Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Delprosjekt faglig etablering ved HiBV-TEKMAR

Transkript

1 NOTAT Til SGFE v/elisabeth Ernø Borhaug Fra HiBV-TEK prosjektledelsen v/monica Husby og Anne Kari Botnmark Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Delprosjekt faglig etablering ved HiBV-TEKMAR Del 1. Svar/utredning på mandater (behandles i fellesstyret 14. mars) gitt i dokumentet Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig etablering. Bakgrunn og arbeidsform Høgskolene i Buskerud og Vestfold ønsker å utvikle seg til universitet og har vedtatt fusjon fra I 2013 gjennomføres interimsfasen før fusjon. Plattformdokumentet og dokumentet Faglig etablering gir bakgrunn og premisser for arbeidet med faglig og administrativ etablering på fakultetsnivå. Bakgrunnsdokumentene gir beskrivelse av problemstillinger og utfordringer knyttet til fusjonsarbeidet. Dekanene Duy-Tho Do og Arvid Siqveland besluttet å organisere arbeidet med faglig etablering for fakultet for Teknologi og Maritime fag som vist i figur 1. 1

2 Figur 1. Prosessene for faglig etablering fakultet for Teknologi og maritime fag Prosess 1 har fokus på å levere innspill/utredning til saksbehandling i fellesstyret. Prosess 2 har fokus på å bringe fagmiljøene i de 2 fakultetene sammen. Dette dokumentet er under utarbeidelse til etter fellesstyrets møte 22. april. Dokumentet deles i 2; - Innspill til fellesstyret fra HiBV-TEK 14. mars (dette dok) - Innspill til fellesstyret fra HiBV-TEK 22. april 1. Prosess 1 Innspill/utredning til sakene i fellesstyret til møtet 14. mars. 1.1 Om Visjon (ref mandat 1 strategisk fagutvikling) Vi støtter det som er fremkommet i plattformdokumentet. Det nye fakultetet vil sette sin egen visjon og utarbeide mål. 1.2 Om prorektorer (ref mandat 2 - faglig organisering) Teknologifakultetene (HiBV-TEK) mener at kvalifikasjonskriterier, stillingsbetenkning og tilsettingsprosess for prorektor skal være uten linjeansvar. Prorektor vil da ha en faglig/strategisk rolle uten linjeansvar og være del av rektoratet. Driftsansvaret legges til den administrative linjeledelsen hos høgskoledirektør. 2

3 1.3 Om godkjenning av prosess for tilsetting av dekan, prodekan og instituttledere. Også prorektor (ref mandat 6 dekan og 10 instituttledere, ref mandat 2 og 3 prorektor faglig organisering). Vi støtter det som er fremkommet i plattformdokumentet. På side 13 og 15 er det gitt utfyllende beskrivelser av oppgavene til dekan og instituttleder. Begge er enhetlige med faglig og administrativt ansvar. Disse oppgavene utredes ikke videre her (foreslåes ingen endringer). Vi skal utrede videre hvordan den faglige ledelsen for det nye fakultetet skal organiseres (behov for prodekaner innen FoU, utdanning og ekstern samhandling) med bakgrunn i: Hovedsete for dekan innen teknologi og maritime fag er lokalisert på Campus Bakkenteigen (100 % stilling). Prodekan for forskning (FoU) og stedfortreder for dekan er lokalisert på Campus Kongsberg. Behovet for oppgaver til stedfortrederen og alle prodekanene vil diskuteres i møte med ansatte og tillitsvalgte 15. februar, slik at utredning om disse stillingene er klare før møtet i fellesstyret 22. april. Vi ber om felles enhetlig bruk av betegnelsene «pro» og «vise» på rektor- og dekannivå. Prosess for tilsettinger De nye stillingsbeskrivelsene for dekan og instituttleder i plattformdokumentet er tilnærmet lik de samme beskrivelsene av roller på HiVe i dag. Vi anbefaler å bruke følgende prosess: - Dekanen tilsettes i høgskolestyret. Kvalifikasjonskriterier og tilsettingsprosess for åremålsstilling (tilsatt) på 4 år (med mulighet for forlengelse) er gitt i stillingsbetenkning for dekanrollen ved HIVe i vedlagte notat fra Plattformdokumentet beskriver dekanens oppgaver. - Instituttleder. Instituttlederstillingen er en åremålsstilling (4 år, 100 %) og rekrutteres etter intern utlysning. Tilsettes i styret etter innstilling fra høgskoledirektør. Det henvises til S-sak 2010/6 Ledelsesstruktur på instituttene (HiVe) i vedlegg, og til plattformdokumentet. Det foreslåes at begge tilsettinger følger samme prosess som i ovennevnte saker. 3

4 1.4 Om administrativ kapasitet og lederstøtte på fakultet og instituttnivå (ref mandat 7,11 og 15) Mandat 7. Utrede fakultetets behov for administrativ kapasitet og lederstøtte. Som prinsipp bør lederstøtten på fakultetet og instituttene støtte primærvirksomheten, dvs. «kunden i fokus» - aktiviteter knyttet til studenter og bedrifter. Fellestjenestene har oppgaver tilknyttet sekundærtjenesten. Fakultetet mener at den nye høgskolens administrative organisering og ledelsesstruktur må utvikles etter SAK- prinsippene, og at fag og administrasjon må integreres så godt at studenter og eksterne samarbeidspartnere får et helhetlig tilbud. Det er viktig å sørge for god administrativ kapasitet og kompetanse på fakultetet. Det er i tillegg viktig å sørge for god service både til studenter og ansatte samtidig som vi ivaretar en god utvikling av de administrative tjenestene knyttet til det enkelte fakultet og institutt. Det bør derfor være egen lederstøtte på begge campuser (Kongsberg og Bakkenteigen). Vi ser for oss en utvikling der deler av dagens fellestjenester knyttes direkte til fakultetene. Høringsgruppen har studert organisasjonskartet ved den nylig fusjonerte HiOA. ( HiOA/Organisasjonskart/Organisasjonskart-pdf TKD) Vi mener at en tilsvarende organisering bør vurderes. Oppgaver innen utdanningene knyttet til studentene, prosjekt/forskning/oppdrags- støtte til ansatte, økonomi og personalstøtte (HR), som ivaretas av fakultetsrådgiver, oppdragsledere/rådgiver og studiekoordinatorene. Dette ivaretas best i nærhet til det enkelte fagfelt og bør organiseres som stabsfunksjoner/lederstøtte til fakultetsledelsen. Studieveiledning bør også organiseres og plasseres på fakultetet. Lederstøtten, de administrative tjenester og forvaltningsfunksjonene på fakultetet skal også tilpasses fakultetets og det enkeltes institutts behov. Det vil være ulike behov for fakultet og instituttene for anvendelse av høgskolens felles administrative tjenester som støttefunksjoner for primærvirksomheten. Det er av stor betydning med tidlig rolleavklaring og arbeidsdeling mellom førstelinjetjenester og støttefunksjoner ved alle campuser, fakultet og institutter. Dette er avgjørende for å få til et godt og smidig samarbeid og god kommunikasjon mellom de ulike tjenester og støttefunksjoner. 4

5 Mandat 11. Utrede behov for administrativ kapasitet og lederstøtte på instituttnivå. Fakultetsadministrasjonen bør støtte studier, forskning, oppdrag og kursvirksomhet (primærvirksomheten). Det er uklart hvordan primærvirksomheten innen ekstern virksomhet best kan organiseres (hva skal være «tett og nært?»). Dette må vurderes videre og det ønskes innspill fra ansatte og tillitsvalgte 15. februar. Mandat 15. Utrede og vurdere organiseringen av oppdragsvirksomheten innenfor utdanning på fakultetsnivå ekstern virksomhet. Oppdragsvirksomheten trenger administrativ støtte når det gjelder; søknadsskriving, fakturering, regnskap, budsjett, rapportering, markedsføring/web. Denne støtten er mangelfull i dag. Vi ser for oss et administrasjonsteam på fakultetet for ekstern oppdragsvirksomhet (kurs, oppdrag, forskning) som ivaretar oppgavene nevnt over. Videre prosess HiBV - TEK Til fellesstyrets møte 22.april 2013 vil det bli levert underlag fra HiBV TEK utarbeidet etter møtet med ansatte og tillitsvalgte 15. april. Dette vil bli sendt på høring på fakultetene innen teknologi og maritime fag før det sendes til SGFE og fellesstyret For dekanene innen teknologi og maritime fag HiBV-TEK. Anne Kari Botnmark Monica Husby 5

6 NOTAT 2 Til SGFE v/elisabeth Ernø Borhaug Fra HiBV-TEK prosjektledelsen v/monica Husby og Anne Kari Botnmark Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold, delprosjekt faglig etablering ved HiBV-TekMar Delleveranse II til AU i SGFE Svar/utredning på mandatene 6, 7, 11 og 15 gitt i dokumentet Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig etablering. Bakgrunn og arbeidsform Høgskolene i Buskerud og Vestfold ønsker å utvikle seg til universitet og har vedtatt fusjon fra I 2013 gjennomføres interimsfasen før fusjon. Plattformdokumentet og dokumentet Faglig etablering gir bakgrunn og premisser for arbeidet med faglig og administrativ etablering på fakultetsnivå. Bakgrunnsdokumentene gir beskrivelse av problemstillinger og utfordringer knyttet til fusjonsarbeidet. Behov for administrativ kapasitet og lederstøtte på fakultet og instituttnivå (ref. mandat 6, 7,11 og 15) Fakultetene bes om å melde inn fakultetenes behov for administrativ kapasitet og lederstøtte i fellestjenesten, fakultet og institutt på kort og lang sikt med en kort begrunnelse. Det vises her til Plattformdokumentets pkt. 6, 7 og 8. Med dette som utgangspunkt tas også mandat 11 og 15 med. Det er gjennomført et seminar mellom representanter for ansatte, tillitsvalgte, studenter og ledelsen ved teknologifakultetene 15. februar der disse spørsmålene ble diskutert. Det er gjennomført et høringsmøte 6. mars ifm. faglig organisering på Kongsberg. Her deltok representanter fra studentene, tillitsvalgte, ansatte, ledelsen og administrasjonen ved fakultetene. Her gis svar/vurdering på mandatpunktene 6, 7, 11 og 15. 6

7 Mandat 6; Vurdere opprettelse av prodekaner oppgaver utdanning, forskning og ekstern samhandling. Kvalifikasjonskriterier for stillingen og omfang. På seminaret 15. februar ble det fastsatt at fakultetene innen teknologi og maritime fag vil at dekanen og instituttlederne skal ha det faglige, strategiske og administrative ansvaret for fakultetets virksomhet. Resultatansvaret skal ligge på instituttene. Forskning og ekstern samhandling skal ligge på instituttene. Det kom videre klart fram at det er viktig med faglig styrking av instituttenes aktiviteter innen utdanning, forskning og ekstern samhandling og at dette ikke nødvendigvis best ivaretas gjennom oppretting av prodekaner. I tillegg ble mange løsninger til mulige prodekanstillinger foreslått. Dette ble diskutert videre i møte avholdt 6. mars. Her refereres en del punkter fra diskusjonen før konklusjon: - Fra studentene: Studentene ønsker at dekanens stedfortreder er tilgjengelig for studentene på den campus der dekanen ikke har hovedsete. - Fra de tillitsvalgte (Mehdi Mousavi og Svein Husa) på Kongsberg og Horten (støttes av de ansatte på Kongsberg og i Horten): De ønsker en ordning med en stedfortreder for dekanen på Kongsberg (100 %) prodekan. Ved instituttene er instituttleder faglig leder innen utdanning, forskning og ekstern virksomhet. Konklusjoner: Det ble i møtet 6. mars 2013 konkludert med opprettelse av: (ref presentasjon til styrene i felles styreseminar i Drammen høsten 2012) - Stedfortreder på Kongsberg (100 % stilling). Tittel prodekan. Prodekanen skal være prodekan for hele fakultetet. - Prodekan innen forskning (FoU) (50 % stilling). Denne prodekanen skal være støtte for hele fakultetet innen FoU. Prodekan innen utdanning er ikke diskutert. Det trengs lengre tid i prosessen til å gjøre dette. Ordningen trer i kraft og skal evalueres i løpet av første 4-årsperiode. Det er enighet om at prodekanen skal inneha en faglig/strategisk stilling. Prodekanenes oppgaver springer ut fra dekanens oppgaver (se dekanens oppgaver i plattformdokumentet) og avtales med dekanen ut fra en arbeidsfordeling og delegering fra dekanen. 7

8 Mandat 7; Utrede fakultetets behov for administrativ kapasitet og lederstøtte. Som prinsipp bør lederstøtten på fakultetet og instituttene støtte primærvirksomheten, dvs. «kunden og produktet i fokus» - aktiviteter knyttet til studenter, ansatte og bedrifter. Fellestjenestene har oppgaver tilknyttet sekundærtjenesten. Fakultetets faglige oppgaver skal støttes av fakultetes administrasjonen/lederstøtte. Dekanen skal ha tid til å gjøre faglig/strategiske oppgaver og trenger administrativ støtte til oppgaver knyttet til utdanning, forskning og ekstern samhandling. Vi ser for oss en utvikling der deler av dagens fellestjenester knyttes direkte til fakultetene. Fakultetet mener at den nye høgskolens administrative organisering og ledelsesstruktur må utvikles etter SAK- prinsippene, og at fag og administrasjon må integreres så godt at studenter og eksterne samarbeidspartnere får et helhetlig tilbud. Lederstøtte til dekanene og instituttlederne bør derfor ligge på fakultetsnivå. Denne administrasjonen skal også gi støtte til instituttene. Det er viktig å sørge for god administrativ kapasitet og kompetanse på fakultetet. Det er i tillegg viktig å sørge for god service både til studenter og ansatte samtidig som vi ivaretar en god utvikling av de administrative tjenestene knyttet til det enkelte fakultet og institutt. Administrasjonen bør dimensjoneres etter instituttenes forskjellige behov. Det bør derfor være egen lederstøtte på begge campuser (Kongsberg og Bakkenteigen). I det følgende beskrives kort behovet for lederstøtte på fakultetet (pkt. 1) og deretter oppgaver som bør uføres av fellestjenester (pkt. 2): 1. Lederstøtte på fakultetet. Det er enighet om å opprette en: - Stabslederfunksjon (administrativ leder) under dekanen på fakultetet. - Stabsfunksjon med noen hovedområder: - studentene (faglig studieveiledning, studieadministrasjon, administrasjon av laber, håndtering av lab. ressurser, HMS på lab, IT støtte rundt programvare/lisenser (internasjonalisering - prosjekt-, forskning-, og oppdragsstøtte - økonomistøtte (budsjett, regnskap mv) - personalstøtte (HR, praktisk personalarbeid og arbeidsplanlegging) - Utdanningskvalitet (kvalitetssystemer) Oppgavene ivaretas best i nærhet til det enkelte fagfelt og bør organiseres som stabsfunksjoner/lederstøtte til fakultetsledelsen. Studieveiledning bør organiseres og plasseres på fakultetet nær studentene. Det bør være en egen koordinator for internasjonalisering på fakultetene. På litt lengre sikt bør internasjonaliseringsarbeidet utvikles videre og det må «gås opp» hvilke oppgaver som legges på sentralt nivå og fakultetsnivå (faglig samarbeid, utveksling av studenter og ansatte). 8

9 I neste leveranse fra HiBV-TekMar vil studiekoordinatorenes oppgaver og ansvar beskrives. Oppgavene som beskrives i stabsfunksjonen i dette notatet er hovedoppgaver som kun er administrative støttefunksjoner. Disse oppgavene må beskrives bedre.. Lederstøtten, de administrative tjenester og forvaltningsfunksjonene på fakultetet skal også tilpasses fakultetets og det enkeltes institutts behov. 2. Fellestjenester Det er et viktig prinsipp at de ansatte har lojalitet til det fakultetet de støtter. Det vil være ulike behov for fakultet og instituttene for anvendelse av høgskolens felles administrative tjenester som støttefunksjoner for primærvirksomheten. Fellestjenester bør være en støttende, ikke kontrollerende, administrasjon. Felles støttesystemer (IT-systemer som SAP, NetEd, FS, E-phorte, time-edit, FRONTER etc.) og DBH-rapportering Markedsføring bør være en sentral tjeneste. Det må imidlertid dedikeres ressurser direkte knyttet til fakultetet slik at markedsenheten får den kompetanse som er nødvendig for å drive målrettet markedsføring og rekruttering. Dagens markedsføringstjeneste og kompetanse er altfor generell; markedsførerne mangler i dag bransjekunnskap. De som arbeider med dette må ha eieransvar for det enkelte fakultet og institutt (=ressurs). Innenfor studieadministrasjonen bør eksamenskontor og opptakskontor være felles på hvert studiested med felles eksamensavvikling og hvert opptak for alle fakultetene. Eksamensperiodene må samkjøres. Romplanlegging bør foregå på hvert studiested. Timeplanleggingen bør finne sted på hvert fakultet i samarbeid med fellestjenester på studiestedet (sentral koordinering av timeplanarbeidet ønskes). Felles kvalitetssystem med f. eks rammeverk for maler, søknadsskjemaer (engelsk/norsk) bør utarbeides sentralt, eks. oppsett web-sider gjelder alle områder Det bør være en personalservice enhet på hvert studiested som ivaretar oppgaver som lønn, reiseregninger, refusjonskrav, registreringer og håndtering av fravær, egenmeldinger, ferie, gaver/bursdager, hjelp og brukerstøtte på SAP. Det er av stor betydning med tidlig rolleavklaring og arbeidsdeling mellom førstelinjetjenester og støttefunksjoner ved alle campuser, fakultet og institutter. Dette er avgjørende for å få til et godt og smidig samarbeid og god kommunikasjon Linjeføring Det ble diskutert på møtet 6 mars om det skal være linjeføring fra dekanen eller høgskoledirektør til staben ved fakultetet. Linjeføring eller ikke linjeføring-. Hvordan best etablere lojalitet mellom fellestjenester og fakultetet er det store spørsmålet. 9

10 Mandat 11; Utrede behov for administrativ kapasitet og lederstøtte på instituttnivå. Fakultetsadministrasjonen bør støtte studier, forskning, oppdrag og kursvirksomhet (primærvirksomheten) for alle instituttene på fakultetet. Arbeidet med revidering og kvalitetssikring av program- og emneplaner hvert år fra registrering av grunnlagsdata i FS til publisering av emneplaner på NetEd må ligge på fakultetet. På lengre sikt må dette arbeidet evalueres og rutinene forbedres. Mandat 15; Utrede og vurdere organiseringen av oppdragsvirksomheten innenfor utdanning på fakultetsnivå ekstern virksomhet. Oppdragsvirksomheten trenger administrativ støtte når det gjelder; søknadsskriving, fakturering, regnskap, budsjett, rapportering, markedsføring/web. Denne støtten er mangelfull i dag. Vi ser for oss et administrasjonsteam på fakultetet for ekstern oppdragsvirksomhet (kurs, oppdrag, forskning) som ivaretar disse oppgavene. Når det gjelder støtte til administrasjon innen forskning, først og fremst store prosjekt innen NFR og EU er det et stort behov for støtte til det enkelte prosjekt innen rapportering og kommunikasjon arkivering i ephorte budsjettering, regnskap og oppfølging innkjøp Det bør utredes ytterligere om det bør bygges opp et senter som innehar kompetansen innen dette feltet. Videre prosess HiBV - TEK Til fellesstyrets møte 22.april 2013 vil det bli levert underlag fra HiBV TekMar utarbeidet etter møtet med ansatte og tillitsvalgte 15. april. Dette vil bli sendt på høring på fakultetene innen teknologi og maritime fag før det sendes til SGFE og fellesstyret For arbeidsgruppa, samt dekanene innen teknologi og maritime fag HiBV-TekMar. Anne Kari Botnmark Monica Husby 10

11 NOTAT 3 Til SGFE v/elisabeth Ernø Borhaug Fra HiBV-TEK prosjektledelsen v/monica Husby og Anne Kari Botnmark Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Delprosjekt faglig etablering ved HiBV-TekMar Delleveranse III til AU i SGFE Svar/utredning på mandater 9, 12, 13 og 14 gitt i dokumentet Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig etablering. Bakgrunn og arbeidsform Høgskolene i Buskerud og Vestfold ønsker å utvikle seg til universitet og har vedtatt fusjon fra I 2013 gjennomføres interimsfasen før fusjon. Plattformdokumentet og dokumentet Faglig etablering gir bakgrunn og premisser for arbeidet med faglig og administrativ etablering på fakultetsnivå. Bakgrunnsdokumentene gir beskrivelse av problemstillinger og utfordringer knyttet til fusjonsarbeidet. Her gis svar/vurdering på mandatpunktene 9, 12, 13 og 14. Fakultetene bes å gi innspill på følgende: - Fakultetsstruktur inklusiv institutter mandat 9 - Eventuelle utvalg og sentre, samt organisering av utdanningsprogrammene i fakultetene, særlig de komplekse og brede fagprogrammene med praksis osv. mandat 12, 13, 14 - Utdanningsledelse, programledelse og ledelse av oppdragsvirksomheten innen FoUoI I henhold til Plattformdokumentet s. 16 skal ph.d.-program forankres på fakultetsnivå. 11

12 1. Fakultetsstruktur inklusiv institutter - mandat 9 om faglig organisering på instituttnivå Det skal etableres ett fakultet for teknologi og maritime fag med hovedsete på Bakkenteigen. Fakultetene støtter plattformdokumentets forslag om instituttstruktur med 7 institutter (4 på Bakkenteigen og 3 på Kongsberg). Navnet «Kongsberg institutt for realfag» foreslås endret til «Institutt for realfag». 2. Eventuelle utvalg og sentre, samt organisering av utdanningsprogrammene i fakultetene, særlig de komplekse og brede fagprogrammene med praksis (mandat 12,13 og 14) Eventuelle utvalg og sentra Ingen kommentar. Organisering av utdanningsprogrammene Vi slutter oss til plattformdokumentet: - Rektoratet har ansvaret for strategisk ledelse av høgskolens utdanningsvirksomhet. - Dekanen har det overordnede ansvar for ledelse av utdanningsprogrammene på fakultetsnivå. - Det operative ansvaret for studietilbud/studieprogram organiseres til/har faglig forankring ved et institutt og administreres av fakultetet. Vi slutter oss til normalordningen der instituttleder er programleder (faglig ansvar). - Ansvaret for studietilbud/studieprogram som har faglig forankring i to eller flere institutter ved ett eller flere fakultet, bør organiseres til et vertsinstitutt som har hovedansvaret. Det kan oppnevnes programleder og et programstyre for disse studieprogrammene. - Ph.d.-program forankres på fakultetsnivå og driftes av instiuttet. Status i dag Utdanningsprogrammene er i dag organisert ulikt ved HiBu og HiVe. Ved HiBu er det studieleder og programkoordinatorer for det enkelte studieprogram, mens det på HiVe er instituttleder og studiekoordinatorer med ansvar for ett eller flere studieprogram. Ved HiVe er det administrative ressurser for faglig veiledning av studentene (studieveiledere, rådgivere), mens dette ivaretas av programkoordinatorene (og studieleder) ved HiBu. Oppgavene er fordelt annerledes i Buskerud enn i Vestfold. Slik vi har forstått det gjennomføres mange av oppgavene som studieveilederne har i Vestfold av programkoordinatorene i Buskerud. Dette gjelder oppgaver som faglig studieveiledning ifm utdanningsplan, progresjon i studiet, internasjonalisering, studieveiledning, fremdriftsplaner, internasjonale studier. Studieveilederne (administrative stillinger) ved HIVe har følgende oppgaver: - Lederstøtte - Administrative oppgaver som eksamensplanlegging, timeplanlegging, studiestart og studiestartplanlegging, koordinering av markedsførings- og rekrutteringsoppgaver, koordinering av emne og programplaner samt publisering av disse, registrering av alle 12

13 grunnlagsdata i FS, oppbygging av utdanningsplaner, produksjon av vitnemål, kurs og sertifikater, faglig veiledning ift studieprogresjon/utdanningsplan, opp- og avmelding til eksamen, koordinering av sensorer, koordinering av studentassistenter, internasjonalisering med studentutveksling, generelle studenthenvendelser, permisjonsordninger, rapportering av studentdata til DBH, Fronter- klargjøring av rom, forefallende administrativt arbeid som arkivering mm., behandling av permisjonssøknader, påse at digitalarkiv og papirarkiv for sitt område er i orden, informasjonsarbeid for studentene. Studieveilederne rapporterer til rådgiver for utdanning og intern virksomhet (teamlederfunksjon). Studiekoordinator HiVE (faglig stilling) - Ansvar for program- og emneplaner for sitt program iht kvalifikasjonsrammeverket. Studieveiledning av faglig kompleks art, godkjenning av fag, godkjenning av fag for utvekslingsstudenter. Studiekoordinatorene rapporterer til instituttleder. Aktivitetsansvar Studiekoordinator har ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av studietilbudet i tråd med instituttets kvalitetspolitikk og innenfor de fullmakter som er delegert fra Dekan eller Instituttleder. Arbeidsoppgavene omfatter: o Utarbeidelse av programplan/fagplan i samarbeid med instituttleder og etter rammer gitt i nasjonale og internasjonale rammeverk, o overordnet ansvar for utvikling og utarbeidelse av emnebeskrivelser o koordinere, dimensjonere og bemanne studiene til et kvalitetsriktig og godt tilbud i samarbeid med instituttleder o lede studieutvalget, rapportere og følge opp forslag til tiltak o oppfølging av studenter, evalueringer, rapportering, godkjenninger o komme med forslag til korrigerende tiltak ved faglige avvik i QA-systemet og Beste praksis. Resultatansvar For sitt/sine studieprogram skal studiekoordinator ha resultatansvar som bl.a. innebærer: at eksterne og interne krav med hensyn til studieprogrammenes innhold og kvalitet er i henhold til de til en hver tid gjeldene krav til utdanningen at studenter er fornøyde med tilbudet at lærer/forelesere er tilfreds med sin arbeidssituasjon at undervisningsaktivitetene er i tråd med instituttets kvalitetspolitikk. Forslag Vi slutter oss til plattformdokumentes forslag om at studieprogram organiseres til et institutt og administreres av instituttet. Ledergruppa på fakultetet har hovedansvar for hele studieporteføljen. Instituttlederne har det overordnede ansvaret for studieprogrammene. 13

14 Det foreslåes at utdanningsprogrammene organiseres ved instituttene og at det opprettes programleder med ansvar for det enkelte studieprogram ved instituttene i tråd med plattformdokumentet. Det foreslåes at ressurs for veiledning og håndtering av administrativ oppfølging av studentene ivaretas av fakultetsadministrasjonen på begge studiesteder. Fakultetsadministrasjonen vil være fordelt på 2 studiesteder. Internasjonalisering Det bør være en egen koordinator for internasjonalisering på fakultetene. På litt lengre sikt bør internasjonaliseringsarbeidet utvikles videre og det må «gås opp» hvilke oppgaver som legges på sentralt nivå og fakultetsnivå (faglig samarbeid, utveksling av studenter og ansatte). På begge studiesteder bør det være studieveiledere som veileder studentene om internasjonale muligheter og tar seg av administrative registreringer som er nødvendig. 3. Utdanningsledelse og programledelse og ledelse av oppdragsvirksomheten innen FoUoI (vår oppgave feb.) Fakultetsadministrasjonen bør støtte studier, forskning, oppdrag og kursvirksomhet (primærvirksomheten) for alle instituttene på fakultetet. Oppdragsvirksomheten trenger administrativ støtte når det gjelder; søknadsskriving, fakturering, regnskap, budsjett, rapportering, markedsføring/web. Denne støtten er mangelfull i dag. Vi ser for oss et administrasjonsteam på fakultetet for ekstern oppdragsvirksomhet (kurs, oppdrag, forskning) som ivaretar disse oppgavene. Dekan og instituttledere har ansvar for strategisk utvikling og daglig drift av forskningsvirksomheten ved fakultetet. HiBV- TekMar må ha fokus på anvendt forskning. Dette er forskning rettet mot praktiske mål innen våre profesjoner og som næringslivet ser nytte i - og vil betale for. Dette får man bare til i et godt samspill med fagkompetansen. Forskningen skal også bygge opp om grunnutdanningene og drives som funksjon av høgskolens profesjonsretninger. Det er viktig at strategien som styret og institusjonen har bestemt seg for følges. En langsiktig styring av strategiske midler som matcher den strategien styret og institusjonen har bestemt seg for å satse på er essensielt. - Motivere til tverrfaglige forskningsmiljøer som involverer fagmiljøene og støtter høgskolens strategi - De som ønsker å jobbe med forskning skal få anledning til å være med på å skaffe forskningsmidler til de områdene som institusjonen ønsker å satse på. - Veiledning av studenter bør skje i tilknytning til forskergruppene på instituttene. Forskningsadministrasjon viktig ny støttefunksjon for HiBV-Tekmar Når det gjelder støtte til administrasjon innen forskning, først og fremst store prosjekt innen NFR og EU, er det et stort behov for utvikling av støtte til det enkelte prosjekt innen: rapportering og kommunikasjon arkivering i ephorte 14

15 budsjettering, regnskap, fakturering og oppfølging innkjøp Dette bør være et fokusområde i tiden framover for å kunne bli et universitet. Det bør utredes ytterligere om det bør bygges opp et senter ved HiBV som innehar kompetansen innen dette feltet (NFR og EU). Om dette legges på høgskolenivå eller på fakultetsnivå er foreløpig ikke konkludert fra HiBV- TekMar. Det er viktig å øke kompetansen ved HiBV innen dette området. Prosess HiBV - TEK Til fellesstyrets møte 22.april 2013 er det levert 3 underlag fra HiBV TekMar. De to siste er utarbeidet etter møtet med ansatte og tillitsvalgte 15. februar. Disse er sendt på høring på fakultetene innen teknologi og maritime fag før justering og innsending til SGFE og fellesstyret For høringsgruppa og dekanene innen teknologi og maritime fag HiBV-TekMar. Anne Kari Botnmark Monica Husby 15