EN HÅNDBOK I KULTURARBEID

Transkript

1 Den kulturelle trillebagen EN HÅNDBOK I KULTURARBEID Lier kommune, november 2005

2 DEN KULTURELLE TRILLEBAGEN Kultur til eldre i institusjon Kunsten å leve ikke bare overleve INNLEDNING 1. Litt om bakgrunnen 2. Mål 3. Hva er kulturarbeid? 4. Kulturrevolusjon i sykehjemmene 5. Forankring, motivasjon og opplæring 6. Etablering av kulturteam 7. En beboers interesser og hobbyer SAMARBEIDSPARTNERE 1. Samarbeid frivillige og venneforeningene 2. Samarbeid med Frivillighetssentralen 3. Samarbeid biblioteket 4. Samarbeid med kultur og fritid 5. Samarbeid med foreninger og organisasjoner 6. Samarbeid med Den norske kirke 7. Samvær på tvers av generasjoner 8. Samarbeid med flyktning- og voksenopplæringssenteret 9. Grønne Lier og samarbeid med det lokale næringsliv AKTIVITETER 1. Noen faste aktiviteter ved sykehjem 2. Mimrekurv for demente 3. Bruk av foto og film 4. Et bevisst bruk av TV og radio 5. Temahefter 6. Musikk skaper glede 7. Mat er kultur 8. Sansehager 9. Turer og utflukter i Lier og omegn 10. Impulser håndbok i kulturarbeid KULTURMIDLER 1. Økonomi/tilskuddsordninger OVERSIKT BOSTEDER OG AKTIVITETSTILBUD 1. Oversikt sykehjem, bofellesskap, trygdeboliger, aktører innen tilbud til eldre i Lier KULTURARBEID OG TILRETTELEGGING 1. Deltakelse og tilgjengelighet 2. Praktiske tips før et arrangement 3. Kontrakter og honorar HÅNDBOKA I KULTURARBEID INNEHOLDER OGSÅ: Liste over kulturkontakter på andre sykehjem Oversikt over severdigheter og museer i Lier og omegn Oversikt over foreninger/organisasjoner i Lier Oversikt over underholdere/artister og foredragsholdere Intern telefonkatalog i kommunen Oversikt over aktuelle nettsider Informasjon om venneforeningen på stedet Diverse avisartikler og brosjyrer Eget arbeid med aktiviteter og program

3 DEN KULTURELLE TRILLEBAGEN 1 Kultur til eldre i institusjon Kunsten å leve ikke bare overleve INNLEDNING 1. Litt om bakgrunnen Innen helsevesenet vokser bevisstheten og erkjennelsen om at kulturopplevelser og kulturtilbud er viktig for alle beboere på institusjon. Fra kulturkontoret sitt ståsted er målet at alle innbyggere i Lier kommune skal ha et kulturtilbud i alle faser av livet, og gjerne tilpasset den enkelte. Alle sykehjem* i Lier kommune har i dag etablert et godt kulturtilbud til sine beboere på forskjellige nivåer. Det gjøres et viktig og flott arbeid på dette feltet, og det må selvsagt videreføres. Den kulturelle trillebagen er ment å være et supplement til dette, og forhåpentligvis også til inspirasjon og hjelp. Etter inspirasjon fra Den kulturelle skolesekken ønsker vi å stimulere til mer samarbeid og til flere kulturaktiviteter og tilbud ved sykehjemmene i Lier kommune. I april 2005 foreslo kulturkontoret for lederne på sykehjemmene å utarbeide en håndbok i kulturarbeid for ansatte ved sykehjem. Dette ble positivt mottatt, og det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av: Gunn Kjæraas, kulturkontoret Kari Engen Sørensen, virksomhetsleder bofellesskapene Kathrine Hoem, Frivillighetssentralen 2. Mål Den kulturelle trillebagen skal være et verktøy til inspirasjon og aktivitet, bryte generasjonsbarrierer, bringe eldre ut av isolasjon og ensomhet, og bidra til å spre engasjement og livslyst til folk flest. Vi vil søke nye strategiske og forpliktende allianser og samarbeidsformer i nærmiljøet. I tillegg til å gi beboere i institusjon økt livskvalitet i hverdagen, er målet å rekruttere og stimulere utøvere og bidragsytere på det lokale plan. Disse vil få varierte og interessante oppdrag i nærmiljøet ved å være aktive i et sykehjem. På noen arrangementer vil en også benytte profesjonelle krefter avhenging av om det finnes disponible midler til dette. For å nå målet om mer kultur til eldre i institusjon må det ryddes tid til disse aktivitetene. Den kulturelle trillebagen må forankres hos de involverte. En eller flere ansatte (kulturkontakter) må ansvarliggjøres i forhold til igangsetting, tilrettelegging og markedsføring av kulturaktivitetene. Det er et mål å få Den kulturelle trillebagen omsatt til praktisk handling fra * med sykehjem menes også bo- og omsorgssenter, bofellesskap aldersdemente, evnt andre

4 2 3. Hva er kulturarbeid? I vår forståelse er kultur holdninger, verdier og måter å leve sammen på. Kulturarbeid er alle tiltak som fremmer gode relasjoner mellom mennesker. En ser for seg kulturarbeid på tre forskjellige nivåer: Tiltak som iverksettes av de ansatte som en del av aktivitetene i hverdagen. Bruk av nærmiljøet. Aktiviteter som arrangeres ved å invitere frivillige, foreninger, skoleungdom og andre ressurser fra nærmiljøet. Bruk av profesjonelle kulturarbeidere og betalte kulturformidlere. I tillegg til kulturutflukter i Lier og omegn. Kulturell kreativitet og aktivitet er en av menneskets viktigste ressurser. Kultur er nødvendig for alle mennesker i alle aldre. Kulturopplevelser og kulturdeltakelse gir fellesskap, tilhørighet og forståelse. Kultur fremmer livslyst og hindrer at eldre mister troen på seg selv og sin livsevne. Eldre har ofte en livsevne som krever vedlikehold. Det er snakk om å gjenskape åndelig appetitt hos de som er i ferd med å miste troen på at de enda kan leve et fullverdig liv. 4. Kulturrevolusjon på sykehjemmene Arbeidsgruppa mener at det vil være en god investering å ansette kulturarbeidere ved sykehjemmene i Lier. Flere av våre nabokommuner har ansatt kulturarbeidere i sykehjem. En slik stilling har som hovedoppgave å koordinere aktivitetene, lage programmene og administrere dette. Det vil si tilrettelegge, markedsføre og gjennomføre aktivitetene. En annen arbeidsoppgave kan være å rekruttere og koordinere frivillige medarbeidere, samarbeide med andre ansatte, pårørende, organisasjoner og venneforeninger. Det er en forutsetning at en kulturarbeider ved et sykehjem har tilgang på data og internett. Vi må begynne å tenke på kultur på samme måte som vi i dag arbeider med å forebygge liggesår, tilpasse tekniske hjelpemidler og regulere blodsukker. Vi må arbeide med kultur som om det er like viktig som hjertemedisin. For det er nemlig like viktig. Uten kultur dør man. Først når den ansatte og frivillige betrakter seg selv som en kulturarbeider, i tillegg til den oppgaven hun eller han primært utfører, kan vi lykkes i å skape en kulturrevolusjon på et sykehjem. Kultur er ikke gratis. Det er en investering. Man vil få det dobbelte igjen i form av økt helse og trivsel hos beboere og andre brukere. De ansatte gjør i dag en flott jobb. Beboerne føler seg trygge, og de blir respektert for sitt egenverd og sin integritet. I tillegg til å være dyktige på sitt fagområde sitter antagelig mange ansatte på andre ressurser som de kan bruke i hverdagen, hvis det blir gitt rom for det. Det kan være innenfor musikk, håndarbeid, lokalhistorie osv. En kartlegging og bevisstgjøring av dette, samt oppmuntring til å bruke disse ressursene på jobben kan utløse mye positivt for både ansatte og beboere.

5 3 5. Forankring, motivasjon og opplæring For å kunne lykkes i etablere et godt kultur- og frivilligarbeid på et sykehjem trengs kunnskap, eierskap og entusiasme fra virksomhetsledere og de ansatte. Utdanning, kursing, trening og veiledning er avgjørende for å kunne oppnå dette. En må skape trygghet rundt kulturarbeidet. Kirkens Bymisjon i Oslo har etablert sin egen Kulturarbeiderskole. Her formidles verdien av å integrere kultur, frivillige og nærmiljøarbeid i faglig tenkning og i arbeidshverdagen. Målet er å stimulere de ansatte til å se beboeren som et helt menneske (ikke kun sykdom og hjelpebehov), og bidra til at de får selvtillit og lyst til å bruke flere sider av seg selv i jobben. Lier kommune skal arrangere et kurs i kulturarbeid for ansatte på sykehjem i januar Dette er et samarbeid med Kirkens Bymisjon. Det blir viktig å forankre tanken om kulturarbeid hos virksomhetslederne ved sykehjemmene og hos andre aktuelle virksomheter. Dette må også forankres i administrasjonen og hos lokale politikere. Virksomhetslederne blir nøkkelpersoner når det gjelder å forangre tankegangen, motivere og inspirere: de ansatte andre virksomheter de pårørende venneforeningene lokale organisasjoner og foreninger kommunens administrasjon og politikere 6. Etablering av kulturteam I forbindelse med opprettelsen av venneforeninger ved alle sykehjem i Lier ønsket man et forpliktende samarbeid mellom sykehjemmene for utveksling av idéer og tanker om kultur i sykehjemmene, arrangementer, turer osv. Med trillebagen håper vi på å få til et slikt samarbeid. Et godt kulturarbeid ved eldreinstitusjoner skjer gjennom kunnskap, læring og utveksling av erfaringer. Et godt samarbeid mellom sykehjemmene er en god investering for å stimulere de ansatte, og for å skape større trygghet i kulturarbeidet. Vi har et tilsvarende kulturnettverk for skolene og Den kulturelle skolesekken. Noen vilkår for å få til dette: Hvert sykehjem bør ha en eller flere kulturkontakter. Det er en stor fordel hvis kulturkontaktene har tilgang på data og e-post. Det bør opprettes et samarbeidsforum, et kulturteam for disse kulturkontaktene. Målet er å ha to til tre møter per år, og samarbeid på tlf/e-post. En ansatt fra kulturkontoret anbefales å delta på disse møtene. Kulturkonsulentene har bred kunnskap og innsikt i bygdas kulturaktiviteter, og kan ha mye å bidra med. Denne erfaringsutvekslingen er også viktig for å kunne vedlikeholde og ajourholde selve innholdet i håndboka. Tanken er at brukere av denne permen videreutvikler den med egen informasjon, egne papirer og notater, og at de selv har ansvaret for å holde den oppdatert. Kulturkontoret og Frivillighetssentralen vil også sende ut oppdatert informasjon til håndboka etter behov.

6 4 Kulturteamet vil også være viktige medspillere når det gjelder å få til samarbeid med andre virksomheter, og å være pådrivere i forhold til foreninger og andre samarbeidspartnere. Målet er å skape et godt klima for kreativitet og stimulere til økt innsats for at eldre skal få et bedre kulturtilbud. 7. En beboers interesser og hobbyer Å flytte på institusjon kan oppleves vanskelig fordi helsevesenets institusjonskultur ofte kan være ulik dagliglivets. Det oppleves trist og måtte flytte fra sitt hjem. Flytte fra kjente og kjære omgivelser og mennesker. For å få denne overgangen så smidig og god som mulig er det viktig å bli godt kjent med den nye beboeren og med deres pårørende. Ved samtaler med beboeren og de pårørende må interesser innen kultur og hobbyer kartlegges, og om han/hun har spesielle rutiner og behov som kan imøtekommes. Dette kan handle om musikksmak, et radioprogram han/hun liker å høre på, en hobby som skal dyrkes videre osv. Denne samtalen kan også brukes til å kartlegge beboerens ressurser. Er det noe de kan bidra med på sykehjemmet? Må noe tilrettelegges for å få dette til? Har de andre innspill og forslag for at de selv kan opprettholde en god livskvalitet mens de bor på sykehjemmet? Sommer på Nøstehagen bo- og omsorgssenter

7 5 SAMARBEIDSPARTNERE 1. Samarbeid med frivillige, pårørende og venneforeningene Når frivillige gir av sin fritid er de med på å skape et større mangfold blant de som lever og jobber innenfor eldreinstitusjonene. Mange frivillige bidrar blant annet med å opprettholde kontakten med nærmiljøet og samfunnet utenfor sykehjemmet. Frivillighet er en selvvalgt ulønnet innsats den enkelte utfører til beste for andre. Den frivillige bestemmer hvor mye de vil delta, og kan best selv si hva de kan bidra med. Sykehjemmets ansvar er å se til at de ikke gjør lovpålagte oppgaver. De skal være et supplement i virksomheten, og ikke erstatte ansatte eller gjøre deres oppgaver. Pårørendes ressurser bør kartlegges ved en samtale. I den kontakten bør en være konkret, og spørre direkte om det er noe den pårørende kan bidra med på sykehjemmet. Det kan være innenfor musikk, litteratur, håndarbeid, baking osv. Det skal så lite til, og det er det som blir viktig å formidle i kontakten med de pårørende. Et lite bidrag kan bety mye for mange. Det er etablert venneforeninger ved alle sykehjem i Lier. Målet for venneforeningene er å være med på å øke trivselen og hyggen for de som bor på sykehjem. Et engasjement i en venneforening vil forhåpentlig gi hver enkelt en mer meningsfylt hverdag, og bidra til et positivt og godt nærmiljø. Et godt samarbeid med venneforeningene om frivillige og om kulturarbeid er viktig at man får til, og det vil være stimulerende for alle parter. Ved forankring, etablering og markedsføring av Den kulturelle trillebagen på forskjellige nivåer tror vi at det kan bli mer attraktivt å være frivillig ved et sykehjem, og at rekrutteringen kan bli lettere. De ansatte vil få bedre rutiner og metoder for mottagelse og ivaretagelse av de frivillige og andre aktører som bidrar på sykehjemmet. 2. Samarbeid med Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen er en naturlig samarbeidspartner på mange nivåer. Sentralens viktigste oppgave er å igangsette, tilrettelegge og markedsføre forskjellige aktiviteter. Sentralen har også en aktiv rolle i flere av venneforeningene og når det gjelder rekruttering av frivillige til sykehjemmene. Sentralen er åpen for dialog, for nye samarbeidsformer og nye aktiviteter. Frivillighetssentralen skal være en møteplass i lokalsamfunnet for frivillige, brukere og organisasjoner. Sentralen ønsker å være nettverksbygger og en samarbeidspartner både internt og eksternt, og skal stimulere til økt frivillighet for å styrke det sosiale fellesskapet i nærmiljøet. Frivillighetssentralen kan bidra på flere områder i kulturarbeidet, for eksempel: rekruttering og ivaretagelse av frivillige utføre diverse arbeid for styrene i venneforeningene bistå kulturarbeidere ved sykehjemmene med forskjellige oppgaver markedsføre og være pådriver i forhold til trillebagen internt/eksternt bidra med idéer og praktiske tips kulturarbeidet ajourholde håndboka i kulturarbeid

8 6 3. Samarbeid med biblioteket Det er et mål å utvide og utvikle samarbeidet mellom sykehjem og biblioteket i kommunen. Mange klarer ikke lenger å lese bøker, så en må tenke alternative måter å sørge for at de eldre fortsatt kan ha glede av litteratur og bøker. Biblioteket vil kunne bidra med tips og råd, og sørge for at forskjellige tilbud blir tilrettelagt rundt litteratur, musikk og film. Snakk med boerne og andre ansatte, og kartlegg hva ønsket og behovet er på dette området. Kontakt så biblioteket for å høre hva de kan bidra med. Dette kan for eksempel være: leseravner til høytlesning av bøker, dikt, aviser bruk av lydbøker utlån av filmer og musikk kunst- og naturbøker med mye bilder tilgjengelig forfatterbesøk bokdepoer 4. Samarbeid med kulturkontoret Når vi snakker om kultur i sykehjem er virksomheten kultur og fritid en naturlig samarbeidspartner på flere områder. De ansatte på kulturkontoret sitter på kunnskap og ressurser som en bør benytte seg av. Et samarbeid med kulturkontoret kan gi spennende synergieffekter, og kanskje utløse nye og annerledes kulturopplevelser for de eldre. Kulturkonsulentene har et meget godt nettverk innen kulturlivet og har mye kunnskap om Lierbygda. Aktuelle samarbeidsområder: deltakelse i kulturteamet tips og hjelp ved gjennomføring av arrangementer bistå i forhold til etablering av sansehager vedlikehold av mimrekurven ajourholde håndboka i kulturarbeid realisere foto- og kunstutstillinger gi råd angående økonomi/kulturmidler/søknader 5. Samarbeid med foreninger og organisasjoner Mange foreninger gjør i dag en stor innsats ved sykehjemmene gjennom hele året. Utfordringen blir å få bedre kontinuitet og knytte til seg flere foreninger. Man må kanskje tone ned dette med å tenke kaffe og kaker, og heller fokusere på hva slags ressurser og kunnskap en forening sitter inne med. Det at man ofte tenker servering av mat og drikke knyttet opp mot aktiviteter, gjør at enkelte foreninger synes det blir for arbeidsomt å engasjere seg ved et sykehjem. I denne sammenheng kan det være en idé å spørre bygdas produsenter av jordbær, epler og eplesaft om de kan bidra med noen produkter. Eller sette fram et fruktfat eller noen kjeks. Tenk lettvint og alternativt, og gjøre foreningene oppmerksom på at sykehjemmet kan ordne dette.

9 7 Mange foreninger har aldri vært på et sykehjem, og har ikke tenkt igjennom hva de kan bidra med. Her er det fint hvis man kan komme med et forslag. Vær konkret, tidsnøyaktig og begrenset; Er det mulig at et medlem fra Lier Fotoklubb kan komme å vise lysbilder en halvtime på onsdag 21/9 kl.18.00? Hva trenger dere av utstyr? Det er viktig å tilrettelegge forholdende godt før de kommer; skjøteledning, mikrofon, teleslynge, stoler osv. Spør hva de trenger for å gjennomføre arrangementet. Aktuelle foreninger kan være: Lier Fotoklubb har medlemmer som kan komme å vise lysbilder Lier Husflidslag kan gamle håndverksteknikker og kan vise dette Lier Historielag har mange gode foredragsholdere Lier Hagelag kan ha med seg blomster og fortelle om disse Lier Kammerkor; noen av medlemmene kan komme å synge Lier Hørselslag kan informere om bruk og stell av høreapparater En annen type samarbeid kan være i forhold til billedkunst og fotografier. Hvis man har en ledig vegg med plass til 3 5 bilder kan en tenke seg temautstillinger som årstider, høytider, natur, Lierdalen osv. Bilder eller kunsthåndverk som kan stilles noen uker/måneder etter avtale med kunstneren selv eller foreninger (Nøstehagen har prøvd dette). For eksempel; Lier Malerklubb, Lier Fotoklubb, Lier Kunstforening. Kunstneren eller foreningene må selv ta ansvar for å bytte bildene jevnlig. Ekstra hyggelig er det om en kan lage en formell åpning når det kommer ny kunst på veggen, og be kunstneren fortelle litt om bildene sine. Servering av musserende drikke er hyggelig ved en vernisage. Jorun Fuglerud, Lier Husflidslag demonstrerer billedvev Øverskogen Toradergruppe

10 8 6. Samarbeid med Den norske kirke Tradisjonelt har kirken stått sterkt i Lier og vært bærer av den kristne kulturarv. Mange eldre har et forhold til kirken og gjennom kirkens tilbud har de fått næring til noen av sine åndelig behov. Selvom ikke alle har deltatt aktivt i kirkens aktiviteter ønsker mange kirkens nærvær på sine eldre dager. I dag er kirken nærværende på sykehjemmene med andakter til bestemte tider og gudstjenester, spesielt ved høytidene jul og påske. Kirken ønsker å gi flere bidrag til sykehjemmene som for eksempel: besøk og samtale på dagtid av prest eller diakon (de kan være i miljøet) sang- og musikkstund ved organist mimrestund om kirkeopplevelser; kirken og presten i gamle dager kirkehistorie i Lier (Pilegrimsleden, St. Hallvard, kirkene) tur til kirkene for gudstjeneste, kirkekonsert, omvisning Menighetsbladet har oversikt over menighetenes aktiviteter. Ta forøvrig kontakt med menighetskontorene eller prestene for å avtale tid for aktiviteter og videre samarbeid. For kirken, og ikke minst for de ansatte som prest, diakon eller organist, kan de eldre bidra med sin opplevelse og sine minner fra kirkelivet i Lier. Historier som kan tas vare på for kommende generasjoner. 7. Samvær på tvers av generasjoner Et mål er å få til et forpliktende samarbeid med andre kommunale virksomheter og videregående skoler. Som for eksempel: barnehager SFO grunnskolene videregående skoler musikkverkstedet kulturskolen Barn, unge, voksne og eldre tilbringer mye tid hver for seg. Tiltak som bringer generasjoner sammen er verdifulle både for eldre og yngre. Utveksling av erfaringer, verdisyn og synspunkter mellom generasjoner gir grunnlag for økt forståelse og gjensidig respekt. Felles opplevelser gir felles gleder. Barnehager og skoler bør kunne forplikte seg til faste besøk på det lokale sykehjemmet i løpet av året. Det kan være i forbindelse med høytider, eller når de har forestillinger, særoppgaver eller prosjekter som egner seg til å framføre ved et sykehjem. Dette vil gi elevene erfaring med organisering og god sosial ballast, samt trening i det å stå foran en forsamling. De kan for eksempel bidra med: barnehager synge og opptre ved høytider grunnskoler fremføre et skuespill, en prosjektoppgave vgs, tegning, form og farge lage kunstutstilling, tips med farger/interiør vgs, omsorgslinjen lage en aktivitet for de eldre vgs, musikklinjen fremføre en forestilling/en konsert vgs, dramalinjen fremføre et skuespill/en forestilling vgs, idrettslinjen lage en aktivitet med trim og bevegelse

11 9 8. Samarbeid med flyktning- og voksenopplæringssenteret I Lier kommune bor det mange innvandrere og flyktninger. Noen av disse har bakgrunn innen dans, teater og musikk. Her ligger det ressurser og mulige bidragsytere som har vært lite brukt i forhold til eldre. Et mål er å få til et samarbeid med flyktning- og voksenopplæringssenteret om at elever derfra kan komme på besøk å presentere noe fra sin kultur. Dette vil være en fin trening for flyktningene og gi dem kunnskap om hvordan eldreomsorgen i Norge fungerer. De kan kanskje bidra med: lese et dikt/fortellinger/sagn vise håndarbeid og teknikker ha med litt mat og fortelle om den vise fram kunst og kunsthåndverk ha samtaler med de eldre 9. Grønne Lier og samarbeid med det lokale næringsliv Grønne Lier med sine gartnerier, flotte gårder og vakre kulturlandskap vekker gode minner hos de eldre, og vil gi en positiv opplevelse. Her er det mange muligheter. Frivillige, venneforeninger, pårørende og foreninger kan være aktuelle ledsagere/sjåfører for å få en eller flere beboere ut på tur. Ta en telefon til besøksstedet først og gjør en avtale: Et besøk i drivhusene til Per O. Espedal. De er fylt med vakre roser. Et besøk på en av bygdas flotte gårder og høre dens lokale historie vil mange ha glede av. Horn gård på Øverskogen er verdt et besøk. En biltur gjennom Liers flotte kulturlandskap vil glede mange. Sjåstad Gård med mange hundre sauer er spennende å besøke. Gården ligger i vakre omgivelser, og det er fint å spasere der. Urtehagen på Grette Gård kan gi mange fine syns- og smaksopplevelser. Dra på besøk til en av bygdas gårdsbutikker. Eplehøst i Lier

12 10 AKTIVITETER 1. Noen faste aktiviteter ved sykehjem Ved alle sykehjemmene i Lier lages det i dag halvårsprogrammer med oversikt over aktiviteter. Aktivitetene varierer litt fra sted til sted, men det er noen faste aktiviteter som går igjen. Felles for dem er at det er hyggelig og populære tiltak som mange setter pris på. Flere samarbeidspartnere er bidragsytere i denne sammenheng, og disse aktivitetene fortsetter som før. Noen eksempler: andakter gymnastikk bingo klessalg lesestunder/avislesing faste besøk av foreninger/skoler markering av høytider/årstider Utstilling av forskjellige gjenstander 2. Mimrekurv for demente I forbindelse med Den kulturelle skolesekken ble Husebykista utviklet. Det er en pedagogisk kiste som går på rundgang blant skolene. Kista inneholder historiske gjenstander knyttet opp mot St.Hallvard og området på Huseby. En parallell som kan lages i forhold til de eldre på institusjon er en mimre-kurv, kanskje spesielt myntet på de demente. Noen sykehjem har alt laget utstillinger med forskjellige gjenstander. Både ansatte og pårørende har kanskje dagligdagse og enkle gjenstander som kan egne seg til en slik mimrekurv eller utstilling, så dette bør være mulig å realisere lokalt.

13 11 Vi ser for oss en stor kleskurv fylt med gamle gjenstander som vekker minner. Gjenstandene kan være i kurven eller stilles ut, og kan bli et fint utgangspunkt for samtaler. Dette kan også resultere i at det innhentes mer lokalhistorie fra den enkelte beboer. Naturlige samarbeidspartner er Lier Bygdetun, Lars Sørums samlinger og Lier Historielag som alle har aktuelle gjenstander som kan passe i en slik kurv. Innholdet kan byttes ut etter behov. Kulturkontoret bør ta ansvaret for å lage en slik kurv på lik linje med Husebykista, og kurven kan suppleres lokalt av de ansatte. Kurven kan for eksempel inneholde: en kaffekvern en gammel skolebok/sangbok et lommeur en gammel medalje et bærspann 3. Bruk av foto og film De fleste beboere på et sykehjem har egne bilder og fotoalbum som de kan glede seg over alene eller sammen med andre. Kan det være en idé å bruke foto og film i tillegg til dette? Ha et felles fotoalbum på huset med gamle og nye bilder fra Lier. Dette kan være et fint utgangspunkt for hyggelig samvær og samtaler både når pårørende og andre venner er på besøk. Spesielt for demente vil et fotoalbum kunne gi hyggelig minner og en god ramme rundt samvær med andre. Lier Historielag har mange gamle bilder og en del filmmateriell. Kulturkontor lager i første omgang et fotoalbum til hvert sykehjem med gamle Lierkalendere som utgangspunkt. Kalenderne er gave fra Lier Historielag. Vi håper også at historielaget i samarbeid med kulturkontoret kan bidra til å få laget enda et fotoalbum, med både gamle og nye bilder. Med litt solid innpakning kan et album tåle langvarig bruk, og vil i sin enkelhet kunne glede mange. I dag kan man også bruke fjernsynsapparatet som fremviser av digetale bilder og film. Man kan vise bilder fra digetale verktøy som fotoapparat, mobil og pc. Dette forutsetter spesielle koblinger og litt kompetanse. Koblingene er standard på TV-apparater i dag, og systemet er ganske enkelt å lære seg. Med et digetalt kamera eller filmapparat kan man ta bilder av beboere, fra nærmiljøet og fra arrangementer. Senere kan man vise dette i TV-stua til felles glede og hygge. Har man i tillegg en DVD-spiller er det mange filmer og TVprogrammer som kan leies eller kjøpes. Undersøk om en av de ansatte har kompetanse på dette området? 4. Et bevisst bruk av TV- og radio Et bevisst bruk av TV- og radioprogrammer er en uutnyttet ressurs. NRK har mange gode kulturprogrammer innen musikk, kunst, helse og natur. Vet man at et par beboere har vært aktive i turistforeningen kan det være hyggelig at de sitter sammen og ser Ut i naturen. Er man glad i klassisk musikk eller har sunget i kor, er det flotte musikkprogrammer på P1/P2 og NRK1/NRK2. Går de sent på kvelden, kan de kanskje tas opp på og vises dagen etter. På de nye DAB-radioene får man også inn kanaler med for eksempel kun klassisk- og kun folkemusikk. TV og radio kan utnyttes mye mer positivt enn det gjøres i dag. Lag TV- og radiofri soner! Ikke la det bli bakgrunnsstøy som ingen lytter til.

14 12 5. Temahefter Ved Bratromveien bofellesskap har de laget forskjellige temahefter som står sentralt på huset. Et slikt hefte inneholder bilder og tekst om et gitt tema som kan være utgangspunktet for en samtale eller en aktivitet man kan gjøre sammen. Det går an å klippe ut fra ukeblader og brosjyrer, og med både bilder og tekst kan man lage et temahefte. Både ansatte, pårørende og frivillige kan bruke heftene i samvær med en eller flere beboere. Et slikt hefte kan for eksempel omhandle: safting - sylting juletradisjoner høsten våren 17.mai reiser/historiske steder dyrehistorier 6. Musikk skaper glede Bruk av sang og musikk på sykehjem har lange tradisjoner. Bruk av musikk er et lite ressurskrevende tiltak som beboere ofte trives med. I tillegg til gleden over musikken kan det også ha en effekt i form av symptomreduksjon og generelt økt velvære. Uansett bakgrunn har alle har et forhold til musikk, og musikk vil ofte skape gjenkjennelse og minner. Mange vil huske både tekstlinjer og melodier, og vil selv kunne bidra aktivt. Ansatte trenger ingen musikalske kvalifikasjoner for å bruke sang og musikk aktivt i hverdagen. Det er allikevel mange ansatte som sitter på kunnskap om musikk og som kanskje spiller et instrument. Dette er viktig å kartlegge både blant beboere, ansatte, pårørende, blant medlemmer i venneforeningen og blant de frivillige. Ta en konkret henvendelse og utnytt denne musikalske ressursen positivt i kulturarbeidet ved sykehjemmet. Viser forøvrig til boka Impulser som har flere forslag til aktiviteter med musikk. Bakerst under kapittelet aktiviteter i håndboka ligger en artikkel med tittelen; Bruk av musikk som terapeutisk hjelpemiddel i sykehjem. Kirkens Bymisjon har også gitt ut en metodebok som heter; Systematisk bruk av sang og musikk for ansatte i eldreomsorgen, skrevet av lege og musikkterapeut Audun Myskja. Denne kan bestilles på 7. Mat er kultur Mat er ikke bare næring og ernæring, men også en definert kategori som handler om distinksjoner, smak og behag. Maten binder folk sammen, men setter også grenser, inkluderer og ekskluderer (den som ikke arbeider får ikke spise, den som ikke spiser kan ikke arbeide). Næringsbehovet er det mest grunnleggende i en kultur, og ikke uten grunn har maten stått sentralt i den antropologiske fagtradisjonen helt fra begynnelsen av 1800-tallet. Mattradisjoner har en stor betydning både historisk og sosialt. Alle har et forhold til mat og kan noe om det. Matlaging og matauke, og sosialt fellesskap rundt et måltid har vært viktig for folk i alle tider. Det er kanskje enda viktigere når man bor på institusjon og måltidene blir et av de viktigste samlingspunktene. Så det å være bevisst stemningsskapende elementer som

15 13 tente lys, servietter, blomster, en sang og lignende ved bordet vil skape et hyggeligere måltid. Ved enkle grep kan en ansatt bidra til at måltidet de serverer blir mer enn bare fóring. Noen ganger kan det passe å spille musikk før måltidet, og ved andre anledninger er det hyggelig med et glass vin. F.eks: fransk aften; ost & rødvin med cd-musikk av Edith Piaff gresk aften; samarbeid med gresk forening (fra Drm); oliven, kjeks, fetaost og vin. Medlemmene i gresk forening både danser og synger. tradisjonsmat fra Lier i samarbeid med Lier bygdekvinnelag sildebord i samarbeid med pårørende og/eller venneforeningen 8. Sansehager En sansehage er et inngjerdet, kultivert område som brukes i miljøbehandling av personer med demens for å stimulere til sanseopplevelser og aktivitet. Sansehagen er et organisert uteareal til glede og anvendelse for beboere, brukere, personale og besøkende. Sansehagen gir tilbud om sansing og rekreasjon, og er et sted for naturlig observasjon av ferdigheter som motorikk, tempo og mestring. Andre observasjoner kan være evne til samhandling, funksjoner som språkforståelse, evne til å uttrykke seg, hukommelse, utholdenhet samt konsentrasjons- og observasjonsevne. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har siden høsten 2001 observert og evaluert åtte sansehager i tilknytning til boenheter for personer med demens. De foreløpige erfaringer er gode. Alle beboere får et naturlig aktiviseringssted og økt personlig frihet. Sansehagen øker verdien av enheten som arbeidsplass for de ansatte. For pårørende gir sansehagen en kjærkommen mulighet til naturlige samtaler om tidligere opplevelser, og er samtidig et sted å trekke seg tilbake fra resten av enheten. Målet er å tilrettelegge for turgåing og opplevelser i nærmiljøet rundt sykehjemmene til glede for mange. Et samarbeid mellom Kultur og fritid, private næringsliv og lokale foreninger må til for å utvikle bedre nærområder og tilrettelegge for sansehager. Hagen ved Frogner Sykehjem

16 14 9. Turer og utflukter i Lier og omegn Å være i aktivitet, komme seg ut, og oppleve natur og sosialt samvær med andre gir fysisk og mentalt overskudd, og dermed økt livskvalitet. Alle eldre kan være fysisk aktive hvis aktiviteten tilpasses den enkeltes helsetilstand. Det er ofte praktiske hindringer forbundet med det å dra på tur, og noen har ikke helse til å være med. Derfor vil individuell tilrettelegging og bruk av frivillige medhjelpere kunne øke mulighetene for at enkelte kan komme seg ut på tur. Det er viktig å tenke muligheter, og ikke begrensninger. Samarbeidspartnere kan være Drammen og omegn turistforening, Tranby tur- og vandrelag, vertskapet på Eiksetra og andre foreninger. Lier har en enestående beliggenhet med muligheter for mange utflukter. Det er korte avstander til kulturminner, severdigheter og museer. I 2005 ble det laget en friluftshåndbok for Lier som kan gi noen tips om utflukter og turmål. Noen foreløpige tips; Eiksetra, Solvang, Lier Bygdetun, Huseby, Gilhusodden, Svangstrand, Engersand, Haugestad, Jernbanetraséen, Fjordparken, Spiralen med flere. 10. Impulser en håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjon Denne boka er gitt ut av Kirkens Bymisjon, og er kjøpt inn som et vedlegg til trillebagen. Boka er et resultat av prosjektet; LEVE ikke bare overleve. Prosjektet har som formål å utvikle en metode som kan gi kulturarbeid og engasjement en større plass innen omsorgsarbeid blant eldre. Boka håper å gi impulser til å begynne med kulturarbeid og frivillig engasjement. Ved å gjøre det vi kan, med det vi har, der hvor vi er, kan vi være med på å styrke opplevelsen av nærvær, mening og aktivitet for eldre, pårørende og venner. Boka har mange gode idéer, og er lagt opp med enkle oversikter og metoder. Det anbefales på det varmeste å lese og bruke denne boka som et supplement til innholdet i trillebagen. Boka har følgende kapitler: Ord og bilder; dikt/høytlesning, bilder, film, foredrag Velvære; håndmassasje, stell av negler, ansiktsmaske Sang, musikk Dans Spill og lek Erindring Du og jeg (vennskap) Ritualer og tradisjoner

17 15 KULTURMIDLER Økonomi/tilskuddsordninger Per november 2005 foreligger ingen øremerkede ressurser verken innad i Lier kommune eller som eksterne tilskuddsordninger. Vi har valgt å lage denne håndboka som et praktisk og idégivende utgangspunkt for tiltak på flere nivåer. Tilgangen på ressurser i form av engasjement, kompetanse, tid og penger vil avgjøre hva som til enhver tid vil være mulig å gjennomføre. Ved økt kompetanse og bevissthet om de enkle tiltak som kan gi hverdagen innhold, vil det være mulig å prioritere disse uten de store kostnader. Kulturkontoret kan i noen grad bidra til økonomisk spleiselag. Vi tør imidlertid håpe på at det på sikt vil kunne utløses øremerkede midler fra kommunes side til nye kulturtiltak innen omsorgssektoren. Drammen kommune har i september 2005 vedtatt å øremerke kr ,- til kulturopplevelser for eldre beboere i institusjon for dette året (kultur-oasen). Av disse midlene lønnes en person i deltidsstilling som skal administrere kulturarbeidet for 10 sykehjem i samarbeid med kulturkontakter på hvert enkelt sted. Røyken, Øvre- og Nedre Eiker kommune har også øremerkede stillinger til kulturarbeid i sykehjem. Statens seniorråd har i juni 2005 utarbeidet en Ny seniorpolitikk - en handlingsplan for aktiv hverdag. Her er det foreslått å etablere Den kulturelle vandringsstaven, som er en parallell til vår lokale trillebag. I planen forslås det at tiltaket øremerkes, og at den i likhet med Den kulturelle skolesekken bør få deler av overskuddet i Norsk Tipping AS. Midlene skal finansiere tiltak som stimulerer til økt deltakelse i kulturaktiviteter blant eldre. Hvis dette går igjennom vil man kunne søke midler herfra. I 2006 kommer det også en stortingsmelding om seniorpolitikk som vil gi framtidige føringer. Aktuelle finansieringsmuligheter kan være: departementene - statlige midler (mulig tippemidler, ikke vedtatt enda) regionale kulturmidler fra Buskerud fylkeskommune private sponsorer fond (Lydia Lyche) pengegaver (lokale foreninger/næringslivet) medlemskontingenten fra sykehjemmets venneforening Når det gjelder søknadsskjemaer og datoer for søknadsfrister, følg med i avisen. Denne informasjonen ligger også på nettet; gå inn på den aktuelle hjemmesiden og se etter informasjon der. Ta kontakt på telefon hvis informasjonen ikke finnes der, eller hvis informasjonen på nettet er uklar. En felles søknad fra flere virksomheter eller fra kommunen som helhet kan være aktuelt. I så fall kan kanskje kulturtemaet utarbeide en søknad sammen med kulturkontoret. Dette vil gi den en bedre bredde og sannsynligvis større tyngde. Husk Lydia Lyches fond, søknadsfrist tidlig på høsten, søknadsskjema finnes på

18 16 OVERSIKT BOSTEDER OG AKTIVITETSTILBUD Det bor i dag 118 personer på sykehjem i Lier, av disse har ca 70 % demensrelaterte lidelser. Det vil si alt fra å være glemsom til å være helt dement. Lier kommune satser mye for å styrke arbeidet med demente, og prosjekter med denne målgruppe er i gang. I oktober 2005 arrangerte Lier kommune en såkalt demensuke for helsepersonell, pårørende, politikere og andre interesserte for å øke kunnskapen på området. Mange gode foredrag og informasjon om demens var en del av programmet. Mange bor i tilrettelagt bolig rundt omkring i Lier. En må sikre at disse får informasjon om hvilke tilbud som finnes for eldre. I Lier finnes også tre aktivitetssentere; Lierbyen og Hallingstadtunet som er kommunalt drevet, pluss aktivitetssenteret på Gullaug som er drevet av en stiftelse. Disse har et bredt tilbud til eldre. Forøvrig finnes det flere andre tilbud og muligheter, både på menighetshusene, på dagsenterne, diverse hyggearrangementer, kaféer, foredrag med mer. Følg med i Drammens Tidende, Lierposten og Menighetsbladet. Oversikt over sykehjem, bofellesskap, tilrettelagte boliger og andre aktører innen tilbud til eldre i Lier per november 2005: Sted - navn Ant. sykehj. Tilrettelagte Merknader plasser boliger Frogner sykehjem 42 Liertun bo- og omsorgss rehab. 26 Nøstehagen bo- og oms.s Bofellessk. Bratromvn. dem. 21 Bofellessk. Frogner dem. 15 Alfheim, Lierbyen 15 Ekelihagen borettslag, Nøste 18 Eikelivn. borettslag, Nøste 22 Hallingstadtunet Borettslag 78 Gifstadbakken 14 hvorav 6 eldre Svanglia, Sylling 6 Bakerikvartalet, Lierbyen 10 N. Morenevei, Lierskogen 6 hvorav 3 eldre Furusethveien, Engersand 16 hvorav 6 eldre Lierstranda 81 a-f 6 ingen eldre Heggtoppen hvorav 12 eldre sum 118 beboere 254 boliger

19 17 Beboere på sykehjem og i tilrettelagte boliger bør kunne bruke tilbudene nedenfor. Mange bruker tilbudene i dag, men det er plass til flere. For noen må det tilrettelegges og ordnes transport. Gevinsten ved å utnytte de tilbudene som finnes er stor når det gjelder å gi økt trivsel og bedre livskvalitet. De fleste tilbudene blir annonsert i Lierposten med halvårsoversikter. Sørg for å ta vare på disse oversiktene til oppslag og sett dem inn i håndboka. Det handler om å se muligheter, ikke begrensinger. Det å sørge for transport fra Bratromveien 7/9/11 til Hallingstadtunet bør man prøve å få til. Kanskje en aktuell oppgave for en venneforening, pårørende eller andre frivillige. Hva med å gjøre en fast avtale med en forening om en slik transport? Liertun bo- og omsorgssenter Oversikt over forskjellige tilbud til eldre i Lier per november 2005: Aktivitetstilbud til eldre Ca antall Driftes av Når brukere Dagsenter Frogner demente 15 Kommunen hver dag Dagsenter Sjåstad samf.hus 35 Kommunen 4 dager per uke Eldres kafé, Sylling Randi Grøneng 1 dag per uke Meren Eldrekafé Sjåstad sanitetsf. hver 14.dag Aktivitetssenteret Lierbyen 130 Kommunen 2 dager per uke Hallingstadtunet aktivitetss. 300 Kommunen hver dag Aktivitetssenteret Gullaug 40 En stiftelse 1 dag per uke Alfheim, Lierbyen (hyggekv) FS og Røde kors hver 14.dag Ekelihagen,Nøste (hyggekv) FS og Røde kors hver 14.dag Frivillighetssentralen,div.tilb 200 Kommunen hver dag Nøstehagen nærmiljøsenter Kommunen hver måned Menighetshusene, div.tilbud varierer Menighetene se menighetsbladet Senioruniversitetet Sen.universitetet 1 gang per måned

20 18 KULTURARBEID OG TILRETTELEGGING 1. Deltakelse og tilgjengelighet Lokalitetene ved sykehjemmene i Lier er variable. Dette kan sette begrensninger enkelte steder. Derfor kreves det planlegging, kreativitet og pågangsmot. Det er viktig med individuell tilrettelegging, og med varierte tilbud til ulike grupper til ulike tider og steder. Noen ganger får bare en utvalgt gruppe et kulturtilbud. Samarbeid om større arrangementer kan være aktuelt, for eksempel mellom Hallingstadtunet, Liertun og Bratromveien. Et samarbeid mellom sykehjem og bofellesskapet på Frogner er naturlig. En utøver kan også leies inn et par steder på samme dag til forskjellige tider. Dette vil kanskje gjøre det billigere. Tilgjengelighet handler om: transporttilbud må tilrettelegges så man kan frakte beboere til og fra arrangementer. teleslynge i felleslokaler er viktig, så brukere av høreapparat kan ha full glede av begivenheten. program og informasjon må ha god lesbarhet. teksting av filmer, også norske, gjør at hørselshemmede får glede av dem. 2. Praktiske tips før et arrangement Når du har bestemt deg for et kulturarrangement, så er det en del praktiske ting som er viktige. Ofte er det små detaljer som avgjør om arrangementet blir vellykket eller ikke. Nedenfor følger en huskeliste over små og store oppgaver knyttet til kulturarrangementer. Bakgrunnen er kulturkontorets erfaringer gjennom mange år ved gjennomføring av ulike type arrangementer. Forarbeid: programarbeide - idéstadiet kontakt potensielle aktører; skriv, ring, bruk e-post skaff deg en kontaktperson med telefonnummer, hold kontakten lag enkle avtaler om hvem som gjør hva, skriftlig el. muntlig (kontrakt) markedsføring av arrangementet, spre program/plakater til beboere, ansatte, venneforening, pårørende, naboer. Eventuelt legge info. i postkasser og sette oppslag i nærmiljøet. Gratis annonse i DT på siden Ut i dag (ut@dt.no) sørg for kontakt med din kontaktperson siste dag før arrangement kontakt gjerne lokalpressen for å få en omtale i for- eller etterkant Gjennomføring: alle på jobb må være informert om arrangementet en person må ha ansvar for å ta imot gjestene/aktørene avtalt utstyr må være på plass; skjøteledning, mikrofon osv. sted for opptreden (stue, krok, gang) må være ferdig rigget med stoler introdusere/ønske velkommen gave, en oppmerksomhet til aktøren: vin, blomster, konfekt, evnt. en jule/sommerhilsen i etterkant er hyggelig sørge for avtale om betalingsmåte, bruk skjemaet som ligger ved

21 19 Etterarbeid og evaluering: skriv ned gode, dårlige, egne erfaringer, ta i mot ris og ros fra omgivelsene husk takk til deltakere/aktører, jule- eller sommerhilsen del dine erfaringer med andre virksomheter og i kulturteamet del opplysninger du får om aktører med kulturteamet 3. Kontrakter og honorar Kontrakt: Vanligvis når man inngår en avtale/kontrakt med en profesjonell artist eller foredragsholder får man tilsendt en skriftlig kontrakt. Hvis ikke artisten selv ordner dette, ligger det her ved et eksempel på kontrakt som kan brukes for å sikre den muntlige avtalen som er inngått. Det er ikke bestandig nødvendig å ha en skriftlig kontrakt, men muligheten finnes altså. Honorar: Alle slike utbetalinger for tilfeldige oppdrag skal foregå enten via regnskapeller lønnssystemet. Kontantkassen skal ikke benyttes til disse formålene. Kommunens avdeling for lønn og regnskap har satt opp en oversikt over betalingsmåter. Vennligst følg denne. Kontakt avdelingen når du er i tvil. Det ligger ved et skjema som fylles ut sammen med artisten eller foredragsholderen. Send denne umiddelbart til Avdeling for lønn og regnskap. Ola St. Isene og Inger Nyheim på Hallingstadtunet

22 20 Den kulturelle trillebagen Den kulturelle trillebagen består av Håndbok i kulturarbeid for ansatte på sykehjem i Lier. Håndboka inneholder en ringperm og en tidsskriftskassett. Ringpermen inneholder dette skrivet, pluss: oversikt over kontaktpersoner ved sykehjemmene i Lier og omegn oversikt over severdigheter og opplevelser i Lier oversikt over museer og samlinger i Lier og omegn oversikt over foreninger og organisasjoner i Lier oversikt over underholdere/artister oversikt over foredragsholdere intern telefonkatalog i kommunen oversikt over aktuelle nettsteder program og aktiviteter fra andre sykehjem informasjon om venneforeningen på stedet diverse avisartikler diverse skjemaer Tidskriftkassetten inneholder: aktuelle brosjyrer tipsbøker kulturkart boka Impulser annet Håndboka er utarbeidet av Lier kommune ved kulturkontoret i november Den ligger også på kommunes hjemmeside; Spørsmål om håndboka kan stilles til: Lier kommune v/kulturkontoret Postboks Lier Eller til personene nedenfor på tlf Kathrine Hoem, leder Frivillighetssentralen Gunn Kjæraas, kulturkonsulent Ingeborg Rivelsrud, kultursjef Kari Engen Sørensen, virksomhetsleder bofellesskap demente