I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2011."

Transkript

1

2 Forord I henhold til funksjonsbeskrivelsen for brukerombudet i Fredrikstad kommune gir brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i I følge brukerombudets funksjonsbeskrivelse skal brukerombudet avgi årsmelding til kommunestyret innen 15. mars hvert år. Dersom det er oppdaget svakheter ved eksisterende klageordninger og saksbehandlings- rutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen. Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har allmenn interesse, og nevne de tilfeller der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. Brukerombudet funksjonsbeskrivelse følger som vedlegg. Fredrikstad, 14.februar brukerombud Brukerombudet i Fredrikstad Side 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning... 4 Organisering og arbeidsform... 5 Bemanning... 5 Arbeidsform... 5 Regnskap og Budsjett... 6 Samarbeid med ulike enheter... 6 Brukerombudets saker i Utvikling av saksmengde... 7 Hvem kontaktet brukerombudet?... 8 Henvendelsesgrunner... 9 Saker fordelt på ulike enheter Utvalgte sakskategorier Tiltak i forbindelse med henvendelser Resultat av henvendelser Brukerombudets erfaringer Foreløpig svarbrev Lang saksbehandlingstid Klagerett Utforming av vedtak Plikten til å veilede Tilgjengelighet Individuell vurdering Praktisk bistand Langtidsplass i institusjon Brukermedvirkning Informasjon Samordning av tjenester og individuell plan Brukere med særlige behov Oppsøkende virksomhet overfor eldre over 80 år Råd og anbefalinger Kvalitetssikring av vedtak Kompetanse omkring forvaltningsloven samt helselovgivningen Individuell vurdering av praktisk bistand Informasjon og medvirkning Bruk av individuell plan Ergoterapitjeneste Endring av alder for oppsøkende virksomhet Vedlegg Funksjonsbeskrivelse for Brukerombudet i Fredrikstad Brukerombudet i Fredrikstad Side 3

4 Innledning Brukerombudet legger med dette fram sin 11. årsmelding. Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding om de henvendelser og erfaringer ombudet har gjort i løpet av året. I første del av meldingen gis en kort oversikt over arbeidsform og metode ved brukerombudets kontor. I andre del gjennomgår vi den saksmengde brukerombudet har arbeidet med i I tredje del tar vi utgangspunkt i mottatte henvendelser og redegjør for de erfaringer vi har gjort oss. Disse erfaringene vil i mange tilfeller utdypes av aktuelle eksempler. Årsmeldingens siste del vil omhandle brukerombudets rådgivende anbefalinger med utgangspunkt i de saker som i størst grad har gjort seg gjeldende i Brukerombudets arbeidsområde er meget variert og omfattende, og årsmeldingen vil bare gi et lite innblikk i vårt arbeid. Vårt mål er at brukerombudets arbeid skal bidra til å styrke brukernes medinnflytelse og rettssikkerhet overfor tjenestene og forvaltningen. Vi håper at årsmeldingen blir sett på som et positivt og konstruktivt bidrag i de ulike offentlige instansers arbeid med å sikre og heve kvaliteten på tjenestene, slik at disse hele tiden ligger godt innenfor det som til enhver tid blir vurdert som forsvarlig. Brukerombudet setter stor pris på tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Brukerombudet i Fredrikstad Side 4

5 Organisering og arbeidsform Brukerombudet i Fredrikstad ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 ble brukerombudet slått sammen med sosialombudet og dermed inngikk også søkere og mottakere av sosiale tjenester i vår brukergruppe. Fra 2009 har brukerombudet også hatt oppsøkende virksomhet overfor hjemmeboende eldre over 80 år som sitt ansvarsområde. Bemanning Kontoret består av rådgiver, sekretær og brukerombud, fordelt på 3,35 stillingshjemler. De ansatte er pr. i dag sekretær Torhild Michalsen, rådgiver Krishna Chudasama, rådgiver Marianne Nordal, og brukerombud Barbro Wærnes. Kontoret har i 2011 hatt en redusert bemanning. Dette skyldes til dels en 100 % stilling som har vært ubesatt deler av året, samt et høyt sykefravær. Ved utgangen av 2011 var denne 100 % stillingen besatt. Arbeidsform Brukerombudets hovedoppgave er å bistå brukere og deres pårørende slik at de raskest mulig kan få den støtte og hjelp de har krav på fra offentlige instanser. I hovedsak består vårt arbeid av: innhente og gi informasjon opprette dialog med tjenesteapparatet innhente saksopplysninger etter fullmakt gi råd og veiledning bistå ved utforming av søknad/klage Det er et mål at saker løses på lavest mulig nivå. Dialog med tjenesteapparatet er derfor avgjørende. I praksis løses de fleste saker ved at brukerombudet tar direkte kontakt med saksbehandler eller tjenesteyter i den aktuelle virksomhet. Slik tilnærming forutsetter at de ansatte og brukerombudet har tillit og respekt for hverandres oppgaver. Brukerombudets erfaringer tilsier at denne praksis med få unntak fungerer godt. Brukerombudet får henvendelser via telefon, brev, e-post og frammøte på kontoret. Vi innhenter skriftlig fullmakt fra brukerne. Unntaksvis og i hastesaker, benytter vi muntlig samtykke. Ombudets virksomhet omfattes av forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt. Brukerombudet deltar i mange tilfeller på møter mellom bruker og tjenesteapparat. Ombudets deltakelse på slike møter medfører ofte at saken får en bredere gjennomgang og at tjenesten blir mer tilpasset brukerens totale behov. Vi opplever at kommunikasjonen ofte kan endre seg når det kommer en tredje part inn i saken, og at man da i større grad blir løsningsdyktig. På denne måten kan brukerombudet også i noen tilfeller være brobygger mellom bruker og tjenesteapparatet. For øvrig deltar ombudet i møter av mer generell karakter og informerer om sin funksjon i ulike virksomheter og interesseorganisasjoner. Brukerombudet i Fredrikstad Side 5

6 Dersom det i forbindelse med enkeltsaker oppdages feil eller mangler ved rutiner, tar ombudet dette opp med den virksomhet det gjelder. Slike tilbakemeldinger kan medføre endring av praksis, og vil på den måten få betydning ut over å løse den enkelte sak. Ved oppsøkende virksomhet overfor eldre over 80 år, informerer vi om tilbud og aktiviteter som finnes i Fredrikstad kommune. I april 2011 sendte vi ut 394 informasjonsbrev sammen med vår brosjyre til denne brukergruppen. Regnskap og Budsjett Oversikten viser budsjett og regnskap for de siste tre årene Budsjett Regnskap Årsaken til differansen mellom regnskap og budsjett i 2011 er i hovedsak knyttet til ledige lønnsmidler. Samarbeid med ulike enheter Brukerombudet er en del av brukerutvalget ved NAV Fredrikstad. Det første møtet i denne gruppen ble avholdt den Brukerutvalget består av faste representanter fra ulike brukerorganisasjoner, samt ledelsen ved NAV Fredrikstad. Dette er en fin samhandlingsarena og en god måte å bidra til brukermedvirkning på. NAV Fredrikstad v/nav leder, nestleder og brukerombudet har tidligere hatt samarbeidsmøter to ganger i året noe som gjenopptas i Slike møter er nyttige i forhold til å avklare forventninger og ta opp generelle saker, samt utveksling av erfaringer knyttet til kontorets brukere. Dette er saker som er viktige for NAV og brukerombudet med sikte på kvalitetsforbedring og løsningsdyktighet. Brukerombudet vil i 2012 søke å etablere tilsvarende møter med andre virksomheter i kommunen. Flere av landets kommuner har ombudsordninger. Brukerombudet er medlem i Nettverk for kommunale ombud. Hovedformålet for nettverket er å skape en arena for erfaringsutveksling og faglig utvikling. Vi har som regel to samlinger hvert år i dette nettverket. Brukerombudet i Fredrikstad Side 6

7 Brukerombudets saker i 2011 Nedenfor redegjøres for tallgrunnlaget for de saker vi har behandlet i Tallmaterialet viser ikke omfanget av og kompleksiteten i sakene. Utvikling av saksmengde Tallene fra 2010 sammenlignet med tallene fra 2011 viser en nedgang i antall saker ved brukerombudets kontor. Redusert bemanning kan være en av flere sannsynlige årsaker. En sak kan ha flere henvendelsesgrunner og tiltak. Alt arbeid i en sak blir journalført, men fremkommer ikke i statistikken. Noen saker løses relativt raskt, mens andre er mer omfattende og tidkrevende. Brukerombudet i Fredrikstad Side 7

8 Hvem kontaktet brukerombudet? Oppsøkende eldre 14 % Brukerombuds initiativ 1 % Tjenesteapparatet 6 % Pårørende 23 % Brukere 56 % Brukerne selv utgjorde over halvparten av dem som kontaktet ombudet i Henvendelser fra pårørende utgjør også en stor gruppe. Vi opplever ofte at pårørende tar kontakt fordi de oppfatter brukerombudets kontor som en nøytral instans hvor de kan innhente informasjon og råd. Dette dreier seg hyppigst om spørsmål om hva man kan forvente å få hjelp til. Henvendelsene fra tjenesteapparatet kommer i hovedsak fra kommunens virksomheter, og NAV lokalt. Det oppleves som meget positivt når tjenesteapparatet selv henviser brukere til oss. Dette vil vi oppfordre flere virksomheter til å gjøre fremover. Brukerombudet i Fredrikstad Side 8

9 Henvendelsesgrunner Mange oppsøker brukerombudet for å undersøke og innhente informasjon om hvilke rettigheter og muligheter de eventuelt kan ha. Ofte er de usikre på hvordan de skal konkretisere sine behov. En annen grunn er at de vil vite hvor de skal henvende seg for å få hjelp, eventuelt undersøke om de får rett type hjelp. Noen brukere starter med å oppsøke brukerombudet, mens andre har vært i kontakt med hjelpeapparatet først. Forvaltningspraksis er et tilbakevendende tema i ombudets tidligere årsmeldinger og 2011 skiller seg ikke ut i så måte. En del av brukerne som oppsøker oss henvender seg på grunn av lang saksbehandlingstid, manglende informasjon om saksgang (forvaltningsmelding) og vanskeligheter med å forstå innhold i vedtak. Videre har vi mange henvendelser som skyldes høy terskel for samtale med saksbehandler, manglende oppfølging av saker der saksbehandler er fraværende over en periode, og manglende bistand til utfylling av søknad/klage. De som henvender seg på bakgrunn av avslag, tjenestens omfang og ytelsens størrelse utgjør til sammen 10 % av dem som oppsøkte ombudet i Brukerombudet i Fredrikstad Side 9

10 Saker fordelt på ulike enheter Østfold fylkeskommmune; 3 Private aktører; 41 NAV; 156 Fredrikstad kommune; 203 Statlige; 56 Saker hos brukerombudet blir også registrert i forhold til hva slags virksomhet det dreier seg om. Omtrent halvparten av alle saker ombudet har arbeidet med i 2011 har vært knyttet til saker opp mot Fredrikstad kommune (203). Når vi registrerer saker under NAV (156) er dette både de statlige og kommunale tjenestene. Av de totalt 156 saker som omhandlet NAV var 110 av disse knyttet til NAV Fredrikstad. Statlige instanser (56) omhandler saker i forhold til Fylkesmannen, Pasientskadenemnda, Pasientskadeerstatningen, Statens sivilrettsforvaltning, UDI, Helfo, politi m.fl. Østfold fylkeskommune (3) omhandler saker vedrørende videregående skole og tannhelse. Private aktører (41) henviser til de saker hvor vi bl.a. er i kontakt med for eksempel advokat, kredittinstitusjoner, privatpraktiserende leger, private omsorgsytere samt interesseorganisasjoner. Brukerombudet i Fredrikstad Side 10

11 Utvalgte sakskategorier Det er i kategoriene økonomi og helse- og omsorg ombudet har flest saker. Saker som hører inn under økonomi er bl.a. trygd, pensjon, grunnstønad, hjelpestønad, barnebidrag, Husbankens støtteordninger samt gjeld. Helse og omsorg refererer til saker som hovedsakelig omhandler den kommunale helseog omsorgstjenesten. Dette er for eksempel praktisk bistand, hjemmesykepleie, sykehjem, individuell plan, trygghetsalarm. Under kategorien sosial registrerer vi blant annet økonomisk sosialhjelp, midlertidig bolig, økonomisk rådgivning, kvalifiseringsprogram, avlastning, støttekontakt, rus og psykiatri, m.m. Flere av dem som oppsøkte ombudet i fjor presenterte mangel på bolig eller dårlig bo standard som hovedproblem. Høy husleie og depositum gjør at en del mennesker i en vanskelig livssituasjon har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. I tillegg er det knapphet på kommunale boliger. Kategorien annet henviser til saker hvor for eksempel teknisk drift, politi, forbrukerrådet eller annen kommune er involvert. Juridisk bistand henviser til saker hvor vi gir direkte juridisk bistand, eller hvor det er henvist videre til advokat eller politietat. Brukerombudet i Fredrikstad Side 11

12 Tiltak i forbindelse med henvendelser De fleste tiltak ved brukerombudets kontor dreier seg om å innhente og gi informasjon og saksopplysninger, samt gi råd og veiledning til de brukere som henvender seg. Mange tiltak krever at brukerombudet selv innhenter saksopplysninger for å kunne gi riktig veiledning til brukerne. Mange henvendelser resulterer i at vi tar opp saken med tjenesteapparatet. Dette er i tråd med vårt mål om å løse henvendelser og saker på lavest mulig nivå. Videre er det mange som får hjelp til å utfylle søknad, da de synes det er vanskelig å beskrive sitt eget hjelpebehov. Brukerombudet i Fredrikstad Side 12

13 Resultat av henvendelser Vi registrerer også hva som blir resultatet av de sakene vi arbeider med. En sak kan ha flere resultater. Informasjon samt råd og veiledning er hovedresultatet i mange av de sakene vi har arbeidet med gjennom Dette er samsvarende med henvendelsesgrunner og de tiltak vi har utført i løpet av året. Brukerombudet i Fredrikstad Side 13

14 Brukerombudets erfaringer Antall lover og forskrifter som kan ha stor betydning for den enkelte innbygger er økende. For at innbyggerne skal kunne ivareta sine rettigheter kreves det etter hvert omfattende kunnskap om gjeldende regelverk, og ofte bistand til å forstå hva man har krav på. Vi mottar ofte tilbakemeldinger fra brukere og tjenesteapparat om at det er positivt at Fredrikstad kommune har en ombudsordning, der de som har behov for det kan få nødvendig råd og veiledning, samt hjelp til å følge opp sin sak. For å oppnå en kvalitativt god saksbehandling fordres det gode kunnskaper om blant annet kravene i forvaltningsloven. Dette er avgjørende for å sikre riktige avgjørelser. Ulike virksomheter skal gjennom sin saksbehandling ivareta hensynet til god forvaltningsskikk, likebehandling og rettssikkerhet. Fredrikstads innbyggere skal ha tillit til at kommunens og statens styring og inngrep er begrunnet, rettferdig og forutsigbar. De avgjørelser som fattes skal tilfredsstille visse kvalitetskrav nedfelt i lovverket. Særlig gjelder dette krav til begrunnelse og rett til å påklage vedtaket. Det å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, kan også være viktig for å få innsikt i grunnlaget for avgjørelsen. Foreløpig svarbrev Det følger av forvaltningslovens 11 a at det skal gis foreløpig svar når en sak ikke kan behandles innen rimelig tid. Brukerombudet har imidlertid erfaring med at saker blir liggende uten at brukeren får beskjed om forventet behandlingstid. Brukerombudet ble ved et slikt tilfelle kontaktet av mor til en mindreårig gutt som har en alvorlig, kronisk somatisk lidelse. Det er daglig behov for et krevende behandlingsopplegg rundt dette barnet. Dersom gutten ikke får denne helsebevarende og forebyggende hjelpen flere ganger pr. dag, vil det gå ut over hans helse og livskvalitet. Foreldrene søkte om avlastning med trening og medisinering en time en gang pr. dag, mandag til fredag direkte etter skoletid. Dette var det tilbud han hadde hatt i 1. klasse på SFO. Foreldrene hadde fått beskjed om at dette ikke kunne fortsette i 2. klasse, grunnet manglende ressurser. De ble i stedet tilbudt at gutten kunne få trening og medisinering i skoletiden. Denne løsningen motsatte foreldrene seg, fordi de mente at dette ville være uheldig for guttens utvikling. Fylkesmannen i Østfold uttalte seg i saken og sa at gutten i følge opplæringsloven har rett til likt antall timer undervisning som alle andre barn. Foreldrene etterlyste svar på søknaden flere ganger og fikk gjentatte beskjeder om at saken var løftet oppover i systemet. Ovenfor brukerombudet ga foreldrene utrykk for at denne situasjonen opplevdes som en ekstra belastning. Søknaden fra foreldrene ble sendt i midten av august Sist i desember mottok brukeombudet en e-post fra foreldrene med kopi av tidligere etterlysninger av svar på søknaden. Da vi gikk inn i 2012 hadde foreldrene fremdeles hverken fått foreløpig svarmelding med forventet dato for behandling av søknaden eller en avgjørelse i saken. Brukerombudet i Fredrikstad Side 14

15 Lang saksbehandlingstid Lang saksbehandlingstid er en av årsakene som brukere oppgir når de tar kontakt med ombudet. I disse sakene bistår ombudet med å rette en henvendelse til riktig instans med spørsmål om status i saken. Brukerombudet har bl.a. erfaring med at det ved søknad om akutthjelp har gått flere dager før svar er gitt i saken. Dette blir begrunnet med manglende dokumentasjon fra brukerens side. Søknad om akutthjelp skal vurderes raskt, som regel i løpet av 24 timer. Dette innebærer at disse sakene ikke kan undersøkes like grundig som ordinære søknader om sosialhjelp. Klagerett Det er et viktig prinsipp innen offentlig forvaltning at vedtak kan påklages. Dette innebærer at brukeren kan få vurdert sin sak på nytt. Klageretten blir en ekstra forsikring for bruker at det er riktig avgjørelse som treffes. Det er brukerombudets erfaring at virksomheter i større grad bør legge vekt på skriftlighet i søknadsprosessen dersom denne rettigheten skal være reell. Søknader som fremmes muntlig skal nedtegnes og underskrives av bruker, slik at meldt behov blir dokumentert og legges til grunn i den videre behandlingen. Slike opplysninger i forbindelse med søknad er viktige for videre kartlegging av behov, iverksetting og etterprøving av tjenesteytingen, og ikke minst for å ivareta brukerens rettssikkerhet i forbindelse med en eventuell klage. Et eksempel på dette er at søknad om avlastning foregikk muntlig mellom bruker og tjenesteapparatet. Dette pågikk helt til bruker opplevde at tjenesteapparatet ikke kunne imøtekomme behov for avlastning. Brukerombudet har utover dette notert seg at klagebehandlingen ved noen tilfeller har tatt uforholdsmessig lang tid. Disse saker er tatt opp med de virksomheter dette gjelder. Utforming av vedtak Et tilbakevendende tema er knyttet til utforming av vedtak. Ombudet opplever at svært mange brukere har store problemer med å forstå hvorfor de har fått avslag, eller hva som ligger til grunn for innvilget hjelp. Dette handler ofte om vedtakets innhold, blant annet hvilke opplysninger som er lagt til grunn i saken. Det er også en utfordring for brukerne å finne ut av den økonomiske beregningen som NAV foretar. I tillegg handler det om formaliteter som at søknadsdato er med og at det går frem hva det søkes om. Mange brukere forteller at de opplever vedtak som forvirrende og usammenhengende. Vi har i noen klagesaker erfart at brukers innsigelser i saken ikke er drøftet opp mot tjenesteapparatets vurdering. Det blir dermed vanskelig å forstå hva konklusjonen baserer seg på. Brukere har mottatt avslag på søknad om økonomisk sosialhjelp med begrunnelse om at de har tilstrekkelige midler, selv om de faktisk har dokumentert at så ikke er tilfelle. Brukerombudet i Fredrikstad Side 15

16 Ombudet har tatt opp temaet omkring kvalitetssikring av vedtak med tjenesteapparatet ved flere anledninger, både muntlig og skriftlig. Plikten til å veilede Noen av dem som henvendte seg til brukerombudet i 2011, er personer med innvandrereller flyktningebakgrunn. Ut fra ombudets erfaring kan det være utfordrende for personer med ikke-etnisk norsk bakgrunn å forstå samt gjøre seg forstått i møte med et komplisert regelverk. Dette gjelder både i forhold til rettigheter og plikter. Hjelpeapparatet har i slike saker plikt til å bistå med nødvendig veiledning. Brukerombudets erfaring er at denne plikten ofte ikke overholdes. Dette er særskilt viktig overfor personer som grunnet språklige utfordringer har stort behov for veiledning, både når det gjelder forståelse av vedtaket og eventuelt hjelp til å nedtegne klage. Tilgjengelighet En hyppig årsak til at personer som mottar tjenester fra NAV oppsøker ombudet, er at de opplever det vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler. I mange tilfeller bistår brukerombudet med å sende henvendelser til tjenesteapparatet vedrørende dette. Ofte dreier det seg om at bruker har behov for å formidle nye opplysninger i en sak. En gjenganger har vært brukere som har oppsøkt ombudet og bedt om bistand til å få kontakt og informasjon når saksbehandler er fraværende over tid, for eksempel ved sykdom. Flere brukere beskriver at det er vanskelig å kommunisere med NAV ved at de får ulik informasjon og oppgitt forskjellige kontaktpersoner. Dette medfører at brukerne må fremlegge sin sak flere ganger til forskjellige saksbehandlere. Individuell vurdering Ved tildeling av tjenester og ytelser etter helse og velferdslovgivningen skal vedtak bygges på skjønnsmessige vurderinger. Når slike vurderinger ikke fremgår i saken mangler en vesentlig del av informasjonen vedtaket bygger på. Det er brukerombudets opplevelse at vedtak ikke alltid fattes på bakgrunn av en individuell vurdering. Et eksempel er praksis med å beregne barnetillegg til maksimalt tre barn, uavhengig av hvor mange barn familien faktisk har. Eller praksis der NAV avslår søknad om sosialhjelp med henvisning til norm, og uten å vurdere den faktiske situasjonen. Praktisk bistand Brukerombudet har mottatt spørsmål fra brukere og pårørende om hva slags hjelp som kan inngå i vedtak om praktisk bistand. Dette fremgår tydelig av lovverket. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på bistand. De kan - som ett av flere mulige hjelpetiltak - få praktisk bistand. Det kan kreves egenandel for denne tjenesten etter fastsatte satser. Brukerombudet i Fredrikstad Side 16

17 En kvinne på 91 år tok kontakt med tjenesteapparatet fordi hun hadde behov for hjelp til å komme seg til tannlege, grunnet et ødelagt gebiss. Bruker kunne ikke bevege seg uten rullator og støtte utenfor hjemmet. Pårørende var bortreist på ferie. I følge brukeren ble forespørselen om følgetjeneste avslått med begrunnelsen at dette kan din datter hjelpe deg med. Brukeren avlyste dermed avtalen da hun ikke var i stand til å komme seg av gårde på egen hånd. Dette resulterte i at brukeren måtte klare seg med et ødelagt gebiss i totalt 7 uker, inntil datter var tilbake fra ferie. Pårørende tok i ettertid kontakt med virksomheten pr brev, der de etterspurte hva man kunne forvente å få hjelp til. De var overrasket over at det ikke kunne ytes assistanse til en så vidt enkel tjeneste. Datter mottok et skriftlig svar der det ble henvist til Fredrikstad kommunes serviceerklæringer for både hjemmesykepleie og praktisk bistand. I dette svarbrevet opplyses det at det å følge brukere til tannlege ikke er tatt med i serviceerklæringen, og at dette heller ikke er en lovpålagt tjeneste. Brukere som trenger hjelp for å gjennomføre nødvendig besøk hos tannlege fordi de er fysisk skrøpelig eller demente, har rett til praktisk bistand til dette. Å gjennomføre behandling hos tannlege er et dagligdags gjøremål. Dersom brukere på grunn av sin fysiske eller psykiske tilstand ikke klarer å utføre en slik oppgave selv, har de krav på hjelp. Det er kommunens ansvar å sørge for at brukerne får denne hjelpen. Virksomhetene kan imidlertid selv velge hvem de ønsker å benytte (hjemmehjelp, ansatte fra hjemmesykepleien eller andre) bare de kan utføre oppgaven på en forsvarlig måte. Langtidsplass i institusjon Brukerombudet mottar en del henvendelser fra pårørende til eldre og pleietrengende med stort hjelpebehov. Pårørende uttrykker i flere av disse sakene at behovet for hjelp er så omfattende at det stilles spørsmål om forsvarligheten ved å bli boende hjemme. Ved søknad om sykehjemsplass skal kommunen vurdere søkers totale behov. Hjelpen som blir gitt må ligge på et forsvarlig nivå i forhold til de behov som skal dekkes. Et vedtak som ikke tilfredsstiller dette kravet kan ikke godtas ut fra hensyn til kommunens økonomi eller mangel på sykehjemsplasser. I en slik sak kontaktet pårørende ombudet for å få råd etter at det fire måneder tidligere var søkt sykehjemsplass uten at de hadde mottatt svar. Kort tid etter mottok brukeren avslag på søknad om sykehjemsplass. I vedtaket heter det: Det er ikke mulig å gjenopprette søkers tidligere funksjonsnivå og evne til selv fullt ut å ivareta daglige omsorgsbehov. Søker er helt avhengig av hjelp og bistand i det daglige. Det vurderes at søker på det nåværende tidspunkt er i behov av tilsyn og pleie det meste av døgnet. Søker ville være best tjent med en sykehjemsplass. Inntaksteamet i Fredrikstad kommune vurderer at søker fyller kriteriene for langtidsplass i institusjon. Selve avslaget ble deretter begrunnet med mangel på ledig sykehjemsplass. Ombudet bisto med klage og avslaget ble påklaget direkte til Helsetilsynet i Østfold etter pasientrettighetsloven. Helsetilsynet fastslo at kravet til å behandle klagen etter pasientrettighetsloven var oppfylt, og omgjorde vedtaket. I tilsynets vurdering heter det blant annet: Brukerombudet i Fredrikstad Side 17

18 I denne saken har kommunen vurdert og konkludert med at klager fyller kriteriene for langtidsplass i institusjon. Det følger imidlertid av vedtaket at oppfyllelse av denne retten skal utstå i påvente av ledig institusjonsplass. Og videre: Det er uansett slik at dersom det er konstatert at en pasient har behov for heldøgns omsorg, kan ikke kommunen avslå søknad om institusjonsplass i påvente av en ledig plass. Kommunen må da innvilge søknaden og plikter også å oppfylle denne retten. Bruker ble tildelt sykehjemsplass dagen etter Helsetilsynets omgjøring. Fredrikstad kommune har på denne bakgrunn endret sin praksis. I denne saken forekom det flere faktiske feil i saksfremstillingen. Dette dreide seg blant annet om brukers boforhold, og opplysning om at familien har ønsket å ta hånd om sin mor selv. Pårørende opplyste at de halvannet år tidligere oppsøkte omsorgstjenesten for å få råd og søknadsskjema for sykehjemsplass. De mottok deretter avslag på søknad om omsorgsbolig. Denne saken setter søkelyset både på forvaltningskompetansen i omsorgstjenesten, men også på hva slags informasjon som blir gitt pårørende når de henvender seg og ber om råd. Vår erfaring peker i retning av at flere søknader blir endret underveis. Dette kan skje ved at bruker får beskjed om at det ikke finnes ledig plass. Brukers søknad kan også bli endret i søknadsprosessen, slik at et ønske om avlastning blir til søknad om korttidsopphold, eller ønske om sykehjemsplass blir en søknad om omsorgsbolig. Brukermedvirkning Nødvendig informasjon og reell medvirkning er vesentlige elementer ved alle tjenester som er preget av god kvalitet. Regelverket omkring retten til informasjon og medvirkning ved utmåling av tjenester fremstår dessuten klart. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samråd med bruker. Ut fra de henvendelser brukerombudet får kan det se ut som om at brukermedvirkning er en utfordring for tjenesteapparatet. Resultatet blir da at noen brukere sitter igjen med en følelse av å være oversett og at deres meninger ikke er tatt hensyn til. Et eksempel på dette er en kvinne midt i tyveårene som kontaktet brukerombudet i forbindelse med at hun fikk avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger. Bruker hadde vært sykemeldt i sin tidligere jobb i ett år, og i denne perioden hadde hun sammen med IArådgiver laget en opptrappingsplan for arbeidsutprøving. Dette skjedde i nært samarbeid med arbeidsgiver, som også hadde bidratt med å tilrettelegge lettere arbeidsoppgaver. Som følge av denne prosessen og etter råd fra IA-rådgiver bestemt bruker seg for å søke arbeidsavklaringspenger (AAP). Bruker har loggført perioden fra hun sendte søknad om til hun mottok avslag på arbeidsavklaringspenger. Denne loggen beskriver en lang rekke forsøk på å få kontakt med saksbehandler, henvisning til annen saksbehandler, mange løfter om at NAV skal ringe tilbake, hvilket de i dette tilfellet ikke gjør. Bruker får etter hvert gitt beskjed om at hun ønsker en samtale med saksbehandler slik at hun kan få lagt frem flere opplysninger i sin sak. Når hun til slutt får et navn på saksbehandler og kontakter denne får hun muntlig beskjed om at det vil bli gitt et avslag i hennes sak. Vedtaket blir fattet uten at bruker har fått møte til samtale, noe hun var blitt lovet på et tidligere tidspunkt. Det ble ikke konferert med lege eller IA-rådgiver i forkant av avslaget. Brukerombudet i Fredrikstad Side 18

19 Bruker beskriver en opplevelse av og ikke å ha blitt tatt på alvor og mangel på respekt da hun ikke har hatt mulighet til å uttale seg. Det alvorlige i denne saken, er etter ombudets syn ikke først og fremst avslaget i seg selv, men måten bruker er blitt behandlet på. I tillegg finner vi det oppsiktsvekkende at IArådgiver, også ansatt i NAV, ikke er konsultert, og at hennes vurderinger ikke er tillagt vekt. Ombudet har bistått med å påklage saken som ikke er endelig avgjort. Informasjon Brukerombudet erfarer at mange brukere henvender seg fordi de ikke får tilstekkelig informasjon. Det er en forutsetning for medvirkning fra brukeren side at at man har fått tilstrekkelig informasjon da dette gjør brukeren i stand til å ta kvalifiserte avgjørelser og dermed kunne ta aktivt del i sin egen velferd. Informasjonen må i tilegg gis på en slik måte at den er tilpasset den enkelte brukers evne til å motta informasjon. Brukerombudet etterlyser større bevissthet omkring plikten til å gi informasjon og veiledning som er hjemlet i både velferds og helselovgivningen. Dette forutsetter at ansatte har nødvendig kompetanse på området, både i forhold til hva som hører inn under egne ansvarsområder og eventuelt sørge for videre henvisning. Et eksempel er et foreldrepar som henvender seg til brukerombudet for å undersøke om informasjonen de har mottatt fra hjelpeapparatet er korrekt. De har barn med helt spesielle utfordringer, og mener de kan ha rett til hjelpestønad. Dette avviser både behandlende lege og NAV. Brukerombudet undersøker retningslinjene for hjelpestønad og mener at foreldrene kan ha krav på slik stønad. Ombudet bistår i søknadsprosessen. Familien får innvilget hjelpestønad til ett av barna. Etter klagerunde innvilges hjelpestønad til begge barna. Et annet eksempel dreier seg om en bruker med store synsproblemer som oppsøker ombudet etter å ha vært i kontakt med NAV, Helfo og NAV hjelpemiddelsentralen ang. briller. Hun har hos disse tre instanser fått vidt forskjellig informasjon om mulige rettigheter. Dette opplever hun som forvirrende og ber om hjelp til å undersøke hva som faktisk medfører riktighet. Bruker har vært utsatt for skade og har dermed behov for spesielle briller, som må endres i takt med at synet forverrer seg. Utgiftene til briller beløper seg til ca kroner. Bruker mottar uføretrygd, og har derfor begrensede midler. Etter en telefonrunde med forskjellige instanser, blir det klart at det er mulig å søke beløpet dekket via hjelpemiddelsentralen. Bruker innhenter nødvendig dokumentasjon og ombudet bistår med å fylle ut søknad. Vedtaket innebærer til slutt at bruker får dekket utgifter til briller. Samordning av tjenester og individuell plan Brukerombudet erfarer at det er en utfordring for tjenesteapparatet å koordinere tjenester til enkelte brukere. Dette gjelder først og fremst brukere med langvarige og sammensatte behov. Som foreldre til barn med funksjonshemming eller som pårørende til rusavhengige er det en stor belastning å ha ansvar for å initiere og koordinere nødvendige tjenester. Pårørende beskriver ofte en maktesløshet i møte med tjenesteapparatet. Brukerombudet i Fredrikstad Side 19

20 Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial og helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, dersom de selv ønsker det. Denne planen skal blant annet bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan forplikter etater til å samarbeide, ansvarsgrunnlag avklares, og man arbeider sammen frem mot felles mål. Mange brukere som tar kontakt med brukerombudet oppfyller kriteriene for individuell plan. Likevel erfarer brukerombudet at dette er en rettighet som er lite kjent blant brukere og deres pårørende. For en del av dem som har fått utarbeidet individuell plan er det også utfordringer knyttet til oppfølging og samarbeid. Det samme gjelder koordinatorrollen. Det er vanskelig å få ansatte til å påta seg denne rollen. De fleste begrunner dette med at det er tidkrevende. Det viser seg imidlertid at bruk av individuell plan kan være tidsbesparende i et mer langsiktig perspektiv. Brukere med særlige behov Brukerombudet er på bakgrunn av en del henvendelser bekymret for at enkelte utsatte og sårbare grupper ikke får den økonomiske hjelpen og/eller det helse- og sosialfaglige tilbud de har behov for. Dette kan dreie seg om rusavhengige, eller personer med psykiske lidelser. Mange av disse klarer ikke selv og føre sin egen sak. Vår opplevelse er at disse ofte faller utenfor det ordinære hjelpetilbud ved søknad om, og utforming av tjenester. Et eksempel dreide seg om en ung mann som kontaktet brukerombudet da han ikke hadde fått svar på søknad om ung ufør. Han mente at hans advokat hadde sendt denne fire måneder tidligere. Brukerombudet kontaktet NAV Fredrikstad som bekreftet at de hadde mottatt alle nødvendige dokumenter i saken, men at de manglet selve søknaden med brukers underskrift. NAV opplyste at de gjentatte ganger hadde bedt bruker fylle ut søknaden. Brukerombudet tok kontakt med advokaten, som opplyste at det var brukerens fastlege som skulle sende selve søknaden. Av fastlegens sekretær ble brukerombudet informert om at søknaden var sendt for to måneder siden. Ombudet tok igjen kontakt med NAV og etterlyste søknad. Den ble ikke funnet. Brukerombudet hjalp derfor bruker med å fylle ut og sende en ny uføresøknad. Det har da gått fire og en halv måned fra det tidspunkt bruker mente at søknaden var sendt. Dette har hatt store personlige omkostninger for bruker. Ombudet bisto mannen med å søke flere andre tjenester, samt purre på søknader som var sendt tidligere. Brukerombudet foreslo blant annet å søke hjelpeverge, da det var tydelig at bruker hadde store problemer å ivareta sine interesser. Et annet eksempel dreier seg om en bruker som henvendte seg fordi han var fortvilet over at han ikke fikk nødvendig tannbehandling. Han hadde med ujevne mellomrom fått noe behandling, men både av helsemessige og økonomiske årsaker hadde han ikke klart å følge opp denne behandlingen. Behandlingsbehovet ble etter hvert så stort at han fikk vesentlige problemer med å tygge mat. Bruker mottok uføretrygd og ved kontakt med NAV fikk han informasjon om at han hadde for høy inntekt til å kvalifisere til dekning av tannbehandling som sosialhjelp. Ombudet kontaktet brukers tannlege samt fastlege for å undersøke muligheten til å få dekket deler av utgiftene via folketrygden. Det viste seg vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon i saken. Brukerombudet i Fredrikstad Side 20

21 Bruker foreslår selv å inngå en månedlig nedbetalingsordning med tannlegen, men dette ble avvist på bakgrunn av at behandlingen var kostbar, og at tannlegen i så fall måtte forskuttere innkjøp, noe han ikke var villig til. Det er pr. i dag ingen utsikter til at bruker kan få nødvendig tannbehandling. Brukerombudet er også spesielt opptatt av personer som ikke har nære pårørende, eller et nettverk som kan bistå dem. Dette registrerer vi også er tilfelle for en del eldre og pleietrengende som vi møter i vårt arbeid. Disse brukere som er nevnt ovenfor stiller spesielle krav til hjelpeapparatet rundt seg. Det dreier seg om nødvendig fagkompetanse, klart koordineringsansvar og tverrfaglig samarbeid, slik at hver enkelt sikres tjenester de faktisk har krav på. Brukerombudet opplever at brukere som verken klager eller har noen til å bistå seg kan risikere å ikke bli prioritert. Kommunen har en utfordring i forhold til å sikre at disse blir fanget opp av hjelpeapparatet, slik at de får den hjelp de har krav på. Oppsøkende virksomhet overfor eldre over 80 år. Brukerombudet har oppsøkende virksomhet ovenfor eldre over 80 år som sitt ansvarsområde. Vi sender hvert år ut brev til alle som fyller 80 år og tilbyr dem informasjon og eventuelt et hjemmebesøk. I samtale informerer brukerombudet om de offentlige og private tilbud som finnes i Fredrikstad kommune. Videre informerer vi om de rettigheter og muligheter vi oppfatter er av betydning for dem i tiden fremover. Vi opplever at de eldre vi har kontakt med har et stort behov for informasjon. Tilbakemeldingen fra disse brukerne er også udelt positive. De er både takknemmelige og glade for at Fredrikstad kommune har tilbud om oppsøkende virksomhet. Mange gir imidlertid utrykk for, både direkte og indirekte, at de gjerne skulle ha hatt besøk av oss noe tidligere. Samtalene ved møter dreier seg typisk om utfordringer i hverdagen, trivsel, sosialt nettverk, bolig, økonomi, helse, funksjonsevne og rettigheter. Formålet er å få den eldre til å reflektere over hvordan han eller hun kan gripe an eventuelle problemstillinger. En del av de eldre vi møter opplever isolasjon og ensomhet og ønsker derfor informasjon om treffpunkter, aktiviteter og besøkstjeneste. Gjennom den oppsøkende virksomhet overfor eldre kommer det frem et tydelig ønske om å bli boende i egen bolig så lenge de kan. De forteller imidlertid at de ofte opplever et misforhold mellom deres behov for hjelp og det de faktisk blir tildelt av tjenester. Praktisk bistand i form av husholdstjenester blir i mange sammenhenger nedprioritert, for eksempel husvask, mat, handling, ledsagning. For å møte ønsket om å bo hjemme er det nødvendig med individuelt tilpasset bistand, herunder praktisk bistand og hjemmesykepleie. En sentral aktør i dette arbeidet fremover er ergoterapitjeneste. Denne tjenesten kan i samarbeid med bruker og hjemmesykepleien vurdere hva slags hjelpemidler som skal til for at de eldre kan bli boende hjemme lengst mulig. Det er ofte enkle og rimelige tilrettelegginger og løsninger som gjør at de eldre kan leve et godt og tilpasset liv i egen bolig. Brukerombudet i Fredrikstad Side 21

22 Råd og anbefalinger Kvalitetssikring av vedtak Brukerombudet erfarer generelt at tjenesteapparatet har utfordringer når det gjelder utforming av brukervennlige vedtak. I de tilfeller vedtaket inneholder vilkår, er det ofte en stor risiko for at bruker ikke får med seg viktig informasjon. Det er derfor vesentlig at innholdet kommuniseres på en hensiktsmessig måte i dialog med bruker, slik at man forsikrer seg om at innholdet i vedtaket er forstått. Vi anbefaler at virksomheter etablerer rutiner for kvalitetssikring av vedtak der hvor dette ikke finnes. Videre anbefaler vi at de som har etablerte rutiner mht. kvalitetssikring av saksbehandlingen faktisk gjennomfører disse. Kompetanse omkring forvaltningsloven samt helselovgivningen Brukerombudet opplever at kjennskap til det lovverk som omhandler saksbehandling samt helselovgivning i noen tilfeller er mangelfull. Dette er sammenfallende med flere undersøkelser som tilsier at kompetansenivå innen dette området ikke er tilstrekkelig. Det anbefales på bakgrunn av dette økt opplæring i relevante lovverk som har stor innvirkning på brukernes hverdagsliv. Individuell vurdering av praktisk bistand Brukerombudet vil anbefale at det ved tildeling og utføring av praktisk bistand utvises fleksibilitet samt at man er lydhøre for brukerens og pårørendes ønsker og behov. Tjenesten skal være individuelt tilpasset den enkelte bruker. Serviceerklæringer som ikke er i henhold til gjeldende lover og forskrifter må endres slik at de innretter seg etter gjeldende rett. Pårørende kan og skal ikke pålegges oppgaver innen praktisk bistand, dersom de ikke frivillig ønsker å utføre dem. Informasjon og medvirkning. Brukerombudet vil påpeke at det er tjenesteapparatet generelt som har ansvar for at brukere får den informasjonen de har krav på, og at de får innfridd retten til medvirkning. Man har plikt til å gi de opplysninger bruker trenger for at vedkommende skal kunne ivareta sin rett. Dette fortsetter at ansatte settes i stand til å ivareta brukernes rettigheter gjennom tilstrekkelig opplæring samt fokus på etikk og holdninger. Brukerombudet ønsker et sterkere fokus på pasientens perspektiv og behov i tjenesteytingen generelt. Det skal legges stor vekt på hva bruker selv mener og brukermedvirkning skal stå i fokus ved utforming av hjelpetilbudet. Brukerombudet mener i tilegg at fokus på brukermedvirkning kan være ressurssparende og styrke kvaliteten på de kommunale tilbudene. Brukerne vil i større grad kunne oppleve mestring noe som igjen kan medføre økt ansvar for eget liv og helse. Brukerombudet i Fredrikstad Side 22

23 Bruk av individuell plan Retten til individuell plan er hjemlet i flere lover. Brukere har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. En individuell plan skal blant annet sikre at det til enhver tid er tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av brukeren (en koordinator). På denne måten får brukeren og eventuelt pårørende en bestemt person i tjenesteapparatet å forholde seg til. Dette kan bidra til å gi større forutsigbarhet og trygghet i møte med de ulike tjenesteyterne. Det er brukerombudets oppfatning at individuell plan i mange tilfeller er et nyttig verktøy for brukere som har behov for tjenester fra ulike virksomheter og nivåer. Dette gjelder også for eldre brukere. Brukerombudet vil anmode virksomhetene om i større grad informere brukere og deres pårørende om denne rettigheten. Et større samarbeid om individuell plan ville medføre en bedre hverdag både for tjenestemottakerne og tjenesteyterne. Ergoterapitjeneste Dersom målsetningen er at eldre skal bo og trives lengst mulig i eget hjem, må man i større grad tilrettelegge for dette. Ombudet ser et behov for økt fokus på hjelpemidler og tilrettelegging. Brukerombudet vil anbefale at eldre i større grad blir prioritert når det gjelder ergoterapitjenester. I følge intern prioriteringsliste ved virksomhet for forebyggende og kurative tjenester blir funksjonsvurdering og tilrettelegging av bolig prioritert lavt. Dette rammer mange hjemmeboende eldre i kommunen. Endring av alder for oppsøkende virksomhet. Ombudet anbefaler at den oppsøkende virksomhet overfor eldre senkes fra 80 til 75 år. Argumentasjonen for dette er at tidlig intervensjon og forebyggelse av de eldres utfordringer vil være ressursbesparende i flere henseende. Den viktigste begrunnelsen er imidlertid at det ville kunne sikre at flere eldre ville kunne være uavhengige, selvhjulpne og aktivt deltagende i eget liv lengst mulig, hvilket er i tråd med de fleste eldres ønsker. Brukerombudet i Fredrikstad Side 23

24 Vedlegg Funksjonsbeskrivelse for Brukerombudet i Fredrikstad Formål Brukerombudet skal arbeide for at det fra kommunal, fylkeskommunal eller statlige instanser ikke blir gjort urett mot eldre, syke, mennesker med funksjonshemming, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester bosatt i Fredrikstad kommune. Herunder: - Ivareta brukernes rettigheter ovenfor tjenestene og forvaltningen. - Å styrke brukernes medbestemmelse, innflytelse og rettssikkerhet på området. - Bidra til å styrke og sikre kvalitet på tjenestene. Arbeidsoppgaver Brukerombudet skal gi bistand til eldre, syke, mennesker med funksjonshemming, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester. Brukerombudet skal gi bistand til brukere og deres pårørende slik at de raskest mulig kan få den støtte og hjelp de har krav på fra kommune, fylkeskommune eller statlige instanser. Herunder: - Medvirke til at brukere er orientert om eksisterende klageordninger. - Bistå med formulering og ekspedisjon av klager. - I de situasjoner det er mulig, og det er ønskelig fra brukerens side, kan ombudet vurdere både faglige og administrative forhold etter at administrasjonens uttalelser er innhentet. Ombudets vurderinger er rådgivende, ikke besluttende. - Brukerombudet kan etter henvendelse, eller av eget initiativ, ta opp faglige og administrative forhold som ombudet mener kan forbedres direkte med den instans forholdet gjelder. - Oppsøkende virksomhet overfor eldre over 80 år. - Informere om de offentlige og private tilbud til kommunens eldre. Organisatorisk tilknytning Brukerombudet er et selvstendig organ under bystyret i Fredrikstad. Taushetsplikt Brukerombudet har taushetsplikt i samsvar med offentlighetslovens og forvaltningslovens bestemmelser, og eventuelle særlovers bestemmelser. Rapportering til kommunestyret Brukerombudet skal avgi årsmelding til bystyret innen 15. mars hvert år. Dersom det er oppdaget svakheter ved eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen. Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har allmenn interesse, og nevne de tilfeller der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. Brukerombudet kan også på andre tidspunkter i året rapportere direkte til bystyret om forhold innen sitt arbeidsområde som ombudet ser som viktig å legge fram til politisk behandling. Revidert versjon vedtatt i Fredrikstad bystyre 14. mai Brukerombudet i Fredrikstad Side 24

Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding om de henvendelser og erfaringer vi har gjort i løpet av året.

Årsmeldingen skal tjene som tilbakemelding om de henvendelser og erfaringer vi har gjort i løpet av året. Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 ble sosialombud og brukerombud slått sammen til brukerombudet, og brukergruppen

Detaljer

Brukerombudets arbeidsområde er variert og omfattende og årsmeldingen er derfor ikke uttømmende, men gir et innblikk i vårt arbeid.

Brukerombudets arbeidsområde er variert og omfattende og årsmeldingen er derfor ikke uttømmende, men gir et innblikk i vårt arbeid. Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Fra høsten 2006 ble sosialombud og brukerombud slått sammen og brukergruppen utvidet til å omfatte

Detaljer

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012.

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Forord I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Gjennom denne meldingen ønsker vi å videreformidle noen av brukernes erfaringer i møte med tjenesteapparatet.

Detaljer

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012.

I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Forord I samsvar med funksjonsbeskrivelsen gir Brukerombudet med dette melding om sin virksomhet i 2012. Gjennom denne meldingen ønsker vi å videreformidle noen av brukernes erfaringer i møte med tjenesteapparatet.

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Forord. Brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 25. januar 2005. Elisabeth Lyngås Nordbæk

Forord. Brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på årsmeldingen. Fredrikstad, 25. januar 2005. Elisabeth Lyngås Nordbæk Forord Brukerombudet for eldre, syke, funksjonshemmede og trygdede i Fredrikstad ble etablert ved årsskiftet 2000/2001. Etterspørselen etter brukerombudets tjenester er fortsatt økende. Årsmeldingen skal

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

Innledning... 3 Brukerombudets anbefalinger... 4 Brukerombudets organisering, arbeidsområde og drift... 5

Innledning... 3 Brukerombudets anbefalinger... 4 Brukerombudets organisering, arbeidsområde og drift... 5 Innholdsfortegnelse: Innledning... 3 Brukerombudets anbefalinger... 4 Brukerombudets organisering, arbeidsområde og drift... 5 Oppgaver... 5 Arbeidsform... 5 Budsjett og regnskap... 6 Bemanning og aktivitet...

Detaljer

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Serviceerklæring Praktisk bistand/ hjemmehjelp Har du behov for praktisk bistand/hjemmehjelp? Du kan få praktisk bistand/hjemmehjelp når du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er helt avhengig av praktisk

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet For Tjenestekontoret for barn og unge: Søknad om støttetjenester fra Virksomhet Oppvekst Tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Aldersgruppe 0-23 år) Unntatt offentlighet Gjelder støttetjeneste(r)

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers Fra SINTEF Helses rapport Sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom SAKSBEHANDLING Lov om sosiale tjenester i NAV Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom Helhetlig opplæring 2012-13 Trinn 1 høsten 2012 Generell innføring i lov, forskrift

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Årsmelding 2013 Brukerombudet i Fredrikstad Side 2

Innholdsfortegnelse. Årsmelding 2013 Brukerombudet i Fredrikstad Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Organisering, arbeidsområde og drift... 4 Brukerombudets hovedoppgave... 4 Arbeidsform... 4 Regnskap og budsjett... 5 Bemanning og intern aktivitet...

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Serviceerklæring Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Har du behov for boveiledningstjeneste, praktisk bistand og opplæring? Boveiledningstjeneste kan gis til søkere som har et særlig hjelpebehov

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Bardu kommune Pleie- og omsorgstjenesten Parkveien 24, 9360 Bardu Tlf. 77 18 55 50 SØKER Navn: Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Generelt: Kommunen er ansvarlig for å yte

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Dato: 04.07.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Sykehjem - korttidsopphold

Sykehjem - korttidsopphold Sykehjem - korttidsopphold Generelt Ingress Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem hvis du for eksempel trenger opptrening etter sykdom eller nærmere utredning. Det skilles mellom tre typer av korttidsopphold:

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Lasse Skaug. Jus i eldreomsorgen. Saksbehandling av omsorgssaker. Kommuneforlaget

Lasse Skaug. Jus i eldreomsorgen. Saksbehandling av omsorgssaker. Kommuneforlaget Lasse Skaug Jus i eldreomsorgen Saksbehandling av omsorgssaker Kommuneforlaget Innhold DeM Kapittel 1 Innledning 13 Kapittel 2 Rettssikkerhet 16 2.1 Rettssikkerhet som krav til forvaltningens avgjerelser

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert BARNEOMBUDET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 12/00391-2 Tone Viljugrein 008;O;H 1.8.2012 Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Informasjonshefte til støttekontakter

Informasjonshefte til støttekontakter Informasjonshefte til støttekontakter Sørum Aktivitetssenter 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er så en støttekontakt?... 4 Veiledning av støttekontaktene...

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer