Kontrollens dimensjoner Krim 1300 NBJ
|
|
- Solbjørg Helgesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kontrollens dimensjoner Krim 1300 NBJ
2 Hva er sosial kontroll? Janowitz: Sosial kontroll viser til et samfunns evne til å regulere seg selv i forhold til ønskede prinsipper og verdier. Det motsatte av sosial kontroll: Tvangsmessig kontroll (control by force)
3 Oversikt sosiale felt/arenaer Religion Politi Straff Nærmiljøet Familien Skole Aviser/markedsføring/politikk Arbeidslivet Offentlige rom Grenser
4 Fire temaer Det uformelle system Det formelle system med straffereaksjoner Overvåking Oppdragelse, hjelp, omsorg
5 Den uformelle kontrollen Relasjonelle forbindelser i den sosiale vev Christies klassisk inspirerte sosiologi
6 Christie 1982 [1975] Primærkontroll: Primærkontroll springer ut av det daglige samvær, sier han, altså ansikt-til-ansikt relasjonene. Praktisk sett kan primærkontroll anta en rekke forskjellige former; kommentering av handlinger som ikke blir akseptert, påfallende fravære av oppmuntringer, grimaser og mange andre subtile former for manglende aksept.
7 SK: NC Sekundærkontroll Mellom partene i primære relasjoner går et bredt bånd fylt av meningsbærende tråder (Christie 1997: 92). Slike tråder finner man ikke mellom partene i sekundære relasjoner. Sekundærkontroll er definert som de tiltak som iverksettes utenom det vanlige samvær, og da som oftest av en spesialist med adferdskontroll som yrke. Ikke bare er primærkontroll overlegen i kvantitet, sekundærkontroll må som oftest tilkalles, og forklares, det kan oppstå misforståelser. Den sekundære kontrollen kommer fra en person man ikke er knyttet til med nære bånd, men en man kun er forbundet med gjennom et avvik (Christie 1982: 29-30). Det er kun den uønskede handlingen som binder partene sammen (Christie 1997). Kontrolløren opptrer kun i rollen, og forøveren av det uønskede fremstår utelukkende som gjerningsmann/kvinne (Christie 1982).
8 SK: NC Formell- uformell kontroll Formell kontroll karakteriseres gjennom den uniformerte politikvinne. Hun er medlem av en stor organisasjon, bærer dens kjennemerker (uniform) og er trenet i hvordan hun skal handle dersom bestemte handlinger finner sted. På samme måte som fangevokteren, er hun utdannet til jobben, hvor hun opptrer så å si etter et manuskript, følger en rolle, og adlyder ordre (Christie 1997: 93). Tre kjennetegn ved formell kontroll trekkes fram (Christie 1997: 94): 1. universalisme: likebehandling 2. regelstyring: på forhånd fastlagte bestemmelser om behandling av forskjellige typer handlinger, gjerne i lovs form 3. følelsesnøytralitet: kontrollører skal ikke la seg styre av følelsesmessige reaksjoner på hendelsene. Rettsapparatet og byråkratiet for øvrig framheves som særlige eksempler på formell kontroll. Uformell kontroll presenteres ikke like utfyllende, men vi forstår at det dreier seg om motstand mot handlinger som fremføres av mennesker utenfor det skisserte formelle kontrollapparatet.
9 SK: NC 1997 Uformell Formell Primær Familiemiddagen Arvesammenkomst Sekundær Fangen og betjenten i samtale om tippe-kupongen Børsen Rettssalen
10 SK: NC Kontrollformene hos Christie er tett sammenved med hans analyse av samfunns utviklingen. Denne preges av en overgang fra det tette samfunn til det løse samfunn. Det er da særlig urbanisering som framstår som vesentlig utviklingstrekk, men også arbeidsdeling og profesjonalisering. Christie hevder storbyer i større eller mindre grad har karakter av å være løse samfunn. Dette i motsetning til tette samfunn, typisk småsamfunnet. Løshet-tetthet varierer ut fra hvor synlige og gjensidig avhengige man er i et samfunn. Urbaniseringen svekker både synlighet og (personlig) avhengighet. At vi betyr mindre for, og fjerner oss fra, hverandre, viser Christie ved å henvise til utviklingen i antall ærekrenkelser. Fra 1921 til 1977 ble antallet reaksjoner for ærekrenkelser redusert fra 3 til 0,1 pr innbyggere (Christie 1982: 12). Logikken her, er at ære spiller en mindre rolle, og således ikke så lett kan krenkes, i løse samfunn.
11 SK: NC En vesentlig forskjell på løse og tette samfunn ligger i grunnlaget for orden. Det som kjennetegner vårt samfunn, er en økende grad av forstørrelse, arbeidsdeling og utstøtning. Dette fører til at samfunnsmedlemmene blir mer usynlige og uavhengige. Som samlebetegnelse på samfunn hvor slike tilstander råder, bruker jeg stikkordet løse samfunn. Hvor synlighet og gjensidig avhengighet er stor, bruker jeg betegnelsen tette samfunn (Christie 1982: 30).
12 Den uformelle sosiologien: «Staten» er maktesløs, orden kommer nedenfra. Orden som underliggende tema. Likheter med amerikanerne hos Janowitz! Men viktig forskjell fra annen klassisk sosiologi: Den franske tradisjon, særlig. Stor betydning for hvordan vi tenker sosial kontroll.
13 Det formelle kontrollsystem Kjernen i kontrollsystemet består av politiet, påtalemyndigheten, domstolene og fengselssystemet. Politiet har i dag mer enn ansatte, fordelt på 27 politidistrikter og en del spesialenheter, organisert i en hierarkisk, militær kommandostruktur. Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, 8 statsadvokatembeter og påtaleavdelingene i politiet. Rettssystemet består av by- og tingrett (hvor mange), 8 lagretter, samt høyesterett øverst i pyramiden.
14 Det formelle system Straffeloven ramser opp disse straffereaksjonene (kapittel 5): a) fengsel, jf. kapittel 6, b) forvaring, jf. kapittel 7, c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8, d) bot, jf. kapittel 9, og e)rettighetstap, jf. kapittel 10 (strl 2010: 29).
15 Det formelle system Og a) straffutmålingsutsettelse, jf. 60, b) straffutmålingsfrafall, jf. 61, c) overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. 62, d) overføring til tvungen omsorg, jf. 63, e) inndragning, jf. kapittel 13, f) påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven 69 og 70, g) overføring av saken til megling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven 71 a, jf. konfliktrådsloven h) tap av retten til å føre motorvogn mv (Norge 2010: 30).
16 Det formelle system Fengselssystemet, eller Kriminalomsorgen, organiserer gjennomføringen av straffene delt ut av domstolene. Til disposisjon har de 32 anstalter med høyt sikkerhetsnivå, 25 med lavt sikkerhetsnivå, 1 med særlig høyt sikkerhetsnivå og 7 overgangsboliger (hvor mange plasser?). I tillegg finner vi så og så mange lokale avdelinger av kriminalomsorg i frihet som administrerer frigang, soning i annen institusjon, prøveløslatelser, samfunnsstraff og betingelser knyttet til forskjellige dommer. Thorsen, Lid et al for en til en hver tid oppdatert fremstilling av disse temaene.
17 Straffereaksjoner Reaksjoner i alt Forbrytelser Forseelser
18 Straffereaksjoner Betinget påtaleunnlatelse, overført helse- og sosialstyre1 Forelegg og forenklet forelegg Dom
19 Straffereaksjoner Hvordan om vi tar med gebyrer, avgifter og «bøter» som ligger utenfor det strafferettslige kompleks? Parkering, «sniking», for sen betaling, forelegg gitt av forvaltningen, med mer? Peker mot viktig samfunnsmessig endring?
20 Overvåking Offentlig steder: 38% i Oslo videoovervåket (Lomell) Pengedata. Strekkoder Biometri? Pass. PST overvåker i samarbeid med tollvesenet internasjonale transaksjoner (tollerne har fått blålys!) Telefonavlytting (Bhatti?) Videoovervåking (også privat, overfor immigranter fra eller demonstranter mot bestemte land) Teledata (FRA-lagen- DLD, - Echelon(?))
21 Overvåking Registre: Personnumre gjør det mulig å samle kunnskaper fra forskjellige administrative enheter. Studentstatus med NAVopplysninger (Helene). Skattekontor med folkeregisterstatus (Etioperne). Vandel og arbeidslivet (svensk artikkel?). Pnumre som identity peg. SSBs kan forske på oss helt uten å forlate kontorpulten. Tidsspørsmål før kameraene gjenkjenner oss på ansiktstrekk? Og rett etterpå kommer kanskje en app som kobler ansiktstrekkene automatisk til personnumre og potensielt alle opplysninger som er samlet i de andre registrene?
22 Overvåking Men hva med konduktører og nabokjærringer? Og, hva med den nye gjennomsiktigheten på arbeidsplasser? New Public Management: krav om å synliggjøre arbeid «oppover». Drevet fram også av digitale hjelpemidler.
23 Mathiesen: The Rise of the Surveillant State in Times of Globalization A gigantic police-run surveillance system is currently developing in Europe, reaching from Iceland in the north to the meditterenean in the south, from Portugal s shores in the west to Polish border in the east (side 439/5). Ekspansjonen av: The Sirene System Europol Eurodac Enfopol Et system i ekspansjon, utenfor politisk kontroll, som rokker ved balansen mellom stat og individ, - ved grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Først og fremst rettet mot illegal innvandring til Europa?
24 Overvåking: Lomell HML: Forskjellen mellom offentlig og privat videoovervåking. Fant gjennom feltarbeid m.m. forskjellige utsilingsrasjonaliteter. Politiet: kriminalitetskontroll Privat: Uønskede, fremtoning, personer: (av-)grensningskontroll. Tapsforebygging.
25 Oppdragelse Det formelle kontrollsystemet rommer en annen dimensjon, omtalt som «oppdragelse», hjelp, omsorg, rehabilitering med mer. Forandre mennesker til lovlydige borgere Barnevern Arbeidsskole Tvangsarbeid Ressurstilførsel («sigøynerhjelpen»). Og ikke minst et element i straffen. Differensiert soning etter fortjeneste (klassesystemet grader av frihet) Skole Arbeid Programmer «Tilbakeføringsgaranti»!
26 Oppdragelse Straffeloven 1902 Individualprevensjonen Tidsubestemte straffer Løsgjengerloven skilt ut: Tatere Drukkenbolter Vergerådsloven 1896 Barnevernets opprinnelse, som erstatning for fengsler og straff Arbeidsskolen/ungdomsfengsler 1928/1951/1965 Fengselsloven 1958? Allmenprevensjon for å oppdra befolkningen
27 Vekslende former Kontrollinstitusjoner opererer som Ericsson sier, i forsøk på å finne balanse mellom «barnevern og samfunnsvern». Overførbart på en generell problemstilling om forholdet mellom oppdragelse og straffing av befolkningen på alle områder
28 Vekslende former Cecilie Høigård Gategallerier Kontroll med «malere» - Politi, vektere, Oslo Sporveier - Aftenposten - Ungdommer, som ikke kan straffes: «gatestraffer» - Hybridkontroll?
29 Vekslende former Hedda Giertsen K og måter å forstå drap En historie om mange av velferdsstatens institusjoner som forsøker å få grep om en umulig gutt.
30 Fra Barnevern til Strafferett Kjersti Ericsson: Med utgangspunkt i historien om den kriminelle lavalder. Vergerådsloven 1896: begynnelsen på oppdragelsen? Vergerådene og skolehjem: skal gå bakenfor lovbruddene og hjelpe den enkelte. Men har også avskrekkende effekt. Ungdommene foretrakk fengsel framfor deres omsorg! Lettere å forstå i dag jfr for eksempel filmen Bastøy
31 Fra Barnevern til Strafferett Barnevernskomiteen på 50-tallet: - Kritiske til straff - «komme til bunns» i den enkeltes problemer - Psykologi/psykiatri inn i bildet - Senere: sml «foreldrerollen» - (igjen: øke den kriminelle lavalder) Arbeidsskolen (de litt eldre) var vedtatt i Første innsatt 1951.
32 Fra Barnevern til Strafferett Dreining i retning strafferett - Økning i (registrert) ungdomskriminalitet. - Ikke avskrekkende nok? (Andenæs) - Nye former for ungdomsfenomener - Hjelpeordningene kom i miskreditt - Rømninger o.l. - Mange «ble borte» i prosessen
33 Fra Barnevern til Strafferett tallet: Kamper om den kriminelle lavalder, om «kriminelle sinnelag», arbeidsskolen og ungdomsfengsler. Ungdomsarrest ikke realisert. Men arbeidsskolen omdefinert til ungdsomsfengsel. Dilemma: hvordan både være avskrekkende og ivaretagende nok? Resultat, tiltak praktisk talt helt likt det det skulle være alternativ til.
34 Fra Barnevern til Strafferett 70-tallet: «Barn i fengsel» - «en skam». Kriminologiens stolte øyeblikk: fikk nedlagt en rekke av hybridene i strafferetten, deriblant ungdomsfengselet, (pluss løsgjengerloven) og redusert bruken av særreaksjoner. «Kriminalmeldinga» til Valle: redusere bruk av straff overfor barn/unge, og etablere alternativer. - Kritisert, men store praktiske følger. - Alternativ konfliktløsning, for unge.
35 Fra Barnevern til Strafferett Hvor ender historien om barnevern og strafferett? Side
36 Fra Barnevern til Strafferett Hva slags dilemma er opposisjonen mellom straff og behandling? - Behandling kommer til å ligne straff. - Straff har kommet til å ligne behandling? Realiteten forsøk på å finne balansegang, på straffens premisser? Egentlig mer en moraldebatt?
Sosial kontroll ekskluderingsprosesser livsstrategier
Sosial kontroll ekskluderingsprosesser livsstrategier 1300/1 2009 Nicolay B. Johansen 1. Forelesning Om emnet Om viktige datoer og hendelser Om forelesningene Om temaene Viktige datoer Semesteroppgave:
DetaljerSvar på uønskete handlinger
Svar på uønskete handlinger Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III våren 2011
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å
DetaljerLovbrudd Etterforskning Påtale Domstol
ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere
DetaljerInnhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr
Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.
DetaljerKlasse, alder og sosial kontroll. Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999
Klasse, alder og sosial kontroll Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999 Siktede for lovbrudd etter alder i 2001 (SSB, Stene 2003) Antall siktede for lovbrudd: 84 407 Menn i
DetaljerSaksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE Lovhjemmel: Domstolloven. Rådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 16/1033 Lnr.: 8859/16 Ark.: Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE 2017-2020 Lovhjemmel: Domstolloven Rådmannens innstilling: 1. Som lagrettemedlemmer/meddommere
DetaljerOppsummering 1300/ NBJ
Oppsummering 1300/8 2009 NBJ 1300/8 1. Alternativer til straff 2. Oppsummering Christie Horwitz? Finstad Skjørten? Høigård Resten Christie Konflikt som eiendom Bilder: landsby i Tanzania og norske domstoler.
DetaljerInformasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
Detaljer161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, :49 PM. Innhaldsoversikt
161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, 2004 4:49 PM Innhaldsoversikt Kapittel 1 Innleiing... 15 1.1 Utgangspunktet... 15 1.2 Utviklinga av særreaksjonar i norsk strafferett... 18 1.3 Kort om rettskjeldesituasjonen
DetaljerBesl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 125 Jf. Innst. O. nr. 113 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i straffeloven og i enkelte
DetaljerForelesning 1: Hva er et fengsel?
Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 15.09.10 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Krim 2904: hvorfor? Å se fengselet i sin sosiale sammenheng, fengsel som et sosialt
DetaljerInnhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58
Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel
DetaljerOm Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern
Årlig melding 2016 Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern I 2008 anbefalte Mæland utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige
DetaljerKapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet... 29
Innhold 7 Forord... 5 DEL I GENERELT... 15 Innledning... 17 Gjenopprettende prosess (restorative justice)... 18 Straffeloven av 2005... 19 Juridisk metode... 20 Hvor finner man rettskildene?... 20 Noen
DetaljerJUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen
JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og
DetaljerSaksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER Lovhjemmel: Domstolloven. Rådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 16/1033 Lnr.: 11347/16 Ark.: 033 Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER 2017-2020 Lovhjemmel: Domstolloven Rådmannens innstilling: Som lagrettemedlemmer/meddommere
DetaljerTidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder
Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet, Steinkjer kommune og kriminalomsorgen
DetaljerForelesning 2: Fengsler og fanger i tall
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 22.09.10 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Målet for forelesningene Forrige gang: bevisstgjøre at det er mange mulige
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerInnhold. Forkortelser... 17
Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende
DetaljerStrafferettspsykiatri
Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 30.07.2019 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf. 20 bokstav
DetaljerStraffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder
Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller
Detaljer6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg
Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene
DetaljerDOMSTOL ADMINISTRASJONEN
DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom
DetaljerUtgivelsesdato: 1. januar 2013 Sist revidert: 31. august 2018 RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 1. januar 2013 Sist revidert: 31. august 2018 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf.
DetaljerForelesning 2: Fengsler og fanger i tall
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 11.09.13 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene og fangene i tall Hvorfor
DetaljerForord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19
Innhold Forord...5 DEL I INNLEDNING...17 KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER...19 1.1 Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19 1.2 Begrepene vandel, egnethet og skikkethet og forholdet mellom dem...23
DetaljerForelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser
Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 25.09.13 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene
DetaljerØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET
n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland
DetaljerSamfunnsstraff. Noen utviklingstrekk og litt om resultater og tilbakefall. Konferanse om samfunnsstraff KRUS Ragnar Kristoffersen
Samfunnsstraff Noen utviklingstrekk og litt om resultater og tilbakefall Konferanse om samfunnsstraff KRUS 4.9.19 Ragnar Kristoffersen 4.9.219 Ragnar Kristoffersen 1 Straffereaksjoner ilagt av domstolene
DetaljerSTRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET
STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:
DetaljerTore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
DetaljerForelesning 2: Fengsler og fanger i tall
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 02.02.2012 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Forelesningsplanen Hva er et fengsel? Fengslene og fangene i tall Fanger
DetaljerNAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid
Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid
DetaljerHøringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat
DetaljerDisposisjon til «Ungdom og straff» av advokatene Marijana Lozic og Cecilie Nakstad
1 Disposisjon til «Ungdom og straff» av advokatene Marijana Lozic og Cecilie Nakstad 1. Innledning 2. Etterforskningsstadiet 2.1 Mistanke/siktelse, strpl 224, 2. ledd; politiets etterforskningsplikt 12-15
DetaljerStraffesanksjoner mot barn og unge
Straffesanksjoner mot barn og unge Kandidatnummer: 617 Leveringsfrist: 25. november 2015 Antall ord: 15 532 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 1.1 Tema og problemstilling... 4 1.2 Avgrensing... 5 1.3
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 09.08.2016 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf. 20 bokstav
DetaljerYtring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe
Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som
DetaljerJA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes
NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet
DetaljerDet synes ut fra innholdet i epos ten din å være uklart om det er ment å fremsette en anke over tingrettens dom av
POLITIET HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT Rune Leander Hansen 5568 VIKEBYGD Deres referanse '[/år referanse D ato 12656375 9850/ 13-32 03.09.2014 D ok.nr. 17 Din epost av 04.08.2014 Anke Det vises
DetaljerUNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane
UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane MÅLGRUPPE Ungdom 15-18 år for ungdomsoppfølging er: Unge lovbrytarar som har begått ein eller fleire kriminelle
DetaljerNye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist
Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)
DetaljerYtring: Om «samfunnsnyttige oppgaver» i ungdomsplaner. Behov for reform? *
Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste
DetaljerRIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/ GKL/ggr 624.7
RIKSADVOKATEN Statsadvokatembetene Sjefen for Kripos Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste Politimestrene D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/02261-035 GKL/ggr 624.7 17.10.2013 (oppdatert
DetaljerTO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012
TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil
DetaljerUTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis
UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert
DetaljerSamfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.
Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt. 2014 s. 934. Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn
Detaljer6. Ungdomskriminalitet og straff i endring
Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen
DetaljerI den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell
I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt
DetaljerNye særreaksjoner mindre brukt
Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon
DetaljerEndrede bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere til de alminnelige domstoler
Alle landets kommuner Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200700389-5 Terje Karterud 73 56 70 52 22.06.2007 Endrede bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere til de alminnelige domstoler
DetaljerKapittel 3: Kriminalitet
Kapittel 3: Kriminalitet 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 56 71 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) forseelse a) meklingsorgan hvor offer og
DetaljerJurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam
Refusjonsordningenprøveløslatt til evig tid? Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam Kort hva snakker vi om? Statlig finansiert prøveløslatelse fra forvaring- refusjonsordningen
DetaljerKlasse i kriminologien. Kjersti Ericsson
Klasse i kriminologien Kjersti Ericsson Sentrale punkter i marxismen: Basis og overbygning To hovedklasser under kapitalismen, definert ved forhold til produksjonsmidlene Klassekampen er drivkrafta i historien
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 09.08.2016 www.nasjonalkoordineringsenhet.no RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Valg av forliksrådsmedlemmer for perioden 1. januar 2013 til 31.
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2011/8929-14 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Valg av forliksrådsmedlemmer for perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2016 Utvalg Utvalgssak
DetaljerSærreaksjoner og mennesker med utviklingshemming
Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite
DetaljerEkskludering III NBJ
Ekskludering III 1300 2009 NBJ Ekskludering Sentrum periferi Privilegert ikke privilegert situasjon Ressursrikdom ressursfattigdom - Finansielle ressurser - Sosiale ressurser - Juridiske ressurser Makt:
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens
DetaljerPÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT
PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland
DetaljerUngdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag
Til Ordfører og Rådmann i kommunen Deres ref. Vår ref Vår dato 2014/7539-19 17. november 2014 Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Konfliktrådet i
DetaljerSosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn. Kjersti Ericsson
Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn Kjersti Ericsson Interseksjonalitet: Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse og seksualitet
DetaljerBetjentrollen og straffegjennomføringsloven
Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,
DetaljerVarang Page 1 Monday, January 19, :56 PM 1 Liv og lovbrudd
Liv og lovbrudd 1 2 3 Kjersti Varang, Kristin Hanoa og Hedda Giertsen Liv og lovbrudd Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget 2004 ISBN: 82-15-00554-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av
DetaljerALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.
Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette
DetaljerFrihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Frihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 2013 Innledning FNs barnekomité er sterkt opptatt av barn i konflikt med loven, tar dette
DetaljerBJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015
Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS
DetaljerRETNINGSLINJE. for samhandling ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf strl 39 jf 44.
RETNINGSLINJE for samhandling ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf strl 39 jf 44. TELEFON FAKS WEB Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk
DetaljerUngdomskoordinatorens rolle under ungdomsoppfølging
Det juridiske fakultet Ungdomskoordinatorens rolle under ungdomsoppfølging Hanna Forbord Ryjord Liten masteroppgave i rettsvitenskap Høsten 2017 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Oppgavens tema...
DetaljerBjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten
17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og
DetaljerHvordan trekkes grensen mellom ubetinget fengsel og ungdomsstraff?
Hvordan trekkes grensen mellom ubetinget fengsel og ungdomsstraff? Kandidatnummer: 753 Leveringsfrist: 25. november 2016 Antall ord: 15 173 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 1.1 Presentasjon av oppgavens
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B
OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch
DetaljerUngdomsstraff. Kandidatnummer: 522. Leveringsfrist: Antall ord:
Ungdomsstraff Kandidatnummer: 522 Leveringsfrist: 25.04.2014 Antall ord: 17 837 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon av oppgavens tema... 1 1.2 Presiseringer og avgrensninger... 3 1.3
DetaljerPsykisk uhelse i fengselspopulasjonen
Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen hvorfor angår det i liten grad samfunnet? Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo Universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri
DetaljerNARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE Narkotikaprogram - i et nøtteskall Rusavhengige og rusrelatert kriminalitet Alternativ til ubetinget fengsel
DetaljerSKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING
SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling
DetaljerNasjonal koordineringsenhet for dom på overføring til tvungent psykisk helsevern
Nasjonal koordineringsenhet for dom på overføring til tvungent psykisk helsevern Dagsseminar Scandic Oslo Airport 15. oktober 2018 Sara Westrum Leiddal spesialkonsulent Historien 2006: Koordineringsenhet
DetaljerPOLITIET. Høring - Økt bruk av konfliktråd
POLITIET Det Kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres Ie.:fere/1 ise 201107236- Vår referanse 2011/04412-2 008 Dato 19.03.2012 Høring - Økt bruk av konfliktråd Generelt:
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
4.. (.5. 0 " Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0 Byrådens sak Byrådens sak nr.: 6/2012 Vår ref. (saksnr.): 201105879-13 Vedtaksdato: 19.03.2012 Arkivkode: 914 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerUngdomsstraff. Bakgrunn for innføring av ungdomsstraffen, vilkår for og gjennomføring av ungdomsstraffen
Det juridiske fakultet Ungdomsstraff Bakgrunn for innføring av ungdomsstraffen, vilkår for og gjennomføring av ungdomsstraffen Bjørn Erik Aune Hansen Liten masteroppgave i rettsvitenskap høst 2015 Antall
DetaljerIvaretakelse av barns rettigheter i straffesaker
Ivaretakelse av barns rettigheter i straffesaker Kandidatnummer: 532 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 820 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema for oppgaven... 1 1.2 Bakgrunn for valg
DetaljerInnsettelse i fengsel
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Innsettelse i fengsel Strgjfl. 11. Innsettelse i fengsel og overgangsbolig
DetaljerNARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND)
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE FRA STORBYFENOMEN TIL UREN LUREN OG DEN YTTERSTE NØGNE Ø Narkotikaprogram - i et nøtteskall Rusavhengige
DetaljerVi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev datert om økt bruk av konfliktråd.
Justisdepartementet, Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #/210702 Deres ref. 201107236-/HIH Oslo, 19. mars 2012 Høringsuttalelse om økt bruk av konfliktråd Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 1875/16 Arkivsaksnr.: 16/406-1 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN
Saksframlegg Ark.: 033 Lnr.: 1875/16 Arkivsaksnr.: 16/406-1 Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN 01.01.2017-31.12.2020 Vedlegg: Oversikt over personer som har meldt
DetaljerKan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh
Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Hva betyr det å forstå noe? Å forstå noe, er å sette de relevante elementene inn i en sammenheng Hva er dette? Kamp om helheten
Detaljer1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.
1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av
DetaljerTTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013
TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter
DetaljerOmsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt
Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt 1 Litt historikk HVPU eksistert til for 20 år siden. Forarbeidene til dagens
DetaljerLovvedtak 24. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 83 L ( ), jf. Prop. 135 L ( )
Lovvedtak 24 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 83 L (2011 2012), jf. Prop. 135 L (2010 2011) I Stortingets møte 6. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer
DetaljerInnhold. Forord Del 1 BARNDOM OG UNGDOMSTID... 23
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Bakgrunnen og prosessen som danner underlaget for boken... 15 Kroniske tilstander... 17 Resiliensstyrkende prosesser... 19 Inndelingen av boken... 20 Del 1 BARNDOM
DetaljerRI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER
noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr
DetaljerDet vises til Departementets høringsbrev av 23.oktober 2008.
POLITIET,wt'ov,avr _...r,...wa:...!,_ww f.,..._..r..,,.._..å.,...._. -_...ø..,,,..,. Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO lle ivrr%rarre 11årre/'mvase Dato 200502517/TRI-I
DetaljerHøring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring.
Saknr. 13/3640-3 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerNASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN
ÅRLIG MELDING 2018 NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN I 2008 anbefalte Mæland-utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige
Detaljeråringer. Markant skifte i straff av ungdom. får mer alternativ straff enn før
Markant skifte i straff av ungdom 15-17 åringer får mer alternativ straff enn før I løpet av få år har Norge endret straff av unge lovbrytere. Blant ungdom i alderen 15-17 år var mer enn hver tredje straffereaksjon
Detaljer