Sosial kontroll ekskluderingsprosesser livsstrategier

Transkript

1 Sosial kontroll ekskluderingsprosesser livsstrategier 1300/ Nicolay B. Johansen

2 1. Forelesning Om emnet Om viktige datoer og hendelser Om forelesningene Om temaene

3 Viktige datoer Semesteroppgave: Leveres ut på første seminar Levering av utkast: fredag 27. mars. Tilbakemelding utkast: Seminar 6. Innlevering mappe: Uke 19. Skoleeksamen: 11. mai, uke 20.

4 Kort om emnet Utformningen av kontrollapparatet og utvalget av de som kontrolleres, virker inn på hverandre. Emnet presenterer møtet mellom samfunnets ulike kontrollapparater og de som kontrolleres. Emnet tar opp hvordan dagens kontrollformer preger vår forståelse av ulike typer handlinger; om vi ser handlingen som synd, sykdom, galskap, brysomhet, ungdomsopprør, lovbrudd eller noe annet, og hvordan slike klassifikasjoner henger sammen med maktforhold. Emnet beskriver og analyserer hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat opplever møtet, og hvilke virkninger ulike former for kontroll har på den enkelte og på samfunnet. Analyser av politiets og fengslets virkninger står sentralt.

5 Hva lærer du? Handlinger og relasjoner oppfattes forskjellig fra ulike sosiale posisjoner. Kontroll- og hjelpeapparatets forståelse av de som kontrolleres og behandles, blir ofte sett på som sanne. Du vil lære å se at dette perspektivet ikke er det eneste; de kontrollertes syn på seg sjøl, deres egne livserfaringer og prosjekter som vokser ut av disse livserfaringene, kan være helt annerledes. Du får kunnskap om: Hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat oppfatter sin egen situasjon? Hvilke prosjekter prøver de å realisere, og hvilke strategier bruker de? Ulike former for sosial kontroll, som straffereaksjoner, kompensasjonsordninger, konfliktløsningsmodeller og behandling Kontrollformenes sammenheng med kjennetegn ved dem som kontrolleres og med kjennetegn ved ulike samfunnstyper Kjennetegn ved møtet mellom dem som kontrolleres og samfunnets kontroll- og hjelpeapparat? Nyere utviklingstrekk i kontrollen av avvik og lovbrudd i vestlige samfunn. Du vil tilegne deg begreper og analytiske redskaper for å tilnærme deg emnets problemstillinger på en systematisk måte.

6 Sentrale begreper Sosial kontroll: Marginalisering: Livsstrategier: Makt? Hva skal dere lære? Sette begrepene i forhold til hverandre og diskutere dem med eksempler.

7 Prinsipper for forelesningene Læringsmålet i Hva lærer du? krever at vi går litt utenom pensum. Dessuten, dere skal jo ikke bare ta eksamen, dere skal også bli litt smartere!: Gjennomgang av pensum. Si noe om virkeligheten. Altså nærme meg temaene litt utover pensum. Si noe om det å si noe om virkeligheten. Metodiske betraktninger som ikke er direkte pensumrelatert.

8 Pensum Dere skal selvfølgelig være fokusert på eksamen og pensum. Pensum kan leses som bestående av teori og empiri. Hovedsakelig teoretiske bidrag: Horwitz, Järvinen, Mathiesen (makt) og Young. Hovedsakelig empiriske bidrag: Resten. Alle disse vil bli omtalt i forelesningene, i større eller mindre grad. Og de empiriske bidragene vil i en viss grad bli diskutert opp i mot de teoretiske bidragene.

9 Resten av denne forelesningen: Sosial kontroll I Janowitz: Begrepet etablert for å distansere seg fra utilitaristene i det 19. århundret. Amerikanere, med E. A. Ross i spissen (1901): Ward, Sumner, Small. Park: Knyttet diskusjonen til Europa, til Tyskland og Frankrike: Durkheim. Janowitz (1975: 73): Social control referrred to the capacity to of a society to regulate itself according to to desired principles and values. The intellectual investment in the idea of social control derives from a rejection of economic selfinterest ideas. Social contro, has been the an expression of the outlook that held that the individualistic pursuit of economic self-interest can account for neither collective social behaviour nor the existence of a social order and does not supply an adequate basis for the achievement of ethical goals. In formal terms, one can think of social organization, the subject matter of sociology, as the patterns of influence in a population of social groups. Social control, therefore, is not to be conceived as being the same as social organization; it is intead the a perspective which focuses on the capacity of a social organization to regulate itself. Utilitaristene: Orden et produkt av egeninteresse. - Hobbes? - Adam Smith - Herbert Spencer

10 Sosial kontroll II - Det sosiales ontologiske status. - Sosialrealisme : Samfunn som realitet. Som ting hos Durkheim. Samfunn som avgjørende faktor. - Sosialnominalisme : samfunn som navn, kun menneskeskapt realitet, - sekundær betydning. - Coleman. - Elster? - Økonomi/Becker. - Uavklart forhold til symbolsk interaksjonisme og fenomenologi.

11 Sosial kontroll III Kontroll holde orden. - Forutsetter en beskrivelse av orden. - Holde orden i tingene sine: men medlemmer av en gruppe er bevisste vesener de kan også bevege seg selv til sin tilordnede plass. - Dernest, mekanismer som leder tingene til sin rette plass. - Ytre press som beveger det enkelte lem til sin plass (uttømmende kategorier): - Sanksjoner. - Incentiver. - Egeninitiert bevegelse: - Internaliserte normer. - Velvillighet overfor autoriteten.

12 Sosial kontroll IV Sanksjoner: personlige bånd og/eller statlige institusjoner? - Fra grimaser til henging. - Strafferettens verktøykasse: bøter/forelegg, fengsel, betinget dom, påtaleunnlatelse. - Skuffelse i blikket, grimaser som uttrykk for misbilligelse, tilbaketrekking, utfrysing, overseing. Sosialisering/internalisering: - Definisjoner/begreper: definisjonsmakt. Begrepers normative beholdning overføres implisitt. Park bruker overskriften public opinion. - (Ut)dannelse/oppdragelse: innlæring av normer gjennom oppdragelse, ønske om å tilhøre en gruppe (peer education). Vekselvirkning: - Institusjonelt baserte straffer etablerer normer (moraldanning - Aubert). - Etablerte normer utløser sanksjoner ved brudd.

13 Sosial kontroll V Begrepets videre utvikling: Opprinnelig : Altomfattende mht ordensproduserende mekanismer og prosesser. I dag brukes det mest om Institusjonelle tiltak mot avvik: Cohen åpner Visions of Social Control på denne måten: This is a book about social control, that is, the organized ways in which society responds to behaviour and people it regards as deviant, problematic, worrying, threatening, troublesome or undesirable in some way or another. This response appears under many terms: punishment, deterrence, treatment, prevention, segregation, justice, rehabilitation reform or social defence (Cohen 1985: 1). Men unntak: Christie Begrep om sosial kontroll fundert på klassiske vurderinger. Skeptisk til institusjonelle tiltak (straffens erklærte virkninger). Tette til løse samfunn. Og Horwitz

14 SK: NC Primærkontroll: Primærkontroll springer ut av det daglige samvær, sier han, altså ansikt-til-ansikt relasjonene. Praktisk sett kan primærkontroll anta en rekke forskjellige former; kommentering av handlinger som ikke blir akseptert, påfallende fravære av oppmuntringer, grimaser og mange andre subtile former for manglende aksept.

15 SK: NC Sekundærkontroll Mellom partene i primære relasjoner går et bredt bånd fylt av meningsbærende tråder (Christie 1997: 92). Slike tråder finner man ikke mellom partene i sekundære relasjoner. Sekundærkontroll er definert som de tiltak som iverksettes utenom det vanlige samvær, og da som oftest av en spesialist med adferdskontroll som yrke. Ikke bare er primærkontroll overlegen i kvantitet, sekundærkontroll må som oftest tilkalles, og forklares, det kan oppstå misforståelser. Den sekundære kontrollen kommer fra en person man ikke er knyttet til med nære bånd, men en man kun er forbundet med gjennom et avvik (Christie 1982: 29-30). Det er kun den uønskede handlingen som binder partene sammen (Christie 1997). Kontrolløren opptrer kun i rollen, og forøveren av det uønskede fremstår utelukkende som gjerningsmann/kvinne (Christie 1982).

16 SK: NC Formell- uformell kontroll Formell kontroll karakteriseres gjennom den uniformerte politikvinne. Hun er medlem av en stor organisasjon, bærer dens kjennemerker (uniform) og er trenet i hvordan hun skal handle dersom bestemte handlinger finner sted. På samme måte som fangevokteren, er hun utdannet til jobben, hvor hun opptrer så å si etter et manuskript, følger en rolle, og adlyder ordre (Christie 1997: 93). Tre kjennetegn ved formell kontroll trekkes fram (Christie 1997: 94): 1. universalisme: likebehandling 2. regelstyring: på forhånd fastlagte bestemmelser om behandling av forskjellige typer handlinger, gjerne i lovs form 3. følelsesnøytralitet: kontrollører skal ikke la seg styre av følelsesmessige reaksjoner på hendelsene. Rettsapparatet og byråkratiet for øvrig framheves som særlige eksempler på formell kontroll. Uformell kontroll presenteres ikke like utfyllende, men vi forstår at det dreier seg om motstand mot handlinger som fremføres av mennesker utenfor det skisserte formelle kontrollapparatet.

17 SK: NC Uformell Formell Primær Familiemiddagen Arvesammenkomst Sekundær Fangen og betjenten i samtale om tippekupongen Børsen Rettssalen

18 SK: NC Kontrollformene hos Christie er tett sammenved med hans analyse av samfunns utviklingen. Denne preges av en overgang fra det tette samfunn til det løse samfunn. Det er da særlig urbanisering som framstår som vesentlig utviklingstrekk, men også arbeidsdeling og profesjonalisering. Christie hevder storbyer i større eller mindre grad har karakter av å være løse samfunn. Dette i motsetning til tette samfunn, typisk småsamfunnet. Løshet-tetthet varierer ut fra hvor synlige og gjensidig avhengige man er i et samfunn. Urbaniseringen svekker både synlighet og (personlig) avhengighet. At vi betyr mindre for, og fjerner oss fra, hverandre, viser Christie ved å henvise til utviklingen i antall ærekrenkelser. Fra 1921 til 1977 ble antallet reaksjoner for ærekrenkelser redusert fra 3 til 0,1 pr innbyggere (Christie 1982: 12). Logikken her, er at ære spiller en mindre rolle, og således ikke så lett kan krenkes, i løse samfunn.

19 SK: NC En vesentlig forskjell på løse og tette samfunn ligger i grunnlaget for orden. Det som kjennetegner vårt samfunn, er en økende grad av forstørrelse, arbeidsdeling og utstøtning. Dette fører til at samfunnsmedlemmene blir mer usynlige og uavhengige. Som samlebetegnelse på samfunn hvor slike tilstander råder, bruker jeg stikkordet løse samfunn. Hvor synlighet og gjensidig avhengighet er stor, bruker jeg betegnelsen tette samfunn (Christie 1982: 30).

20 Sosial kontroll VI Manglende analytisk grep om sosial kontroll i dag? Horwitz: Styles and Forms: Kontrollformer i det sosiale rom. Betingelser for forskjellige former for sosial kontroll. Relasjoner: Gruppetilknytning. Distanse: nærhet avstand. Former den sosiale kontroll langs tre akser Styles, Forms og Efficiency. Her: Styles.

21 Sosial kontroll VII Idealtypiske Styles : Penal style Compensatory style Conciliatory style Therapeutic style

22 Sosial kontroll VIII Penal style Straff som pine. Ment som onde. Den pønale stilen forutsetter begrep om skyld og ansvar. Straffen utløses av brudd på loven. Relasjonell distanse påvirker bruk av straff, jamfør også Christie.

23 Sosial kontroll IX Compensatory style: Kompensasjon mest vanlig i små samfunn med sterk avhengighet mellom partene. ( Mellomdistanse?) Mer effektivt enn straff når ansvar og skyld er ikke entydig avklart. Kommuniserer ikke moral effektivt på samme måte som straff.

24 Sosial kontroll X Conciliatory style Forsoning: forhandling mellom partene om et gjensidig akseptabelt utfall. Fokus på forholdet mellom partene, ikke handlingene. Skyld- og ansvarsfordeling ikke avgjørende. Partene forutsettes å være interessert i å arbeide med relasjonen, og en viss ressursmessig likevekt (makt).

25 Sosial kontroll XI Therapeutic style Behandler skadete samfunns- /gruppemedlemmer. Konstruktiv endring. Forutsetter relasjonell distanse (behandler klient) (Terapi betyr å gjøre noen ansvarlig).

26 Sosial kontroll XII Samfunnsendringer fører til endringer i landskapet av sosial kontroll og bruk av sanksjoner. Svekkede bånd og økt sosial avstand fører til: Mer utbredt med konfliktløsningsmodeller. Profesjonalisering av kontroll Horwitz mener vi går inn i periode med med straff og terapi, siden samfunnsutviklingen antyder mer avstand og svekkede bånd. Dessuten større fokus på sikkerhet og mer bruk av overvåking.

27 Sosial kontroll XIII Men hvordan står Horwitz i forhold til begrepet om sosial kontroll opprinnelig? Kun fokus på relasjoner og sanksjoner? Glemmer han andre former for sosialisering, som var viktig for klassikerne?