Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig etablering Fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold

Transkript

1 Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig etablering Fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold Kongsberg

2 Problemstillinger og mandat for prosjektet faglig etablering I dette dokumentet omtales ikke organisatoriske forhold som er avklart i Plattformdokumentet eller opprettelsen av lovpålagte organer. Føringene som er gitt i plattformdokumentet legges til grunn for dette arbeidet. Utgangspunktet for utredninger som skal gjøres er de uavklarte problemstillinger knyttet til organiseringen av den nye høgskolen. I utredningen av grunnlaget for fusjon mellom høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold ble det utarbeidet en rekke grunnlagsdokumenter. I arbeidet med strategisk fagutvikling og faglig organisering vurderes det om disse dokumentene har prinsipper og forslag som er relevant for dette arbeidet. Utgangspunktet for problemstillingene som skal utredes er premisser og føringer som ligger i plattformdokumentet. Det må tas hensyn til de økonomiske rammene som gjelder for de to institusjonene pr i dag. En fusjonert høyskole vil ikke automatisk få noen økning i de økonomiske rammene og det må derfor utarbeides økonomiske estimater for endringer som foreslås og som vil innebære økte kostnader. I. Strategisk Fagutvikling Prosjektet skal på bakgrunn av Plattformdokumentet og andre relevante dokumenter besvare de ulike problemstillingene som er nedfelt i prosjektets mandat. Strategisk fagutvikling handler om å utvikle en strategiplan som viser tydelig hvilken visjon og profil den nye høyskolen skal ha. Det bør også foreslås noen «gode» slagord for den nye institusjonen I strategiplanen må det komme frem hva som skiller oss fra konkurrentene og hva vi skal være gode på. Dette kan f.eks. være at vi er en profesjonshøyskole (universitet) som gjennom forskning og utdanning både skal være forankret på den internasjonale forskningsfronten og ha høy relevans for arbeidslivet. At institusjonen skal tilby studieprogram på alle nivå (bacherlor, master og ph.d) og at vi skal være en flercampus-institusjon med regional forankring og tilhørighet. Det kan være hensiktsmessig at arbeidet med strategiske utvikling og en strategiplan starter opp først, slik at dette kan gi noen føringer for de organisatoriske problemstillingene som skal utredes og vurderes. Samtidig vil det være noen problemstillinger knyttet til faglig organisering, som må prioriteres da de må behandles i Fellesstyret tidlig på våren Det er viktig at arbeidet organiseres slik at det det skapes engasjement for arbeidet gjennom informasjon og deltakelse. Visjon Visjonen for en fusjonert høyskole skal i følge Plattformdokumentet ta utgangspunkt i at institusjonen skal: 2

3 o fremme internasjonalt orientert praksisnær, anvendt forskning og utviklingsarbeid som er internasjonalt orientert, o tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå, o ha ambisjoner om å utvikle institusjonen til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet, o være samarbeidspartner for regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv, o være en byggende og kritisk forsknings- og utdanningsinstitusjon med et arbeids- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, solid forskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet. 1. Mandat: Konkretisere en visjon for institusjonen og overordnede mål det enkelte fakultet. Høgskolens profil Den nye høyskolen skal være en flercampusinstitusjon som består av fire studiesteder, og som er regionalt forankret, nasjonalt ledende på utvalgte områder og internasjonalt orientert. Institusjonens hovedprofil skal i følge Plattformdokumentet være profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, praksisnær og ha anvendt forskningsog utviklingsarbeid. Den faglige hovedprofilen og institusjonens ambisjoner tilsier at det legges til rette for internt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid og tverrfaglige utdanningsprogrammer og forskningsprosjekter. Utvikling og gjennomføring skal skje i dialog med offentlig sektor og næringslivet både på nye og på etablerte arenaer. Høgskolens faglige hovedområder vil være profilerte, forskningsbaserte studieprogrammer innenfor helsevitenskap og optometri, teknologi og maritime fag, lærerutdanninger på alle nivå, humaniora og samfunnsvitenskap, samt økonomi og administrasjonsfag. 2. Mandat: Utrede og konkretisere hvordan hovedprofilen skal nedfelles i en institusjonsstrategi med virksomhetsmål for Mandat: Utrede og vurdere hvordan hvert fakultet gjennom faglige prioriteringer skal bidra til å styrke institusjonens hovedprofil. 4. Mandat: Utrede og vurdere faglige premisser og føringer for høgskolens kvalitetssystem. Utdanning 3

4 Sektormål 1 (fastlagt av KD): Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Følgende strategiske mål skal ifølge Plattformdokumentet legges til grunn for den fusjonerte høgskolen: o Utvikle anerkjente læringsmiljøer med nærhet til og god oppfølging av studentene. o Gi utdanning som skaper myndige og verdiskapende samfunnsborgere og yrkesutøvere med faglig entusiasme, læringslyst, refleksjonsevne og etisk bevissthet o Tilby fremtidens studenter et mangfold av bachelorutdanninger, attraktive masterstudier og minst fire forskerprogram (ph.d.) innen de faglige hovedområdene o Bidra til videreutvikling av regionalt og nasjonalt samfunns-, nærings- og arbeidsliv gjennom tilbud av attraktive etter- og videreutdanningstilbud. o Samarbeide med nasjonale og internasjonale institusjoner for å fremme kvalitet i studietilbudet. o Gjøre utdanningene attraktive og samtidig fremme og sikre rekruttering og mobilitet av studenter og fagansatte. o Øke utdanningskapasiteten i regionen med nye studieplasser i tråd med befolkningsveksten og studietilbøyelighet. 5. Mandat: Utrede og utvikle en strategisk plan og målstruktur for utdanning og utdanningskvalitet på institusjonsnivå og foreslå virksomhetsmål og styringsparametere for Mandat: Utrede og vurdere hvordan hvert fakultet gjennom faglige prioriteringer skal bidra til å utvikle institusjonen i tråd med strategien og virksomhetsmålene. Forskning og utviklingsarbeid/kunstnerisk utviklingsarbeid Sektormål 2 (fastlagt av KD): Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Følgende strategiske mål skal i følge Plattformdokumentet legges til grunn for den fusjonerte høgskolen: o Fremme anvendt forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) av høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante eksterne aktører. o Styrke FoUoI innen høgskolens hovedområder for å oppnå høyere faglig kvalitet, nettverksbygging og eksternt finansierte prosjekter. o Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk. o Fremme kvalitet på publikasjoner og patenter og tilrettelegge for kommersialiseringer av innovative ideer. o Etablere et kompetanse- og forskningsfond sammen med fylkeskommuner, kommuner og regionalt nærings- og arbeidsliv på minimum 100 millioner for å realisere visjonen. 4

5 o Øke antall stipendiatstillinger, både KD finansierte og med eksterne finansieringskilder. 7. Mandat: Utrede og utvikle en strategisk plan og målstruktur for forskning utviklingsarbeid og innovasjon på institusjonsnivå og foreslå virksomhetsmål og styringsparametere for Mandat: Utrede og vurdere hvordan hvert fakultet gjennom faglige prioriteringer skal bidra til å utvikle institusjonen i tråd med strategien og virksomhetsmålene. Internasjonalisering I følge Plattformdokumentet skal den fusjonerte høyskolen: o samarbeide med nasjonale og internasjonale institusjoner for å fremme kvalitet i studietilbudet og gjøre utdanningene attraktive og samtidig fremme og sikre rekruttering og mobilitet av studenter og fagansatte, o utvikle anvendt FoUoI av høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante eksterne aktører, o øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk I Stortingsmelding 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning legges det vekt på utvikling av en helhetlig internasjonaliseringspolitikk som omfatter både studier/utdanning og FoU. Internasjonalisering skal være et virkemiddel for å styrke kvaliteten innen utdanning og FoU. Institusjonen skal både ha bred regional forankring, være en nasjonal aktør og ivareta et internasjonalt perspektiv gjennom sin faglige virksomhet. 9. Mandat: Utrede og utvikle en strategisk plan og målstruktur for internasjonalisering på institusjonsnivå og foreslå virksomhetsmål og styringsparametere for Mandat: Utrede og vurdere hvordan hvert fakultet gjennom faglige prioriteringer skal bidra til å utvikle institusjonen i tråd med strategien og virksomhetsmålene. Formidling og samfunnskontakt Sektormål 3 (fastlagt av KD): Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Følgende strategiske mål skal i følge Plattformdokumentet legges til grunn for den fusjonerte høgskolen: o Styrke, synliggjøre og mobilisere til utdanningsprogrammer og FoUoI som er viktige for samfunnets verdiskaping og velferdsutvikling. o Være regionens førstevalg som leverandør av forskningsbasert kunnskap. 5

6 o Stimulere og bidra i samfunnsdebatten med formidling av kunnskap, innovasjon og kritiske perspektiver. o Være en viktig regional aktør som tilbyr etter- og videreutdanning, samt oppdragsforskning. o Være en tydelig samfunnsaktør og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 11. Mandat: Utrede og utvikle en strategisk plan og målstruktur for formidling og samfunnskontakt på institusjonsnivå og foreslå virksomhetsmål og styringsparametere for Mandat: Utrede og vurdere hvordan hvert fakultet gjennom faglige prioriteringer skal bidra til å utvikle institusjonen i tråd med strategien og virksomhetsmålene. II. Faglig Organisering Organiseringen av rektoratet og sentrale utvalg I følge Plattformdokumentet skal rektor i første styreperiode velges i samsvar med Universitets- og høgskolelovens Ved valg av rektor skal høgskolenes stemmetall vektes likt, slik at en stemme ved HiBu teller mer enn en stemme ved HiVe, da HiBu har færre ansatte og studenter enn HiVe. Institusjonen skal ha minst én prorektor i 100 % stilling som ved siden av andre oppgaver, skal være rektors stedfortreder. Prorektor(er) ansettes i åremålsstilling. 1. Mandat: Utrede og vurdere kvalifikasjonskriterier, prosedyre og prosess for valg av rektor. Foreslå valgreglement. 2. Mandat: Utrede og vurdere kvalifikasjonskriterier av stillingen(e) som prorektor. Rektoratet har ansvaret for strategisk ledelse av utdannings- og forskningsvirksomheten. Fellesstyret skal ta stilling til om det skal opprettes prorektorstillinger med strategisk ansvar for utdanning, forskning, og om disse eventuelt skal ha linjeansvar for å koble strategisk og administrativt ansvar. Dersom det blir flere prorektorer, med eller uten linjeansvar skal disse enten være tilknyttet hovedsetet i Drammen eller Bakkenteigen. Det kan opprettes sentrale utvalg for utdanning og forskning. 3. Mandat: Utrede og vurdere opprettelsen av prorektorstillinger med definerte arbeidsområder, deres oppgaver og plassering i ledelsesstrukturen. Det må også vurderes antall prorektorer og hvilke kvalifikasjonskriterier som skal legges til grunn for stillingene og deres regionale forankring. 4. Mandat: Utrede og vurdere om det bør opprettes institusjonelt utdanningsutvalg/kvalitetsutvalg og forskningsutvalg. 6

7 Organiseringen av fakulteter og institutter Under høgskolens sentrale ledelse skal den fusjonerte høyskolen i følge Plattformdokumentet organiseres i to nivåer - et fakultets- og instituttnivå. Fagpersonalet organiseres i institutter basert på prinsippet om faglig nærhet. Instituttene organiserer fagpersonalet på campusnivå, men med mulighet for at de også kan organiseres campusovergripende. Grunnenhetene organiseres i fem campusovergripende fakulteter: o Fakultet for helsevitenskap hovedsete Drammen/Papirbredden, o Fakultet for teknologi og maritime fag hovedsete Bakkenteigen, o Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora hovedsete Bakkenteigen, o Handelshøyskolen / School of Business hovedsete Hønefoss, o Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap hovedsete Bakkenteigen. Fakultetene ledes av en tilsatt dekan som er enhetlig leder med hovedansvar for utdanning, forskning og samfunnskontakt. Det skal etableres ledergruppe og råd på fakultetsnivå jfr. Plattformdokumentet. Dekanen skal: o iverksette høgskolestyrets vedtak og følge opp fakultetsrådets anbefalinger, o ivareta overordnet, strategisk planlegging og oppfølging av fakultetets virksomhet, o fatte beslutninger innenfor nærmere angitte rammer i en rekke løpende saker knyttet til faglig og administrativ ledelse, o være nærmeste overordnede for instituttlederne og eventuelt andre faglige ledere ved fakultetet, o være nærmeste overordnede for lederstøtten og bidra til å legge de faglige premisser for fellestjenestenes arbeid, o ha ansvar for at fakultetets økonomistyring er i samsvar med høgskolens retningslinjer, samt føre tilsyn og kontroll med ressursbruken, o sørge for at fakultetet drives effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse, o være ansvarlig for personalpolitikken overfor vitenskapelig og administrative tilsatt og som arbeidsgivers representant, fastsette ansattes arbeidsbetingelser med utgangspunkt i høgskolens retningslinjer, o ha linjeansvar overfor instituttlederne og medarbeidere som gir lederstøtte - personalansvaret for direkte underordnede medarbeidere innebærer individuell oppfølging, evaluering og stimulering, samt vurdering av virkemidler med sikte på god kompetanseutnyttelse, o forvalte det overordnede personalansvaret for alle ansatte ved fakultetet og ivareta de ansattes medbestemmelse i henhold til hovedavtalen, o ha ansvar for intern informasjon, o føre tilsyn med den samlede virksomheten ved fakultetet i henhold til institusjonens virksomhetsmål, kvalitetssystem og kvalitetskriterier, sette dagsorden for fakultetets ledergruppe. 5. Mandat: Utrede og vurdere kvalifikasjonskriterier, prosedyre og prosess for tilsetting av dekaner. 7

8 På fakultetsnivå kan strategisk ledelse av utdanning styrkes gjennom en studiedekan/prodekan for utdanning, og strategisk ledelse av forskning kan styrkes gjennom en forskningsdekan/prodekan for forskning. Stillingsomfanget må eventuelt vurderes blant annet ut ifra fakultetets størrelse. Det er anbefalt at disse eventuelt lokaliseres til andre studiesteder hvor fakultetet organiserer tunge fagmiljøer, enn der dekanen har sitt hovedkontor. Administrasjonen skal organiseres gjennom fellestjenester, samtidig må også fakultetene og instituttene ha en viss administrativ kapasitet og lederstøtte. 6. Mandat: Utrede og vurdere opprettelsen av prodekaner for utdanning, forskning og ekstern samhandling ved det enkelte fakultet. Kvalifikasjonskriterier for stillingen og dens omfang må også vurderes og foreslås. 7. Mandat: Utrede fakultetenes behov for administrativ kapasitet og lederstøtte (jf. Administrativ etablering, delprosjektet Støttende, Effektiv og Sammensveiset Administrasjon for Primærvirksomheten (SESAP). 8. Mandat: Fakultet Handelshøyskolen / School of Business har en ambisjon om å bli handelshøyskole når de får akkreditert sitt Ph.d-program. Fremme forslag om betegnelsen på fakultetet inntil programmet er akkreditert. Etter forslag kan Fellesstyret eventuelt justere den instituttstrukturen som er etablert ved de to høgskolene. Målet er å etablere faglig robuste fakulteter med en instituttstruktur som kan bære universitetsambisjonen. Instituttorganiseringen skal styrke fagutvikling, kompetanseutvikling og de faglige ledelsesfunksjonene ved institusjonen. Det er fagmiljøene ved instituttene som skal møte nye rammebetingelser, krav og forventninger gjennom faglig kvalitet og relevans. Universitetsambisjonen bør legge føringer for arbeidet med å utvikle det enkelte institutt/fagmiljø. Over tid bør spesialisering for kvalitet innebære at minst 50 % av de ansatte ved et institutt/fagmiljø som står bak et fag-/emnetilbud som inngår i høgskolens programportefølje, ha førstestillingskompetanse, hvorav minst 25 % er professorer/dosenter. Av hensyn til faglige ambisjoner (universitetsambisjonen) og administrative kostnader bør instituttene ha en viss størrelse på anslagsvis vitenskapelige/faglige medarbeidere. Instituttets/fagmiljøenes aktivitet bør omfatte både undervisning/veiledning og forskning/faglig utviklingsarbeid, men tyngdepunktet kan variere. Alle institutter skal organisere/levere undervisning til høgskolens studieprogrammer og være forskningsaktive. Alle institutter/fagmiljøer bør være involvert i internasjonalt undervisnings- og forskningssamarbeid. 9. Mandat: Utrede og vurdere justeringer av den faglige organiseringen på instituttnivå. På instituttnivå tilsettes instituttledere som enhetlig leder som skal utøve faglig og administrativ ledelse. Instituttlederne inngår i fakultetets ledergruppe. Faglig ledelse omfatter drift og utvikling av instituttets undervisningsressurser, forskning og utviklingsarbeid og formidling. Det innebærer at instituttleder i følge Plattformdokumentet skal: 8

9 o bidra til å utvikle instituttets faglige profil i samsvar med høgskolens overordnede, mål, prioriteringer og strategi, samt NOKUTs tilsynsforskrift. o ha overordnet og langsiktig planlegging og prioritering av enhetens faglige mål og strategiske satsinger o ha et samlet ansvar for utvikling, gjennomføring, kvalitet og relevans innenfor studietilbud/studieprogrammer som enheten har faglig og eventuelt organisatorisk ansvar for o forvalte enhetens undervisningskompetanse i forhold til enhetens undervisningsoppgaver og stille undervisningsressurser til disposisjon for undervisningsprogrammer hvor enhetens fagområder inngår o tilrettelegge for forsknings- og utviklingsarbeid og fag- og forskningsformidling o underbygge initiativ og kreativitet med sikte på etablering av et solid FoU-miljø o ta initiativ og legge til rette for undervisnings- og forskningssamarbeid ved egen og andre institusjoner o sørge for at instituttet har en lokal forankring, en nasjonal posisjon og en internasjonal orientering. Instituttleder har ansvar for at samlede ressurser brukes på en effektiv, god og hensiktsmessig måte i samsvar med fakultetets målsettinger. Det vil innebære: o utforming av årsplan og budsjett innenfor rammebevilgning gitt av /dekan o sikre rasjonell drift og budsjettbalanse innenfor enhetens finansielle grunnlag o bidra til å hente inn bidrags- og oppdragsbevilgninger o rapportere relevant og korrekt informasjon til dekan Instituttleder forvalter arbeidsgiveransvaret og har personalansvar for alt personale som er organisatorisk tilknyttet instituttet. Personalledelse innebærer: o forvaltning av arbeidsgiveransvaret og medvirkningsprinsippet o individuell oppfølging og vurdering av virkemidler med sikte på optimal kapasitetsog kompetanseutnyttelse o organisering av arbeidsplikter o personalplanlegging og rekruttering o funksjon som koordinator, pådriver og tilrettelegger for samhandling, resultatoppnåelse og et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø o oppfølging av og kompetanseutvikling for medarbeidere o oppfølging av høgskolens personalpolitikk og gjeldende lov og avtaleverk på området 10. Mandat: Utrede og vurdere arbeidsoppgaver, kvalifikasjonskriterier, prosedyre og prosess for tilsetting av instituttledere. Omfang for stillingen må også utredes og foreslås. 11. Mandat: Utrede behov for administrativ kapasitet og lederstøtte på instituttnivå (jf. Administrativ etablering, delprosjektet Støttende, Effektiv og Sammensveiset Administrasjon for Primærvirksomheten (SESAP). 9

10 Organisering av utdanningsprogrammene På fakultetsnivå har dekanen det overordnede ansvaret for ledelse av utdanningsprogrammene. Det operative ansvaret for studietilbud/studieprogram bør organiseres til/ha faglig forankring til et institutt og administreres av instituttet. Det kan oppnevnes en programansvarlig/programkoordinator for disse studieprogrammene som rapporterer til instituttleder, men det normale bør være at instituttleder også er programansvarlig. Ansvaret for studietilbud/studieprogram som har faglig forankring i to eller flere institutter ved ett eller flere fakultet, bør organiseres til et vertsinstitutt som har hovedansvaret. Det kan oppnevnes programansvarlig/programkoordinator og et programutvalg for disse studieprogrammene. Ph.d.-program forankres på fakultetsnivå. Ansvaret for de store profesjonsutdanninger med bred faglig forankring i flere institutter ved ett eller flere fakultet, bør organiseres til det fakultet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert (vertsfakultet). Det bør opprettes et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljø og en programleder/programkoordinator for programmet og som rapporterer til dekanen. Programleder/programkoordinator for brede profesjonsutdanninger bør inngå i fakultetets ledergruppe og rapportere til dekan. Grunnutdanningene ved dagens studiesteder skal opprettholdes, og det skal legges opp slik at studentene har mulighet til å ta hele studieløpet på en campus. Parallelle studieprogram på ulike campuser ved høyskolen kan profileres slik at det øker studentenes valg- og spesialiseringsmuligheter. Profilering av campusprogrammer bør gi økte valgmuligheter ved høyskolen. Institusjonen skal etablere en e-campus som åpner for supplerende nettbaserte tilbud på tvers av studiestedene og nettbasert læring. 12. Mandat: Utrede, vurdere og eventuelt fremme forslag om å etablere programorganisering av de brede utdanningsprogrammene. 13. Mandat: Utrede og vurdere hvordan utdanningsledelse på programnivå kan styrkes. 14. Mandat: Utrede og vurdere organiseringen av internasjonaliseringsarbeidet i relasjon til utdanningsprogrammene. 15. Mandat: Utrede og vurdere organiseringen av oppdragsvirksomheten innenfor utdanning på fakultetsnivå. Organisering av forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUoI) På fakultetsnivå har dekanen det overordnede ansvaret for ledelse av forskning i tråd med høgskolens overordnede strategi og vedtak. Forskningsvirksomheten organiseres til 10

11 instituttene. Det kan opprettes tematiske forskergrupper innenfor eller på tvers av institutter og fakulteter. 16. Mandat: Vurdere organisering av tematiske forskergrupper. Et institutt/faggruppe eller fakultet kan alene eller i samarbeid med andre institutter/fakultet, bruke temporære senterdannelser som middel til å fokusere og profilere et forskningsområde og/eller etablere et fagmiljø for å frambringe synergi og fremme tverrfaglig forskningssamarbeid. Sentrene organiserer faglig virksomhet. Personalressursene bør alltid organiseres i de faglige grunnenhetene (instituttene). Enhetene som deltar i senteret må bidra til at senteret oppfyller sine mål og profileres som faglig satsing. Alle sentra bør organiseres direkte under et institutt/fakultet (vertsinstitutt/fakultet) når enheter fra flere institutt/fakultet er involvert) eller et vertsinstitutt. Et senter bør ha en faglig ledelse som rapporterer til dekan/instituttleder ved fakultetet/instituttet. Et senter kan ha et fagråd med interne og eksterne medlemmer 17. Mandat: Utrede og vurdere videreføringen av eksisterende sentra og eventuelt opprettelsen av nye sentra for å styrke FoUoI. 18. Mandat: Utrede og vurdere organiseringen av internasjonaliseringsarbeidet i relasjon til FoUoI på fakultetsnivå. 19. Mandat: Utrede og vurdere organiseringen av oppdragsvirksomheten innenfor FoUoI på fakultetsnivå. 20. Mandat: Utrede den sentrale forskningsenhetens rolle og oppgaver i forhold til det operative strategiske og utøvende nivået. Organisering av bibliotektjenester Det skal være bibliotektjenester på alle campuser innenfor den nye høyskolen, og den samlede bibliotektjenesten skal ledes av en bibliotekleder og den etableres som en faglig enhet under en forskningsenhet. Utfordringene vil være knyttet til å utvikle bibliotektjenesten og heve de ansattes kompetanse videre til et godt forskningsbibliotek, samtidig som det også må legges inn betydelig innsats med hensyn til opplæring og undervisning for studenter og ansatte i bruk av bibliotekets ressurser. 21. Mandat: Konkretisere organiseringen av bibliotekstjenesten som faglig ressurs for forskning og utdanning. 11

12 II. Organiseringen av arbeidet Rektorene har det overordnede ansvaret for organisering og ledelse av prosjektet faglig etablering. Det nedsettes en styringsgruppe for det faglige etableringsprosjektet som består av prorektorer/viserektorer og dekaner i tillegg til et sekretariat. Rektorene står videre fritt til å komme med innspill til styringsgruppen og de ulike arbeidsgruppene gjennom prosjektperioden. Rektorene har videre et spesielt ansvar i forhold til å gi føringer for det strategiske utviklingsarbeidet fremover med særlig tanke på nye studieprogram og opprettelsen av PhDprogrammene. I tillegg skal rektorene forankre fusjonen og begrunnelsen for denne på ledernivå i næringsliv, offentlig virksomheter og de to fylkeskommunene. Det skal jobbes videre med å skaffe til veie et kompetansefond og midler til realisering av den nye høyskolens strategi. For å få økte ressurser i form av studieplasser, stipendiatstillinger og utstyr skal det etableres dialog med stortingspolitikere og politisk ledelse i aktuelle departement. Rektorene vil også gjennom hele fusjonsprosessen være i kontakt med vår eier. Fellesstyret/styret for den nye høyskolen skal sørge for en strategisk utvikling og kontroll av virksomheten. Nedenfor er en skisse av organiseringen av det faglige etableringsprosjektet. Fellesstyret IDF møte Administrativ etablering prosjektledergruppe Saksforberedende organ Faglig etablering styringsgruppe Sikker etbablering Arbeidsgrupper Personal Komm og mark Økonomi Studieadm. IKT Bibliotek FOU adm. Ekstern virk Campusutvikling Arkiv Stud. demokrati S E S A P Strategisk fagutvikling Arbeidsgrupper Fakultet Institutt Undergrupper Faglig organisering 12

13 IV. Arbeidsform og framdriftsplan Som allerede nevnt vil prosjektet faglig etablering ledes av en styringsgruppe som rapporterer til Saksforberedende organ (SO). Styringsgruppen skal utrede, vurdere og fremme forslag om en strategisk utvikling og faglig organisering for den nye høyskolen. Rapporten saksbehandles av SO som legger denne frem til behandling i Fellesstyret. Forslagene sendes ut på høring i organisasjonen før SO forbereder saken for videre behandling i Fellesstyret. Alle saker som skal behandles i Fellesstyret skal tas opp i IDF-møte før de behandles i Fellesstyret. Prosjektorganisasjonen for faglig etablering får en styringsgruppe bestående av prorektorer/viserektorer og dekaner. I tillegg opprettes det et sekretariat for prosjektet. Styringsgruppen ledes av en av prorektorene og konstituerer seg selv med en nestleder. Styringsgruppen får ansvar for å besvare hele mandatet, både for strategisk utvikling og faglig organisering og skal sørge for at mandatet til det faglige prosjektet blir fulgt opp. Dette må gjøres i samarbeid med ledere og ansatte i fakultetene, tjenestemannsorganisasjonene og studentene. Styringsgruppen innhenter informasjon, vurderinger og forslag til løsninger fra det enkelte fakultet når det gjelder fakultetsspesifikke problemstillinger. De nedsetter bredt sammensatte arbeidsgrupper for å vurdere og utrede løsninger på fakultetsovergripende problemstillinger. En viktig premiss for at prosjektet skal lykkes best mulig, er at dialogen og samarbeidet mellom rektorene, styringsgruppen og de nye fakultetene/de ulike arbeidsgruppene fungerer godt. Styringsgruppen må utarbeide et forslag til budsjett for prosjektet som de må redegjøre for i et regnskap. Den økonomiske rammen utgjør 5 mill NOK som fordeles likt mellom de fire fakultetene og styringsgruppen. Styringsgruppen bør starte arbeidet så snart som mulig. Sekretærbistand for styringsgruppen og arbeidsgruppene bør også vurderes i denne sammenheng. I et vedlegg til denne prosjektbeskrivelsen er det utarbeidet en milepælsplan som angir når ulike deler av mandatet må være ferdig. I det følgende er mandat og tidsramme for arbeidet beskrevet. Nærmere konkretisering av hvilke deler av mandatet eller problemstillinger de ulike arbeidsgruppene skal løse gjøres av styringsgruppen. Mandat for styringsgruppen Strategisk utvikling Styringsgruppen skal på bakgrunn av innspill fra de fire fakultetsgruppene og arbeidsgrupper lage en utredning som konkretisere en visjon for institusjonen og overordnede mål for det enkelte fakultet. Den skal konkretiseres hvordan hovedprofilen skal nedfelles i en institusjonsstrategi med virksomhetsmål for perioden

14 Styringsgruppen skal videre vurdere og beskrive en strategisk plan og målstruktur på institusjonsnivå og foreslå virksomhetsmål og styringsparametere for Styringsgruppen skal også redegjøre for hvordan hvert fakultet gjennom faglige prioriteringer skal bidra til å styrke institusjonens hovedprofil, strategi og virksomhetsmål for den samme perioden innen følgende områder: utdanning og utdanningskvalitet på forskning utviklingsarbeid og innovasjon på institusjonsnivå forskning, utviklingsarbeid og innovasjon internasjonalisering formidling og samfunnskontakt Styringsgruppen skal også beskrive faglige premisser og føringer for høgskolens kvalitetssystem. Styringsgruppen forventes å starte arbeidet senest i begynnelsen av januar og skal levere en sluttrapport til rektorer og SO innen oktober De deler av det strategiske utviklingsarbeidet som påvirker den faglige organiseringen må være ferdig våren 2013, da den nye høyskolens organisasjonsstruktur må være vedtatt senest i slutten av mai Faglig organisering Styringsgruppen skal også besvare mandatet som tilligger faglig organisering av den nye institusjonen. På bakgrunn av det som er vedtatt omkring styrings- og ledelsesmodell og opprettelse av fem fakulteter skal de utrede og vurdere justeringer av den faglige organiseringen på instituttnivå i alle fakultetene. Styringsgruppen løser dette på bakgrunn av innspill fra de arbeidsgruppene som opprettes. Stillinger I forbindelse med etablering av den nye høyskolen skal det tilsettes i flere stillinger. De ulike tilsettingsprosessene vil bli ivaretatt av Fellesstyret og et ansettelsesutvalg som blir oppnevnt. Oppnevnelse av ansettelsesutvalget blir en av de første oppgavene som Fellesstyret vil ta tak i, slik at arbeidet kan komme i gang raskest mulig. Styringsgruppens mandat i forbindelse med tilsettinger er at de skal utrede og vurdere kvalifikasjonskriterier, prosedyre og prosess for valg av rektor, samt foreslå valgreglement. På bakgrunn av Fellesstyret sin beslutning om antall prorektorstillinger som skal opprettes og hvorvidt disse både skal ha et strategisk ansvar og et linjeansvar for utdanning og forskning, skal styringsgruppen foreslå hvilke kvalifikasjonskriterier som skal legges til grunn for stillingene og deres regionale forankring, samt prosedyre og prosess for tilsettingen. Styringsgruppen skal også utrede og vurdere kvalifikasjonskriterier, prosedyre og prosess for tilsetting av høgskoledirektør. 14

15 Styringsgruppen skal videre utrede og vurdere kvalifikasjonskriterier, prosedyre og prosess for tilsetting av dekaner og instituttledere. For stillingene som instituttledere må det fremgå hvilket omfang stillingen skal ha. Styringsgruppen skal tilslutt utrede og vurdere opprettelsen av prodekan for utdanning, forskning og ekstern samhandling ved det enkelte fakultet, stillingens omfang og kvalifikasjonskriterier for denne. De må også utrede og vurdere arbeidsoppgaver og kvalifikasjonskriterier for stillingen som instituttleder, samt stillingens omfang. Organisering og struktur Styringsgruppen skal på bakgrunn av arbeidsgruppenes innspill utarbeide en helhetlig rapport om faglig organisering. Mandatet har følgende punkter: Utrede og vurdere om det bør opprettes institusjonelt utdanningsutvalg/kvalitetsutvalg og forskningsutvalg. Utrede og vurdere eventuelt fremme forslag om å etablere programorganisering av de brede utdanningsprogrammene. Utrede og vurdere hvordan utdanningsledelse på programnivå kan styrkes. Utrede og vurdere justeringer av den faglige organiseringen på instituttnivå. Utrede og vurdere organiseringen av internasjonaliseringsarbeidet i relasjon til utdanningsprogrammene. Utrede og vurdere organiseringen av oppdragsvirksomheten innenfor utdanning på fakultetsnivå. Vurdere organisering av tematiske forskergrupper. Utrede og vurdere videreføringen av eksisterende sentra og eventuelt opprettelsen av nye sentra for å styrke FoUoI. Utrede og vurdere organiseringen av internasjonaliseringsarbeidet i relasjon til FoUoI på fakultetsnivå. Utrede og vurdere organiseringen av oppdragsvirksomheten innenfor FoUoI på fakultetsnivå. Utrede den sentrale forskningsenhetens rolle og oppgaver i forhold til det operative strategiske og utøvende nivået Konkretisere organiseringen av bibliotekstjenesten som faglig ressurs for forskning og utdanning. Styringsgruppen skal utrede og vurdere fakultetenes behov for administrativ kapasitet og lederstøtte (jf. Administrativ etablering, delprosjektet Støttende, Effektiv og Sammensveiset Administrasjon for Primærvirksomheten (SESAP). Fakultet Handelshøyskolen / School of Business har en ambisjon om å bli handelshøyskole når de får akkreditert sitt Ph.d-program. Dette fakultetet skal i tillegg fremme forslag om betegnelsen på fakultetet inntil programmet er akkreditert. 15

16 Fremdriftsplan for arbeidet For å sikre at arbeidsprosessen går i henhold til tidsplanen for fusjonsarbeidet dvs. være ferdig innen , er det nødvendig at noen deler av arbeidet ferdigstilles før andre. I en milepælsplan er dette vist langs en tidsakse i perioden fra oktober -12 og i første omgang ut Det er rektorene sammen med SO som er ansvarlig for at fremdriftsplanen følges og fortløpende blir evaluert og justert (se eget vedlegg). 16