UNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 11 sider inkludert vedlegg.

Transkript

1 BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 17. mars 2011 kl Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 11 sider inkludert vedlegg. Sensur faller torsdag 28. april 2011 kl Sensuren blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefon blir kunngjort i Mi Side.

2 Del I Legg følgende faktum til grunn: Sør-Korea og Nord-Korea har vært i konflikt i nærmere 60 år. Etter Koreakrigen ( ) ble det inngått en våpenhvileavtale mellom landene. Som ledd i denne avtalen ble partene enige om å opprette en demilitarisert sone en 4 km bred og 248 km lang landstripe som går tvers over Koreahalvøya. Den demilitariserte sonen representerer både en buffersone og en grense mellom Nord-Korea og Sør-Korea, og er i dag regnet som en av verdens mest befestede grenseområder. En flernasjonal FN-styrke (UN Command) ble opprettet av Sikkerhetsrådet i 1950 for å forsvare den sørkoreanske siden av grensen. I 1978 ble FNstyrken avløst av en ren sørkoreansk/amerikansk styrke (Combined Forces Command - CFC). Etter mange års nedtrapping av striden mye takket være Sør-Koreas tidligere statsminister Kim Dae Jungs fredsprisbelønnede solskinnspolitikk, som åpnet for forsoning mellom statene og betingelseløs økonomisk og humanitær bistand til Nord-Korea har konflikten nylig blusset opp igjen. I 2008 ble den mer konservative Lee Myung Bak valgt til president i Sør-Korea. Lee Myung Bak distanserte seg straks fra solskinnspolitikken ved å stille strenge krav til motytelser fra Nord Korea for fortsatt sørkoreansk bistand. I 2009 svarte Nord-Korea på disse kravene ved å si opp en rekke bilaterale avtaler som var inngått for å minske de politiske og militære motsetningene mellom statene. Da Sør-Korea i mai 2009 sluttet seg til den multilaterale traktaten om stans i spredning av masseødeleggelsesvåpen, svarte Nord-Korea med å erklære seg ikke lenger bundet av våpenhvileavtalen fra Påståtte atomsprengningsforsøk i Nord-Korea det samme året førte til at Sikkerhetsrådet nedla en våpenembargo mot landet, som fortsatt eksisterer den dag i dag (jfr. Resolusjon 1874 (2009)). Året 2010 var preget av ytterligere eskalering i konflikten, og det oppstod en rekke trefninger langs den demilitariserte sonen mellom sørkoreanske og nordkoreanske grensevakter. I mars 2010 ble Nord-Korea videre beskyldt for å ha torpedert et sørkoreansk marinefartøy i Gulehavet. 46 mennesker omkom i hendelsen. Situasjonen toppet seg 27. november Etter en sørkoreansk artilleriøvelse nær grensen til Nord-Korea, skjøt nordkoreanske styrker ca. 170 artillerigranater mot den sørkoreanske øya Yeonpyeong. Bombardementet forårsaket omfattende ødeleggelser, og fire sørkoreanere ble drept. Sør-Korea svarte med å skyte på flere nordkoreanske artilleristillinger. Nord-Korea hevdet senere at man hadde svart på sørkoreanske granater som hensynløst ble skutt inn i nordkoreansk territorialfarvann under øvelsen. Rett over nyåret 2011 ble saken brakt inn for FNs Sikkerhetsråd. Til tross for enkelte motsetninger fra veto-staten Kina, ble man til slutt enige om å fatte en resolusjon som tillot opprettelsen av en ny FN-styrke (UN Korea Command - UNKC), med påfølgende mandat til å bruke all nødvendig makt for å bevare freden mellom Nord- og Sør-Korea. Spørsmål 1: Kunne FNs Sikkerhetsråd gi UNKC mandat til å bruke all nødvendig makt for å bevare freden mellom Nord- og Sør-Korea? Mens saken drøftes av Sikkerhetsrådet, mobiliserer Nor- Korea forsvarsstyrkene sine. 30 nye artilleriposisjoner blir på kort tid opprettet langs grensen, og alle grenseoverganger stenges for trafikk. Nordkoreanske u-båter blir stadig speidet i sørkoreansk farvann, og spionflyene fra nord opptrapper sine flyvninger i sørkoreansk luftrom. 2

3 Sørkoreanske styresmakter er bekymret for at et storangrep fra Nord-Korea kan være nært forestående, og svarer med å beordre CFC-styrkene til å krysse den demilitariserte sonen og innta befestede posisjoner i den nordkoreanske Hwanghae-provinsen, som grenser til Sør- Korea. Målsettingene for tiltaket er å sette Nord-Koreas artilleristillinger i provinsen ut av spill, samt å ta kontroll over antatte masseødeleggelsesvåpenfabrikker i området. Kort tid etter utsteder den sørkoreanske delegasjonen en erklæring i FNs generalforsamling om at Sør-Korea har annektert Hwanghae-provinsen. Det blir hevdet fra sørkoreansk side at innlemmelsen av provinsen i Den sørkoreanske republikk var forsvarlig under henvising til enhver stats rett til å forsvare seg. Faren for en nordkoreansk invasjon var til å ta og føle på, og Nord-Koreas rakett- og atomvåpenprogram måtte stanses. En ny grense for den demilitariserte sonen måtte derfor anses å gå rundt denne provinsen. Den nordkoreanske delegasjonen hevdet på sin side at Sør-Koreas invasjon utgjorde et klart brudd på maktforbudsprinsippet etter FN-paktens art. 2(4). Nord-Korea hadde ingen planer om å gå til angrep mot Sør-Korea, og preventivt selvforsvar kunne uansett ikke rettferdiggjøres under henvisning til selvforsvarsretten etter FN-paktens art. 51. Videre var det helt klart ikke noe samsvar mellom Nord-Koreas artilleribombardement og Sør-Koreas annektering av Hwanghae-provinsen. Spørsmål 2: Kunne Sør-Korea annektere Hwanghae-provinsen etter retten til selvforsvar, slik den kommer til uttrykk i FN-paktens art. 51 og folkerettslig sedvanerett? Nordkoreanske styresmakter bestemmer seg for å besvare angrepet så raskt som overhodet mulig, og beordrer full mobilisering av hæren, samt avledning av alle nødvendige ressurser fra andre provinser og byer til den nye fronten. Mat, klær, brennstoff og andre ressurser strømmer til fra de allerede lutfattige, landlige provinsene lengst nord i landet. Som et resultat av den påtrengende ressursmangelen utbrer sult og sykdom seg raskt. Særlig befolkningen i provinsen Ryanggang lengst nord-øst i landet lider under den stadig forverrede situasjonen. Kina ser bekymret an på utviklingen. Ryanggang-området ligger helt på grensen til Kina og var lenge hevdet å være opprinnelsespunktet for hele det kinesiske folkeslaget. En liten minoritet av befolkningen i provinsen var også av kinesisk etnisk opprinnelse. Kinesiske styresmakter beordrer derfor grensestyrkene sine til å krysse grensen til Nord-Korea, og utsteder en erklæring via internasjonal media om at provinsen Ryanggang nå var å betrakte som et protektorat av Folkerepublikken Kina. Som begrunnelse for sine handlinger, vises det blant annet til de utallige operasjoner utført av andre stater i humanitært regi de siste tiårene. Den kinesiske minoriteten i Ryanggang var i ferd med å utslettes, og Kinas forpliktelse til å opprettholde universelle menneskerettigheter pliktet landet til å reagere for å stanse de omfattende menneskerettighetsbruddene forårsaket av nordkoreanske myndigheter. Kinas handlinger var til det beste ikke bare for den kinesiske minoriteten i provinsen, men for hele befolkningen i Ryanggang. Den kinesiske erklæringen utløser voldsomme debatter i FNs generalforsamling. Særlig USAs delegasjon er tidlig på banen med sin fordømmelse av Kinas handlinger, og beskylder Kina for å ha andre motiver for okkupasjonen enn humanitære grunner. Ikke nok med at Kina klart ønsket å erobre et historisk viktig territorium for det kinesiske folket, men enda viktigere var nok den klare strategiske fordelen militært sett av å kunne utplassere kinesiske styrker langs 3

4 Ryanggangs lange kyststripe i sør. Kinas okkupasjon var heller ikke sanksjonert av FN, og saken burde klart ha vært tatt opp i Sikkerhetsrådet. Spørsmål 3: Kunne Kina intervenere i Korea-konflikten på humanitært grunnlag? Del II Spørsmål 4: Gi en sammenligning av hovedoppgavene til Stortinget under Grunnloven, EU-parlamentet under EU-traktatene, og EØS-komiteen under EØS-avtalen. *** Både Del I og II skal besvares. Tidsbruk på delene bør fordeles ca. 60/40, slik at noe mer tid settes av til å besvare Del I. Lykke til! Bergen, Christian Franklin Kursansvarlig JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner 4

5 VEDLEGG FN-pakten The Purposes of the United Nations are: Article 1 1. To maintain international peace and security, and to that end: to take effective collective measures for the prevention and removal of threats to the peace, and for the suppression of acts of aggression or other breaches of the peace, and to bring about by peaceful means, and in conformity with the principles of justice and international law, adjustment or settlement of international disputes or situations which might lead to a breach of the peace; 2. To develop friendly relations among nations based on respect for the principle of equal rights and self-determination of peoples, and to take other appropriate measures to strengthen universal peace; 3. To achieve international cooperation in solving international problems of an economic, social, cultural, or humanitarian character, and in promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as to race, sex, language, or religion; and 4. To be a center for harmonizing the actions of nations in the attainment of these common ends. Article 2 The Organization and its Members, in pursuit of the Purposes stated in Article 1, shall act in accordance with the following Principles. 1. The Organization is based on the principle of the sovereign equality of all its Members. 2. All Members, in order to ensure to all of them the rights and benefits resulting from membership, shall fulfill in good faith the obligations assumed by them in accordance with the present Charter. 3. All Members shall settle their international disputes by peaceful means in such a manner that international peace and security, and justice, are not endangered. 4. All Members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations. 5. All Members shall give the United Nations every assistance in any action it takes in accordance with the present Charter, and shall refrain from giving assistance to any state against which the United Nations is taking preventive or enforcement action. 6. The Organization shall ensure that states which are not Members of the United Nations act in accordance with these Principles so far as may be necessary for the maintenance of international peace and security. 5

6 7. Nothing contained in the present Charter shall authorize the United Nations to intervene in matters which are essentially within the domestic jurisdiction of any state or shall require the Members to submit such matters to settlement under the present Charter; but this principle shall not prejudice the application of enforcement measures under Chapter VII. Article The Security Council shall consist of fifteen Members of the United Nations. The Republic of China, France, the Union of Soviet Socialist Republics, the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, and the United States of America shall be permanent members of the Security Council. The General Assembly shall elect ten other Members of the United Nations to be non-permanent members of the Security Council, due regard being specially paid, in the first instance to the contribution of Members of the United Nations to the maintenance of international peace and security and to the other purposes of the Organization, and also to equitable geographical distribution. 2. The non-permanent members of the Security Council shall be elected for a term of two years. In the first election of the non-permanent members after the increase of the membership of the Security Council from eleven to fifteen, two of the four additional members shall be chosen for a term of one year. A retiring member shall not be eligible for immediate reelection. 3. Each member of the Security Council shall have one representative. Article In order to ensure prompt and effective action by the United Nations, its Members confer on the Security Council primary responsibility for the maintenance of international peace and security, and agree that in carrying out its duties under this responsibility the Security Council acts on their behalf. 2. In discharging these duties the Security Council shall act in accordance with the Purposes and Principles of the United Nations. The specific powers granted to the Security Council for the discharge of these duties are laid down in Chapters VI, VII, VIII, and XII. 3. The Security Council shall submit annual and, when necessary, special reports to the General Assembly for its consideration. Article 25 The Members of the United Nations agree to accept and carry out the decisions of the Security Council in accordance with the present Charter. Article The parties to any dispute, the continuance of which is likely to endanger the maintenance of international peace and security, shall, first of all, seek a solution by negotiation, enquiry, mediation, conciliation, arbitration, judicial settlement, resort to regional agencies or arrangements, or other peaceful means of their own choice. 2. The Security Council shall, when it deems necessary, call upon the parties to settle their dispute by such means. 6

7 Article 39 The Security Council shall determine the existence of any threat to the peace, breach of the peace, or act of aggression and shall make recommendations, or decide what measures shall be taken in accordance with Articles 41 and 42, to maintain or restore international peace and security. Article 40 In order to prevent an aggravation of the situation, the Security Council may, before making the recommendations or deciding upon the measures provided for in Article 39, call upon the parties concerned to comply with such provisional measures as it deems necessary or desirable. Such provisional measures shall be without prejudice to the rights, claims, or position of the parties concerned. The Security Council shall duly take account of failure to comply with such provisional measures. Article 41 The Security Council may decide what measures not involving the use of armed force are to be employed to give effect to its decisions, and it may call upon the Members of the United Nations to apply such measures. These may include complete or partial interruption of economic relations and of rail, sea, air, postal, telegraphic, radio, and other means of communication, and the severance of diplomatic relations. Article 42 Should the Security Council consider that measures provided for in Article 41 would be inadequate or have proved to be inadequate, it may take such action by air, sea, or land forces as may be necessary to maintain or restore international peace and security. Such action may include demonstrations, blockade, and other operations by air, sea, or land forces of Members of the United Nations. Article 51 Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of individual or collective selfdefense if an armed attack occurs against a Member of the United Nations, until the Security Council has taken measures necessary to maintain international peace and security. Measures taken by Members in the exercise of this right of self-defense shall be immediately reported to the Security Council and shall not in any way affect the authority and responsibility of the Security Council under the present Charter to take at any time such action as it deems necessary in order to maintain or restore international peace and security. *** Treaty on European Union (TEU) Article The European Parliament shall, jointly with the Council, exercise legislative and budgetary functions. It shall exercise functions of political control and consultation as laid down in the Treaties. It shall elect the President of the Commission. 2. The European Parliament shall be composed of representatives of the Union s citizens. They shall not exceed seven hundred and fifty in number, plus the President. Representation of citizens shall be degressively proportional, with a minimum threshold of six members per Member State. No Member State shall be allocated more than ninety-six seats. 7

8 The European Council shall adopt by unanimity, on the initiative of the European Parliament and with its consent, a decision establishing the composition of the European Parliament, respecting the principles referred to in the first subparagraph. 3. The members of the European Parliament shall be elected for a term of five years by direct universal suffrage in a free and secret ballot. 4. The European Parliament shall elect its President and its officers from among its members. Article 17 ( ) 7. Taking into account the elections to the European Parliament and after having held the appropriate consultations, the European Council, acting by a qualified majority, shall propose to the European Parliament a candidate for President of the Commission. This candidate shall be elected by the European Parliament by a majority of its component members. If he does not obtain the required majority, the European Council, acting by a qualified majority, shall within one month propose a new candidate who shall be elected by the European Parliament following the same procedure. The Council, by common accord with the President-elect, shall adopt the list of the other persons whom it proposes for appointment as members of the Commission. They shall be selected, on the basis of the suggestions made by Member States, in accordance with the criteria set out in paragraph 3, second subparagraph, and paragraph 5, second subparagraph. The President, the High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy and the other members of the Commission shall be subject as a body to a vote of consent by the European Parliament. On the basis of this consent the Commission shall be appointed by the European Council, acting by a qualified majority. 8. The Commission, as a body, shall be responsible to the European Parliament. In accordance with Article 234 of the Treaty on the Functioning of the European Union, the European Parliament may vote on a motion of censure of the Commission. If such a motion is carried, the members of the Commission shall resign as a body and the High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy shall resign from the duties that he carries out in the Commission. *** Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU): Article 225 The European Parliament may, acting by a majority of its component Members, request the Commission to submit any appropriate proposal on matters on which it considers that a Union act is required for the purpose of implementing the Treaties. If the Commission does not submit a proposal, it shall inform the European Parliament of the reasons. Article 226 In the course of its duties, the European Parliament may, at the request of a quarter of its component Members, set up a temporary Committee of Inquiry to investigate, without prejudice to the powers conferred by the Treaties on other institutions or bodies, alleged 8

9 contraventions or maladministration in the implementation of Union law, except where the alleged facts are being examined before a court and while the case is still subject to legal proceedings. The temporary Committee of Inquiry shall cease to exist on the submission of its report. The detailed provisions governing the exercise of the right of inquiry shall be determined by the European Parliament, acting by means of regulations on its own initiative in accordance with a special legislative procedure, after obtaining the consent of the Council and the Commission. Article 231 Save as otherwise provided in the Treaties, the European Parliament shall act by a majority of the votes cast. The Rules of Procedure shall determine the quorum. Article 234 If a motion of censure on the activities of the Commission is tabled before it, the European Parliament shall not vote thereon until at least three days after the motion has been tabled and only by open vote. If the motion of censure is carried by a two-thirds majority of the votes cast, representing a majority of the component Members of the European Parliament, the members of the Commission shall resign as a body and the High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy shall resign from duties that he or she carries out in the Commission. They shall remain in office and continue to deal with current business until they are replaced in accordance with Article 17 of the Treaty on European Union. In this case, the term of office of the members of the Commission appointed to replace them shall expire on the date on which the term of office of the members of the Commission obliged to resign as a body would have expired. Article The ordinary legislative procedure shall consist in the joint adoption by the European Parliament and the Council of a regulation, directive or decision on a proposal from the Commission. This procedure is defined in Article In the specific cases provided for by the Treaties, the adoption of a regulation, directive or decision by the European Parliament with the participation of the Council, or by the latter with the participation of the European Parliament, shall constitute a special legislative procedure. 3. Legal acts adopted by legislative procedure shall constitute legislative acts. 4. In the specific cases provided for by the Treaties, legislative acts may be adopted on the initiative of a group of Member States or of the European Parliament, on a recommendation from the European Central Bank or at the request of the Court of Justice or the European Investment Bank. *** 9

10 TEU (Dansk versjon) Artikel Europa-Parlamentet udøver sammen med Rådet den lovgivende funktion og budgetfunktionen. Det udøver politiske kontrolfunktioner og rådgivende funktioner på de betingelser, der er fastsat i traktaterne. Det vælger Kommissionens formand. 2. Europa-Parlamentet består af repræsentanter for Unionens borgere. Antallet af medlemmer må ikke overstige 750 plus formanden. Borgerne repræsenteres degressivt proportionalt med en mindstetærskel på seks medlemmer for hver medlemsstat. Ingen medlemsstat tildeles mere end 96 pladser. Det Europæiske Råd vedtager med enstemmighed på Europa-Parlamentets initiativ og med dettes godkendelse en afgørelse om Europa-Parlamentets sammensætning i overensstemmelse med principperne i første afsnit. 3. Europa-Parlamentets medlemmer vælges ved direkte almindelige, frie og hemmelige valg for en mandatperiode på fem år. 4. Europa-Parlamentet vælger sin formand og sit præsidium blandt sine medlemmer. Artikel 17 ( ) 7. Under hensyntagen til valget til Europa-Parlamentet og efter passende høringer foreslår Det Europæiske Råd med kvalificeret flertal Europa-Parlamentet en kandidat til posten som formand for Kommissionen. Denne kandidat vælges af Europa-Parlamentet med et flertal af dets medlemmer. Hvis denne kandidat ikke opnår et sådant flertal, foreslår Det Europæiske Råd med kvalificeret flertal inden en måned en ny kandidat, der vælges af Europa- Parlamentet efter samme procedure. Rådet vedtager efter fælles overenskomst med den valgte formand listen over de øvrige personer, som det foreslår udnævnt til medlemmer af Kommissionen. De udvælges på grundlag af medlemsstaternes forslag i overensstemmelse med de kriterier, der er fastsat i stk. 3, andet afsnit, og stk. 5, andet afsnit. Formanden, Unionens højtstående repræsentant for udenrigsanliggender og sikkerhedspolitik og de øvrige medlemmer af Kommissionen skal godkendes samlet ved en afstemning i Europa-Parlamentet. På grundlag af denne godkendelse udnævnes Kommissionen af Det Europæiske Råd, der træffer afgørelse med kvalificeret flertal. 8. Kommissionen er samlet ansvarlig over for Europa-Parlamentet. Europa-Parlamentet kan vedtage et mistillidsvotum til Kommissionen efter artikel 234 i traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde. Hvis der vedtages et sådant mistillidsvotum, skal medlemmerne af Kommissionen samlet nedlægge deres hverv, og Unionens højtstående repræsentant for udenrigsanliggender og sikkerhedspolitik skal nedlægge sit hverv i Kommissionen. *** 10

11 TFEU (Dansk versjon) Artikel 225 Europa-Parlamentet kan med et flertal af sine medlemmer anmode Kommissionen om at fremsætte passende forslag om spørgsmål, som efter dets opfattelse kræver udarbejdelse af en EU-retsakt til gennemførelse af traktaterne. Hvis Kommissionen ikke fremsætter noget forslag, giver den Europa- Parlamentet en begrundelse herfor. Artikel 226 Under udførelsen af sine opgaver kan Europa-Parlamentet efter anmodning fra en fjerdedel af sine medlemmer nedsætte et midlertidigt undersøgelsesudvalg, der, uden at de beføjelser, som traktaterne har tillagt andre institutioner eller organer, derved berøres, skal undersøge påstande om overtrædelser eller om fejl eller forsømmelser i forbindelse med gennemførelsen af EU-retten, medmindre de påståede forhold er under retslig behandling, i hvilket tilfælde denne retslige behandling først skal afsluttes. Det midlertidige undersøgelsesudvalg ophører med at bestå, når det afgiver sin beretning. De nærmere vilkår for udøvelse af undersøgelsesbeføjelsen fastsættes af Europa-Parlamentet, der træffer afgørelse på eget initiativ ved forordning efter en særlig lovgivningsprocedure og efter Rådets og Kommissionens godkendelse. Artikel 231 Medmindre andet er fastsat i traktaterne, træffer Europa-Parlamentet sine afgørelser med flertal af de afgivne stemmer. Forretningsordenen fastsætter det beslutningsdygtige antal medlemmer. Artikel 234 Indbringes forslag om mistillidsvotum vedrørende Kommissionens virksomhed, kan Europa- Parlamentet tidligst tage stilling hertil tre dage efter forslagets indbringelse og kun ved en offentlig afstemning. Såfremt forslaget om mistillidsvotum vedtages med to tredjedels flertal af de afgivne stemmer og af et flertal af Europa-Parlamentets medlemmer, skal Kommissionens medlemmer samlet nedlægge deres hverv, og Unionens højtstående repræsentant for udenrigsanliggender og sikkerhedspolitik nedlægger de hverv, denne udøver i Kommissionen. De fungerer og viderefører dog de løbende forretninger, indtil deres efterfølgere er blevet udnævnt i henhold til artikel 17 i traktaten om Den Europæiske Union. I dette tilfælde udløber tjenesteperioden for de medlemmer af Kommissionen, der er udnævnt til at efterfølge dem, på den dato, hvor tjenesteperioden for de medlemmer af Kommissionen, der samlet har måttet nedlægge deres hverv, ville være udløbet. Artikel Den almindelige lovgivningsprocedure består i, at en forordning, et direktiv eller en afgørelse vedtages af Europa-Parlamentet og Rådet i fællesskab på forslag af Kommissionen. Denne procedure er fastlagt i artikel

12 2. I specifikke tilfælde, der er fastsat i traktaterne, vedtages forordningen, direktivet eller afgørelsen af Europa-Parlamentet med deltagelse af Rådet eller af Rådet med deltagelse af Europa-Parlamentet, og dette udgør en særlig lovgivningsprocedure. 3. Retsakter vedtaget ved en lovgivningsprocedure er lovgivningsmæssige retsakter. 4. I de specifikke tilfælde, der er fastsat i traktaterne, kan retsakter vedtages på initiativ af en gruppe medlemsstater eller af Europa-Parlamentet efter henstilling fra Den Europæiske Centralbank eller på begæring af Domstolen eller Den Europæiske Investeringsbank. 12