HMS OG KS. Barnehage 5 avd

Transkript

1 HMS OG KS Barnehage 5 avd

2 HMS HMS aktiviteter prosjekt Risikovurdering Forberedende oppgaver Utførelse Avvik Bruk av registrerte data

3 Risikovurdering NS 5814 Planlegging Igangsetting Beskrivelse og mål Organisering Valg av metode Risikoanalyse Identifikasjon av uønskede hendelser Analyse av sårbarhet og sannsynlighet Analyse av konsekvens Beskrivelse av risiko Risikoevaluering Sammenligning med risikoakseptkriterier Identifisering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt Konklusjon og dokumentasjon

4 Risikoanalyse og evaluering Risikoakseptkriterier: Alle arbeidsoperasjoner skal ha lavest mulig oppnåelig risiko Maksimal verdi på 4. Uønsket hendelse Arbeider ved byggegrop fare for fall Oppstikkene armeringsjern, fare for kutt og spidding. Løfting av materiell med kran, fare for at materiell faller eller at personell kommer i klem. Arbeider på stillas, fare for fall og fallende utstyr Start Sårberhet og sansynlighet (S) Kosekvens (K) S x K Tiltak Risikoreduserende effekt Ingen tiltak nødvendig Legge til og gjennomgå rutine for støp med forskalingslag Sikker jobb analyse for heising med kran, utføres Legge inn rutine for arbeider på stillas, daglige vernerunder på stillas i periode. SJA for arbeider i stillas SJA Konklusjon 2 Risikoverdi er 4 som er innenfor risikoakseptkriteri ene for dette prosjektet. 4 Risikoverdi er 4 som er innenfor risikoakseptkriteri ene for dette prosjektet. 2,6,4 Risikoverdi er 3 som er innenfor risikoakseptkriteri ene for dette prosjektet. Risikoanalyse Slutt

5 Forberedende oppgaver Tilgjengeliggjøre og tilpasse rutiner identifisert i risikoanalysen. Rutine for støp Rutine for arbeider i stillas Etc. Sette opp vernerundeplan Generell full vernerunde hver 14. dag på mandager, legge inn i fremdriftsplanen Daglige vernerunder for stillas i perioden Føre opp sikre jobbanalyser som identifisert i risikoanalysen

6 Utførelse - Vernerunder Tittel: Vernerunde 10 Ansvarlig: Hein Torgersen Deltakere: Bas Rørlegger, Lærling 1, KU byggherre Hovedfokus: Verneutstyr og stillas Østfasade Nordfasade Vestfasade Sydfasade Inngang syd/ 1 etg syd 1 etg øst 1 etg nord 1 etg vest 2 etg Stillas Byggegrop Verneutstyr Sagcontainer Stillas Verneutstyr Stillas Verneurtsyr Stillas Verneutsyr Byggegrop Kran Rullestillas Verneutstyr Rullestillas Verneutstyr Rullestillas Verneutstyr Varme arbeider Rullestillas Verneutstyr Verneutstyr Dekkekant Fallsikring Avvik 10.1: Tittel: Mangler rekkverk i nivå 3 på stillas nordfasade Beskrivelse/ krav: Stillas over 1 m i høyde skal ha rekkverk i 3 nivåer. Sparkebord, knelist og håndløper. Tiltak: Ved manglende rekkverk skal stillas sperres av til korrekt rekkverk er montert. Ansvarlig: Hein Torgersen Avvik 10.2: Tittel: Manglende hjelm på rørlegger Beskrivelse/ krav: Hjelm er påbudt på prosjektet alltid. Gi advarsel til personell. 2 muntlig 1 skriftlig deretter bortvisning. Tiltak: 1 muntlige advarsel gitt, personell ble bedt om å ta på seg hjelm, si fra til arbeidsleder for rør Ansvarlig: Hein Torgersen

7 Utførelse Sikker jobbanalyse Formål: Gjennomgå nye eller kjente arbeidsoperasjoner med spesielt stor risiko i detalj, med alle som skal være med å utføre oppgaven. På denne måte skal alle som utfører oppgaven være kjent med og oppmerksomme på hvilke farer som kan oppstå, og hva man skal gjøre om en ulykke skjer. Gjennomføring: Gjennomgå alle elementer, en spesifikk arbeidsoperasjon i detalj, og se på faremomenter, kontroller som må gjøres, mulige uønskede hendelser, handlingsplan ved ev. ulykke. «SJA er en systematisk og trinnvis gjennomgang av alle risikoelementer, i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon, slik at tiltak kan iverksettes for å fjerne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene under forberedelse til og under gjennomføring av arbeidsoppgaven eller operasjonen.»

8 Utførelse Sikker jobbanalyse SJA 3: Heising av materiell med kran: Arbeidsoperasjon Kontroll Faremomenter Mulig uønskede hendelser Handling ved ulykke Festemateriell med stropper eller kjetting Kontroller at stropper/kjetting er hele heler uten synlig uten synlig slitasje slitasje Etterkontroll av festet materiell Bruk av hansker under festing Stropper ikke festet korrekt Stropper er ødelagte Heisemateriell Ingen skal befinne seg under heist materiell Øyekontakt mellom kranfører og kontrollør Støtte av materiell ved start av løft Sperre av område under løft Kroppsdel sitter fast i materiell ved ev. oppstøtting av løft Stropper ryker under løft Materiell faller ned under løft Personell kommer i klem mellom stropper og materiell Materiell faller og treffer personell Ringe nødetater Få kontakt med kranfører og senke løftet (ikke dra ut kroppsdel) Flytte materiell om noe treffer personell Ikke flytt på person Dekke til person med tepper Senkemateriell Personell befinner seg ikke under løftet Egnet område for senkning av materiell Øyekontakt mellom kranfører og kontrollør Område materiell skal senkes er avsperret Materiell senkes ned på personell Kroppsdeler kommer i klem Få kontakt med kranfører og senke løftet (ikke dra ut kroppsdel) Ikke dra ut kroppsdel uten at løftet er hevet Sikker jobb analyse

9 Avvik HMS Avvik Brudd på rutiner Brudd på myndighetskrav Uønsket hendelse Nestenulykke som under endrede vilkår kunne ført til skade på personer, miljø eller materiell. Ulykke Uønsket hendelse som fører til skade på personer, miljø eller materiell. Behandling og lukking Bør gjøres så fort som mulig Vanlig å gjøre kontroll ved neste vernerunde

10 Avvik og ulykker Byggenæringen i Norge rapporterer 12 arbeidsskader per 1000 ansatte Over snittet i Norge (8,9) Nesten halvparten (46%) av alle registrerte ulykker er i forbindelse med fall. Av alle ulykkestypene er de fem hyppigste fall fra høyde (tak, golv etc.) (20 %), fall fra stillas (11 %), kontakt med fallende gjenstander (kraner, stillaskonstruksjon etc.) (10 %), kontakt med håndverktøy (9 %) og fall fra stige (8 %) Utløsende årsaker som går igjen i disse ulykkestypene er usikret hull/utsparing/åpning, løse stillasplater og underlag som brister eller er løse (forskalingslem, stillasflak, lysplate på tak, slissegolv), kontakt med sagblad og stige som glir. Det var 7 faktorer som ble funnet i mer enn 30 % av ulykkene. Handlinger og atferd (82 % av ulykkene) Dyktighet og evner (kompetanse) (32 % av ulykkene) Operativ ledelse (54 % av ulykkene) Tilgjengelighet/funksjonalitet (56 % av ulykkene) Prosjektstyring (32 % av ulykkene) Risikostyring (56 % av ulykkene) All statistikk viser at antall registrerte avvik/ RUH minker antall skader. Vernerunder for å til enhver tid være oppmerksom på nåværende situasjon SJA for å i forkant være obs på hvilke faremomenter en arbeidsoperasjon bringer med seg.

11 Kvalitetssikring KS aktiviteter prosjekt Rutiner iht. PBL Kvalitetsplan Utførelse Avvik Bruk av data

12 Rutiner iht. PBL Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven a) rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. 1-2 bokstav d b) rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12 c) rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg

13 Rutiner iht. PBL (forts.) d) rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven e) rutiner for å ivareta registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt f) organisasjonsplan, jf. 1-2 første ledd bokstav e g) rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde h) rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av kvalitetssikring

14 Kvalitetssikring Kvalitetsplan Planlegge kontrollen Hva skal kontrolleres? Hvor mye skal kontrolleres? Oppgave Spesifiser deloppgaver ved behov Foretak Hvem skal gjennomføre oppgaven Produksjonsunderlag Tegninger moteringsanvisninger mm Omfang Tidspunkt, hvor ofte Metode Metode brukt i utførelse av kontroll Dokumentasjon Dokumentasjon som vil foreligge etter utført kontroll Yttervegger 1 etg Egen bedrift Planteging Plantegning 11 etg etg. (A20 (A20 101) 101) Detalj tegning (A30-100) 1. Oppført rammeverk og GU 2. Før innvendig kledning 3. Ferdig vegg Utfører kontroll per fasade, 4 stk Visuell kontroll Fuktmåler Vater Sjekklister Innsetting av vinduer Egen bedrift Planteging Plantegning1 1 etg etg. (A20 (A20 101) 101) Montasjeanvisning 22.1 (H-vindu) 1. Før innsetting 2. Før belisting 3. Ferdig Utfører kontroll på 5 første vinduer deretter 10 % stikkprøve Visuell Vater Sjekklister Tetthet i bygg Egen bedrift NS-EN Ved tett bygg 2. Ved ferdig bygg Etter NS-EN Rapport tetthetsmåling

15 Utførelse - Sjekklister Viktig å følge det som man har beskrevet i kvalitetsplan Sporbarhet er viktig! Prosjekt Underlag med versjonsnummer Hvem utfører kontroll?

16 Avvik KS Avvik Brudd på rutiner Ikke bygget som beskrevet på tegning eller annen anvisning Behandling og lukking Alle avvik i et prosjekt bør behandles og lukkes så raskt som mulig Bør ikke forlate et prosjekt med åpne avvik

17 Avvik Byggefeil utgjør årlig 12 milliarder norske kroner Våtrom er den store synderen Fukt utgjør over 70 % av alle byggskader I 60 % av tilfellene legges grunnlaget for skaden allerede i prosjekteringsfasen, altså i den fasen hvor både byggherre og de prosjekterende påvirker resultatet i vesentlig grad. Store deler av disse feilene kan pekes tilbake til avvik som burde vært oppdaget ved god KS For dårlig prosjektering Muntlige, ikke skriftlige, avtaler Uklar ansvarsfordeling Pris- og tidspress Uheldige valg av materialer og løsninger Dårlig kommunikasjon mellom ulike aktører i byggeprosessen Personer gjør arbeid utenfor eget kompetanseområde Rett med en gang Et ikke-bevisst forhold til kvalitetsstyringen kan resultere i totale kvalitetskostnader på % av bedriftens omsetning Bruk heller litt lengre tid, det kan lønne seg Flere avvik gir lavere kostnad til feil og mangler

18 Bruk av data Hva gjør vi med avvikene etter de er lukket? Tradisjonell avviksbehandling Avdekke Behandle Lukke Bruke avviksdata* *Avviksdata Grunnlaget for fremtidig HMS og KS arbeid Hvor er bedriftens forbedringspotensial? Lære av feil

19 Bruk av avviksdata Når på døgnet? 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 kl kl kl kl kl Series 1

20 Bruk av avvik 80 Antall avvik pr 1000 arbeidstimer Normal arbeidstid > 45 timer per uke Antall avvik pr 1000 arbeidstimer

21 Bruk av avviksdata HMS avvik i bedriften Q Avvik RUH

22 Bruk av avviksdata HMS avvik i bedriften Q Stillas Avvik RUH

23 Bruk av avviksdata Grunnlaget for bedriftens handlingsplaner Tar for seg risikoutsatte områder med mye avvik eller RUH Gjør tiltak Sammenligner etter neste periode Legger grunnlag for fokusområder i nye prosjekter Hva kontrolleres i prosjektene Hvor er vi svake? Gir nye verdier for sannsynlighet i fremtidige risikovurderinger Hyppige avvik indikerer høyere sannsynlighet