Brukermedvirkning og ressursmobilisering

Transkript

1 Brukermedvirkning og ressursmobilisering hensikt, gjennomføring og påvirkningskraft i utvikling av de fysiske omgivelser

2 Hva skal jeg snakke om? Forankring i befolkningen Ressursmobilisering Gjennomføring av brukermedvirkning Resultat av brukermedvirkning Erfaringer

3 Oppstart av hovedprosjekt Fjell 2020 i april 2011 Stedsutvikling ved fysiske tiltak skulle være ett av 3 hovedvirkemidler for å bedre levekårene på Fjell

4 Først litt om området

5 Topografi Galterud ungdomsskole Fjell barneskole Bydelshus Ca 50 m høydeforskjell

6 Forankring i befolkningen Hva er hensikten med brukermedvirkning? Snakke sammen økt kunnskap utveksle erfaringer Forankring av prosjektet en følelse av eierskap deltakelse måloppnåelse Byen for folket folket for byen

7 Fysiske tiltak - målsetting Ressursmobilisering og innbyggerstyrt anleggsutvikling Man drar nytte av kompetansen og de menneskelige ressursene (de som bor der vet best hva som funker og ikke), og man bruker utvikling av de fysiske omgivelsene som en anledning til å mobilisere arenaer for å diskutere lokalmiljøutvikling og slik sett styrkes nabolagsengasjementet, lokalmiljøkompetansen, nettverkene, osv

8 Gjennomføring metode DIVERSE INTERESSEGRUPPER RELILGIØSE, SEKULÆRE, IDRETTSORG. OSV. BORETTSLAG SKOLER MØDRE PÅ NORSKKURS BARNEHAGER AKTØRER GÅ GJENNOM KJENTE KANALER DIREKTE KONTAKT BRUKE LOKALE AKTØRER VIKTIGE FAKTORER OPPSØKE - RINGE KJENTE ANSIKTER PÅ STEDET PRESENTASJONER / ORIENTERINGER STILLE OPP PÅ DERES ARENA / MØTER WORKSHOP DIALOGKONFERANSER FORMAT TILSTEDEVÆRELSE LOKALE FORMIDLINGSKANALER SOM BIBLIOTEK OG NÆRMILJØKONTOR NÆRMILJØBLADET

9 Stedsanalyse (Drammen kommune 2010) I de innledende arbeider mot oppstart av hovedprosjekt Fjell 2020, ble det i 2010 utarbeidet en stedsanalyse. Denne tok sikte på å kartlegge utfordringer og kvaliteter i området, og gjennom brukermedvirkning med elever og arbeidsgruppene, ble det utarbeidet et første forslagsutkast til hovedgrep og tiltak.

10

11

12 Parallelloppdrag Fjell sentrum Skulle se på utviklingsmulighetene for å revitalisere Fjell sentrum, med ny flerbrukshall, skole og nye boliger.

13 Medvirkningsprosess Høsten 2011: Medvirkningsverksted med borettslagene i november Våren 2012: Oppstartsverksted 6. mars firmaene kunne stille utdypende spørsmål til befolkningen Midtveisverksted 19. april firmaene presenterer egne forslag og tegninger

14 Medvirkningsprosess (forts.) Våren 2012: Diskusjon/tilbakemelding rundt gruppebord direkte til planleggerne fra befolkningen Utstillingsåpning fredag 1. juni i gymsalen på Fjell skole. Utstillingen var åpen på bydelsdagen 2. juni og i påfølgende uke med tilbakemelding fra befolkningen på flip-over Seminar med elevene i samarbeid med skolene, de som bor og arbeider på Fjell, mødre på norskkurs i samarbeid med norsklærer

15 Galterudhallen Bydelskonferansen på Fjell (ca. 70 deltakere) dialog/informasjon hos de som vanligvis ikke deltar på bydelskonferansen (FAU, elevråd, Marienlyst FK, mødre på norskkurs) Kulturelle innslag ved elevene (kor og film) og forberedte innlegg Til stede på biblioteket fra kl til kl oppsøkende

16 2013: Oppstart reguleringsarbeid Fjell sentrum og Fjell skole Politiske premisser for reguleringsplanarbeidet. Disse problemstillingene skal planarbeidet løse Medvirkning blir gjennomført i bolker steg for steg

17 1) Aktivtetshuset som premissgivende element Det ble gjennomført brukermedvirkning med Innbyggere (bredt invitert) Borettslag Idretten Kommunale tjenester (idrett, kultur, skole, barnehage)

18

19

20 2) Brukermedvirkning i utforming av konkrete anlegg parker og aktivitetsområder

21 Hundremeterskogen: Medvirkning 2 parallelle opplegg: Medvirkning med mødre på norskkurs Medvirkning med beboere og framtidige brukere av parken Barnehage ansatte og foreldre Skole ansatte og FAU Borettslagene Brukernes prioriterte elementer: 1. Bekk/ vannflater med balansesteiner 2. Sti og bru 3. Sittebenker i terreng 4. Piknikbord m/benker 5. Tarzanløype for små barn 6. Tak til opphold 7. Sklie lang terrengsklie 8. Lysstolpe med flere armaturer til akebakke/parkarealet 9. Bedre lys langs gangvei og i undergang 10. Blomster som tiltrekker sommerfugler og bier, forskjellige treslag og trær som tiltrekker ekorn

22 På grunn av det kuperte terrenget, og dårlig tilrettelegging for gående gjennom området er det ønske å legge til rette for en gangvei som Går mest mulig på kote Er godt belyst Kan binde området sammen Gangveien gjennomføres trinn for trinn etter avtale mellom kommunen og grunneiere (borettslagene) GANGVEI Forbindelse gjennom hele området

23 DUMPA November 2013 Prioriterte tiltak voksne Ski + aking (IIII) Fotball (IIII) Sykling om sommeren (III) Brakke med vann og strøm (III) Volleyball (nett om sommeren) (II) Lys på gangvei og stier (I) Møteplass: park/ piknik/ fonteneplass/ amfi/ lekeplass for de små/ parseller (I) Natursti og skiløype (I) Aktiviteter for store barn/ ungdom: frisbeegolf/ idrettsbaner/ flerbruk (I) Treningsnett cricket (flyttes fra fotballbanen v/ skolen) (I) Plass for hele familien (heller to enkle ballbaner enn en stor fotballbane) (I)

24 RESULTAT hva resulterte brukermedvirkningsprosessene i? Konkrete politiske vedtak Konkrete fysiske tiltak Avtaler med borettslag kommunale tiltak på borettslagsgrunn Forventninger og krav til å være involvert hele veien og til egen innflytelse Frustrasjon over fremgang forventninger om fortgang

25 GALTERUDHALLEN

26 ÅPNING 2013

27

28

29

30 Anbefaling fra brukerne ble lag til grunn for politisk vedtak om plassering av aktivitetshus

31 HUNDREMETERSKOGEN - før

32 HUNDREMETERSKOGEN - nå

33 DUMPA - NÅ

34 DUMPA

35 Erfaringer Brukermedvirkning er en styrke for prosjektene løsningene blir gjennomarbeidet, blir forankret og vi ser ofte at faglige vurderinger og innbyggervurderinger sammenfaller om viktige ting Høy grad av brukermedvirkning skaper store forventninger både fra innbyggere og politikere om innbyggerinvolvering

36 Erfaringer Utfordringer knyttet til mobilisering å nå alle deler av befolkningen, spesielt de som ikke kan nås via en kjent arena /organisasjon ell. MEDVIRKNINGSTRØTTHET? Det må vises til at det skjer noe, det må gis reelle spørsmål å gi innspill på. Stor betydningen av å rapportere tilbake på hva som har skjedd siden sist og hva som skal skje i alle medvirkningsfaser

37 Erfaringer Høy grad av brukermedvirkning gir også økt eierskap som kan føre til ivaretakelse/noen passer på økt positiv sosial kontroll Feire alle små framskritt/åpninger Tett brukermedvirkning gjennom hele prosessen har kanskje bidratt til å bygge opp under den politisk forankringen av prosjektet?

38

39 v Elise Alfheim Landskapsarkitekt Byplan, Drammen kommune