Unios næringspolitiske plattform

Transkript

1 Unios næringspolitiske plattform 1

2 Unio mener at den norske samarbeidsmodellen er et godt utgangspunkt for god næringsutvikling og næringspolitikk. Unio vil bekjempe enhver form for sosial dumping av lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Anbud, konkurranseutsetting og privatisering skal ikke gå på bekostning av ansattes rettigheter. Unio mener at stabil økonomisk politikk med ansvarlig innfasing av oljepenger gir det beste grunnlaget for næringsutvikling. Unio ønsker et tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å bedre samfunnets samlede produksjons- og velferdsmuligheter. Unio mener at høy kvalitet i alle leddene i kunnskapskjeden fra barnehage til forskerutdanning er en forutsetning for framtidig næringsutvikling. Unio vil arbeide for et tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og næringsliv. Unio mener at forskningsinnsatsen må økes til 3 prosent av BNP innen 2030 og at det offentlige bør stå for halvparten. Unio vil arbeide for etablering av flere kunnskapsintensive bedrifter. Unio vil arbeide for incentivordninger som knytter utdanningsmiljøer og gründermiljøer sammen. Unio vil arbeide for tilskuddsordninger for innovasjon i offentlig sektor. Unio vil styrke tiltak som øker forskningsinnsats i bedrift, for eksempel øke skattefunn og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA). Unio vil øke kommunesektorens handlingsrom slik at nye teknologiske løsninger kan tas i bruk. Unio vil styrke forskning og teknologi som bidrar til grønn næringsutvikling. Unio mener at det bør satses på næringer der Norge har spesielle fortrinn, som maritim næring. Unio vil arbeide for at global handel og investeringer er basert på prinsippene om anstendig arbeid og samfunnsansvar. Unio vil arbeide mot økonomisk kriminalitet. 2 Unio vil arbeide for åpenhet og informasjon om varer og tjenesters produksjonsbetingelser. Dette for å bekjempe produksjon under uverdige eller ulovlige forhold.

3 Føreord Endringar i alderssamansetting, utdanningsnivå, oljeinntekter og næringsstruktur vil utfordre og endre det norske samfunnet. Korleis vi handterer slike endringar, blir avgjerande for framtidig velferdsnivå og levestandard. Noreg må møte globaliseringa og den aukande internasjonale konkurransen med ei offensiv satsing på heile kunnskapskjeda. Konkurransekrafta vil ligge i verdiskaping basert på kunnskap, forsking og utvikling. Samspelet mellom offentleg og privat sektor må styrkast, slik at ulike miljø betre kan dra nytte av kunnskap og kompetanse hos kvarandre. Gjennom oljeinntektene står Noreg i ei særstilling. Rikdommen gir grunnlag for å investere langsiktig i kompetanse og innovasjon, retta både mot økonomi og miljøretta løysingar. Eit grønt næringsliv og grøne jobbar må ha ein sikker plass i næringspolitikken, og prege både mål og tiltak. Norsk konkurransekraft byggjer også på sterke fagforeiningar, organiserte arbeidsgjevarar, ein aktiv stat og lokal og regional forankring. Gode arbeidsvilkår og eit anstendig arbeidsliv vil også i framtida vere ein fordel for Noreg. Unios næringspolitiske plattform er vedtatt av Representantskapet i Plattforma set søkelyset på viktige utfordringar og tiltak, først og fremst knytt til interesseområda for Unios medlemsforbund. Eg håper at plattforma kan skape debatt, og vere til nytte for medlemmer og tillitsvalde. Oslo, januar 2014 Anders Folkestad Unio-leiar 3

4 Innhold Føreord 3 Innledning 5 Næringspolitikken nasjonale kjennetegn 6 Den norske modellen 6 Stabile og gode økonomiske rammebetingelser 6 Sterk offentlig sektor 7 Høy sysselsetting og likestilling 7 Kunnskap og forskning som forutsetning for næringsutvikling 8 Utdanning 8 Utdanning og næringsliv 8 Livslang læring 9 Forskning 9 Aktiv innovasjon og næringspolitikk 11 Næringsutvikling for framtida 11 Innovasjon og nye løsninger 11 Helse- og velferdsteknologi 12 Grønn næringspolitikk 12 Maritim sektor 13 Næringspolitikk i en globalisert verden 14 4

5 Innledning Grunnlaget for verdiskapingen i samfunnet er menneskelig arbeidskraft og kompetanse, naturressurser og fysisk kapital. Næringspolitikken skal bidra til at disse ressursene brukes på en best mulig måte slik at verdiskapingen blir høy. Verden står overfor store utfordringer som skyldes menneskeskapte klimaendringer. For å møte disse utfordringene, vil det være avgjørende at produksjon og forbruk tilpasses målet om at alle næringer og virksomheter skal bidra til et samfunn i økologisk balanse. Norsk arbeidslivs styrke er høy sysselsetting, arbeidstakere med høy kompetanse, store energi- og naturressurser og en god offentlig sektor som tilrettelegger for og samarbeider med næringslivet. Nøkkelen til framtidig velferd og bærekraftig, konkurransedyktig næringsliv ligger i å bygge videre på nasjonale fortrinn og ytterligere satsing på utdanning, forskning og innovasjon. Unio mener at grunnsteinene i en framtidsrettet nasjonal næringsutvikling er: ansvarlig økonomi basert på den norske samarbeidsmodellen, satsing på utdanning og forskning av høy kvalitet, aktiv innovasjon og næringspolitikk og solidaritet nasjonalt og internasjonalt. 5

6 Næringspolitikken nasjonale kjennetegn Den norske modellen I den norske modellen er sterke fagforeninger, organiserte arbeidsgivere og en aktiv stat viktige elementer for en vellykket næringspolitikk. Modellen regulerer rettigheter og plikter mellom samfunn og individ, og har vist seg robust i økonomiske oppgangs- og nedgangstider. God næringspolitikk handler om samfunnets evne til å møte endringer og utfordringer. Den norske organiserings- og samarbeidstradisjonen har bidratt til gode omstillingsprosesser. Den norske samfunnsmodellen fremmer solidaritet, og samfunn med stor grad av solidaritet klarer seg godt i den internasjonale konkurransen. Den bidrar også til økt risikovillighet i et næringsliv som vil satse på innovative løsninger. Stabile og gode økonomiske rammebetingelser Målsettingen for norsk økonomi bør være jevn økonomisk vekst, høy sysselsetting og en bærekraftig utvikling. For å oppnå dette, er næringslivet avhengig av stabile og gode rammebetingelser. Norske bedrifter som konkurrerer med utlandet er avhengige av at det føres en økonomisk politikk som sikrer sysselsettingen og en pris- og kostnadsvekst som opprettholder norsk konkurranseevne. Olje- og gassressursene på norsk sokkel er vår felles formue. Denne formuen bør også senere generasjoner få glede av. For sterk innfasing av petroleumsinntektene vil påvirke omfanget av tradisjonelt konkurranseutsatt næringsliv, da dette vil presse opp lønningene og gjøre deler av næringslivet ulønnsomt. 6

7 Sterk offentlig sektor Vellykket næringsutvikling forutsetter at hele landet tas i bruk. Noe som igjen forutsetter god infrastruktur og en godt utbygd tjenestesektor. Post, bredbåndsdekning, veier, skoler og barnehager må være på plass for bedriftsetablering og bedriftsutvikling. En godt utbygd offentlig sektor bidrar til stabilitet og vekst i økonomien. I Norge har vi valgt å la sentrale velferdstjenester som helse og utdanning være en del av det offentlige tjenestetilbudet. På den måten har vi bygget et velferdssamfunn med jevnere fordeling av utdanning, helse, inntekt og trygghet mellom befolkningens ulike grupper. Det dreier seg om en samfunnsmodell som gir høy produktivitet og effektiv bruk av ressurser. I næringsutviklingen representerer velferdsstaten et sikkerhetsnett for gründere. Sikkerhetsnettet bidrar til å spre den økonomiske risikoen, fremmer bedriftsetablering og satsing på innovative løsninger. Høy sysselsetting og likestilling Arbeidskraft og kompetanse er landets viktigste kapital. Befolkningens kunnskap og ferdigheter utgjør en økonomisk verdi mange ganger større enn den samlede olje- og gassformuen. Det er følgelig viktig å ta i bruk alle ressurser. Det er viktig at det føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som løser flaskehalser i lokale arbeidsmarkeder og kvalifiserer de arbeidsledige til ledige jobber. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er god rekrutterings- og kompetansepolitikk, og en god måte å heve kompetansen og øke inntektsmulighetene for de som står utenfor arbeidsmarkedet. I internasjonal sammenheng har Norge høy yrkesdeltakelse generelt og blant kvinner spesielt. Yrkesdeltakelsen kan økes ytterligere ved at flere kvinner deltar i arbeidslivet og ved at flere kvinner jobber fulltid. Det er god næringspolitikk å satse på økt yrkesdeltakelse og et inkluderende arbeidsliv. Det er også god næringsutvikling å jobbe for en større andel kvinner i næringslivet. Selv om Norge skårer høyt i internasjonale sammenligninger, er kun én av fire gründere kvinner og kvinner utgjør under 20 prosent av medlemmene i aksjeselskap. 7

8 Kunnskap og forskning som forutsetning for næringsutvikling Utdanning Kunnskap og kompetanse ligger til grunn for både velferdsutviklingen og næringsutviklingen. Det er en styrke ved det norske utdanningssystemet at det har et bredt samfunnsmandat med oppgaver som går langt utover ren arbeidskvalifisering. Skolen skal vektlegge fag- og kulturkunnskap, språk og dannelse, og utvikle kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet hos elevene. Sammen med grunnleggende ferdigheter, dreier det seg om verdifulle egenskaper for norsk arbeids- og næringsliv. Desentralisert og likeverdig utdanning, interessante arbeidsplasser og godt utbygde velferds- og kulturtilbud i kommunene, skal bidra til at næringslivet får god tilgang til kvalifisert arbeidskraft, og at kvinner og menn med høy utdanning har varierte jobbtilbud i distriktene. Særlig er dette viktig for å beholde og rekruttere kvinner med høyere utdanning. Utdanning og næringsliv Det er behov for et tettere samarbeid med arbeids- og næringslivet på alle nivåene i kunnskapskjeden. Dette for å øke kvaliteten og relevansen i utdanningene, samt øke næringslivets evne til å nyttiggjøre seg ny forskning og kompetanse. Det må legges bedre til rette for at videregående skoler blir viktige aktører i lokal og regional næringsutvikling. Videregående opplæring og fag- og yrkesopplæring må få rammebetingelser som sikrer en slik aktiv rolle. Et livskraftig lokalt næringsliv trenger sterke regionale kompetanse- og innovasjonsmiljøer, gjerne lokalisert sammen med universiteter og høyskoler. Dette kan gjøres ved at høyskolene videreutvikler ulike utdanningstilbud rettet mot og i samarbeid med næringer i distriktene. 8

9 Livslang læring Satsing på livslang læring er viktig for å få til vellykket utvikling og omstilling i arbeids- og næringslivet. Formell utdanning er en nøkkel til læringsintensive jobber, og for å kunne dra nytte av læring gjennom hele yrkeslivet. Behovet for oppdatering og ny kunnskap er viktig for alle, uavhengig av utdanningsnivå. Livslang læring handler om å legge til rette for at voksne skal kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter, om utvikling av fleksible etter- og videreutdanningstilbud og om læring i arbeidslivet. En god næringspolitikk legger til rette for at arbeidsplassen tas i bruk som en læringsarena. Forskning Vilje til å ta risiko i forskningen er en nødvendig betingelse for å forbli konkurransedyktig. For å være beredt på en framtid vi ennå ikke kjenner, må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Til dette trengs en bred faglig kunnskapsbase og en langsiktig tankegang når det gjelder grunnforskning. Langsiktig kunnskapsproduksjon på områder der Norge har spesielle fortrinn, som energi, marin og maritim forskning, vil være svært viktig for et framtidig kunnskapsintensivt næringsliv. 9

10 Sammenliknet med de andre landene i Norden, skårer Norge lavt på samlet forskningsog utviklingsinnsats. Næringslivets egen innsats er særlig lav. Det er følgelig nødvendig å øke både den offentlige forskningsinnsatsen og næringslivets forskning og utvikling. Det er behov for å utvikle nye rammer for kommersialisering av forskningsresultater som tilgodeser forskningsfellesskapet, samtidig som dette kan gi enkeltforskere insentiver til produkt- og tjenesteutvikling som kan danne grunnlaget for ny næringsutvikling. EU møter den økende globale konkurransen med flere tiltak. EUs forskningsprogram Horizon 2020 innebærer en betydelig satsing på grunnforskningen, næringslivsrettet forskning og velferdsforskning. For Norge er det viktig at den nasjonale forskningsog næringspolitikken knyttes opp mot aktuelle strategier i EU og deltakelse i Horizon 2020, slik at norske forskere får ta del i det samarbeidet og de utviklingsmuligheter som ligger i EUs forskningsprogrammer. 10

11 Aktiv innovasjons- og næringspolitikk Næringsutvikling for framtida Det er gjennom forskning og innovasjon at næringspolitikken fornyes. Satsing på næringsrettet innovasjon er viktig for verdiskaping i framtida. Landets økonomi og samfunnsliv er tjent med at det tilrettelegges for et mangfold av næringer. Det må føres en aktiv næringspolitikk som stimulerer til å skape utviklende og trygge arbeidsplasser i hele landet, både innenfor tradisjonelle og nye næringer, enten det handler om industri, energi, IKT, fiske, landbruk, reiseliv eller kultur. Innovasjon og nye løsninger Innovasjon er en kilde til verdiskaping og utvikling av velferdssamfunnet. Innovasjonsaktiviteter er både vitenskapelig, teknologisk, organisatorisk og kommersiell virksomhet. Næringspolitikken og det næringspolitiske virkemiddelapparatet må derfor legge stor vekt på å stimulere kreativitet, nyskaping og nyetablering i småbedriftene. Det kreves også et høyt kunnskapsnivå i næringslivet og i offentlig sektor for å utnytte de muligheter som forskningsresultater og kunnskap gir. Det å ta i bruk innovative løsninger er krevende. Sosial innovasjon dreier seg om nye konsepter som skal imøtese sosiale behov og bidra til løsning på ulike samfunnsproblemer. Entreprenørskap som metode kan ha en viktig funksjon i profesjonsutdanningene for å videreutvikle profesjonene og bidra til at tjenesteutøvelsen ikke stivner i tradisjonelle mønstre. For å sikre en bærekraftig og verdig omsorgstjeneste, er det et stort behov for nytenking i omsorgssektoren. Dette handler ikke bare om bruk av ny teknologi, det handler også om bruk av kompetanse, vilje til å tenke nytt og prioritere annerledes. 11

12 Høy kvalitet på forskning og utvikling samt kunnskapsdeling er viktige grunnlag for gode innovasjonsprosesser og for å stimulere næringslivet. Det er behov for gode virkemidler som bygger opp under vekst og gründervirksomhet. Forskningsinnsatsen i Norge må økes, og særlig må næringslivets FoU styrkes. Nordmenn er dyktige til å ta i bruk ny teknologi. Dette gir oss et konkuransefortrinn ved å ha høyere produktivitet enn de fleste andre land. Det burde også gjøre Norge til et attraktivt land å etablere ny kunnskapsintensiv industri. Helse- og velferdsteknologi Unio vil trekke fram utviklingen av helse- og velferdsteknologi som et eksempel på kunnskapsintensiv industri der Norge kan utvikle en ledende posisjon til nytte for både helse- og omsorgstjenestene og det norske næringslivet. Utvikling av helse- og velferdsteknologi krever et tett samspill mellom helseprofesjonene, teknologimiljøene og ulik næringsvirksomhet. Ny teknologi må ikke bare utvikles, den må også etterspørres. Det er derfor viktig at kommunene og helseforetakene gis økonomiske, teknologiske og juridiske rammebetingelser slik at nye teknologiske hjelpemidler både blir etterspurt og tatt i bruk. Grønn næringspolitikk Miljø- og klimautfordringene kan og må møtes av en aktiv og grønn næringspolitikk. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med å utvikle et grønt næringsliv: tilgang til kapital, naturressurser, et omstillingsdyktig arbeidsliv og arbeidstakere med høy kompetanse. Norge har med andre ord forutsetningene til å bli en ledende internasjonal aktør i en grønnere økonomi. Løsningene som skapes, har et internasjonalt marked. Derfor må vi være tidlig ute med næringsutvikling på feltet og ta de nødvendige omkostningene. Den grønne næringspolitikken må baseres på en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det mer lønnsomt å utvikle klimavennlig teknologi, transport og forbruk. En solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av fornybar energi. Dessuten må vi utnytte eksisterende industri som et lokomotiv for en ny og grønn industri. Det er viktig å utnytte eksisterende kommersielle drivkrefter som finnes på ulike steder i Norge. 12

13 Maritim sektor Maritim næring utgjør en viktig næringsklynge som gir Norge et spesielt fortrinn. Her er det stor verdiskaping målt i omsetning, skatteinngang og sysselsetting. Den praktiske kompetansen norske sjøfolk tar med seg til verft, utstyrs- og tjenesteleverandører på land er en nøkkelfaktor for den høye innovasjonstakten i næringen. Den maritime klyngens internasjonale konkurransekraft er avhengig av den erfaringsbaserte kompetansen som norske sjøfolk har. Det må videre framover satses på rekruttering og økning av kvalitet og kvantitet i den maritime utdanningen. Rammebetingelser for maritim næring må være konkurransedyktige og forutsigbare. Rekrutteringsgrunnlaget må styrkes ved at man sikrer norske lønns- og arbeidsforhold på norsk sokkel og langs kysten. 13

14 Næringspolitikk i en globalisert verden Næringspolitikken utvikles i en global sammenheng. Globalisering og internasjonal samhandling bringer med seg muligheter for enkeltmennesker, virksomheter og samfunn. Samtidig kan globaliseringen føre til sosial dumping, hjerneflukt, økonomisk kriminalitet og korrupsjon, trusler mot demokrati, samt brudd på menneskerettigheter, faglige rettigheter og samfunnets moralske grunnlag. I næringspolitikken er det viktig å bekjempe globaliseringens bakside og fremme anstendig arbeid og samfunnsansvar som konkurransefortrinn. Handel er en sentral del av næringsutviklingen og en forutsetning for vekst og velferd. Norge skal være en ambisiøs aktør med tanke på å videreutvikle bærekraftperspektivet i internasjonal handel og sikre at internasjonale standarder for arbeids- og næringsliv ivaretas. ILOs arbeidsstandarder og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er eksempler på internasjonale retningslinjer som må promoteres og etterfølges i næringsutvikling. Et bærekraftig næringsliv forutsetter tilgang på arbeidstakere med rett kompetanse og kunnskap. Flere bransjer er avhengige av å rekruttere arbeidskraft utenfor Norge. Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftmangler i flere sektorer. Innen forskning og utvikling er internasjonalt samarbeid viktig for å lykkes i kunnskapsintensivt næringsliv. Mye tyder på at arbeidsmobilitet på tvers av landegrenser vil øke. Med arbeidsinnvandring utfordres kravene til inkluderende arbeidsliv og gode fellesskapsløsninger for alle. Det er avgjørende at rekrutteringen skjer ut fra likebehandlingsprinsipper og innenfor en etisk ramme. Norge har et ansvar for at rekrutteringsarbeidet også vurderer konsekvenser for avsenderlandet. Rekruttering av etterspurte utdanningsgrupper må veies opp mot avsenderlandets egne behov. Norge må vise varsomhet med å rekruttere personell fra land der hjerneflukt kan være aktuelt. Det er derfor en langt bedre strategi å satse på rekruttering av innenlandsk personell, gjennom bedre lønns- og arbeidsforhold og bedre tilrettelegging for høyere utdanning. 14

15 Svart økonomi undergraver nasjonal og internasjonal økonomi og utgjør en av verdens største økonomiske trusler. Det dreier seg om tapte inntekter til fellesskapet og utkonkurrering av seriøse virksomheter som oppfyller kravene til arbeidstakerrettigheter. Svart økonomi er ikke forenelig med vellykket næringsutvikling. 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 Unio 2014 Stortingsgata Oslo sentralbord: telefaks: post@unio.no Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Det norske maskinistforbund Akademikerforbundet Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Radiografforbund Presteforeningen Skatterevisorenes Forening Det Norske Diakonforbund 20