Kontrollens dimensjoner Krim 1300 NBJ

Transkript

1 Kontrollens dimensjoner Krim 1300 NBJ

2 Hva er sosial kontroll? Janowitz: Sosial kontroll viser til et samfunns evne til å regulere seg selv i forhold til ønskede prinsipper og verdier. Det motsatte av sosial kontroll: Tvangsmessig kontroll (control by force)

3 Oversikt sosiale felt/arenaer Religion Politi Straff Nærmiljøet Familien Skole Aviser/markedsføring/politikk Arbeidslivet Offentlige rom Grenser

4 Fire temaer Det uformelle system Det formelle system med straffereaksjoner Overvåking Oppdragelse, hjelp, omsorg

5 Den uformelle kontrollen Relasjonelle forbindelser i den sosiale vev Christies klassisk inspirerte sosiologi

6 Christie 1982 [1975] Primærkontroll: Primærkontroll springer ut av det daglige samvær, sier han, altså ansikt-til-ansikt relasjonene. Praktisk sett kan primærkontroll anta en rekke forskjellige former; kommentering av handlinger som ikke blir akseptert, påfallende fravære av oppmuntringer, grimaser og mange andre subtile former for manglende aksept.

7 SK: NC Sekundærkontroll Mellom partene i primære relasjoner går et bredt bånd fylt av meningsbærende tråder (Christie 1997: 92). Slike tråder finner man ikke mellom partene i sekundære relasjoner. Sekundærkontroll er definert som de tiltak som iverksettes utenom det vanlige samvær, og da som oftest av en spesialist med adferdskontroll som yrke. Ikke bare er primærkontroll overlegen i kvantitet, sekundærkontroll må som oftest tilkalles, og forklares, det kan oppstå misforståelser. Den sekundære kontrollen kommer fra en person man ikke er knyttet til med nære bånd, men en man kun er forbundet med gjennom et avvik (Christie 1982: 29-30). Det er kun den uønskede handlingen som binder partene sammen (Christie 1997). Kontrolløren opptrer kun i rollen, og forøveren av det uønskede fremstår utelukkende som gjerningsmann/kvinne (Christie 1982).

8 SK: NC Formell- uformell kontroll Formell kontroll karakteriseres gjennom den uniformerte politikvinne. Hun er medlem av en stor organisasjon, bærer dens kjennemerker (uniform) og er trenet i hvordan hun skal handle dersom bestemte handlinger finner sted. På samme måte som fangevokteren, er hun utdannet til jobben, hvor hun opptrer så å si etter et manuskript, følger en rolle, og adlyder ordre (Christie 1997: 93). Tre kjennetegn ved formell kontroll trekkes fram (Christie 1997: 94): 1. universalisme: likebehandling 2. regelstyring: på forhånd fastlagte bestemmelser om behandling av forskjellige typer handlinger, gjerne i lovs form 3. følelsesnøytralitet: kontrollører skal ikke la seg styre av følelsesmessige reaksjoner på hendelsene. Rettsapparatet og byråkratiet for øvrig framheves som særlige eksempler på formell kontroll. Uformell kontroll presenteres ikke like utfyllende, men vi forstår at det dreier seg om motstand mot handlinger som fremføres av mennesker utenfor det skisserte formelle kontrollapparatet.

9 SK: NC 1997 Uformell Formell Primær Familiemiddagen Arvesammenkomst Sekundær Fangen og betjenten i samtale om tippe-kupongen Børsen Rettssalen

10 SK: NC Kontrollformene hos Christie er tett sammenved med hans analyse av samfunns utviklingen. Denne preges av en overgang fra det tette samfunn til det løse samfunn. Det er da særlig urbanisering som framstår som vesentlig utviklingstrekk, men også arbeidsdeling og profesjonalisering. Christie hevder storbyer i større eller mindre grad har karakter av å være løse samfunn. Dette i motsetning til tette samfunn, typisk småsamfunnet. Løshet-tetthet varierer ut fra hvor synlige og gjensidig avhengige man er i et samfunn. Urbaniseringen svekker både synlighet og (personlig) avhengighet. At vi betyr mindre for, og fjerner oss fra, hverandre, viser Christie ved å henvise til utviklingen i antall ærekrenkelser. Fra 1921 til 1977 ble antallet reaksjoner for ærekrenkelser redusert fra 3 til 0,1 pr innbyggere (Christie 1982: 12). Logikken her, er at ære spiller en mindre rolle, og således ikke så lett kan krenkes, i løse samfunn.

11 SK: NC En vesentlig forskjell på løse og tette samfunn ligger i grunnlaget for orden. Det som kjennetegner vårt samfunn, er en økende grad av forstørrelse, arbeidsdeling og utstøtning. Dette fører til at samfunnsmedlemmene blir mer usynlige og uavhengige. Som samlebetegnelse på samfunn hvor slike tilstander råder, bruker jeg stikkordet løse samfunn. Hvor synlighet og gjensidig avhengighet er stor, bruker jeg betegnelsen tette samfunn (Christie 1982: 30).

12 Den uformelle sosiologien: «Staten» er maktesløs, orden kommer nedenfra. Orden som underliggende tema. Likheter med amerikanerne hos Janowitz! Men viktig forskjell fra annen klassisk sosiologi: Den franske tradisjon, særlig. Stor betydning for hvordan vi tenker sosial kontroll.

13 Det formelle kontrollsystem Kjernen i kontrollsystemet består av politiet, påtalemyndigheten, domstolene og fengselssystemet. Politiet har i dag mer enn ansatte, fordelt på 27 politidistrikter og en del spesialenheter, organisert i en hierarkisk, militær kommandostruktur. Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, 8 statsadvokatembeter og påtaleavdelingene i politiet. Rettssystemet består av by- og tingrett (hvor mange), 8 lagretter, samt høyesterett øverst i pyramiden.

14 Det formelle system Straffeloven ramser opp disse straffereaksjonene (kapittel 5): a) fengsel, jf. kapittel 6, b) forvaring, jf. kapittel 7, c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8, d) bot, jf. kapittel 9, og e)rettighetstap, jf. kapittel 10 (strl 2010: 29).

15 Det formelle system Og a) straffutmålingsutsettelse, jf. 60, b) straffutmålingsfrafall, jf. 61, c) overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. 62, d) overføring til tvungen omsorg, jf. 63, e) inndragning, jf. kapittel 13, f) påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven 69 og 70, g) overføring av saken til megling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven 71 a, jf. konfliktrådsloven h) tap av retten til å føre motorvogn mv (Norge 2010: 30).

16 Det formelle system Fengselssystemet, eller Kriminalomsorgen, organiserer gjennomføringen av straffene delt ut av domstolene. Til disposisjon har de 32 anstalter med høyt sikkerhetsnivå, 25 med lavt sikkerhetsnivå, 1 med særlig høyt sikkerhetsnivå og 7 overgangsboliger (hvor mange plasser?). I tillegg finner vi så og så mange lokale avdelinger av kriminalomsorg i frihet som administrerer frigang, soning i annen institusjon, prøveløslatelser, samfunnsstraff og betingelser knyttet til forskjellige dommer. Thorsen, Lid et al for en til en hver tid oppdatert fremstilling av disse temaene.

17 Straffereaksjoner Reaksjoner i alt Forbrytelser Forseelser

18 Straffereaksjoner Betinget påtaleunnlatelse, overført helse- og sosialstyre1 Forelegg og forenklet forelegg Dom

19 Straffereaksjoner Hvordan om vi tar med gebyrer, avgifter og «bøter» som ligger utenfor det strafferettslige kompleks? Parkering, «sniking», for sen betaling, forelegg gitt av forvaltningen, med mer? Peker mot viktig samfunnsmessig endring?

20 Overvåking Offentlig steder: 38% i Oslo videoovervåket (Lomell) Pengedata. Strekkoder Biometri? Pass. PST overvåker i samarbeid med tollvesenet internasjonale transaksjoner (tollerne har fått blålys!) Telefonavlytting (Bhatti?) Videoovervåking (også privat, overfor immigranter fra eller demonstranter mot bestemte land) Teledata (FRA-lagen- DLD, - Echelon(?))

21 Overvåking Registre: Personnumre gjør det mulig å samle kunnskaper fra forskjellige administrative enheter. Studentstatus med NAVopplysninger (Helene). Skattekontor med folkeregisterstatus (Etioperne). Vandel og arbeidslivet (svensk artikkel?). Pnumre som identity peg. SSBs kan forske på oss helt uten å forlate kontorpulten. Tidsspørsmål før kameraene gjenkjenner oss på ansiktstrekk? Og rett etterpå kommer kanskje en app som kobler ansiktstrekkene automatisk til personnumre og potensielt alle opplysninger som er samlet i de andre registrene?

22 Overvåking Men hva med konduktører og nabokjærringer? Og, hva med den nye gjennomsiktigheten på arbeidsplasser? New Public Management: krav om å synliggjøre arbeid «oppover». Drevet fram også av digitale hjelpemidler.

23 Mathiesen: The Rise of the Surveillant State in Times of Globalization A gigantic police-run surveillance system is currently developing in Europe, reaching from Iceland in the north to the meditterenean in the south, from Portugal s shores in the west to Polish border in the east (side 439/5). Ekspansjonen av: The Sirene System Europol Eurodac Enfopol Et system i ekspansjon, utenfor politisk kontroll, som rokker ved balansen mellom stat og individ, - ved grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Først og fremst rettet mot illegal innvandring til Europa?

24 Overvåking: Lomell HML: Forskjellen mellom offentlig og privat videoovervåking. Fant gjennom feltarbeid m.m. forskjellige utsilingsrasjonaliteter. Politiet: kriminalitetskontroll Privat: Uønskede, fremtoning, personer: (av-)grensningskontroll. Tapsforebygging.

25 Oppdragelse Det formelle kontrollsystemet rommer en annen dimensjon, omtalt som «oppdragelse», hjelp, omsorg, rehabilitering med mer. Forandre mennesker til lovlydige borgere Barnevern Arbeidsskole Tvangsarbeid Ressurstilførsel («sigøynerhjelpen»). Og ikke minst et element i straffen. Differensiert soning etter fortjeneste (klassesystemet grader av frihet) Skole Arbeid Programmer «Tilbakeføringsgaranti»!

26 Oppdragelse Straffeloven 1902 Individualprevensjonen Tidsubestemte straffer Løsgjengerloven skilt ut: Tatere Drukkenbolter Vergerådsloven 1896 Barnevernets opprinnelse, som erstatning for fengsler og straff Arbeidsskolen/ungdomsfengsler 1928/1951/1965 Fengselsloven 1958? Allmenprevensjon for å oppdra befolkningen

27 Vekslende former Kontrollinstitusjoner opererer som Ericsson sier, i forsøk på å finne balanse mellom «barnevern og samfunnsvern». Overførbart på en generell problemstilling om forholdet mellom oppdragelse og straffing av befolkningen på alle områder

28 Vekslende former Cecilie Høigård Gategallerier Kontroll med «malere» - Politi, vektere, Oslo Sporveier - Aftenposten - Ungdommer, som ikke kan straffes: «gatestraffer» - Hybridkontroll?

29 Vekslende former Hedda Giertsen K og måter å forstå drap En historie om mange av velferdsstatens institusjoner som forsøker å få grep om en umulig gutt.

30 Fra Barnevern til Strafferett Kjersti Ericsson: Med utgangspunkt i historien om den kriminelle lavalder. Vergerådsloven 1896: begynnelsen på oppdragelsen? Vergerådene og skolehjem: skal gå bakenfor lovbruddene og hjelpe den enkelte. Men har også avskrekkende effekt. Ungdommene foretrakk fengsel framfor deres omsorg! Lettere å forstå i dag jfr for eksempel filmen Bastøy

31 Fra Barnevern til Strafferett Barnevernskomiteen på 50-tallet: - Kritiske til straff - «komme til bunns» i den enkeltes problemer - Psykologi/psykiatri inn i bildet - Senere: sml «foreldrerollen» - (igjen: øke den kriminelle lavalder) Arbeidsskolen (de litt eldre) var vedtatt i Første innsatt 1951.

32 Fra Barnevern til Strafferett Dreining i retning strafferett - Økning i (registrert) ungdomskriminalitet. - Ikke avskrekkende nok? (Andenæs) - Nye former for ungdomsfenomener - Hjelpeordningene kom i miskreditt - Rømninger o.l. - Mange «ble borte» i prosessen

33 Fra Barnevern til Strafferett tallet: Kamper om den kriminelle lavalder, om «kriminelle sinnelag», arbeidsskolen og ungdomsfengsler. Ungdomsarrest ikke realisert. Men arbeidsskolen omdefinert til ungdsomsfengsel. Dilemma: hvordan både være avskrekkende og ivaretagende nok? Resultat, tiltak praktisk talt helt likt det det skulle være alternativ til.

34 Fra Barnevern til Strafferett 70-tallet: «Barn i fengsel» - «en skam». Kriminologiens stolte øyeblikk: fikk nedlagt en rekke av hybridene i strafferetten, deriblant ungdomsfengselet, (pluss løsgjengerloven) og redusert bruken av særreaksjoner. «Kriminalmeldinga» til Valle: redusere bruk av straff overfor barn/unge, og etablere alternativer. - Kritisert, men store praktiske følger. - Alternativ konfliktløsning, for unge.

35 Fra Barnevern til Strafferett Hvor ender historien om barnevern og strafferett? Side

36 Fra Barnevern til Strafferett Hva slags dilemma er opposisjonen mellom straff og behandling? - Behandling kommer til å ligne straff. - Straff har kommet til å ligne behandling? Realiteten forsøk på å finne balansegang, på straffens premisser? Egentlig mer en moraldebatt?