Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember

Transkript

1 Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember

2 Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over medlemmer. Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Det norske maskinistforbund Akademikerforbundet Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Radiografforbund Presteforeningen Skatterevisorenes Forening Det Norske Diakonforbund Unio Stortingsgata Oslo sentralbord: post@unio.no Utgitt av Unio

3 Unios klimapolitikk vedtatt på representantskapsmøte 7. desember 2015 Unios engasjement for klimaet Den globale oppvarmingen er en enorm utfordring for verdenssamfunnet. Det må derfor gjennomføres store omstillinger. Klimaendringene påvirker oss alle, og fordrer en innsats fra alle deler av samfunnslivet. Fagbevegelsen har et ansvar for å bidra, og har også et stort potensial for påvirkning. Kampen mot klimaendringer må først og fremst føres kollektivt. I fagbevegelsen har vi god tradisjon for solidaritet. Unio har i kraft av størrelse og karakter et tungt samfunnsansvar, og Unio har ambisjoner om å bevare og forbedre den norske velferden. Velferdsutviklingen er uløselig knyttet til hvordan jordkloden forvaltes. Vårt engasjement må derfor innrettes mot velferdsutvikling innenfor naturens tåleevne. Gjennom yrkesutøvelsen er Unios medlemmer opptatt av gode oppvekstsvilkår, god helse og trygghet for alle, også for kommende generasjoner. Dette spesielle engasjementet gir en forpliktelse til å løfte frem utviklingen av et mer klimavennlig samfunn som et av Unios satsingsområder. Internasjonalt perspektiv FNs bærekraftsmål legger klare føringer for verdenssamfunnets utvikling frem til Alle verdens nasjoner er forpliktet til å bidra i arbeidet med å nå disse målene. Unio mener at Norge må være en av pådriverne i arbeidet for forpliktende internasjonale avtaler som reduserer klimagassutslipp. Norge må forplikte seg til en betydelig reduksjon av egne utslipp av klimagasser og bidra der det er hensiktsmessig økonomisk til tiltak som reduserer klimagassutslipp i andre land. Norge må også være en pådriver for å sikre at fattige lands utvikling ikke hindres av klimaavtaler, og at denne utviklingen skjer på en bærekraftig måte. Unio må støtte opp om og påvirke klimaarbeidet som foregår i våre internasjonale paraplyorganisasjoner, European Trade Union Confederation (ETUC) og International Trade Union Confederation (ITUC). Klimautfordringen bringer en ny dimensjon inn i våre verdier knyttet til solidaritet på tvers av fattig og rik, nåværende og kommende generasjoner. Verdier som 3

4 likhet, rettferdighet og solidaritet er helt grunnleggende i fagbevegelsens internasjonale engasjement for klimasaken. Unio støtter ITUCs politikk for en rettferdig overgang til et grønnere samfunn. En rettferdig overgang betyr at byrden av endringer som på sikt gagner alle, ikke vil bli plassert uforholdsmessig på noen få. Det betyr at de som er mest sårbare for endringer vil bli særlig beskyttet. En slik rettferdig overgang er viktig for å skape en nødvendig legitimitet for kommende tiltak. Klima og arbeidslivspolitikk Unio vil arbeide for at klimaspørsmålet blir en del av partssamarbeidet sentralt og lokalt. Unio mener det er en nødvendighet at myndighetene og fagbevegelsen identifiserer en tydelig forbindelse mellom klima- og miljøpolitikk og arbeidslivspolitikk. Det er spesielt viktig at tiltak skapes gjennom et gjensidig forpliktende engasjement. Unio mener at ambisiøse klimapolitiske mål krever store omstillinger, teknologisk, organisatorisk og kunnskapsmessig. Det norske samfunnet er på grunn av økonomi og infrastruktur godt rustet til slike omstillinger. Det meget godt utbygde partssamarbeidet i arbeidslivet er velegnet til å initiere omstillingene, og til å påvirke omstillingene gjennom medbestemmelse. Fagbevegelsens rolle på arbeidsplassene må styrkes og understøttes, og ansatte må trekkes med i omstillingsprosessene på et tidlig stadium. Fagbevegelsens engasjement er viktig fordi det kan bidra til å få satt klimatiltakene ut i livet. Fagbevegelsen kan også bidra med forslag til endringer og justeringer, og fremfor alt praktisk tilrettelegging for gjennomføring av tiltakene. Privat forbruk utgjør en av de største klimagassutslippskildene. Tariffavtaler som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp må utredes. En overgang til en grønnere økonomi vil medføre ny produksjon, nytt konsum og ny sysselsetting. Grønne jobber må erstatte jobber som bidrar til klimautslipp. Dette innebærer en nødvendig omstilling av arbeidslivet som Unio må støtte, men vi må også bidra til at klimapolitikken utformes slik at den er forenelig med fortsatt verdiskaping og de sysselsettingsmål som settes. Utdanning Unio mener kunnskap er en forutsetning for å kunne løse klimautfordringene. 4

5 Utdanning skal fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Barn, unge og voksne skal kunne drøfte temaer og problemstillinger ut fra en sosial, en økonomisk og en økologisk synsvinkel. Kunnskap er nødvendig for at aktører i ulike sektorer kan vurdere konsekvenser for klimaet og miljøet av de valg som blir gjort. Samtidig må det utvikles kunnskap om hvilke muligheter som finnes for å møte klimautfordringene. Helse En aktiv klima- og miljøpolitikk vil ha klare positive helsemessige konsekvenser. Verdens helseorganisasjon har anslått at 25 prosent av all sykdom skyldes miljømessige forhold. Flere sykdomstilstander forverres som følge av dårlig klima. En mer aktiv klima- og miljøpolitikk vil derfor være en politikk for bedre folkehelse. Tiltak for å redusere verdens utslipp av CO2, tungmetaller og andre miljøgifter vil ha en god helseeffekt. Samtidig vil tiltak rettet inn mot å bedre folkehelsen også kunne få positive klimamessige konsekvenser. Økt satsing på sykkel- og gangstier og kollektivtransport vil ha klare konsekvenser for både miljøet vårt og helsetilstanden vår. Derfor må det etableres et samspill mellom folkehelsetiltak og klimatiltak i politikkutformingen. Forskning Unio mener det er nødvendig med en sterk satsing på forskning og utvikling, rettet mot å redusere klimagassutslipp. Det er essensielt å skaffe til veie et godt beslutningsgrunnlag for de tiltakene som skal gjennomføres, med tanke på utslippsreduksjoner, kostnader og virkemiddelbruk. Forskning er også nødvendig for å utvikle ny teknologi. Unio mener Norge fortsatt må gi solide bidrag til den internasjonale klimaforskningen og inngå i strategiske samarbeidsallianser med internasjonale miljøer. Det må videre satses på en styrking av den nasjonale klimakompetansen og forskningen. Norske forskningsmiljøer som bidrar i dette arbeidet må sikres rammebetingelser som gir rom for langsiktig kompetanse- og alliansebygging. Unio mener at god klimapolitikk er god næringspolitikk. Norge risikerer å tape konkurransekraft om vi ikke satser på utvikling og bruk av klimavennlig 5

6 teknologi. For å lykkes kreves en bred og sterk satsing på forskning. Den offentlige forskningsinnsatsen må være på et høyt nivå, både når det gjelder grunnforskning og forskning for å løse de store samfunnsutfordringene. Unio vil understreke viktigheten av breddekompetanse og forskning når det gjelder de omstillinger og utfordringer vi står overfor. De teknologiske mulighetene må utvikles, og det trengs også kunnskap om samfunnsplanlegging for omstilling til et klimavennlig samfunn. Humanioraog samfunnsforskning spiller en viktig rolle i utviklingen for å ta i bruk ny teknologi, endring av forbruksmønser, implementering av forskningsresultater og i arbeidet med å finne løsninger på klimautfordringene. En miljøaktiv myndighet Offentlig sektor må være en foregangsaktør i overgangen til en grønnere økonomi. Offentlig sektor har et spesielt ansvar for å sørge for at miljøvennlige løsninger blir lagt til grunn ved innkjøp og i offentlige anbudsrunder. Offentlig sektor som arbeidsgiver må også ta et større ansvar for å skape gode og attraktive fagmiljøer som sikrer tilstrekkelig klima- og miljøkompetanse. Det må etableres gode og stabile rammevilkår som gjør det attraktivt å skape grønn og fremtidsrettet virksomhet. Skatte- og avgiftspolitikken må i større grad brukes for å vri virksomhet og handlinger bort fra det klimaskadelige, og over til det klimavennlige. Myndighetene må også sørge for at hensynet til klimaet og en bærekraftig utvikling legges til grunn i arbeidet med offentlige investeringer og forvaltning av fellesskapets verdier. Prinsippene om føre-var, at forurenser betaler og krav om å ta i bruk best tilgjengelige teknologi, må bli styrende for utviklingen av et grønnere samfunn der bærekraftige næringer gir grønne jobber. Det er viktig å ta i bruk og implementere allerede utviklet teknologi, tilpasse dette til et lokalt marked, lokale forhold og de muligheter som finnes lokalt for å ta i bruk fornybare ressurser. Det er nødvendig med en mer langsiktig ressursforvaltning for å gjøre norsk økonomi mer robust og mindre oljeavhengig. Den viktige teknologikompetansen som er bygd opp i oljealderen må brukes i en satsing på grønn næringsutvikling i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Ettersom en stor andel av de gjenværende petroleumsressursene ikke kan utvinnes, må Norge satse offensivt på fremveksten av nye næringer. 6

7 Gode klimavalg må gjøres lønnsomme og lettvinte for den enkelte innbygger. Det må i større grad investeres i klimavennlig infrastruktur og transport. Det ligger et uforløst potensial i maritim gods- og persontrafikk. Klima- og miljøtiltakene i Nasjonal transportplan må følges særskilt opp. Miljøvennlige transportløsninger må bli så attraktive at de blir et naturlig førstevalg, særlig i storbyene. Satsing på klimatiltak må ikke gå på bekostning av det indre miljøet. En overgang til en grønnere økonomi vil medføre at ny teknologi introduseres i arbeidslivet. Det må stilles strenge HMS-krav til den nye teknologien som kommer på markedet. 7

8 Unio