PORSGRUNN KOMMUNE. Årsmelding Frisklivsresepten i Porsgrunn. Årsmelding 2013 FRISKLIVSRESEPTEN I PORSGRUNN

Transkript

1 PORSGRUNN KOMMUNE Årsmelding 2013 FRISKLIVSRESEPTEN I PORSGRUNN Årsmelding 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN OG FORMÅL BAKGRUNN FORMÅL ÅRET NASJONAL VEILEDER FOR FRISKLIVSSENTRALER - BEGREPSAVKLARINGER PERSONELLMESSIG KAPASITET INNHOLD ØKONOMI ORGANISERING OPPSUMMERING OG STATISTIKK FRISKLIVSRESEPTEN RESEPTENE HELSESAMTALENE TIMEPLAN OG INNHOLD PR DESEMBER BRUKERERFARINGER KURSING/HOSPITERING: OPPSUMMERING/KONKLUSJON VEDLEGG VEDLEGG 1OPPSUMMERINGER PROSJEKTRAPPORT VEDLEGG 2. INFORMASJON SENDT TIL HENVISERE VEDLEGG 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET SAMMEN OM ET AKTIVT PORSGRUNN OG UTPRØVING AV FRISKLIVSTILBUD, DIVERSE SENTRALE ANBEFALINGER AKTUELLE REFERANSER Side 2 av 17

3 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Sentrale føringer i forbindelse med Samhandlingsreformen peker på Frisklivssentral som et viktig tilbud i det forebyggende helsearbeidet. Etter flere års erfaring og utprøving av ulike kommunale tilbud, spesielt innen fysisk aktivitet, er det konkludert med at modellen som er beskrevet i Veileder for kommunale frisklivssentraler, fungerer godt. Kommunene oppfordres derfor gjennom flere sentrale dokumenter til å utvikle frisklivstilbud og ta i bruk frisklivsresepten. I første omgang innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Utjevning av sosiale helseforskjeller er videre en viktig oppgave i folkehelsearbeidet og det er derfor nødvendig å skape gode tilbud med lav terskel, både praktisk og økonomisk. Fysisk aktivitet kombinert med riktig kosthold har en forebyggende effekt i forhold til en rekke sykdommer og gir økt overskudd og velvære. Dette er vel dokumentert gjennom forskning. I samsvar med internasjonale og nasjonale anbefalinger om viktigheten av økt forebyggende innsats, har vi i prosjektet Sammen om et aktivt Porsgrunn ønsket å legge til rette for organiserte lavterskeltilbud innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk i kommunen vår. I forprosjektets sluttrapport var hovedkonklusjonen at vi ønsket å utvikle lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet og prøve ut frisklivsresepten i tråd med den nasjonale veilederen for frisklivssentraler. Hovedprosjektet startet og ble avsluttet Opplegget har vært i tråd med anbefalingene i Veileder for frisklivssentraler. I tillegg har man i prosjektet videreført lavterskelaktiviteter som kom i stand i forprosjektet. I 2013 ble Friskliv videreført gjennom et spleiselag fra virksomhetene Legetjenester og miljørettet helsevern, Borgehaven og Familiehelsetjenester, i tillegg til økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Telemark. 1.2 Formål Overordnet mål: Forebygge mer for å reparere mindre Hovedmål: Legge til rette for organiserte lavterskeltilbud i Porsgrunn kommune innen levevaneområdene = les FRISKLIVSTILBUD Gjøre Porsgrunn kommunes innbyggere i stand til å ta vare på egen helse og legge grunnlag for å kunne endre egne levevaner 2 ÅRET 2013 I 2013 gikk vi fra prosjekt, til drift gjennom spleiselag. (Se pkt 2.4 Økonomi) 2 fysioterapeuter har drevet Friskliv i praksis, og rapportert til styringsgruppen ukentlig. Folkehelsekoordinatoren har gjennomført røykesluttkurs, deltatt på møter med arbeidsgruppen, og Side 3 av 17

4 bistått styringsgruppen. Styringsgruppen har styrt prosesser, avholdt møter og foretatt beslutninger underveis. 2.1 Begrepsavklaringer (Nasjonal veileder for frisklivssentraler) Begrepet friskvern har i mange år vært brukt om tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og trivsel, og det er mange gode tilbud i kommunen på dette området. I forbindelse med den nasjonale satsingen på gode tiltak som kan hjelpe folk til å endre levevaner i kommunene, har man samlet seg om begrepene frisklivstilbud og frisklivssentral. Den mye omtalte grønne resepten som leger har skrevet ut tidligere, er endret til frisklivsresept og gitt et mottakerapparat i en frisklivssentral. Frisklivstilbud : Frisklivssentral : Frisklivsresept : individ- og grupperettede tiltak innenfor levevaneområder og tiltak for å sikre sosiale fellesskap kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innenfor levevaneområder. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av levevanene en blankett for henvisning fra fagperson til frisklivssentralen. Gir oppfølging av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt i tre måneder eller mer Aktuelle deltakere mottar en frisklivsresept av legen eller annen helsefaglig person. Deretter tilbys deltakerne individuell helsesamtale basert på effektive kommunikasjonsmetoder for endring av atferd, samt tilpassede tilbud om fysisk aktivitet, kostveiledning og/eller tobakkslutt. Målgruppen for slike tiltak er personer som ut fra en helsefaglig vurdering trenger strukturert hjelp til å endre levevaner. Typiske deltakere er personer med risiko for/eller utfordringer knyttet til: diabetes eller diagnostisert diabetes overvekt/fedme moderate psykiske problemer/lidelser hjerte- og karlidelser muskel- og skjelettlidelser sykemeldte/risiko for sykemelding Frisklivstilbudet omfatter Motivasjonssamtale: samtale ved start og slutt for å kartlegge motivasjon og lage en individuell plan med egne mål. Det er enkelte ganger aktuelt å ha flere samtaler underveis. Gruppetrening: tilbud om tilpasset trening eller fysisk aktivitet i gruppe, ledet av kvalifisert instruktør Bra mat-kurs (Kosthold) Røykesluttkurs Noen etablerte frisklivssentraler har også tilbud om kurs i mestring av depresjon og frisklivstilbud til barn. Side 4 av 17

5 2.2 Personellmessig kapasitet Friskliv i praksis ble driftet av 3personer, i To fysioterapeuter har jobbet i henholdsvis 30 og 40 %, og en folkehelsekoordinator, som har hatt hovedansvar for røykesluttkursene. Styringsgruppa, bestående av 4 personer, hadde ansvar for prosesstyring og beslutninger. På grunn av begrenset personellmessig kapasitet valgte man i Porsgrunn å begrense tilbudet til motivasjonssamtaler og grupperettet fysisk aktivitet. Flere tiltak som var en del av prosjektet i 2012, ble tatt av timeplanen. 2.3 Innhold Lavterskeltilbudet Vær lur, gå tur, i samarbeid med Frivilligsentralen og lokalavdeling av NaKuHel (Natur, Kultur og Helse), ble med over i Et eget nettverk av turvennledere, hvor to og to sammen har ansvar for å lede gåturer i nærmiljøene. Det blir informert om oppmøtested og tid i mediene og ved oppslag i nærmiljøer. I dag er det 6 slike tursteder rundt om i kommunen. Oppfølging av turvenn-nettverket er en del av arbeidet i Friskliv. Hovedfokuset i 2013 var å videreføre erfaringer fra prosjektet, hvor vi prøvde ut deler av en frisklivssentral (jfr. veileder). Deltakere fikk komme til en helsesamtale som er basert på metoden Motiverende intervju (MI). Veilederen ble fulgt og både verktøy og skjemaer derfra ble brukt. Etter å ha gjennomført helsesamtale 1, kartlagt fysisk og psykisk form og deltakers motivasjon, fikk de henviste tilbud om grupperettet frisklivstrening to til tre ganger i uka, ledet av fysioterapeut. Etter 3 måneder fikk de tilbud om helsesamtale 2, mulighet til videreføring innen Friskliv eller utslusing til andre egnede tiltak/tilbud. Vi har måttet kutte ned på timeplanen i 2013, grunnet personellmessig kapasitet. Lokalisering og samarbeid I 2013 har de to fysioterapeutene som har vært tilknyttet Friskliv, hatt sin lokalisering på Borgehaven. Utetreningen har foregått på Stridsklev og Vestsiden. Virksomhetene Borgehaven, Familiehelsetjenester og Legetjenester og miljørettet helsevern har bidratt med ressurser gjennom hele året. 2.4 Økonomi Tilskudd - finansiering Telemark fylkeskommune, kr Kr folkehelse Fylkesmannen i Telemark Kr Kr Kr * Kommunale folkehelsemidler (50 Kr Kr Kr 0 % tilskudd fra Telemark fk 50 % kommune) Fastlønnstilskudd for Kr Kr Kr fysioterapeuter 80 % Kommunale midler Kr Kr Kr Sum Kr Kr Kr Kr * Side 5 av 17

6 *Tilskuddet fra fylkesmannen kom i to omganger à kroner. Siste del kom sist i november Det ble overført til drift de første to månedene i Drift: Driftskostnader * Lønnsutgifter friskliv Kr Kr Kr Kr Driftsutgifter Kr Kr Kr Sum Kr Kr Kr Kr Kommentar til 2013: For å holde liv i frisklivsresepten i påvente av forankring i budsjett, ble det inngått et spleiselag mellom tre virksomheter i Helse og velferd. Familiehelsetjenester bidro med 40 % og Borgehaven med 30 % fysioterapeut minus fastlønnstilskuddet. I tillegg har folkehelsekoordinator og kommunelegen vært ressurser inn i frisklivstilbudet fra Legetjenester og MHV (det er ikke kostnadsberegnet her). 3 ORGANISERING Styringsgruppe (SG) Rolle Virksomhetsleder Legetjenester- og miljørettet helsevern Virksomhetsleder Familiehelsetjenester Virksomhetsleder Borgehaven Kommuneoverlege Arbeidsgruppe (AG) Rolle Fysioterapeut Fysioterapeut Folkehelsekoordinator Person Terje Nygaard/Bente Aasoldsen Gro Haakanes Aase Futsæther Bjørnar Nyen Person Anett Herbjørnsen Marianne Kielland Hauge Guri Resell 4 OPPSUMMERING OG STATISTIKK FRISKLIVSRESEPTEN. Med etablering av en Frisklivssentral som hovedmål, ble det bestemt å kjøre en pilotgruppe med utprøving av frisklivsresepten, med oppstart i april Fire store legesenter ble invitert med. I forkant ble det gjennomført både skriftlig og muntlig informasjonsarbeid av prosjektleder. Resepter ble levert ut, og legene begynte å henvise til piloten. Etter piloten, som varte i 3 måneder, ble tiltaket videreført og driftet ut I 2013 ble tiltaket videreført, med de ressursene vi hadde til rådighet, gjennom spleiselaget. Side 6 av 17

7 Oppsummering På de neste sidene er året 2013, forsøkt oppsummert. 4.1 Reseptene Antall mottatte resepter: 2011: 59 (fra april desember, se rapport for 2011) 2012: 123, derav 91 kvinner og 32 menn Alder fra 21 til 71 år (se rapport for 2012) 2013: 129, derav 94 kvinner og 35 menn Alder fra 22 til 79 år Henvist av: Leger 92 (71,5 %) Fysioterapeuter: 3 ( 2,5 %) Sykepleiere: 6 ( 4,5 %) Telemark Rehabiliteringssenter Nordagutu, Frisk Bris 14 (11,0 %) Oppsøkt selv 7 ( 5,5 %) Andre 7 ( 5,5 %) Henviserne arbeider ved ulike legesentre i Porsgrunn og Skien, Distriktpsykiatrisk senter (DPS), Senter for sykelig overvekt i Tønsberg, Telemark rehabiliteringssenter avd. livsstil (Nordagutu), Frisk Bris i Bamble, STHF (særlig diabetespoliklinikken), privatpraktiserende fysioterapeuter i Porsgrunn og virksomheter i Porsgrunn kommune. Levevaneområder På resepten har det vært mulig å krysse av på oppfølging rundt en, to eller alle av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Fysisk aktivitet: 124 Kosthold: 42 Røykeslutt: 11 Rekruttering til røykeslutt har i tillegg til resepten foregått ved annonsering i lokalaviser og internt til ansatte i kommunen. I 2013 ble det holdt 2 røykesluttkurs. Vi hadde ingen egne tiltak innen levevaneområdet kosthold, men forsøkte å sluse ut/informere om andre med tilbud/kompetanse på området. Henvisningsgrunner De fleste er henvist på grunn av inaktivitet, overvekt og/eller lettere psykiske plager. Fullstendig liste over henvisningsgrunner: Overvekt, fedme, fedmeoperert, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, dårlig kondisjon, inaktivitet, psykisk lidelse, (depresjon, sosial angst, stress, tretthet, utbrenthet, bipolar lidelse, posttraumatisk stress syndrom), muskel/skjelettplager, behov for styrking av muskulatur, diabetes I og II, vanskelig forhold til kostholdspiseforstyrrelse,, hjelp med kosthold, KOLS, astma, manglende sosialt nettverk, blodpropp, hjerteflimmer, koronarsykdom, hjerteinfarkt, nyresvikt, alkoholavhengighet, smerteproblematikk, behov for røykeslutt, røykebein, gjennomgått kreftsykdom. Reseptperioder En reseptperiode varer 3 måneder, med mulighet til forlengelse. Side 7 av 17

8 Det har vært ønskelig å bidra til at deltakere kommer videre eller over til andre mer egnede tiltak, evt. ved oppstart, underveis og/eller etter endt reseptperiode. Det har blitt henvist til eller formidlet videre: tilbake til eller ut i jobb, overført treningssenter, inn på rehabiliteringssenter, overført Skien Friskvern, deltaker i turgrupper, over i ny reseptperiode, forsøke på egenhånd. Antall deltakere i reseptperiode pr des 2013 På venteliste pr des personer 24 personer 4.2 Helsesamtalene Helsesamtalene er bygget på motiverende intervju (MI), og gjennomføres ved oppstart og ved endt reseptperiode (3 eller 6 måneder). Det kan også gjøres avtale om mellomsamtale. Det rapporteres tilbake til henviser etter hver helsesamtale. Mål og plan Alle som er til samtale setter opp individuelle mål og en plan for å nå målene. Flere har satt seg viktige mål, men som ikke er gode å fremstille i form av tall. Eksempler på slike mål kan være å komme seg opp av sofaen, komme i gang med regelmessig aktivitet, tørre å møte andre, redusere medisinbruk eller å orke hverdagen. Måleparametre i helsesamtaler Helsesamtalen inneholder verktøy som skal gjøre det mulig å måle endring. Under gir vi noen eksempler. Helsesamtalene skal både avklare deltakers motivasjon og bidra til å øke denne, i tillegg skal de være med på å sette i gang endringsprosesser hos den enkelte, og være utgangspunkt for individuelle mål og planer. 1. COOP/WONCA - test på selvopplevd helse Her vurderer deltakerne egen helsetilstand. Det er 20 personer som har gjennomført både helsesamtale 1 og 2, og hos disse har det vært en fremgang på egenopplevd helse på alle de målte områdene i gjennomsnitt; se figur 1. Samlet gjennomsnitt for alle områdene var ved starten 2,8 og ved avslutningen 2,5; dårligst mulige skår var 5 og best mulige skår var 1. Side 8 av 17

9 Figur 1: Gjennomsnittlig skår på «selvrapport helse» ved hjelp av verktøyet COOP/WONCA under helsesamtale 1 og helsesamtale 2 i 2013 (20 personer). Dårligste skår: 5, beste skår: 1. Det er en bedring i gjennomsnittlig skår på alle områdene. Figur 2: Gjennomsnittlig skår på «selvrapport helse» ved hjelp av verktøyet COOP/WONCA under helsesamtale 1 i 2012 og deretter ett år etter (2013) hos 8 personer. Dårligste skår: 5, beste skår: 1. Det er en bedring i gjennomsnittlig skår på alle områdene; spesielt stor bedring i «samlet helsetilstand» Side 9 av 17

10 Fysisk aktivitetsnivå Det ble registrert i et skjema, hvor mye tid pr uke og med hvilken intensitet personen var fysisk aktiv. Samtlige hadde økt aktivitetsnivå fra oppstart til fullført reseptperiode, og da spesielt var intensiteten på aktiviteten økt. Og de fleste kom innenfor helsemyndighetenes anbefaling om mengde fysisk aktivitet på minimum 30 min daglig, i tiden de deltok i resepten. Veiing/BMI Veiing og beregning av BMI, er et tilbud til deltakeren som er frivillig. Tid brukt foran TV og PC Det ble også registrert tidsbruk pr uke foran PC og TV. Vi så ikke store endringer i tidsbruk her. Loggføring Deltakere får eget deltakerhefte hvor egen målsetting og plan føres inn. De skal loggføre all fysisk aktivitet, og dette går man gjennom under helsesamtale 2. Det er også mulig å gjennomføre samtaler og gjøre registreringer vedrørende kosthold, tobakk og alkohol, men vi har valgt å konsentrere oss om fysisk aktivitet. 4.3 Timeplan og innhold pr desember 2012 Timeplanen for frisklivsaktiviteter i en uke i desember 2013 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Egentrening basseng Spinning 2 Egentrening basseng Spinning 1 Frisklivstema kl Sted: Porsgrunnshallen kl Sted: Spinningsal GREP kl Sted: Porsgrunnshallen Kl Sted: Spinningsal GREP Kl (hver 1. mandag i mnd) Spinning 1 kl Sted: Spinningsal GREP Friskliv 1 kl Sted: Stridsklev (Flåtten) Tur med TTF kl Oppmøte: Skagerak Arena, TTF avd Skien (30,-) Friskliv 1 kl Sted: Stridsklev (Flåtten) Friskliv Turvenn-turer Turvenn-turer Styrke/avspenning 4 x 4 gåintervall kl Kl kl kl Sted: Stridsklev (legesenteret) Sted: Borgeåsen, oppmøte NRK Stridsklev, oppmøte Flåttenjordet Heistad, oppmøte KIWI Sted: Vessia, oppmøte Kirketjernet bhg Sted: Gymsal Borgehaven Turvenn-turer Månedens aktivitet Ferie/ egentrening kl Sted: Langangen, oppmøte Langangen Mat Kl se egen plan - hver mnd prøver vi ut en ny aktivtet, som gruppe Kommer egne opplegg i ferier, enten egentrening, eller spinning/friskis & Svettis Røykeslutt-kurs Bra Mat-kurs Side 10 av 17

11 Sted: Midtbyen, oppmøte Meieritorget Forklaring til timeplan: Med sort skrift: aktiviteter på timeplanen i 2013 Med grå skrift: aktiviteter vi måtte ta av timeplanen i 2013 (grunnet manglende kapasitet) Timeplanen ble satt opp i samarbeid med frivillige, Frivilligsentralen, NaKuHel, Kultur og idrett Porsgrunn kommune, Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter og Den Norske turistforening. Aktivitetstimene: Frisklivstimene foregikk i grupper ute, uansett vær. Øktene varte fra 1 til 1 ½ time. De ble lagt opp med innslag av kondisjon, styrke og balanse, delvis lekpreget og mye bruk intervall. Deltaker fikk veiledning i forkant og underveis. Styrke/avspenning foregikk i gymsal på Borgehaven. Turvennturer og TTF-turer ble gjennomført av frivillige og Telemark Turist forening. Det er til nå 6 oppmøtesteder for turvenngrupper i nærmiljøene, og med den 7. under planlegging, På turene møter personer på hvert sted hver uke. Turene drives i et samarbeid mellom frivillige, Frivilligsentralen, NaKuHel og frisklivssentralen. Månedens aktivitet I prosjektet ble det satt opp månedens aktivitet, hvor deltakerne og frisklivsleder reiste sammen som gruppe og prøvde ut nye aktiviteter. Eksempler på aktiviteter: spinning, tur med Telemark turistforening, bosu, zumba, kajakk, oppmerksomhetstrening (mindfulness), orientering, slyngetrening, tennis, klatring. I 2013 har vi gjennomført månedens aktivitet kun 1 gang, hvor vi gjennomførte Turorientering. Målet har vært at deltakerne skal delta i nye aktiviteter i en gruppe man er trygg i slik at de lettere kan finne aktiviteter de kan fortsette med. Egentrening Deltakerne hadde mulighet til egentrening i basseng tirsdag og torsdag morgen i reseptperioden og 3 måneder etter. Dessuten ble det gjennomført tur som egentrening, i regi av gruppa. Dette ble gjennomført også ferier. I ferier ble det satt opp gratis utetrening og spinning inne, med Friskis&Svettis. Hverdagsaktivitet og egenaktivitet Deltakerne ble i tillegg oppfordret til mer hverdagsaktivitet ved å legge inn egenaktiviteter som turgåing, dans eller en annen aktivitet de trives med. Tematimer I 2013 har vi ikke hatt kapasitet til å kjøre tematimer. 4.4 Deltakererfaringer m.m. Utsagn fra deltakere i løpet av årene med Friskliv Mer moro å trene sammen med andre - Jeg svetter!! Det har ikke jeg gjort på mange, mange år! - Jeg merker at jeg orker mer - Jeg pleier å ha 6-7 penicillinkurer i året, i denne perioden har jeg ikke hatt bruk for noen - Jeg er ikke i form i dag, men jeg kunne ikke bli hjemme. Vet jo at dere venter på meg Jeg vil bruke fysisk aktivitet for å forhindre at jeg havner inn i det offentlige psykiske Side 11 av 17

12 helsevesenet - Jeg vil gjerne komme i form, slik at jeg kan leke med barna mine! - I samråd med legen vil jeg prøve trening før ny vurdering om medisinering av nyoppdaget diabetes - Frisklivssentralen har vært helt avgjørende for at jeg nå er tilbake i arbeid - For meg er dette nesten blitt livsnødvendig, når en tenker over de sykdommene som henger over en diabetiker som ikke er i form - Jeg får en vennlig dytt for å komme i gang igjen - Treningen har blitt det som gjør at jeg kommer meg gjennom hverdagen - Fått med meg mannen ut. - Positivt med en "dytt".- Meningsfullt og virkningsfullt. - Enkelt å overføre til hverdagen Jeg har seponert antidepressiva Prøver å gå opp i stillingsprosent på jobb Dette burde alle hatt tilbud om når de ble arbeidsledige Friskliv har vært en avgjørende faktor for at jeg er tilbake i jobb Her tør jeg puste og pese, uten at jeg føler meg dum - Dette er det første treningsopplegget jeg har vært med på kontinuerlig og uten å droppe ut, Jeg kjenner at lungene utvider seg, og jeg får mer pust - I dag håpet jeg det skulle komme en beskjed om at treningen ble avlyst, men nå er jeg glad jeg kom. Dette trang jeg i dag.. Media Både Turvenn-turene og Frisklivssatsingen i Porsgrunn har blitt slått opp og fått positiv omtale i ulike aviser. 4.5 Kursing/hospitering Det har vært viktig å følge med på den faglige utviklingen innen frisklivssatsingen nasjonalt. Pga begrenset kapasitet i 2013 har vi kun deltatt på Frisklivskonferansen i Oslo (3 dager), Folkehelsekonferansen i Telemark (1 dag) og Hjerterehabilitering (1 dag) Utadrettet aktivitet: Vi har tatt imot studenter, hospitanter og veiledet andre kommuner i oppstartfase. I tillegg er det gjennomført ulike former for undervisning og aktivitetsøkter, både internt og eksternt. Kan blant annet nevnes 2 timers seminarinnlegg på Høgskolen i Oslo og Akershus og utetreningsøkt på Regionalt kurs for Frisiklivssentraler. 5 OPPSUMMERING/KONKLUSJON Fra oppstarten av pilotgruppen i april 2010 og til nå, er det kommet inn 311 resepter og mer enn 30 fastleger og andre instanser henviste til frisklivssentralen. Som beskrevet er det gjort mange erfaringer underveis, og deltakerne har vist flere endringer i positiv retning. Siden Frisklivsresepten ikke har kommet inn på kommunens budsjett for 2014, er videre drift usikker. Porsgrunn, Anett Herbjørnsen, fysioterapeut Friskliv Guri Chr. Resell, Folkehelsekoordinator Side 12 av 17

13 Vedlegg 1 Oppsummering prosjektrapport 2012 De positive erfaringene kan kort oppsummeres: Det har vist seg å være behov for et mottaksapparat som kan ta i mot personer som trenger strukturert hjelp til å endre levevaner. Innhold og metoder i frisklivstilbudet, som er i tråd med Veilederen, fungerer bra og det er dokumentert betydelig framgang hos deltakerne ved måling av egenopplevd helse. Deltakere uttaler seg i stor grad positivt om tiltaket, mange mener å ha fått en ny start Grupperettet fysisk aktivitet er nøkkel til suksess, det bygges sosiale relasjoner i tillegg til bedre fysisk og psykisk helse Aktivitetene er enkle, foregår ute med minimalt med hjelpemidler og er enkle å videreføre. Det er viktig med god kvalitet og høy faglig standard på tilbudene Bruk av metoden MI i helsesamtaler bidrar til å styrke motivasjonen til deltakerne Innholdet i et frisklivstilbud har fellestrekk med andre mestringstiltak og kan med fordel samorganiseres og samlokaliseres med slike tilbud. Herunder lærings- og mestringstilbud. Samarbeid med frivillige om lavterskelaktiviteter i nærmiljøene er en suksess. Det er stor etterspørsel etter tilbudet og vi registrerer en forventing om at det finnes et slikt tilbud i kommunen. I forbindelse med samhandlingsreformen oppfordres kommunene til å etablere frisklivstilbud som beskrevet i den nasjonale veilederen for frisklivssentraler. Et slikt tilbud vil være med å gi Porsgrunn kommunes innbyggere som trenger strukturert oppfølging, en mulighet til å endre levevaner. Det vil være et viktig bidrag i arbeidet med å fremme helse og forebygge sykdom, samt at rapporteringen vil danne grunnlag for å følge endringer over tid. Konklusjonen er at man kan drifte en sentral fra mange steder, samarbeide med mange aktører og innlemme flere tiltak under samme paraply. Kvalitet og høy faglig standard er viktig og derfor har tilgang til egnede lokaler og utstyr (trening/ avspenning, samtalerom og lager) og natur en sentral betydning. Deltakerne bør lett kunne komme seg dit og til aktivitetssteder med kollektivtransport. En frisklivsentral vil kunne være en viktig møteplass, som i tillegg til levevaneendring, kan bygge sosiale nettverk. Anett Herbjørnsen, fysioterapeut Friskliv Side 13 av 17

14 Vedlegg 2 Informasjon sendt til henviser Informasjon til deg som henviser Frisklivsresepten varer i 3 måneder og inneholder helsesamtaler, kondisjonstester, aktivitetstilbud, undervisning og kurs. Målgruppen for reseptordningen er personer som vil ha helsemessig gevinst av å endre levevaner innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Helsesamtalen er en sentral del av reseptordningen og gjennomføres ved oppstart og etter endt reseptperiode. Helsesamtalen er en endringsfokusert samtale hvor målet er å styrke deltakerens motivasjon og komme videre i endringsprosessen. Resepten Du som henviser fyller ut resepten, sender den med deltakeren og sender kopi til din lokale frisklivssentral. Resepten er tilgjengelig på frisklivssentralen og hos fastlegene. Forklaring til helsesamtalerapporten Det finnes flere rapportskjemaer. Helsesamtale 1 og 2 inneholder personlige opplysninger og opplysninger om fysisk aktivitet. Kopi av rapportene sendes deg som henviser. COOP/ Wonca Er et anerkjent evalueringsverktøy med høy validitet hvor deltakeren vurderer egen helsetilstand. Skjemaet fylles ut ved oppstart og etter reseptperioden. Det benyttes en skala fra 1 5, der 1 = svært bra og 5 = svært dårlig. I rapporten Helsesamtale 2 står resultatet for test 1 og 2. Kartlegging Fysisk aktivitet, tid per uke: All tid personen bruker på fysisk aktivitet, også med spørsmål om grad av intensitet. Eks: Fysisk aktivitet, minst 30 minutter, svett/ andpusten: Antall ganger personen er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter og med en intensitet som gjør at han blir svett og andpusten, inndelt i lett, moderat og hard fysisk aktivitet. Borg skala Benyttes for å angi den subjektive opplevelsen av anstrengelse under fysisk aktivitet. Tallet i rapporten gjelder den aktiviteten med høyest intensitet som personen vanligvis gjør. Det benyttes en skala fra 6-20, der 6 = svært lett og 20 = svært anstrengende. UKK gåtest En submaksimal kondisjonstest, validitetstestet og godt korrelert med direkte måling av VO2 max. Testen benyttes primært til å sammenligne resultat fra test I til test II. Resultatet uttrykkes med en kondisjonsindeks på en skala fra under 70 til over 130. Kondisjonsindeksen kan bli stående med negativt fortegn dersom personen går meget sakte og/ eller er meget overvektig. Alder, kjønn, høyde, vekt, gåtid og sluttpuls ligger til grunn for følgende klassifisering: < 70 betydelig under gjennomsnittet noe under gjennomsnittet gjennomsnittet noe over gjennomsnittet > 130 godt over gjennomsnittet Mål/ plan Deltaker og veileder kommer i samarbeid frem til en målsetting og en plan for reseptperioden. I helsesamtale II blir det satt mål og planlagt videre frem i tid. Motivasjon Side 14 av 17

15 Med utgangspunkt i målet som er definert ovenfor, vurderer veileder deltakerens motivasjon til endring og finner ut hvor i endringshjulet vedkommende befinner seg. Kjennetegn for fasene i endringshjulet: -Føroverveielse: Ikke bevisst problematiske sider ved atferden, vurderer ikke å endre atferd. -Overveielse: Bevisst negative sider ved atferden, overveier å gjøre endring. -Forberedelse: Beslutter å gjøre endring nå. -Handling: Klar for eller har iverksatt handling. -Vedlikehold: Jobber for varig endring -Tilbakefall: Tilbake i samme mønster som før endring. Viktig for deg som henviser: Informer om reseptordningen og henvis de som kan ha nytte av å endre levevaner også når personen ikke etterspør resepten selv. Støtt og motiver personer til å møte til en Frisklivsamtale/helsesamtale. Dette gjelder spesielt de som er i en tidlig fase i forhold til endring (føroverveielse og overveielse). Litteraturhenvisninger - Prescott P, Børtveit T: Helse og adferdsendring. Gyldendal norsk forlag Barth T, Prescott P, Børtveit T: Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal norsk forlag Proschaska JO, Norcross JC, Di Clementes CC: Changing for good. New York: Morrows Bentsen BG, Natvig B, Winnem M: Vurdering av egen funksjonsevne. COOP/WONCAs spørreskjemaer klinikk og forskning. Tidsskriftet Nor Lægeforen 1997: 117: Borg`s Perceived Exertion and Pain Scales, Champaign; IL: HK. Kan skaffes fra: Human Kinetics, P.O. Box IW14, Leeds; LS16 6TR, UK Heatherton TF, Kozlowski LT, Frecker RC, Fagerstrøm KO. The Fagerstrøm Test for Nicotine. Dependence: A revision of det Fagerstrøm Tolerance Questionnaire. British Journal of Addiction 1991; Side 15 av 17

16 Vedlegg 3 Bakgrunn for hvorfor man satte i gang prosjektet Sammen om et aktivt Porsgrunn og videreføring av frisklivstilbud og diverse sentrale anbefalinger Partnerskapsavtalen Porsgrunn kommune har skrevet under på en partnerskapsavtale for folkehelse med Telemark fylkeskommune. Gjennom denne avtalen har kommunen forpliktet seg til å legge til rette for økt helse og trivsel blant innbyggerne, gjennom bedre samarbeid med frivillige og andre. Folkehelseprogrammet i Telemark Strateginotat Hovedsatsinger: Forankring av folkehelse i virksomheter Helse i plan og helseovervåking Helsefremmende barnehager og skoler Friskvern (friskliv) Aktiv senior Telemark Helsefremmende arbeidsplasser med fokus på nærvær Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2010 En satsing på lavterskeltiltak innen levevaneområdene vil være helt i samsvar med nasjonale føringer: Hovedbudskap: Det forebyggende arbeidet i kommunen skal styrkes. Det er lagt midler til kommunens ramme i 2010, med varslet oppfølging bl.a. for dette formålet. Det bes om at kommunene prioriterer: Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid Etablere og utvikle av lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/ Styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. Gjennom statsbudsjettet for 2010 ble de frie inntektene økt med 230 mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene. Midlene foreslås videreført i 2011 i kommunens inntektsramme. Aktiviteter /satsningsområder i 2011 Helsedirektoratet ber om at kommunene vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud. Kommunale frisklivstilbud skal tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor levevaneområder som fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og røykeslutt. Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2013 Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunen skal styrkes. Dette gjelder helsestasjons- og skolehelsetjenesten, svangerskaps- og barselomsorgstjenester og frisklivssentraler Side 16 av 17

17 Aktiviteter/satsingsområder 2013 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Etablerer oppfølgingstilbud for endring og mestring av levevaner til personer som har økt risiko for, eller allerede har sykdommer eller utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse i henhold til Veileder for kommunale frisklivssentraler Kommunale frisklivssentraler bidrar med kunnskap og data i forskningsarbeid relatert til endring av levevaner St. meld. Nr 47( ) Samhandlingsreformen I denne fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunene skal styrkes. Med forebyggende tjenester menes her både forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner og forebyggende, helsefremmende arbeid retter mot grupper i befolkningen. Aktuelle referanser Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet) St.meld nr. 47 Samhandlingsreformen St.meld. nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge (Rapport) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (Rapport) Fysisk aktivitet og psykisk helse (Tipshefte) Fysisk inaktive voksne i Norge (Rapport) Evalueringsrapport Ein resept å gå for ( Høgskolen i Volda og Møreforskning) Evaluering av fysisk aktivitet på resept (Nordland fylkeskommune) Side 17 av 17