Tilstandsrapport for utdanningssektoren Grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring

Transkript

1 Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2003 Grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring Læringssenteret 2004

2 Læringssenteret (LS) 2004 Trykk: GAN Grafisk AS ISBN Omslagsillustrasjon: Venus-passasjen. Et sjeldent astronomisk fenomen, her fanget inn i ultrafiolett (UV). Bjørn Rørslett/NN/Samfoto

3 Innhold 1 Sammendrag og vurdering INNLEDNING LÆRINGSRESULTATER LÆRINGS- OG OPPVEKSTMILJØ SPESIALUNDERVISNING OG TILPASSET OPPLÆRING KVALITETSVURDERING KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGEN OPPFØLGING AVHANDLINGSPLANEN FOR IKT VALG OG GJENNOMFØRING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OPPSUMMERING Læringsresultater LÆRINGSRESULTATER I GRUNNSKOLEN KARAKTER, EKSAMENSSTATISTIKK OG VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Lærings- og oppvekstmiljø ELEVENES VURDERING AV LÆRINGSMILJØET ELEVENES SKOLEMILJØ - 9A I OPPLÆRINGSLOVEN HJEM-SKOLE-SAMARBEID Spesialundervisning og tilpasset opplæring TILTAK FOR TILRETTELEGGING FOR ELEVER MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV KOMMUNALE OG STATLIGE TJENESTETILBUD FOR SKOLENE - VEILEDNING OG STØTTE RESSURSBRUK TIL SPESIALUNDERVISNINGEN Kvalitetsvurdering i skolen VERKTØY OG HJELPEMIDLER I BRUK FOR SKOLEBASERT VURDERING OG KVALITETSUTVIKLING NASJONALT SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen KOMPETANSEUTVIKLING PÅ PRIORITERTE OMRÅDER I GRUNNSKOLEN DIFFERENSIERING OG TILRETTELEGGING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING STIPENDORDNINGEN TIL VIDEREUTDANNING I NORSK, MATEMATIKK OG SAMISK KOMPETANSEUTVIKLING I FAGOPPLÆRINGEN BONUSSKOLER, DEMONSTRASJONSSKOLER- OG BEDRIFTER LÆREMIDLER GI ROM FOR LESING NYE KLASSORGANISERINGSREGLER I SKOLEN MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER RAPPORTERING OM GRATIS GRUNNSKOLE Oppfølging av handlingsplanen for IKT GRUNNSKOLEN

4 7.2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ERFARINGER FRA PILOT-PROSJEKTET Valg og gjennomføring av videregående opplæring SØKNING OG OPPTAK FULLFØRING OG PROGRESJON I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING RÅDGIVNINGSTJENESTEN Voksne Tabell- og figuroversikt Referanser

5 1.1 Innledning 1 SAMMENDRAG OG VURDERING Tilstandsrapporten for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring skal gi Utdannings- og forskningsdepartementet og politiske myndigheter grunnlag for videre politikkutforming, fylkesmannen et grunnlag for styringsdialog med kommunesektoren, og kommunesektoren et grunnlag for videre kvalitetsutvikling av utdanningstilbudet Innholdet i rapporten Rapporten inneholder en beskrivelse av utdanningssektorens arbeid med viktige nasjonale satsingsområder i 2003, og den bygger på fylkesmannens vurderinger i tilstandsrapportene, annen rapportering til Læringssenteret, kommunenes og fylkeskommunens elektroniske rapportering, forskning, statistikk og Læringssenterets egne vurderinger med anbefalinger. Datainnhenting I arbeidet med tilstandsrapporten for 2003 er det som i fjor lagt opp til at en del informasjon på noen områder hentes direkte fra kommunen og fylkeskommunen gjennom en elektronisk spørring. Dette gjøres for å sikre lik rapportering. I år har også de private og frittstående grunnskolene og videregående skolene rapportert. Datamaterialet i denne rapporten bygger på svar fra 416 kommuner (95 %), 2981 offentlige og 109 private/frittstående grunnskoler (94 %), 19 fylkeskommuner (100 %) og 382 offentlige og 64 private/frittstående videregående skoler (87 %). Den nasjonale rapporten fokuserer på innsats og resultater i grunnopplæringen, og omfatter også voksnes situasjon på området. Fylkesmannens utdanningsavdeling har et informasjons- og oppfølgingsansvar vis-à-vis kommunene, fylkeskommunene og de private/frittstående skolene, og har gitt egne vurderinger av svarene fra disse. Tilstandsrapporten 2003 behandler åtte hovedtemaer: Læringsresultater Lærings- og oppvekstmiljø Spesialundervisning og tilpasset opplæring Kvalitetsvurdering i skolen Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Oppfølging av handlingsplanen for IKT Valg og gjennomføring av videregående opplæring Voksne i grunnopplæringen 1.2 Læringsresultater Analysene av karakterene i 2003 viser svært få endringer i forhold til fjoråret. Dette gjelder begge skoleslag både til standpunktvurdering, avgangsprøve og eksamen. I år vil vi særlig trekke fram de positive resultatene fra en EU-studie i engelsk, der resultatene til norske 15-åringer er helt på topp blant de europeiske landene som deltok. Forskjeller i forhold til foreldrenes utdanningsnivå, kjønn og minoritetsbakgrunn er store utfordringer for den norske skolen. At forskjellene mellom gutters og jenters karakterer er blitt såpass 5

6 store, gir grunn til å undersøke nærmere hvorfor guttene ikke oppnår like gode læringsresultater som jentene. Det vil fortsatt være behov for at elever med minoritetsbakgrunn får tilpasset norskopplæring og kunnskaper om det norske samfunnet, slik at de blir i stand til å ta de utfordringene som de kan mestre i det norske samfunnet. Tiltak for språklige minoriter i grunnopplæringen fortsetter med strategiplanen «Likeverdig utdanning i praksis!» Forståelsen av hva læringsstrategier har å si, er svak i norsk skole. Det må derfor settes fokus på utviklingen av læringsstrategier og forsterket opplæring, samt hjelp av spesialister på et tidlig tidspunkt i skolegangen der det er behov for det. Norsk skole trenger en mer fleksibel organisering for å kunne yte støtte til ulike elevers behov. I de fleste fag er gjenomsnittsresultatene ganske like fra år til år også i videregående opplæring. Vi ser et lite unntak i matematikk, men dette skyldes i hovedsak endringer i læreplan og vurderingsformer. På videregående skoles nivå er det ikke internasjonale kartlegginger som kan si noe om det faglige nivået til norske avgangselever sammenlignet med andre land. De samme tendenser knyttet til betydningen av bakgrunnsfaktorer som foreldres utdanningsnivå, kjønn og minoritetsbakgrunn som vi finner i grunnskolen, gjør seg også gjeldende når vi analyserer elevenes karakterer i videregående opplæring. Fordi det har skjedd en seleksjon av elevene til studieforberedende utdanning, er imidlertid ikke forskjellene i karakterer etter foreldrenes utdanningsnivå, kjønn og landbakgrunn like store her. Karakterer fra grunnskolen påvirker imidlertid elevenes evne til å fullføre videregående opplæring enten det er på yrkesfaglige eller allmennfaglige studieretninger (se kapittel 8). En oversikt over gjennomførte fag- og svenneprøver 2002/2003 viser at hele 93 % av de som tar fag- eller svenneprøve, består prøven. Læringssenteret mener dette er svært positivt, men vil likevel påpeke at det er enkelte fag som skiller seg ut med en spesielt høy andel som ikke består, slik at det kan være behov for å vurdere både vurderingsformer og tilrettelegging av opplæringen i disse fagene. Dette ser særlig ut til å gjelde små fag eller fag der elevene gjennomsnittlig kommer inn med et relativt svakt karaktergrunnlag. I alle skoleslag legges det til rette for utprøving av nye vurderingsformer med særlig vekt på mappevurdering. Forsøket «Alternative vurderingsformer i fagopplæringen» viser til gode erfaringer med dette (se kapittel 6.4). Også i videregående skole er det behov for videre utviklingsarbeid med sikte på å få nærmere sammenheng mellom vurderingsarbeidet og det faglige innholdet. 1.3 Lærings- og oppvekstmiljø Lovparagrafen om elevenes skolemiljø trådte i kraft 1. april Loven og forskriftene fremmer større grad av brukermedvirkning og klarere klageadgang, og skolen får tydeligere plikter, særlig når det gjelder oppfølging av det psykososiale miljøet. Skolene rapporterer at de i stor grad arbeider systematisk med oppfølging, og har tiltak og opplegg for å følge opp krav til loven, men de må i større grad sikre rutiner for at elever og foreldre blir delaktige aktører i dette arbeidet. Tilstandsrapporten avdekker manglende eller mangelfulle rapporteringssystemer på området i flere kommuner og fylkeskommuner, og det er en utfordring for skoleeierne å legge 6

7 opp til rutiner for oppfølging og rapportering som sikrer tilstrekkelig grad av medvirkning både fra elever og foreldre. Elevenes oppfatning av læringsmiljøet er også i år kartlagt gjennom Elevinspektørene. Analysen av over elevsvar viser at elevene trives godt på skolen, men det er svakheter både ved skolens evne til å motivere elevene og til å gjennomføre reell elevmedvirkning i opplæringen. Arbeidet med lærings- og oppvekstmiljøet får stor oppmerksomhet fra alle hold fra politisk hold, fra ulike organisasjoner, kompetansemiljøer, støttesystemer, fra utdanningsadministrasjonen og fra skolene. Dette har bidratt til et stort antall prosjekter og tiltak som det er en stor utfordring å koordinere og dokumentere effekten av. Læringssenteret vil understreke viktigheten av et systematisk, holdningsskapende arbeid i skolen. En del av dette reflekteres gjennom den aktive bruken av ulike programmer for å redusere problematferd og styrke den sosiale kompetansen, men dette må også prege den daglige dialogen mellom lærer og elev. Det er enda for tidlig å si noe om den målbare effekten av den nasjonale strategien om nulltoleranse mot mobbing. Gjennom en forskningsbasert evaluering av innsatsen mot mobbing forventer Læringssenteret at resultatene vil vise seg i løpet av de nærmeste årene. Enkelte av de mer lokale prosjektene viser imidlertid klare positive effekter fra tiltaksarbeidet mot mobbing allerede nå (jf. RF 2004/057). Gjennom den rentefrie låneordningen for kommunene til opprusting av skoleanleggene er det iverksatt 845 prosjekter for å utbedre de fysiske arbeidsforholdene. Dette er det stort behov for; undersøkelser viser at det er til dels store mangler i mange skoler i forhold til formelle bygningsmessige krav. 1.4 Spesialundervisning og tilpasset opplæring Samlet vurderes det kommunale og statlige tjenestetilbudet om veiledning og støtte til skolene som mer samordnet enn tidligere. Evalueringen av SAMTAK viste at når det systemrettede arbeidet styrkes, blir kvaliteten på PPTs tjenester overfor skolene, skolenes egen kompetanse, tilbudet til elevene og samarbeidet med de foresatte bedre. Læringssenteret anbefaler å opprettholde innsatsen for å styrke Statped og PP-tjenestens kompetanse til systemrettet arbeid for å oppnå god samhandling mellom grunnopplæringen og dets støttesystemer. Kommunene har i flere år hatt ambisjoner om å redusere tallet på enkeltvedtak om spesialundervisning ved å legge til rette for tilpasset opplæring i det ordinære opplæringstilbudet. Tross dette har tendensen til nedgang i antall enkelvedtak fra fjorårets tilstandsrapport ikke fortsatt. Vi ser derimot en svak økning i antall enkeltvedtak i en del fylker. Det er vanskelig å gi noen entydig forklaring på økningen en ser i tildelte spesialundervisningstimer til elever med store behov for spesialundervisning. Reduksjon i det ordinære rammetimetallet i flere kommuner kan være én forklaring. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder andelen elever som mottar spesialundervisning. Læringssenteret gjennomfører i 2004 en forskningsbasert undersøkelse av tjenestetilbudet og av opplæringen for elever som mottar spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette vil gi kunnskap om brukernes og oppdragsgivernes vurdering av tilbudet. 7

8 Økt fokus på forsøk, kompetanse- og metodeutvikling, samt erfaringsspredning knyttet til tilpasset opplæring, vil være viktige tiltak for å få en bedre opplæring for elever med særskilte opplæringsbehov. Læringssenteret anbefaler at det arbeides for å styrke kompetansen når det gjelder både pedagogisk og organisatorisk differensiering og utvikling av gode psykososiale læringsmiljøer i den ordinære opplæringen. 1.5 Kvalitetsvurdering Både gjennom de innsamlede data og gjennom fylkesmennenes vurderinger synes det å være en positiv utvikling på alle nivåer i utdanningssystemet når det gjelder å ha fokus på kvalitetsvurdering. Læringssenteret og Kommunenes Sentralforbund (KS) undertegnet i januar 2004 en samarbeidsavtale som har som målsetting å bedre kvaliteten i grunnopplæringen. Lokalt utviklingsarbeid og brukerundersøkelsen Elevinspektørene er sentrale elementer i den felles satsingen. Svak sammenheng og systematikk i skolens og skoleeierens vurderingsarbeid påpekes i flere av rapportene fra fylkesmennene. Manglende tid og kompetanse til kvalitetsvurdering på skolenivå er framhevet som en sannsynlig årsak der hvor slik vurdering er fraværende eller mangelfull. Læringssenteret vil understreke behovet for at skoleeierne sørger for tilstrekkelig pedagogisk kompetanse på skoleeiernivå. Kvalitetsvurderingen i andre europeiske land går i retning av en kombinasjon av ekstern og intern vurdering, som i stadig større grad kompletterer hverandre. En annen hovedtendens går mot mer autonome skoler, som igjen følges av mer ekstern skolevurdering. Det er forventet at helhetsbildet av kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skole og opplæring, både når det gjelder utbredelse, systematikk og kvalitet, vil bli tydeligere i årene framover, særlig som en følge av innføring av nytt nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Årets rapportering og aktuelle undersøkelser viser at sentrale satsinger har gjort det mulig for mange å delta i etter- og videreutdanning, og at det har vært en økning i deltakelse i formell kompetansegivende utdanning. Lærerne vurderer kurs og kompetanseutvikling gjennom nettverk og samarbeid i grupper på eller utenfor skolen som best egnet. Rektorene har mindre tro på formell utdanning og korte kurs, og større tro på læring gjennom praktisk opplæring eller jobberfaring med veiledning. Skoleeierne vurderer i stor grad at det er størst behov for kompetanseutvikling på områdene tilpasset opplæring, lærernes evaluering av egen undervisning og fleksibel organisering og tilrettelegging av opplæringen på ungdomstrinnet. Vurderingen av stipendordningen er svært varierende fra skoleeiernes side. For at ordningen skal kunne gjennomføres på en vellykket måte, er det avgjørende at skoleeieren som arbeidsgiver har et aktivt forhold til ordningen, og at de tar den inn som en del av sine planer for kompetanseutvikling. Læringssenteret mener at det i satsingen på etter- og videreutdanning er behov for forutsigbarhet og langsiktig tenking, og at sentrale satsinger må legge til rette for at lærere og skoleledere fortsatt får mulighet til å delta i formell utdanning, kurs og læring i nettverk. For skoleledere bør det 8

9 satses på systematisk kompetanseutvikling med vekt på utviklingsarbeid og pedagogiske emner. Universiteter og høgskoler må stimuleres til å videreutvikle fleksible og praksisnære tilbud av høy kvalitet, og det Nasjonale nettverket for kompetanseutvikling bør i denne forbindelse ha en sentral rolle. I tillegg til stipendordning og kursvirksomhet er det også brukt kvalitetsutviklingsmidler til å gjennomføre større nasjonale utviklingsprogrammer. Dette gjelder for eksempel Differensieringsprosjektet som har omfattet alle videregående skoler, og PILOT som har vært et større utviklingsprosjekt knyttet til bruk av IKT i undervisningen, og som har omfattet både grunnskoler og videregående skoler i ni fylker. Det er satset betydelige midler knyttet til handlingsplanen «Gi rom for lesing». Planen omfatter både grunnskolen og videregående opplæring og inneholder tiltak for å styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for lesing, samt tiltak for å øke lærernes kompetanse. Årets rapportering viser et stort mangfold av aktiviteter knyttet til planen og understreker det positive samarbeidet med fylkes- og folkebibliotekene, med barnehagesektoren og med andre aktører. Ordningen med demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter er videreført. Besøksaktiviteten er stor, og tilbakemeldinger tyder på at dette er en god måte å spre erfaring og ideer knyttet til god pedagogisk praksis. Prosjektet «Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringen» ble avsluttet i For at fylkeskommuner og lærebedrifter skal være best mulig forberedt på å ta i bruk de nye vurderings- og prøveformene, vil det være behov for flere målrettede tilbud for instruktører, blant annet innenfor områdene veiledning og vurdering. 1.7 Oppfølging avhandlingsplanen for IKT I internasjonal sammenheng er norske skoler langt framme når det gjelder både tilgang til utstyr og pedagogisk bruk av IKT. Likevel er utstyrs-, drifts- og infrastruktursituasjonen varierende, og skolene har fremdeles store utfordringer knyttet til integrering av IKT i læringsarbeidet. Forskjellene som har vært meldt de siste årene, blir tydeligere for hvert år. En stor del av skolenes maskiner har lavere kapasitet enn ønskelig. Slike maskiner kan fungere utmerket til arbeid med kontorstøtteprogramvare i nettverk som «tynne klienter», men de er ikke alene tilstrekkelig i dagens skole. Selv om flere lærere bruker IKT i ulike sammenhenger enn tidligere, er det fortsatt store utfordringer knyttet til å ta IKT i bruk i opplæringen. Den statlige satsingen på kompetanseutvikling gjennom LærerIKT har bidratt til økt kompetanse hos mange lærere, men det er fortsatt behov for ytterligere kompetanseutvikling. Implementering av IKT i pedagogisk praksis forutsetter en helhetlig tenkning i forhold til organisering og gjennomføring av opplæringen. Kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i nettverk mellom skoler og andre aktører i og utenfor utdanningssektoren, kan bidra til å kvalifisere skoler til dette arbeidet. 9

10 1.8 Valg og gjennomføring av videregående opplæring I 2003 utgjør elever som var registrert i videregående opplæring på typiske utdanningstrinn for sin aldersgruppe, en høyere andel av 16-åringene og 17-åringene i befolkningen enn noen gang tidligere. Søkemønsteret blant grunnkurselevene det siste tiåret har vært relativt stabilt, men som følge av de nye studieretningene salg og service og medier og kommunikasjon er søkningen både til de «gamle» yrkesfagene og allmennfagene gått noe ned. Andelen elever om får førsteønsket sitt innfridd i første opptaksrunde, er gått ned fra 91 prosent i 1997 til 85 prosent i Samtidig viser studier at elevenes motivasjon synker når de ikke kommer inn på sine primære valg. Det er særlig studieretningene for medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama det er vanskelig å komme inn på. Det er langt flere (87 prosent) av elevene som fullfører allmennfaglige studieretninger enn yrkesfaglige studieretninger (58 prosent). Videre er det en høyere andel jenter enn gutter som fullfører opplæringen. I forbindelse med regjeringens fattigdomsmelding koordinerer Læringssenteret en landsomfattende satsing mot frafall i videregående opplæring. Statistikk og forskning viser at er det er viktig å ta fraværet på alvor og sette inn tiltak mot dette allerede på ungdomstrinnet. Mye av arbeidet for å forhindre frafall i videregående opplæring må konsentreres om læringsmiljøet og skolehverdagen, men også om å skape tette nettverk av aktører som kan stille opp for elever som har behov for hjelp til å komme seg videre. I denne sammenheng er også god yrkes- og utdanningsveiledning vesentlig. Prosjektet Delt rådgivingstjeneste har vist at måten rådgivningstjenesten er forankret i skolens ledelse, i skolens planarbeid og hos lærerne, er av stor betydning for hvordan den fungerer. Her er deling av tjenesten og opprydding i ansvar og oppgaver et viktig virkemiddel, samtidig som det gir rådgiveren en ny rolle som koordinator og tilrettelegger, og mer tid til gjennomføring av individuell veiledning med elevene. Kvaliteten på den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er ikke svekket gjennom deling av tjenesten, men derimot styrket på en del skoler som følge av prosjektet. Læringssenteret vurderer OECDs rapport om utdannings- og yrkesveiledning i Norge som viktig i debatten om hvordan man skal styrke utdannings- og yrkesveiledningsfeltet i Norge. 1.9 Voksne Vox har på oppdrag fra departementet satt i gang et prosjekt for å dokumentere situasjonen for voksne i grunnopplæringen. I prosjektet blir det lagt spesiell vekt på hvordan voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring blir ivaretatt. Rapporten «Tallene vi søker kunnskapen vi får» dekker i hovedsak Rapportens funn om statistikk for voksenopplæring bekrefter tidligere tilstandsbeskrivelser. Det er viktig at statistikk for voksne i grunnopplæringen blir en prioritert oppgave, slik at en på nasjonalt nivå får en bedre og mer realistisk tilstandsbeskrivelse av voksenopplæringen enn det en har i dag. Det bør utarbeides sentrale retningslinjer for kvalitetssikring av realkompetansevurderinger for å sikre likebehandling og tillit til vurderingsordningen, og for å sikre de voksnes rett til realkom- 10

11 petansevurdering uten urimelig opphold i forhold til videre opplæring eller arbeid. Fylkesmennene bør prioritere tilsynet med opplæringssituasjonen for de voksne innenfor grunnopplæringen. Dette gjelder både voksnes rett til opplæring og i hvor stor grad opplæringen er tilpasset de voksnes livs- og arbeidssituasjon Oppsummering Årets tilstandsrapport gir et bredt og mangfoldig bilde av utvikling og resultater i norsk skole. Det gjøres et omfattende arbeid både med kompetanseutvikling og utviklingsprosjekter for å utvikle og forbedre det pedagogiske arbeidet både i skole og fagopplæring. De største utfordringene er knyttet til følgende områder: en differensiert og tilpasset opplæring til den enkelte elevs forutsetninger god sammenheng mellom innhold og vurderingsformer systematisk oppfølging av kvaliteten i opplæringen med særlig vekt på sammenheng mellom organisering og tilrettelegging av opplæringen, elevenes læringsmiljø og læringsresultater særlige utfordringer knyttet til forskjeller med utgangspunkt i elevenes kjønn og sosiale bakgrunn gode ordninger for yrkes- og utdanningsveiledning Innføring av et nytt nasjonalt system for kvalitetsvurdering vil gi et bedre grunnlag for systematisk oppfølging og forbedring av opplæringen. Gjennom dette systemet vektlegges sammenhengen mellom ressursinnsats, læringsmiljø, læringsresultater og elevenes gjennomføring av opplæringen. Det er viktig at dette følges opp av de opplæringsansvarlige på alle nivåer, både som et grunnlag for det lokale vurderingsarbeidet og i forhold til konkrete forbedringstiltak. Regjeringen har i St.meld. 30 ( ) Kultur for læring lagt fram sine forslag til videre utvikling av norsk grunnopplæring. Arbeidet med å implementere dette vil starte etter at Stortinget har behandlet meldingen og avgitt sin innstilling. En viktig suksessfaktor for dette arbeidet vil være i hvilken grad skole og fagopplæring makter å møte de utfordringene som det er pekt på i årets tilstandsrapport. Dette bør prege både innsatsen for kompetanseutvikling, lokalt utviklingsarbeid og gjennomføring av nasjonale strategiplaner på særskilte områder. 11