Forord. Brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 25. januar Elisabeth Lyngås Nordbæk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 25. januar 2005. Elisabeth Lyngås Nordbæk"

Transkript

1

2 Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede i Fredrikstad ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Etterspørselen etter brukerombudets tjenester er fortsatt økende. Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding til offentlige instanser om de henvendelser og erfaringer ombudet har gjort i løpet av året. Det er å håpe at denne informasjonen kan brukes i de ulike offentlige instansers arbeid med å sikre og heve kvaliteten på de tjenestene de gir. Brukerombudets erfaringer og anbefalinger kommer fram i årsmeldingens kapittel 2. Brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 25. januar 2005 Elisabeth Lyngås Nordbæk 2

3 3

4 Innhold 1. Innledning. side 5 2. Brukerombudets erfaringer og anbefalinger. side 5 Informasjon/kommunikasjon. side 5 Saksbehandling/saksbehandlingstid. side 6 Mangel på botilbud for pleietrengende eldre... side 6 Tjenester til funksjonshemmede... side 7 Kriterier for tildeling av omsorgsbolig side 7 Individuell plan. side 7 Legetjeneste.. side 8 Tannhelse.. side 8 Kø på spesialister. side 8 Behov for sekretær side 8 3. Organisering, drift og arbeidsform. side 9 Organisering, drift. side 9 Arbeidsform.. side 9 Samarbeid mellom brukerombudet og sosialombudet.. side 10 Ombudssamarbeid.. side Saker og registrering.. side 10 Registrering.. side 10 Saker. side 10 Hva er en sak?.... side 11 Hvem initierer saker?... side 11 Hva dreier sakene seg om?... side 12 Hvordan fordeler saken seg på forvaltningsenheter og etater? side 14 Hva henvender brukerne seg om?... side 15 Vedlegg 1. Funksjonsbeskrivelse for.. side Presentasjoner/foredrag.. side Kurs/seminarer - Deltagelse i ulike fora side 20 4

5 1. Innledning Brukerombudets hovedoppgave er å bidra til at Fredrikstads eldre, syke, funksjonshemmede, trygdede og deres pårørende blir behandlet skikkelig i sitt møte med offentlige instanser. Brukerombudets instruks foreligger som vedlegg 1 til årsmeldingen. Publikumshenvendelser utgjør størstedelen av brukerombudets arbeid. Henvendelser fra brukere, pårørende, tjenesteapparat og andre avdekker ofte forhold i tjenestetilbudet som kan forbedres. Brukerombudet prioriterer kontakten med brukerne. Det er deres erfaringer som er viktige å videreformidle til tjenesteapparatet. Det er brukerne og pårørende som føler tjenestetilbudet på kroppen og best kan gi utrykk for/sette ord på hvordan de opplever sin situasjon. Brukerombudet opplever at hun på grunn av sin rolle, samt publikums tillit, får verdifulle opplysninger som ikke tjenesteapparatet får. Brukerombudet får derfor et unikt innblikk i brukernes opplevelser og kan derfor videreformidle forslag til forbedringer på bakgrunn av det. Det er ofte bare mindre endringer i administrative rutiner og systemer eller mer fleksibilitet i tjenesteytingen som skal til for at tjenesten brukerne mottar blir bedre tilpasset brukernes behov. Ombudet har stort sett positiv erfaring med å ta opp forhold med tjenesteapparatet. Måten brukerombudet arbeider på, samt organisering og drift, går fram av årsmeldingens kapittel 3. Brukerombudet registrerte 519 nye saker i Antall nye saker har steget noe fra i fjor. Ved utgangen av et år har ombudet mange pågående saker. Antallet saker ombudet har jobbet med i løpet av året er derfor høyere. Brukerombudet får sjelden tilbakemelding fra fornøyde innbyggere. Det er derfor vanskelig å trekke generelle konklusjoner om kvaliteten på tjenestene ut fra de sakene ombudet har arbeidet med. Ombudets arbeid og registrering av saker danner allikevel et viktig bidrag i de offentlige instansers arbeid med å sikre og heve kvaliteten på de tjenestene de gir. Hvilke saker brukerombudet har arbeidet med i 2004 og hva de gjelder, går fram av kapittel 4. På bakgrunn av det gir ombudet sine anbefalinger til tjenesteapparatet i neste kapittel. 2. Brukerombudets erfaringer og anbefalinger Informasjon/kommunikasjon Brukernes rettigheter og muligheter er mangfoldige. Dette medfører at de har behov for bistand for å oppnå det de har krav på. Det er en viktig oppgave for det offentlige å sørge for at den enkelte får kunnskap om sine rettigheter uavhengig av om den enkelte har ressurser til dette selv. Det er en utfordring for tjenesteytere å gjøre seg kjent med og holde seg oppdatert om brukernes rettigheter og informere brukerne om det. Brukerombudet gjentar derfor sin anbefaling om at tjenesteytere i større grad utveksler erfaringer på tvers av instanser og forvaltningsnivåer. Initiativet til dette må komme fra ledelsen av de ulike instansene/etatene. Andelen henvendelser til brukerombudet fra personer som føler seg dårlig behandlet og krenket i møte med tjenesteapparatet, er fortsatt økende. Grad av tilgjengelighet og måten brukere og pårørende blir møtt på, påvirker kommunikasjonen mellom bruker og tjenesteyter. Dialogen har stor betydning for om bruker får det han har krav på så fort som mulig eller i det hele tatt. Det er en alltid bestående utfordring for den enkelte offentlige tjenesteyter å være åpen og lyttende til den som henvender seg for å få hjelp. 5

6 Saksbehandling/saksbehandlingstid Brukerombudet mottar jevnlig henvendelser om lang saksbehandlingstid og dårlig tilgjengelighet. En del brukere opplever at det blir brudd i kommunikasjonsflyten ved omorganiseringer og bytte av saksbehandlere, eller av andre årsaker. Det er en stor utfordring for både bruker og tjenesteyter å opprettholde informasjonsflyten ved omorganiseringer og bytte av saksbehandlere. Ansvaret for dette ligger hos tjenesteapparatet. Saksbehandlingstiden på trygdekontoret er fortsatt for lang. Saker om trygdeytelser forutsetter legeerklæringer og annen dokumentasjon. Innhenting av lege- eller andre spesialisterklæringer forlenger ofte saksebehandlingstiden. Ikke sjelden er det i tillegg kø hos trygdekontorets rådgivende lege. Dette medfører negative økonomiske konsekvenser for brukerne og er en merbelastning for dem det gjelder. Flere av brukerne blir henvist til sosialkontoret i ventetiden. Brukerne uttrykker maktesløshet i situasjonen og opplever at deres funksjonsevne blir ytterligere nedsatt. Dersom en sak ikke kan behandles uten ugrunnet opphold, skal søker skal ha melding om når han kan forvente svar (såkalt forvaltningsmelding). De fleste kontorer har gode rutiner på å sende ut dette. Trygdekontoret har god rutine på å sende ut forvaltningsmelding med en gang de mottar saken, men klarer i visse typer saker ikke å overholde den anslåtte saksbehandlingstiden. Trygdekontoret må bedre sin rutine for å sende ut ny melding til bruker når de ikke klarer å overholde den anslåtte saksbehandlingstiden. Dette vil spare trygdekontoret (og brukerombudet) for mange henvendelser og således frigjøre tid til saksbehandling. Brukerombudet får fra tid til annen henvendelser om bortkomne dokumenter. I flere tilfeller handler det om legeerklæringer som legen mener å ha sendt til trygdekontoret eller om dokumenter som bruker har levert der selv. Trygdekontoret må bedre sin rutine for innregistrering av dokumenter. Problematikken er tatt opp med trygdekontoret. Mangel på botilbud for pleietrengende eldre Brukerombudet får stadig henvendelser fra pårørende til brukere som trenger sykehjemsplass eller et annet trygt botilbud. Flere har fått beskjed om at de vil få plass så fort det blir ledig, og at hjelpen gis i hjemmet i ventetiden. Dette er ofte en stor belastning for bruker og pårørende. Det er gledelig at politikerne i Fredrikstad er positive til å bygge nytt sykehjem på Gressvik. Men fram til det nye sykehjemmet er ferdig, er det en utfordring for kommunen å finne midlertidige løsninger for sykehjemssituasjonen. Mange av dem som egentlig trenger langtidsopphold i sykehjem, får midlertidig vedtak om korttidsopphold. Det er en situasjon som fører til utrygghet hos den syke og dens familie - får vi beholde den hjelpen vi har fått lengre enn de to ukene vi har fått innvilget? Denne praksisen skaper dessuten merarbeid for de ansatte i omsorgssektoren; det må hele tiden fattes nye vedtak om utvidelse av korttidsopphold, samtidig som de ansatte må forholde seg til usikre pårørende. Brukerombudet har sett mange eksempler på at denne situasjonen skaper en vanskelig dialog mellom pårørende og tjenesteapparatet. Alle parter føler usikkerhet, og kommunikasjonen har lett for å låse seg. Målet må være å gi både den syke, de pårørende og de ansatte større trygghet og forutsigbarhet. 6

7 Hensikten med hjemmesykepleie og målet med at de som ønsker det får bo hjemme så lenge som mulig, er flott. Men det medfører at Åpen omsorg i dag bruker mye tid/ressurser i bil. Mangel på ressurser og det faktum at mange opplever at de ikke lenger får nødvendig pleie i sin egen bolig, gjør at kommunen må se på andre løsninger. Det må være et mål for kommunen å bruke mer tid på direkte omsorg og å kunne tilby flere pleietrengende eldre et trygt botilbud tilpasset deres opplevde behov. Brukerombudet anbefaler derfor kommunen å bemanne flere av de bestående omsorgsboligene og å se på andre alternative løsninger for å samle flere pleietrengende geografisk/på ett sted. Tjenester til funksjonshemmede Brukerombudet har tidligere pekt på at det er et problem at personer som er kronisk syke eller funksjonshemmede i flere tilfeller må forholde seg til mange ulike offentlige kontorer for å få det de har krav på. Brukerombudet har erfart at samarbeidet mellom ulike virksomheter i kommunen ofte ikke fungerer godt nok i tjenesteytingen til funksjonshemmede. Flere tjenester til funksjonshemmede ble i 2004 omorganisert, blant annet ble funksjonen Konsulent for funksjonshemmede fjernet fra sosialkontorene og flere av oppgavene ble overført sosialkontorene til avdeling for Dag, arbeid og avlastning (ODA). Flere brukere og deres pårørende følte seg som kasteballer på grunn av den uklare ansvarsfordelingen som oppsto. Et eksempel på det, er saker som gjelder funksjonshemmede ungdommer og planlegging av flytting til egen bolig. Foreldrene til disse ungdommene opplever at hjelpeapparatet er uoversiktlig med hensyn til hvem og hvor mange de skal forholde seg til, og de opplever å ikke få klare nok svar på sine henvendelser. Det er en belastning for dem å vente på svar. Kommunen må sørge for at hjelpeapparatet blir samordnet i slike saker, og avklare hvem som skal ivareta kommunikasjonen med brukerne og deres pårørende. Kommunen har ansvar for at saker blir behandlet uten ugrunnet opphold. Brukerombudets erfaring er at funksjonshemmede barns foreldre ofte må stå på hardt for å dokumentere hva de har behov for. Det stilles store krav til dokumentasjon av barnets funksjonsevne, og ikke sjelden må familien benytte seg av klageretten sin for å få det de har krav på. Klagesaker er ressurskrevende både for familien og tjenesteapparatet. Familier med funksjonshemmet barn har nok med å få hverdagen til å fungere og trenger avlastning fra slike oppgaver. Førstelinjen der publikum henvender seg for å få råd og veiledning, må ha inngående kompetanse for å gi bistand slik at søknader blir godt nok dokumentert i utgangspunktet. Færre klagesaker vil frigjøre tid og ressurser til tjenesteyting. Brukerombudet anbefaler at Servicetorget opparbeider seg nødvendig kompetanse slik at de kan bistå denne gruppen med utforming av søknader og vedlegg. Kriterier for tildeling av omsorgsbolig Brukerombudet har erfart at enkelte hjelpetrengende brukere ikke inngår i kommunens kriterier for tildeling av omsorgsbolig. Dette gjelder brukere som ikke har en klar funksjonshemming eller diagnose. Kommunen må omarbeide kriteriene slik at de som er i behov av omsorgbolig ikke faller utenom. Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra hjelpeapparatet har lovmessig rett til å få utarbeidet en individuell plan. Brukerombudet opplever at det i flere tilfeller er vanskelig å få tjenesteytere til å påta seg oppgaven som koordinator. Ombudet har forståelse for at arbeidet med individuelle planer må fordeles mellom de ansatte, men minner om at brukerne i utgangspunktet har rett til å velge hvem som skal være koordinator for sin plan. Det er en utfordring for lederne å motivere sine ansatte og ellers legge til rette for at brukere med rett til og behov for individuell plan får det så fort som mulig. 7

8 Legetjeneste Henvendelser til brukerombudet fra personer som vil klage på legetjenester er i endring. Brukerne ønsker i større grad enn før å gå videre med klagene. Klagene går ofte på informasjon/kommunikasjon og faglig standard. Noen brukere/pasienter ønsker å gi tilbakemelding til den enkelte behandler, andre ønsker at Helsetilsynet skal se på saken og flere søker om pasientskadeerstatning. Tannhelse Svekket tannhelse hos vokse personer er dessverre forbundet med store utgifter for den det gjelder. Brukerombudet får henvendelser fra mennesker som ikke har råd til å få utført nødvendig tannbehandling. Ombudet mener at nødvendig behandling hos tannlege på grunn av sykdom burde vært subsidiert på samme måte som annen legetjeneste. Kø på spesialisttjenester Det er dessverre alt for lange køer hos ulike spesialister med støtte fra det offentlige. Brukerombudet har erfart at den lange ventetiden hos for eksempel psykologer og fysioterapeuter som gir psykomotorisk fysioterapi bidrar til å forlenge enkeltes sykemeldingsperiode og nedsetter deres mulighet til å gå tilbake i fullt arbeid igjen. Ombudet mener at flere psykologer burde få driftstilskudd. Behov for sekretær Ombudene er knyttet opp mot kommunenes sentralbordfunksjon når telefon er stengt ved møter, tjenesteoppdrag m.m. og det fungerer godt. Ut over det har ombudene ingen støttefunksjoner til kontorfaglig arbeid. Når begge ombudene sitter opptatt i møter, er det ingen som har oversikt over hvem som kommer og/eller tar imot brukere på kontoret. Ombudene blir ofte avbrutt av brukere som kommer innom og skal ha tak i det andre ombudet. Det er meget uhensiktsmessig både for brukeren og saken ombudet er opptatt med. En tilstedeværende sekretær ville øke ombudenes tigjengelighet overfor publikum og sikre en optimal utnyttelse ombudenes kompetanse og kapasitet. 8

9 3. Organisering, drift og arbeidsform Organisering, drift Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble opprettet av kommunestyret i Fredrikstad i Ordningen ble fra gjort permanent og organisatorisk plassert som et selvstendig organ direkte under kommunestyret. Brukerombudet har kontor i Karlandergården, Storgaten 4, og har vært samlokalisert med sosialombudet siden det ble opprettet i Lokalene er lett tilgjengelige for funksjonshemmede og ivaretar brukernes integritet. Ombudene utfører alle daglige gjøremål selv. Det medfører at kontorene er stengt når ombudene er på tjenesteoppdrag eller i møter utenfor kontoret. Det er en svakhet for brukerne at ombudene ikke har fast kontortid og merkantil hjelp. Den store pågangen av henvendelser har gjort at ombudene har valgt å holde kontoret stengt hver onsdag for å frigjøre mer tid til saksbehandling. Ombudene arbeider selvstendig og er uavhengige av kommunen, men har av praktiske hensyn inngått et samarbeid med kommunens sentralbord. Sentralbordet bistår i å svare på telefonhenvendelser når ombudene er i opptatt i møter eller på andre tjenesteoppdrag. Sentralbordet formidler beskjed til oss og vi ringer tilbake, dersom den som ringer legger igjen sitt telefonnummer. Regnskapet for 2004 viser at brukerombudet har holdt seg innen budsjettrammen og vel så det. Overskuddet skyldes refusjon av lønn fra folketrygden på grunn av en sykemeldingsperiode. Arbeidsform Ombudets viktigste oppgave er å møte den som henvender seg i forhold til den enkeltes konkrete behov. Mye går på å gi råd, veiledning og informasjon. Mange saker lar seg løse ved at ombudet enten formidler kontakt med eller tar opp en enkeltsak med tjenesteapparatet. Det er et mål at saker løses på lavest mulig nivå med minst mulig brevveksling. Dialog med tjenesteapparatet i de ulike offentlige instanser er derfor viktig. Det er en akseptert form at brukerombudet tar direkte kontakt med saksbehandler/tjenesteyter i den aktuelle virksomheten. I praksis løses de fleste saker på denne måten. Slik tilnærmingsmåte forutsetter at offentlig ansatte og brukerombudet har tillit for og respekt for hverandres oppgaver. I enkelte konfliktsaker deltar ombudet på møter mellom bruker og tjenesteapparat. Brukerombudets deltakelse på slike møter medfører ofte at saken får en løsning som de involverte kan akseptere. Dersom det i forbindelse med enkeltsaker oppdages feil/mangler ved rutiner, tar ombudet det opp med den virksomhet/etat det gjelder. Slike tilbakemeldinger være nyttig i forbindelse med kvalitetssikring og gjennomgang av rutiner, og vil derved betydning utover det å løse den enkelte sak. 9

10 Samarbeid mellom brukerombudet og sosialombudet Brukerombudet og sosialombudet er to selvstendige virksomheter som skal ivareta definerte brukergruppers interesser overfor forvaltningen. Av denne grunn har ombudene funnet det hensiktsmessig å basere grenseoppgangen mellom ombudsfunksjonene ut fra brukerombudets brukergrupper. I saker hvor begge ombudene er berørt, samarbeider vi om hensiktsmessig arbeidsdeling. Erfaringer tilsier at brukerne er fornøyde med avgrensningen mellom ombudene. Ombudssamarbeid Brukerombudet samarbeider med Pasientombudet i Østfold. Samarbeidet går stort sett på erfaringsutveksling og at vi henviser brukere/pasienter til hverandre. I saker hvor begge ombudene er berørt, avklarer vi hvem som gjør hva i tråd med våre funksjonsbeskrivelser. Brukerombudet og sosialombudet samarbeider med andre ombud i landet og er med i et nystartet landsomfattende nettverk for tilsvarende ombudsordninger. Vi har hatt et egne møter med erfaringsutveksling med Brukerombudet i Ullensaker og Rettighetsombudet i Moss. 5. Saker og registrering Registrering Brukerombudets dataverktøy er laget for registrering av saker. Registreringen sier noe om hvem som henvender seg og hvorfor, og gir et bilde på hva brukerne er opptatt av og trenger bistand til. De registrerte dataene kan ikke brukes som statistikk og må ikke oppfattes som objektiv sannhet. Det kan ikke trekkes konklusjoner om kvaliteten på Fredrikstads hjelpeapparat ut fra tallmaterialet som legges frem. Brukerombudet og sosialombudet har hver sin konsesjon for å behandle personopplysninger. De har derfor også hvert sitt registreringsverktøy med begrepsapparat tilpasset det enkelte ombuds arbeidsfelt. Dataene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Saker I 2004 registrerte brukerombudet 519 nye saker fra brukere, pårørende, interesseorganisasjoner, tjenesteapparatet, media og andre. Av de nye sakene er 436 individrettede. Antall nye saker har steget noe fra i fjor på tross av at brukerombudets kapasitet har vært mer begrenset enn vanlig som følge av en sykmeldingsperiode. Den store pågangen av henvendelser har gjort at ombudet har valgt å stenge kontoret en dag i uken. Det har frigjort mer tid til direkte saksbehandling og derfor økt ombudets kapasitet. Andel rene klagesaker og andre tyngre saker er fortsatt økende. Brukerombudet registrerte i 2004 til sammen 477 inngående og utgående dokumenter i sin postjournal, mens tilsvarende tall i 2003 var

11 Hva er en sak? En sak er et forhold som fører til tiltak fra brukerombudets side. Ved utgangen av et år har ombudet mange uavsluttede saker, som løper inn i neste år. Antallet saker brukerombudet har jobbet med i løpet av året er derfor større. Sakene går på alt fra generelle spørsmål om egne rettigheter og muligheter til ønske om at brukerombudet skal påvirke saker eller bidra på andre måter. Brukere og pårørende har ofte flere ting å ta opp når de henvender seg til brukerombudet. En enkelt henvendelse kan derfor føre til behandling av flere saker. Sakene innebærer forskjellig arbeidsmengde og tiltak fra brukerombudets side. Én enkelt sak kan medføre mye mer arbeid enn fem andre til sammen. Én sak kan for eksempel kun være en telefon fra bruker, mens en annen kan føre til mange telefoner til og fra bruker og tjenesteapparat, samt flere brev og møter. Antallet saker avspeiler derfor ikke ombudets arbeidsmengde, men gir allikevel et bilde av omfanget av ombudets arbeid. Imidlertid er pågangen så stor at det hender at ombudet i større grad enn ønskelig må begrense seg til å gi muntlig råd og henvise til annen instans. Hvem initierer saker? Oversikt over saksmengde og hvem som har initiert sakene 57 % 10 % 6 % 27 % Kontaktet av pårørende 27% Ombudets initiativ 6% Tatt opp av tjenesteapparatet 10% Brukernes initiativ 57% Antallet saker er gått noe opp siden i fjor. Forholdet mellom hvem sakene er initiert av, er imidlertid tilnærmet likt fjoråret. Henvendelser som gjelder enkeltpersoner, benevnes som individrettede saker. I 2004 registrerte brukerombudet 436 individrettede saker. I brukerombudets registreringsverktøy ble det registrert 170 nye personer i Tallene gir ingen oversikt over hvor mange 11

12 personer ombudet bisto i løpet av året, fordi flere av dem har vært i kontakt med ombudet før. Flere enkeltsaker av samme type kan være utgangspunkt for at ombudet tar opp en generell/prinsipiell sak med tjenesteapparatet. Alder Kvinne Mann Totalt 70 og over Under Ikke oppgitt Sum: Som tabellen viser, gjelder de individrettede sakene personer i alle aldre, men de tre aldersgruppene år, år og over 70 år er størst. Det er likt med tidligere år. Summen av tallene stemmer ikke med totalantallet individrettede saker. Det skyldes saker hvor kjønn ikke er oppgitt/ikke registrert. Hva dreier sakene seg om? Sakskategori 2004 Gruppe- Individ- Totalt rettede rettede saker saker Økonomi Spesialist-tjeneste Trygd Bolig Legetjeneste Hjelpemidler Sykehjem Rehabilitering Attføring Media Foredrag Tannhelse Transport Hjemmesykepleie Personlig assistent Omsorgslønn 9 9 Øyeblikkelig hjelp Skatt 8 8 Hjemmehjelp 7 7 Avlastning 7 7 Ergoterapi Støttekontakt 4 4 Fysioterapi

13 Høringer 2 2 Barnehage 2 2 Andre tiltak Samlet: Tabellen viser at det fortsatt er flest saker i kategorien økonomi. Kategorien inneholder blant annet saker om grunn- og hjelpestønad fra folketrygden, bostøtte, egenandeler, erstatning og behov for økonomisk rådgiving. Mange som blir syke og avhengig av ytelser fra folketrygden får dårlig økonomi. Sammenlignet med i fjor, har det skjedd en markant økning i sakene som inngår i kategoriene trygd, spesialist-tjeneste og bolig samt personlig assistent, omsorgslønn og avlastning. Kategorien trygd inneholder saker om uføretrygd eller rehabiliteringspenger. Mange brukere ønsker bistand til å klage på avslag av uføretrygd, opphør av rehabiliteringspenger eller vurdering av ytelsens størrelse. Ombudet bistår brukerne i vurderingen av om de skal klage eller ikke. Noen ønsker å benytte seg av klageretten sin uavhengig av ombudets råd. Mange saker i kategorien trygd dreier seg om saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden på saker om rehabilitering og trygd er lang og går ikke sjelden over tiden som er fastslått i trygdekontorets forvaltningsbrev. Mange av brukerne det gjelder, kommer i en vanskelig økonomisk situasjon i påvente av behandlingen av saken. Brukerombudet får ofte henvendelser fra brukerne mens saken deres er under behandling i trygdeetaten. De lurer på om det er noe ombudet kan bistå med og vil ha råd om hva de kan gjøre for å bedre sin økonomiske situasjon. Kategorien spesialist-tjeneste inneholder blant annet koordinering av tjenester og behov for individuelle planer foruten legespesialister og annen spesialisthelsetjeneste. Ofte dreier sakene i denne kategorien seg om forhold som gjelder oppfølging fra tjenesteapparatet der bruker er i behov av tjenester fra ulike virksomheter og etater. Kategorien bolig inneholder saker om omsorgs- og trygdeboliger, så vel som andre kommunale boliger, men inneholder også saker om tilpasning av privat bolig. Flere saker handler om framtidig botilbud for funksjonshemmede og planlegging av dette. Ombudet fikk en del henvendelser i forbindelse med at kommunen gjennomførte en såkalt husleieharmonisering. Mange eldre og trygdede var bekymret for økonomien sin i forhold til økning i husleien og bostøtte. Ombudet fikk i forbindelse med husleieharmoniseringen også flere henvendelser som gjaldt kommunale boligers tekniske stand. Legetjeneste består stort sett av saker om faglig standard, informasjon/kommunikasjon, brukermedvirkning hos den enkelte lege, men også om fastlegeordningen. Antallet saker i kategorien attføring har gått noe ned. Antallet saker om sykehjem holder seg på samme nivå som før. Rehabilitering kan være i forhold til trygdeytelser eller opphold på institusjon. Andre tiltak er tiltak som ikke kan innplasseres i noen av de andre kategoriene. 13

14 Hvordan fordeler sakene seg på forvaltningsenheter og etater? Sakene fordelte seg på forvaltningsenheter som figuren viser: Saker fordelt på forvaltningsenheter % 1 % 37 % 13 % 3 % 2 % 3 % 3 % Kommunale inst. 38% Østfold fylkeskommune 1% Statlige instanser 37% Interesseorganisasjoner 3% Annen institusjon 3% Leger 2% Media 3% Generell henvendelse 13% Annen institusjon kan for eksempel være fysikalske institutter og opptreningsinstitusjoner med tilskudd fra det offentlige. Saker innkommet i fordeler seg slik på etater Gruppe- Individ- Totalt rettede rettede saker saker Trygd Fagetat sosial og familie Fagetat omsorg Annen helsetjeneste Skatt 6 6 Fagetat grunnskole 2 2 Fagetat barnehage 2 2 Annet Samlet:

15 Trygd inneholder aetat og hjelpemiddelsentralen i tillegg til trygdekontoret. Annen helsetjeneste inneholder institusjoner som ikke inngår i de tre forvaltningsnivåene, men har driftstilskudd fra det offentlige. Fastlegene er et eksempel. Annet er saker som ikke kan plasseres i noen av de andre oppgitte etatene. Nå, som tidligere, er flest saker tilknyttet forhold ved kommunale tjenester. Hovedtyngden av nyinnkomne saker i 2004 er tilknyttet ulike kontorer under fagetatene sosial- og familie og omsorg. Som følge av omorganiseringen i kommunen er det skjedd en endring mellom etatene. I 2003 var Fagetat sosial- og familie jevnbyrdig med fagetat omsorg, mens det er en markant økning av saker i Fagetat sosial- og familie i Virksomheter som inngår i Fagetat sosial- og familie behandler blant annet saker om tildeling av bolig, bostøtte og tilskudd til bolig, boveiledning og avlastning for funksjonshemmede samt tjenester fra psykisk helsevern, ergoterapi- og fysioterapi-tjenesten og Legevakten. Den nest største tyngden av saker gjelder statlige tjenester, hovedsakelig tilknyttet trygdeetaten og aetat. Hva henvender brukerne seg om? Årsaker til henvendelse på nye saker 2004 Gruppe- Individ- Totalt rettede rettede saker saker Råd og veiledning Informasjon/kommunikasjon Økonomi Faglig standard Saksbehandlingen generelt Avslag på ytelse Saksbehandlingstid Brukermedvirkning Samarbeid mellom instansene Fysisk tilrettelegging Betaling og egenandel Ytelsens størrelse Avslag på tjeneste Oppførsel Tjenestens omfang Journal 6 6 Annet Samlet: Antall årsaker til henvendelse er høyere enn antall saker. Det skyldes at en sak kan ha flere årsaker til henvendelse. Som det fram av tabellen er det en del som henvender seg til ombudet for råd og veiledning, men hovedvekten av henvendelser skyldes spesielle forhold som brukerne vil ha ombudets hjelp til å gjøre noe med. Henvendelser som gjelder informasjon/kommunikasjon gjelder de fleste typer saker og kontorer. Henvendelser om økonomi knytter seg hovedsakelig til trygdeytelser, men går ofte også på bolig og for eksempel tannhelse. De fleste henvendelser i kategorien faglig standard knytter seg til helse- og omsorgstjenester. 15

16 Henvendelser om avslag på ytelser går hovedsakelig på ytelser fra folketrygden, som uførepensjon, rehabiliteringspenger og stønad under attføring, grunn- og hjelpestønad og hjelpemidler. Henvendelser om saksbehandling går på mange forskjellige kontorer og type saker, mens klager på saksbehandlingstid hovedsakelig er knyttet til statlige kontorer. Saker som er knyttet til statlige kontorer går ofte på ytelser, og saksbehandlingstiden får ofte økonomiske konsekvenser for brukerne. Klager på brukermedvirkning går stort sett på tjenester fra kommunale virksomheter. 16

17 Vedlegg 17

18 Vedlegg 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR BRUKEROMBUDET I FREDRIKSTAD Jamfør vedtak i Fredrikstad kommunestyre og Formål Brukerombudet skal arbeide for at det fra kommunal, fylkeskommunal eller statlige instanser ikke blir gjort urett mot eldre, syke, mennesker med funksjonshemming og trygdede bosatt i Fredrikstad kommune. Herunder: - Ivareta brukernes rettigheter ovenfor tjenestene og forvaltningen. - Å styrke brukernes medbestemmelse, innflytelse og rettssikkerhet på området. - Bidra til å styrke og sikre kvalitet på tjenestene. Arbeidsoppgaver Brukerombudet skal gi bistand til eldre, syke, mennesker med funksjonshemming og trygdede. Brukerombudet skal gi bistand til brukere og deres pårørende slik at de raskest mulig kan få den støtte og hjelp de har krav på fra kommune, fylkeskommune eller statlige instanser. Herunder: - Medvirke til at brukere er orientert om eksisterende klageordninger. - Bistå med formulering og ekspedisjon av klager. - I de situasjoner det er mulig, og det er ønskelig fra brukerens side, kan ombudet vurdere både faglige og administrative forhold etter at administrasjonens uttalelser er innhentet. Ombudets vurderinger er rådgivende, ikke besluttende. - Brukerombudet kan etter henvendelse, eller av eget initiativ, ta opp faglige og administrative forhold som ombudet mener kan forbedres direkte med den instans forholdet gjelder. Organisatorisk tilknytning Brukerombudet er et selvstendig organ under kommunestyret i Fredrikstad. Taushetsplikt Brukerombudet har taushetsplikt i samsvar med offentlighetslovens og forvaltningslovens bestemmelser, og eventuelle særlovers bestemmelser. Rapportering til kommunestyret Brukerombudet skal avgi årsmelding til kommunestyret innen 15. mars hvert år. Dersom det er oppdaget svakheter ved eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen. Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har allmen interesse, og nevne de tilfeller der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. Brukerombudet kan også på andre tidspunkter i året rapportere direkte til kommunestyret om forhold innen sitt arbeidsområde som ombudet ser som viktig å legge fram til politisk behandling. 18

19 Vedlegg 2 Presentasjoner/foredrag Omsorgstjenesten Rolvsøy Veteranforeningen Stabburets pensjonistforening Fagforbundets pensjonistforening Hjelpemiddelsentralen Åpen omsorg Glemmen Sosial- og omsorgsutvalget Fredrikstad Pensjonistparti Omsorgstjenesten Rolvsøy Denofa Pensjonistforening Hvaler Pleiehjemsforening Kråkerøy Rotary Brukerombudet bidro i planleggingen av Sosialtjenestens informasjonsmøte; Når unge mennesker med funksjonshemming skal flytte hjemmefra :Hvem? Hva? Hvor?. Møtet ble avholdt I tillegg tilkommer 6 foredrag planlagt i

20 Vedlegg 3 Kurs/seminarer Fylkestrygdekontoret, Hjelpemiddelsentralen - Hørsel - trinn Fylkesmannen i Østfold, Nasjonal fylkeskonferanse om boligsosialt arbeid 05. og Fredrikstad kommune - Individuelle planer - Lovverk, bakgrunn og hensikt Åpent foredrag om pensjonsreformen med sosialminister Ingjerd Schou Norsk Sykepleierforbund: Ledere og ansatte, lover og forskrifter - en umulig kombinasjon? Sorg og omsorg: Når en av våre deltar i en ulykke Fredrikstad kommune: Trusler, aggresjon og vold 19. og Kongressen Rus og samfunn Fylkesmannen I Østfold - Rattsøutvalgets forslag til ny arbeids- og velferdsetat Ephorte Fylkesmannen i Østfold - Rusreformen 04. og Sosial- og helsedirektoratet/nova - Arbeidsseminar Pleie- og omsorgstjenester til eldre personer med minoritetetnisk bakgrunn Deltakelse i møter og fora Fredrikstad kommune: Informasjonsmøte om husleieharmonisering Hjelpemiddelsentralen - Kontaktpersonmøte og Møte med Helse- og sosialombudet i Oslo Møte med varaordfører Møte med fylkesmannen i Østfold Ombudsmøte landsdekkende Møte med sivilombudsmannen Ombudsmøte lokalt juni,sept. Møte med ledergruppa på Trygdekontoret

Forord. Fredrikstad, 22. januar 2004. Elisabeth Lyngås Nordbæk. Årsmelding 2003 Brukerombudet i Fredrikstad

Forord. Fredrikstad, 22. januar 2004. Elisabeth Lyngås Nordbæk. Årsmelding 2003 Brukerombudet i Fredrikstad Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede i Fredrikstad startet som en to-årig prøveordning ved årsskiftet 2000/2001. Kommunestyret i Fredrikstad gjorde ordningen permanent fra

Detaljer

Du er her: Forside > Tend ester > Brukerombudet. Brukerombudet i gr'r;ri; lnformas'on fra brukerombudet Kontaktadresse telefon til brukerombudet

Du er her: Forside > Tend ester > Brukerombudet. Brukerombudet i gr'r;ri; lnformas'on fra brukerombudet Kontaktadresse telefon til brukerombudet v Fredrikstad kommune Page 1 of 2 FREDRIKSTAD KOMMUNE Servicetorget Omsorg og oppvokst Kultur Teknisk drift Plan og mil Vel ko urnen r Nyheter Virksomheter Tjenester R Sl emaer Postjournal Publikasjoner

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Bardu kommune Pleie- og omsorgstjenesten Parkveien 24, 9360 Bardu Tlf. 77 18 55 50 SØKER Navn: Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Generelt: Kommunen er ansvarlig for å yte

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011.

I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011. Forord I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011. I følge brukerombudets funksjonsbeskrivelse skal brukerombudet

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Serviceerklæring Praktisk bistand/ hjemmehjelp Har du behov for praktisk bistand/hjemmehjelp? Du kan få praktisk bistand/hjemmehjelp når du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er helt avhengig av praktisk

Detaljer

Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 24. januar 2007. Elisabeth Lyngås Nordbæk

Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 24. januar 2007. Elisabeth Lyngås Nordbæk Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede i Fredrikstad ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Ombudets hovedoppgave er å bidra til at Fredrikstads eldre, syke, funksjonshemmede,

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Serviceerklæring Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Har du behov for boveiledningstjeneste, praktisk bistand og opplæring? Boveiledningstjeneste kan gis til søkere som har et særlig hjelpebehov

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Brukerombudets arbeidsområde er variert og omfattende og årsmeldingen er derfor ikke uttømmende, men gir et innblikk i vårt arbeid.

Brukerombudets arbeidsområde er variert og omfattende og årsmeldingen er derfor ikke uttømmende, men gir et innblikk i vårt arbeid. Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 ble sosialombud og brukerombud slått sammen og brukergruppen utvidet til å omfatte

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Årsmelding 2012. Byombudet

Årsmelding 2012. Byombudet Årsmelding 2012 Byombudet Til Bystyret I samsvar med Instruks for byombudet i Bergen kommune 7, gir byombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012 Byombudets instruks følger som vedlegg. Bergen,

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding om de henvendelser og erfaringer vi har gjort i løpet av året.

Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding om de henvendelser og erfaringer vi har gjort i løpet av året. Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 ble sosialombud og brukerombud slått sammen til brukerombudet, og brukergruppen

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Forord... 3 Innledning. 4 Pasient- og brukerombudet i Østfold.. 5 Årsaker til å ta kontakt med oss. 7 Året som gikk særskilte erfaringer. 7 Egenbetalinger

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet For Tjenestekontoret for barn og unge: Søknad om støttetjenester fra Virksomhet Oppvekst Tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Aldersgruppe 0-23 år) Unntatt offentlighet Gjelder støttetjeneste(r)

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten.

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten. Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler Sykehjem, langtidsplass

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler, vurdering Sykehjem,

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Hadsel kommune. Vedtatt i Hadsel kommunestyre 18.09.2014, i sak 89/2014. (Ephorte 2014/1618)

Vedtekter for kommunale barnehager i Hadsel kommune. Vedtatt i Hadsel kommunestyre 18.09.2014, i sak 89/2014. (Ephorte 2014/1618) Vedtekter for kommunale barnehager i Hadsel kommune Vedtatt i Hadsel kommunestyre 18.09.2014, i sak 89/2014 (Ephorte 2014/1618) Hadsel kommune - Vedtekter for kommunale barnehager 1. EIERFORHOLD OG ANSVAR

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:.................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 23. januar 2008. Elisabeth Lyngås Nordbæk

Forord. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 23. januar 2008. Elisabeth Lyngås Nordbæk Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 inngikk også søkere/mottakere av sosiale

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer