EN HÅNDBOK I KULTURARBEID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN HÅNDBOK I KULTURARBEID"

Transkript

1 Den kulturelle trillebagen EN HÅNDBOK I KULTURARBEID Lier kommune, nov revidert nov. 2009

2 INNHOLD Revidert nov INNLEDNING 1. Litt om bakgrunnen 2. Mål 3. Hva er kulturarbeid? 4. Kulturrevolusjon i sykehjemmene 5. Forankring, motivasjon og opplæring 6. Etablering av kulturteam 7. En beboers interesser og hobbyer SAMARBEIDSPARTNERE 1. Samarbeid frivillige og venneforeningene 2. Samarbeid med Lier Frivilligsentral 3. Samarbeid biblioteket 4. Samarbeid med kultur og fritid 5. Samarbeid med foreninger og organisasjoner 6. Samarbeid med Den norske kirke 7. Samvær på tvers av generasjoner 8. Samarbeid med Lier voksenopplæring 9. Grønne Lier og samarbeid med det lokale næringsliv AKTIVITETER 1. Aktivitørens rolle 2. Noen faste aktiviteter ved sykehjem 3. Mimrekurv for demente 4. Bruk av foto og film 5. Et bevisst bruk av TV og radio 6. Temahefter 7. Musikk skaper glede 8. Mat er kultur 9. Sansehager 10. Turer og utflukter i Lier og omegn 11. Impulser håndbok i kulturarbeid KULTURMIDLER 1. Den kulturelle spaserstokken 2. Andre finansieringsmuligheter KULTURARBEID OG TILRETTELEGGING 1. Deltakelse og tilgjengelighet 2. Praktiske tips før et arrangement 3. Kontrakter og honorar OVERSIKT BOSTEDER OG AKTIVITETSTILBUD 1. Bosteder og institusjoner 2. Møteplasser og aktiviteter ANDRE PROSJEKTER I LIER KOMMUNE 1. Et godt liv, livet ut 2. Demensprosjektet

3 DEN KULTURELLE TRILLEBAGEN Revidert november Kultur til eldre beboere i institusjon Kunsten å leve ikke bare overleve INNLEDNING 1. Litt om bakgrunnen Innen helsevesenet vokser bevisstheten og erkjennelsen om at kulturopplevelser og kulturtilbud er viktig for alle beboere på institusjon. Fra kulturkontoret sitt ståsted er målet at alle innbyggere i Lier kommune skal ha et kulturtilbud i alle faser av livet, og gjerne tilpasset den enkelte. Alle sykehjem* i Lier kommune har i dag etablert et godt kulturtilbud til sine beboere på forskjellige nivåer. Det gjøres et viktig og flott arbeid på dette feltet, og det må selvsagt videreføres. Den kulturelle trillebagen er ment å være et supplement til dette, og forhåpentligvis også til inspirasjon og hjelp. Etter inspirasjon fra Den kulturelle skolesekken ønsker vi å stimulere til mer samarbeid og til flere kulturaktiviteter og tilbud ved sykehjemmene i Lier kommune. I april 2005 foreslo kulturkontoret for lederne på sykehjemmene å utarbeide en håndbok i kulturarbeid for ansatte ved sykehjem. Dette ble positivt mottatt, og det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av: Gunn Kjæraas, kulturkontoret Kari Engen Sørensen, virksomhetsleder bofellesskapene Kathrine Hoem, Lier Frivilligsentral 2. Mål Den kulturelle trillebagen skal være et verktøy til inspirasjon og aktivitet, bryte generasjonsbarrierer, bringe eldre ut av isolasjon og ensomhet, og bidra til å spre engasjement og livslyst til folk flest. Vi vil søke nye strategiske og forpliktende allianser og samarbeidsformer i nærmiljøet. I tillegg til å gi beboere i institusjon økt livskvalitet i hverdagen, er målet å rekruttere og stimulere utøvere og bidragsytere på det lokale plan. Disse vil få varierte og interessante oppdrag i nærmiljøet ved å være aktive i et sykehjem. På arrangementer vil en benytte både amatører og profesjonelle krefter avhenging av hva man har økonomi til. For å nå målet om mer kultur til eldre i institusjon må det ryddes tid til disse aktivitetene. Den kulturelle trillebagen må forankres hos de involverte. En eller flere ansatte (kulturkontakter) må ansvarliggjøres i forhold til igangsetting, tilrettelegging og markedsføring av kulturaktivitetene. Håndboka og tanker nedfelt i Den kulturelle trillebagen ble omsatt til praktisk handling fra * med sykehjem menes også bo- og omsorgssenter, bofellesskap aldersdemente, evnt andre

4 2 3. Hva er kulturarbeid? I vår forståelse er kultur holdninger, verdier og måter å leve sammen på. Kulturarbeid er alle tiltak som fremmer gode relasjoner mellom mennesker. En ser for seg kulturarbeid på fire forskjellige nivåer: Tiltak som iverksettes av de ansatte som en del av aktivitetene i hverdagen. Bruk av nærmiljøet. Aktiviteter som arrangeres ved å invitere frivillige, foreninger, skoleungdom, barnehager og andre ressurser fra nærmiljøet. Bruk av profesjonelle musikere og artister, samt foredragsholdere. Utflukter til kulturinstitusjoner i Lier og omegn. Kulturell kreativitet og aktivitet er en av menneskets viktigste ressurser. Kultur er nødvendig for alle mennesker i alle aldre. Kulturopplevelser og kulturdeltakelse gir fellesskap, tilhørighet og forståelse. Kultur fremmer livslyst og hindrer at eldre mister troen på seg selv og sin livsevne. Eldre har ofte en livsevne som krever vedlikehold. Det er snakk om å gjenskape åndelig appetitt hos de som er i ferd med å miste troen på at de enda kan leve et fullverdig liv. 4. Kulturrevolusjon på sykehjemmene? Ansatte ved sykehjem og institusjoner i Lier gjør en flott jobb innenfor sine rammer. Beboerne føler seg trygge, og de blir respektert for sitt egenverd og sin integritet. I tillegg til å være dyktige på sitt fagområde sitter antagelig mange ansatte på andre ressurser som de kan bruke i hverdagen, hvis det blir gitt rom for det. Det kan være innenfor musikk, håndarbeid, lokalhistorie osv. En kartlegging og bevisstgjøring av dette, samt oppmuntring til å bruke disse ressursene på jobben kan utløse mye positivt for både ansatte og beboere. Det kan imidlertid være en god investering å ansette kulturarbeidere ved sykehjemmene i Lier. Flere av våre nabokommuner har ansatt kulturarbeidere i sykehjem. En slik stilling har som hovedoppgave å koordinere aktivitetene, lage programmene og administrere dette. En annen arbeidsoppgave kan være å rekruttere og koordinere frivillige medarbeidere, samarbeide med andre ansatte, pårørende, organisasjoner og venneforeninger. Man kan tenke på kultur på samme måte som en i dag arbeider med å forebygge liggesår, tilpasse tekniske hjelpemidler og regulere blodsukker. Vi må arbeide med kultur som om det er like viktig som hjertemedisin. Uten kultur og opplevelser blir livet fattig. Først når den ansatte og den frivillige betrakter seg selv som en kulturarbeider, i tillegg til den oppgaven hun eller han primært utfører, kan vi lykkes i å skape en kulturrevolusjon på et sykehjem. Kultur er ikke gratis. Det er en investering. Man vil få det dobbelte igjen i form av økt helse og trivsel hos beboere og andre brukere. Per nov 2009 har vi ingen faste stillinger øremerket kulturarbeid på sykehjemmene i Lier. Vi har derimot en 20% stilling ved Kulturskolen som jobber med å arrangere konserter med midler fra Den kulturelle spaserstokken. Les mer om dette kapittelen kulturmidler.

5 3 5. Forankring, motivasjon og opplæring For å kunne lykkes i etablere et godt kultur- og frivilligarbeid på et sykehjem trengs kunnskap, eierskap og entusiasme fra virksomhetsledere og de ansatte. Utdanning, kursing, trening og veiledning er avgjørende for å kunne oppnå dette. En må skape trygghet rundt kulturarbeidet. Kirkens Bymisjon i Oslo har etablert sin egen Kulturarbeiderskole. Her formidles verdien av å integrere kultur, frivillige og nærmiljøarbeid i faglig tenkning og i arbeidshverdagen. Målet er å stimulere de ansatte til å se beboeren som et helt menneske (ikke kun sykdom og hjelpebehov), og bidra til at de får selvtillit og lyst til å bruke flere sider av seg selv i jobben. Lier kommune arrangerte et kurs i kulturarbeid for ansatte på sykehjem i januar Dette var et samarbeid med Kirkens Bymisjon. Det er mulighet for å arrangere slike kurs jevnlig hvis det er ønske om det. Det er viktig å forankre tanken om kulturarbeid hos virksomhetslederne ved sykehjemmene og hos andre aktuelle virksomheter. Dette må også forankres i administrasjonen og hos lokale politikere. Virksomhetslederne er nøkkelpersoner når det gjelder å forangre tankegangen, motivere og inspirere: de ansatte andre virksomheter de pårørende venneforeningene lokale organisasjoner og foreninger kommunens administrasjon og politikere 6. Etablering av kulturteam I forbindelse med innføringen av Den kulturelle trillebagen ønsket man et forpliktende samarbeid mellom sykehjemmene for utveksling av idéer og tanker om kultur i sykehjemmene, arrangementer, turer osv. Med trillebagen har vi fått til et slikt samarbeid. Et godt kulturarbeid ved eldreinstitusjoner skjer nemlig gjennom kunnskap, læring og utveksling av erfaringer. Et godt samarbeid mellom sykehjemmene er en god investering for å stimulere de ansatte, og for å skape større trygghet i kulturarbeidet. Vi har et tilsvarende kulturnettverk for skolene og Den kulturelle skolesekken. Noen vilkår for et slikt kulturteam: Hvert sykehjem/institusjon bør ha minst en kulturkontakt. Det er en stor fordel hvis kulturkontaktene har tilgang på data og e-post. Jevnlige møter i kulturteamet, minst to møter hvert år. Samt samarbeid på telefon og e-post. En ansatt fra kulturkontoret eller frivilligsentral bør delta på disse møtene. Disse har bred kunnskap og innsikt i bygdas kulturaktiviteter, og kan i så måte være bidragsytere. Denne erfaringsutvekslingen er også viktig for å kunne vedlikeholde og ajourholde selve innholdet i håndboka. Tanken er at brukere av denne permen videreutvikler den med egen informasjon, egne papirer og notater, og at de

6 4 selv har ansvaret for å holde den oppdatert. Kulturkontoret og Frivilligsentralen vil også sende ut oppdatert informasjon til håndboka etter behov. Kulturteamet vil også være viktige medspillere når det gjelder å få til samarbeid med andre virksomheter, og å være pådrivere i forhold til foreninger og andre samarbeidspartnere. Målet er å skape et godt klima for kreativitet og stimulere til økt innsats for at eldre skal få et bedre kulturtilbud. 7. En beboers interesser og hobbyer Å flytte på institusjon kan oppleves vanskelig fordi helsevesenets institusjonskultur ofte kan være ulik dagliglivets. Det oppleves trist og måtte flytte fra sitt hjem. Flytte fra kjente og kjære omgivelser og mennesker. For å få denne overgangen så smidig og god som mulig er det viktig å bli godt kjent med den nye beboeren og med deres pårørende. Ved samtaler med beboeren og de pårørende må interesser innen kultur og hobbyer kartlegges, og om han/hun har spesielle rutiner og behov som kan imøtekommes. Dette kan handle om musikksmak, et radioprogram han/hun liker å høre på, en hobby som skal dyrkes videre osv. Denne samtalen kan også brukes til å kartlegge beboerens ressurser. Er det noe de kan bidra med på sykehjemmet? Må noe tilrettelegges for å få dette til? Har de andre innspill og forslag for at de selv kan opprettholde en god livskvalitet mens de bor på sykehjemmet? Sommer på Nøstehagen bo- og omsorgssenter

7 5 SAMARBEIDSPARTNERE 1. Samarbeid med frivillige, pårørende og venneforeningene Når frivillige gir av sin fritid er de med på å skape et større mangfold blant de som lever og jobber innenfor eldreinstitusjonene. Mange frivillige bidrar blant annet med å opprettholde kontakten med nærmiljøet og samfunnet utenfor sykehjemmet. Frivillighet er en selvvalgt ulønnet innsats den enkelte utfører til beste for andre. Den frivillige bestemmer hvor mye de vil delta, og kan best selv si hva de kan bidra med. Sykehjemmets ansvar er å se til at de ikke gjør lovpålagte oppgaver. De skal være et supplement i virksomheten, og ikke erstatte ansatte eller gjøre deres oppgaver. Pårørendes ressurser bør kartlegges ved en samtale. I den kontakten bør en være konkret, og spørre direkte om det er noe den pårørende kan bidra med på sykehjemmet. Det kan være innenfor musikk, litteratur, håndarbeid, baking, hjelp ved arrangementer osv. Det skal så lite til, og det er det som blir viktig å formidle i kontakten med de pårørende. Et lite bidrag kan bety mye for mange. Det er etablert venneforeninger ved alle sykehjem i Lier. Målet for venneforeningene er å være med på å øke trivselen og hyggen for de som bor på sykehjem. Et engasjement i en venneforening vil forhåpentlig gi hver enkelt en mer meningsfylt hverdag, og bidra til et positivt og godt nærmiljø. Et godt samarbeid med venneforeningene om frivillige og om kulturarbeid er viktig at man får til, og det vil være stimulerende for alle parter. Ved forankring, etablering og markedsføring av Den kulturelle trillebagen på forskjellige nivåer tror vi at det kan bli mer attraktivt å være frivillig ved et sykehjem, og at rekrutteringen kan bli lettere. De ansatte vil få bedre rutiner og metoder for mottagelse og ivaretagelse av de frivillige og andre aktører som bidrar på sykehjemmet. 2. Samarbeid med Lier Frivilligsentral Frivilligsentralen er en naturlig samarbeidspartner på mange nivåer. Sentralens viktigste oppgave er å være fødselshjelper ; nemlig igangsette, tilrettelegge, markedsføre og drifte forskjellige aktiviteter. Sentralen har også en rolle når det gjelder rekruttering av frivillige til sykehjemmene. Sentralen er åpen for dialog, for nye samarbeidsformer og nye aktiviteter. Frivilligsentralen skal være en møteplass i lokalsamfunnet for frivillige, brukere og organisasjoner. Sentralen ønsker å være nettverksbygger og en samarbeidspartner både internt og eksternt, og skal stimulere til økt frivillighet for å styrke det sosiale fellesskapet i nærmiljøet. Frivilligsentralen kan bidra på flere områder i kulturarbeidet, for eksempel: rekruttering og ivaretagelse av frivillige utføre diverse arbeid for styrene i venneforeningene bistå kulturarbeidere ved sykehjemmene med forskjellige oppgaver markedsføre og være pådriver i forhold til trillebagen internt/eksternt bidra med idéer og praktiske tips kulturarbeidet ajourholde håndboka i kulturarbeid

8 6 3. Samarbeid med biblioteket Det er et mål å utvide og utvikle samarbeidet mellom sykehjem og biblioteket i kommunen. Mange klarer ikke lenger å lese bøker. En må tenke alternative metoder for at de eldre fortsatt skal ha glede av litteratur og bøker. Biblioteket vil kunne bidra med tips og råd, og sørge for at forskjellige tilbud blir tilrettelagt rundt litteratur, musikk og film. Snakk med boerne og andre ansatte, og kartlegg hva ønsket og behovet er på dette området. Kontakt så biblioteket for å høre hva de kan bidra med. Dette kan for eksempel være: frivillige til høytlesning av bøker, dikt, aviser utlån av lydbøker og lesebrett utlån av bøker, filmer og musikk utlån kunst- og naturbøker med mye bilder tilgjengelig forfatterbesøk bokdepoer 4. Samarbeid med kulturkontoret Når vi snakker om kultur i sykehjem er virksomheten kultur og fritid en naturlig samarbeidspartner på flere områder. De ansatte på kulturkontoret sitter på kunnskap og ressurser som en bør benytte seg av. Et samarbeid med kulturkontoret kan gi spennende synergieffekter, og kanskje utløse nye og annerledes kulturopplevelser for de eldre. Kulturkonsulentene har et meget godt nettverk innen kulturlivet og har mye kunnskap om Lierbygda. Aktuelle samarbeidsområder: deltakelse i kulturteamet tips og hjelp ved gjennomføring av arrangementer bistå i forhold til etablering av sansehager ajourholde håndboka i kulturarbeid realisere foto- og kunstutstillinger gi råd angående økonomi/kulturmidler/søknader 5. Samarbeid med foreninger og organisasjoner Mange foreninger gjør i dag en stor innsats ved sykehjemmene gjennom hele året. Utfordringen blir å få bedre kontinuitet og knytte til seg flere foreninger. Man må kanskje tone ned dette med å tenke kaffe og kaker, og heller fokusere på hva slags ressurser og kunnskap en forening sitter inne med. Det at man tenker servering av mat og drikke knyttet opp mot aktiviteter, gjør at enkelte foreninger synes det blir for arbeidssomt å engasjere seg ved et sykehjem. I denne sammenheng kan det være en idé å spørre bygdas produsenter av jordbær, epler og eplesaft om de kan bidra med noen produkter. Eller sette fram et fruktfat eller noen kjeks. Tenk lettvint og alternativt, og gjør foreningene oppmerksom på at sykehjemmet kan ordne dette hvis foreningen ikke har anledning.

9 7 Mange foreninger har aldri vært på et sykehjem, og har ikke tenkt igjennom hva de kan bidra med. Her er det fint hvis man kan komme med et forslag. Vær konkret, tidsnøyaktig og begrenset; Er det mulig at et medlem fra Lier Fotoklubb kan komme å vise lysbilder en halvtime på onsdag 21/9 kl 18.00? Hva trenger dere av utstyr? Det er viktig å tilrettelegge forholdene godt før foreningen kommer; skjøteledning, mikrofon, teleslynge, stoler osv. Spør hva de trenger for å gjennomføre arrangementet. Aktuelle foreninger kan være: Lier Fotoklubb har medlemmer som kan komme å vise lysbilder Lier Husflidslag kan gamle håndverksteknikker og kan vise dette Lier Historielag har mange gode foredragsholdere Lier Hagelag kan ha med seg blomster og fortelle om disse Lier Kammerkor; noen av medlemmene kan komme å synge Lier Hørselslag kan informere om bruk og stell av høreapparater En annen type samarbeid kan være i forhold til billedkunst og fotografier. Hvis man har en ledig vegg med plass til 3 5 bilder kan en tenke seg temautstillinger som årstider, høytider, natur, Lierdalen osv. Bilder eller kunsthåndverk som kan stilles noen uker/måneder etter avtale med kunstneren selv eller foreninger (Nøstehagen har prøvd dette). For eksempel; Lier Malerklubb, Lier Fotoklubb, Lier Kunstforening. Kunstneren eller foreningene må selv ta ansvar for å bytte bildene jevnlig. Jorun Fuglerud, Lier Husflidslag demonstrerer billedvev Øverskogen Toradergruppe

10 8 6. Samarbeid med Den norske kirke Tradisjonelt har kirken stått sterkt i Lier og vært bærer av den kristne kulturarv. Mange eldre har et forhold til kirken og gjennom kirkens tilbud har de fått næring til noen av sine åndelig behov. Selvom ikke alle har deltatt aktivt i kirkens aktiviteter ønsker mange kirkens nærvær på sine eldre dager. I dag er kirken nærværende på sykehjemmene med andakter til bestemte tider og gudstjenester, spesielt ved høytidene jul og påske. Kirken ønsker å gi flere bidrag til sykehjemmene som for eksempel: besøk og samtale på dagtid av prest eller diakon sang- og musikkstund ved organist mimrestund om kirkeopplevelser; kirken og presten i gamle dager kirkehistorie i Lier (Pilegrimsleden, St. Hallvard, kirkene) tur til kirkene for gudstjeneste, kirkekonsert, omvisning Menighetsbladet har oversikt over menighetenes aktiviteter. Ta forøvrig kontakt med menighetskontorene eller prestene for å avtale tid for aktiviteter og videre samarbeid. For kirken, og ikke minst for de ansatte som prest, diakon eller organist, kan de eldre bidra med sin opplevelse og sine minner fra kirkelivet i Lier. Historier som kan tas vare på for kommende generasjoner. 7. Samvær på tvers av generasjoner Et mål er å få til et forpliktende samarbeid med andre kommunale virksomheter og videregående skoler. Som for eksempel: barnehager SFO grunnskolene videregående skoler musikkverkstedet kulturskolen Barn, unge, voksne og eldre tilbringer mye tid hver for seg. Tiltak som bringer generasjoner sammen er verdifulle både for eldre og yngre. Utveksling av erfaringer, verdisyn og synspunkter mellom generasjoner gir grunnlag for økt forståelse og gjensidig respekt. Felles opplevelser gir felles gleder. Barnehager og skoler bør kunne forplikte seg til faste besøk på det lokale sykehjemmet i løpet av året. Det kan være i forbindelse med høytider, eller når de har forestillinger, særoppgaver eller prosjekter som egner seg til å framføre ved et sykehjem. Dette vil gi elevene erfaring med organisering og god sosial ballast, samt trening i det å stå foran en forsamling. De kan for eksempel bidra med: barnehager synge og opptre ved høytider grunnskoler fremføre et skuespill, en prosjektoppgave vgs, tegning, form og farge lage kunstutstilling, tips med farger/interiør vgs, omsorgslinjen lage en aktivitet for de eldre vgs, musikklinjen fremføre en forestilling/en konsert vgs, dramalinjen fremføre et skuespill/en forestilling vgs, idrettslinjen lage en aktivitet med trim og bevegelse

11 9 8. Samarbeid med Lier voksenopplæring I Lier kommune bor det mange innvandrere og flyktninger. Noen av disse har bakgrunn innen dans, teater og musikk. Her ligger det ressurser og mulige bidragsytere som har vært lite brukt i forhold til eldre. Et mål er å få til et samarbeid med voksenopplæringen om at elever derfra kan komme på besøk å presentere noe fra sin kultur. Dette vil være en fin trening for flyktningene og gi dem kunnskap om hvordan eldreomsorgen i Norge fungerer. De kan kanskje bidra med: lese et dikt/fortellinger/sagn vise håndarbeid og teknikker ha med litt mat og fortelle om sin matkultur vise fram kunst og kunsthåndverk ha samtaler med de eldre 9. Grønne Lier og samarbeid med det lokale næringsliv Grønne Lier med sine gartnerier, flotte gårder og vakre kulturlandskap vekker gode minner hos de eldre, og vil gi en positiv opplevelse. Her er det mange muligheter. Frivillige, venneforeninger, pårørende og foreninger kan være aktuelle ledsagere/sjåfører for å få en eller flere beboere ut på tur. Ta en telefon til besøksstedet først og gjør en avtale: Et besøk i et drivhus. Et besøk på en av bygdas flotte gårder og høre dens lokale historie. En biltur gjennom Liers flotte kulturlandskap. Sjåstad Gård med mange hundre sauer er spennende å besøke. Gården ligger i vakre omgivelser, og det er fint å spasere der. Urtehagen på Grette Gård kan gi mange fine syns- og smaksopplevelser. Dra på besøk til en av bygdas gårdsbutikker. Eplehøst i Lier

12 10 AKTIVITETER 1. Aktivitørens rolle De fleste av institusjonene i Lier har en aktivitør ansatt. Aktivitøren har godkjent utdanning fra videregående skole med avsluttende fagbrev. Aktivitørens hovedoppgave er primært å øke livskvaliteten ved bruk av aktiviteter som forebygger sykdom og opprettholder funksjoner. For eksempel: dagliglivets aktiviteter, fysiske aktiviteter, kultur- og formingsaktiviteter, sosiale og trivselskapende aktiviteter. Aktivitøren planlegger aktiviteten individuelt eller i grupper sammen med brukerne. Mål og tiltak blir bestemt ut fra brukers ønsker, interesser, ressurser og begrensninger. Aktivitetene tilrettelegges ut fra de økonomiske rammer hver virksomhet disponerer. Mennesker er skapt til å være i aktivitet. I noen situasjoner er det nødvendig med støtte og tilrettelegging for å delta i samfunnsliv og for å opprettholde de daglige gjøremålene. Aktivitørene har en meget viktig rolle når det gjelder å skape en meningsfylt hverdag for de som bor på institusjon eller er knyttet til et dagsenter. 2. Noen faste aktiviteter ved sykehjem Ved alle sykehjemmene i Lier lages det i dag halvårsprogrammer med oversikt over aktiviteter. Aktivitetene varierer litt fra sted til sted, men det er noen faste aktiviteter som går igjen. Felles for dem er at det er hyggelig og populære tiltak som mange setter pris på. Flere samarbeidspartnere er bidragsytere i denne sammenheng. Noen eksempler: aktivitetsstue med forskjellige tilbud trim andakter bingo klessalg lesestunder/avislesing faste besøk av foreninger/skoler konserter markering av høytider/årstider Utstilling av gamle gjenstander kan skape gode historier og minner hos beboere. Mimrerom og utstillinger som dette finnes ved de fleste sykehjem.

13 11 3. Mimrerom/utstilling for demente I forbindelse med Den kulturelle skolesekken ble Husebykista utviklet. Det er en pedagogisk kiste som går på rundgang blant skolene. Kista inneholder historiske gjenstander knyttet opp mot St.Hallvard og området på Huseby. En parallell som kan lages i forhold til de eldre på institusjon er en utstilling eller et mimrerom. Dette er kanskje spesielt myntet på de demente, men alle kan ha glede av det. Både ansatte og pårørende har kanskje dagligdagse og enkle gjenstander som kan egne seg til slik mimring. Dette bør være mulig å realisere lokalt. Gjenstandene er et fint utgangspunkt for samtaler. Dette kan også resultere i at det innhentes mer lokalhistorie fra den enkelte beboer. Naturlige samarbeidspartner er Lier Bygdetun, Lars Sørums samlinger og Lier Historielag som alle har aktuelle gjenstander. Boka Huskehåndboka av Bengt-Ola Nordstrøm er kjøpt inn til alle, og er et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. Mimregjenstander kan for eksempel være: en kaffekvern en gammel skolebok/sangbok et lommeur en gammel medalje et gammelt ukeblad et bærspann 4. Bruk av foto og film De fleste beboere på et sykehjem har egne bilder og fotoalbum som de kan glede seg over alene eller sammen med andre. I tillegg ble det 2005 laget fotoalbum til alle sykehjemmene med gamle bilder fra Lier. Disse albumene er et fint utgangspunkt for hyggelig samvær og samtaler, både når pårørende og andre venner er på besøk. Spesielt for demente vil et fotoalbum kunne gi hyggelig minner og en god ramme rundt samvær med andre. Kulturkontoret laget disse fotoalbumene med gamle Lierkalendere som utgangspunkt. Kalenderne var en gave fra Lier Historielag. I dag kan man også bruke fjernsynsapparatet som fremviser av digetale bilder og film. Man kan vise bilder fra digetale verktøy som fotoapparat, mobil og pc. Dette forutsetter spesielle koblinger og litt kompetanse. Koblingene er standard på TV-apparater i dag, og systemet er ganske enkelt å lære seg. Med et digetalt kamera eller filmapparat kan man ta bilder av beboere, fra nærmiljøet og fra arrangementer. Senere kan man vise dette i TV-stua til felles glede og hygge. Har man i tillegg en DVD-spiller er det mange filmer og TVprogrammer som kan leies eller kjøpes. Undersøk om en av de ansatte har kompetanse på dette området? Frogner sykehjem har kjøpt inn prosjektor, to høytalere og et stort lerrett. De har faste filmfremvisninger både dag- og kveldstid. Det vises både lysbilder, film, naturbilder og gamle bilder fra Lier. Innkjøpet ble finansiert gjennom Lychefondet, og filmene blir innkjøpt via internett på Per nov 2009 har en ansatt ved Frogner sykehjem tilbudt seg å besøke andre sykehjem i kommunen med filmer og historier. Kontakt Frogner for avtale.

14 12 5. Et bevisst bruk av TV- og radio Et bevisst bruk av TV- og radioprogrammer er en uutnyttet ressurs. NRK har mange gode kulturprogrammer innen musikk, kunst, helse og natur. Vet man at et par beboere har vært aktive i turistforeningen kan det være hyggelig at de sitter sammen og ser Ut i naturen. Er man glad i klassisk musikk eller har sunget i kor, er det flotte musikkprogrammer på P1/P2 og NRK1/NRK2. Går de sent på kvelden, kan de kanskje tas opp på og vises dagen etter. På de nye DAB-radioene får man også inn kanaler med for eksempel kun klassisk- og kun folkemusikk. TV og radio kan utnyttes mye mer positivt enn det gjøres i dag. Lag TV- og radiofri soner! Ikke la det bli bakgrunnsstøy som ingen lytter til. 6. Temahefter Ved Bratromveien bofellesskap har de laget forskjellige temahefter som står sentralt på huset. Et slikt hefte inneholder bilder og tekst om et gitt tema som kan være utgangspunktet for en samtale eller en aktivitet man kan gjøre sammen. Det går an å klippe ut fra ukeblader og brosjyrer, og med både bilder og tekst kan man lage et temahefte. Både ansatte, pårørende og frivillige kan bruke heftene i samvær med en eller flere beboere. Et slikt hefte kan for eksempel omhandle: safting - sylting juletradisjoner årstider 17.mai reiser/historiske steder dyre- og jakthistorier 7. Musikk skaper glede Bruk av sang og musikk på sykehjem har lange tradisjoner. Bruk av musikk er et lite ressurskrevende tiltak som beboere ofte trives med. I tillegg til gleden over musikken kan det også ha en effekt i form av symptomreduksjon og generelt økt velvære. Uansett bakgrunn har alle har et forhold til musikk, og musikk vil ofte skape gjenkjennelse og minner. Mange vil huske både tekstlinjer og melodier, og vil selv kunne bidra aktivt. Ansatte trenger ingen musikalske kvalifikasjoner for å bruke sang og musikk aktivt i hverdagen. Det er allikevel mange ansatte som sitter på kunnskap om musikk og som kanskje spiller et instrument. Dette er viktig å kartlegge både blant beboere, ansatte, pårørende, blant medlemmer i venneforeningen og blant de frivillige. Ta en konkret henvendelse og utnytt denne musikalske ressursen positivt i kulturarbeidet ved sykehjemmet. Viser forøvrig til boka Impulser som har flere forslag til aktiviteter med musikk. Bakerst under kapittelet aktiviteter i håndboka ligger en artikkel med tittelen; Bruk av musikk som terapeutisk hjelpemiddel i sykehjem. Kirkens Bymisjon har også gitt ut en metodebok som heter; Systematisk bruk av sang og musikk for ansatte i eldreomsorgen, skrevet av lege og musikkterapeut Audun Myskja. Denne kan bestilles på

15 13 8. Mat er kultur Mat er ikke bare næring og ernæring, men også en definert kategori som handler om distinksjoner, smak og behag. Maten binder folk sammen, men setter også grenser, inkluderer og ekskluderer. Den som ikke arbeider får ikke spise, den som ikke spiser kan ikke arbeide. Næringsbehovet er det mest grunnleggende i en kultur, og ikke uten grunn har maten stått sentralt i den antropologiske fagtradisjonen helt fra begynnelsen av 1800-tallet. Mattradisjoner har en stor betydning både historisk og sosialt. Alle har et forhold til mat og kan noe om det. Matlaging og matauke, og sosialt fellesskap rundt et måltid har vært viktig for folk i alle tider. Det er kanskje enda viktigere når man bor på institusjon og måltidene blir et av de viktigste samlingspunktene. Så det å være bevisst stemningsskapende elementer som bordpynt, servietter, blomster, en sang og lignende ved bordet vil skape et hyggeligere måltid. Ved enkle grep kan en ansatt bidra til at måltidet de serverer blir mer enn bare fóring. Noen ganger kan det passe å spille musikk før måltidet, og ved andre anledninger er det hyggelig med et glass vin. F.eks: fransk aften; ost & rødvin med cd-musikk av Edith Piaff gresk aften; samarbeid med gresk forening fra Drammen; oliven, kjeks, fetaost og vin. Medlemmene i gresk forening både danser og synger. tradisjonsmat fra Lier i samarbeid med for eksempel Lier Bygdekvinnelag sildebord i samarbeid med pårørende og/eller venneforeningen Hagen ved Frogner Sykehjem 9. Sansehager En sansehage er et inngjerdet, kultivert område som brukes i miljøbehandling av personer med demens for å stimulere til sanseopplevelser og aktivitet. Sansehagen er et organisert uteareal til glede og anvendelse for beboere, brukere, personale og besøkende. Sansehagen gir tilbud om sansing og rekreasjon, og er et sted for naturlig observasjon av ferdigheter som motorikk, tempo og mestring. Andre observasjoner kan være evne til samhandling,

16 funksjoner som språkforståelse, evne til å uttrykke seg, hukommelse, utholdenhet samt konsentrasjons- og observasjonsevne. 14 Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har siden høsten 2001 observert og evaluert åtte sansehager i tilknytning til boenheter for personer med demens. De foreløpige erfaringer er gode. Alle beboere får et naturlig aktiviseringssted og økt personlig frihet. Sansehagen øker verdien av enheten som arbeidsplass for de ansatte. For pårørende gir sansehagen en kjærkommen mulighet til naturlige samtaler om tidligere opplevelser, og er samtidig et sted å trekke seg tilbake fra resten av enheten. Målet er å tilrettelegge for turgåing og opplevelser i nærmiljøet rundt sykehjemmene til glede for mange. Et samarbeid mellom Kultur og fritid, private næringsliv og lokale foreninger må til for å utvikle bedre nærområder og tilrettelegge for sansehager. Siden 2005 har alle sykehjemmene i Lier utviklet sine uteområder til glede for beboere, ansatte og pårørende. Drivhus, hønsehold og inngjerdede hageområder med blomster og hagemøbler gir gode muligheter for å komme seg ut på en liten spasértur med frisk luft. 10. Turer og utflukter i Lier og omegn Å være i aktivitet, komme seg ut, og oppleve natur og sosialt samvær med andre gir fysisk og mentalt overskudd, og dermed økt livskvalitet. Alle eldre kan være fysisk aktive hvis aktiviteten tilpasses den enkeltes helsetilstand. Det er ofte praktiske hindringer forbundet med det å dra på tur, og noen har ikke helse til å være med. Derfor vil individuell tilrettelegging og bruk av frivillige medhjelpere øke mulighetene for at den enkelte kan komme seg ut på tur. Det er viktig å tenke muligheter, og ikke begrensninger. Samarbeidspartnere kan være Drammens- og Oplands Turistforening, Tranby tur- og vandrelag, vertskapet på Eiksetra og andre foreninger. Lier har en enestående beliggenhet med muligheter for mange utflukter. Det er korte avstander til kulturminner, severdigheter og museer. I 2005 ble det laget en friluftshåndbok for Lier som kan gi noen tips om utflukter og turmål. Noen foreløpige tips; Eiksetra, Solvang, Lier Bygdetun, Huseby, Gilhusodden, Svangstrand, Engersand, Damtjern, Jernbanetraséen, Fjordparken, Spiralen med flere. 11. Impulser en håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjon Denne boka er gitt ut av Kirkens Bymisjon, og er kjøpt inn som et vedlegg til trillebagen. Boka er et resultat av prosjektet; LEVE ikke bare overleve. Prosjektet har som formål å utvikle en metode som kan gi kulturarbeid og engasjement en større plass innen omsorgsarbeid blant eldre. Boka håper å gi impulser til å begynne med kulturarbeid og frivillig engasjement.

17 15 Ved å gjøre det vi kan, med det vi har, der hvor vi er, kan vi være med på å styrke opplevelsen av nærvær, mening og aktivitet for eldre, pårørende og venner. Boka har mange gode idéer, og er lagt opp med enkle oversikter og metoder. Det anbefales å lese denne boka, og bruke den som et supplement til innholdet i trillebagen. Alle sykehjem i Lier fikk boka i Boka har følgende kapitler: Ord og bilder; dikt/høytlesning, bilder, film, foredrag Velvære; håndmassasje, stell av negler, ansiktsmaske Sang, musikk Dans Spill og lek Erindring Du og jeg (vennskap) Ritualer og tradisjoner KULTURMIDLER 1. Den kulturelle spaserstokken I november 2005 lå det ingen øremerkede ressurser verken innad i Lier kommune eller som eksterne tilskuddsordninger. Vi valgte å lage denne håndboka som et praktisk og idégivende utgangspunkt for tiltak på flere nivåer. Tilgangen på ressurser i form av engasjement, kompetanse, tid og penger vil avgjøre hva som til enhver tid vil være mulig å gjennomføre. Ved økt kompetanse og bevissthet om de enkle tiltak som kan gi hverdagen innhold, vil det være mulig å prioritere disse uten de store kostnader. Den kulturelle spaserstokken ble lansert av regjeringen sommeren I statsbudsjettet for 2007 ble det til sammen bevilget 10 mill. kroner. Målet med ordningen var å legge til rette for kulturtiltak for eldre. Dette skal gi kunst- og kulturopplevelser til eldre menneesker på eldresenter, i sykehjem og på ulike kulturarenaer. Midlene skal benyttes til profesjonell kunst- og kulturformilding av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken. År Midler Antall søkere Lier søkte om Lier fikk mill 239 kommuner Kr Kr mill 196 kommuner Kr Kr mill 232 kommuner Kr Kr Første året fordelte kulturkontoret pengene ut til sykehjemmene og aktivitetssenterne, og de disponerte selv pengene til konserter. Fra 2009 ble det ansatt en person i 20% stilling som kulturarbeider i Trillebagen. Jobben består i å planlegge konsertturnéer på aktivitetssenterne og sykehjemmene. Stillingen er midlertidig, og per 2009 lønnes stillingen av et spleiselag mellom kultur-kontoret, kulturskolen og sykehjemmene.

18 16 På sikt håper kommunen å få en person i fast stilling som kan administrere kulturarbeidet på sykehjemmene i samarbeid med kulturkontakter på hvert enkelt sted. Dette vil gi kontinuietet og sikre kvaliteten på kulturarbeidet. I 2009 ble midlene brukt til å arrangere 40 konserter på fem forskjellige steder: Frogner sykehjem, Liertun bo- og omsorgssenter, Nøstehagen boog omsorgssenter, Hallingstadtunet aktivitetessenter og på Gifstad dagsenter. Konsertene på de tre siste stedene er åpent for alle. Konsertene er gratis. Det ble i 2009 også arrangert 10 elevkonserter med elever fra Kulturskolen på de samme stedene. Kulturarbeideren har arrangert alle disse konsertene. 2. Andre finansieringsmuligheter departementene - statlige midler (Den kulturelle spaserstokken) diverse tilskuddsordninger regionale kulturmidler fra Buskerud fylkeskommune private sponsorer fond (Lydia Lyche) pengegaver (lokale foreninger/næringslivet) medlemskontingenten fra sykehjemmets venneforening Når det gjelder søknadsskjemaer og datoer for søknadsfrister, følg med i avisen og på nettet. Gå inn på den aktuelle hjemmesiden og se etter informasjon der. En felles søknad fra flere virksomheter eller fra kommunen som helhet kan være aktuelt. I så fall kan kanskje kulturteamet utarbeide en søknad sammen med kulturkontoret. Dette vil gi den en bedre bredde og sannsynligvis større tyngde. Husk Lydia Lyches fond, søknadsfrist tidlig på høsten, søknadsskjema finnes på Liertun bo- og omsorgssenter

19 17 KULTURARBEID OG TILRETTELEGGING 1. Deltakelse og tilgjengelighet Lokalitetene ved sykehjemmene i Lier er varierende. Dette gir begrensninger enkelte steder. Derfor kreves det planlegging, kreativitet og pågangsmot. Det er viktig med individuell tilrettelegging, og med varierte tilbud til ulike grupper til ulike tider og steder. Noen ganger får bare en utvalgt gruppe et kulturtilbud. Samarbeid om større arrangementer kan være aktuelt, for eksempel mellom Hallingstadtunet, Liertun og Bratromveien. Et samarbeid mellom sykehjem og bofellesskapet på Frogner er naturlig. En utøver kan også leies inn et par steder på samme dag til forskjellige tider. Dette vil kanskje gjøre det billigere. Tilgjengelighet handler om: transporttilbud må tilrettelegges så man kan frakte beboere til og fra arrangementer. teleslynge i felleslokaler er viktig, så brukere av høreapparat kan ha full glede av begivenheten. program og informasjon må ha god lesbarhet. teksting av filmer, også norske, gjør at hørselshemmede får glede av dem. 2. Praktiske tips før et arrangement Når du har bestemt deg for et kulturarrangement, så er det en del praktiske ting som er viktige. Ofte er det små detaljer som avgjør om arrangementet blir vellykket eller ikke. Nedenfor følger en huskeliste over små og store oppgaver knyttet til kulturarrangementer. Bakgrunnen er kulturkontorets erfaringer gjennom mange år ved gjennomføring av ulike type arrangementer. Forarbeid: programarbeide - idéstadiet kontakt potensielle aktører; skriv, ring, bruk e-post skaff deg en kontaktperson med telefonnummer, hold kontakten lag enkle avtaler om hvem som gjør hva, skriftlig el. muntlig (kontrakt) markedsføring av arrangementet, spre program/plakater til beboere, ansatte, venneforening, pårørende, naboer. Eventuelt legge info. i postkasser og sette oppslag i nærmiljøet. Annonse i DT på siden UT, Lierpostens UKA, Liernetts aktivitetskalender, kommunens hjemmeside under: Hva skjer i Lier? sørg for kontakt med din kontaktperson siste dag før arrangement kontakt gjerne lokalpressen for å få en omtale i for- eller etterkant Gjennomføring: alle på jobb må være informert om arrangementet en person må ha ansvar for å ta imot gjestene/aktørene avtalt utstyr må være på plass; skjøteledning, mikrofon osv. sted for opptreden (stue, krok, gang) må være ferdig rigget med stoler introdusere/ønske velkommen gave, en oppmerksomhet til aktøren: vin, blomster, konfekt, evnt. en jule/sommerhilsen i etterkant er hyggelig sørge for avtale om betalingsmåte, bruk skjemaet som ligger ved

20 18 Etterarbeid og evaluering: skriv ned gode, dårlige, egne erfaringer, ta i mot ris og ros fra omgivelsene husk takk til deltakere/aktører, jule- eller sommerhilsen del dine erfaringer med andre virksomheter og i kulturteamet del opplysninger du får om aktører med kulturteamet 3. Kontrakter og honorar Kontrakt: Vanligvis når man inngår en avtale/kontrakt med en profesjonell artist eller foredragsholder får man tilsendt en skriftlig kontrakt. Hvis ikke artisten selv ordner dette, ligger det her ved et eksempel på kontrakt som kan brukes for å sikre den muntlige avtalen som er inngått. Det er ikke bestandig nødvendig å ha en skriftlig kontrakt, men muligheten finnes altså. Honorar: Alle slike utbetalinger for tilfeldige oppdrag skal foregå enten via regnskapeller lønnssystemet. Kontantkassen skal ikke benyttes til disse formålene. Kommunens avdeling for regnskap har satt opp en oversikt over betalingsmåter. Vennligst følg denne. Kontakt avdelingen når du er i tvil. Det ligger ved et skjema som fylles ut sammen med artisten eller foredragsholderen. Send denne umiddelbart til regnskap eller lønnsavdelingen. Avhenging av om artisten skal betales over lønnssystemet eller om han har eget foretak. De sangglade venner Tur til Lier Bygdetun

21 19 OVERSIKT BOSTEDER OG AKTIVITETSTILBUD 1. Bosteder og institusjoner Det bor i dag 110 personer på sykehjem i Lier, av disse har ca 70 % demensrelaterte lidelser. Det vil si alt fra å være glemsom til å være helt dement. Lier kommune satser mye for å styrke arbeidet med demente, og prosjekter med denne målgruppe er i gang. Se eget kapittel om demensomsorg. Mange bor i tilrettelagt bolig rundt omkring i Lier. En må sikre at disse får informasjon om hvilke tilbud som finnes for eldre. I Lier finnes også fire aktivitetssentere; Lierbyen og Hallingstadtunet som er kommunalt drevet, og aktivitetssenteret på Gullaug som er drevet av en stiftelse, samt LHL-huset som er drevet av Foreningen for hjerte og lungesyke. Disse har tilsammen et bredt tilbud til eldre. Fremtiden for aktivitetessentret på Gullaug er usikker da en ikke vet hva som skjer på området. Andre aktiviteter finnes på: menighetshusene, på dagsenterne, på frivilligsentralen, diverse hyggetreff, kaféer og foredrag med mer. Følg med i Drammens Tidende, Lierposten, Liernett, Menighetsbladet og på Lier kommunes nettside. Oversikt over sykehjem, bofellesskap, og tilrettelagte boliger for eldre i Lier per nov. 2009: Sted - navn Ant. sykehj. plasser Frogner sykehjem 40 Tilrettelagte boliger Merknader Liertun bo- og omsorgss rehab. 26 boligene er heldøgnsbemannet Nøstehagen bo- og omsorg boligene er heldøgnsbemannet Bratromvn. bofellessk. dem. 21 boligene er heldøgnsbemannet Frogner bofellessk. dem. 15 boligene er heldøgnsbemannet Alfheim, Lierbyen 15 Ekelihagen borettslag 3 Eikeliveien borettslag 22 Hallingstadtunet Borettslag 78 Gifstadbakken 23 Svanglia, Sylling 6 Bakerikvartalet, Lierbyen 10 sum 110 beboere 235 boliger

22 20 2. Møteplasser og aktiviteter Enkelte beboere på sykehjem og i tilrettelagte boliger bør kunne bruke tilbudene nedenfor. Mange bruker tilbudene i dag, men det er plass til flere. For noen må det tilrettelegges og ordnes transport. Gevinsten ved å utnytte de tilbudene som finnes er stor når det gjelder å gi økt trivsel og bedre livskvalitet. De fleste tilbudene blir annonsert på kommunes nettsider under Hva skjer i Lier? og i Lierposten under UKA. I september 2009 ble det laget en informasjonsbrosjyre over møteplasser for seniorer i Lier. Denne kan fås på Servicetorget, og den ligger også på kommunens hjemmeside. I våre dager er man pensjonist i mange år, og gode møteplasser er viktig for å sikre god livskvalitet. Gode møteplasser gir: Sosialt fellesskap og nye venner Bedre livskvalitet og trivsel Hyggelig aktivitet i hverdagen Ny og spennende kunnskap Fysisk aktivitet og livsglede Felles hobbyer og interesser Gode samtaler og historier Man ønsker at flest mulig av kommunens eldre skal kunne benytte de tilbudene som finnes, enten de bor på institusjon eller er hjemmeboende. Det handler om å se muligheter, ikke begrensinger. Det å sørge for transport fra Bratromveien 7/9/11 til Hallingstadtunet bør man prøve å få til. Kanskje en aktuell oppgave for en venneforening, pårørende eller andre frivillige. Hva med å gjøre en fast avtale med en forening om en slik transport? Oversikt over noen tilbud til eldre i Lier per november 2009: Aktivitetstilbud til eldre Ca antall Driftes av brukere Dagsenter Frogner demente 30 Kommunen 2 grupper Gifstad Dagsenter Kommunen Eldres kafé, Sylling Randi Grøneng Meren Eldrekafé Sjåstad sanitetsf. Lierbyen aktivitetssenter 80 Kommunen Hallingstadtunet aktivitetss. 200 Kommunen LHL-senteret, Nøste 40 Foreningen LHL Gullaug aktivitetssenter 30 En stiftelse Lier Frivilligsentral, div.tilbud 250 Kommunen Nøstehagen bo- og services Kommunen Menighetshusene, div.tilbud 100 Menighetene Senioruniversitetet 80 Sen.universitetet Flere lag og foreninger, som for eksempel Lier Pensjonistforening, har gode tilbud og aktiviteter til eldre. Her kan hobby og sosial hygge går hånd i hånd. Oversikt over de ca 160 foreningene i Lier finnes her:

23 21 ANDRE PROSJEKTER I LIER KOMMUNE 1. Et godt liv livet ut Lier kommune etablerte høsten 2008 prosjektet ET GODT LIV - LIVET UT... Det er et komplekst og spennende arbeid å videreutvikle forebyggende og helsefremmende tiltak til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Prosjektgruppa, arbeidsgrupper og prosjektleder vil jobbe mot å realisere prosjektets mål. Mål: Videreutvikle forebyggende og helsefremmende tiltak slik at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan bo lengst mulig i egen bolig. Mer om disse målene finnes på kommunens hjemmeside. Visjoner: Lier ønsker å være en foregangskommune på forebygging og helsefremming til seniorer og personer med nedsatt funksjonsevne. Sikre at videreutvikling av forebygging og helsefremmende tiltak gir trygghet, trivsel og livsglede. Tilrettelegge for at vår ordfører i fremtiden kan skryte av at i Lier bor Norges tryggeste og gladeste pensjonister. Dette handler om helsefremming og forebygging om å bevisstgjøre og ansvarliggjøre eldre og personer med nedsatt funksjonsevne til å ta vare på sin egen helse. Man kan ta vare på egne helse ved å være bevissst på: Aktivisering - vær fysisk aktiv gjerne 30 min. pr. dag. Sosialisering - prioriter sosialt samvær og følg med på arrangementer i ditt nærmiljø. Ernæring - spis regelmessig, om det er mulig gjerne sammen med andre. 2. Demensomsorg Lier kommune har demens som satsningsområde. Dette er et prosjekt skal gi bedre demensomsorg. Demensomsorg er en av kommunehelsetjenestens største utfordringer. Grovkartlegging viste at vi i 2007 hadde 218 personer med en demenssykdom med tjeneste fra kommunen. Demenssykdom kan pr i dag ikke helbredes, men målrettet miljøterapi kombinert med medikamentell behandling kan hemme utviklingen. Lier kommunestyre vedtok høsten 2004 å opprette et kommunalt kompetansesenter for demens ved Frogner sykehjem. I den forbindelse ble det opprettet et demensteam. Kommunens arbeid overfor personer med demens skal organiseres som en tiltakskjede gradert etter alvorlighetsgrad av demens, en differensiert demensomsorg. Differensiert demensomsorg betyr at den som er rammet av sykdommen skal få et tilbud tilrettelagt etter sitt funksjonsnivå. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil også omsorgsbehovet forandres. Den demente skal sikres et tilbud som hele tiden er i samsvar med sitt funksjonsnivå. Det har de siste årene vært arrangert demensuker, flere foredrag og pårørendeskole om demens. Dette informasjonsarbeidet vil fortsette i årene framover.

24 22 Den kulturelle trillebagen Den kulturelle trillebagen består av Håndbok i kulturarbeid for ansatte på sykehjem i Lier. Håndboka inneholder en ringperm og en tidsskriftskassett. Alle sykehjem og bofellesskap (for voksne) har fått dette. Alle har også fått et fotoalbum med gamle bilder med tekst fra Lierbygda. Ringpermen inneholder dette skrivet, pluss: oversikt over kontaktpersoner ved sykehjemmene i Lier og omegn oversikt over severdigheter og opplevelser i Lier oversikt over museer og samlinger i Lier og omegn oversikt over foreninger og organisasjoner i Lier oversikt over underholdere/artister oversikt over foredragsholdere oversikt over aktuelle nettsteder program og aktiviteter fra andre sykehjem informasjon om venneforeningen på stedet diverse avisartikler diverse skjemaer Tidskriftkassetten inneholder: aktuelle brosjyrer tipsbøker friluftsboka for Lier kulturkart boka: Impulser, utgitt av Kirkens Bymisjon boka: Huskehåndboka av Bengt-Ole Nordstrøm annet Denne teksten og den fullstendige håndboka er utarbeidet av Lier kommune ved kulturkontoret i november Den kulturelle trillebag ble revidert i november Teksten ligger også på kommunes hjemmeside: Her finnes også informasjon om andre prosjekter i Lier kommune, samt oversikt over alle lag og foreninger i Lier. Håndboka må kulturkontaktene/institusjonene selv ta ansvar for å holde ajour. Har du spørsmål om Den kulturelle trillebagen? Kontakt: Lier kommune v/kulturkontoret Postboks Lier Eller til personene nedenfor på tlf Kathrine Hoem, leder Lier Frivilligsentral Siw Sønstebø, kulturarbeider 20% Den kulturelle trillebag Gunn Kjæraas, kulturkonsulent Ingeborg Rivelsrud, kultursjef

EN HÅNDBOK I KULTURARBEID

EN HÅNDBOK I KULTURARBEID Den kulturelle trillebagen EN HÅNDBOK I KULTURARBEID Lier kommune, november 2005 DEN KULTURELLE TRILLEBAGEN Kultur til eldre i institusjon Kunsten å leve ikke bare overleve INNLEDNING 1. Litt om bakgrunnen

Detaljer

Hjemmeboende... 10. Kulturmidler. 11. Oversikt over aktivitetstilbud 11-12

Hjemmeboende... 10. Kulturmidler. 11. Oversikt over aktivitetstilbud 11-12 INNHOLD Side Innledning 3-5 1. Litt om bakgrunnen. 2. Mål. 3. Hva er kulturarbeid? 4. Kultur på institusjonene. 5. Forankring, motivasjon og opplæring. 6. Institusjoner bofellesskap for eldre i Røyken

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Er du 55+? Da er du senior! Her finner du oversikt over noen aktiviteter og møteplasser i Lier

Er du 55+? Da er du senior! Her finner du oversikt over noen aktiviteter og møteplasser i Lier Er du 55+? Da er du senior! Her finner du oversikt over noen aktiviteter og møteplasser i Lier Turvenner og kaffekos ved Holsfjorden GODE MØTEPLASSER KAN GI: Sosialt fellesskap og nye venner Bedre livskvalitet

Detaljer

Er du 55+? Da er du senior! Her finner du oversikt over noen aktiviteter og møteplasser i Lier

Er du 55+? Da er du senior! Her finner du oversikt over noen aktiviteter og møteplasser i Lier Er du 55+? Da er du senior! Her finner du oversikt over noen aktiviteter og møteplasser i Lier Turvenner og kaffekos ved Holsfjorden GODE MØTEPLASSER KAN GI: Sosialt fellesskap og nye venner Bedre livskvalitet

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv KULTURPROGRAM høst 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv PROGRAM FOR HØSTEN 2015 Høsten bringer med seg mange fine opplevelser, og på Nordberghjemmet

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram høsten 2013 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Program for høsten 2013 Her på Nordberghjemmet har vi mye å se frem til denne høsten. Vi

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram høst 2014 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Kulturprogram for høsten 2014 Etter en lang og varm sommer med mange aktiviteter i hagen,

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram vår 2014 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Program for VINTER/VÅR 2014 Her på Nordberghjemmet har vi mye å glede oss til i tiden fremover

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune Folkehelsekoordinator Live Brekke Lier 9. oktober 2013 Lier kommune Grønne Lier fra fjord til

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Holtålen Holtålen Kommune - mulighetenes kommune

Holtålen Holtålen Kommune - mulighetenes kommune Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune Plan for den kulturelle spaserstokken 2011-2012 Vedtatt i Driftsutvalget i sak 25 den 13.04.2011. Plan for Den kulturelle spaserstokken Holtålen kommune

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Ringevenn 31.03.2016

Ringevenn 31.03.2016 Ringevenn 31.03.2016 Prosjektgruppen i ringevennprosjektet består av Lyngdal Røde Kors, Livsglede for Eldre Lyngdal, Lyngdal Frivilligsentral, Helsenettverk Lister Prosjekt Lister videregående skole og

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

LIVSHISTORIEKARTLEGGING

LIVSHISTORIEKARTLEGGING LIVSHISTORIEKARTLEGGING Revidert juni-13 Beboerens navn: Fødselsdato: Hvem har gitt opplysningene: Navn på primærkontakt Dato: 1 Hvorfor denne kartleggingen? Dette skjemaet er utarbeidet for at personalet

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram vår 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Utsikten vår Program for vinter/vår 2015 Vi ser frem til et nytt år med mange nyheter på

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Søknadsskjema for Den kulturelle spaserstokken

Søknadsskjema for Den kulturelle spaserstokken Innledning Søknadsskjema for Den kulturelle spaserstokken. Kolonnen til venstre angir feltnavn; de forskjellige feltene skal fylles inn for alle tiltak. Tiltakene skilles fra hverandre ved at de beskrives

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Oss selv som kulturarbeidere i sykehjemmet. Kulturarbeiderskole i Spydeberg kommune v/ Mona Bekkhus Stolt av å jobbe på sykehjem, 9.

Oss selv som kulturarbeidere i sykehjemmet. Kulturarbeiderskole i Spydeberg kommune v/ Mona Bekkhus Stolt av å jobbe på sykehjem, 9. Oss selv som kulturarbeidere i sykehjemmet Kulturarbeiderskole i Spydeberg kommune v/ Mona Bekkhus Stolt av å jobbe på sykehjem, 9. september 2010 Hvorfor kulturarbeiderskole? Kultur et vidt begrep Tenker

Detaljer

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland?

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Terje Hagen Nasjonalforeningens fylkeskontor Hedmark og Oppland Demenskonferanse Innlandet 2014 Takk for 2013 229 millioner takk til alle (Vi løftet i

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Eier Trondheim Røde Kors eier Saupstad Frivilligsentral. Trondheim Røde Kors overtok eierskap 1. mai 2008 fra Trondheim kommune.

Eier Trondheim Røde Kors eier Saupstad Frivilligsentral. Trondheim Røde Kors overtok eierskap 1. mai 2008 fra Trondheim kommune. ÅRSBERETNING 2008 Eier Trondheim Røde Kors eier Saupstad Frivilligsentral. Trondheim Røde Kors overtok eierskap 1. mai 2008 fra Trondheim kommune. Årsmøtet Årsmøtet ble avholdt 29. april 2008 i henhold

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL

BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL GRUPPER - VOKSNE For FRIVILLIGE ved BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL Babytreff arrangeres på Bjørndal grendehus hver onsdag kl.11-14. Her kan frivillige hjelpe til med servering, avlaste nybakte mødre og oppleve

Detaljer

AKTIVITETSPLAN VINTER 2016:

AKTIVITETSPLAN VINTER 2016: AKTIVITETSPLAN VINTER 2016: Mandag: Kl.10.00 11.00 - Avspenning og lett styrketrening (annen hver uke 3) Kl.13.30 15.00 - Datahjelp og hjelp til overføring av bilder fra kamera til PC, tilbys enkelte mandager

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 1 Generelt DE FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER EN AV HAMMERFEST KOMMUNES VIKTIGSTE RESSURS FOR Å NÅ KULTURPOLITISKE

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Velkommen til Livsgledeuka 2015 Fra 27. mai til 10. juni gir vi deg mulighet til å delta på spennende og uforglemmelige opplevelser i Grimstad. Vi fokuserer

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre , Eidsvoll Om Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet i 2006 av sykepleierstudenter som ville gjøre mer mulig i eldreomsorgen. Siden den gang har LFE utviklet

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141. Sæterstuggu

SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141. Sæterstuggu SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141 Sæterstuggu Søkerorganisasjon: LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Bjørg Hildonen, Folldal Bo og Sevicesenter Forord: Sæterstuggu er ment som erindringssted

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015.

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015. iplan for Misvær menighet, 2012-2015. Innledning: ien i Misvær Menighet har som mål å skape fellesskap, slik at mennesker kan føle seg inkludert og kjenne en tilhørighet som gjenspeiler Guds kjærlighet.

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Dette er Villa Fredrikke aktivitetshus Et aktivitets- og informasjonstilbud for

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 VIL DU VÆRE MED PÅ KURS SKOLEÅRET 2015-2016? Kursene er spesielt tilrettelagt for voksne med psykisk utviklingshemming og

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Kontaktinformasjon Kontaktpersoner: AKS-leder: Baseleder: Vivian Smeby Ailin Elisabeth Osnes Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Vivian Smeby 23 19 18 01 Basen / Ailin E.

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 En takk til alle frivillige ved Strinda Frivillighetssentral. Takk for godt samarbeid til Trondheim kommune, Peterson Ranheim papirfabrikk, Lerkendal dagtilbud

Detaljer

Velkommen til Borgehaven Aktivitetssenter. Våren 2015. Borgehaven 1 3911 Porsgrunn. Porsgrunn kommune Borgehaven Bo- og rehabiliteringssenter

Velkommen til Borgehaven Aktivitetssenter. Våren 2015. Borgehaven 1 3911 Porsgrunn. Porsgrunn kommune Borgehaven Bo- og rehabiliteringssenter Porsgrunn kommune Borgehaven Bo- og rehabiliteringssenter Velkommen til Borgehaven Aktivitetssenter Våren 2015 Foto:Tom Riis Borgehaven 1 3911 Porsgrunn Borgehaven Brukerråd skal ivareta brukernes interesser

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktene og skolene DKS i Bodø kommune Bodø kommune skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidle profesjonell kunst

Detaljer

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre»

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre» LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem I stortingsmelding 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, omtales Livsgledesykehjem. Livsgledesykehjem presenteres som et nasjonalt tilbud til landets kommuner. Sertifiseringsordningen

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 53036420 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet.

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet. Diakoniplan for Sandefjord menighet Diakoni beskrives i Plan for i for Den Norske kirke som kirkens omsorgstjeneste, evangeliet i handling. Planen har fire hovedområder: Nestekjærlighet, Inkluderende fellesskap,

Detaljer

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Innledning På Kunnskapsdepartementets nettside kan man lese: SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn,

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 55 52 69 20 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være Velkommen til nye Velkommen til nye Engerdal sentrum med fokus på Engerdal Torg nærmiljøsenter Rett og slett et triveligere sted å være Informasjon Innledning Hovedprosjektet Sentrumsutvikling har definert

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne

Detaljer

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet

Detaljer

Kultur er som lufta. integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner

Kultur er som lufta. integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner Innlegg til regjeringens omsorgsmelding Mestring, muligheter og mening Kultur er som lufta integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner v/gudmund Fosse, rådgiver i Kirkens Bymisjon, Avdeling

Detaljer

Stiklestad 7. september 2007

Stiklestad 7. september 2007 Hva gjør vi i FOLK2 for å bidra til en bedre hverdag for den eldre delen av befolkninga? Stiklestad 7. september 2007 Folkehelserådgiver NTFK/prosjektleder FOLK2 dr.art. Margunn Skjei Knudtsen Nord-Trøndelag

Detaljer

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Livsgledeuka i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Velkommen til Livsgledeuka For 9. året på rad arrangerer lokalforeningen i Kristiansand Livsgledeuka. Fra 26-30 august gir vi deg muligheten til å delta

Detaljer

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN KOMMUNAL PLAN 2005 2008 Innhold DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN...1 1. Forord...3 2. Forankring...3 3. Mål...3 4. Organisering...3 4.1 Skolens kontaktperson...3 4.2 Samarbeide med

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Bibliotekets kultursal = BYGDAS HJERTE (Ref #6dce515d)

Bibliotekets kultursal = BYGDAS HJERTE (Ref #6dce515d) Bibliotekets kultursal = BYGDAS HJERTE (Ref #6dce515d) Søknadssum: 120 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trysil kommune,

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer