Den vitenskapelige barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den vitenskapelige barnehagen"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Læreren var alt Intervju 22 Den gode læreren fra Kongsberg Fotoreportasje 26 Gatekunst Gylne øyeblikk 33 Leker og lærer med Ibsen JUNI 2015 utdanningsnytt.no Forskerne kommer: Den vitenskapelige barnehagen

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør JUNI 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist 12 krangler Hovedsaken: FORSKERNES INNTOGSMARSJ Barnehageforskerne får over 100 millioner kroner i året, men om hva det skal forskes på. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Ruth Kristine Moe, lærer ved Engebråten skole i Oslo, deler tre gylne minner med leserne. Randi Skaugrud Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Anita Ruud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Fotoreportasje 26 Intervju 30 Friminutt 32 Gylne øyeblikk 33 Glimt 34 Aktuell bok 35 Innspill 36 Debatt 42 Kronikk 48 Kryssord 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Min favorittlærer 20 Jeg var trygg på at han var faglig sterk. Samtidig var jeg helt sikker på at han så meg, sier Shazia Sarwar om sin favorittlærer Bjørn Engebretsen. 2 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 38 xx Fotoreportasje Møt kunsten til dem som maler i stort format. På Sagene i Oslo soper en hvit elg jegere inn i en sekk. Verket er signert zed1. Kronikk 48 Var Alf Prøysen pedagog? Ja, ja, og ja, skriver Inge Eidsvåg og gir dikteren sin uforbeholdne hyllest. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Antallet barnehageforskere har økt med nesten 200 over fire år. I 2013 var de 482. Antallet professorer som deltar i utdanningsforskning på barnehagefeltet, har gått fra 19 til 43 på bare fire år. Foto: Kari Oliv Vedvik Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Åpner for et nytt privatskoleslipp Regjeringen og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre er blitt enige om en ny privatskolelov som kan føre til en svekkelse av den offentlige skolen. Allerede med dagens lov har vi sett at det er blitt etablert flere private skoler rundt om i landet, med den nye loven vil denne utviklingen skyte fart. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke er noen grunn til bekymring, men både Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet er svært kritiske. De viser blant annet til erfaringene fra Sverige, hvor et større innslag av private skoler har ført til økte sosiale forskjeller mellom skolene. Det samme viser undersøkelser som OECD har gjennomført. Under den forrige borgerlige regjeringen ble det også innført en ny lov på dette området. Den gangen ble det, som nå, pekt på hvilke negative konsekvenser dette ville få for den offentlige skolen. Det ble kontant avvist av daværende utdanningsminister Kristin Clemet og resten av regjeringen. Vi hadde bare en bitte liten andel privatskoler, og slik ville det fortsette. I løpet av de fire årene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt med makten, så vi likevel en markant økning. Ikke minst mot slutten av regjeringsperioden. I Kristelig Folkeparti førte dette til stigende bekymring, og de ble med på en innstramming av loven igjen da de rødgrønne partiene overtok makten i Deretter ble det mer ro om saken, helt til valget for to år siden. En alvorlig konsekvens av den nye loven som opposisjonen på Stortinget peker på, er at økt privatisering bidrar til å flytte penger fra den offentlige fellesskolen til stadig flere private skoler. Det vil igjen føre til økt utarming av det offentlige skoletilbudet. Vi ser allerede at mange kommuner sliter med å få endene til å møtes, og det blir kuttet stillinger i både skoler og barnehager. Med økt privatisering blir det enda mindre igjen til fellesskolen, den skolen som alle partier og politikere sier de helst vil styrke i årene som kommer. Blant dem kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som har fått positiv respons fra lærerhold siden han overtok ansvaret høsten Nå er det mange som i stedet blir skeptiske, for ikke å si kritiske. Vi håper flertallet på Stortinget lytter nøye til de kritiske kommentarene som kommer og at de er villige til å endre kursen relativt raskt dersom utviklingen blir slik mange frykter. Her må ikke den politiske prestisjen veie for tungt i tiden framover. Dette er den siste utgaven av Utdanning før sommerferien. Vi vil ønske alle våre lesere og forbindelser en riktig god og varm sommer! 3 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

4 Aktuelt Barnehagar skal vere budde på skyte- og gisselepisodar TRYGGINGSTILTAK: Barnehagar og skular skal sjølv vurdere risikoen for alvorlege skyte- og gisselepisodar, og barn skal involverast i beredskapsrutinane. 20 ulike skular og barnehagar har signert eit brev der dei gjer uttrykk si misnøye mot presiseringa. Departementet understrekar på si side at barna berre skal vite korleis dei skal evakuere, ifølgje NRK. Lærerspesialister Fakta Søkere må ha minimum 60 studiepoeng i faget for å kunne bli lærerspesialist i grunnskolen, og 90 studiepoeng for videregående opplæring. I tillegg må man ha minimum fem års erfaring som lærer. Berit Bakke Berge er en av landets første lærerspesialister. Hun og klassen i Bærum fikk besøk av statsminister Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med lansering av prøveordningen. Forsøk får blandet mottakelse Den 9. juni gikk startskuddet for regjeringens nye pilotprosjekt med lærerspesialister. Det får til dels sterk kritikk. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Denne dagen besøkte statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nyutnevnt lærerspesialist Berit Bakke Berge på Høvik Verk skole i Bærum i Akershus. Vi vet alle at en lærer som har gode fagkunnskaper i faget sitt, er en bedre lærer. I etterutdanningen må det legges vekt på det didaktiske, for lærerne skal jo engasjere og motivere elevene sine og lære dem å forstå, sier statsminister Erna Solberg. Til sammen 200 lærerspesialister skal prøve ut ordningen i to år fra og med kommende skoleår. To modeller skal prøves ut: En der lærerspesialistene får kroner i lønnstillegg og en annen der lærerne får et noe mindre lønnstillegg mot et redusert antall undervisningstimer. Staten finansierer halvparten av pilotprosjektet, rundt 20 millioner kroner. Mener organisasjonene fratas forhandlingsrett Ingen av lærerorganisasjonene gir full støtte til pilotprosjektet, slik regjeringen ønsker å gjennomføre det. Leder Anne Finborud i Skolenes Landsforbund sier til Utdanning at ordningen fratar lærerorganisasjonene forhandlingsretten. Regjeringen sitter ikke med retten til å drive lønnsforhandlinger med lærerne. Her brytes et viktig prinsipp. Alle lærere er spesialister på å undervise. Det stilles kompetansekrav til dem. Regjeringen kunne gitt alle lærere et lønnsløft på kroner. Da ville de fått en god skole, sier Finborud. Lektorlaget ønsker en annen innretning Norsk Lektorlag er glad for at regjeringen satser på faglig fordypning, men ønsker en litt annen innretning på lærerspesialistordningen, ifølge leder Gro Elisabeth Paulsen. Vi er særlig opptatt av at lærere som underviser på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har faglig fordypning i de fagene de skal undervise i. Vi ser for oss to typer av lærerspesialister: En som har ansvar for å være oppdatert på forskning innenfor sitt undervisningsfag og som kan bidra med kontakt mellom skolens fagmiljø og fagmiljøer ved universiteter og høyskoler. Og en type spesialister som kan være sensorer ved eksamen. Sensorene har i altfor mange år vært en glemt gruppe i skolen, sier Paulsen til Utdanning. Savner avsatt tid Utdanningsforbundet har ikke svart på Utdannings spørsmål om hva forbundet mener om lærerspesialistordningen, men viser i stedet til en artikkel på Utdanningsforbundets nettside fra februar i år. Der sier nestleder Steffen Handal: Dessverre har ikke regjeringen lagt nok vekt på faglig utvikling og heller ikke satt av nok tid å utøve den spesialistfunksjonen som er beskrevet. Derfor synes vi ordningen blir for svak, og derfor vil Utdanningsforbundets sentralstyre ikke støtte regjeringens forslag til spesialistordning. Vi har vedtatt klare prinsipper for hva som skal til for å gjøre en spesialistordning til en suksess, men dette fikk vi altså ikke regjeringen med på, sier Handal. KS støtter prøveprosjektet, men forutsetter at statlig finansiering følger med dersom ordningen blir permanent. 4 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

5 Utdanningsdirektoratet strammer inn svømmekravene SIKKERHET: Utdanningsdirektoratet innfører fra skolestart i år skjerpede krav til elevenes svømmedyktighet etter 4. trinn. Med kravene ønsker direktoratet å styrke svømmeopplæringen slik at flere barn og unge lærer å svømme, ifølge NTB. Udir vil ha fraværsgrense på 15 prosent i skolen FRAVÆR: Utdanningsdirektoratet anbefaler at elever på videregående som har mer enn 15 prosent fravær, ikke bør få standpunktkarakter. I første omgang foreslår direktoratet et treårig prøveprosjekt, melder NRK. Elevorganisasjonen mener en prosentgrense er feil vei å gå. Uklarhet om hjelpemidler Vil vurdere annullering av norskeksamen Hvis det kommer søknader om annullering av norskeksamen etter rotet ved flere videregående skoler i Oslo, vil Utdanningsdirektoratet vurdere dem. TEKST Paal M. Svendsen I Oslo ble flere avgangsklasser ikke informert om at de kunne bruke hjelpemidler under norskeksamen. At skoler og fylker velger ulike løsninger for hjelpemidler under eksamen, er ingen formell feil og kan ikke føre til annullering av eksamen, presiserer Sissel Skillinghaug, avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet, overfor Utdanning. Men hva med skoler hvor noen klasser fikk bruke hjelpemidler og andre ikke? Vi vil vurdere alle annulleringssøknader som kommer. Elev Anders Lund (18) forteller til Utdanning at de ikke fikk vite at det var mulig å bruke hjelpemidlene snl.no og wikipedia. org (snl.no er Store norske leksikon, red.anm.). Vi fikk ikke beskjed om at det var tillatt å bruke hjelpemidler, og det føles urettferdig. Sensor vil jo tro at vi fikk bruke hjelpemidler. Dermed blir vi rettet på feil grunnlag, frykter Lund, som mener to eller tre klasser ikke fikk beskjeden fra skoleledelsen. Ikke skjev vurdering Rektor ved Foss videregående skole sier at det ble informert ut til elevene på eksamensdagen, men etter at eksamen hadde startet. Han har i ettertid snakket med faglærerne og mener utbyttet ved å bruke Store norske leksikon og Wikipedia er lite. Men det kunne ha hatt mer å si dersom de fikk bakt det inn i undervisningen på forhånd, sier Øgrim. Noen elever reagerer på at det kan bli skjev vurdering hos sensor. Hva tenker du om det? Jeg er ikke så sikker på det. Det ligger allerede en skjevhet i at skoleeier kan la skolene selv bestemme om de skal få bruke hjelpemidler eller ikke. Til VG har du sagt at det å ikke få bruke hjelpemiddel ikke gir eleven et dårligere utgangspunkt. Hvorfor da tillate hjelpemidler i det hele tatt? På eksamen blir ikke elevene bedt om å gjengi fakta eller reprodusere kunnskap, men vise hvordan de bruker det de har lært. Hjelpemidler vil kun være en liten del av det. Hun sier at forsøk med å bruke åpent internett viser at resultatet ikke blir påvirket i særlig grad. For å vise kompetanse er man ikke avhengig av å bruke hjelpemidler. De dyktige viser det de kan med og uten hjelpemidler. Man kan gjøre det godt uten hjelpemidler. Skoleeier bestemmer om elevene får bruke hjelpemidler, men det blir ofte delegert ut til skolene. Hvorfor er det ingen nasjonal bestemmelse omkring dette? I utgangspunktet er alle hjelpemidler tillatt, men det er ikke hensikten å ta med mange kun de som man er vant til å bruke og som er relevant for eleven å bruke. Derfor krever dette lokal tilpasning. Det er ingen nasjonal godkjenningsordning for læringsmidler, så derfor blir det kunstig å si hvilke midler man kan ha til eksamen. Fakta Opplæringsloven paragraf 3 37 tredje ledd: «Elevar og privatistar i videregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen. Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i 3 42 dersom omsynet til elevane tilseier det». Flere elever i Oslo mener de ikke fikk beskjed om at de kunne bruke hjelpemidler på avgangseksamen i norsk. ILL.FOTO INGAR STORFJELL/AFTENPOSTEN/ NTB SCANPIX Ingen nasjonal bestemmelse Det er elevene sammen med lærerne og skolen som velger ut hvilke hjelpemidler som er relevante. Dette er ofte hjelpemidler de er kjent med fra undervisningen. Men fordi mange etter hvert bruker nettbaserte læringsressurser, har vi valgt å åpne for å isolere noen IP-adresser slik at disse online-ressursene kan brukes på eksamen. Det betyr ikke at elevene får bruke hele nettet, sier Skillinghaug. 5 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

6 Aktuelt Tidlig barnehagestart gir skoleforsprang LÆRING: Barn som begynner tidlig i barnehagen gjør det bedre i språk og regning på skolen enn de som begynner senere, viser en ny studie fra Statistisk sentralbyrå. Prøveresultater fra to grupper barn i Oslo født i årene 2005 til 2007 ble sammenlignet, skriver Aftenposten, ifølge NTB. Friskoleloven Frislipp av privatskoler Den nye privatskoleloven er vedtatt med støtte fra Venstre og KrF. Arbeiderpartiet og SV mener loven åpner for frislipp av privatskoler. Fakta I alt 55 søknader om å starte privatskole høsten 2015 kom inn. Blant de 26 godkjente skolene er det 23 grunnskoler og tre videregående skoler. Det er kommet inn 42 søknader om å etablere privatskoler fra høsten Kilde: Utdanningsdirektoratet TEKST Marianne Ruud I Sundvolden-erklæringen høsten 2013 varslet regjeringen at dagens privatskolelov skulle erstattes av en rettighetslov. Det ville gitt alle som oppfyller faglige kriterier en lovfestet rett til å starte private skoler med statlig støtte. Ifølge regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti vil den nye loven gjøre det lettere å åpne private yrkesfagskoler og såkalte profilskoler med en spesiell fagprofil. Samtidig tydeliggjør vi forbudet mot å ta ut utbytte, og vi stiller strengere krav til innsyn og dokumentasjon. Skolen er en lite egnet arena for profittjag og økonomisk gevinst, og vi ønsker ikke kommersielle friskoler i Norge, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Anders Tyvand til NTB. I 2007 støttet KrF de rødgrønne. Hvorfor har KrF nå valgt å støtte regjeringspartiene? KrFs politikk på dette feltet har ikke endret seg, men de fire partiene som sto sammen om privatskoleforliket i 2007, har ikke lenger flertall sammen i Stortinget. Da har KrF vært opptatt av å forsøke å videreføre hovedlinjene fra dagens privatskolelov, sier Tyvand. Frislipp Arbeiderpartiets Trond Giske er skuffet over at det borgerlige stortingsflertallet «i praksis åpner opp for et frislipp av privatskoler», som han kaller det. Det gir mindre penger på det offentlige skolebudsjettet, påpeker Giske, som mener grunnlaget for å opprettholde nærskolene svekkes. Også under de rødgrønne ble mange nærskoler nedlagt. Ofte er de erstattet av Montessoriskoler med statsstøtte. Hvorfor mener du at ny privatskolelov svekker tilbudet om nærskole? Den nye loven endrer ikke på dette. Men den gjør det lettere å starte private skoler, sier Giske. Han mener den nye loven åpner låvedøra på vidt gap for alle som vil starte private skoler. Uklare kriterier for profilskoler Loven utvider kriteriene for å starte private skoler på to punkter. Innen yrkesfag i videregående er det nå fritt fram. I tillegg kommer de såkalte profilskolene. Her er kriteriet at de tar i bruk andre metoder og en annen timefordeling enn det som ligger i Kunnskapsløftet. Men hva betyr det? Det er jo metodefrihet i norsk skole, så hva skal profilskolene tilby som offentlige skoler ikke kan tilby? spør Giske. Utdanningsforbundet beklager lovendringen, og LO advarer mot segregering og karakterinflasjon. Vi beklager sterkt at regjeringen og støttepartiene har ignorert rådene fra fagfolk og vedtatt en ny privatskolelov som vil svekke den offentlige skolen. Det er trist for elevene og for fellesskolen, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. Hun reagerer på at regjeringspartiene og støttepartiene snakker varmt om å satse på den offentlige skolen samtidig som de vedtar en lov som hun mener trolig bidrar til å svekke den. Trude Tinnlund fra LO mener utbytteforbudet forblir hult. All erfaring viser at profittmotiv driver fram nye smutthull, sa hun under komitéhøringen 27. april. Den nye friskoleloven gjør det blant annet tillatt å opprette private yrkesfagskoler. ILL.FOTO FREEIMAGES.COM 6 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

7 Oslo har lavest barnehagedekning i landet HENGER ETTER: Oslo har 86 prosent barnehagedekning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittet for landet er på 90 prosent, melder NRK. Ap skylder på feilslått blå politikk. Høyre forklarer det med demografiske forskjeller og at foreldre venter litt lenger med å benytte tilbudet. Vant Nysgjerrigper-pris for skritt-forskning TIL TOPPS: Med forskning på skrittlengde og -mengde ble 6. klasse ved Haus skule på Osterøy i Hordaland vinner av barnas forskningskonkurranse Årets Nysgjerrigper. Elevene vant konkurransen med sin forskning på «Hva mener man med skritt som lengdemål, og hvor mange skritt går man i løpet av en uke?». Verdas Miljødag Barnehage Varsler melding om kvalitet i barnehage Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om barnehagene, som skal være ferdig neste år. Målet er at alle barn som begynner på skolen, skal være gode i norsk. Glupske på suppe: Mika Kringstad Småland, Ivar Boge Lyssand, Andreas Helland og Bendik Raknes Ellingsen. Værgudane sikra vellukka feiring Visste du at ei fleecejakke kan miste tusen syntetiske trådar i vask, som kan ende opp i ein fiskemage? Det veit nærare hundre elevar og barnehagebarn frå Bergen, etter at dei følgde FN-sambandet sin «bærekraftsti» på Verdas miljødag 5. juni. TEKST OG FOTO Ingebjørg Jensen I ei tid der både poliske stormkast og regnrekordar har gjort livet surt for dei styrande i Bergen, stilte værgudane opp med akkurat nok soltimar til at varaordføraren kunne heise det prestisjetunge blå miljøflagget på Helleneset badeplass. Men viktigare; barnehagebarn frå Solbakken barnehage og skuleelevar frå 2. trinnet på Hellen skole fekk endeleg boltre seg utan regntøy. På siste post vanka det premiar frå FN-sambandet, som organiserte løype, lærdom og spørsmål. Då hadde barna fått følgje havstraumane på ein oppblåsbar kjempeglobus og sett korleis straumane samlar opp og mel plast til bitte små kuler, som syg til seg miljøgift. I havet er det haugar med plast som er nesten like store som Tyskland, forklara Petra Aasland. Plast blir aldri til jord. Dyr kan ete det og døy, åtvara Stine Skogedal. Også Helena Erstad Nesje (5) frå Solbakken barnehage hadde skjøna poenget: Nokon trur det er mat. Så blir dei dårlege i magen, seier ho, og tenker på fisk og sjøfugl. Etter nokre timar med heftige aktivitetar tok det til å romle i barnemagane. Då var det ikkje mange som rynka på nasen av fiskesuppe, grilla laks og sushi, tillaga av folk frå Bergen og omegn friluftsråd, saman med lærarar og elevar frå stiftelsen Motivasjon og mestring. I dag har vi ingen god oversikt over hvor mange skolebarn som ikke har godt nok språk, men undersøkelser i Oslo viser at en firedel av elevene ikke er gode nok i norsk til å følge undervisningen når de begynner på skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagsavisen. Isaksen understreker at han ikke ønsker at barnehagene blir «skole light». Vi kan styrke språkopplæringen uten å gjøre barnehagen til et sted hvor barna sitter stille ved plassen sin og lærer alfabetet, sier han. I dag er 98 prosent av norske barn innom barnehagen før skolestart. Det er tilnærmet full barnehagedekning. Tiden er derfor inne for å dreie fokus vekk fra bygging av plasser til det faktiske innholdet i barnehagen, mener Isaksen. Kvalitetsforskjellen mellom barnehagene er for stor. Barna fortjener bedre barnehager, sier Røe Isaksen (H) til Dagsavisen. ( NTB) 7 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

8 Aktuelt Tittel Vi forstyrres mest i åpne landskap Xxxx ARBEIDSMILJØ: I gjennomsnitt blir vi forstyrret på jobb hvert ellevte minutt. Mest utsatt er de som jobber i åpne kontorlandskap, der arbeid som krever konsentrasjon kan bli svært påvirket, ifølge en ny internasjonal undersøkelse gjort av kontormøbelbedriften Steelcase, melder NRK. Kommunesammenslåinger Taus Sanner provoserte tillitsvalgte Regjeringen vil ha mindre statlig detaljstyring. Men kommunalministeren vil ikke svare på hvordan alle dermed skal sikres et likeverdig skoletilbud. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg Under representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet 4. juni fikk kommunalminister Jan Tore Sanner (H) spørsmål fra forbundets politiske rådgiver Roar Grøttvik om hvordan det er mulig å sikre et likeverdig skoletilbud samtidig som målet er mindre sentral styring av skolesektoren. Grøttvik viste til blant annet Kostra-tall som dokumenterer store forskjeller i hvor mange elever det er per lærer. - Selv i sammenlignbare kommuner er det store forskjeller i ressursinnsats per elev. I en kommune kan det være tre ganger så mange elever per lærerårsverk som i en annen sammenlignbar kommune. Da lurer jeg på hva statsråden legger i at han ønsker seg mindre detaljstyring, sa Grøttvik. Utdanning beklager Utdanning nr. 9 inneholdt en reportasje fra A.C. Møllers skole for hørselshemmede. Ett av bildene viste et kart med fotografier av identifiserbare elever, og dette ble publisert uten at de foresatte hadde gitt samtykke. Utdanning beklager dette. Svarte ikke Sanner unnlot å svare direkte på dette, men viste mer generelt til at kommunene opplever detaljreguleringen som økende. - Gjennom tid har vært en utvikling som har gått mot mer og mer statlig detaljstyring. Kommunene har sittet igjen med mindre og mindre handlingsrom. Derfor vil vi se på områder hvor vi kan redusere styringen og la kommunene bestemme mer selv. Det kan for eksempel dreie seg om at kommunene kan få større mulighet til å gi dispensasjoner fra reguleringsplaner ved bygging av verandaer og uthus og lignende, svarte Sanner. Da var det at Grøttvik ba Sanner svare om skolesektoren. - I skolesektoren har vi sett en avregulering fra midten av 1980-tallet fram til i dag som har gitt disse store forskjellene i ressursinnsats mellom kommuner, sa Grøttvik. - Det kan jeg ikke svare på. Det må dere ta med utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen, svarte Sanner. Kommunalminister Jan Tore Sanner ble kritisert for å være unnvikende på representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet. Reaksjoner Dette svaret reagerte mange på. Fylkesleder i Møre og Romsdal, Borghild Moe, sa hun ble skremt over mangelen på svar. - Mangelen på svar viser en sjokkerende mangel på vilje til å se at Kostra-tallene viser stadig større forskjeller mellom skolene og i lærertettheten i barnehagene, sa Moe i representantskapet. Fylkesleder Thomas Nordgård i Troms var også uroa over Sanners taushet. - Vi som vil sikre likhet i tilbudet som gis til barna i skolen, må fortsette å arbeide for at vi avkler språket som brukes i slike prosesser. Det handler ikke om at vi er imot deregulering, men at vi er for kvalitetssikring, sa han. - Ikke overrasket Til Utdanning sier Roar Grøttvik at han ikke er overrasket over svaret fra Sanner. - Høyre vil helst ikke snakke om dette, og jeg tror ikke Sanner er så uvitende om dette problemet som han later som. Det er først og fremst Kommunaldepartementet som han bestyrer, som fungerer som den store motstanderen av lovreguleringer som begrenser kommunal sektors rett til å prioritere ressursinnsatsene på enkeltområder opp eller ned. De snakker gjerne lenge og varmt om lokalt selvstyre, men de vil helst unngå at man kobler en debatt om dette til borgernes rettssikkerhet når det gjelder omfang og kvalitet på de tjenestene borgerne har rett på, sier Grøttvik. 8 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

9 Rødt sier nei til heldagsskolen SKOLEDAGEN: Heldagsskolen er ikke svaret på utfordringene norsk skole står overfor, mener partiet Rødt, Partiet går inn for en maksimal klassestørrelse på 20 elever i grunnskolen og ved studiespesialisering i videregående skole, melder NTB. 86,8 Kilde: prosent av elevene i grunnskolen hadde bokmål som hovedmål dette skoleåret, mens 12,4 prosent hadde nynorsk. For 20 år siden var fordelingen Grunnskolenes informasjonssystem Tiltak mot tidstyver Røe Isaksen vil forenkle rapportering Kunnskapsministeren har plukket opp Grindheimutvalgets rapport fra skuffen. Sammen med KS går han nå inn for å gjennomføre flere tiltak for å avbyråkratisere skolen. TEKST Marianne Ruud I tråd med Grindheim-rapportens forslag kommer vi til å foreslå en forenkling av innrapporteringen til Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Dette arbeidet er vi i gang med i departementet. Forenklede rutiner vil foreligge til høsten, sier Torbjørn Røe Isaksen. På Utdanningsforbundets fylkesårsmøter gikk flere på talerstolen og snakket om hvor arbeidskrevende de nasjonale tilsynene er. Mange har pekt på at dette arbeidet er tidkrevende for både lærere og skoleledelse. Derfor gjennomgår vi nå hvordan det nasjonale tilsynet skjer. Grindheim-rapporten foreslås noen forenklinger, og i Kunnskapsdepartementet vil vi gjennomgå disse utover høsten. Samtidig vil jeg understreke at de nasjonale tilsynene er viktige for å sikre at elevene får det skoletilbudet de har krav på, sier statsråden. Røe Isaksen støtter også utvalgets forslag om å gjøre kartleggingsprøvene frivillige det første året på videregående. Kravet til underveisvurdering endres Da utvalgets rapport ble lagt fram, foreslo nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet at kravet til skriftlige halvårsvurderinger burde oppheves. «Det er på tide at den skriftlige underveisvurderingen av elevene forenkles», sa Handal. Hva gjør departementet med opplæringslovens krav til underveisvurdering? Kravet om skriftlig halvårsvurdering med karakter blir ikke opphevet. Men andre ledd, som regulerer dokumentasjonen av andre former for underveisvurdering, foreslår vi opphevet. Beholder nasjonale prøver og Elevundersøkelsen Hva skal gjøres med de nasjonale prøvene? Her blir det ingen endringer. De nasjonale prøvene har bred støtte i Stortinget og blant skoleledere. Nå er det også stadig flere lærere som ser på nasjonale prøver som et godt pedagogisk verktøy, påpeker Isaksen. Mange lærere hevder at Elevundersøkelsen er tidkrevende å gjennomføre. Hva gjøres med den? Elevundersøkelsen beholder vi, og den blir ikke frivillig. Elevundersøkelsen er den eneste skriftlige undersøkelsen som gir oss tilbakemeldinger om hvordan elevene opplever skolehverdagen, og den gir blant annet svar på om de utsettes for mobbing. Arbeidet mot mobbing er en prioritert oppgave for regjeringen. Men vi tar tilbakemeldingene om at dette arbeidet er tidkrevende alvorlig. Derfor gjennomgår vi spørsmålsstillingene med tanke på å forenkle Elevundersøkelsen uten at den mister vesentlig informasjon. Mange lærere klager over at de må utføre en rekke praktiske gjøremål, blant annet vaktmesteroppgaver. Hva tenker du om det? Det er ikke denne typen oppgaver som stjeler mest av lærernes tid, men i den grad det skjer, må det ryddes på den enkelte skole. Avventer Rutinene for rapportering fra skolene skal forenkles som en del i arbeidet for å få frigjort mer av lærernes tid til undervisningsrelatert arbeid. ILL. FOTO VIDAR LANGELAND Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, uttaler til Utdanning at forbundet ennå ikke har tatt stilling til forslaget om nasjonale endringer for å avbyråkratisere skolen. Jeg har ikke hatt anledning til å se på alle detaljer i disse forslagene. Men generelt vil jeg oppfordre alle skoler og alle kommuner til å ta en kritisk gjennomgang av sine egne krav om dokumentasjon og rapportering, og med streng hånd kutte det som ikke er helt nødvendig. 9 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

10 Aktuelt Færre i videregående skole slutter NEDGANG: I perioden sluttet 16 prosent av elevene i videregående opplæring underveis. Det er en nedgang fra 18 prosent i kullet som begynte i 2004, ifølge Statistisk sentralbyrå, skriver Ukeavisen Ledelse. OECD-direktør: Norge bør teste unges ferdigheter oftere Norske myndigheter bør gjøre mer for unge arbeidsledige med lite formell utdanning og manglende eksamenspapirer enn bare å gi dem trygdeytelser. Kartlegg ferdighetene, er rådet fra OECD. TEKST OG FOTO Marianne Ruud 29. mai presenterte OECDs direktør for utdanning, Andreas Schleicher, rapporten «Skills Outlook 2015» under et seminar i Kunnskapsdepartementet. Schleicher mener næringslivet og utdanningsmyndighetene må samarbeide bedre om å kartlegge hva slags ferdigheter de unge har og hva slags kompetanse samfunnet har behov for i årene framover. Næringslivet og utdanningsmyndighetene bør i større grad ta i bruk det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Gjennom det vil samfunnet bedre kunne dra nytte av de kvalifikasjonene de unge har tilegnet seg både gjennom formell utdanning og på andre måter, sier Andreas Schleicher til Utdanning. Rapporten inneholder en kartlegging av unge voksne i OECD-landene som ikke er i utdanning eller arbeid. Den inneholder også forslag til tiltak for å få flere unge voksne inn i arbeidsmarkedet. Myndighetene må teste ferdigheter Andelen unge i Norge mellom 16 og 29 år uten jobb og med lav utdanning har økt fra rundt 12 prosent i 2008 til rundt 17 prosent i 2013, viser OECDrapporten. Unge som står utenfor arbeidsmarkedet i Norge, har svake grunnleggende ferdigheter sammenlignet med unge i mange andre land. Norge har få jobber å tilby, der det ikke stilles formelle kompetansekrav, sier Schleicher. Hva bør gjøres for denne gruppen? Norske myndigheter bør i større grad enn i dag kartlegge voksnes realkompetanse. Det holder ikke bare å spørre etter formelle eksamenspapirer. De som mangler eksamenspapirer, må få en mulighet til å vise hva de kan ved at de testes i både teoretiske og praktiske ferdigheter, sier Andreas Schleicher. Midlertidighet kan være et hinder Et viktig hinder for livslang lærling er at mange unge er i midlertidige stillinger, hevder Schleicher. Unge på midlertidige kontrakter får i mindre grad enn fast tilsatte delta på etter- og videreutdanning. Midlertidighet fører også til at bedrifter tar inn unge i jobber de er overkvalifiserte for. Det gjør at den enkelte ikke får brukt sin kompetanse. Da skaffer de seg heller ikke relevant jobberfaring, og arbeidsgiver får ikke utnyttet deres potensial fullt ut, sier Schleicher. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ser problemet: De landene som har de mest liberale reglene for midlertidighet og samtidig en høy terskel for å gi unge fast ansettelse, har et problem. Det har vi merket oss. Dit skal vi ikke i Norge. Regjeringens Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk OECD-direktør Andreas Schleicher (til venstre) hadde klare råd til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Kunnskapsdepartementet fastsatte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) i Målet er å gjøre utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt, legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom land, bidra til fleksible læringsveier og dermed styrke livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket skal bidra til å fremme livslang læring og gi bedre holdepunkter for verdsetting av realkompetanse. mål med å åpne for å gjøre det lettere å ansette midlertidig, er å få flere unge inn i arbeidsmarkedet. Men regelverket er strengt, og det skal praktiseres strengt, sier Røe Isaksen, som legger til at en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap kommer til høsten. 10 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

11 Aktuelt navn Dama mot mobbing Hun er ikke tilhenger av straff, men er likevel glad for mobbedommen. TEKST Sonja Holterman FOTO Privat Irma Marie Rustad (50) Hvem Leder i foreningen Mobbing i skolen. Aktuell En rektor er kjent skyldig for manglende håndtering av en mobbesak på Framnes ungdomsskole i Narvik. «Mitt mål er å få til systemendringer.» Hvor viktig er denne dommen for arbeidet dere gjør i Foreningen Mobbing i skolen? Den er kjempeviktig. Straffebestemmelsen i opplæringsloven har vært der lenge, men ikke vært i bruk på tross av at titusener mobbes hver dag. At en rektor nå er holdt ansvarlig, gir et viktig signal til skoleledelsene. Kan organisasjoner som dere bidra til å gi skoler, rektorer og lærere et ufortjent dårlig rykte? Det håper jeg ikke. Veldig mange rektorer og lærere går langt utover det vi kan forvente i arbeidet mot mobbing. Mange klarer å stanse krenkelser, lære barna toleranse og unngår slik at mobbing utvikler seg. Men det finnes også eksempler på rektorer og lærere som ikke gjør det de skal når barn plages. Det kan få alvorlige konsekvenser for barna og deres familier. Disse skoleledelsene får fokus i media og kan dessverre bidra til et ufortjent rykte. Dommen i Narvik er et varsku til slike skoleledere. Hva råder dere foreldre til å gjøre når barnet plages? De må ta det opp med skolen. Noen opplever at skolen bagatelliserer mobbing, noe som gir mobberene «carte blanche» til å fortsette. Resultatet er da ofte at mobbingen eskalerer og barnet får det verre. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Barneombud Anne Lindboe. Hun har forvaltet mandatet Barneombudet har fått mot mobbing godt og vil nå kunne gi foreldre en klageinstans med autoritet overfor skolen. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkningen. Hva handler den om? Mobbearbeidets suksess ligger i fraværet av mobbing. Timen må derfor handle om det motsatte; toleranse og empati. Hva er ditt største fortrinn? Det er vel kanskje at jeg ikke gir meg. Man kan gjøre mye med engasjement, men skal vi forandre mobbepolitikken, må vi jobbe systematisk over år. Det har vi gjort, og det vil vi fortsette med. Hva er din favorittbok? Jeg har ikke hatt tid til å lese på lenge, men én av mine favoritter i mobbesammenheng må være «Riktig Rektor?» av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Hvilken bok skulle du gjerne ha lest? Det er mange. Skal jeg nevne én, ligger «Slik stopper vi mobbing» av lektor Erlend Moen høyt på listen. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Artig spørsmål. Jeg prøver heller å unngå frustrasjon enn å finne måter å bli kvitt den på. Klarer man å dempe aggresjon og frustrasjoner, blir det mindre av det. Engasjement er med på å forebygge frustrasjon. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg skulle gjerne gjort mer, men tenker det er godt å kunne bidra til at barn utvikler seg i en trygg skole. Mitt mål er å få til systemendringer slik at barn som ikke har foreldre som kjemper for dem, også er trygge i skolen. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? I dag har jeg lagt ut mye om mobbing. Jeg har lagt ut et bilde av at det kommer en vannledning til tomten min i Argentina. Ja, og så la jeg ut et bilde av rugby på Voldsløkka. Hvem vil du gi straffelekse? Jeg er ikke så opptatt av straff. Mange kunne gjort mer mot mobbing, men det viktigste er at vi stadig blir flere som ønsker å jobbe sammen for barnas trygghet. Det er lett å tro vi er på ulike «sider» i mobbekampen, men alle vil vi egentlig det samme: at barna skal ha en god skolegang. 11 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

12 Hovedsaken BARNEHAGEFORSKNING Leteplassen Nå går over 100 millioner kroner i året til barnehageforskning. I stadig større prosjekter forsøker forskerne å finne hemmelighetene bak en god barnehage. Det kan prege barnehagepolitikken i årene som kommer. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken BARNEHAGEFORSKNING I løpet av fire år er det blitt nesten 200 flere barnehageforskere i Norge. Ikke rart det blir krangel om hva de bør forske på. TEKST Kari Oliv Vedvik og Jørgen Jelstad FOTO Kari Oliv Vedvik Forskningsbasert barndom En e-post dukker opp i innboksen utpå ettermiddagen tidlig i juni. Den kommer fra professor Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger. Hun har ikke tid til å snakke denne dagen, men rekker et hjertesukk: «For meg fremstår det som ufattelig at vi stadig skal «møte kritikken». Denne kritikken består i at vi beskyldes for å ønske instruksjonslæring i barnehagen, og det har vi aldri ønsket oss eller planlagt i Agderprosjektet.» Størksen er en av de to som leder Agderprosjektet, et av de største forskningsprosjektene på barnehagefeltet i Norge. De har fått på plass 42 millioner kroner i finansiering. Det har ikke gått upåaktet hen i visse andre forskningsmiljøer. Nå må hun nok en gang svare på innvendinger fra et par uttalte kritikere fra en høyskole på en annen kant av landet. Feltet vokser. Pengene kommer. Noen får, andre får ikke. Prioriteringer genererer disputt. Få har vært så hissige som den om Agderprosjektet. Men først, tallet Det er det siste tallet på antall barnehageforskere i Norge, ifølge en helt ny rapport fra Nifu. Det har vært en sterk vekst i antallet forskere som jobber med utdanningsforskning. Men den prosentvise veksten på barnehagefeltet er isolert sett enda mye større, sier Hebe Gunnes, en av forskerne bak Nifu-rapporten. Antallet barnehageforskere har økt med nesten 200 over fire år, til 482 i Dette er ikke nødvendigvis personale som bruker all sin tid på forskning, men antallet involvert i barnehageforskningsprosjekter. Forskningskompetansen er også i sterk vekst. Blant annet har antallet professorer som deltar i utdanningsforskning på barnehagefeltet, gått fra 19 til 43 på bare fire år. De siste 15 årene har det vært en rivende utvikling, sier professor Marit Alvestad ved Universitetet i Stavanger. Hun har lang erfaring fra barnehagefeltet. Fra jeg begynte på førskolelærerutdanningen på 1970-tallet, da vi satt og leste mye svensk og dansk litteratur og utredninger, til i dag, har det skjedd mye. Den gang fantes det lite eller ingenting av forskning på norske barnehager. Ennå er det et forholdsvis nytt felt, men det er gledelig at det stadig blir mer interesse for forskning rettet mot barnehage, sier Alvestad. Før forsto ikke alle behovet for å forske på barnehage, sier hun. Kan dere ikke bruke den forskningen som er gjort på skole, mente noen. Det har snudd. Med full barnehagedekning og mange barn i barnehage er stadig flere opptatt av at forskningen må følge feltet. Det er likevel viktig å bemerke at midlene til forskning ennå ikke er helt på høyde med det som trengs, sier Alvestad. Over 100 millioner kroner i året rekker ikke nødvendigvis så langt i forskningsverdenen. Hver tiende krone Ifølge Nifu-rapporten ble det brukt 123 millioner kroner på barnehageforskning i Rundt hver tiende krone til utdanningsforskning går til barnehagefeltet. Barnehagesektoren har vokst enormt, og det er mye av bakgrunnen for den sterke veksten i Nifu-rapporten «Utdanningsforskning i Norge 2013» Forskningsstiftelsen Nifu har kartlagt midler til utdanningsforskning i 2007, 2009, 2011 og I 2013 registrerte den nasjonale statistikken over forskning og utvikling 195 miljøer med utdanningsforskning. 75 prosent av disse har svart på Nifus spørreundersøkelse om utdanningsforskning. 44 av dem som svarte drev utdanningsforskning på barnehagefeltet. Noen nøkkeltall: 1,1 milliarder kroner ble brukt på utdanningsforskning i Det er en dobling siden Minst 85 prosent ble finansiert av offentlige midler. Antall forskere som deltok i utdanningsforskning har økt fra 2074 i 2009 til 2780 i prosent av utdanningsforskerne har professorkompetanse. Andelen med doktorgrad har økt fra 28 prosent i 2007 til 41 prosent i UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

15 barnehageforskning. Det var også vesentlig for forskningsinnsatsen at barnehagene ble overført til Kunnskapsdepartementet, slik at det offisielt ble en del av utdanningsforskningen, sier Lars Gulbrandsen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). Han begynte sin barnehageforskerkarrière på slutten av 1970-tallet. Den gang var det nesten ingen barnehageforskning verken i Norge eller internasjonalt. De siste årene har kvaliteten tatt seg veldig opp, og vi har fått store utlysninger gjennom Forskningsrådet. Da stilles det strenge krav til kvalitet. Det hever feltet, sier Gulbrandsen. Han leder det som regnes som det største norske forskningsprosjektet på barnehagefeltet, GoBaN norske barn i barnehagen følges fra to års alder fram til skolestart. For bare fem år siden fantes ikke slike longitudinelle undersøkelser i det hele tatt i Norge. Nå er det sju-åtte prosjekter. Slik forskning gjør at man kan komme nærmere mulige årsaker til funnene, sier Gulbrandsen. Han mener barnehageforskningen har manglet kvantitative prosjekter, det vil si forskning som tar utgangspunkt i det som kan telles og som er målbart. Allerede i 1999 etterlyste OECD at norske forskere skulle gjøre flere langtidsstudier på barnehagens effekt på barns utvikling for å styrke barnehagekvaliteten. Tidligere var feltet preget av kvalitativ forskning og små studier. Jeg skal ikke si noe stygt om det, for slik forskning gir ofte en bedre forståelse av mange fenomener enn kvantitativ forskning. Men det er vanskelig å finne årsaker og si noe om det store bildet med slik forskning, sier Gulbrandsen. Agderprosjektet er et kvantitativt prosjekt som har mottatt over 40 millioner kroner i forskningsmidler. Det har satt enkelte sinn i kok i gangene på Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Formålsforskning I Agderprosjektet blir et førskoleopplegg med utgangspunkt i lekbasert læring testet ut. Femti av barnehagene som er med, skal ha to timer planlagt lekbasert læring fire dager i uka for femåringene. Femti andre barnehager fortsetter som vanlig. Deretter skal de sammenlignes. Spørsmålet er om førskoleopplegget gjør at barna får «likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart». Førsteamanuensis Mari Pettersvold og professor i pedagogikk Solveig Østrem ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har brukt ord som uforsvarlig, skadelig og rystende om Agderprosjektet. De to forskerne har ment at forskerne bak Agderprosjektet ivrer for metoder som gjør barnehagen mer lik skole. De mener eksisterende forskning viser at det er skadelig for barnas videre skolegang og utvikling. De kaller prosjektet en eksperimentering med barns liv. Men jeg er overbevist om at Agderprosjektet vil komme ut med et svar som sier at slike tiltak er løsningen for sosial utjevning. Prosjektet er lagt opp til å gi et slikt svar. De må jo levere noe for disse 42 millionene, sier Pettersvold. Sett utenfra kan utspillene deres se ut som en litt skitten kamp om forskningsmidler? Ja, det kan kanskje se sånn ut. Problemet er at > «Noen forskere er villige til å gi politikere nøyaktig det de ønsker, og da får man forskningsmidler.» Mari Pettersvold, førsteamanuensis 15 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

16 Hovedsaken BARNEHAGEFORSKNING «Diskusjonene om hvem som skal ha midlene, er blitt hardere» Frode Søbstad, professor emeritius noen forskere er villige til å gi politikere nøyaktig det de ønsker, og da får man forskningsmidler. Vi som ikke er så interesserte i å forske på læringsutbytte for barna, må hente finansiering andre steder. Her finansieres et prosjekt som går på tvers av det samfunnet har bestemt at barnehagen skal være, sier Pettersvold. Prosjektsøknaden til Forskningsrådet om Agderprosjektet ble evaluert av internasjonale forskere og fikk toppskår. Vet ikke disse internasjonale forskerne hva de driver med? Det går sikkert an å vurdere prosjektet til å være helt på høyde forskningsmetodisk, og at designet er holdbart. Men det ser ikke ut til at de vurderer retningen på selve prosjektet. Vi mener Forskningsrådet finansierer et prosjekt som går mot det lovverket og rammeplanen sier at formålet med barnehagen skal være. Det er det vi reagerer på, sier Pettersvold. I ett av debattinnleggene skriver Pettersvold og Østrem at «få i barnehagesektoren betrakter Agderprosjektet som viktig for noe som helst». Dere hevder å snakke på vegne av det meste av barnehagesektoren. Hva baserer dere det på? Vi har mye kontakt med barnehagefeltet. Allikevel kan vi selvsagt diskutere om vi bruker for store ord. I våre møter med fagfeltet rundt omkring i landet opplever vi at den kritikken vi ytrer, i stor grad finnes der ute. Mange reagerer sterkt på Agderprosjektet, basert på at det griper så vesentlig inn i formålet med barnehagene, sier Pettersvold. Ingen kan definere sannheten Birte Simonsen, Dag Øystein Nome og Ingeborg Eidsvåg Fredwall, tre ledere ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder har også kritisert Agderprosjektet. På den annen side har divisjonsdirektør i Forskningsrådet Jesper Werdelin Simonsen og professor i utdanningsvitenskap Thomas Moser gått ut med støtte til forskerne i Stavanger. Tidlig forskning var ofte småskalaprosjekter som ikke var tilstrekkelige til å gi dekkende svar. Det forekommer sterke normative diskusjoner om hva det skal forskes på, hvem som skal forske, og hvordan, sier Moser til Utdanning. Også han er ansatt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og har forsket i mange år på barnehagefeltet. Han mener én av hovedutfordringene er å forene den kvalitative forskningen med den kvantitative. Forskerne bak store prosjekter, der miljøer utenfor profesjonsutdanningene er ledende, har i større grad begynt å se på barnehagefeltet. Moser ønsker det velkommen. I dag har vi fortsatt altfor lite kunnskap om hvilke pedagogiske tilbud som er best for de yngste barnas liv, både her og nå og i fremtiden. Et spinkelt kunnskapsgrunnlag gjør at ingen på det nåværende tidspunkt bør ha rett til å definere sannheten i barnehageforskningen, sier han. I en statusrapport for norsk barnehageforskning publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning i 2009 ble det påpekt at det var for lite forskning, og at kvaliteten var varierende. Forfatterne av rapporten etterlyste større forskningsmiljøer, også fra andre steder enn barnehagelærerutdanningene. Professor emeritus Frode Søbstad var en av forfatterne bak rapporten. Han er ikke utelukkende positiv til utviklingen de siste årene. Kunnskap som produseres innenfra, er veldig viktig. De siste årene har forskningen blitt veldig kommersialisert. Diskusjonene om hvem som skal ha midlene, er blitt hardere, sier Søbstad. Inntil han pensjonerte seg, var han ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole og har blant annet forsket på førskolebarn og humor. I dag er det alvoret, hensikten og det dokumenterbare som teller. Det dreper den frie gleden og humoren, sier Søbstad. Reagerer på ordbruken Prosjektlederne for Agderprosjektet, professorene Ingunn Størksen og Mari Rege ved Universitetet i Stavanger, skriver i en e-post til Utdanning at de ikke har til hensikt å innføre skole i barnehagen. Førskoleopplegget i Agderprosjektet vil bygge på lekbasert læring. Forskning viser at denne typen stimulering er både bra og viktig for barns utvikling, skriver Størksen. De skriver at Agderprosjektet er helt fri for den form for instruksjonspreget undervisning det blir beskyldt for å inneholde. De er enige i at barnehageforskning bør baseres på barnehagens formål slik det er nedfelt i lovverk og rammeplan. Barnehageloven fremhever at barn skal få utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Rammeplanen beskriver at læring i barnehagen skal foregå i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Sosial kompetanse blir sterkt vektlagt i rammeplanen. Alt dette passer godt med Agderprosjektet. På mange måter kan man si at førskoleopplegget i Agderprosjektet blir en konkretisering av rammeplanens intensjoner. Som vi har forklart mange ganger før, blir det ikke læringsmål i Agderprosjektet, skriver Størksen. Hun skriver at barnehagefolk de er i kontakt med, viser stor interesse for prosjektet. Vi har hatt mange positive henvendelser fra barnehager, stort oppmøte til informasjonsmøter og mange påmeldte til prosjektet. Vi møter også stor interesse fra andre barnehageforskere, både nasjonalt og internasjonalt, skriver Størksen. De 50 barnehagene som skal gjennomføre førskoleopplegget, får også tilført ekstra personalressurser. Hvordan kan dere kontrollere hva som er en effekt av førskoleopplegget og hva som er en effekt av mer personalressurser? Det er ikke hensikten å kontrollere for dette. Vi undersøker virkningen av et sammensatt tiltak bestående av ekstra ressurser på personalsiden, videreutdanning for barnehagelærere, og et pedagogisk opplegg med lekbaserte læringsaktiviteter som stimulerer matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse. Ved å investere mer stimulering i den norske barnehagen, kan vi da gi barn et bedre læringsgrunnlag og bedre muligheter til å lykkes i skoleløpet? Hadde vi hatt mer forskningsmidler, kunne vi utvidet med isolert å undersøke virkning av for eksempel ekstra ressurser på personalsiden, skriver Størksen. Hun skriver at de har reagert på ordbruken og enkelte av påstandene fra Pettersvold og Østrem. Samtidig vet vi at det er en del av det å drive med kvantitativ barnehageforskning i Norge. Mange i Norge som driver med kvantitativ barnehageforskning, eller som viser til kvantitativ 16 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

17 barnehageforskning, har opplevd sterk ordbruk fra Østrem og Pettersvold, skriver Størksen. Overskudd av gode forskere Lars Gulbrandsen, forsker ved Nova og leder for GoBaN, sier man må regne med litt faglig konflikt for et felt i vekst. Det er overskudd på gode forskere sammenlignet med midlene som lyses ut. Derfor er det konflikt om hva som bør prioriteres. Men stort sett klarer de fleste å kommunisere noenlunde sivilisert, sier Gulbrandsen. Han mener det er veldig bra at forskere fra ulike fagfelt involverer seg i barnehageforskning. Samtidig ser vi mye god forskning fra folk med praktisk erfaring fra barnehager. Det er viktig at vi har forskere som kjenner barnehagen innenfra, sier Gulbrandsen. Agderprosjektet har møtt en del krass kritikk. Har du noen mening om det? Jeg har registrert det, men vil ikke bruke krefter på å diskutere med andre forskere på den måten, sier Gulbrandsen. Forskerne bak GoBaN-prosjektet har også sikret rundt 40 millioner kroner i finansiering, halvparten fra Forskningsrådet. Gulbrandsen håper funnene fra slike store prosjekter kan påvirke barnehagepolitikken i tiden framover: Det har skjedd mye på feltet. Norsk barnehageforskning er endelig på et anstendig nivå, både i kvalitet og mengde, sier Gulbrandsen. Har tatt igjen Sverige Fra å være en lillebror i nordisk sammenheng på feltet gjør Norge seg stadig mer bemerket. Professor Thomas Moser var i 2006 med å etablere en database om nordisk barnehageforskning under ledelse av Dansk Clearinghouse for utdanningsforskning. Denne databasen viser en dramatisk økning i norske forskningsartikler. Rundt 2010 passerte vi svenskene, som lenge hadde vært ledende, sier Moser. Hva er det vi bør forske mer på? De vedtatte sannhetene, sier Moser. KILDE FOR ALLE TALLENE ER: NIFU-RAPPORT 8/2015 «UTDANNINGSFORSKNING I NORGE 2013». 17 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

18 Kort og godt «Lengsel bærer et menneske halve veien.» Islandsk ordtak Studiefinansiering Høyere fastrente i Lånekassen Fastrenten for fem og ti år øker med 0,2 prosentpoeng i Statens lånekasse for utdanning. Tre års fastrente står stabilt på 2,129 prosent, mens fastrenten øker til 2,423 prosent for fem år og 2,911 prosent for ti års bindingstid. Treårsrenta vil fortsatt være lavere enn den flytende studielånsrenta på 2,227 prosent, som gjelder for den samme perioden, sier Anne-Berit Herstad, kommunikasjonsdirektør Lånekassen av Lånekassens tilbakebetalere har flytende rente på studielånet sitt, mens har fast rente. Både fast og flytende rente blir fastsatt seks ganger i året. ( NTB) Tilbudet om fastrente på studielån blir litt mindre gunstig. ILL.FOTO ANNE-LISE FLAVIK Akademia Kvinner tar flest doktorgrader I fjor avla kvinner for første gang over 50 prosent av landets doktorgrader i løpet av et år, ifølge den nye tilstandsrapporten for høyere utdanning. Det ble gjennomført doktorgradsdisputaser i fjor. Av dem var 730 av kvinner og 718 av menn, skriver VG. Det kommer fram i den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning. Tilstandsrapporten viser en økt kvinneandel på områder som blant annet medisin og samfunnsvitenskap, der kvinneandelen i 2014 lå ti prosentpoeng høyere enn for ti år siden. I alt ble det avlagt 1448 doktorgrader i Norge i fjor. Normert tid for doktorgrad er fire år, inkludert ett år pliktarbeid. ( NTB) ADHD Nytt treningsprogram gir gode resultater Et nytt treningsprogram for foreldre til barn med ADHD og ADHD-lignende problemer, ledet av frivillige, har flere positive effekter, ifølge ny dansk forskning. Seminarer Får vi den pensjonen vi fortjener? Pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Buskerud har arrangert kursdag for pensjonistledere og pensjonistkontakter i lokallagene og kontaktpersoner for pensjonister i lokallagsstyrene i Drammen, med tretti påmeldte. Samfunnsøkonom Jan Mønneslands foredrag (bildet) gikk i hovedsak ut på å avlive myten om den store eldrebølgen, hvor pensjonistene vil bli en uoverkommelig utgiftspost for samfunnet. Mønnesland peker på at vi i ulike faser i livet henholdsvis betaler inn til fellesskapet, og i andre faser mottar. Han mener at en i offentlig statistikk forsøker å framstille det som om vi over livsløpet mottar mye mer enn vi betaler inn. Statistikken unnlater å ta hensyn til at mange faller fra underveis, og at antallet pensjonister i svært høy alder er få. I foredraget «Får vi den pensjonen vi fortjener?» ga tidligere leder i Utdanningsforbundet Buskerud, Sven Arne Sørensen, oss en innføring i ulike begrep knyttet til trygdeytelsene. Begrep som «beregnet levealder», «delingstall», «forholdstall» og «samordning» ble forklart på en lettfattelig måte. Begrepet «underregulering» ble gjort til gjenstand for en mer inngående behandling. De økonomiske konsekvensene av at pensjoner skal øke med 0,75 prosent mindre enn årets lønnstillegg, fører til at vi taper kroner over en tiårsperiode forutsatt en pensjon på og en generell lønnsvekst på 4,5 prosent. Dersom en får tjue år som pensjonist, nærmer dette beløpet seg millionen. For pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Buskerud, Sylva Husemoen Forskere ved det nasjonale forskningssenteret SFI har studert effekten av programmet, der frivillige hjelper foreldre til barn med ADHD. Foreldrene som deltok i programmet, fant ut at de har bedret sine ferdigheter som foreldre. De har fått bedre selvtillit i foreldrerollen og større tillit til sine evner som foreldre. Det betyr også at de endrer sin måte å oppdra barna på. Foreldrenes økte selvtillit i rollen som foreldre har også andre effekter. For eksempel oppstår det færre konflikter når foreldrene stiller krav til barna. Foreldretreningsprogrammet kalles «Kjærlighet i kaos» og er utviklet av den danske ADHDforeningen. Det er et 12-ukers kurs som er ledet av frivillige foreldretrenere. 322 foreldre og 161 barn har vært involvert i studien, som er den største effektmålingen av foreldreopplæring i Danmark. 18 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

19 Ut i verden Chile Lærarar streikar mot utdanningsreform Den største lærarorganisasjonen i Chile gjekk 31. mai til streik mot eit framlegg om endring av utdanningssystemet i landet. Lovframlegget, som er ein del av utdanningsreforma som regjeringa til president Michelle Bachelet ønskjer å gjennomføre, inneber at lærarane må bruke meir tid på andre ting enn undervisning, som møter og planlegging. Lærarar som ikkje godtek dette, vil miste jobben, ifølgje det Venezuelabaserte kringkastingsselskapet Telesur. Leiaren for lærarorganisasjonen CPC, Jaime Gajardo, seier lærarane ikkje berre krev anstendige arbeidsvilkår, men at dei dessutan forsvarer det offentlege skulesystemet. Utdanningsminister Nicolas Eyzaguirre seier han er lei for at lærarane har gått til streik på ubestemt tid, men la til at han er open for å diskutere med dei. I løpet av det siste tiåret har lærarar og elevar protestert mot det dei meiner er eit dyrt og dårleg styrt utdanningssystem, og ei rekkje gonger har demonstrasjonane enda med slåstkampar og politivald, ifølgje teleselskapet. Ein stor del av skulane i Chile vart privatiserte under styret til general Augusto Pinochet frå 1973 til Chilenske lærarar demonstrerte i hovudstaden Santiago 1. juni. «Eg er lærar, og kva så?», står det på plakaten denne kvinna ber. FOTO JORGE VILLEGAS/XINHUA/NTB SCANPIX Israel Kirgisistan Kristne skular klagar på økonomisk diskriminering Elevar skal få to varme måltid dagleg Representantar for kristne skular i Israel krev lik finansiering som jødiske skular. Spørsmålet er blitt aktuelt etter at partiet Sameint Tora-jødedom fekk gjennomslag i regjeringsforhandlingane om at ultra-ortodokse haredi-skular skal finansierast på line med offentlege skular. I dag får religiøse skular eit tilskot som svarar til 75 prosent av kostnadene til dei offentlege skulane. Leiaren ved ein baptistskule i byen Nasaret seier til nettavisa al-monitor at i røynda er tilskotet på berre 45 prosent. Dei fleste elevane ved kristne skular i landet er israelske arabarar. I Kirgisistan vert det gradvis innført to varme måltid om dagen for skuleelevar. Ifølgje styresmaktene skal målet vere nådd om fem ti år, ifølgje det sentralasiatiske nyhendebyrået CA-News. For at barnas kropp skal utvikle seg normalt, er det svært viktig at dei får ei balansert tilførsle av næring i løpet av skuledagen, sa visestatsminister Damira Nijazalieva då ho vitja ein av skulane som har fått innført to daglege måltid. 19 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

20 Min favorittlærer Læreren var alt Eleven Tårene kommer idet Shazia Sarwar møter Bjørn Engebretsen i VGs resepsjon. Jeg har jo ikke sett ham siden 9. klasse, hvisker hun. Shazia Sarwar (40) Kommentator i VG. Økonomi- og journalistutdanning Gikk ut fra Rommen skole i Oslo i TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid Læreren Bjørn Engebretsen (70) Filolog og lektor ved Rommen skole i Oslo 1978 til «Jeg var trygg på at han var faglig sterk. Samtidig var jeg helt sikker på at han så meg.» Shazia Sarwar om Bjørn Engebretsen 14. mai i år trykket VG Shazia Sarwars kommentar «17. mai-tale til min sønn». Den ble raskt en av de VG-tekstene som er mest delt på sosiale medier. «Et glimrende bidrag til hva det vil si å være nordmann», var en av reaksjonene. I kommentaren understreker Sarwar blant annet at det blir sønnens ansvar at barn fortsatt får møte lærere som hun sjøl hadde, og så navngir hun to av dem, Else Marie og Bjørn. Jeg har aldri gått så høyt over bakken som etter at jeg leste det, sier Bjørn Engebretsen når vi er på plass i VGs kantine og Shazia har henta kaffe til oss. Du må forstå at for meg var læreren helt avgjørende, sier Shazia med stort alvor. Hun er født i Norge og gikk i barnehage her. Deretter bodde familien tre år i Pakistan. Fra fjerde klasse var hun tilbake i Norge og elev ved Rommen skole i Oslo. Da hun begynte på ungdomstrinnet, fikk hun Bjørn som lærer. Mamma samla sine fem døtre rundt bordet hver ettermiddag og fulgte nøye med på at alle gjorde leksene sine. Men hun var lite fortrolig med mangt i det norske samfunnet og hadde lite utdanning. Så reint faglig hadde hun ikke mye å bidra med. Læreren var alt, sier Shazia. I kommentaren bruker du ordet trygt om lærerne dine. Hva var det som var trygt med Bjørn? Jeg var trygg på at han var faglig sterk. Samtidig var jeg helt sikker på at han så meg. Derfor var jeg også trygg på at han hadde tillit og tiltro til meg. Han stilte høye krav, men jeg var aldri redd ham. Noe av det som opprører meg i dag, er de lave forventningene mange av dagens minoritetsbarn blir møtt med. Husker du at vi hadde muntlig eksamen i engelsk? spør Bjørn Engebretsen. Jeg husker at jeg fikk S, smiler Shazia Sarwar. Sensor var mektig imponert, men jeg visste at du kunne enda bedre enn det du viste sensor, sier Bjørn Engebretsen. Jeg husker også at jeg fikk M i norsk. Takket være deg, sier Shazia. Skolefolk snakker gjerne om «migrasjonspedagogikk» og «flerkulturell forståelse» når de diskuterer arbeidet for minoritetsbarn. Var du opptatt av slikt? Nei. Jeg bare underviste, svarer Bjørn Engebretsen. Det enkelte barnet, med sine behov, sine sterke og svake sider, har alltid vært mitt utgangspunkt. Hva jeg har gjort og ikke gjort, har alltid vært bestemt av hva jeg ser barnet trenger. Jeg har ikke trengt utenforliggende teori for å se barnet, sier han. Der påvirker du meg fortsatt, sier Shazia Sarwar. Som journalist og kommentator er jeg engasjert i skolepolitikk. Da er utgangspunktet mitt slik du viste meg at det kan gjøres. Gi oppmerksomhet 20 UTDANNING nr. 12/19. juni 2015

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN - SKOLEBYTTE I MOBBESAKER Rådmannens innstilling:

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

«Ny» friskolelov. Prop. 84L (2014-2015)

«Ny» friskolelov. Prop. 84L (2014-2015) Friskoleloven «Ny» friskolelov Privatskoleloven er blitt friskoleloven (1.august 2015) Den tidligere godkjenningsordningen, med krav om særskilt grunnlag, videreføres. Det er lagt til to nye godkjenningsgrunnlag

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven.

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: 14/5053 Vår ref. 15/767.7 Dato: 130115 Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Skolenes landsforbund stiller seg avvisende til departementets

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Utgangspunktet for forskriftsendringen om muntlig eksamen Medieoppslag forsommeren 2012 om store ulikheter ved gjennomføringen av muntlig eksamen i grunnskolen.

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

Skolebytte i mobbesaker - Forslag om å presisere i loven at en elev som mobber kan flyttes til en annen skole

Skolebytte i mobbesaker - Forslag om å presisere i loven at en elev som mobber kan flyttes til en annen skole Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Skolebytte i mobbesaker - Forslag om å presisere i loven at en elev som mobber kan flyttes til en annen skole Innledning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Info foresatte Straumen skole - juni 2014

Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Straumen den, 19. jun. 14 Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Renovering av skolen nærmer seg slutten I skrivende stund er vi ennå ikke flyttet over til hovedbygg. Når vi tar skoleferie håper vi

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen ved rektor Marit Foss og avdelingsleder Jan Martin Christiansen Lokale læreplaner Orientering om fremmedspråk Vurdering og varsling Karakterterminer

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer