forhold til fraflytting er det to familier som har signalisert at de flytter fra Tinn hvis skolen blir lagt ned. Tinn kommune taper da inntekter i form av tilskudd (ca per person) og skatteinntekter. Avstand til Rjukan og Atrå er ca 10 km hver vei (fra skolen). Det anses ikke som særlig lang skolevei med reisetid på minutter. Miland 1-7 skole + barnehage Det er foreslått at Miland skole også kan tilrettelegge for barnehage. Inneværende barnehageår går barn fra Miland i Vesletun barnehage og Dale Bakhus. Det er ikke behov for å opprette nye barnehageplasser i Tinn. En opprettelse av barnehage på Miland vil få konsekvenser for nesten alle barnehagene på Rjukan og for Vesletun. Det er lite å tjene på å flytte en barnehage til Miland. En sparer ev inn en styrerstilling ca per år. Det må i tillegg tilrettelegge for to til tre avdelinger innenfor eksisterende bygningsmasse. Det vil kreve investeringer i forhold til inne- og uteareal. Dette er ikke beregnet per dato. Tilbakemelding fra skolen er at barna fra Miland nå går i flere barnehager og at det derfor hadde vært godt å samle alle barna slik at de kan knytte vennskapsbånd så tidlig som mulig. Hvis Miland skole skal bestå, kan det være aktuelt å samle barna fra Miland i Dale Bakhus og Vesletun barnehage som i dag. Miland skole klasse mellomtrinnet til Atrå Ved å beholde Miland skole som 1-4 skole, vil de yngste barna få et tilbud i sitt nærmiljø. Skolen vil bli oppretthold som egen enhet, eventuelt lagt til enhet Atrå barne- og ungdomsskole. Skolen bør ha egen rektor med pedagogisk og administrativt ansvar. Elevtallet blir ca 30 det vil utgjøre to klasser. Drift av bygningene som i dag vil medføre utgifter til energi på dagens nivå. En kan redusere noe på renhold da det arealet til bruk i undervisning blir 18

19 redusert. Det er ev mulig å flytte SFO inn i frigjorte lokaler og stenge av lokalene i underetasjen på Onarheim. I Atrå vil elevtallet øke med ca 20 på mellomtrinnet de første årene. Ut fra prognosen vil elevtallet etter hvert øke noe i årene som kommer. Fra 2018 vil klassene bli på som tilsier deling i to klasse (deling ved 28). De klassene som ikke blir delt, vil ligge på elever. Undersøkelser som er gjort, sier at det kan være uheldig å bryte opp klassene etter 4. klasse. Dette gjelder både for dem som må flytte til ny skole og for de klassene de kommer til. En anser det som svært viktig å etablere gode relasjoner tidlig. For noen elever kan det oppleves svært utrygt. Erfaringer viser at det etter hvert går seg til. Det er særlig viktig å ha utarbeidet gode prosesser i forkant av overflytting. Elever som bor nærmest Rjukan, har rett til å gå på den skolen som er nærmest. Det vil derfor være naturlig at elever fra Miland deles mellom Atrå og Rjukan. Atrå med mellomtrinn fra Miland Klasse 2016/201 7 elev per klass e 2017/201 8 klasse r 2018/20 19 antall e 2019/ / / / / kl.* kl ** kl kl kl kl / kl Barnetrin n kl kl kl U-trinn Totalt

20 Atrå Atrå med alle elever fra Hovin (alt klasse) vil ikke medføre større endringer i forhold til dagens drift. Skolen bygges nå ut slik at den blir en romslig 1 10 skole. Atrå barne- og ungdomsskole vil da ha en moderne skole som tilpasses fremtidige behov. Den bygges ut for 250 elever. Det er plass i SFO. Atrå med alle elever fra Miland og Hovin Det er i dag ikke mulig for Atrå å ta imot alle elevene fra Miland og Hovin da det noen år vil være behov for to klasser på trinnet. I dag er det 12 klasser, med sammenslåing ville det vært 14 klasser. Ut fra spørreundersøkelse gjort i Miland krets, er det knapt flertall for Atrå barne- og ungdomsskole som førstevalg hvis skolen blir lagt ned. Ved å legge ned Miland skole må kretsgrensene fastsettes på nytt. Det mest naturlige vil være at elever som bor nærmest Rjukan, får skoletilbudet der, og de som bor nærmest Atrå, får gå der. Det vil da ikke være behov for flere klasser på trinnet i Atrå. Atrå barne- og ungdomsskole med Miland og Hovin Klasse 2016/ 2017 elev per klasse 2017/ 2018 Elev per klasse 2018/ 2019 antall e 2019/ / / / / kl.* kl ** / kl kl kl kl kl Barnetrinn klasser klasser klasser kl kl kl U-trinn Totalt Atrå uten elever fra Miland på u. trinn Atrå barne- og ungdomsskole får i dag elever fra Miland og Hovin til ungdomstrinnet. Hvis elevene fra Miland får skoletilbudet på Rjukan, får det konsekvenser for Atrå ved at det kun blir en klasse på trinnet - kun unntaksvis kan det bli to klasser. Atrå vil da i hovedsak være en 1 10 skole med en klasse på hvert trinn 10 klasser. Pedagogiske konsekvenser kan være at det kan bli vanskelig å dekke alle fag i tråd med kompetansekravene til lærere. Forutsetningen for å få dette til å gå, vil være at lærere må undervise både på barne- og ungdomstrinn. 20

21 Rjukan barneskole med elever fra Miland Alle elevene fra Miland kan starte på Rjukan barneskole uten at det fører til klassedeling. Klassene blir noe større, men godt innenfor det som er pedagogisk forsvarlig elevtall på mellom 16 og 24. Ved å dele elevene fra Miland i forhold til der de bor/avstand til skolen (Atrå og Rjukan), vil det bli enda noe redusert størrelse på klassene. Da Rjukan barneskole/rjukan ungdomsskole har relativt stor andel elever fra andre land enn Norge, kan det være bra for alle elevene at det blir flere norske elever på skolen. Rjukan ungdomsskole med elever fra Miland Rjukan ungdomsskole kan ta imot elever fra Miland uten at det blir flere klasser. Med enkle grep er det mulig å lage større klasserom Rjukan og Miland Klasse 2016/2017 klasser 2017/2018 klasser 2018/2019 klasser 2019/ / / / / / kl kl kl kl kl kl kl BSK Asyl Klasse 2016/ / / / / / / / / kl kl kl USK Asyl Totalt Rjukan barneskole og ungdomsskole slås sammen til en skole (med eller uten elever Miland/Mæl) Det er store behov for renovering av Rjukan ungdomsskole. Det blir etter hvert behov for større investeringer til dette. Rjukan barneskole har bygningsmasse som har kapasitet til å utvide med ungdomsskolen. Eventuelle investeringer bør derfor gå til å tilrettelegge denne for å kunne huse ungdomstrinnet også. Det er ikke lagt inn i denne økonomiplanperioden. Når Atrå står ferdig, er det naturlig å se på muligheten for 1 10 skole også på Rjukan. Det ligger ikke mye å spare på 21

22 lønnsutgifter da en må ha lærere i alle fag i 10 trinn. Ev innsparing vil være enhetsleders lønn og drift av bygningen. En vil imidlertid kunne samle kompetansen slik at en har ansatte som sikrer krav til både bredde- og dybdekunnskap innenfor alle fagområder. Presentasjon av de enkelte skolene se vedlegg 22