Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 23. januar Elisabeth Lyngås Nordbæk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 23. januar 2008. Elisabeth Lyngås Nordbæk"

Transkript

1

2 Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 inngikk også søkere/mottakere av sosiale tjenester i ombudets brukergrupper. Ombudets hovedoppgave er å bistå brukere og deres pårørende slik at de raskets mulig kan få den støtte og hjelp de har krav på fra offentlige instanser. Brukerombudet legger med dette fram sin syvende årsmelding. Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding til offentlige instanser om de henvendelser og erfaringer ombudet har gjort i løpet av året. For øvrig tar ombudet brukererfaringer opp med aktuelle instanser fortløpende gjennom året. Ombudet opplever gjennomgående å møte stor respekt for sitt arbeid og imøtekommenhet fra tjenesteapparatets side. Ombudets erfaringer og anbefalinger kommer fram i årsmeldingens første kapittel. Vi håper det er et positivt bidrag i de ulike offentlige instansers arbeid med å sikre og heve kvaliteten på tjenestene de gir. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 23. januar 2008 Elisabeth Lyngås Nordbæk 2

3 1. Brukerombudets erfaringer og anbefalinger. side 4 Innledning. side 4 Forhold som er påpekt tidligere... side 4 Erfaringer med utvidet ansvarsområde.. side 5 Råd- og veiledningsplikt side 6 www side 6 Bistand til søknad... side 6 Dokumenter som blir borte side 6 Sykehjem og faglig standard... side 6 Saksbehandling av omsorgstjenester/sykehjemsopphold... side 6 Manglende nivå for omsorgstjenester side 7 Vedtak om kommunal bolig. side 7 Tilskudd til etablering i bolig side 7 Boligmangel side 7 Bruk av tolk side 8 Sekundærflyktninger. side 8 Statlige veiledende retningslinjer for stønad til livsopphold bruk av skjønn. side 9 Utmåling av sosialhjelp til samboere.. side 9 Etablering av NAV-kontor i Fredrikstad side 9 Tema-dag side 10 Pasientombudsordningen utvides.. side Organisering, drift og arbeidsform side 10 Fakta om ombudsordningen. side 10 Regnskap og budsjett side 11 Arbeidsform.. side 11 Taushetsbelagte opplysninger/samarbeid. side 11 Ombudssamarbeid.. side Henvendelser og saker.. side 12 Registrering.. side 12 Hva registrerer vi og hvorfor?... side 12 Fordeling på etater og forvaltningsenheter. side 13 Sosial- og familieetaten.... side 14 Omsorgsetaten... side 14 Skole og barnehage. side 14 Hva henvender brukerne seg om? side 14 Hva gjør vi?... side Eksempler på henvendelser og saker.. side 15 Vedlegg Funksjonsbeskrivelse for.. side 18 Eksempler på innspill til tjenesteapparatet. side 19 3

4 1. Brukerombudets erfaringer og anbefalinger Innledning Brukerombudet har i 2007 lagt om sitt registreringsprogram. Omleggingen innebærer at vi skiller mellom saker og henvendelser og at vi registrerer færre henvendelser/saker enn tidligere. Det betyr ikke at ombudet har mindre å gjøre. Selv om vi registrerer færre henvendelser/saker enn før, viser allikevel tallene for 2007 en økning fra Dette er overensstemmende med at brukerombudets ansvarsområde er utvidet til å omfatte søkere/mottakere av sosiale tjenester. Tallene fremkommer i årsmeldingens kapittel 3. Kontoret består nå av brukerombud, rådgiver for sosiale tjenester og sekretær. Fra og med ble stillingen som sekretær økt til 75%. Stillingene har vært besatt gjennom hele Kontoret har fast åpningstid fra kl Dette har bedret tilgjengeligheten for brukerne av ordningen og medført økt antall henvendelser ved personlig oppmøte. Kommunestyret vedtok i november 2007 å styrke kontoret med 60% stilling for å drive oppsøkende virksomhet overfor eldre. Ombudets erfaring er at gruppen eldre har stort behov for informasjon om forskjellige ordninger og tilbud, rettigheter og muligheter. Mange eldre er også tilbakeholdende med å ta opp forhold de ikke er fornøyde med. Ombudet er fornøyd med at flere forhold som ble tatt opp i årsmeldingen for 2006 ble fulgt opp. Forholdene som kommenteres i årsmeldingen representerer et utvalg av de sakene ombudet har arbeidet med i løpet av Brukerombudet skal være et supplement til andre tjenester og bidra til å styrke brukernes medinnflytelse og rettssikkerhet overfor tjenestene og forvaltningen. Ombudet prioriterer derfor kontakten med brukerne og pårørende. Vi får sjelden tilbakemelding fra fornøyde innbyggere. Det kan derfor ikke trekkes generelle konklusjoner om kvaliteten på tjenestene ut fra de sakene vi har arbeidet med. Brukerombudets arbeid og registrering av henvendelser og saker kan allikevel utgjøre et viktig bidrag i de offentlige instansers arbeid med å sikre og heve kvaliteten på tjenestene. Eksempler på henvendelser og saker brukerombudet har arbeidet med i 2007 går fram av kapittel 4. Eksempler på generelle forhold vi har tatt opp med tjenesteapparatet i brevs form ligger som vedlegg til årsmeldingen. Forhold som er påpekt tidligere Brukerombudet opplever at en del av henvendelsene/sakene gjelder tilbakevendende problematikk. Det er mange som føler seg motarbeidet i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Ofte dreier det seg om mangelfull informasjon, dårlig kommunikasjon og klager på saksbehandlingen. Mange er ikke fornøyd med kvaliteten og omfanget på tjenesten de mottar. Det er også en stor utfordring for tjenesteapparatet å koordinere tjenester til enkeltbrukere. Dette gjelder spesielt samhandling og koordinering av tiltak overfor familier med funksjonshemmede barn. Ombudet har fått flere innspill fra foresatte som erfarer at det ofte er vanskelig for tjenesteapparatet å samhandle på en måte som ikke belaster dem unødig. Foreldrene til funksjonshemmede barn opplever at de ofte må ta ansvar for å initiere og koordinere tjenestene til barnet sitt. De ønsker å bruke kreftene sine på barnet og ikke koordinering av tjenester/tjenesteapparatet. 4

5 Det er positivt at kommunen har åpnet for at arbeidsledere i BPA-ordning(brukerstyrt personlig assistanse) gis muligheten til selv å velge organiseringsmodell. BPA er en spesiell form å yte tjenester på som ennå er under utvikling. Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2007 forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med BPA ute til høring. Departementet ønsker å stimulere kommunene til å organisere praktisk bistand på nye måter og bidra til større valgfrihet og brukermedvirkning. Det er foreløpig et begrenset antall brukere som mottar tjenester i form av BPA i Fredrikstad. Det er derfor en utfordring for tjenesteapparatet å opparbeide seg kompetanse på feltet. Brukerombudet mener det er uheldig at saksbehandlingen er spredd på mange virksomheter. Ombudet vil igjen anbefale at saksbehandlingen og administreringen av BPAordninger samles Ombudet erfarer forsatt at det er vanskelig for brukere med sammensatte behov å vite hvor de skal henvende seg. Vi gjorde derfor en fornyet henvendelse til kommunen i brev av der vi ber kommunen synliggjøre den lovpålagte koordinerende enhet for hablilitering/rehabilitering. Se vedlegg til årsmeldingen under Eksempler på innspill til tjenesteapparatet. Brukerombudet har tidligere pekt på at kommunens fysioterapitilbud til beboere på sykehjem er for dårlig. Etter at en bruker fikk Fylkesmannens medhold i en klagesak, ba vi kommunen i brev av om å endre praksis i tråd med gjeldende bestemmelser som tilsier at nødvendig fysioterapi skal inngå i sykehjemsbeboers tjenestetilbud. Kommunen skriver følgende i sitt svarbrev av ; Vi håper at terskelen for å få fysioterapi kan senkes noe, men det forutsetter bedre kommuneøkonomi. Se vedlegg til årsmeldingen under Eksempler på innspill til tjenesteapparatet. Ombudet har erfart at det fortsatt er uforholdsmessig lang ventetid på kommunens ergoterapeuter. Ergoterapeutene har en nøkkelrolle i forhold til hjelpemidler og fysisk tilrettelegging. Det er fortsatt en del vedtak om sosialhjelp som er vanskelige å forstå. Hva som er innvilget, hva som er avslått, hva som er meldinger, eventuelle vilkår og lovhenvisning står i en del saker hulter til bulter. Når det i ett og samme vedtak både beskrives at søker befinner seg i en situasjon som beskrevet i sosialtjenestelovens 5.1, og at søker ikke befinner seg i en slik situasjon som beskrevet i LOST 5.1 er dette svært forvirrende for bruker. Ombudet tok i brev av opp saken med sosialtjenesten. Brevet er vedlagt årsmeldingen under Eksempler på innspill til tjenesteapparatet. Erfaringer med utvidet ansvarsområde Søkere/mottakere av sosiale tjenester har inngått som en del av ombudets brukergrupper siden september Vi har fortsatt brukt noe tid til å gjøre oss bedre kjent med området og aktuelle virksomheter, etater og kontorer. Det er ombudets oppfatning at flere nå er kjent med tilbudet og tar kontakt. Det er likevel viktig å være klar over at mange i den aktuelle brukergruppen synes det er vanskelig å oppsøke et offentlig kontor dersom de er misfornøyd med tjenesten. Dette er en av utfordringene for oss. I tillegg til de som selv tar kontakt er det også slik at tjenesteapparatet henviser brukere til oss, noe vi ser svært positivt på. 5

6 Råd- og veiledningsplikt Brukerombudet erfarer ofte at brukere ikke er informert om rettigheter og muligheter de har. Blant annet gjelder dette grunn- og hjelpestønad fra folketrygden. Flere funksjonshemmede barns foreldre har for eksempel ikke vært klar over at det er mulig å søke om økte satser etter hvert som barnets omsorgsbehov tiltar/funksjonsevne avtar. Ombudet anmoder tjenesteyterne i større grad å informere om rettigheter og muligheter innenfor eget ansvarsområde, samt eventuelt å opplyse om andre mulige rettigheter og henvise til aktuelle instanser Internett www Brukerombudet får en del henvendelser fra personer som er blitt henvist til å skaffe seg ytterligere informasjon via internett. Det er ikke alle som har tilgang til nettet eller er datakyndige. Det er viktig at informasjon også finnes i papirformat(brosjyre). Bistand til søknad Brukerombudet har erfart at tjenesteapparatet har ulik praksis med hensyn til hvordan de forholder seg til henvendelser fra brukere som har behov for ulike tjenester. Noen virksomheter krever underskrevet søknad før de avtaler og gjennomfører vurderingsbesøk hos brukeren. Andre forholder seg til telefonhenvendelse som søknad, tar med skjema på vurderingsbesøket og fyller ut etter bruker er informert om muligheter. Ombudet erfarer at mange brukere og pårørende har behov for veiledning når de skal fylle ut et skjema. Ombudet vil påpeke at muntlig fremsettelse av behov for tjenester er å betrakte som søknad og anmoder tjenesteapparatet i slike tilfeller å hjelpe vedkommende å utforme en formell søknad Dokumenter som blir borte Det hender at brukerombudet får henvendelser fra brukere som er fortvilet fordi de opplever at søknader eller klager de har levert har forsvunnet eller ikke er mottatt av adressaten. Vi har erfart at søknader er blitt liggende over lengre tid i forbindelse med fravær, ferieavvikling og bytte av saksbehandler. Vi har også erfart at søknader ikke har blitt registrert selv om bruker har levert denne ved personlig oppmøte. Ombudet anmoder tjenesteapparatet å kvalitetssikre sine rutiner for postregistrering og journalføring Sykehjem og faglig standard Brukerombudet har registrert at media fra tid til annen tar opp saker som fokuserer negativt på faglig standard på sykehjem. Vi har hatt få henvendelser som gjelder denne problematikken. Saksbehandling av omsorgstjenester/sykehjemsopphold Brukerombudet har erfart at omsorgsetaten har vansker med å saksbehandle søknader om omsorgstjenester/sykehjemsopphold innen rimelig tid. Det er ikke uvanlig at vedtaket blir fattet etter at tiltaket er iverksatt. Pårørende uttrykker frustrasjon når de må vente på svar på sine henvendelser. Spesielt gjelder dette søknad om sykehjemsplass. 6

7 Ombudet anbefaler omsorgsetaten å gjennomgå og kvalitetssikre sine saksbehandlingsrutiner Manglende nivå for omsorgstjenester Brukerombudet erfarer stadig at eldre og funksjonshemmede trenger bistand til forhold som omsorgstjenesten ikke utfører/har tilbud om. Mange gir uttrykk for at de er fornøyd med hjemmesykepleien, samtidig som de uttrykker at de får for lite praktisk hjelp og føler seg utrygge. Mange trenger hjelp til innkjøp, følge til legebesøk, snømåking etc.. Tidligere ville en del av disse bodd på aldershjem, men aldershjem finnes som kjent ikke lenger. Det er bare de aller mest pleietrengende som får plass på sykehjem; Dagens sykehjemsbeboere er ofte svært redusert og har et lavt funksjonsnivå. Vi har gjennom vårt arbeid fått en stadig klarere oppfatning av at dagens omsorgstjeneste mangler et tjenestenivå/-tilbud for personer som er mentalt friske men har nedsatt fysisk funksjonsevne. Ombudet etterlyser derfor flere omsorgsboliger med bemanning samt dag- og aktivitetstilbud til denne gruppen. Ombudet anbefaler at kommunen tar initiativ til å utrede behovet for ovennevnte type omsorgstilbud Vedtak om kommunal bolig Brukerombudet har erfart at boligavdelingens vedtak om avslag på kommunal bolig mangler vesentlige opplysninger. Vi påpekte dette i brev av Se vedlegg til årsmeldingen under Eksempler på innspill til tjenesteapparatet. Tilskudd til etablering i bolig Brukerombudet har erfart at brukere med behov for tilpasset/universelt utformet bolig i utgangspunktet ikke innvilges tilstrekkelig lån og tilskudd i forhold til prisene på boligmarkedet. Ved klagebehandling har beløpene blitt vesentlig øket. Det er kommunens boligavdeling som saksbehandler søknadene til Husbanken. Ombudet anbefaler at brukere med behov for tilpasset bolig innvilges lån og tilskudd som står i forhold til markedspris på aktuelle boliger Boligmangel Flere av dem som oppsøkte ombudet i fjor presenterte mangel på bolig/dårlig bostandard som hovedproblem. Mange av disse er innvandrere/flyktninger. Kommunens boligsosiale handlingsplan har medført at det er bygget og tatt i bruk flere boliger til vanskeligstilte. Allikevel er det fortsatt mange som bor dårlig i form av kalde og trekkfulle boliger, boliger med fukt-, og muggskader, dårlig beliggenhet (trafikk, støy)osv. Mangelen på utleieboliger bidrar også til at enkelte utleiere krever svært høy leie. Kommunen har en forpliktelse til å skaffe bolig til vanskeligstilte, jamfør blant annet sosialtjenesteloven, men er selvsagt avhengig av at det finnes tilgjengelige boliger til utleieformål. Flere av saksbehandlerne i sosialtjenesten, uttrykker frustrasjon over mangelen på boliger og manglende tid til å bistå brukere med å skaffe bolig. Spesielt gjelder dette for familier med flere barn. Dette kan for eksempel dreie seg om å søke på nettet, hjelp til annonsering, kontakte mulige utleiere, dra på visning med brukere etc. Ombudet mener det kan være hensiktsmessig å samordne dette arbeidet. Det er naturlig at ordningen knyttes 7

8 nært opp til sosialtjenesten. Sarpsborg kommune har for eksempel opprettet en lignende ordning som de kaller boligkontakt. Så vidt vi er kjent med har de gjort gode erfaringer. Ombudet anbefaler at kommunen etablerer en ordning med boligkontakt som har som hovedoppgave å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet med å skaffe bolig Bruk av tolk Fredrikstad er en flerkulturell by. Innvandrer-befolkningen har bakgrunn fra 113 land. Kommunen har, i følge rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(imdi), en høy andel ikke-vestlige innvandrere med kort botid, det vil si under 5 år. Mange av dem som henvendte seg til ombudet i fjor, er personer med innvandrer- eller flyktningebakgrunn. De presenterer forskjellige behov for hjelp, men en fellesnevner kan knyttes til kommunikasjon. Språkproblemer og andre forskjeller fører ofte til misforståelser. Det kan ofte være vanskelig for bruker å forstå innholdet i et vedtak eller hva som ligger til grunn for vurderingen. En måte å forbedre kommunikasjonen på er å benytte tolk. Tolketjenesten er ikke like godt kjent i alle deler av tjenesteapparatet og fremkommer heller ikke som en del av kommunens tjenester på kommunens nettsider. Ombudet har tatt opp dette med informasjonsavdelingen. Vi har erfart at sosialtjenesten i stor grad benytter tolk, mens for eksempel boligkontoret i liten grad benytter denne tjenesten. Det er dessverre lang ventetid på enkelte tolker. Vi antar det er fordi behovet er større enn tilgang på tolker. Ombudet anbefaler at tolketjenesten styrkes og gjøres bedre kjent for alle deler av tjenesteapparatet Sekundærflyktninger Ombudet har i løpet av året blitt oppsøkt av flere såkalte sekundærflyktninger. Dette er flyktninger som opprinnelig er plassert i en annen kommune, men som av forskjellige årsaker velger å flytte. Antallet sekundærflyktninger som er kommet til Fredrikstad er vesentlig redusert de to siste årene. Allikevel representerer denne gruppen en stor utfordring. Mange av familiene som kommer er avhengige av sosialhjelp. Flyktningekontoret avslår de fleste søknader om hjelp til livsopphold fra sekundærflyktninger. Dette er som regel godt utredede og vel begrunnede saker, der Fylkesmannen ved klagebehandling i de fleste tilfeller stadfester kommunens avslag. Det betyr ikke at problemet er løst. En del av disse familiene blir boende i Fredrikstad på tross av at de får avslag. I tillegg til den vanskelige situasjonen de er i, uten rett til sosialhjelp, representerer de en stor utfordring for det øvrige tjenesteapparatet. Dette gjelder for eksempel behov for språkopplæring og skoletilbud. Ombudets bekymring gjelder først og fremst barna i disse familiene. I tillegg til å være uten rett til det aller mest nødvendige til livets opphold er mange også utsatt for en stor psykisk belastning ved den vanskelige situasjonen familien befinner seg i. Ombudet anbefaler at kommunen tar et initiativ overfor aktuelle departement og ber om at situasjonen for familier med sekundærflyktningstatus utredes. Dette kan gjerne gjøres som et interkommunalt initiativ 8

9 Statlige veiledende retningslinjer for stønad til livsopphold - bruk av skjønn Satsene til livsopphold i Fredrikstad kommune ble av kommunestyret i fjor vedtatt å følge de statlige veiledende retningslinjene fra og med Ombudet synes det er positivt at kommunen har vedtatt at sosialhjelpssatsene justeres automatisk i tråd med statlige veiledende retningslinjer. Ombudet vil imidlertid påpeke at veiledende retningslinjer nettopp er veiledende. Utgifter definert i rundskriv I-34/2001 som spesielle utgifter inngår i utgangspunktet ikke i beregningsgrunnlaget for livsopphold. Disse kan for eksempel innebære utgifter i forbindelse med høytids-og merkedager, fritidsutstyr, barnepass og skolestart, legemidler og tannbehandling. Dette er utgifter som avhengig av den konkrete situasjonen kan være en del av livsoppholdet, og i disse tilfellene skal inngå i grunnlaget for utmåling av stønad. Personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp tilhører den fattigste delen av befolkningen. Ombudet er opptatt av de konsekvenser dette får, spesielt for barna i disse familiene. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse. Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn når den vurderer søknad om stønad og ved utmåling av hjelp. Ombudet oppfordrer sosialtjenesten til å benytte skjønn og individuelle vurderinger i sterkere grad Utmåling av sosialhjelp til samboere Ombudet har erfart at sosialtjenesten gjennomgående behandler samboere eller personer som bor i samboerlignende forhold på samme måte som ektepar ved utmåling av sosialhjelp. Dersom samboer har inntekt, har sosialtjenesten gjennomgående lagt denne til grunn ved utmåling av hjelpen. Selv om det har skjedd en endring som følge av at myndighetene i større grad ønsker å likestille ektepar og samboere, er det ikke automatikk i at samboere skal forsørge hverandre. Det er den faktiske situasjonen til samboerparet som skal legges til grunn. Dette krever at sosialtjenesten utreder saken grundig, slik at denne situasjonen så langt mulig blir klarlagt. Det er også verdt å merke seg at sosialtjenesten ikke kan kreve at samboers økonomiske situasjon dokumenteres dersom vedkommende ikke ønsker det. Saker der ombudet har bistått bruker med klage, har gått videre til Fylkesmannen som igjen har sendt sakene i retur til kommunen til fornyet behandling. Ved fornyet behandling har samboer fått innvilget sin andel av bo-utgiftene og livsopphold som person i bo-fellesskap. Saken er tatt opp i brevs form til sosialtjenesten av Se vedlegg til årsmeldingen under Eksempler på innspill til tjenesteapparatet. Etablering av NAV-kontor i Fredrikstad Brukerombudet har deltatt i arbeidet med etableringen av NAV-kontor i Fredrikstad og har blant annet vært medlem i funksjonsgruppen for fysisk utforming av bygningen. Ombudet har hatt fokus på universell utforming og lagt spesiell vekt på at personer med ulike funksjonshemminger i så stor grad som mulig skal kunne bevege seg uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Bygninger og uteområder som er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser vil også fungere godt for alle andre. 9

10 Tema-dag Brukerombudet erfarer at det ofte er kommunikasjonen og/eller samhandlingen mellom bruker og ansatt som er avgjørende for hvordan bruker(-e) opplever møte med tjenesteapparatet. Ombudet arrangerte tema-dag for offentlig ansatte der Dag Skottene foredro om Samhandling og sosial kompetanse. Fokus var brukernes opplevelser i møte med det offentlige og hvilke krav det setter til kommunikasjon. Nærmere 80 personer deltok på tema-dagen. Pasientombudsordningen utvides Pasientombudsordningen er vedtatt utvidet. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår utvidelse av pasientombudsordningen slik at den omfatter kommunale helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven, med unntak av lovens kapittel 4a om miljørettet helsevern. Departementet foreslår videre at pasientombudsordningen også skal omfatte tjenester etter lov om sosiale tjenester, med unntak av lovens kapittel 5 om økonomisk stønad og kapittel 5a kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Videre foreslås å endre navn fra pasientombud til pasient- og brukerombud. Brukerombudet ser positivt på utvidelsen av pasientombudsordningen. Det er viktig med ordninger som styrker brukernes rettssikkerhet overfor den offentlige forvaltningen, men vi er usikre på hva som er den mest hensiktsmessige organiseringen for brukerne. Vi er også skeptiske til at økonomiske stønader utelates; Undersøkelser tyder på at det er den del av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, som minst kjenner sine rettigheter. Både og Nettverk for kommunale ombud har avgitt høringsuttalelser til Helse- og omsorgsdepartementet. Brukerombudets høringsuttalelse av er vedlagt under Eksempler på innspill til tjenesteapparatet. 2. Organisering, drift, arbeidsform Fakta om ombudsordningen Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert i desember Ordningen ble fra gjort permanent og brukerombudet ble organisatorisk plassert som et selvstendig organ direkte under kommunestyret. Sosialombudet for brukere som mottar sosiale tjenester ble etablert i mars 2002 og gjort permanent fra Brukerombudet og sosialombudet var organisert som to selvstendige virksomheter inntil de ble vedtatt samordnet i mars Brukerombudets målgrupper ble utvidet til å omfatte søkere og mottakere av sosiale tjenester fra er det første året med full drift etter omorganiseringen. Ombudet har kontor i 1. etasje i Karlandergården, Storgaten 4 og har fast daglig åpningstid fra kl Brukerombud: Rådgiver: Sekretær: Elisabeth Lyngås Nordbæk Marianne Nordal Torhild Michalsen Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen at kontoret styrkes med 60% stilling til oppsøkende virksomhet overfor eldre. Vi vil i forbindelse med utvidelsen av ordningen oppdatere brukerombudets informasjonsbrosjyre og etter hvert sørge for at den finnes tilgjengelig på ulike språk. 10

11 Regnskap og budsjett Regnskapet for 2007 viser at brukerombudet har holdt seg innenfor budsjettrammen. Arbeidsform Vi får henvendelser både via telefon, e-post, brev og frammøte på ombudets kontor. De fleste tar første kontakt med oss pr. telefon. Etter at vi har fått fast åpningstid og utvidet brukergrupper er det flere som oppsøker kontoret. Dersom det er behov for en nærmere kartlegging og gjennomgang av saken gjøres timeavtale. Det er et mål at saker løses på lavest mulig nivå. Dialog med tjenesteapparatet i de ulike offentlige instanser er derfor viktig. Det er en akseptert form at brukerombudet tar direkte kontakt med saksbehandler/tjenesteyter i den aktuelle virksomheten. I praksis løses de fleste saker på denne måten. Slik tilnærmingsmåte forutsetter at offentlig ansatte og brukerombudet har tillit for og respekt for hverandres oppgaver. I enkelte saker deltar ombudet på møter mellom bruker og tjenesteapparat. Brukerombudets deltakelse på slike møter medfører ofte at saken får en bredere gjennomgang og at tjenesten blir mer tilpasset brukerens totale behov. Dersom det i forbindelse med enkeltsaker oppdages feil/mangler ved rutiner, tar ombudet det opp med den virksomhet/etat det gjelder. Slike tilbakemeldinger kan være nyttige i forbindelse med kvalitetssikring og arbeid med gjennomgang av rutiner, og vil på den måten få betydning utover det å løse den enkelte sak. For øvrig deltar ombudet i møter av mer generell karakter samt informerer om ombudsordningen, rettigheter og muligheter i ulike virksomheter og interesseorganisasjoner. Taushetsbelagte opplysninger/samarbeid Taushetspliktbestemmelsene for ansatte i sosialtjenesten er svært streng. Dette begrunnes både i hensynet til personlig integritet og hensynet til tillitsforholdet mellom bruker og tjenesteapparatet. For at ombudet skal få utført sin jobb er det imidlertid avgjørende å kunne kommunisere med saksbehandlere på de forskjellige distriktskontorene. I forbindelse med en presentasjonsrunde på distriktskontorene i høst, ble dette temaet drøftet, og retningslinjer nedfelt. Disse går kort ut på at bruker i utgangspunktet bør ha gitt skriftlig samtykke til å innhente opplysninger/drøfte saken. Dersom dette er vanskelig (ved at bruker for eksempel har problemer med å komme seg til kontoret, eller det er en hastesak) vil muntlig samtykke være tilstrekkelig. Ombudets erfaringer så langt tilsier at denne praksis fungerer godt, og vil gi ros til sosialtjenesten for deres imøtekommenhet og vilje til samarbeid. Ombudssamarbeid Brukerombudet samarbeider med Pasientombudet i Østfold. Samarbeidet dreier seg stort sett om erfaringsutveksling og henvisning av brukere/pasienter til hverandre. I saker hvor begge ombudene er berørt, avklarer vi hvem som gjør hva i tråd med våre funksjonsbeskrivelser. Flere av landets kommuner har opprettet ombudsordninger og flere er på vei. Brukerombudet er styremedlem i Nettverk for kommunale ombud. Hovedformålet for nettverket er å skape en arena for erfaringsutveksling og faglig utvikling. 11

12 3. Henvendelser og saker Registrering Brukerombudet har dataverktøy for registrering av henvendelser og saker. Fra ble registreringen lagt om, slik at vi skiller mellom henvendelser og saker. Omleggingen innebærer at vi registrerer færre henvendelser og saker. Det betyr ikke at brukerombudet har mindre å gjøre. Selv om vi registrerer på en annen måte enn før, viser allikevel tallene på henvendelser og saker for 2007 en økning fra Dette er i tråd med at brukerombudets ansvarsområde ble utvidet til å omfatte søkere/mottakere av sosiale tjenester. I 2007 registrerte vi 422 henvendelser og 238 saker, til sammen 660. Det er ikke alltid opplagt hva som er en henvendelse og hva som er en sak. En henvendelse kan for eksempel innebære en telefonsamtale eller mail-korrespondanse med en bruker eller pårørende. En henvendelse blir en sak dersom vi gjør avtale om samtale på kontoret, og/eller vi har bistått bruker/pårørende skriftlig. De fleste henvendelsene kommer fortsatt fra brukere, men ombudet får også mange henvendelser fra pårørende. Henvendelser/saker initiert av tjenesteapparatet er fortsatt økende. Hva registrerer vi - og hvorfor? Vi registrerer innkomne henvendelser og knytter det til tjenestested/etat dersom henvendelsen/saken kan knyttes til ett bestemt tjenestested/etat. Dersom henvendelsen ikke gjelder en bestemt del av tjenesteapparatet, men er av mer generell karakter blir den registrert som en generell henvendelse. I 2007 registrerte vi 72 generelle henvendelser. I tillegg registrerer vi henvendelser vi gjør til andre instanser under arbeidet. På den måten gir registreringen et bilde av det totale arbeidet som utføres ved ombudskontoret. 12

13 Også for 2007 er flest registrerte henvendelser og saker tilknyttet forhold ved kommunale tjenester. På grunn av omleggingen av registreringen, er det vanskelig å sammenligne tallene fra 2006 med tallene fra Det er likevel slik at antall saker knyttet til Fagetat sosial og familie har hatt en vesentlig økning og utgjør hovedtyngden av henvendelser også for Dette har sammenheng med utvidelsen av ansvarsområde. Den nest største andelen av henvendelser gjelder NAV. NAV består i dag av områdene arbeid, trygd, hjelpemidler og ulike forvaltningskontorer. Tallene for Fageteat omsorg har sunket fra Dette kan ha sammenheng med endring i våre registreringsrutiner. Tallene registrert på Annet gjelder henvendelser og saker som ikke kan knyttes til opprettede kategorier. Henvendelser Saker Totalt Fagetat sosial og familie NAV Fagetat omsorg Annen helsetjeneste Fagetat grunnskole Rettsvesen Fagetat barnehage Skatt og ligning Annet Samlet:

14 Sosial- og familieetaten Tallene viser en økning av henvendelser og saker som sorterer inn under Sosial- og familieetaten. Økningen gjelder spesielt henvendelser/saker der sosialtjenesten er involvert. Dette er i samsvar med utvidelsen av ombudets målgrupper. Flest henvendelser gjelder distriktskontor Syd; dette antar vi har med at befolkningsgrunnlaget i dette distriktet er større og utfordringer knyttet til det å være et kontor med nærhet til sentrum. Ellers registrerer vi at antall henvendelser knyttet til distriktskontorene i Øst og Vest utgjør ca halvparten av dem vi har registrert i Sentrum. Omsorgsetaten I omsorgstjenesten er det flest henvendelser/saker som gjelder sentrum; dette antar vi henger sammen med at befolkningsgrunnlaget i dette distriktet er størst. Skole og barnehage Ombudet har i 2007 hatt en markant økning av saker som går under kategorien undervisning. Dette gjelder barn/ungdom som trenger tilrettelagt skoletilbud, spesialpedagogisk undervisning eller spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Felles for disse sakene er at den det gjelder har behov for bistand fra flere instanser og foreldrene/foresatte opplever at det ikke er god nok kommunikasjon og samhandling for at barnet skal få et så godt tilrettelagt tilbud som mulig. Hva henvender brukerne seg om? Vi har registrert flest henvendelser/saker på kategorien økonomisk sosialhjelp og andre økonomiske ytelser. Andre økonomiske ytelser gjelder for eksempel bostøtte og omsorgslønn. Deretter følger kategoriene praktisk bistand og bolig. Brukere og pårørende som tar kontakt med brukerombudet er ofte enten misfornøyd med informasjonen/kommunikasjonen de har fått eller de opplever seg ikke sett og/eller hørt. Det er også mange som ønsker å undersøke rettigheter og muligheter og vil ha ombudets vurdering eller anbefaling. Hva gjør vi? Registreringen for 2007 viser at vi oftest gir informasjon, råd og veiledning(222). Deretter følger muntlig dialog med instans(98). Videre innhenter vi ofte saksopplysninger etter fullmakt(95), bistår med klage/skriftlig dialog med instans(82), innhenter informasjon (81) og tar opp forhold med tjenesteapparatet(22). Dette er i tråd med vårt mål om å løse henvendelser og saker på lavest mulig nivå. På den måten oppnår vi å være mest mulig tilgjengelig for dem som tar kontakt med oss. 14

15 4. Eksempler på henvendelser og saker I det følgende kapittelet gir vi eksempler på henvendelser/saker brukerombudet har arbeidet med i Saksgangen er forkortet og noe omskrevet for å ivareta personvernet. Av samme grunn er bruker benevnt som han. Ektefelle til slagrammet bruker ringer. Ekteparet har søkt om trappeheis og fått innvilget tilskudd. De har vært i kontakt med en byggmester som skal tilrettelegge, men i følge byggmesteren avventer han avgjørelse fra kommunen om saken krever søknad eller ikke. Ombudet tar kontakt med kommunens byggesaksbehandler og får opplyst at de kun har mottatt en henvendelse fra byggmesteren og venter på formell søknad. Ektefellen blir overrasket når vi viderebringer denne informasjonen. Vi forstår det har vært kommunikasjonssvikt og anbefaler ektefellen å ta kontakt med byggmesteren igjen for bistand til å fylle ut søknad og- skjemaer. Vi tilbyr bistand til klage dersom saken ikke løser seg som forutsatt. En ikke-etnisk norsk familiefar oppsøker kontoret. Han og familien var opprinnelig etablert i annen kommune, det vil si at han er såkalt sekundærflyktning. Familien flyttet til Fredrikstad på eget initiativ for 1 års tid siden, på grunn av mistrivsel og fars problemer med å få arbeid i primærkommunen. Familien har fått varsel om utkastelse av bolig grunnet ubetalt husleie. Far har meldt seg arbeidsledig og har fått tilbud om kurs i Nav-regi. Han tar i tillegg alle jobber han kan få, også jobber av få dagers varighet. Familien har fått avslag på søknad om sosialhjelp til livsopphold og husleie. Begrunnelsen for dette er at familien har et stående tilbud i primærkommunen. Ombudet hjelper familien å formulere en klage der familiens vanskelige situasjon i tidligere kommune kommer frem. Likeledes familiens ønske om å få bli værende i Fredrikstad der de vurderer å ha klart bedre utsikter til arbeid og trives godt. Opprinnelig avslag opprettholdes av kommunen. Underveis i saken har ombudet løpende kontakt med saksbehandler ved Flyktningeavdelingen. Saken oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Familien får medhold hos Fylkesmannen med den begrunnelse at stående tilbud i primærkommunen også må innebære arbeid. I tillegg vektlegges det at familien har bodd i Fredrikstad over tid. En person ringer. Han har blitt utsatt for vold fra ukjent person og fått tapt arbeidsinntekt som følge av det. Han var nettopp begynt i ny jobb og har ikke opparbeidet seg rett til sykepenger. Ombudet bistår i søknad om voldsoffererstatning og informerer om fri rettshjelp dersom erstatning tilstås. Vi bistår senere med råd og veiledning angående dokumentasjon i saken. Bruker tilstås erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling og er fornøyd med erstatningsutmålingen. Datter ringer og vil ha råd og veiledning i forbindelse med avslag på fast sykehjemsplass. Hun forteller videre at faren er betydelig mentalt redusert og mener han ikke vil klare seg hjemme. Han er for tiden innlagt på korttidsavdeling. Datter oppfatter at faren kan fremstå bedre fungerende enn han i virkeligheten er for dem som ikke kjenner ham. Hun er redd for at farens situasjon ikke er tilstrekkelig belyst ved behandling av søknaden. Familien har skrevet klagebrev og lurer på hvor det skal sendes. Ombudet informerer om at klagen skal sendes til Åpen omsorg i det distriktet bruker tilhører og anbefaler å innhente uttalelse fra brukers fastlege og legge den ved. Kronisk syk bruker ringer og lurer på om han kan ha noen uoppfylte rettigheter. Etter samtale finner vi ut han kan søke om hjelpestønad og grunnstønad til slitasje på klær og sengetøy. Ettersom bruker ikke har mulighet til å oppsøke NAV trygd, bistår vi med utfylling av skjema og brev med utfyllende opplysninger. 15

16 Sønn ringer. Sykehuset vil sende en eldre, dement bruker hjem dagen etter. Bruker har i følge sønnen mer smerter og er mer hjelpetrengende nå enn da han ble lagt inn på sykehuset. Pårørende mener han ikke kan bo hjemme lenger. De er redd han vil bli sendt hjem og ber om råd om hva de kan gjøre. Ombudet anbefaler å ta kontakt med omsorgstjenesten og forklare situasjonen og be dem ta bruker inn på sykehjem, eventuelt anmode sykehuset om å beholde bruker til sykehjemsplass er tilgjengelig. Vi mottar kopi av klage til grunnskolesjefen om oppfølging av elev på skole. Foreldrene er frustrert over å finne ut at sønnen har hatt store faglige problem over tid. Ombudet informerer foreldrene om vår rolle og hva vi kan bistå med. Foreldrene tar ny kontakt når klagen blir avvist og kommer til samtale sammen med fagperson fra Pedagogisk Psykologisk Tjeneste(PPT). Ombudet bistår med klage på oppfølging og manglende vedtak om spesialundervisning. I det videre arbeidet i saken, kommer det fram at skolen har utarbeidet individuell opplæringsplan(iop) uten at PPT og foreldrene har vært klar over det. Ombudet kommenterer saken i brevs form overfor skolen og stiller spørsmål ved hvordan medvirkning og kommunikasjon har vært ivaretatt. Ombudet understreker videre at det er viktig at elever som har spesialundervisning får skriftlig vedtak om det, slik opplæringsloven forutsetter. Det er først når det er fattet vedtak at eleven får sin klagerettighet på innhold, omfang og organisering oppfylt. Bruker ringer og spør hvorfor det er ulik praksis på omfanget av fysioterapi. Han har fått behandling i et halvt år etter en kneoperasjon, men han vet om flere andre som får lenger behandling. Ombudet ser av NAVs nettsider at 6 måneder fysioterapibehandling er vanlig etter en operasjon. Vi antar at bruker må få ny rekvisisjon fra legen som henviste han til fysioterapi dersom han har behov for det. Bruker henvender seg til legen og får ny rekvisisjon. Ombudet informerer om egenandelskort 2, særfradrag på skatten og mulighet for legen til å søke om bidrag til smertestillende medikamenter via NAV trygd. Bruker kommer til kontoret. Han har fått innvilget uførestønad for et par år siden, men har anket vedtaket fordi han mener å ha krav på ytelse som ung ufør. Trygderetten har avslått anken og bruker ønsker å få vurdert en eventuell videre anke. Han har nå startet utredning i forhold til antatt medfødt lidelse som har ført til hans nedsatte funksjonsevne. Ombudet ser av Trygderettens kjennelse at det mangler opplysninger om tidlig behandling for den antatte medfødte lidelse. Vi anbefaler derfor å avvente til utredningen er ferdig og eventuelt fremme ny søknad om uføreytelse som ung ufør dersom medfødt lidelse blir konstatert. Bruker oppsøker kontoret. Han har mottatt et vedtak fra sosialtjenesten, men forstår ikke hvordan de har kommet frem til tallene som er grunnlaget for den hjelpen han tilstås. Ombudet kontakter aktuell saksbehandler og deltar i felles møte hvor saken gjennomgås. I møtet går saksbehandler konkret gjennom måned for måned og forklarer hvordan sosialtjenesten har kommet frem til tallene som utgjør grunnlaget for beregnet sosialhjelp. Noe av forklaringen ligger i at det er forrige måneds inntekt som ligger til grunn for beregning av aktuell måneds sosialhjelp. Det er likevel slik at mannen får medhold på ett av punktene han er uenig i. Mannen gir i etterkant uttrykk for at han er fornøyd med at problemet hans ble tatt på alvor, at han ble hørt og at han fikk oppklart beregningsgrunnlaget for sosialhjelpen. En bruker oppsøker kontoret. Han har fått varsel fra NAV om tilbakebetaling av for mye utbetalt stønad da han var under attføring. Kravet skriver seg 2 år tilbake i tid og utgjør flere tusen kroner. Bruker fremskaffer dokumentasjon på at han var syk i den aktuelle perioden og at sykdommen førte til at han mistet oversikten over livet sitt, derigjennom også den økonomiske situasjonen. Ombudet bistår med brev til NAV der disse opplysningene legges fram og dokumenteres. NAV fatter et vedtak der de frafaller kravet. 16

17 Mann kontakter kontoret. Han har sterkt nedsatt syn og har fått ødelagt brillene han er helt avhengig av. Han har søkt om sosialhjelp til dekning av brillene men fått avslag med begrunnelse om at brillene allerede er innkjøpt. Bruker har finansiert brillene ved å låne penger av et familiemedlem. Sosialtjenesten hevder at beløpet er å anse som privat gjeld. Bruker henvender seg til ombudet og får hjelp til å fremsette klage på avslaget. Vedtaket blir omgjort, og bruker får innvilget dekning av hele beløpet. Bruker med helseproblemer uten arbeid og inntekt kontakter ombudet. Han har fått innvilget supplerende sosialhjelp beregnet ut fra samboers inntekt og reagerer på det. Samboer har lav og varierende inntekt og har egne forpliktelser i form av lån. Bruker har ikke tidligere vært forsørget av samboer. Han opplever det ydmykende å måtte gå til samboer for å få penger til for eksempel legebesøk, klær og lommepenger. Ombudet bistår med klage, der vi viser til at det er den faktiske situasjonen for den enkelte som skal vurderes. Fylkesmannen opphever kommunens vedtak og sender saken tilbake til sosialtjenesten til ny behandling. Nytt vedtak innebærer at mannen får innvilget sosialhjelp som person i bofellesskap samt halvpart av bo-utgifter. Enslig forsørger har fått avslag på supplerende sosialhjelp og henvender seg til ombudet. Avslaget begrunnes med at han ikke har levert tilstrekkelig dokumentasjon. Sosialtjenesten stiller som vilkår at søker skal kontakte tidligere arbeidsgiver for å undersøke jobbmuligheter der. Det finner søker urimelig. Han har flyttet tilbake til Fredrikstad kommune fra annet sted i landet for blant annet å få nærhet til familie og nettverk. Han har skaffet seg bolig selv, er aktivt arbeidssøkende og har fått en del vikariater. Han fremholder at det er en vel fundert flytting og at han sannsynligvis blir selvhjulpen ved at han kommer i fast jobb i løpet av kort tid. Ombudet bistår med klage der det påpekes at vilkåret er urimelig. I Lov om sosiale tjenester 5.3 om vilkår heter det: Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket og ikke urimelig begrense stønadsmottakers handle- eller valgfrihet. Sosialtjenesten omgjør vedtaket og innvilger sosialhjelp med virkning fra søknadsdato. Dette utgjør en forskjell i mannens økonomiske situasjon med 9000 kroner pr måned. 17

18 Vedlegg FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR BRUKEROMBUDET I FREDRIKSTAD Jamfør vedtak i Fredrikstad kommunestyre , og Formål Brukerombudet skal arbeide for at det fra kommunal, fylkeskommunal eller statlige instanser ikke blir gjort urett mot eldre, syke, mennesker med funksjonshemming, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester bosatt i Fredrikstad kommune. Herunder: - Ivareta brukernes rettigheter ovenfor tjenestene og forvaltningen. - Å styrke brukernes medbestemmelse, innflytelse og rettssikkerhet på området. - Bidra til å styrke og sikre kvalitet på tjenestene. Arbeidsoppgaver Brukerombudet skal gi bistand til eldre, syke, mennesker med funksjonshemming, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester. Brukerombudet skal gi bistand til brukere og deres pårørende slik at de raskest mulig kan få den støtte og hjelp de har krav på fra kommune, fylkeskommune eller statlige instanser. Herunder: - Medvirke til at brukere er orientert om eksisterende klageordninger. - Bistå med formulering og ekspedisjon av klager. - I de situasjoner det er mulig, og det er ønskelig fra brukerens side, kan ombudet vurdere både faglige og administrative forhold etter at administrasjonens uttalelser er innhentet. Ombudets vurderinger er rådgivende, ikke besluttende. - Brukerombudet kan etter henvendelse, eller av eget initiativ, ta opp faglige og administrative forhold som ombudet mener kan forbedres direkte med den instans forholdet gjelder. Organisatorisk tilknytning Brukerombudet er et selvstendig organ under kommunestyret i Fredrikstad. Taushetsplikt Brukerombudet har taushetsplikt i samsvar med offentlighetslovens og forvaltningslovens bestemmelser, og eventuelle særlovers bestemmelser. Rapportering til kommunestyret Brukerombudet skal avgi årsmelding til kommunestyret innen 15. mars hvert år. Dersom det er oppdaget svakheter ved eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen. Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har allmen interesse, og nevne de tilfeller der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. Brukerombudet kan også på andre tidspunkter i året rapportere direkte til kommunestyret om forhold innen sitt arbeidsområde som ombudet ser som viktig å legge fram til politisk behandling. 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 24. januar 2007. Elisabeth Lyngås Nordbæk

Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 24. januar 2007. Elisabeth Lyngås Nordbæk Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede i Fredrikstad ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Ombudets hovedoppgave er å bidra til at Fredrikstads eldre, syke, funksjonshemmede,

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Brukerombudets arbeidsområde er variert og omfattende og årsmeldingen er derfor ikke uttømmende, men gir et innblikk i vårt arbeid.

Brukerombudets arbeidsområde er variert og omfattende og årsmeldingen er derfor ikke uttømmende, men gir et innblikk i vårt arbeid. Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 ble sosialombud og brukerombud slått sammen og brukergruppen utvidet til å omfatte

Detaljer

Forord. Vi tar gjerne imot synspunkter og tilbakemeldinger på årsmeldingen. Fredrikstad, januar 2009. Marianne Nordal konstituert brukerombud

Forord. Vi tar gjerne imot synspunkter og tilbakemeldinger på årsmeldingen. Fredrikstad, januar 2009. Marianne Nordal konstituert brukerombud Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 inngikk også søkere/mottakere av sosiale tjenester i brukergruppen. Ombudets hovedoppgave

Detaljer

Forord. Brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 25. januar 2005. Elisabeth Lyngås Nordbæk

Forord. Brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 25. januar 2005. Elisabeth Lyngås Nordbæk Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede i Fredrikstad ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Etterspørselen etter brukerombudets tjenester er fortsatt økende. Årsmeldingen skal

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding om de henvendelser og erfaringer vi har gjort i løpet av året.

Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding om de henvendelser og erfaringer vi har gjort i løpet av året. Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 ble sosialombud og brukerombud slått sammen til brukerombudet, og brukergruppen

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011.

I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011. Forord I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011. I følge brukerombudets funksjonsbeskrivelse skal brukerombudet

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer

Innledning... 3 Brukerombudets anbefalinger... 4 Brukerombudets organisering, arbeidsområde og drift... 5

Innledning... 3 Brukerombudets anbefalinger... 4 Brukerombudets organisering, arbeidsområde og drift... 5 Innholdsfortegnelse: Innledning... 3 Brukerombudets anbefalinger... 4 Brukerombudets organisering, arbeidsområde og drift... 5 Oppgaver... 5 Arbeidsform... 5 Budsjett og regnskap... 6 Bemanning og aktivitet...

Detaljer

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift,

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift, Saksframlegg ØKONOMISK SOSIALHJELP - SATSER FOR 2008 Arkivsaksnr.: 08/6127 Forslag til innstilling: 1. Satser for økonomisk sosialhjelp per 1 april 2008. Sats per 01.04. 2008 Enslige kr 4 720 Ektepar /

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Sosialtjenesten - endring av delegasjonsreglement

Sosialtjenesten - endring av delegasjonsreglement Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.09.2009 51507/2009 2009/6045 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/9 Ruspolitisk råd 29.09.2009 09/15 Komite for helse og sosial 01.10.2009

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Generelt Beskrivelse Lov om sosiale tjenester 5-1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom SAKSBEHANDLING Lov om sosiale tjenester i NAV Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom Helhetlig opplæring 2012-13 Trinn 1 høsten 2012 Generell innføring i lov, forskrift

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Dato: 04.07.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/14 AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE - Kort om aktivitetsplikt ved trygdeordninger I. De enkelte ordningene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Bardu kommune Pleie- og omsorgstjenesten Parkveien 24, 9360 Bardu Tlf. 77 18 55 50 SØKER Navn: Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Generelt: Kommunen er ansvarlig for å yte

Detaljer

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG.

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Vedtatt i Lørenskog kommunestyre 20.06.12. Sak.nr. 078/12. 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Fordypning i temaene:

Fordypning i temaene: Lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning i temaene: Opplysning, råd og veiledning Hjelp i en nødssituasjon: livsopphold og midlertidig botilbud Utlendingers rett Helhetlig opplæring delt i to trinn 1)

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012.

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Forord I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Gjennom denne meldingen ønsker vi å videreformidle noen av brukernes erfaringer i møte med tjenesteapparatet.

Detaljer

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012.

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Forord I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Gjennom denne meldingen ønsker vi å videreformidle noen av brukernes erfaringer i møte med tjenesteapparatet.

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK Hilde Duelien NAV Kongsvinger Hvem defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet? De som er uten eid/leid bolig De som står i fare for å miste bolig De som bor i en uegnet

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

Årsmelding 2012. Byombudet

Årsmelding 2012. Byombudet Årsmelding 2012 Byombudet Til Bystyret I samsvar med Instruks for byombudet i Bergen kommune 7, gir byombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012 Byombudets instruks følger som vedlegg. Bergen,

Detaljer

Samvær med barn 0-5 år 6-10 år 11-14 år 14-18 år

Samvær med barn 0-5 år 6-10 år 11-14 år 14-18 år Livsoppholdssatser som brukes av Innkrevingssentralen Satser Livsoppholdssatser som brukes av NAV Innkreving Livsoppholdssatsene som blir brukt av NAV Innkreving, inkluderer mat, klær, helse, media og

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Lasse Skaug. Jus i eldreomsorgen. Saksbehandling av omsorgssaker. Kommuneforlaget

Lasse Skaug. Jus i eldreomsorgen. Saksbehandling av omsorgssaker. Kommuneforlaget Lasse Skaug Jus i eldreomsorgen Saksbehandling av omsorgssaker Kommuneforlaget Innhold DeM Kapittel 1 Innledning 13 Kapittel 2 Rettssikkerhet 16 2.1 Rettssikkerhet som krav til forvaltningens avgjerelser

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.05.2013 34736/2013 2013/3361 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 03.06.2013 Råd for funksjonshemmede 04.06.2013 13/4 Ruspolitisk råd 04.06.2013

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Årsmelding 2013 Brukerombudet i Fredrikstad Side 2

Innholdsfortegnelse. Årsmelding 2013 Brukerombudet i Fredrikstad Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Organisering, arbeidsområde og drift... 4 Brukerombudets hovedoppgave... 4 Arbeidsform... 4 Regnskap og budsjett... 5 Bemanning og intern aktivitet...

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune Plan for overgang barnehage/skole Drammen kommune Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene.

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

NAV i Sør-Trøndelag. Resultater brukerundersøkelsen 2012 12 30. november

NAV i Sør-Trøndelag. Resultater brukerundersøkelsen 2012 12 30. november NAV i Sør-Trøndelag Resultater brukerundersøkelsen. november Hvordan tolke funnene i undersøkelsen Målgruppe: Personer som har møtt på NAV-kontoret og har henvendt seg i mottaket eller hadde timeavtale

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer