1 Forord. 1.1 Bakgrunnen og hensikten med planen. 1.2 Planarbeidets mandat. 1.3 Plangruppens sammensetning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Forord. 1.1 Bakgrunnen og hensikten med planen. 1.2 Planarbeidets mandat. 1.3 Plangruppens sammensetning"

Transkript

1 1 Forord 1.1 Bakgrunnen og hensikten med planen For utbetaling av tilskudd 1. termin 2007 stilles det vilkår overfor kommunene fra Helse- og Omsorgsdepartementet i St.prp. nr.1 ( ) om en oppdatert og politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet. Føringer for kommunens planarbeid viser større krav til oversikt over det totale psykiske helsearbeidet, hvilke behov som skal dekkes og hvordan man vil rette innsatsen fram mot Viktige målsettinger for planen er å integrere planen i kommunens økonomiplan. Videre hensikt med planen et at den skal vise en samlet ressursdisponering i det psykiske helsearbeidet i et helhetlig perspektiv. 1.2 Planarbeidets mandat Oppdatering av planer for det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen for perioden Planen skal ferdigstilles slik at politisk behandling av planen er fullført innen 15. februar Planarbeidet forutsettes integrert i kommunens arbeid med økonomiplanen. 1.3 Plangruppens sammensetning REPRESENTASJON NAVN Brukerorganisasjonene Ole Erik Husby Brukerorganisasjonene Ole Jo Vold Brukerorganisasjonene Oddveig Tryti Isaksen Sosialavdelingen Elisebet Barsten Pleie- og omsorgsavdelingen Palma Sigerseth Pleie- og omsorgsavdelingen Margret Rødberg Barn- og familieavdelingen Stein Veland Helseavdelingen Henning Fosse Helse Nordmøre og Romsdal HF Ingunn Stranda Johansen Helse Nordmøre og Romsdal HF Henning Nedberg Koordinator for psykisk helsearbeid Thore Folland 1

2 2 Innholdsfortegnelse 1 FORORD BAGRUNNEN OG HENSIKTEN MED PLANEN PLANARBEIDETS MANDAT PLANGRUPPENS SAMMENSETNING INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG DET SAMLEDE PSYKISKE HELSEARBEIDET I KOMMUNEN TILTAK FINANSIERT AV KOMMUNALE FRIE INNTEKTER TILTAK FINANSIERT GJENNOM ØREMERKEDE TILSKUDD OVER OPPTRAPPINGSPLANEN IVARETAKELSE AV TVERRFAGLIGHET/FLERFAGLIGHET ORGANISERING AV DET PSYKISKE HELSEARBEIDET RUS OG PSYKISK HELSE BOLIGER SAMHANDLING I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET I KOMMUNEN FASTLEGENE OG DET PSYKISKE HELSEARBEIDET BARN OG UNGE OG DET PSYKISKE HELSEARBEIDET VOKSNE OG DET PSYKISKE HELSEARBEIDET EKSTERNE SAMARBEIDSPARTER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET DEN PSYKIATRISKE SPESIALISTHELSETJENESTEN NAV BRUKERORGANISASJONER BRUK AV INDIVIDUELL PLAN I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET PLAN FOR UTARBEIDING AV INDIVIDUELL PLAN BRUK AV ELEKTRONISKE VERKTØY OMFANG AV INDIVIDUELLE PLANER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET BEHOVET FOR TJENESTER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET PSYKISKE VANSKER OG UTBREDELSE VURDERING AV UDEKKEDE BEHOV FOR TJENESTER VURDERING AV RISIKOFAKTORER VURDERING AV UTFORDRINGER BRUKERGRUPPENS OMFANG INFORMASJONSTILTAK OG BRUKERMEDVIRKNING BRUKERMEDVIRKNING STØTTE TIL BRUKERORGANISASJONER TILGJENGELIGHET PRIMÆRFOREBYGGING OG HELSEFREMMENDE TILTAK FOREBYGGENDE TILTAK OVERFOR BARN OG UNGE FOREBYGGENDE TILTAK OVERFOR VOKSNE KOMPETANSEBEHOV STATUS KOMPETANSEKRAV OG REKRUTTERING GENERELL KOMPETANSEUTVIKLING SPESIELLE TILTAK FOR VOKSNE ØKT SAMSAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN STYRKING AV INDIVIDUELT PSYKISKE HELSEARBEIDET

3 13 SPESIELLE TILTAK FOR BARN OG UNGE HANDLINGSPLAN MÅLSETTING FOR DET PSYKISKE HELSEARBEIDET SPESIELLE UTVIKLINGSTREKK SOM VIL PREGE DET PSYKISKE HELSEARBEIDET ØKONOMISKE RAMMER ØREMERKET TILSKUDD FOR PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNEN VEDLEGG Sammendrag Plan for psykisk helsearbeid i Molde kommune bygger på de føringer som Sosial- og helsedirektoratet setter til planarbeidet som omhandler det psykiske helsearbeidet i kommunen. Et vesentlig mål med planen er å gi en helhetlig og samlet ressursdisponering av feltet. Omfanget av brukergruppen er gjort som et anslag selv om enkelte avdelinger kan legge fram et godt tallmateriale. En særskilt kartlegging av behovene i det psykiske helsearbeidet i Molde kommune vil ikke være mulig å utarbeide på så kort frist som det her legges opp til. Forslag til nye tiltak i planperioden blir derfor lagt fram med grunnlag i kjente utviklingstrekk i det psykiske helsefeltet, organisatoriske utviklingstrekk og erfaringer fra det etablerte psykiske helsearbeidet. I anslaget over hvor stor del av de frie kommunale midlene som blir benyttet til psykisk helsearbeid ble det i 1997/98 gjort en omfattende kartlegging ved hjelp av kartleggingsverktøyet Helhetlig Psykiatri Planlegging (HPP). Kartleggingen ga oss prosentvise beregninger i forhold til andelen av psykisk helsearbeid i de ulike fagområdene i helse- og sosialsektoren. Det forventes at fordelingen av tjenestene ikke er blitt vesentlig endret. 3

4 4 Det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen 4.1 Tiltak finansiert av kommunale frie inntekter I kartleggingsarbeidet som ble lagt til grunn for Tiltaksplan for personer over 18 år med psykiske lidelser, vedtatt 1998, ble det lagt fram en tabell som viser ressursbruk til mennesker med psykiske lidelser i Justert i forhold ti konsumpris og lønnsvekst på de nevnte stillingen i dette oppsettet tilsvarer det kr ,- som kostnad for Dette tilsvarer ikke dagens bruk av frie kommunale midler for feltet. Det er vanskelig å være presis på hva kommunen reelt bruker av kommunale frie inntekter til psykisk helsearbeid. Det vises derfor til vedlegg 1 til dette dokumentet Tjenester organisert i Sosialavdelingen Økte levekostnader og lave trygdeytelser gjør at det antas at sosialtjenesten har kontakt med de fleste personer, over 18 år, med psykiske lidelser, i Molde kommune. Anslagsvis kommer man fram til at 30% av klientene i Sosialavdelingen har psykiske lidelser. Sosialkontoret yter økonomisk bistand, økonomisk veiledning/styring, oppfølging av enkeltpersoner, samtaler, veiledning/praktisk bistand til dem som faller ut av arbeid/skole systemet, støttekontakt. Sosialkontoret har faste møter med Nav arbeid og Nav trygd, deltar på ansvarsgruppemøter, plangrupper, boligutvalg og med frivillige organisasjoner med tanke på å få integrert mennesker med psykiske lidelser Tjenester organisert i Barne- og familieavdelingen Avdelingens oppgaver er å yte hjelp til barn, ungdom og deres familier, samt å gi råd og veiledning til samarbeidspartnere. Fagpersonene er organisert i geografiske områdeteam, som igjen er delt opp i lokalteam. Hensikten er at publikum og samarbeidspartnere skal få tilgang på avdelingens kompetanse på et tidlig tidspunkt, slik at vi med større sannsynlighet setter inn riktig hjelp til rett tid. De tjenestene som finnes i avdelingen er ikke øremerket mot personer som har psykiske problemer, men hele avdelingen yter innsats i generelle tjenester hvor en ofte møter/løser oppgaver i fht personer eller pårørende med psykiske lidelser. Det anslås at nærmere 75% av virksomheten er psykisk helsearbeid Seksjon for PPT Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse Seksjon for Forebyggende Helsetiltak Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse Seksjon for Barnevern Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. 4

5 4.1.3 Tjenester organisert i Pleie- og omsorgsavdelingen Kjøp av interkommunale tjenester Budsjett 2006: kr ,-. Denne summen gjelder brukere som er hjemmehørende i kommunen, men som ikke har fått etablert sitt botilbud her. Dette er brukere med behov for tjenester som bl.a. krever struktur i omgivelsene som man i hovedsak finner i institusjon. Slike miljøtiltak er det vanskelig å etablere i det lokalbaserte psykiske helsearbeidet Hjemmetjenesten I oppstillingene under visees det en betydelig innsats overfor personer med behov for tjenester pga. nedsatt funksjonsevne som skyldes psykisk sykdom. Hjemmetjenesten i Omsorgsdistriktene er derfor en vesentlig ressurs i det psykiske helsearbeidet i kommunen. Hjemmetjenesten har registrert et antall på 126 brukere. Dette kan i hovedsak karakteriseres som brukere med alvorlige og kroniske psykiske vansker Omsorgsdistrikt Vest Det er tilsatt psykiatrisk sykepleier i 100% stilling. Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. natt Hj.hjelp Psyk. spl. 24,0 38,0 2,0 40,0 104,0 SAMLOKALISERTE BOLIGER: Kvam bofellesskap: Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Bjønnan bofellesskap/ Glomstua bofellesskap: 4 nye omsorgsboliger som felleskapsløsning som blir satt i drift i januar Boligene skal ivareta botilbudet for personer med alvorlige psykiske vansker som resulterer i svak boevne. Tiltaket vil ha tilgang på personell som blir overført fra Distrikt Sentrum Omsorgsdistrikt Sentrum Det er tilsatt 2 X 100% psykiatrisk sykepleier og 2 X 100% miljøarbeider i den ordinære hjemmetjenesten. I tillegg er det etablert et eget team for å bistå med hjemmetjeneste overfor personer med lavt funksjonsnivå og dårlig boevne pga. alvorlige psykiske vansker. Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen under viser fordelingen av tjenester overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. helg dag & kveld Hj.hjelp Psyk. spl. Miljøarb. dag Miljøarb. kveld 108,0 66,5 53,0 33,0 217,0 198,0 125,0 5

6 SAMLOKALISERTE BOLIGER: Fabrikkveien 5: Botilbudet har 5 boenheter, fellesareal og personalrom. Strandgata 19: Botilbudet har 6 boenheter Omsorgsdistrikt Øst Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. natt Hj.hjelp Psyk. spl. Helg dag Helg kveld 13,0 17,0 7,0 163,4 10,0 10,0 SAMLOKALISERTE BOLIGER: Bergmo bofellessakp: Bergmo bofellesskap er flere enheter for ulike tjenestebehov. De 4 plassene for mennesker med psykiske vansker er integrert i slike bofellesskap. Dette er nye, moderne og selvstendige omsorgsboliger Omsorgsdistrikt Indre Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. helg dag & kveld Hj.hjelp Psyk. spl. Miljøarb. dag Miljøarb. kveld 32,0 4,0 12,0 16,0 98,0 73,0 12, Omsorgsdistrikt Skåla Omsorgsdistriktet får tjenester fra Omsorgsdistrikt Sentrum når det gjelder psykiatrisk sykepleier. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. natt Hj.hjelp Psyk. spl. 77,0 24,0 3,0 26,0 6

7 Dagtilbud for mennesker med psykiske vansker organisert i Pleie- og omsorgsavdelingen. ROSESTUA: Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Rosestua er organisert i Omsorgsdistrikt Sentrum, men har et overgripende tilbud for hele kommunen. I Årsmeldingen for 2005 vises det til at ca. 70 ulike personer er registrert som brukere av tilbudet. GRØNN OMSORG DAGTILBUD ELLINGSGÅRDEN Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. DAGTILBUD I OMSORGSDISTRIKT INDRE. Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse Tjenester i Helseavdelingen Folkehelsekoordinator Arbeidet for ei bedre folkehelse er koordinert med ei nasjonal satsing og vil i hovedsak skje på fem områder: Økt fysisk aktivitet Bedre psykisk helse Sunnere kosthold Redusert bruk av tobakk En ansvarlig rusmiddelkultur Aktiv på dagtid Budsjett 2006: kr ,- hvor kr ,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Aktiv på Dagtid er et tilbud om trening/fysisk aktivitet for mennesker som er i en eller annen trygdesituasjon, arbeidsledig, uføretrygdet, under rehabiliering, langtidssykemeldt eller mottar sosial stønad. 7

8 4.2 Tiltak finansiert gjennom øremerkede tilskudd over Opptrappingsplanen Øremerkede midler for psykisk helsearbeid i Molde kommune ble i 2006 fordelt slik som tabellen under viser: Informasjon 70 Bruker-/pårørendeorganisasjoner 100 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak 220 Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) 891 Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge Tjenester organisert i Sosialavdelingen KARTLEGGING OG OPPFØLGING AV UNGDOM Mange unge mennesker med psykiske vansker henvender seg til sosialkontoret for å få hjelp. Der satses det på å få ungdom som søker hjelp så snart som mulig over i tiltak eller behandling. GRANDFJÆRA ARBEIDSTRENINGSSENTER Grandfjæra arbeidstreningssenter ble etablert i 2002 og er organisert som en del av Sosialavdelingen. Tiltaket er fullfinansiert av Opptrappingsmidlene. Tilbudet skal gi et tidsavgrenset tilbud til meningsfylt arbeid for mennesker med psykisk lidelse som hoveddiagnose og som ikke er i stand til å benytte seg av A-etat sine tilbud. Arbeidsstedet skal ha brukerinnflytelse Tjenester organisert i Barne- og familieavdelingen 50% st. helsesøster i helsestasjon foreb. psyk. helsearb Familieveileder jmf. psyk.plan barn og unge fra % st. helsesøster videregående skoler % st. helsesøster i helsestasjon for ungdom % st.saksbeh./ ansvar for barn med psyk. syke foreldre % st. Prosjekt Nærmiljøtiltak for ungdom (BUF-prosjektet) Utdanning av PMTO - iledere Tjenestene er beskrevet andre steder i dokumentet Tjenester organisert i Pleie- og omsorgsavdelingen Tabellen under viser hvilke tiltak som er finansiert av øremerkede midler for psykisk helsearbeid i kommunen. Tiltakene er nærmere beskrevet i pkt Midler for sosial trening fordelt på 5 distrikt Grønn omsorg % st. sykepleiefaglig veileder Distrikt Vest Bokollektiv Kvam(9 personer) % st. m/ tverrfaglig videreutd. psykisk helsearbeid

9 Boprosjekt vest/kvam bofellesskap Distrikt Sentrum 100% st. miljøarbeider/boveileder % st. miljøarbeider/boveileder % st. m/ tverrfaglig videreutd. psykisk helsearbeid Distrikt Sentrum - Rosestua 50% st. for daglig leder (økning fra %) % st. aktivitør % st. aktivitør Utstyr og materiell på Rosestua Velferdstiltak - brukere Drivstoff Minibuss Forsikringspremie, årsavgift Minibuss Vedlikehold, deler, service Minibuss Distrikt Øst Delfinansiering boprosj.(øst) Distrikt Indre Dagtilbud % st. miljøarbeider/boveileder Tjenester i Helseavdelingen Seksjon for psykisk helsearbeid Koordinator for psykisk helsearbeid 1,0 stilling Budsjett 2006: kr ,- fullfinansert av øremerkede midler psykisk helse Tverrfaglig rehabiliteringsteam for psykisk helse Budsjett 2006: kr ,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Teamet skal utgjøre den tverrfaglige spisskompetansen innen psykisk helsearbeid i Molde kommune som skal iverksette, koordinere og følge opp tiltak med rehabilitering som målsetting. Møteplassen : Helse Nordmøre og Romsdal HF ved Aktivitet og Opplæringsenheten tok initiativ til å starte opp tilbudet i Med bagrunn i en gruppe unge mennesker med tilhørighet i Molde kommune og med tilknytting til det psykiske helsevernet ble det tatt initiativ til å etablere en møteplass ut i samfunnet. Det ble naturlig å be om å få bruke lokalene til Mental Helse Molde til formålet. Kulturverkstedet : Prosjekt Kulturverkstedet er opprettet i 2006 finansiert av Helse Nordmøre og Romsdal HF. Tiltaket, som har sin base i Molde, er rettet mot unge brukere av psykisk helsevern og psykisk helsetjeneste i kommunen. Dette er et fritidstilbud som er nettverksskapende gjennom å utøve teater og musikk. Forutsetningen for å delta er at man ønsker å hente fram egne evner og bli utfordret på dem Kurs i depresjonsmestring (KiD-kurs) 9

10 Budsjett 2006: kr ,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Det er en anerkjent metode som er egnet til å gi hjelp. Kurset er bygd på åtte samlinger hver på 2 ½ time. Kursdeltakerne får opplæring i hva de kan gjøre selv for å endre mønsteret på tanker og handlinger som holder vedlike og forsterker nedstemthet/depresjon Nettverksgrupper for pårørende 0,2 psykiatrisk sykepleier Budsjett 2006: kr ,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Pårørende til unge med psykiske lidelser har etterlyst et tilbud hvor de både kan få informasjon og dele erfaringer med andre pårørende. Et slikt tilbud er nå under planlegging og vil iverksettes i november De pårørende vil i første omgang bli presentert for tilbudet gjennom behandler til sitt barn Prosjekter Fysisk aktivitet og psykisk helse : Budsjett 2006: kr ,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Prosjektet ønsker å sette fokus på bruken av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske vansker, og prøve, via ulike perspektiv og tilnærmingsmåter, å få en ny og utvidet forståelse og et bredere grunnlag for utforming av tiltak. Prosjektet avsluttes 31. juni Sommerfugl i vinterland : Budsjett 2006: kr ,- fullfinansert av øremerkede midler psykisk helse. Prosjektet har som hovedmål å utvikle tiltak for tidlig å kunne motvirke utvikling av psykiske vansker hos barn. Det gjelder å sette inn tiltak overfor risikogrupper i spe- og småbarnsalder. Dette gjelder spesielt barn i alderen 0-3 år som enten er født for tidlig, som er adoptert eller hvor det tidlig har vært uttrykt bekymring for utvikling og/eller samspill. Prosjektet avsluttes 31. juni Andre tiltak i kommunen Avdeling tiltak funksjonshemmede Tiltak funksjonshemmede planlegger oppstart av 2 fritidsklubber for barn under 18 år, en gruppe med barn fra ca 11 år til 14 år, og en gruppe fra 14 år til 18 år. Formålet med disse tiltakene er å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge med funksjonshemminger. Totalt for begge tiltakene er behovet i 2007 kr Skoleavdelingen Molde voksenopplæringssenter startet i 2003 med å introdusere voksenopplæringstilbud for brukerne i Rosestua. Det er satt av kr ,- av øremerkede midler for dette tiltaket. Hensikten er å gjøre opplæringstilbudet bedre kjent og at tilbudet skal få etablere seg som en del av dagtilbudet ved Rosestua. Tilbudet er blitt utvidet til å gjelde ulike former for undervisningstiltak. Spesielt er dataundervisningen populær. Molde voksenopplæringssenter får tilført kr ,- til tiltaket av øremerkede midler for å tilrettelegge eget tilbud til enkeltbruker. 10

11 4.3 Ivaretakelse av tverrfaglighet/flerfaglighet Tjenestene i det psykiske helsearbeidet i kommunen er spredd i de ulike avdelingene innen helse- og sosialtjenesten. At tverrfaglighet/flerfaglighet er for lite utviklet i det daglige arbeidet handler ikke bare om organisering, men i stor grad også om muligheten for å rekruttere andre faggrupper som innehar relevant kompetanse. Det har vært forsøkt å ivareta høy kompetanse i stedet for flerfaglighet. I det psykiske helsearbeidet overfor barn og unge har man knyttet barnevernstjeneste, PPtjeneste og helsestasjonsarbeidet til en egen enhet. Sammenslåingen av disse fagområdene har gitt muligheter for, og resultert i, økt tverrfaglighet/flerfaglighet i feltet. Dette har på mange måter vært en vellykket organisasjonsendring. 4.4 Organisering av det psykiske helsearbeidet Molde kommune har en integrert organisering av det psykiske helsearbeidet. Tjenestene er lagt til ulike resultatområder. Personer med psykiske vansker som har behov for tjenester kan henvende seg til Sørvistorget for å bli informert om tilbudene. Organiseringen gir et uoversiktlig bilde av det psykiske helsearbeidet i kommunen da det er lite sammenheng mellom de ulike tiltakene. For brukeren er det ønskelig at tjenestene både er helhetlige og koordinerte. Individuell plan kan være noe mer komplisert å gjennomføre med slik organisering når det er behov for bistand innen ulike livsområder samtidig. 4.5 Rus og psykisk helse Det er ingen formelle samhandlingsfora for rus og psykisk helse. I det daglige tilbudet forholder man seg til personer med slik sammensatt problematikk. Innen det psykiske helsearbeidet gis det ofte tjenester til brukere med psykiske vansker som i tillegg har et rusproblem. Spesielt overfor unge brukere sees dette ofte. Gruppen av personer med rusproblematikk kan tilsynelatende ha like behov for tjenester som personer med psykiske lidelser, med den faglige tilnærmingen er vesentlig forskjellig. Delingen av fagfeltene er viktig for at kommunen kan utvikle gode tjenester i rusomsorgen og et godt lokalbasert psykisk helsearbeid, som igjen kan utvikle høy kompetanse i hvert sitt felt. Personer som både har et rusproblem samtidig med en psykisk lidelse har en dobbeltdiagnose. Denne gruppen gir oss spesielle utfordringer og representerer en tilstand preget av: Omfattende funksjonssvikt Store sosiale problemer (bolig, arbeid, kriminialitet) Høy selvmordsfrekvens Dårligere behandlingsprognose enn andre personer med psykiske lidelser Mange institusjonsopphold Mindre effekt av medikamentell behandling da rusmisbruk forverrer symptombildet Det er behov for omfattende og langvarige hjelpetiltak. Stor belastning på pårørende Tilbudet overfor gruppen er under diskusjon i spesialisthelsetjenesten. Der planlegges det å etablere egne tilbud for rus og psykiatri for å unngå at pasientene skyves mellom etater. Rus og psykisk lidelse handler mye om å etablere stabile relasjoner og ofte må tilbudet ha et langsiktig preg med nær og gjensidig samhandling med DPS. (Amund Aakerholt; Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Nr. 3, Boliger Det vises til Boligsosial handlingsplan. Det har ikke vært mulig å hente ut data tidsnok. 11

12 5 Samhandling i det psykiske helsearbeidet i kommunen 5.1 Fastlegene og det psykiske helsearbeidet Fastlegene er en del av kommunens helsetjeneste. Personer med ulike psykiske lidelser utgjør en stadig større andel av pasientene hos fastlegene. Mange er kronisk og alvorlig syke og har behov for tett oppfølging over lang tid og fastlegene følger ofte pasientene over mange år. Legene samarbeider med trygdekontor, spesialisthelsetjenesten og ulike kommunale tjenester. Det er legen som har ansvar for adekvat medisinering og for innleggelse i sjukehusavdeling eller henvisning til poliklinikk, når det er nødvendig. Da fastlegeordningen ble innført medførte dette tettere bånd mellom pasient og lege. Fastlegen ble en mer sentral person i behandlingen av den enkelte pasient. Derfor bør også fastlegen være et selvfølgelig medlem av enhver ansvarsgruppe. 5.2 Barn og unge og det psykiske helsearbeidet Barne- og familieavdelingen arbeider etter tenkningen om at publikum skal oppleve én dør inn til tjenestene. Tverrfaglig samarbeid er organisert internt i avdelingen. Det betyr at lokalteam som skal ta imot og vurdere hvem som kan gi hjelp til den som tar kontakt/melder behov. Dette samarbeidet har gitt mange positive erfaringer, men har vært ressursmessig krevende. Samhandling er vesentlig for mye av det arbeidet som skjer i avdelingen. Det er ikke klar telling på andelen av saker hvor psykiske lidelser hos far og/eller mor eller hos barnet. Subjektivt er det et relativt stort antall av den totale saksmengden hvor psykisk helsesvikt er helt eller delvis årsak til at barnevernet får nye henvendelser. I største delen av saker hvor barnevernet må flytte barn ut av hjemmet er det rus og eller psykisk helsesvikt som er hovedårsak. Tjenesten har en egen saksbehandler som har i hovedoppgave å arbeide med barn av psykisk syke foreldre. To medarbeidere utdanner seg som PMTO terapeuter. Denne ressursen vil rette seg mot familier med samspillsvansker. Blant disse vil en møte både voksne og barn med lette eller moderate psykiske problemer. 5.3 Voksne og det psykiske helsearbeidet Etter kartleggingen av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske vansker i 1998 har tilbudene hatt en betydelig økning både i kvalitet, mengde og bredde. Fram til 2008 vil staten ha tilført 16,3 mill. i friske midler øremerket psykisk helsearbeid. I tillegg har reduksjonene i sengeplasser hos den psykiatriske spesialisthelsetjenesten tvunget helse- og sosialtjenesten i vår kommune til å etablere nye ressurskrevende tiltak. Molde kommune har siden 1913 vært vertskommune for sykehuspsykiatrien i fylket. Dette har ført til at mange personer med alvorlige og langvarige psykiske vansker har valgt å etableres seg i nærheten av institusjonen. Tendensen er avtagende, men man ser mange tilfeller av unge mennesker med psykiske vansker ønsker å flytte til en større by etter behandling på sykehusnivå. De øremerkede midlene fra staten har vært med på å styrke de ulike tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Den integrerte organiseringen av tjenestene har ført til fragmentering av det psykiske helsearbeidet. Med utgangspunkt i ulike fagkulturer i kommunen ytes det derfor tjenester ut fra hva som menes å være et godt psykisk helsearbeid. Det er da naturlig at rammene for å yte tjenesten kan bli svært ulike og valg av kunnskap og metode blir uensartet, med fare for dårlig samhandling og helhet i brukerens tilbud. Bruk av Individuell plan retter opp mye av disse manglene. 12

13 Det oppleves også at de ulike tiltakene som er etablert i kommunen blir noe isolert fra hverandre. Det er stort potensiale i at f. eks. dagtilbud og individuelle tjenester har nærmere kontakt. Det er mulig årsaken ligger i det samme som er nevnt overfor. 6 Eksterne samarbeidsparter i det psykiske helsearbeidet 6.1 Den psykiatriske spesialisthelsetjenesten Barn og unge Prosjektet Samarbeid i Utvikling viser til at det er uvanlig stor stabilitet i stillingene, og også stor grad av relevant videreutdanning både i 1. og 2. linjetjenesten. De fleste sider ved samarbeidet karakteriseres som godt fra begge sider. Det er stor grad av tillit til og det er lett å drøfte saker. Henvisningsprosedyrer, refusjonsordninger og taushetspliktsbestemmelser er i liten grad sett som hinder for samarbeid. Personell i 1. linje er mindre fornøyd med samarbeidet i utredningsfasen, og mange i kommunene mener spesialisthelsetjenesten avslutter saker for tidlig. Det settes forventninger til at spesialisthelsetjenesten åpner en ny avdeling for barn og unge med psykiske vansker på Knausen i Spesielt i forhold til samarbeidet Voksne Tilbud på sykehusnivå Helse Midt Norge-RHF, Styresak 74/05 vedtok å endre finansieringsordning av helseforetakene i vår helseregion. Vedtaket gir store konsekvenser for psykisk helsevern i Helse Nordmøre og Romsdal da ca. 1/3 av ressursene til voksenpsykiatri i helseforetaket vil bli avviklet i løpet av de 5 neste årene. Dette fører til at mange sengeplasser vil bli fjernet samtidig som det kreves endring av arbeidsmåter og metoder. De berørte kommunene er blitt meddelt at den nye økonomiske situasjonen fører til ca. 36 % reduksjon av innsatsen fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Det psykiske helsearbeidet i Molde kommune vil få større belastning som krever styrking både på kvalitet og kvantitet i tilbudene. Molde kommune må forholde seg til denne endringen slik at tilbudet til mennesker med psykiske vansker kan få et mest mulig helhetlig og godt koordinert tilbud når behovene for hjelp er tilstede Distriktspsykiatriske sentre Sosial- og Helsedirektoratet har gitt ut egen veileder (IS-1388) som omhandler distriktspsykiatriske sentre. Innholdet i veilederen er ment å sette klare mål for innholdet i DPS, som for eksempel opplæring av pasienter og pårørende, forskning og kvalitetsutvikling og utdanning av helsepersonell utgjør dette også satsningsområder lokalt i det framtidige tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten, på DPS-nivå Ambulante team Ambulante akutteam bør kunne løse et bredt spekter av oppgaver som spesialistvurderinger, nettverksarbeid, juridiske vurderinger og kriseintervensjon. Akutteamene bør være tilgjengelige også på kveldstid og i helgene. Pasienter bør, så langt det er mulig, vurderes av akutteam før en eventuell innleggelse på akuttavdeling. 13

14 6.2 NAV Innen 2010 skal det opprettes arbeids og velferdskontorer i hver kommune, hvor sosialkontoret og den nye statsetaten skal samordne sine tjenestetilbud. Felles satsingsområde er å få langtidsmottakere av sosial stønad, ungdom mellom år, enslige forsørgere og innvandrere ut i arbeid, på tiltak eller over på trygdeytelser. Herunder er en stor gruppe av unge voksne med diffuse plager som har falt ut av skole/jobb. Mange har tidligere hatt tiltak i regi av barnevern, PPT, oppfølgingstjenesten etc. som av ulike grunner er avsluttet. Med bakgrunn i at sosialkontoret sitter med nøkkelen til økonomiske ytelser, er vi i en særstilling når det gjelder å komme i kontakt med personer med psykiske problemer, som andre i hjelpeapparatet ikke kan fange opp. Sosialtjenesten sin hovedoppgave i Nav prosessen er å følge opp brukene utenom arbeidstiden. Sørge for at de møter til avtaler, til jobb eller gir beskjed hvis de er forhindret. I disse prosessene vil en også avdekke og kartlegge problemområder innen for området psykiske lidelser. Sosialkontoret har stort behov for ressurser til å kunne opprette en miljøarbeidertjeneste ved kontoret. 6.3 Brukerorganisasjoner MENTAL HELSE MOLDE Det er bare Mental Helse Molde som er brukerorganisasjon innen psykisk helse-feltet med lokal forankring. Lokallaget har en god dialog med kommunen gjennom koordinator for psykisk helsearbeid. Dette har skjedd gjennom deltakelse på styremøter og uformell kontakt med styret, samarbeid vedrørende tiltaket Møteplassen, deltakelse på våre arrangement, samt samarbeid vedrørende eksternt arrangement. For å sikre gjensidig informasjon og brukermedvirkning er det nødvendig og av stor betydning at dette samarbeidet videreføres. Molde kommune har gitt lokallaget økonomisk støtte med kr som dekker ca 75 % av utgiftene til husleie og strøm for lokalene til virksomheten. 7 Bruk av individuell plan i det psykiske helsearbeidet 7.1 Plan for utarbeiding av individuell plan Fra trådte Forskrift om individuelle planer i kraft. Denne gir pasienter med behov for langvarige og sammensatte helsetjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det er utarbeidet egen plan for organiseringen av arbeidet med individuelle planer i Molde kommune. Planen skal revideres høsten 2006 og legges fram for politisk behandling. 7.2 Bruk av elektroniske verktøy I forbindelse med revidering av Plan for organiseringen av arbeidet med individuelle planer i Molde kommune åpnet man muligheten for å bruke elektronisk basert individuell plan (SAMPRO). 7.3 Omfang av individuelle planer i det psykiske helsearbeidet Omfanget av etablerte individuelle planer er ikke kartlagt i Molde kommune. I arbeidet med revideringen av Plan for utarbeidinga av individuell plan vil dette framkomme, men vil ikke foreligge innen plan for psykisk helsearbeid skal ferdigstilles. 14

15 8 Behovet for tjenester i det psykiske helsearbeidet 8.1 Psykiske vansker og utbredelse Figuren under gir et statistisk bilde av utbredelsen av psykisk lidelser for en befolkning på størrelse med den vi har i Molde kommune Alvorlig kroniske psykiske lidelser Det er i hovedsak denne gruppen som tar imot tjenester fra de kommunale virksomhetene. Personer med alvorlig kroniske psykiske lidelser er den største brukeregruppen av møteplasser, dagtilbud, hjemmetjeneste, sosialtjenester og annen individuell oppfølging. De fleste ny-syke har samme krav til tjenester i en periode. Ved å sette inn rehabiliterende tiltak vil de fleste i gruppen øke sitt funksjonsnivå til mer selvhjulpenhet Alvorlige psykiske lidelser Dette er personer som er funksjonshemmet som følge av sin psykiske lidelse. Dette er personer som bor i vanlige boliger eller omsorgsboliger, men har behov for støtte i form av hjemmetjenester og tilrettelagte aktiviteter som arbeid, opplæring og dagsenter Moderate psykiske lidelser Personer med moderate psykiske lidelser er langt på vei selvhjulpen, men kan til tider ha behov for noe støtte og oppfølging av primærlege og psykiatrisk sykepleier Lettere psykiske lidelser Denne gruppen har ikke behov for tjenester utover fastlege. Personer med lettere psykiske lidelser vil selv ta initiativ til å oppsøke forebyggende tilbud. 8.2 Vurdering av udekkede behov for tjenester Døgnkontinuerlige tjenester Fra brukerhold er det ønskelig at tjenestene fra personell med spesialkompetanse innen psykisk helsearbeid utvider til døgnkontinuerlige tjenester. For Molde kommune alene vil 15

16 dette kunne bli økonomisk vanskelig, men i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er det mulig å samle ressursene om et utvidet tilbud: Individuelle kommunale tjenester Utvidet åpningstid for møteplass på kvelder, helger og høytider i samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjonser. Ambulante akutteam med utvidet åpningstid. Utvidet åpningstid ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk Utvikle nært samarbeid med DPS Knausen om åpningstider Nærmere samarbeid mellom det psykiske helsearbeidet og legevakten Rehabiliteringstilbud for personer med alvorlig psykiske vansker. Det er ønskelig at alle personer i Molde kommune som har eller har gjennomlevd en psykisk krise eller sykdom skal få hjelp til å gjenvinne, bevare eller utvikle verdigheten og funksjonsevnen med sikte på størst mulig grad av mestring, selvstendighet og deltakelse på alle livsområder. Hjelpen skal skje på mottakerens egne premisser. Det tverrfaglige rehabiliteringsteamet innen psykiske helse skal bistå personer med psykiske vansker, som har behov for bistand til å gjenvinne og bevare til størst mulig funksjonsevne, innen alle livsområder Tilbudet om miljøarbeider ved Sosialavdelingen Sosialkontoret møter mange unge og voksne med diffuse plager, uten klare diagnoser eller erkjente psykiske lidelser. De kan ha fått tilbud fra Oppfølgingstjenesten, trygdekontoret eller Aetat, som ikke er fulgt opp. Årsakene til det kan være mange. De kommer seg ikke opp om morgenen, gir ikke beskjed til skole/arbeidsgiver når de ikke møter, sosiale problem etc.. Aetat har arbeidsmarkedstiltak, men vi ser et stort behov for oppfølging fra sosialtjenesten. Det skyldes at tilbudet fra Aetat ikke er godt nok tilpasset denne gruppen arbeidssøkere. En miljøarbeider tilknyttet sosialkontoret vil prioritere denne gruppen, kunne gå inn på kort varsel og være fleksibel både i tid og i forhold til arbeidsoppgaver, uten at de først må diagnostiseres ihht. psykiatri. Det vil i større grad bety at folk møter et system som sikrer. helhet og tar ansvar for hele forløpet Tverrfagligheten i det psykiske helsearbeidet Tverrfaglighet/flerfaglighet for lite utviklet. Fragmenteringen av tjenesten gjør at ulike faggrupper er isolert i de ulike fagenhetene jmf. Pkt Tverrfaglig veiledning kan være et tiltak som ville være med på å utvikle tverrfaglig tenking, bedre samarbeid, felles målsetting, felles fagkultur og utvikle flere felles arenaer Barn og unge med psykiske vansker og deres behov for spesialisthelsetjeneste. I Barne- og familieavdelingen ser vi med glede fram til åpningen av Knausen med tanke på tilbud til barn og unge med akutte problemer. Vi tror dette vil være med å sikre den delen av de unge som er kanskje mest marginalisert med tanke på psykisk helse. En del av disse unge står i dag i kø for å komme inn i det ordinære polikliniske tilbudet, mens situasjonen rundt dem og hos dem blir mer og mer kaotisk. Vi opplever at en del av disse unge må plasseres i barnevernsinstitusjon selv om det er en forståelse om at det er de psykiske lidelsene som er det sentrale i problemkomplekset. 16

17 8.3 Vurdering av risikofaktorer Levekår i Molde kommune Statistikk viser at innbyggerne i Molde kommune bor i et generelt godt lokalmiljø. For personer som faller utenfor pga. psykiske vansker eller på annen måte ikke greier å ha denne standarden, kan forskjellene bli store. Det er derfor viktig å se sannsynlige vansker i f. eks. sosiale forskjeller eller mangel på arbeidsmuligheter. Store risikofaktorer kan oppstå i forbindelse med ferdigstillelse av Ormen Lange-utbyggingen på Aukra og betydelige redusering av den psykiatriske sykehusstrukturen for Nordmøre og Romsdal med 100 årsverk Økt frekvens av mennesker med psykiske vansker i byområder Statistikk viser at det bor flere mennesker med psykiske vansker i større tettsteder. Grunnen til det kan både ligge i muligheten for anonymisering samt at behandlings- og rehabiliteringstilbudene er bedre på større steder. Som stort skolesenter vil Molde kommune ha tilflytting av unge mennesker som kan befinne seg i risikogruppen Flyktninger og fremmedkulturell innvandring Molde kommune skal i de nærmeste årene ta imot ca. 60 flyktninger. I tillegg til dette vil det også finne sted familiegjenforeninger og sekundærbosetting av flyktninger. Denne gruppen representerer høy risiko for å utvikle psykiske vansker. Behandling av psykiske traumer og psykiske senreaksjoner vil i stor grad bli ivaretatt av spesialisthelsetjenesten, men både legetjenesten og det psykiske helsearbeidet i kommunen kan bli involvert Fragmenterte tjenester Personell med ansvar for rehabilitering og/eller psykoterapeutisk tilnærming har for lite tverrfaglig samarbeid. Tilbudene har liten sammenheng og er ikke organisert som et psykiatrisk fagmiljø. Fragmenteringen kan føre til at det psykiske helsearbeidet lettere taper i kampen om knappe ressurser, mangel på faglig kompetanse og muligheter for å utvikle fagfeltet. Psykisk helsearbeid er en tverrfaglig virksomhet som har behov for ulike faglige tilnærminger i arbeidet med vurdering av behov, ved utforming og igangsetting av tiltak. 8.4 Vurdering av utfordringer Fastlegene og det psykiske helsearbeidet I en rapport fra SINTEF Helse viser man til at flertallet av fastlegene som har besvart undersøkelsen vektlegger sin rolle i oppfølging av psykiske problemer og kontroller i forbindelse med psykisk sykdom, som mindre aktuelt. Legetjenestens sentrale rolle gjør at deltakelsen i det flerfaglige arbeidet rundt brukerne savnes. Det må opparbeides større grad av felles forståelse for hva fastlegerollen skal omfatte. Dette kan oppnås ved at en øker kontaktflaten, samarbeidet og kommunikasjonen mellom fastleger og de øvrige kommunale deltjenestene for barn og unge med psykiske problemer. Hva som faktisk skal være fastlegens ansvarsområde bør avklares på systemnivå, slik at det ikke blir tilfeldig hva slags hjelp som tilbys. 17

18 8.4.2 Tilbudet for personer med rusproblemer sammen med psykiske vansker Ruspolitisk handlingsplan for Molde kommune anbefaler en organisering av tjenestene som innbefatter tverrfaglig samarbeid for denne typen brukere. Planen peker på at området krever relevant og tverrfaglig kompetanse. Det anbefales å avvente en spesiell organisering av tilbudet til personer med både psykisk helsesvikt og rusproblematikk inntil man i spesialisthelsetjenesten har høstet kunnskap om hvordan tilbudet skal bygges opp. Helse Nordmøre og Romsdal HF planlegger å bygge egen enhet for gruppen. Dette vil også gi oss svar på hvilken kompetanse som kreves i et framtidig kommunal tilbud. Det foreslås derfor, hvor det er naturlig, at kompetanse i psykiske helsearbeidet kan trekkes inn i den kommunale rusomsorgen til hjelp for personer med rusutløst psykisk lidelse Ivaretakelse av tverrfaglighet / flerfaglighet Psykisk helsearbeid er et satsningsområde innen kommunal helsetjeneste og det er først de siste årene det har vært en eksplosiv ressurstilgang på området ved hjelp av de økonomiske tilskuddene i forbindelse med Opptrappingsplanen. Molde kommune har et spekter av tilbud fylt av mye kompetanse. Det finnes derfor potensiale for økt tverrfaglighet i det psykiske helsearbeidet gjennom en hensiktsmessig organisering av tjenestene Organisering av det psykiske helsearbeidet Veilederen fra Shdir, Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, fremhever noen grunnleggende krav som må ivaretas for at det psykiske helsearbeid skal fungere i tråd med intensjonene, uavhengig av hvilken organisasjonsmodell kommunen velger. Slike krav er: Å sikre et tjenestetilbud som oppleves helhetlig og koordinert Å sikre et godt fagmiljø Å sikre at brukeren behandles med respekt Å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag Å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner Å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp Å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med lov og rett Det er behov for en bedre samordning av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske vansker i Molde kommune Eksternt samarbeid I samarbeidet med eksterne samarbeidsparter, som for eksempel spesialisthelsetjenesten, har det psykiske helsearbeidet i kommunen utfordringer som krever rutine og kompetanse. Det krever at kommunen er organisert slik at kontinuitet og faglig styrke kan brukes for å få til et samarbeid på likeverdig nivå. En bedre intern samordning av samarbeidet med eksterne samarbeidsparter er nødvendig Arbeid og psykisk helse Samarbeidet mellom kommune og NAV-arbeid skal bedres gjennom NAV-reformen. Personer med psykiske vansker som søker bistand i NAV-arbeid gir ofte opp i prosessen. Etatens system tar lite hensyn til begrensningene med utgangspunkt i søkerens psykiske vansker. Gruppen kan også i perioder være ustabile i forhold til oppmøte og innsats. NAV- 18

19 arbeid må få informasjon og kunnskap om behovene for denne gruppen. Dette er en utfordring for samarbeidspartene til NAV. 8.5 Brukergruppens omfang Planarbeidets begrensede tidsfaktor har ikke gitt muligheten for å gjøre en grundigere kartlegging. Brukergruppens omfang er basert på registreringer som er foretatt i kommunen. Pleie- og omsorgsavdelingen gir sine tjenester til 126 personer (registrert høsten 2006). Avdelingen gir tjenester ut fra behov hos brukere. Det kan derfor tolkes slik at dette er brukere som kan karakteriseres som personer med alvorlige kroniske psykiske vansker og med et varig bistandsbehov. I tillegg finner vi personer med alvorlige og kroniske psykiske vansker som får tjenester fra Sosialavdelingen, Helseavdelingen eller andre tilbud i samfunnet. Den statistiske oversikten først i kapittelet pkt. 8.1 ligger derfor i nærheten av reelle tall for kommunen. 9 Informasjonstiltak og brukermedvirkning 9.1 Brukermedvirkning Flere kommuner har etablert stilling med brukerkompetanse som rådgiver overfor tjenesteapparatet. IS-1315, rapport om brukermedvirkning fra Shdir, påpekes det at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukerkunnskapen skal gi bidrag til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Ansatt med brukerkompetanse vil kunne være til hjelp for andre brukere. 9.2 Støtte til brukerorganisasjoner Det er ønskelig å utvikle brukerorganisasjonene til å kunne delta enda mer i utviklingen av det psykiske helsearbeidet i kommunen. Det vil da være nødvendig å støtte brukerorganisasjoner økonomisk slik at aktiviteten og representasjonen kan utvikles videre. Brukerorganisasjonene må få betingelser som fører til slik utvikling og må få økonomisk støtte fra Opptrappingsplanen til det. Organisasjonene skal være brukernes og deres pårørende sitt talerør i planleggingen. Mental Helse i Molde kommune støttes med driftskostnader i egne lokaler for kontor og møtevirksomhet. 9.3 Tilgjengelighet Behovet for klar adresse Organisasjonen oppleves komplisert og utydelig når man skal ta kontakt med det psykiske helsetilbudet. Denne fragmenteringen gjør at tjenestetilbudet ikke kan sees som en helhet. Det er mange ulike tjenestetyper i det psykiske helsearbeiet, men uten at det er klar sammenheng mellom dem Elektronisk informasjon Kommunens hjemmeside i Internett må utvikles bedre med hensyn til oversikt over tilbudene innen psykisk helse. Stadig flere brukere har kunnskap om bruk av Internett som en informasjonskanal. Fra kommunens side må denne informasjonskanalen utvikles bedre. 19

20 10 Primærforebygging og helsefremmende tiltak 10.1 Forebyggende tiltak overfor barn og unge Behov for økt kompetanse, spesielt for konkret nettverksjobbing innenfor familiene Familier med minoritetsbakgrunn har spesielle behov. De har ulik status i Norge; flykningefamilier, familiegjenforening, kvinner fra andre kulturer gift med norske menn. Har pr i dag ikke spesielle tiltak fra helsestasjonen. Erfaringer viser at de trenger mer oppfølging pga psykososial belastninger. Dette påvirker foreldrerollen spesielt. Krisesenteret melder om økende grad av henvendelser fra denne gruppen. Helsestasjon for ungdom er pr i dag overbelastet i åpningstiden. For å gi et godt tilbud til ungdom mellom år må vi jobbe sammen med skolene i den aktuelle aldersgruppen. Helsesøster i videregående skole gir tilbud til 4 videregående skoler med til sammen ca 1800 elever. I 2 år har Molde kommune gjennomført veiledning og informasjon om psykisk helse for alle grunnkurselever i videregående (ca.700 elever). Svangerskapsomsorgen ivaretar hjelpen overfor mødre med rus- og psykiatrisproblematikk.i. Depresjon og psykiske forstyrrelser i svangerskapet og barseltiden har stor innvirkning på mor/ far barn samspillet. Det å identifisere problemene så tidlig som mulig og sette inn tiltak kan gi barnet en bedre start i livet sitt. Helsestasjonen retter innsatsen mot sårbare grupper som premature før uke 35, adopterte barn i førskolealder og barn 0-2 år der det er bekymring rundt utvikling og samspill. Familieveileder tilbyr samtale/ veiledning i samspill og hjelp/ støtte i vanskelige situasjoner som oppstår i barnets liv de første årene. Skolehelsetjenesten opplever et stort gap mellom behovet og kapasiteten som er til rådighet for videre oppfølging av barn i risikogruppen Forebyggende tiltak overfor voksne Aktiv på dagtid 'Aktiv på dagtid' er et tilbud om trening og fysisk aktivitet for den som er i en eller annen trygdesituasjon. Tilbudet har siden oppstart 1.mars 2005 være er prosjekt drevet av Møre og Romsdal Idrettskrets i samarbeid med Molde kommune med prosjektmidler fra Helse og rehabilitering. Prosjektperioden for Aktiv på dagtid gikk ut 1.april Stor deltakelse, svært gode tilbakemeldinger og engasjement fra deltakere og andre 'Aktiv på dagtid' tilhengere har gjort at tilbudet nå videreføres i regi av Molde kommune. Deler av tiltaket finansieres av øremerkede midler for psykisk helse Opplysningsmateriell Det blir distribuert opplysningsmateriellgjennom legekontor, helsestasjon for ungdom, Sørvistorget og det kommunale tjenesteapparatet. Brosjyrene er godt egnet for distribusjon til den generelle befolkningen. 20

21 11 Kompetansebehov Stortingsmeld 25 ( ) vektlegger en kvalitativ og kvantitativ videreutvikling av den psykiatriske helsetjeneste både i institusjon og i kommune. Betydningen av normalisering, desentralisering, økt tilgjengelighet og bedre kontinuitet blir fremhevet. Fokus på empowerment, mestringsperspektivet, brukerperspektivet, samarbeid mellom de ulike tjenestenivåene og yrkesgrupper skal bidra til å stake ut en ny kurs. Totalsituasjonen rundt den enkelte brukerens behov for et godt liv trenger faglig oppmerksomhet. Det at brukerne av psykiatriske helsetjenester skal ha tilhørighet og bo fast i kommunen fremheves, og fagfolk som skal bidra med tilrettelegging og støtte må ha god kompetanse innen dette feltet Status I forbindelse Opptrappingsplanens opprustning av det psykiske helsearbeidet i kommunen er det i etabler totalt 26,8 nye stillinger i vår kommune. Tabellen under viser den videre planlagte utviklingen inne psykisk helse ut 2008 fordelt på utdanning som er ønsket i feltet. Personell fordelt etter utdanning (årsverk) årig helse-/sos.faglig utd. m/ videreutd. i psyk. Helsearb./ psyk. sykepl. 8,0 8,4 10,4 3-årig helse-/sos.faglig utd. 8,6 9,35 10,85 Psykologer 1,0 1 1 Andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning 0,0 0 0 Personell med faglig relevant videregående opplæring 9,2 12,1 13,6 Andre 0,0 0 0 Sum antall årsverk 26,8 30,85 35, Kompetansekrav og rekruttering Behovet for kompetanse der brukeren har både rusproblemer og psykiske vansker vil være aktuelt etter hvert som spesialisthelsetjenesten utvikler sik kompetanse på området. Kompetanse overfor personer med lav funksjonsevne p.g.a. sin psykiske lidelse er viktig for å kunne gi gruppen bedre levekår. Det vil bli viktig å rekruttere fagler personell til denne gruppen Generell kompetanseutvikling Kompetanseutvikling dekker omfattende og ulike former for læring. Kompetanseutvikling gjelder ikke bare den læring og utvikling som skjer gjennom etter- og videreutdanning, men også læring og utvikling som skjer gjennom erfaring og yrkespraksis. Psykisk helsearbeid er et eget fagfelt og det er mer enn å bruke tid på mennesker. Som jeg har nevnt tidligere vil kompetanseutvikling også bidra til organisasjonsutvikling og oppbyggingen av kompetanse i kommunen. 1. Tiltak som man må bruke penger på er kompetanseutvikling i form av videreutdanning, kursholdere, eksterne kurs, reise og opphold. 2. Øvrige tiltak vil kreve ressurser, men da mest i form av tid og at man i organisasjonen har mulighet og romslighet i forhold til tidsbruk. 21

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr 301 Bydelsnr 13 Ansvarlig for innholdet i skjemaet Tommy Grotterød E postadresse

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning Det har i de senere år skjedd store endringer i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Institusjonskapasiteten

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2 Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 6 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg 6 Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1 kap 4.5.1

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 Vedtatt av Krødsherad kommunestyre 14.12.06 Grunnlaget for årlige tiltak er psykiatriplanen som ble utarbeidet i 1998. Tiltaksplanen er justert

Detaljer

Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling

Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling Planleggingsverktøyet inneholder: Veileder Prosess Plan SINTEF Helse med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Handling eller behandling er det så viktig da?

Handling eller behandling er det så viktig da? Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte,

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer