Sammen om et aktivt Porsgrunn Prosjektbeskrivelse. Tilrettelegging for lavterskel- og Frisklivstilbud

Transkript

1 Sammen om et aktivt Porsgrunn Prosjektbeskrivelse Tilrettelegging for lavterskel- og Frisklivstilbud

2 Innholdsfortegnelse: 1.0: Innledning og bakgrunn 2.0: Prosjektets målsettinger 3.0: Prosjektorganisering 4.0: Beskrivelse av forprosjektet 5.0: Hva kan vi oppnå? 6.0: Metode 7.0 Forankring 8.0 Veien videre? Vedlegg: Bakgrunnsinformasjon Frisklivssentraler Støttelitteratur/dokumenter

3 1.0 Innledning og bakgrunn Fysisk aktivitet kombinert med riktig kosthold har en dokumentert forebyggende effekt på en rekke sykdomsdiagnoser. I tillegg opplever mange økt overskudd og velvære. Dette er vel dokumentert gjennom forskning. I samsvar med internasjonale og nasjonale anbefalinger, som peker på at det er nødvendig med økt forebyggende innsats, vil vi i forprosjektet; Sammen om et aktivt Porsgrunn, se på mulighetene for å legge til rette for organiserte lavterskeltilbud innen levevaneområdene i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune har fått midler fra Telemark fylke til denne forprosjektfasen, som dekker en 80 % stilling. Forprosjektet strekker seg fra til (Se vedlegg 1 for mer bakgrunnsinformasjon) 2.0 Prosjektets målsettinger Overordnet mål: Forebygge mer for å reparere mindre Hovedmål i forprosjektfasen Se på muligheter for å organisere lavterskeltilbud innen levevaneområdene Forankring og videre drift av allerede igangsatte tiltak i målgruppen barn og unge Fremme forslag til oppfølging av forprosjektet inn i et hovedprosjekt Hovedmål dersom prosjektet føres videre Legge til rette for organiserte lavterskeltilbud i Porsgrunn kommune innen levevaneområdene Gjøre Porsgrunn kommunes innbyggere i stand til å ta vare på egen helse og legge grunnlag for å kunne endre egne levevaner 3.0 Prosjektorganisering Prosjekteier: Prosjektleder: Legetjenester og miljørettet helsevern og Folkehelsekoordinator Anett Herbjørnsen

4 Referansegruppe: Prosjektgruppe : - samme som Folkehelseprosjektet Inger Lysa, kommunalsjef for Barn og unge Ingrid E. Kåss, kommunalsjef for Helse- og velferd Berit Lindøe (H), Utvalg for helse og omsorg Bjørn Erik Kristiansen (V),Utvalg for barn, unge og kultur Terje Nygaard, virksomhetsleder for Legetjenester og miljørettet helsevern Guri Resell, Folkehelsekoordinator Bent Poulsson, Kommuneoverlege Kai Heier, Primærlege Hilde Hagen, avdelingsleder Aktivitetssenteret Borgehaven Grunde Grimsrud, leder NAV Porsgrunn Økonomi Forprosjekt: kr ,- Tilskudd fra Telemark Fylkeskommune. + evt drifts- og aktivitetsmidler fra lokale Folkehelsemidler 4.0 Beskrivelse av forprosjektet Forprosjektfase : Juni-des 2010 Forprosjektet skal se på muligheter for å organisere lavterskeltilbud på levevaneområdene. En vesentlig del av kartleggingsarbeidet vil være å se på hva Porsgrunn kommune har fra før og hva vi kan bygge videre på. Videre bør vi se på hva vi kan samarbeide om, og med hvem. Vi tenker da kartlegging av: Tiltak rettet mot fysisk aktivitet og ernæring Lokaliteter og utstyr Tilgjengelige uteområder Ressurser og kompetansepersoner

5 Hvordan utnytte det vi har på best mulig måte? Kan det vi har bygges videre på og settes i system? Se på muligheter for samarbeid på tvers av virksomheter, fag og etater Se på samarbeid med privat og frivillig sektor Se på muligheter for interkommunalt samarbeid Dialog med mulige samarbeidspartnere: STHF samhandlingsprosjektet, GREP-rehabilitering, SOLA, lag/foreninger, leger, fysioterapeuter, virksomheter i kommunen, personer m/ ernæringskompetanse, treningssentra, NAV, Borgehaven, Helse og aktivitetssentralene Vurdere ulike muligheter for samarbeid om tilbud og tiltakskjeder Se på ulike modeller for lokal tilpasning: Hente erfaringer på organisering av lavterskeltilbud Hospitere hos andre kommuner med organiserte lavterskeltilbud Bruke anbefalinger fra erfaringer fra ulike modeller Se på evt drifts- og invisteringskostnader Parallelt og i forprosjektfasen: I tråd med helsedirektoratets anbefalinger knyttet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid, og prosjektets intensjoner, vil også tidligere påbegynte tiltak i kommunen driftes videre av prosjektleder i samarbeid med folkehelsekoordinator og ulike fag og virksomheter. Dette er tiltak som: Gåbuss (organisert følgeordning til fots, til skolen) Dans deg glad (bevegelsesglede gjennom dans, i barnehagene) Alle barn sykler (sykkelopplæring på 4. trinn) Aktiv skole (fysisk aktivitet for og av ungdom) Fiskesprell (mer sjømat i barnehagene) Fysisk aktivitet i skolen (fokus på behov og effekt av mer fysisk aktivitet i skolen) Sentralt spørsmål gjennom forprosjektfasen: Kan veien til målet være etablering av en Frisklivssentral? (se vedlegg 2).

6 5.0: Hva kan man ha håp om å oppnå ved en slik satsing? 1. For innbyggerne : gjøre det enklere å ta vare på egen helse legge grunnlag for å kunne endre egne levevaner at det har en forebyggende effekt at det har en helsefremmende effekt opplevelse av mestring bedret livskvalitet felleskap og glede trygghet gjennom ivaretakelse av kvalifisert personell varige sunne levevaner 2. Samfunnsøkonomisk: Eksempel på inntjeningspotensial En slik satsing vil ikke bare ha helseeffekt, men også kunne kutte ned på økonomiske samfunnskostnader Som eksempel vises til en undersøkelse fra Nordlandssamfunnet, gjennomført nylig, innen 3 risikofaktorer: Fysisk inaktivitet 165 mill (60 mill. i direkte helseutg., 105 mill i indirekte utg) Fedme 220 mill (110 mill. i direkte helseutg., 110 mill i indirekte utg Røyking 752 mill (150 mil. Direkte helseutg, 602 mill i indirekte utg) I samlede kostnader for disse 3 risikofaktorene i Nordland: 1137 mill kr Hvis man eksempelvis klarer en 5 % reduksjon i forekomsten, vil man etter dette eksempelet ha en besparelse på 60 mill kr årlig 6.0 Metode: Prosjektleder vil bruke prosjektgruppen aktivt i jevnlige møter og dialog for samarbeid om fremdrift, muligheter, idèer og innspill. Referansegruppen vil være koblingen mot politisk og administrativ ledelse i kommunen. Det vil utarbeides en fremdriftsplan for Både prosjekt- og ressursgruppen vil jevnlig holdes oppdatert om fremdriften i prosjektet. Det gjøres en kartlegging av hva som finnes av tiltak ved å kontakte aktuelle utførere. Kontakten med aktuelle samarbeidspartnere vil i første omgang dreie seg om dialog, informasjon og møtevirksomhet.

7 Det vil hele tiden jobbes med å innhente erfaringer fra andre gjennom rapporter og gjennom hospiteringer, for kunne vurdere en best mulig lokal tilpasning. 7.0 Forankring Partnerskapsavtalen Porsgrunn kommune har skrevet under på en partnerskapsavtale for folkehelse med Telemark fylkeskommune. Gjennom denne avtalen har kommunen forpliktet seg til å legge tilrette for økt helse og trivsel blant innbyggerne, gjennom bedre samarbeid med frivillige og andre. Folkehelseprogrammet i Telemark Strateginotat Hovedsatsinger: Forankring av folkehelse i virksomheter Helse i plan og helseovervåking Helsefremmende barnehager og skoler Friskvern Aktiv senior Telemark Helsefremmende arbeidsplasser med fokus på nærvær Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2010 En satsing på lavterskeltiltak innen levevaneområdene vil være helt i samsvar med nasjonale føringer: Hovedbudskap: Det forebyggende arbeidet i kommunen skal styrkes. Det er lagt midler til kommunens ramme i 2010, med varslet oppfølging bl.a for dette formålet. Det bes om at kommunene prioriterer: 1. Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer 2. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid 3. Etablere og utvikle av lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet Helsedirektoratet sier de er klar over at midlene for 2010 allerede er disponert, men varsler oppfølging i St. meld. Nr 47( ) Samhandlingsreformen I denne fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunene skal styrkes. Med forebyggende tjenester menes her både forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner og forebyggende, helsefremmende arbeid retter mot grupper i befolkningen. (Viser ellers til innledning og vedlegg 3 :støttelitteratur/dokumenter)

8 8.0 Veien videre? Etter endt forprosjektfase må alle kartlegginger om mulige måter å organisere, samhandle og finansiere på, samles og danne grunnlag for anbefaling av veien videre i et evt hovedprosjekt. Parallelt med forprosjekt vil det i budsjettprosessen for 2011 fremmes forslag om å videreføre forprosjektet i et hovedprosjekt i I sitt svar på vår søknad om tilskudd til et 3-årig prosjekt, sier fylkeskommunen ja til å støtte et forprosjekt i 2010 og samtidig henviser de til midler som kommer fra staten som en del av økt rammetilskudd for 2. og 3. prosjektår. Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2010 gir tydelige føringer i tråd med prosjektet Sammen om et aktivt Porsgrunn for bruken av disse midlene. De er et ledd i opptrappingen i forhold til vedtatt samhandlingsreform. Pågående tiltak i regi av Folkehelseprogrammet, nasjonale satsinger eller lokalt igangsatte tiltak, går sin gang uavhengig av lavterskelprosjektet. Porsgrunn 08. juli 2010 Guri Resell Folkehelsekoordinator Anett Herbjørnsen, Prosjektleder Sammen om et aktivt Porsgrunn

9 Vedlegg Bakgrunnsinformasjon I helsedirektørens forord i Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller, står det bla: Indikatorene på fysisk aktivitet viser at det blant voksne er tydelige forskjeller i fysisk aktivitetsnivå etter utdanning, men mindre tydelig i fht inntekt. Blant barn og unge er bildet sammensatt. Samtidig ser vi i rapporten at det generelle fysiske aktivitetsnivået i den norske, voksne befolkningen er urovekkende lavt i forhold til anbefalingene. Kun hver 5. voksne nordmann er fysisk aktiv minst 30 min hver dag, samtidig som vi vet at halvparten av 15-åringer oppfyller anbefalingene om minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet for barn og ungdom. Dette er lavt, da aktivitetsbolker ned på 10 minutters varighet kan regnes med. Vi ser videre i rapporten en alarmerende trend med økning av overvekt og fedme med etterfølgende komplikasjoner som metabolsk syndrom og diabetes type II. Denne trenden kan ikke snus uten krafttak på helseadferdsområdene. Her må det tas i bruk normative, pedagogiske, strukturelle og økonomiske virkemidler over tid. For å øke det fysiske aktivitetsnivået må innsatsen økes kraftig på flere områder. Spesielt viktig er: Daglig fysisk aktivitet i skolen Økt utbygging av gang- og sykkelveier Et bredt spekter av gode lavterskeltilbud i nærmiljøet, som alle kan bli med på Viktige arenaer er skole, arbeidsliv, nærmiljø og fritid. Det vil være naturlig at stat og kommune samhandler med privat og frivillig sektor. Det at det store flertallet av den voksne befolkningen er mindre aktive enn 30 min daglig, gjør oppgaven om å få individet til å ta ansvar for egen helse inn i alderdommen, til en stor utfordring. De relativt høye tallene på sykefraværet er også en utfordring som kan kobles til dette. Vi ser også store utfordringer i forhold til det å få befolkningen til å endre levevaner og bli mer fysisk aktive. Samfunnet må legg til rette for dette på flere plan og gjøre det enklere å ta de sunne valgene.

10 Det er i den sammenheng viktig å påvirke den langsiktige planleggingen slik at man legger til rette for en mer aktiv befolkning, sykkelveier, tur- og friluftsliv og lek, samt gode skolegårder og nærmiljøanlegg, osv. Skolen er en sentral arena. Der når vi alle barn og kan begrense sosial ulikhet. Forskning og prosjekter gjennomført andre steder slår fast at mer fysisk aktivitet i skoledagen har gunstig effekt på elevenes konsentrasjon, atferd og læring. Derfor er det ønskelig å jobbe for mer fysisk aktivitet i skolen. Enkelte kommuner har forskuttert dette selv med gode resultat. Antall eldre øker, friske eldre som tar vare på egen helse, er en ressurs. Hvordan vi kan motivere flere voksne og eldre til å være mer fysisk aktive? St.meld 47, Samhandlingsreformen, legger også føringer for at kommunene bør satse mer på forebyggende tiltak, tidlig intervenering og lavterskeltilbud. Det er viktig å stimulere legene til å ta i bruk aktivitetshåndboka, som anbefaler fysisk aktivitet som medisin. Det er kjent at regelmessig fysisk aktivitet har gunstig effekt på det meste også vår psykiske helse. Tilrettelegging for å kunne få fysisk aktivitet og livsstilsendring på resept vil være en viktig del av prosjektarbeidet. I Porsgrunn vil det i september 2010 bli utarbeidet en folkehelsemelding, som skal danne grunnlag for det som skal innarbeides i ny kommuneplan ved neste revisjon. I forbindelse med denne meldingen, vil det fremmes forslag om tiltak på levevaneområdene. I Grenland eksisterer det et samarbeid mellom kommunene og Sykehuset Telemark, som et samhandlingsprosjekt. Dette samarbeidet bør også etter hvert kunne omfatte forebyggende tiltak av denne type. Livsstilsvalg Tall fra The European Health Report fra 2005, viser andel tapte friske leveår til 10 ledende risikofaktorer i Norge (%) : Tobakk: 12 % Høyt blodtrykk: 8 % Høyt kolesterol: 7 % Høy KMI: 6 % Alkohol: 4 % Narkotika: 3 % Fysisk inaktivitet: 3 % Lavt inntak av Frukt og grønt: 2 %

11 Usikker sex: 1 % Jernmangel : 1 % Livsstilsvalg er viktige for vår helse. Og forekomsten av livsstilsrelatert sykdom har vært økende: Diabetes type II Hjerte- /karsykdommer Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder. Kan veien til målet være etablering av en Frisklivssentral? Hva er et frisklivstilbud? Frisklivstilbudene har hatt mange navn som Fysisk aktivitet på resept, Fysak, Fysiotek og Trim på resept. Sentralene er en del av kommunehelsetjenesten. Mange steder samarbeider man med treningssentre, idrettslag og Turistforeningen sin Turresept. Definisjoner (arbeidsdefinisjoner; ikke endelig definerte begrep) Frisklivstilbud : individ- og grupperettede tiltak innenfor levevaneområder og tiltak for å sikre sosiale fellesskap Frisklivssentral : kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innefor levevaneområder. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av levevanene Frisklivssresept : En blankett for henvisning fra fagperson til frisklivssentralen. Gir oppfølging av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt i tre måneder eller mer) Hvem er målgruppen for slike tiltak? Personer som ut fra en helsefaglig vurdering trenger strukturert hjelp til å endre levevaner.

12 Typiske deltakere: Personer med: risiko for diabetes eller diagnotisert diabetes overvekt/fedme psykiske problemer/lidelser hjerte- og karlidelser muskel- og skjelettlidelser sykemeldte/risiko for sykemelding Frisklivstilbudet omfatter Motivasjonssamtale: samtale ved start for å kartlegge motivasjon og lage en individuell plan. Gruppetrening: tilbud om tilpasset trening eller fysisk aktivitet sammen med andre som er ledet av instruktør. Røykesluttkurs Bra mat -kurs (Kosthold) Noen steder er det også tilbud for å forebygge psykiske lidelser. Modum frisklivssentral arrangerer kurs i depresjonsmestring. Frisklivstilbud som forebygger I Norge finnes det 70 frisklivstilbud hvor deltakerne kan få hjelp til å forebygge hjerte-karsykdommer og type 2-diabetes. Tilbudet er en del av kommunhelsetjenesten og kan sees i sammenheng med samhandlingsreformen. Siden man ikke trenger å være syk, begrenser tilbudet seg heller ikke til noen diagnose. Helsepersonell kan henvise deltakere som kan ha nytte av fysisk aktivitet, slutte å røyke eller endre kostholdet. I noen kommuner kan også NAV og Bedriftshelsetjenesten henvise deltakere. Så langt har 10 fylker etablert frisklivstilbud, og flere er i gang med planlegging. Helsedirektoratet jobber med å utvikle en veileder for å hjelpe nye kommuner i gang. Veilederen ventes ferdig i utgangen av 2010.

13 Hva sier evalueringene? Lavterskelmodeller for endring av levevaner Som et tiltak å se nærmere på ble taksten Grønn resept innført i Fem fylker har prøvd ut modeller for hvordan en kan følge opp en slik resept av legen sin. Evalueringen viser at både leger og brukere er fornøyde. Da Grønn resept ble innført ble det etterspurt et mottaksapparat for de som skulle endre levevaner. I de fem fylkene som har prøvd ut ulike lavterskelmodeller, er det positive tilbakemeldinger. Evalueringen Ein resept å gå for? (Helsedirektoratet og Møreforskning) viser at 80 % av legene mener at ordningen har dekket vesentlige behov hos brukerne. 32 kommuner i fem fylker har prøvd ut modeller for hvordan en kan organisere oppfølgingen. Frisklivsmodellen Fysiotekmodellen Kompetansemodellen Noen utdrag fra evalueringen av modellene: Helsesamtale for å skape motivasjon Legene har sendt brukerne til en mottakssentral (frisklivssentral eller fysiotek) Ved oppstart har de tilbud om en helsesamtale med fokus på å skape motivasjon og involvering. Deltakerne har vært med på organiserte aktiviteter som stavgang og gruppetrening. En del fikk også tilbud om kurs i kosthold og røykeslutt. Reseptbrukerne har i stor grad vært fornøyde med den oppfølgingen de får. Det er også mange som fortsetter å være aktive etter reseptperioden. Tett oppfølging er nødvendig 57 prosent av legene mener at oppfølging er nødvendig for å klare å kutte røyken, legge om kostholdet eller bli fysisk aktiv. At det er et bra organisert apparat for å ta i mot brukerne, og som også er forankret lokalt har vært avgjørende for suksess. Legene som deltok i prosjektet har vært fornøyde med organiseringa av prosjektet. Utfordringer Det har vært en utfordring å fange opp grupper som menn, overvektige og personer med minoritetsbakgrunn. 20 prosent av de som ble henvist har heller ikke møtt opp. En del av disse har psykiske problemer eller overvekt.

14 Erfaringer fra prøvefylkene De fem fylkene (Buskerud, Nordland, Oppland, Troms og Vest-Agder) som har prøvd ut ulike modeller har gitt ut ein rapport med erfaringer og anbefalinger for videre drift. Rapporten tar for seg forankring, organisering, målgrupper og hvem som skal henvise. Anbefaling Helsedirektoratet har gitt Helse -og omsorgsdepartementet en anbefaling om videreføring av ordningen. Grunnlaget vil blant annet være evalueringsrapportene, men også erfaringer fra Sverige og Danmark. Å komme i gang med å endre levevaner krever mye, og tett oppfølging er nødvendig. Det har vist seg at motivasjonssamtaler og gruppetrening fungerer godt. Organisering av anbefalte tiltak Figuren under viser hvordan man kan tenke seg frisklivstiltak organisert i en Frisklivssentral-tenkning. Her er reseptperioden (ca 3 mnd) markert med blått, og det er gitt eksempler på ulike utslusingstiltak.

15 Erfaringer viser at det tar 1-2 år for å etablere varige endringer, derfor vil oppfølging være et helt avgjørende og sentralt tema. Tiltak i nærmiljøene (med forskjellige drivere) vil både kunne brukes primærforebyggende og som utslusingstiltak etter en reseptperiode Sammenfattet vil vi da ha god effekt av: 1. Organiserte lavterskeltilbud i nærmiljøet/der folk oppholder seg 2. Organisert Frisklivssentral Som del av Frisklivstiltaket vil deltakerne ha en helsesamtale/motvasjonssamtale, deretter gjennomgå tester og nye samtaler, både i reseptperioden og i etterkant. På denne måten blir tiltakene målbare. Støttelitteratur/dokumenter St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge St.meld nr. 47 Samhandlingsreformen St.meld. nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale heleforskjeller IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet) Folkehelseloven - Ot.prp.nr 73 ( ) Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge (Rapport) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (Rapport) Fysisk aktivitet og psykisk helse (Tipshefte) Utkast til ny helse- og omsorgslov Kommunehelsetjenesteloven 1-2 Folkehelseprogrammet i Telemark Strateginotat Telemarkshelsa (årlige rapporter) Fysisk inaktive voksne i Norge (Rapport) Utkast til Folkehelsemelding for Porsgrunn 2010 Evalueringsrapport Ein resept å gå for ( Høgskolen i Volda og Møreforskning) Evaluering av fysisk aktivitet på resept (Nordland fylkeskommune)